Lipidmodifiserende middel.

ATC-nr.: C10B A06

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 C10A X09
Ezetimib
 
PNEC: 5 μg/liter
Salgsvekt: 188,258034 kg
Miljørisiko: Bruk av ezetimib gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Ezetimib har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Ezetimib brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 09.03.2017) er utarbeidet av MSD.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 C10A A07
Rosuvastatin
 
PNEC: 1,8 μg/liter
Salgsvekt: 142,037702 kg
Miljørisiko: Bruk av rosuvastatin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Rosuvastatin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Rosuvastatin brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 30.05.2016) er utarbeidet av AstraZeneca.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg/10 mg, 20 mg/10 mg og 40 mg/10 mg: Hver tablett inneh.: Rosuvastatin (som rosuvastatinkalsium) 10 mg, resp. 20 mg og 40 mg, ezetimib 10 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171), rødt og gult jernoksid (E 172).


Indikasjoner

Tilleggsbehandling til diett ved behandling av primær hyperkolesterolemi (heterozygot familiær og ikke-familiær) eller homozygot familiær hyperkolesterolemi hos voksne. Pasienten skal være tilstrekkelig kontrollert med rosuvastatin og ezetimib gitt samtidig med samme dosenivå som fastdose-kombinasjonen, men som separate preparater.

Dosering

Voksne: Anbefalt dose er 1 tablett daglig. Pasienten bør stå på et tilpasset lipidsenkende kosthold og fortsette med dette under behandlingen. Ikke egnet som innledende behandling. Behandlingsstart eller dosejustering skal kun gjøres med enkeltkomponentene. Etter at korrekte doser er fastslått, kan det byttes til passende fastdose-kombinasjon. Styrke tilsv. pasientens tidligere behandling skal brukes.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett nedsatt leverfunksjon. Behandling ikke anbefalt ved moderat/alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett nedsatt nyrefunksjon. Anbefalt startdose ved moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR <60 ml/minutt) er rosuvastatin 5 mg. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Eldre >70 år: Anbefalt startdose er rosuvastatin 5 mg. Etnisitet: Økt systemisk eksponering hos asiater er sett. Anbefalt startdose ved asiatisk opprinnelse er rosuvastatin 5 mg. Genetisk polymorfisme: Spesifikke typer genetisk polymorfi kan gi økt rosuvastatineksponering. I slike tilfeller anbefales en lavere daglig dose. Pasienter predisponert for myopati: Anbefalt startdose er rosuvastatin 5 mg.
Administrering: Gis når som helst på dagen, med eller uten mat. Svelges hele med et glass vann. Bør gis enten ≥2 timer før eller ≥4 timer etter administrering av midler som øker utskillelsen av gallesyre.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Graviditet, amming og fertile kvinner som ikke bruker egnet prevensjon. Aktiv leversykdom eller uforklarlige, vedvarende stigninger i serumtransaminaser og enhver serumtransaminasestigning som overstiger 3 × øvre normalgrense (ULN). Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Myopati. Samtidig behandling med ciklosporin. Dosen på 40 mg/10 mg er kontraindisert ved faktorer som predisponerer for myopati/rabdomyolyse, bl.a. moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR <60 ml/minutt), hypotyreose, tidligere kjent muskelsykdom eller arvelig muskelsykdom i familien, tidligere muskeltoksisitet ved bruk av annen HMG-CoA-reduktasehemmer eller fibrater, alkoholmisbruk, situasjoner der økt plasmanivå av rosuvastatin kan forekomme, asiatiske pasienter, samtidig bruk av fibrater.

Forsiktighetsregler

Skjelettmuskulatur: Påvirkning av skjelettmuskulatur er sett, f.eks. myalgi, myopati og rabdomyolyse, uavhengig av dose, men spesielt ved doser >20 mg. Ved mistenkt myopati basert på muskelsymptomer eller bekreftet ved CK-nivå, må behandling øyeblikkelig avbrytes. Ved behandlingsstart skal pasienten informeres om risiko for myopati, og oppfordres til umiddelbart å opplyse om uforklarlige muskelsmerter, ømhet eller svakhet. CK bør ikke måles etter kraftige fysiske anstrengelser eller i nærvær av annen plausibel alternativ årsak til forhøyet CK, da dette vanskeliggjør tolkningen av resultatene. Ved signifikant forhøyet CK ved baseline (>5 × ULN), bør nye målinger tas innen 5-7 dager for å bekrefte resultat. Hvis 2. måling bekrefter baseline CK-verdi >5 × ULN, bør behandlingen ikke startes. Forsiktighet utvises ved faktorer som predisponerer for myopati/rabdomyolyse. Pasienten skal anmodes om å rapportere uforklarlige muskelsmerter, muskelsvakhet eller muskelkramper umiddelbart, spesielt hvis dette assosieres med malaise eller feber. CK-nivåer bør måles. Behandling bør opphøre ved CK-nivå >5 × ULN eller ved alvorlige muskelsymptom og daglig ubehag (også ved CK-nivå ≤5 × ULN). Ved opphør av symptomer og normalt CK-nivå, kan det overveies å gjenoppstarte behandling med rosuvastatin eller annen HMG-CoA-reduktasehemmer med laveste dose og nøye overvåkning. Rutinemonitorering av CK-nivåer hos asymptomatiske pasienter er ikke påkrevd. Immunmediert, nekrotiserende myopati (IMNM) er sett under og etter rosuvastatinbehandling. Kombinasjon av rosuvastatin og gemfibrozil anbefales ikke pga. økt risiko for myopati. Nytten av videre endring i lipidnivåene ved kombinert bruk av rosuvastatin med fibrater eller niacin bør nøye veies mot potensiell risiko. Zenon bør ikke brukes ved akutt, alvorlig tilstand som tyder på myopati eller som predisponerer for utvikling av nyresvikt sekundært til rabdomyolyse (f.eks. sepsis, hypotensjon, større kirurgisk inngrep, traume, alvorlig metabolsk-, endokrin- og elektrolyttforstyrrelse eller ukontrollerte kramper). Levereffekter: Leverfunksjonstester anbefales før, samt 3 måneder etter, behandlingsstart. Rosuvastatinbehandling bør avsluttes eller dosen reduseres ved serumtransaminasenivåer >3 × ULN. Ved sekundær hyperkolesterolemi forårsaket av hypotyreose eller nefrotisk syndrom, bør underliggende sykdom behandles før behandling med Zenon starter. Preparatet anbefales ikke ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon, da effekten av økt ezetimibeksponering er ukjent. Brukes med forsiktighet ved konsumering av store mengder alkohol og/eller ved leversykdom i historikken. Nyrefunksjon: Ved bruk av høye doser rosuvastatin, spesielt 40 mg, er det sett proteinuri med hovedsakelig tubulær opprinnelse. I de fleste tilfeller forbigående eller periodisk. Evaluering av nyrefunksjon bør vurderes ved rutineoppfølging av pasienter som behandles med 40 mg. Diabetes: Statiner kan øke blodglukose, og hos pasienter med høy risiko for fremtidig diabetes, kan det føre til et hyperglykeminivå der formell diabetesbehandling er hensiktsmessig. Denne risikoen oppveies imidlertid av reduksjon i vaskulær risiko med statiner, og bør derfor ikke være grunn til å stoppe statinbehandling. Risikopasienter (fastende glukose 5,6-6,9 mmol/liter, BMI >30 kg/m2, økte triglyserider, hypertensjon) bør kontrolleres både klinisk og biokjemisk iht. nasjonale retningslinjer. Interstitiell lungesykdom: Sett i forbindelse med enkelte statiner, spesielt ved langtidsbehandling. Ved mistanke om interstitiell lungesykdom bør statinbehandling seponeres. Proteasehemmere: Økt systemisk eksponering for rosuvastatin er sett ved samtidig bruk av proteasehemmere i kombinasjon med ritonavir. Både fordel med lipidsenking ved bruk av Zenon hos hiv-pasienter som får proteasehemmere og potensialet for økt rosuvastatinkonsentrasjon ved behandlingsstart og opptitrering av rosuvastatindoser hos pasienter som behandles med proteasehemmere, bør vurderes. Samtidig behandling med visse proteasehemmere anbefales ikke med mindre rosuvastatindosen justeres. Fibrater: Sikkerhet og effekt av ezetimib gitt sammen med fibrater er ikke fastslått. Mistenkt gallestein ved samtidig bruk av fenofibrat nødvendiggjør undersøkelse av galleblæren, og behandling bør seponeres. Antikoagulanter: INR bør monitoreres hensiktsmessig ved samtidig behandling med warfarin, andre blodfortynnende legemidler av kumarintypen, eller fluindion. Fusidinsyre: Skal ikke brukes samtidig med systemiske formuleringer av fusidinsyre eller i 7 dager etter avsluttet fusidinsyrebehandling. Når bruk av systemisk fusidinsyre anses som viktig, må statinbehandling avbrytes under hele fusidinsyrebehandlingen. Rabdomyolyse (inkl. dødsfall) er sett ved kombinasjon av fusidinsyre og statiner. Pasienten må informeres om å søke øyeblikkelig medisinsk hjelp ved symptomer på muskelsvakhet, -smerte eller -ømhet. Statinbehandling kan startes opp igjen 7 dager etter siste dose med fusidinsyre. Ved forlenget bruk av systemisk fusidinsyre, f.eks. ved alvorlige infeksjoner, må behov for samtidig bruk av Zenon vurderes i hvert enkelt tilfelle under tett medisinsk oppfølging. Barn og ungdom <18 år: Ikke anbefalt pga. utilstrekkelige sikkerhets-/effektdata. Laktose og natrium: Bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. tablett, dvs. praktisk talt natriumfritt.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C10B A06
Ciklosporin: Samtidig bruk av ciklosporin er kontraindisert pga. rosuvastatin. Fibrater og andre lipidsenkende legemidler: Ved bruk av fenofibrat og ezetimib, skal legen være oppmerksom på mulig risiko for gallestein og galleblæresykdommer. Ved mistenkt gallestein under bruk med ezetimib og fenofibrat, bør galleblæren undersøkes og behandling avsluttes. Bruk av ezetimib med andre fibrater er ikke undersøkt. Fibrater kan øke kolesterolutskillelsen i gallen, noe som kan gi gallestein. Gemfibrozil, fenofibrater, andre fibrater og lipidsenkende doser (≥1 g/dag) av niacin (nikotinsyre) øker risikoen for myopati når det gis sammen med HMG-CoA-reduktasehemmere. Proteasehemmere: Samtidig bruk av proteasehemmer kan øke rosuvastatineksponeringen betydelig. Samtidig bruk av rosuvastatin og enkelte kombinasjoner av proteasehemmere kan vurderes etter nøye vurdering av dosejustering av rosuvastatin basert på forventet økning i rosuvastatineksponeringen. Transportproteinhemmere: Rosuvastatin er substrat for visse transportproteiner, inkl. OATP1B1 og BCRP. Samtidig bruk av legemidler som hemmer disse transportproteinene kan gi økt plasmakonsentrasjon av rosuvastatin og økt risiko for myopati. Fusidinsyre: Risikoen for myopati, inkl. rabdomyolyse, kan øke ved samtidig bruk av systemisk fusidinsyre. Hvis behandling med systemisk fusidinsyre er nødvendig, skal rosuvastatinbehandlingen seponeres under hele behandlingsperioden med fusidinsyre. Antacida: Samtidig inntak med syrenøytraliserende suspensjoner som inneholder aluminium- og magnesiumhydroksid reduserer plasmakonsentrasjon av rosuvastatin med ca. 50%. Denne effekten er mindre når antacidumet gis 2 timer etter rosuvastatin. Klinisk betydning er ikke studert. Kolestyramin: Samtidig bruk av kolestyramin reduserer gjennomsnittlig AUC av total ezetimib (ezetimib + ezetimibglukuronid) med ca. 55%. Den økte reduksjonen av LDL-kolesterol pga. tillegg av ezetimib til kolestyramin kan derfor minskes. Antikoagulanter, vitamin K-antagonister: Ved samtidig bruk av warfarin eller andre blodfortynnende legemidler av kumarintypen eller fluindion, bør INR overvåkes, da økt INR er sett. Erytromycin: Samtidig bruk kan gi redusert AUC og Cmax for rosuvastatin. Orale prevensjonsmidler/HRT: Samtidig bruk med rosuvastatin kan gi økt AUC for etinyløstradiol og norgestrel. Dette bør tas hensyn til ved valg av dose prevensjonsmiddel. Lignende effekt for kvinner som går på HRT kan ikke utelukkes. Se tabell i SPC for interaksjoner som krever dosejustering av rosuvastatin.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen kliniske data om bruk av ezetimib under graviditet. Da kolesterol og andre produkter av kolesterolbiosyntesen er vesentlige for fosterutviklingen, er potensiell risiko ved hemming av HMG-CoA-reduktase større enn fordel av behandling. Kontraindisert under graviditet. Ved graviditet skal behandling opphøre umiddelbart.
Amming: Det er ukjent om ezetimib utskilles i morsmelk. Kontraindisert under amming.
Fertilitet: Ingen kliniske data. Fertile kvinner skal bruke passende prevensjon.
Rosuvastatin|Ezetimib

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
SjeldneTrombocytopeni2
Ukjent frekvensTrombocytopeni5
Endokrine
VanligeDiabetes mellitus1,2
Gastrointestinale
VanligeDiaré3, flatulens3, forstoppelse2, kvalme2, magesmerte2,3
Mindre vanligeDyspepsi3, gastritt4, gastroøsofageal reflukssykdom3, kvalme3, munntørrhet4
SjeldnePankreatitt2
Ukjent frekvensDiaré2, forstoppelse5, pankreatitt5
Generelle
VanligeAsteni2, fatigue3
Mindre vanligeAsteni4, brystsmerter3, perifert ødem4, smerte3
Ukjent frekvensAsteni5, ødem2
Hud
Mindre vanligePruritus2,4, urticaria2,4, utslett2,4
Ukjent frekvensErythema multiforme5, Stevens-Johnsons syndrom2
Immunsystemet
SjeldneOverfølsomhetsreaksjoner (inkl. angioødem)2
Ukjent frekvensOverfølsomhet (inkl. utslett, urticaria, anafylaksi og angioødem)5
Kar
Mindre vanligeHetetokter3, hypertensjon3
Kjønnsorganer/bryst
Svært sjeldneGynekomasti2
Lever/galle
SjeldneForhøyede levertransaminaser2
Svært sjeldneGulsott2, hepatitt2
Ukjent frekvensGallesteinssykdom5, hepatitt5, kolecystitt5
Luftveier
Mindre vanligeHoste3
Ukjent frekvensDyspné2,5, hoste2
Muskel-skjelettsystemet
VanligeMyalgi2,4
Mindre vanligeArtralgi3, muskelkramper3, muskelsvakhet4, nakkesmerte3, ryggsmerter4, smerte i ekstremitet4
SjeldneMyopati (inkl. myositt)2, rabdomyolyse2
Svært sjeldneArtralgi2
Ukjent frekvensImmunmediert nekrotiserende myopati2, lupuslignende syndrom, myalgi5, myopati/rabdomyolyse5, senelidelser (av og til komplisert med ruptur)2
Nevrologiske
VanligeHodepine2,4, svimmelhet2
Mindre vanligeParestesi4
Svært sjeldnePolynevropati2, svekket hukommelse2
Ukjent frekvensParestesi5, perifer nevropati2, svimmelhet5, søvnforstyrrelser (inkl. insomni og mareritt)2
Nyre/urinveier
Svært sjeldneHematuri2
Psykiske
Ukjent frekvensDepresjon2,5
Stoffskifte/ernæring
Mindre vanligeNedsatt appetitt3
Undersøkelser
VanligeØkning i ALAT og/eller ASAT4
Mindre vanligeUnormal leverfunksjonstest3, økning i ALAT og/eller ASAT3, økt CK i blod3, økt γ-GT3
FrekvensBivirkning
Vanlige
EndokrineDiabetes mellitus1,2
GastrointestinaleDiaré3, flatulens3, forstoppelse2, kvalme2, magesmerte2,3
GenerelleAsteni2, fatigue3
Muskel-skjelettsystemetMyalgi2,4
NevrologiskeHodepine2,4, svimmelhet2
UndersøkelserØkning i ALAT og/eller ASAT4
Mindre vanlige
GastrointestinaleDyspepsi3, gastritt4, gastroøsofageal reflukssykdom3, kvalme3, munntørrhet4
GenerelleAsteni4, brystsmerter3, perifert ødem4, smerte3
HudPruritus2,4, urticaria2,4, utslett2,4
KarHetetokter3, hypertensjon3
LuftveierHoste3
Muskel-skjelettsystemetArtralgi3, muskelkramper3, muskelsvakhet4, nakkesmerte3, ryggsmerter4, smerte i ekstremitet4
NevrologiskeParestesi4
Stoffskifte/ernæringNedsatt appetitt3
UndersøkelserUnormal leverfunksjonstest3, økning i ALAT og/eller ASAT3, økt CK i blod3, økt γ-GT3
Sjeldne
Blod/lymfeTrombocytopeni2
GastrointestinalePankreatitt2
ImmunsystemetOverfølsomhetsreaksjoner (inkl. angioødem)2
Lever/galleForhøyede levertransaminaser2
Muskel-skjelettsystemetMyopati (inkl. myositt)2, rabdomyolyse2
Svært sjeldne
Kjønnsorganer/brystGynekomasti2
Lever/galleGulsott2, hepatitt2
Muskel-skjelettsystemetArtralgi2
NevrologiskePolynevropati2, svekket hukommelse2
Nyre/urinveierHematuri2
Ukjent frekvens
Blod/lymfeTrombocytopeni5
GastrointestinaleDiaré2, forstoppelse5, pankreatitt5
GenerelleAsteni5, ødem2
HudErythema multiforme5, Stevens-Johnsons syndrom2
ImmunsystemetOverfølsomhet (inkl. utslett, urticaria, anafylaksi og angioødem)5
Lever/galleGallesteinssykdom5, hepatitt5, kolecystitt5
LuftveierDyspné2,5, hoste2
Muskel-skjelettsystemetImmunmediert nekrotiserende myopati2, lupuslignende syndrom, myalgi5, myopati/rabdomyolyse5, senelidelser (av og til komplisert med ruptur)2
NevrologiskeParestesi5, perifer nevropati2, svimmelhet5, søvnforstyrrelser (inkl. insomni og mareritt)2
PsykiskeDepresjon2,5

1Frekvens avhenger av tilstedeværelse eller fravær av risikofaktorer (fastende blodsukker ≥5,6 mmol/liter, BMI >30 kg/m2, forhøyede triglyserider, hypertensjon i anamnesen) - for rosuvastatin.

2Bivirkningsprofil for rosuvastatin.

3Ezetimib monoterapi.

4Ezetimib administrert sammen med et statin.

5Ytterligere bivirkninger for ezetimib (med eller uten statin).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Behandling: Ved overdosering bør symptomatisk og understøttende tiltak iverksettes.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For rosuvastatin C10A A07 og ezetimib C10A X09

Egenskaper

Klassifisering: Kombinasjon av rosuvastatin, en HMG-CoA-reduktasehemmer, og ezetimib, et annet lipidmodifiserende middel.
Virkningsmekanisme: Reduserer forhøyet totalkolesterol, LDL-kolesterol, apolipoprotein B, triglyserider og non-HDL-kolesterol, og øker HDL-kolesterol, via en dobbel hemming av kolesterolabsorpsjon og -syntese. Ezetimib hemmer absorpsjon av kolesterol og beslektede plantesteroler i tynntarmen. Ezetimib lokaliseres på tynntarmens børstesøm og hemmer absorpsjonen av kolesterol. Rosuvastatin er en selektiv og kompetitiv hemmer av HMG-CoA-reduktase, som er det hastighetsbestemmende enzymet som omdanner 3-hydroksy-3-metylglutarylkoenzym A til mevalonat, en forløper til kolesterol. Rosuvastatin virker hovedsakelig i lever, som er målorganet for kolesterolsenkning. Rosuvastatin øker antallet hepatiske LDL-reseptorer på celleoverflaten, og forlenger derved opptak og katabolisme av LDL, samt hemmer hepatisk syntese av VLDL.
Absorpsjon: Ezetimib: Tmax 4-12 timer. Rosuvastatin: Tmax ca. 5 timer, absolutt biotilgjengelighet ca. 20%.
Proteinbinding: Ezetimib: Ca. 99,7%. Rosuvastatin: Ca. 90%.
Fordeling: Rosuvastatin: Vd: Ca. 134 liter.
Halveringstid: Ezetimib: Ca. 22 timer.
Metabolisme: Ezetimib: Primært i tynntarm og lever via glukuronidkonjugering med påfølgende utskillelse i galle. Ezetimib og ezetimibglukuronid er de viktigste legemiddelderiverte forbindelsene påvist i plasma, og utgjør hhv. ca. 10-20% og 80-90% av totalt virkestoff i plasma. Rosuvastatin: Metaboliseres i begrenset grad (ca. 10%). In vitro metabolismestudier med humane hepatocytter indikerer at rosuvastatin i liten grad er et substrat for CYP450-basert metabolisme. Identifiserte hovedmetabolitter er N-desmetylmetabolitten og laktonmetabolitter. N-desmetylmetabolitten er ca. 50% mindre aktiv enn rosuvastatin, mens laktonformen anses å være klinisk inaktiv. Rosuvastatin står for >90% av den sirkulerende HMG-CoA-reduktasehemmende aktiviteten.
Utskillelse: Rosuvastatin: Ca. 90% uforandret i feces, resten i urin (ca. 5% uforandret).

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 30°C i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet og lys.

Sist endret: 10.10.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

19.09.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Zenon, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg/10 mg30 stk. (blister)
587210
Blå resept
-
228,90CSPC_ICON
20 mg/10 mg30 stk. (blister)
378177
Blå resept
-
265,50CSPC_ICON
40 mg/10 mg30 stk. (blister)
087431
Blå resept
-
283,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

ck (kreatinkinase, kreatinfosfokinase, cpk): Et enzym som finnes i muskelvev og som spalter kreatinfosfat. Finnes normalt i lav konsentrasjon i blod, men øker ved muskelskade, f.eks. ved hjerteinfarkt.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gallestein (kolelitiasis, cholelitiasis): Små steiner som dannes i galleblæren og blant annet består av kolesterol og kalk. Svært mange mennesker har gallestein uten å oppleve problemer. Noen ganger faller de imidlertid ned i gallegangene og gir tilstopping. Da kan sterke smerter oppstå under høyre ribbensbue, og man kan bli kvalm. I alvorlige tilfeller kan gulsott eller galleblærebetennelse oppstå.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hdl: (HDL: high density lipoprotein) HDL er et stoff som transporterer kolesterol og andre fettstoffer i blodet. Siden HDL fjerner kolesterol fra blodkarvegger reduseres risikoen for hjerte-karsykdom.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hmg-coa-reduktasehemmere (statiner): Legemiddelgruppe som hemmer enzymet hydroksymetylglutarylkoenzym A (HMG-CoA) i leveren og i andre vev. HMG-CoA er et enzym i tidlig fase av kolesterolsyntesen. Enzymet katalyserer og er hastighetsbegrensende i dannelse av forstadier til kolesterol og en rekke andre biologisk viktige substanser.

hyperkolesterolemi: En tilstand med en unormal høy mengde kolesterol i blodet. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner. I tillegg finnes noen arvelige tilstander.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotyreose (hypotyreoidisme, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

interstitiell lungesykdom (ils, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

ldl (low density lipoprotein): (LDL: Low Density Lipoprotein) LDL er et protein i blodet som transporterer kolesterol og andre blodfettstoffer. Høye nivåer av LDL kan føre til hjertesykdom.

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.

proteasehemmer: Legemiddel som brukes i behandling av hiv-infeksjon. Proteasehemmere virker ved å bremse ned virusets evne til å reprodusere seg selv og dermed reduseres spredning av virus i kroppen. Immunforsvaret innhenter seg og sykdomsutviklingen hemmes.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

uln: Øvre normalgrense.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).