Volibris

GlaxoSmithKline

Endotelinreseptorantagonist (ERA).

ATC-nr.: C02K X02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Pakninger, priser og refusjon

Miljørisiko i Norge
 C02K X02
Ambrisentan
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av ambrisentan kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Ambrisentan har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at ambrisentan er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 02.02.2018) er utarbeidet av GlaxoSmithKline.
Les mer på Fass
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 5 mg og 10 mg: Hver tablett inneh.: Ambrisentan 5 mg, resp. 10 mg, laktose, soyalecitin, hjelpestoffer. Fargestoff: Allurarød AC (E 129), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling av voksne med pulmonal arteriell hypertensjon (PAH) klassifisert som WHO funksjonsklasse II-III, inkl. bruk i kombinasjonsbehandling. Effekt er vist ved idiopatisk PAH (IPAH) og ved PAH assosiert med bindevevssykdom.

Dosering

Behandling skal initieres av lege med erfaring i behandling av PAH.
Monoterapi: Voksne: Startdose 5 mg 1 gang daglig. Dosen kan økes til 10 mg daglig, avhengig av klinisk respons og toleranse.
Kombinasjon med tadalafil: Voksne: Bør titreres til 10 mg 1 gang daglig.
Seponering: Begrensede data tyder på at brå seponering ikke er assosiert med «rebound»-forverring av PAH. Dosen bør begrenses til 5 mg 1 gang daglig dersom ciklosporin A inntas samtidig, og pasienten bør monitoreres nøye.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Forventer å øke eksponering av ambrisentan. Ambrisentan er ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon, og bør derfor ikke initieres hos disse pasientene eller hos dem med økte leveraminotransferaser (ASAT/ALAT >3 × øvre normalgrense (ULN)). Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Begrenset erfaring ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt) og behandling skal initieres med forsiktighet. Særlige hensyn ved doseøkning til 10 mg. Barn og ungdom <18 år: Anbefales ikke sikkerhet og effekt ikke er fastslått. Eldre >65 år: Ingen dosejustering nødvendig.
Administrering: Bør tas til samme tid hver dag. Kan tas med eller uten mat. Bør svelges hel med et glass vann. Bør ikke tygges. Bør ikke deles eller knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Graviditet. Fertile kvinner som ikke bruker pålitelig prevensjon. Amming. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Økte leveraminotransferaser (>3 × ULN). Idiopatisk pulmonal fibrose (IPF), med eller uten sekundær pulmonal hypertensjon.

Forsiktighetsregler

Nytte/risiko er ikke undersøkt hos tilstrekkelig antall pasienter med WHO funksjonsklasse I PAH. Effekt som monoterapi er ikke klarlagt ved WHO funksjonsklasse IV PAH. Anbefalt behandling ved den alvorligste fasen av sykdommen (f.eks. epoprostenol) bør vurderes hvis klinisk tilstand forverres. Autoimmun hepatitt, inkl. mulig forverring av underliggende autoimmun hepatitt, leverskade og økning av leverenzymer potensielt relatert til ambrisentanbehandling har vært observert. Leveraminotransferaser bør derfor evalueres før behandlingsstart. Pasienten bør under behandling monitoreres for tegn til leverskade og månedlig monitorering av ALAT/ASAT anbefales. Ambrisentanbehandling bør avsluttes ved vedvarende ASAT/ALAT-økning eller økning medfulgt av tegn på leverskade. Hos pasienter uten kliniske symptomer på leverskade eller gulsott kan reintroduksjon av ambrisentan overveies etter tilbakegang av leverenzymøkning. Ambrisentan bør ikke initieres ved klinisk signifikant anemi. Hemoglobin og/eller hematokritnivåer bør kontrolleres. Dosereduksjon eller seponering bør vurderes dersom klinisk signifikant nedgang i hemoglobin eller hematokrit observeres, og alle andre årsaker er ekskludert. Forekomsten av anemi er økt ved kombinasjon av ambrisentan og tadalafil, sammenlignet med monoterapi. Perifert ødem er observert, i de fleste tilfeller av mild til moderat alvorlighet, men synes å forekomme oftere og mer alvorlig hos pasienter ≥65 år. Perifert ødem er rapportert hyppigere med ambrisentan 10 mg. Preeksisterende væskeretensjon bør behandles før ambrisentanbehandling initieres. Dersom klinisk signifikant væskeretensjon utvikles under behandling med ambrisentan, bør årsaken, f.eks. ambrisentan eller underliggende hjertesvikt, utredes. Forekomsten av perifert ødem er økt ved kombinasjon av ambrisentan og tadalafil, sammenlignet med monoterapi. Forekomsten av perifert ødem er høyest 1. måned etter behandlingsstart. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved arvelig galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder Allurarød AC (E 129), som kan gi allergiske reaksjoner. Inneholder lecitin utvunnet fra soya og skal ikke brukes ved overfølsomhet for soya. Inneholder <1 mmol natrium (23 mg).

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C02K X02
Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av ciklosporin A (se Dosering). Pasienten skal følges nøye hvis rifampicinbehandling initieres. Effekt og sikkerhet ved samtidig bruk av annen PAH-behandling (f.eks. prostanoider og stimulatorer av oppløselig guanylatsyklase) er ikke spesifikt undersøkt. Ingen spesifikke legemiddelinteraksjoner med stimulatorer av oppløselig guanylatsyklase eller prostanoider er forventet. Spesifikke legemiddelinteraksjonsstudier er imidlertid ikke utført med disse legemidlene, og forsiktighet anbefales derfor ved samtidig bruk. Hos friske frivillige har samtidig bruk med en fosfodiesterasehemmer ingen betydelig innvirkning på farmakokinetikken til ambrisentan eller fosfodiesterasehemmerne. Det antas at ambrisentan ikke har signifikant innvirkning på eksponering av østrogen- eller progestogenbaserte prevensjonsmidler. Det er ikke vist effekt på antikoagulerende virkning ved samtidig bruk med warfarin. Samtidig bruk av ketokonazol (sterk CYP3A4-hemmer) har ikke vist klinisk signifikant økning i ambrisentaneksponering. Ambrisentan viser ingen hemmende effekt på humane transportører in vitro ved klinisk relevante konsentrasjoner.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ambrisentan er teratogent og kontraindisert ved graviditet. Kvinner som bruker ambrisentan skal informeres om risiko for fosterskade. Annen behandling bør initieres hvis graviditet forekommer.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent og amming er kontraindisert.
Fertilitet: Behandling skal ikke initieres hos fertile kvinner med mindre resultat av en graviditetstest før behandling er negativ og det benyttes pålitelig prevensjon. Månedlige graviditetstester anbefales under behandling. Mannlig fertilitet: Utvikling av testikulær tubulær atrofi hos hanndyr er sett i sammenheng med kronisk bruk av ambrisentan. Effekt på mannlig fertilitet er ikke kjent, men en forringelse av spermatogenesen kan ikke utelukkes. Kronisk bruk er ikke assosiert med endring av plasmatestosteron.
Ambrisentan

Bivirkninger

For doserelaterte bivirkninger reflekterer frekvenskategorien høyere ambrisentandose. Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Anemi (hemoglobin-/hematokritsenkning)2,3. Gastrointestinale: Kvalme2,3, oppkast3, diaré2,3. Hjerte/kar: Palpitasjoner2,3, flushing3. Luftveier: Dyspné2,3, nasofaryngitt2,3, nesetetthet2,3. Nevrologiske: Hodepine (inkl. sinushodepine, migrene) 1,2,3, svimmelhet2,3. Øvrige: Perifert ødem1,2,3, væskeretensjon1,2,3, brystsmerter/ubehag3, fatigue2,3. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi (hemoglobin-/hematokritsenkning)1. Gastrointestinale: Abdominale smerter1,2,3, obstipasjon1,2,3, kvalme1, oppkast1,2, diaré1. Hjerte/kar: Hjertesvikt1,2,3, palpitasjon1, hypotensjon1,2,3, flushing1,2, synkope2,3. Hud: Utslett2,3. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner (f.eks. angioødem, utslett, kløe)2,3. Lever/galle: Økte levertransaminaser1. Luftveier: Epistaksis1,2,3, dyspné1, øvre luftveistetthet (f.eks. nasal, sinus) 1, sinusitt2,3, rhinitt2,3. Nevrologiske: Svimmelhet1. Øre: Tinnitus3. Øye: Uskarpt/nedsatt syn2,3. Øvrige: Brystsmerter/ubehag1,2, asteni1,2,3, fatigue1. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Synkope1. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner (f.eks. angioødem, utslett, kløe)1. Lever/galle: Leverskade1, autoimmun hepatitt1. Øre: Plutselig hørselstap3. Ukjent frekvens: Øye: Uskarpt/nedsatt syn1. 1Fase 3-studie, monoterapi. 2Forlengelsesstudie etter fase 3-studie samt monoterapi hos behandlingsnaive pasienter. 3Kombinasjon med tadalafil hos behandlingsnaive pasienter.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Erfaring mangler hos PAH-pasienter med daglig dose større enn 10 mg. Hos friske frivillige var enkeltdoser på 50 mg og 100 mg assosiert med hodepine, flushing, svimmelhet, kvalme og nesetetthet. Grunnet virkningsmekanisme kan en overdose ambrisentan potensielt forårsake hypotensjon. I tilfeller av uttalt hypotensjon kan aktiv kardiovaskulær støtte være nødvendig.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: C02K X02

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Endotelin A (ETA)-selektiv reseptorantagonist. Endotelin utgjør en signifikant rolle i patofysiologien av PAH. Ambrisentan blokkerer ETA-reseptorer, som hovedsakelig er lokalisert i vaskulære glatte muskelceller og i hjertemuskelceller. Dette hindrer endotelinmediert aktivering av budbringer (second messenger)-systemer som resulterer i vasokonstriksjon og glatt muskelcelleproliferasjon. Selektiviteten for ETA- over ETB-reseptorer forventes å beholde ETB-reseptormediert produksjon av vasodilatatorene nitrogenoksid og prostacyklin.
Absorpsjon: Rask. Tmax ca. 11/2 time etter doseinntak hos fastende og ikke-fastende.
Proteinbinding: I stor grad bundet til plasmaproteiner; in vitro binding gjennomsnittlig 98,8% og uavhengig av konsentrasjon i området 0,2-20 µg/ml. Hovedsakelig bundet til albumin (96,5%) og i mindre grad til α1-syreglykoprotein. Distribusjon inn i røde blodceller er lav med en gjennomsnittlig blod:plasma-rate på 0,57 og 0,61 hos hhv. menn og kvinner.
Halveringstid: 13,6-16,5 timer. Steady state etter 4 dager med gjentatt dosering.
Metabolisme: Glukuronideres via flere UGT-isoenzymer og danner ambrisentanglukuronid (13%). Oksidativ metabolisme, hovedsakelig av CYP3A4 og i mindre grad av CYP3A5 og CYP2C19. Metabolittene forventes ikke å bidra til den farmakologiske aktiviteten.
Utskillelse: Ambrisentan og dets metabolitter elimineres primært i gallesyre etter hepatisk og/eller ekstrahepatisk metabolisme. Ca. 22% gjenfinnes i urinen, hvorav 3,3% uendret.

Sist endret: 14.12.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

31.01.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Volibris, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg30 stk. (blister)
119984		H-resept
-		24663,10CSPC_ICON
10 mg30 stk. (blister)
120007		H-resept
-		25348,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a5: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

pulmonal fibrose (lungefibrose): Arrdannelse i lungene.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

ugt: UGT (uridindifosfat-glukuronosyltransferase) er en guppe enzymer som sammen med CYP450 er viktig for nedbrytningen (metabolisme) av legemidler i kroppen.

uln: Øvre normalgrense.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.