Miljørisiko i Norge
PNEC: 1 000 μg/liter
Salgsvekt: 74,56102 kg
Miljørisiko: Bruk av lakosamid gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Lakosamid har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Lakosamid er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 15.04.2016) er utarbeidet av UCB Nordic.
INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Lakosamid 10 mg, natriumklorid,
saltsyre, vann til injeksjonsvæsker.
SIRUP 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Lakosamid 10 mg, aspartam,
sorbitol, natriummetylparahydroksybenzoat (E 219), hjelpestoffer,
renset vann til 1 ml. Jordbærsmak.
TABLETTER, filmdrasjerte 50 mg, 100 mg, 150 mg og 200 mg: Hver tablett inneh.: Lakosamid 50 mg,
resp. 100 mg, 150 mg og 200 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 50 mg:
Indigokarminaluminiumskjellakk (E 132), rødt og sort jernoksid (E
172), titandioksid (E 171). 100 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid
(E 171). 150 mg: Gult, rødt og sort jernoksid (E 172), titandioksid
(E 171). 200 mg: Indigokarminaluminiumskjellakk (E 132), titandioksid
(E 171).
Indikasjoner
Monoterapi og tilleggsbehandling ved behandling
av voksne, ungdom og barn ≥4 år med partiell
epilepsi med eller
uten sekundær generalisering.
Dosering
Behandling kan initieres enten oralt eller
i.v. Må administreres
2 ganger daglig (vanligvis 1 gang om morgenen og 1 gang om kvelden).
Overgang til/fra oral og
i.v. administrering kan gjøres direkte, uten
titrering. Total daglig dose og administrering 2 ganger daglig bør
opprettholdes. Infusjonsvæske er et alternativ dersom oral administrering
i en periode ikke er mulig. Total varighet av
i.v. behandling er opp
til legen. Det er erfaring med infusjon 2 ganger daglig i opptil 5
dager ved tilleggsbehandling. Ved doser >400 mg/dag skal pasienten
overvåkes nøye ved kjente ledningsproblemer i hjertet, ved samtidig
bruk av legemidler som forlenger PR‑intervall eller ved alvorlig hjertesykdom.
Monoterapi hos barn og ungdom ≥50 kg
inkl. voksne: Anbefalt startdose er 50 mg 2 ganger daglig, som økes til
initiell terapeutisk dose på 100 mg 2 ganger daglig etter 1 uke. Behandling
kan også initieres med 1 dose på 100 mg 2 ganger daglig, basert
på legens vurdering mht. anfallsreduksjon vs. mulige bivirkninger.
Avhengig av respons og tolerabilitet kan vedlikeholdsdosen økes ytterligere
med ukentlige intervaller med 50 mg 2 ganger daglig (100 mg/dag),
opptil en anbefalt maks. daglig dose på 300 mg 2 ganger daglig
(600 mg/dag). Til pasienter som får >400 mg/dag og som har
behov for et annet
antiepileptikum i tillegg, anbefales det å følge
dosering som angitt for tilleggsbehandling.
Monoterapi hos barn (≥4 år) og
ungdom <50 kg: Anbefalt startdose er 2 mg/kg/dag, dvs. 1 mg/kg 2 ganger
daglig (tilsv. sirup/infusjonsvæske 0,2 ml/kg/dag), som økes til en
initiell terapeutisk dose på 4 mg/kg/dag etter 1 uke. Vedlikeholdsdosen
kan økes ytterligere med 2 mg/kg/dag hver uke avhengig av respons
og tolerabilitet. Dosen bør økes gradvis til optimal respons. Maks.
anbefalt dose til pasienter <40 kg: 12 mg/kg/dag. Maks. anbefalt
dose til pasienter 40-50 kg: 10 mg/kg/dag. Enkelt ladningsdose anbefales
ikke.
Tilleggsbehandling hos barn og
ungdom ≥50 kg inkl. voksne: Anbefalt startdose er 50 mg 2 ganger daglig, som økes
til initiell terapeutisk dose på 100 mg 2 ganger daglig etter
1 uke. Avhengig av respons og tolerabilitet kan vedlikeholdsdosen
økes ytterligere med ukentlige intervaller med 50 mg 2 ganger (100 mg/dag),
opptil anbefalt maks. daglig dose 400 mg (200 mg 2 ganger daglig).
Tilleggsbehandling hos barn (≥4
år) og ungdom <50 kg: Anbefalt startdose er 2 mg/kg/dag, dvs. 1 mg/kg 2 ganger
daglig (tilsv. sirup/infusjonsvæske 0,2 ml/kg/dag), som bør økes til
en initiell terapeutisk dose på 4 mg/kg/dag etter 1 uke. Vedlikeholdsdosen
kan økes ytterligere med 2 mg/kg/dag hver uke avhengig av respons
og tolerabilitet. Dosen bør justeres gradvis til optimal respons.
Maks. anbefalt dose til pasienter <20 kg: 12 mg/kg/dag. Maks.
anbefalt dose til pasienter 20-30 kg: 10 mg/kg/dag. Maks. anbefalt
dose til pasienter 30-50 kg: 8 mg/kg/dag.
Initiering av lakosamidbehandling
med 1 ladningsdose: Barn og ungdom ≥50 kg inkl. voksne: Behandling kan også initieres med 1 enkelt ladningsdose på
200 mg, som ca. 12 timer senere etterfølges av et vedlikeholdsregime
med 100 mg 2 ganger daglig (200 mg/dag). Påfølgende dosejusteringer
bør gjøres iht. individuell respons og tolerabilitet som beskrevet
ovenfor. 1 ladningsdose kan initieres i tilfeller der
steady state-plasmakonsentrasjon
av lakosamid og klinisk effekt må oppnås raskt. Dosen bør administreres
under medisinsk overvåkning der ev. økt forekomst av
CNS-bivirkninger
tas i betraktning. Ladningsdose er ikke undersøkt ved akutte tilstander
som status epilepticus.
Barn (≥4 år) og ungdom <50 kg: Ladningsdose ikke undersøkt, anbefales ikke.
Seponering: Bør skje gradvis (f.eks. daglig dose reduseres med 200 mg/uke).
Glemt dose: Den glemte dosen skal tas umiddelbart og deretter skal neste
dose tas til vanlig tid. Dersom uteglemt dose oppdages <6 timer
før neste dose skal tas, skal pasienten vente med neste dose og ta
denne til vanlig tid. Pasienten skal ikke ta en dobbel dose.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon anbefales maks.
dose på 300 mg/dag hos barn og ungdom ≥50 kg og voksne, og dosetitrering
bør gjøres med forsiktighet mhp. samtidig nedsatt nyrefunksjon. For
ungdom/voksne ≥50 kg kan 1 ladningsdose på 200 mg overveies, men videre
dosetitrering (>200 mg daglig) bør gjøres med forsiktighet. Maks.
dose bør reduseres med 25% hos barn (≥4 år) og ungdom <50 kg med
lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Farmakokinetikk er ikke undersøkt
ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon
skal lakosamid kun gis når forventet terapeutisk nytte antas å være
større enn mulig risiko. Dosejustering kan være nødvendig mens sykdomsaktivitet
og mulige bivirkninger overvåkes nøye. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved lett eller
moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR >30 ml/minutt). Hos
barn og ungdom ≥50 kg og voksne kan en ladningsdose på 200 mg overveies,
men videre dosetitrering (>200 mg daglig) bør gjøres med forsiktighet.
Hos barn og ungdom ≥50 kg og voksne med alvorlig nedsatt nyrefunksjon
(ClCR ≤30 ml/minutt) eller terminal nyresykdom anbefales
maks. dose 250 mg/dag, og dosetitrering bør gjøres med forsiktighet.
Ved ev. ladningsdose bør initiell dose på 100 mg gis, etterfulgt av
50 mg 2 ganger daglig den 1. uken. Hos barn (≥4 år) og ungdom <50 kg
med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR ≤30 ml/minutt)
eller terminal nyresykdom, anbefales 25% reduksjon av maks. dose.
Ved hemodialyse anbefales et tillegg på opptil 50% av halv daglig
dose umiddelbart etter avsluttet hemodialyse. Forsiktighet bør utvises
ved terminal nyresykdom pga. begrenset klinisk erfaring og akkumulering
av metabolitt med ukjent farmakologisk aktivitet. Barn og ungdom: Mest hensiktsmessig formulering/styrke iht.
vekt og dose skal forskrives. For barn (≥4 år) og ungdom <50 kg
bestemmes dosen ut fra kroppsvekt. Behandling bør initieres med sirup
og siden byttes til tabletter. Når sirup forskrives, skal dosen angis
som ml. Anbefalt dosering, se ovenfor. Barn <4 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Eldre >65 år: Dosejustering ikke nødvendig. Ev. nedsatt nyrefunksjon må
tas hensyn til. Begrensede data, spesielt ved doser >400 mg/dag.
Tilberedning/Håndtering: Infusjonsvæske: Kan administreres
ufortynnet, ev. fortynnes, men skal ikke blandes med andre legemidler
enn natriumklorid 9 mg/ml injeksjonsvæske, glukose 50 mg/ml injeksjonsvæske
eller Ringer-laktat injeksjonsvæske. Se også pakningsvedlegg. Sirup: Flasken ristes godt før bruk. Vedlagte oralsprøyte
med adapter brukes til pasienter <50 kg. Hver målestrek (0,25 ml)
på sprøyten tilsv. 2,5 mg lakosamid. Vedlagte målebeger brukes til
pasienter ≥50 kg. Hver målestrek (5 ml) på målebegeret tilsv.
50 mg lakosamid. Se pakningsvedlegget.
Administrering: Administreres 2 ganger daglig, 1 gang om morgenen og 1 gang
om kvelden, til omtrent samme tid hver dag. Infusjonsvæske: Gis i.v. i løpet av 15-60 minutter. Infusjon bør pågå i >30
minutter ved doser >200 mg pr. infusjon (dvs. >400 mg/dag). Sirup: Tas oralt, se pakningsvedlegget. Tas med eller uten mat. Tabletter: Svelges med et glass vann. Tas med eller uten mat.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kjent 2.
eller 3. grads
AV-blokk.
Forsiktighetsregler
Selvmordstanker og selvmordsrelatert
atferd: Er rapportert ved behandling med
antiepileptika.
En metaanalyse av
antiepileptika har vist en liten økning i risiko
for selvmordstanker og -relatert atferd. Mekanismen bak risikoen er
ukjent og tilgjengelige data kan ikke utelukke muligheten for økt
risiko ved behandling med lakosamid. Pasienten bør overvåkes for tegn
på selvmordstanker eller -relatert atferd, og nødvendig behandling
vurderes. Pasienten (og pårørende) bør oppfordres til å søke medisinsk
hjelp omgående dersom selvmordstanker eller -relatert atferd oppstår.
Hjerterytme og ledning i hjertet: Bør brukes med forsiktighet
ved kjente ledningsproblemer, alvorlig hjertesykdom (f.eks. tidligere
myokardinfarkt/hjertesvikt), hos eldre eller ved samtidig bruk av
legemidler som kan gi PR‑forlengelse. EKG bør vurderes til disse pasientene
før lakosamiddosen økes til >400 mg/dag og etter at lakosamid
er titrert til
steady state. Pasienter bør rådes til å søke medisinsk
hjelp ved symptomer på 2. eller høyere grads
AV-blokk (f.eks. langsom
eller uregelmessig puls, følelse av å være ør og besvime) og på
atrieflimmer
og -flutter (f.eks. palpitasjoner, rask eller uregelmessig puls, kortpustethet).
Mulig elektroklinisk forverring av spesifikke pediatriske epilepsisyndromer: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått hos barn og ungdom som kan
ha både fokale og generaliserte anfall.
Overfølsomhetsreaksjoner
som omfatter flere organer: Ved mistenkte overfølsomhetsreaksjoner
som omfatter flere organer (legemiddelreaksjon med
eosinofili og systemiske
symptomer, DRESS), bør behandlingen avbrytes.
Hjelpestoffer: Infusjonsvæske: Inneholder 59,8 mg natrium/hetteglass, som må tas
i betraktning for pasienter på kontrollert natriumdiett. Sirup: Inneholder
natriummetylparahydroksybenzoat som kan gi
allergiske reaksjoner,
mulig forsinkede. Bør ikke brukes ved sjeldne, arvelige problemer
med fruktoseintoleranse. Inneholder aspartam, som kan være skadelig
ved
fenylketonuri. Inneholder natrium, som må tas i betraktning for
pasienter på kontrollert natriumdiett.
Svimmelhet, bilkjøring
og bruk av maskiner: Behandling kan gi svimmelhet eller uskarpt
syn, og kan øke forekomst av uhell med skade eller fall. Pasienten
bør rådes til å utvise forsiktighet og i tillegg ikke kjøre bil eller
bruke potensielt farlige maskiner, inntil potensielle effekter er
kjent.
Interaksjoner
For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se
N03A X18Liste over interaksjoner (2 treff):
Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av legemidler
som er forbundet med PR-forlengelse (f.eks. karbamazepin, lamotrigin,
eslikarbazepin, pregabalin) og klasse I
antiarytmika. Forsiktighet
bør utvises ved samtidig bruk av sterke
CYP2C9- og
CYP3A4-hemmere,
pga. mulig økt systemisk eksponering for lakosamid. Oppstart eller
seponering av kraftige enzyminduktorer bør gjøres med forsiktighet.
Samtidig bruk av andre
antiepileptika med enzyminduserende effekt
(karbamazepin, fenytoin, fenobarbital) reduserer total systemisk eksponering
for lakosamid med 25% hos voksne og 17% hos barn og ungdom. Data vedrørende
interaksjon med alkohol
mangler, men en farmakodynamisk effekt kan
likevel ikke utelukkes.
Gå til interaksjonsanalyse
Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Utilstrekkelige data. Embryotoksisitet er sett
ved doser som gir maternal toksisitet i dyrestudier, men human risiko
er ukjent. Skal ikke brukes ved graviditet hvis ikke strengt nødvendig
(dersom fordelen for moren klart oppveier mulig risiko for fosteret).
Effektiv behandling med antiepileptika må ikke avbrytes, da forverring
av sykdommen er skadelig for både mor og foster. Ved planlegging av
graviditet bør bruk av lakosamid revurderes nøye.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for nyfødte/spedbarn
som ammes kan ikke utelukkes. Skilles ut i brystmelk hos dyr. Amming
bør avbrytes ved bruk av lakosamid.
Fertilitet: Bivirkninger er ikke sett i dyreforsøk ved
doser som gir AUC på opptil ca. det dobbelte av AUC i humant plasma
ved maks. anbefalt human dose.
Lakosamid
Bivirkninger
De hyppigst rapporterte bivirkningene (svimmelhet,
hodepine,
kvalme,
diplopi) er vanligvis milde til moderate, og noen
kan lindres ved dosereduksjon. Insidens og alvorlighetsgrad av bivirkninger
i
CNS og gastrointestinale bivirkninger, reduseres vanligvis over
tid. Insidensen av bivirkninger i
CNS, f.eks. svimmelhet, kan være
høyere etter en ladningsdose. Ved tilleggsbehandling hos barn ≥4-16 år
samsvarer sikkerhetsprofilen for lakosamid med den hos voksne, selv
om frekvensen av søvnighet, oppkast og kramper var økt, og nasofaryngitt,
pyreksi,
faryngitt, nedsatt appetitt, letargi og unormal atferd ble
rapportert hos barn og ungdom. Høyere forekomst av fall,
diaré, tremor
og
AV-blokk grad 1 hos eldre ≥65 år.
Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale:
Kvalme. Nevrologiske: Svimmelhet,
hodepine. Øye:
Diplopi.
Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Oppkast, obstipasjon,
flatulens,
dyspepsi,
munntørrhet,
diaré. Hud: Pruritus, utslett. Muskel-skjelettsystemet:
Muskelspasmer. Nevrologiske: Balanseforstyrrelser, unormal koordinering,
nedsatt hukommelse,
kognitive forstyrrelser, somnolens, tremor,
nystagmus,
hypoestesi, dysartri, oppmerksomhetsforstyrrelse, parestesi. Psykiske:
Depresjon, forvirringstilstand,
insomni. Øre: Vertigo,
tinnitus. Øye:
Uskarpt syn. Øvrige: Forstyrrelser i gangen, asteni, fatigue, irritabilitet,
følelse av å være full, smerte/ubehag/irritasjon på injeksjonsstedet
(ved
i.v. bruk), fall, oppriving av huden, kontusjon.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar:
AV-blokk,
bradykardi,
atrieflimmer,
atrieflutter. Hud:
Angioødem,
urticaria. Immunsystemet: Legemiddeloverfølsomhet.
Lever/galle: Unormale verdier i leverfunksjonstester, forhøyede leverenzymverdier
(>2×
ULN). Nevrologiske: Synkope. Psykiske: Aggresjon,
agitasjon, euforisk
sinnsstemning, psykotisk lidelse, selvmordsforsøk, selvmordstanker,
hallusinasjon. Øvrige:
Erytem (ved
i.v. bruk).
Ukjent frekvens: Blod/lymfe:
Agranulocytose. Hud:
Stevens-Johnsons syndrom,
toksisk
epidermal nekrolyse. Immunsystemet: Legemiddelreaksjon med
eosinofili
og systemiske symptomer (DRESS). Nevrologiske: Kramper. Doserelatert
økning i PR-intervall (1. grads
AV-blokk, synkope,
bradykardi) kan
forekomme. 2. og 3. grads
AV-blokk er rapportert etter markedsføring.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning
Symptomer: Symptomer er hovedsakelig forbundet med CNS og gastrointestinalsystemet.
Ved doser >800 mg er svimmelhet, kvalme, oppkast og anfall (generaliserte
tonisk-kloniske anfall, status epilepticus) sett. Ledningsforstyrrelser
i hjertet, sjokk og koma er også sett. Dødelig utfall er rapportert
etter 1 enkeltdose på flere gram.
Behandling: Generelle støttetiltak, inkl. hemodialyse ved
behov.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N03A X18 Egenskaper
Klassifisering: Funksjonalisert aminosyre med antiepileptisk
effekt.
Virkningsmekanisme: Ikke fullstendig klarlagt. In vitro: Forsterker
langsom inaktivering av spenningskontrollerte natriumkanaler og stabiliserer
dermed hypereksiterbare nevronmembraner.
Absorpsjon: Biotilgjengelighet etter oralt inntak er ca. 100%. Tmax ca. 0,5-4 timer.
Proteinbinding: <15%.
Fordeling: Vd ca. 0,6 liter/kg.
Halveringstid: For uendret legemiddel ca. 13 timer. Steady
state nås etter 3 dager ved dosering 2 ganger daglig. Plasmakonsentrasjonen
øker med akkumuleringsfaktor på ca. 2. Konsentrasjon ved steady state
etter 1 enkelt ladningsdose på 200 mg kan tilnærmingsvis sammenlignes
med oral administrering av 100 mg 2 ganger daglig. Plasmaclearance:
1,92 liter/time hos voksne, lavere hos barn.
Utskillelse: 95% utskilles i urin (ca. 40% uendret), <0,5%
i feces.
Oppbevaring og holdbarhet
Infusjonsvæske: Kun til engangsbruk.
Bør brukes umiddelbart etter fortynning, men kan oppbevares i 24 timer
ved 2-8°C.
Sirup: Brukes innen 2 måneder etter anbrudd.
Skal ikke oppbevares i kjøleskap.
Sist endret: 22.10.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:26.07.2018
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Vimpat, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:
| Styrke | Pakning
Varenr. | Refusjon1
Byttegruppe | Pris (kr)2 | R.gr.3 | SPC |
|---|
| 10 mg/ml | 20 ml (hettegl.)
026560 | -
- | 463,50 | C | SPC_ICON |
Vimpat, SIRUP:
| Styrke | Pakning
Varenr. | Refusjon1
Byttegruppe | Pris (kr)2 | R.gr.3 | SPC |
|---|
| 10 mg/ml | 200 ml
425729 | Blå resept
- | 360,90 | C | SPC_ICON |
Vimpat, TABLETTER, filmdrasjerte:
Ordforklaringer
absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for
å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje
gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes
ved at personen er opphisset/oppskaket.
agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite
blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for
infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse
i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.
allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe,
rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den
er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr.
En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.
angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller
lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme
ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer.
Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.
antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser
i hjertet.
antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.
atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre.
Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.
atrieflutter (hjerteflutter): Forstyrrelse i de elektriske impulsene i hjertet som gjør
at hjertets forkamre trekker seg sammen mye raskere enn normalt. Sammentrekningene
ved atrieflutter er langsommere enn ved atrieflimmer.
av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets
forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3
alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en
total blokade.
biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når
blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.
bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.
cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen
er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.
cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se
også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.
cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet
CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan
dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår.
Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir,
diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib,
indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol,
posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol,
grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin,
kannabinoider.
diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie-
eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.
dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller
tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan
variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer
ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles
da funksjonell dyspepsi.
eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler.
Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.
epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som
gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.
erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.
faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks).
Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%).
En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager.
Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger
og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles
med antibiotika, vanligvis penicillin.
fenylketonuri (pku, føllings sykdom): Arvelig sykdom som fører til mangel på leverenzymet fenylalaninhydroksylase.
Dette gir opphopning av aminosyren fenylalanin, noe som fra spedbarnstadiet
gir utviklingsforstyrrelser, krampeanfall, svak hudpigmentering, eksem
og ødeleggelse av nerver i sentralnervesystemet. I Norge testes det
for sykdommen fra fødselen av. De som har sykdommen må følge spesialdiett.
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.
forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som
legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig
i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse
på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker
for ulike preparater til parenteral bruk.
halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff
er halvert.
hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra
kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.
i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat
som skal gis intravenøst.
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive
grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med
å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.
kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell
tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss
handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må
de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket
betyr at bruken skal unngås helt.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv
og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme
kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i
mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader
i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
manglende mens (amenoré, manglende menstruasjonsblødning, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente
som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år
har så kalt primær amenoré.
metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel)
omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme).
Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre
metaboliseres til aktive metabolitter.
munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.
myokardinfarkt (hjerteinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet.
Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig
blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.
nystagmus: Gjentatte ufrivillige øyebevegelser som ofte sees ved
sykdommer relatert til balanseorganene. Nystagmus er også et vanlig
fenomen ved større belastning av syn- og balansesansen, for eksempel
ved fiksering av blikket eller når blikket rettes i en bestemt retning.
steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen
i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden
det tar før steady state oppnås.
stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse
på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner,
men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.
tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.
toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler
av huden faller av i store flak.
uln: Øvre normalgrense.
urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees
som røde vabler.
utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter.
Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via
gallen.
vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel
fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler
legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet
vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som
hovedsakelig befinner seg i plasma.
Finn oss på Facebook