Velcade

Janssen


Proteasominhibitor, cytostatikum.

L01X X32 (Bortezomib)



PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE 3,5 mg: 1 hetteglass inneh.: Bortezomib 3,5 mg, som mannitolborsyreester.


Indikasjoner

I kombinasjon med melfalan og prednison til behandling av voksne med tidligere ubehandlet multippelt myelom og som ikke er egnet for høydose kjemoterapi med hematopoetisk stamcelletransplantasjon. Monoterapi eller i kombinasjon med pegylert liposomalt doksorubicin eller deksametason til behandling av voksne pasienter med progressivt multippelt myelom, som har fått minst 1 tidligere behandling og som allerede har gjennomgått, eller ikke er aktuelle for hematopoetisk stamcelletransplantasjon. I kombinasjon med deksametason, eller med deksametason og talidomid, til induksjonsbehandling av voksne med tidligere ubehandlet multippelt myelom som er egnet for høydose kjemoterapi med hematopoetisk stamcelletransplantasjon. I kombinasjon med rituksimab, syklofosfamid, doksorubicin og prednison til behandling av voksne med tidligere ubehandlet mantelcellelymfom og som ikke er egnet for hematopoetisk stamcelletransplantasjon.

Dosering

Behandlingsoppstart og administrering skal skje under tilsyn av lege med erfaring med behandling av kreftpasienter, men kan administreres av helsepersonell med erfaring i bruk av kjemoterapeutika.
Monoterapibehandling av progressivt multippelt myelom hos voksne som tidligere har fått minst 1 behandling: Anbefalt dose: 1,3 mg/m2 kroppsoverflate 2 ganger ukentlig i 2 uker på dagene 1, 4, 8 og 11 i en 21 dagers behandlingssyklus. Denne 3 ukers perioden er definert som 1 behandlingssyklus. Det anbefales at pasienter får 2 sykluser. Pasienter som responderer, men ikke oppnår fullstendig remisjon, anbefales totalt 8 sykluser. Det skal gå minst 72 timer mellom hver dosering. Dosejustering ved toksisitet: Behandlingen må stoppes ved grad 3 (G3) ikke-hematologisk eller grad 4 (G4) hematologisk toksisitet, med unntak av nevropati. Så snart toksisitetssymptomene forsvinner, kan behandlingen gjenopptas med 25% redusert dose. Hvis toksisiteten vedvarer eller gjenoppstår ved laveste dose, må seponering overveies, så fremt nytte ikke klart oppveier risiko. Dosejustering ved nevropatiske smerter og/eller perifer nevropati: Ved bortezomibrelaterte nevropatiske smerter og/eller perifer nevropati, skal pasienten behandles som angitt i tabell 1. Pasienter med etablert alvorlig nevropati kan bare behandles etter grundig nytte-risikovurdering.
Tabell 1a: Anbefalt dosejustering ved bortezomibrelatert nevropati:

Alvorlighetsgrad av nevropati

Dosejustering

G1 (asymptomatisk; tap av dype senereflekser eller parestesi) uten smerte eller tap av funksjon

Ingen

G1 med smerte, eller G2 (moderate symptomer; begrenser instrumentelle aktiviteter i dagliglivetb)

Redusere dosen til 1 mg/m2 eller endre behandlingsregimet til 1,3 mg/m2 1 gang ukentlig

G2 med smerte, eller G3 (sterke symptomer; begrenser egenomsorgsaktiviteter i dagliglivetc)

Behandlingen stoppes inntil toksisitetssymptomene forsvinner. Når toksisitetsproblemet er løst, kan behandlingen gjenopptas med redusert dose på 0,7 mg/m2 1 gang ukentlig.

G4 (livstruende følger; omgående intervensjon indisert) og/eller alvorlig autonom nevropati

Seponeres

aBasert på dosejustering i fase II- og III-studier på multippelt myelom, og erfaring etter markedsføring. Gradering basert på NCI «Common Toxicity Criteria», CTCAE v. 4.0. bInstrumentelle aktiviteter i dagliglivet: Viser til matlaging, innkjøp av dagligvarer eller klær, bruk av telefon, håndtering av penger, etc. cEgenomsorgsaktiviteter i dagliglivet: Viser til bading, påkledning og avkledning, matinntak, toalettbruk, legemiddelinntak, og ikke sengeliggende.
Kombinasjonsbehandling av progressivt multippelt myelom hos voksne som tidligere har fått minst 1 behandling: Kombinasjonsbehandling med pegylert liposomalt doksorubicin: Bortezomib administreres via i.v. eller s.c. injeksjon ved anbefalt dose på 1,3 mg/m2 kroppsoverflate 2 ganger ukentlig i 2 uker på dagene 1, 4, 8 og 11 i en 21 dagers behandlingssyklus. Denne 3 ukers perioden er definert som 1 behandlingssyklus. Det skal gå minst 72 timer mellom hver dosering. Pegylert liposomalt doksorubicin administreres med 30 mg/m² på dag 4 i behandlingssyklusen, som en 1 times i.v. infusjon etter injeksjon av bortezomib. Inntil 8 sykluser av denne kombinasjonsbehandlingen kan administreres så lenge pasienten ikke forverres og tolererer behandlingen. Ved full respons kan behandlingen fortsette i minst 2 sykluser etter første tegn på full respons, selv om dette krever behandling i >8 sykluser. Pasienter med paraproteinnivå som fortsetter å falle etter 8 sykluser, kan også fortsette så lenge behandlingen tolereres og de fortsetter å respondere. For ytterligere informasjon vedrørende pegylert liposomalt doksorubicin, se tilhørende SPC. Dosejustering: Som ved monoterapi, se over. Kombinasjonsbehandling med deksametason: Bortezomib administreres via i.v. eller s.c. injeksjon ved anbefalt dose på 1,3 mg/m2 kroppsoverflate 2 ganger ukentlig i 2 uker på dagene 1, 4, 8 og 11 i en 21 dagers behandlingssyklus. Denne 3 ukers perioden er definert som 1 behandlingssyklus. Det skal gå minst 72 timer mellom hver dosering. Deksametason administreres oralt med 20 mg på dagene 1, 2, 4, 5, 8, 9, 11 og 12 i behandlingssyklusen. Pasienter som oppnår respons eller stabil sykdom etter 4 sykluser, kan fortsette å få samme kombinasjon i ytterligere maks. 4 sykluser. For ytterligere informasjon vedrørende deksametason, se tilhørende SPC. Dosejustering: Som ved monoterapi, se over.
Kombinasjonsbehandling hos voksne med tidligere ubehandlet multippelt myelom som ikke er egnet for hematopoetisk stamcelletransplantasjon: Kombinasjonsbehandling med melfalan og prednison: Bortezomib administreres via i.v. eller s.c. injeksjon i kombinasjon med oral melfalan og oral prednison som vist i tabell 2. En 6 ukers periode anses som 1 behandlingssyklus. I syklus 1-4 administreres bortezomid 2 ganger i uken, i syklus 5-9, 1 gang i uken. Det skal gå minst 72 timer mellom hver dosering. Melfalan og prednison skal begge gis oralt på dag 1, 2, 3 og 4 i den 1. uken av hver behandlingssyklus med bortezomib. 9 behandlingssykluser av denne kombinasjonsbehandlingen administreres. Tabell 2: Dosering ved kombinasjonsbehandling:

Bortezomib 2 ganger i uken (syklus 1-4)

Bortezomib 1 gang i uken (syklus 5-9)

Uke

Vc (1,3 mg/m2)

M (9 mg/m2)
P (60 mg/m2)

Uke

Vc (1,3 mg/m2)

M (9 mg/m2)
P (60 mg/m2)

1

Dag 1

Dag 1

1

Dag 1

Dag 1

 

--

Dag 2

 

--

Dag 2

 

--

Dag 3

 

--

Dag 3

 

Dag 4

Dag 4

 

--

Dag 4

2

Dag 8

--

2

Dag 8

--

 

Dag 11

--

 

 

 

3

Hvileperiode

Hvileperiode

3

Hvileperiode

Hvileperiode

4

Dag 22

--

4

Dag 22

--

 

Dag 25

--

 

 

 

5

Dag 29

--

5

Dag 29

--

 

Dag 32

--

 

 

 

6

Hvileperiode

Hvileperiode

6

Hvileperiode

Hvileperiode

Vc: Bortezomib, M: Melfalan, P: Prednison.
Dosejustering under behandling og ved gjenoppstart av behandling ved kombinasjonsbehandling med melfalan og prednison: Før oppstart av ny behandlingssyklus bør platetallet være ≥70 × 109/liter, absolutt nøytrofiltall (ANC) ≥1 × 109/liter og ikke-hematologisk toksisitet bestemt til grad 1 eller baseline.
Tabell 3: Dosejustering under påfølgende sykluser med bortezomibbehandling i kombinasjon med melfalan og prednison:

Toksisitet

 

Dosejustering eller utsettelse

Hematologisk toksisitet i løpet av 1 syklus:

 

 

Forlenget grad 4 nøytropeni eller trombo-
cytopeni, eller trombocytopeni med blødninger i tidligere sykluser

 

Vurder 25% reduksjon av melfalandosen neste syklus.

Platetall ≤30 × 109/liter eller ANC ≤0,75 × 109/liter på doseringsdag for bortezomib (ikke dag 1)

 

Bortezomib seponeres.

Flere bortezomibdoser må stoppes (≥3 doser i syklus med bortezomib 2 ganger i uken, eller ≥2 doser i syklus med bortezomib 1 gang i uken)

 

Bortezomibdose bør reduseres med 1 doseringsnivå (fra 1,3 mg/m2 til 1 mg/m2, eller fra 1 mg/m2 til 0,7 mg/m2).

Grad ≥3 ikke-hematologisk toksisitet

 

Bortezomib seponeres inntil toksisitetssymptomer er redusert til grad 1 eller som ved baseline. Behandlingen kan da gjenopptas på 1 doseringsnivå lavere (fra 1,3 mg/m2 til 1 mg/m2, eller fra 1 mg/m2 til 0,7 mg/m2). Ved nevropatisk smerte og/eller perifer nevropati: Se tabell 1.

For ytterligere informasjon vedrørende melfalan og prednison, se tilhørende SPC.
Kombinasjonsbehandling hos voksne med tidligere ubehandlet multippelt myelom som er egnet for hematopoetisk stamcelletransplantasjon (induksjonsbehandling): Kombinasjonsbehandling med deksametason: Bortezomib administreres via i.v. eller s.c. injeksjon ved anbefalt dose på 1,3 mg/m2 kroppsoverflate 2 ganger ukentlig i 2 uker på dagene 1, 4, 8 og 11 i en 21 dagers behandlingssyklus. Denne 3 ukers perioden er definert som 1 behandlingssyklus. Det skal gå minst 72 timer mellom hver dosering. Deksametason 40 mg administreres oralt på dagene 1, 2, 3, 4, 8, 9, 10 og 11 av behandlingssyklusen. 4 behandlingssykluser av denne kombinasjonsbehandlingen administreres. Kombinasjonsbehandling med deksametason og talidomid: Bortezomib administreres via i.v. eller s.c. injeksjon ved anbefalt dose på 1,3 mg/m2 kroppsoverflate 2 ganger ukentlig i 2 uker på dagene 1, 4, 8 og 11 i en 28 dagers behandlingssyklus. Denne 4 ukers perioden er definert som 1 behandlingssyklus. Det skal gå minst 72 timer mellom hver dosering. Deksametason 40 mg administreres oralt på dagene 1, 2, 3, 4, 8, 9, 10 og 11 av behandlingssyklusen. Talidomid 50 mg administreres oralt på dagene 1-14, og hvis det tolereres økes dosen til 100 mg på dagene 15-28, og kan deretter økes ytterligere til 200 mg daglig fra syklus 2 (se tabell 4). 4 behandlingssykluser av denne kombinasjonsbehandlingen administreres. Det anbefales at pasienter med minst 1 delvis respons mottar ytterligere 2 sykluser. Tabell 4: Anbefalt dosering av kombinasjonsbehandling for pasienter med tidligere ubehandlet multippelt myelom som er egnet for hematopoetisk stamcelletransplantasjon:

Vc + Dx

 

Syklus 1-4

 

 

Uke

1

2

3

 

Vc (1,3 mg/m2)

Dag 1, 4

Dag 8, 11

Hvileperiode

 

Dx 40 mg

Dag 1, 2, 3, 4

Dag 8, 9, 10, 11

-

Vc + Dx + T

 

Syklus 1

 

 

 

Uke

1

2

3

4

 

Vc (1,3 mg/m2)

Dag 1, 4

Dag 8, 11

Hvileperiode

Hvileperiode

 

T 50 mg

Daglig

Daglig

-

-

 

T 100 mg1

-

-

Daglig

Daglig

 

Dx 40 mg

Dag 1, 2, 3, 4

Dag 8, 9, 10, 11

-

-

 

 

Syklus 2-42

 

 

 

Vc (1,3 mg/m2)

Dag 1, 4

Dag 8, 11

Hvileperiode

Hvileperiode

 

T 200 mg1

Daglig

Daglig

Daglig

Daglig

 

Dx 40 mg

Dag 1, 2, 3, 4

Dag 8, 9, 10, 11

-

-

Vc: Bortezomib; Dx: Deksametason; T: Talidomid. 1Talidomiddosen økes til 100 mg fra uke 3 i syklus 1 kun hvis 50 mg tolereres, og til 200 mg fra og med syklus 2 hvis 100 mg tolereres. 2Opptil 6 sykluser kan gis til pasienter som oppnår minst delvis respons etter 4 sykluser.
Dosejusteringer for pasienter egnet for transplantasjon: For dosejustering ved nevropati, se tabell 1. I tillegg, ved kombinasjon med andre kjemoterapeutiske legemidler, bør passende dosereduksjoner for disse produktene vurderes i tilfelle toksisiteter iht. anbefalingene i preparatomtalen.
Pasienter med tidligere ubehandlet mantelcellelymfom (MCL): Kombinasjonsbehandling med rituksimab, syklofosfamid, doksorubicin og prednison (VcR-CAP): Bortezomib administreres ved i.v. eller s.c. injeksjon ved anbefalt dose på 1,3 mg/m2 kroppsoverflate 2 ganger ukentlig i 2 uker på dagene 1, 4, 8 og 11, etterfulgt av en 10-dagers hvileperiode på dag 12-21. Denne 3-ukersperioden er definert som én behandlingssyklus. 6 behandlingssykluser anbefales, men hos pasienter hvor respons først dokumenteres i syklus 6, kan det gis ytterligere 2 sykluser. Det skal være minst 72 timer mellom hver påfølgende bortezomibdosering. Følgende legemidler administreres som i.v. infusjoner på dag 1 av hver 3-ukers behandlingssyklus: Rituksimab 375 mg/m2, syklofosfamid 750 mg/m2 og doksorubicin 50 mg/m2. Prednison 100 mg/m2 administreres oralt på dagene 1, 2, 3, 4 og 5 av hver behandlingssyklus. Dosejustering under behandling for pasienter med tidligere ubehandlet mantelcellelymfom: Før oppstart av en ny behandlingssyklus: Platetallet skal være ≥100 × 109 celler/liter og ANC skal være ≥1,5 × 109 celler/liter. Platetallet skal være ≥75 × 109 celler/liter hos pasienter med benmargsinfiltrasjon eller miltsekvestrering. Hemoglobin ≥8 g/dl. Ikke-hematologisk toksisitet skal være redusert til grad 1 eller som ved baseline. Behandlingen skal stoppes dersom det oppstår ≥grad 3 bortezomibrelatert ikke-hematologisk toksisitet (unntatt nevropati) eller ≥grad 3 hematologisk toksisitet. For dosejustering, se tabell 5 nedenfor. Granulocyttkolonistimulerende faktorer kan administreres ved hematologisk toksisitet iht. lokal standard praksis. Profylaktisk bruk av granulocyttkolonistimulerende faktorer bør vurderes ved gjentatte utsettelser av syklusadministrering. Blodplatetransfusjon til behandling av trombocytopeni bør vurderes ved klinisk behov.
Tabell 5:

Toksisitet

Dosejustering eller utsettelse

Hematologisk toksisitet

 

Grad ≥3 nøytropeni med feber, grad 4 nøytropeni som varer >7 dager, platetall <10 × 109 celler/liter

Behandlingen skal stoppes i inntil 2 uker til pasienten har ANC ≥0,75 × 109 celler/liter og platetall ≥25 × 109 celler/liter. Hvis toksisiteten ikke forsvinner, som definert ovenfor, etter behandlingsstoppet, skal bortezomib seponeres. Hvis toksisiteten forsvinner, dvs. pasienten har ANC ≥0,75 × 109 celler/liter og platetall ≥25 × 109 celler/liter, kan behandlingen gjenopptas på ett doseringsnivå lavere (fra 1,3 mg/m2 til 1 mg/m2, eller fra 1 mg/m2 til 0,7 mg/m2).

Hvis platetallet er <25 × 109 celler/liter eller ANC <0,75 × 109 celler/liter på en bortezomibdoseringsdag (unntatt dag 1 i hver syklus)

Behandlingen skal stoppes

Grad ≥3 ikke-hematologisk toksisitet som anses å være relatert til bortezomib

Bortezomibbehandlingen stoppes inntil toksisitetssymptomene er redusert til grad ≤2. Behandlingen kan da gjenopptas på ett doseringsnivå lavere (fra 1,3 mg/mtil 1 mg/m2, eller fra 1 mg/mtil 0,7 mg/m2). For bortezomibrelatert nevropatisk smerte og/eller perifer nevropati, stopp og/eller modifiser bortezomibbehandlingen som beskrevet i tabell 1.

I tillegg, når bortezomib gis i kombinasjon med andre kjemoterapeutiske legemidler, bør passende dosereduksjoner for disse produktene vurderes i tilfelle toksisiteter iht. anbefalingene i preparatomtalene.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Pasienter med lett nedsatt leverfunksjon trenger ingen dosejustering og bør behandles med anbefalt dose. Pasienter med moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon bør starte med redusert dose på 0,7 mg/m2 pr. injeksjon i 1. behandlingssyklus, og en påfølgende doseøkning til 1 mg/m2, eller ytterligere dosereduksjon til 0,5 mg/m2 kan vurderes basert på pasientens toleranse (se tabell 6 samt Forsiktighetsregler og Egenskaper).
Tabell 6:

Grad av nedsatt leverfunksjon1

Bilirubinnivå

 

SGOT (ASAT) nivå

Startdosejustering

Lett

≤1 × ULN

 

>ULN

Ingen

 

>1-1,5 × ULN

 

Alle

Ingen

Moderat

>1,5-3 × ULN

 

Alle

Reduser til 0,7 mg/m2 i 1. syklus. Vurder doseøkning til 1 mg/m2 eller ytterligere dosereduksjon til 0,5 mg/m2 i påfølgende behandlingssykluser basert på pasientens toleranse.

Alvorlig

>3 × ULN

 

Alle

 

 

 

 

Forkortelser: SGOT: Serum glutamat-oksaloacetattransaminase, ASAT: Aspartataminotransferase, ULN: Upper limit of the normal range (øvre normalgrense). 1Basert på NCI Organ Dysfunction Working Group sin klassifisering. Nedsatt nyrefunksjon: Farmakokinetikken til bortezomib påvirkes ikke ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR >20 ml/minutt/1,73 m2), og dosejustering er derfor ikke nødvendig. Det er uvisst om farmakokinetikken til bortezomib påvirkes hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon som ikke får dialyse (ClCR <20 ml/minutt/1,73 m2). Da dialyse kan redusere konsentrasjonen av bortezomib, skal bortezomib administreres etter gjennomgått dialyse. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen tilgjengelige data. Eldre: Det foreligger ingen holdepunkter for at dosejustering er nødvendig hos eldre >65 år med multippelt myelom eller mantelcellelymfom. Det foreligger ingen studier hos eldre med tidligere ubehandlet multippelt myelom som er egnet for høydose kjemoterapi med hematopoetisk stamcelletransplantasjon. Doseanbefalinger kan derfor ikke gis. Hos pasienter ≥75 år er VcR-CAP og R-CHOP dårligere tolerert.
Tilberedning/Håndtering: Skal rekonstitueres av helsepersonell, se pakningsvedlegg for bruksanvisning. Rekonstituert oppløsning skal brukes umiddelbart etter tilberedning. Kjemisk og fysisk stabilitet for den rekonstituerte formuleringen er imidlertid dokumentert i 8 timer ved 25°C i originalt hetteglass og/eller sprøyten. Total oppbevaringstid i sprøyten er 8 timer. I.v. injeksjon: Etter rekonstituering skal 1 ml oppløsning til i.v. injeksjon inneholde bortezomib 1 mg. S.c. injeksjon: Etter rekonstituering skal 1 ml oppløsning til s.c. injeksjon inneholde bortezomib 2,5 mg.
Administrering: Skal kun gis i.v. eller s.c. Skal ikke gis intratekalt. I.v. injeksjon: Rekonstituert oppløsning gis som 3-5 sekunders i.v. bolusinjeksjon via perifert eller sentralt venekateter, etterfulgt av skylling med natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) oppløsning til injeksjon. Det skal gå minst 72 timer mellom påfølgende bortezomibdoser. S.c. injeksjon: Rekonstituert oppløsning administreres s.c. i lår eller buk. Oppløsningen bør injiseres i 45-90° vinkel. Injeksjonssted bør varieres ved påfølgende injeksjoner. Ved lokale reaksjoner på injeksjonsstedet anbefales det å administrere en mindre konsentrert bortezomiboppløsning (Velcade 3,5 mg rekonstitueres til 1 mg/ml i stedet for 2,5 mg/ml) eller bytte til i.v. injeksjon.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller bor. Akutt diffus infiltrerende lunge- og perikardlidelse.

Forsiktighetsregler

Når preparatet gis i kombinasjon med andre legemidler, skal preparatomtalene til disse legemidlene konsulteres før behandlingen påbegynnes. Intratekal administrering: Fatale tilfeller etter utilsiktet intratekal administrering. Skal ikke administreres intratekalt. Gastrointestinal toksisitet: Er svært vanlig og inkl. kvalme, diaré, oppkast og forstoppelse. Tilfeller av ileus er rapportert, og pasienter med forstoppelse bør derfor overvåkes nøye. Hematologisk toksisitet: Behandling er svært ofte forbundet med hematologisk toksisitet (trombocytopeni, nøytropeni og anemi). Hos pasienter med residiverende multippelt myelom behandlet med Velcade monoterapi, og hos pasienter med tidligere ubehandlet MCL behandlet med VcR-CAP, er en av de vanligste hematologiske bivirkningene kortvarig trombocytopeni. Platetallet er lavest på dag 11 i hver syklus, og returnerer vanligvis til baseline før neste syklus. Det er ingen kumulativ trombocytopeni. For mer informasjon om platetall og blødningshendelser i studier, se SPC. Gastrointestinal og intracerebral blødning er rapportert. Platetall bør derfor måles før hver dosering. Behandling bør utsettes når platetallet er <25 × 109/liter eller når platetallet er ≤30 × 109/liter ved kombinasjon med melfalan og prednison. Potensiell nytteverdi av behandling bør vurderes nøye mot risikoen, spesielt i tilfeller med moderat til alvorlig trombocytopeni og risikofaktorer for blødning. Telling av alle blodlegemer, med differensialtelling og inkl. trombocytter, skal gjentas ofte i løpet av behandlingen. Blodplatetransfusjon bør vurderes ved klinisk behov. Hos pasienter med MCL ble det observert kortvarig nøytropeni som var reversibel mellom syklusene, uten holdepunkter for kumulativ nøytropeni. Nøytrofiltallet var lavest på dag 11 i hver syklus, og returnerte vanligvis til baseline før neste syklus. I studie LYM 3002 ble støttebehandling med kolonistimulerende faktor gitt til 78% av pasientene i VcR-CAP-armen og 61% av pasientene i R-CHOP-armen. Da pasienter med nøytropeni har økt infeksjonsrisiko, bør de overvåkes for tegn og symptomer på infeksjon og behandles omgående. Granulocyttkolonistimulerende faktorer kan administreres ved hematologisk toksisitet iht. lokal standard praksis. Profylaktisk bruk av granulocyttkolonistimulerende faktorer bør vurderes ved gjentatte utsettelser av syklusadministrering. Reaktivering av herpes zoster: Antiviral profylakse anbefales. I fase III-studien hos pasienter med tidligere ubehandlet multippelt myelom, var den samlede forekomsten av reaktivering av herpes zoster vanligere hos pasienter behandlet med bortezomib+melfalan+prednison sammenlignet med melfalan+prednison (hhv. 14% mot 4%). Hos pasienter med MCL (studie LYM-3002) var forekomsten av herpes zoster-infeksjon 6,7% i VcR-CAP-armen og 1,2% i R-CHOP-armen. Reaktivering av hepatitt B-virus (HBV) og infeksjon: Når bortezomib brukes i kombinasjon med rituksimab skal HBV-screening alltid foretas før behandlingsstart ved risiko for infeksjon med HBV. Bærere av hepatitt B og pasienter med hepatitt B i anamnesen skal overvåkes nøye for kliniske og laboratoriemessige tegn på aktiv HBV-infeksjon under og etter slik kombinasjonsbehandling. Antiviral profylakse bør vurderes. Se preparatomtalen for rituksimab for mer informasjon. Progressiv multifokal leukoencefalopati (PML): Svært sjeldne tilfeller av John Cunningham (JC)-virusinfeksjon med ukjent årsak, som medførte PML og dødsfall, er rapportert. Pasienter diagnostisert med PML hadde tidligere fått eller fikk samtidig immunsuppressiv behandling. De fleste tilfeller av PML ble diagnostisert innen 12 måneder etter 1. bortezomibdose. Pasienter bør overvåkes regelmessig for nye eller forverrede nevrologiske symptomer, eller tegn som kan indikere PML som del av differensialdiagnosen ved CNS-problemer. Ved mistanke om PML bør pasienten henvises til PML-spesialist, og relevante diagnostiske tiltak bør iverksettes. Bortezomib seponeres dersom PML diagnostiseres. Nevropati: Behandlingen er svært ofte forbundet med perifer nevropati, hovedsakelig av sensorisk karakter. Alvorlig motorisk nevropati med eller uten perifer nevropati av sensorisk karakter er imidlertid rapportert. Insidensen av perifer nevropati øker tidlig i behandlingen og er observert høyest ved behandlingssyklus 5. Nøye overvåkning anbefales mht. symptomer, som f.eks. brennende følelse, hyperestesi, hypoestesi, parestesi, uvelhetsfølelse, nevropatisk smerte eller svakhet. Ved sammenligning av i.v. og s.c. administrering er forekomsten av grad ≥2 perifer nevropati hhv. 41% og 24%. Grad ≥3 perifer nevropati ved i.v. og s.c. administrering forekommer hos hhv. 16% og 6%. Ved ny eller forverret perifer nevropati bør pasienten gjennomgå nevrologisk utredning, og endring av doseringsregime eller s.c. administrering kan være påkrevd. Tidlig og regelmessig overvåking av symptomer på behandlingsrelatert nevropati med nevrologisk evaluering bør vurderes ved kombinasjon med legemidler som er kjent for å ha en forbindelse med nevropati (f.eks. talidomid), og egnet dosereduksjon eller seponering av behandlingen bør vurderes. I tillegg til perifer nevropati kan medvirkning av autonom nevropati muligens bidra til bivirkninger som postural hypotensjon og alvorlig obstipasjon med ileus. Informasjon om autonom nevropati og dets medvirkning til slike bivirkninger er imidlertid begrenset. For ytterligere informasjon om studier, se SPC. Ortostatisk/postural hypotensjon: Er observert av mild til moderat karakter gjennom hele behandlingsperioden. De fleste trenger behandling inkl. justering av antihypertensiver, rehydrering eller administrering av mineralkortikoider og/eller sympatomimetika. Et mindretall får synkopeepisoder. Forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter som har hatt synkope i forbindelse med bruk av legemidler forbundet med hypotensjon eller som er dehydrerte. Pasienten bør instrueres om å rådføre seg med lege ved svimmelhet, ørhet eller tegn til besvimelse. PRES: PRES er rapportert og er en sjelden, reversibel, nevrologisk tilstand som utvikler seg raskt og kan gi krampeanfall, hypertensjon, hodepine, letargi, forvirring, blindhet og andre syns- og nevrologiske forstyrrelser. Hjernediagnostikk, helst MRI, brukes til å bekrefte diagnosen. Preparatet skal seponeres ved utvikling av PRES. Hjerte: Akutt utvikling eller forverring av kongestiv hjertesvikt, og/eller nyoppstått reduksjon i venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon, er rapportert. Væskeretensjon kan være predisponerende faktor for tegn og symptomer på slik hjertesvikt. Pasienter med risikofaktorer for eller eksisterende hjertelidelse bør følges nøye. Isolerte tilfeller av forlenget QT-intervall er sett. Lunger: Det er rapportert om sjeldne tilfeller av akutt, diffus og infiltrerende lungelidelse av ukjent etiologi, f.eks. pneumonitt, lungeinfiltrasjon og «acute respiratory distress syndrome» (ARDS), hvorav enkelte fatale. Røntgen thorax anbefales før behandling for å fungere som baseline for mulige lungeendringer etter behandling. Kontinuerlig bortezomib- og daunorubicininfusjon over 24 timer sammen med høydose cytarabin (2 g/m2 daglig) anbefales ikke. Nyoppståtte eller tiltagende lungesymptomer (f.eks. hoste, tungpustethet) bør utredes umiddelbart, og hensiktsmessig behandling igangsettes. Nytte-risikoforholdet må vurderes før fortsettelse av behandlingen. Nyrer: Tilfeller av alvorlige bivirkninger har vist seg å øke ved mild til moderat nyresvikt. Renale komplikasjoner er hyppige hos pasienter med multippelt myelom. Pasienter med nedsatt nyrefunksjon bør overvåkes nøye. Lever: Bortezomibeksponeringen er høyere hos pasienter med moderat eller betydelig nedsatt leverfunksjon, og disse pasientene bør behandles med reduserte doser og overvåkes nøye for bivirkninger. Sjeldne tilfeller av leversvikt er rapportert hos pasienter som samtidig mottar andre legemidler og som har alvorlige underliggende medisinske lidelser. Andre rapporterte leverreaksjoner omfatter hepatitt, økning i leverenzymer og hyperbilirubinemi, som kan være reversibelt ved seponering. Tumorlysesyndrom: Kan oppstå, spesielt ved stor tumormasse før behandling. Disse pasientene bør monitoreres grundig og adekvate forholdsregler tas. Annet: Potensielle immunkompleksmedierte reaksjoner som serumsykdomlignende reaksjon, polyartritt med utslett og proliferativ glomerulonefritt er mindre vanlig. Bortezomib bør seponeres ved alvorlige reaksjoner. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan ha moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Kan gi fatigue, svimmelhet, synkope og ortostatisk/postural hypotensjon eller tåkesyn. Forsiktighet må utvises, og pasienten frarådes å kjøre eller bruke maskiner hvis disse symptomene oppstår.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Samtidig bruk av sterke CYP3A4-induktorer er ikke anbefalt, da effekten av bortezomib kan reduseres. Forsiktighet bør utvises ved kombinasjon med CYP3A4- eller 2C19-substrater. Ved samtidig bruk av orale hypoglykemika bør det utvises forsiktighet og normal leverfunksjon bør bekreftes.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen kliniske data. Teratogen effekt av bortezomib er ikke tilstrekkelig undersøkt. Dyrestudier viser ingen effekt på embryo-/fosterutvikling hos rotte eller kanin ved den høyeste tolererte dosen maternelt. Dyrestudier for å undersøke virkningen på fødsel og postnatal utvikling er ikke gjennomført. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke kvinnens kliniske tilstand nødvendiggjør behandling. Menn og kvinner i fertil alder må bruke sikker prevensjon under og i 3 måneder etter behandling. Ved bruk under graviditet, eller dersom kvinnen blir gravid under behandlingen, må hun informeres om potensiell risiko for fosteret.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Mulighet for alvorlige bivirkninger hos barnet, og amming skal avbrytes.
Fertilitet: Fertilitetsstudier er ikke utført.

Bivirkninger

Alvorlige bivirkninger rapportert som mindre vanlige omfatter hjertesvikt, tumorlyse-syndrom, pulmonal hypertensjon, posterior reversibelt leukoencefalopatisyndrom, akutt diffus infiltrerende lungelidelse og i sjeldne tilfeller autonom nevropati. Vanligst er kvalme, diaré, forstoppelse, oppkast, fatigue (utmattelse), pyreksi, trombocytopeni, anemi, nøytropeni, perifer nevropati (inkl. sensorisk), hodepine, parestesi, redusert appetitt, dyspné, utslett, herpes zoster og myalgi. Pasienter med multippelt myelom behandlet med bortezomib i kliniske studier, og bivirkninger etter markedsføring uavhengig av indikasjon2: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Trombocytopeni1, nøytropeni1, anemi1. Gastrointestinale: Symptomer med kvalme og oppkast1, diaré, forstoppelse. Muskel-skjelettsystemet: Muskel- og skjelettsmerter1. Nevrologiske: Nevropatier1, perifer sensorisk nevropati, dysestesi1, nevralgi1. Stoffskifte/ernæring: Redusert appetitt. Øvrige: Pyreksi1, utmattelse, asteni. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Leukopeni1, lymfopeni1. Gastrointestinale: Gastrointestinal blødning (inkl. mukosal)1, dyspepsi, stomatitt1, oppblåst mage, smerter i munn/svelg1, abdominale smerter (inkl. GI- og miltsmerter)1, munnlidelser1, flatulens. Hjerte/kar: Hypotensjon1, ortostatisk hypotensjon, hypertensjon1. Hud: Utslett1, pruritus1, erytem, tørr hud. Infeksiøse: Herpes zoster (inkl. disseminert og oftalmisk), pneumoni1, herpes simplex1, soppinfeksjon1. Lever/galle: Unormale leverenzymer1. Luftveier: Dyspné1, neseblødning, øvre/nedre luftveisinfeksjon1, hoste1. Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer1, smerter i ekstremiteter, muskelsvakhet. Nevrologiske: Motorisk nevropati1, bevissthetstap (inkl. synkope), svimmelhet1, dysgeusi1, letargi, hodepine1. Nyre/urinveier: Redusert nyrefunksjon1. Psykiske: Stemningslidelser og -forstyrrelser1, angstlidelser1, søvnlidelser og -forstyrrelser1. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering, hypokalemi1, hyponatremi1, unormalt blodsukker1, hypokalsemi1, enzymforstyrrelser1. Undersøkelser: Vekttap. Øre: Vertigo1. Øye: Hovne øyne1, unormalt syn1, konjunktivitt1. Øvrige: Ødem (inkl. perifert), frysninger, smerter1, sykdomsfølelse1. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Pancytopeni, febril nøytropeni, koagulopati1, leukocytose1, lymfadenopati, hemolytisk anemi2. Endokrine: Cushings syndrom1, hypertyreose1, uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon. Gastrointestinale: Pankreatitt (inkl. kronisk)1, hematemese, hovne lepper1, gastrointestinal blokkering (inkl. obstruksjon av tynntarmen, ileus)1, abdominalt ubehag, munnsår1, enteritt1, gastritt1, blødning i tannkjøtt, gastroøsofageal reflukslidelse1, kolitt (inkl. clostridium difficile)1, iskemisk kolitt2, gastrointestinal betennelse1, dysfagi, irritabel tarmsyndrom, uspesifiserte gastrointestinale lidelser, belegg på tungen, gastrointestinale motilitetsforstyrrelser1, spyttkjertelforstyrrelser1. Hjerte/kar: Hjertetamponade2, hjerte-lungestans1, hjerteflimmer (inkl. atrie), hjertesvikt (inkl. venstre og høyre ventrikkel)1, arytmi1, takykardi1, palpitasjoner, angina pectoris, perikarditt (inkl. perikardial effusjon)1, kardiomyopati1, ventrikulær dysfunksjon1, bradykardi, cerebrovaskulær hendelse2, dyp venetrombose1, blødninger1, tromboflebitt (inkl. overflatisk), sirkulasjonssvikt (inkl. hypovolemisk sjokk), flebitt, rødming1, hematom (inkl. perirenal)1, dårlig perifer sirkulasjon1, vaskulitt, hyperemi (inkl. okulær)1. Hud: Erythema multiforme, urticaria, akutt febril nøytrofil dermatose, toksisk hudutbrudd, toksisk epidermal nekrolyse2, Stevens‑Johnsons syndrom2, dermatitt1, hårlidelse1, punkthudblødninger (petekkier), ekkymose, hudlesjon, purpura, hudmasse1, psoriasis, hyperhidrose, nattsvetting, trykksår2, akne1, blemmer1, pigmentforstyrrelser1. Immunsystemet: Angioødem2, hypersensitivitet1. Infeksiøse: Infeksjon1, bakterieinfeksjoner1, virusinfeksjoner1, sepsis1 (inkl. septisk sjokk), bronkopneumoni, herpesvirusinfeksjon1, herpetisk meningoencefalitt2, bakteriemi (inkl. stafylokokker), hordeolum, influensa, cellulitt, utstyrsrelatert infeksjon, hudinfeksjon1, øreinfeksjon1, stafylokokkinfeksjon, tanninfeksjon1. Kjønnsorganer/bryst: Vaginal blødning, genitalsmerter1, erektil dysfunksjon. Lever/galle: Levertoksisitet (inkl. leversykdommer), hepatitt1, kolestase. Luftveier: Lungeemboli, pleuraeffusjon, lungeødem (inkl. akutt), pulmonal alveolær blødning2, bronkospasme, kronisk obstruktiv lungesykdom1, hypoksemi1, luftveisblokkering1, hypoksi, pleuritt1, hikke, rhinoré, dysfoni, hvesing. Muskel-skjelettsystemet: Muskelrykninger, leddhevelse, artritt1, leddstivhet, myopatier1, tyngdefølelse. Nevrologiske: Tremor, perifer sensorimotorisk nevropati, dyskinesi1, cerebellar koordinasjons- og balanseforstyrrelse1, hukommelsestap (ekskl. demens)1, encefalopati1, posterior reversibelt encefalopatisyndrom2, nevrotoksisitet, krampelidelser, postherpetisk nevralgi, talevansker1, restless legs-syndrom, migrene, isjias, oppmerksomhetsforstyrrelser, unormale reflekser1, parosmi. Nyre/urinveier: Akutt nyresvikt, kronisk nyresvikt1, urinveisinfeksjon1, tegn og symptomer i urinveiene1, hematuri1, urinretensjon, vannlatingsforstyrrelser1, proteinuri, azotemi, oliguri1, pollakisuri. Psykiske: Mentale forstyrrelser1, hallusinasjon1, psykotiske forstyrrelser1, forvirring1, rastløshet. Stoffskifte/ernæring: Tumorlysesyndrom, mistrivsel1, hypomagnesemi1, hypofosfatemi1, hyperkalemi1, hyperkalsemi1, hypernatremi1, unormal urinsyre1, diabetes mellitus1, væskeretensjon. Undersøkelser: Hyperbilirubinemi1, proteinanalyseavvik1, vektøkning, unormale blodprøver1, økte verdier av C-reaktivt protein, fall, bloduttredelse. Øre: Dysakusis (inkl. tinnitus)1, hørseltap (opp til og inkl. døvhet), øreplager1. Øye: Blødninger i øyet1, øyelokksinfeksjon1, chalazion2, blefaritt2, øyebetennelse1, diplopi, tørre øyne1, øyeirritasjon1, øyesmerter, økt tåresekresjon, øyeutsondring. Øvrige: Generell fysisk helseforverring1, ansiktsødem1, reaksjon på injeksjonsstedet1, slimhinnelidelser1, brystsmerter, endret ganglag, kuldefølelse, ekstravasering1, kateterrelaterte komplikasjoner1, endring i tørste1, ubehag i brystet, følelse av kroppstemperaturendringer1, smerter på injeksjonsstedet1. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Disseminert intravaskulær koagulasjon, trombocytose1, hyperviskositetssyndrom, uspesifiserte blodplatelidelser, trombotisk mikroangiopati (inkl. trombocytopen purpura)2, uspesifiserte blodsykdommer, blødningsdiatese, lymfocytisk infiltrasjon. Endokrine: Hypotyreose. Gastrointestinale: Akutt pankreatitt, peritonitt1, tungeødem1, ascites, øsofagitt, keilitt, fekal inkontinens, analsfinkteratoni, fekalom1, gastrointestinal ulcerasjon og perforasjon1, gingival hypertrofi, megacolon, rektal utflod, blemmedannelse i munn/svelg1, leppesmerter, periodontitt, analfissur, endret avføringsmønster, proktalgi, unormal avføring. Hjerte/kar: Atrieflutter, hjerteinfarkt1, AV-blokk1, kardiovaskulær sykdom (inkl. kardiogent sjokk), torsades de pointes, ustabil angina, hjerteklafflidelser1, koronarsvikt, sinusarrest, perifert emboli, lymfeødem, blekhet, erytromelalgi, vasodilatasjon, misfargede vener, venøs insuffisiens. Hud: Hudreaksjon, Jessners lymfocytiske infiltrasjon, palmar-plantar erytrodysestesisyndrom, subkutane blødninger, livedo reticularis, bloduttredelse i huden, papler, fotosensitivitetsreaksjon, seboré, kaldsvetting, uspesifiserte hudsykdommer, erytrose, hudsår, neglforandringer. Immunsystemet: Anafylaktisk sjokk, amyloidose, type III immunkompleksutløste reaksjoner. Infeksiøse: Meningitt (inkl. bakteriell), Epstein-Barr-virusinfeksjon, genital herpes, tonsillitt, mastoiditt, postviralt tretthetssyndrom. Kjønnsorganer/bryst: Testikkellidelser1, prostatitt, brystsykdommer hos kvinner, epididymal ømhet, epididymitt, bekkensmerter, vulvaulcerasjon. Lever/galle: Leversvikt, hepatomegali, Budd-Chiari-syndrom, cytomegalovirus-hepatitt, leverblødning, gallesten. Luftveier: Respirasjonssvikt, ARDS, apné, pneumothorax, atelektase, lungehypertensjon, hemoptyse, hyperventilering, ortopné, pneumonitt, respiratorisk alkalose, takypné, lungefibrose, bronkial lidelse1, hypokapni1, interstitiell lungesykdom, lungeinfiltrasjon, tilsnøring i halsen, tørr hals, økt øvre luftveissekresjon, halsirritasjon, øvre luftveishostesyndrom. Medfødte og genetiske sykdommer: Aplasi, gastrointestinale misdannelser, iktyose. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse, temporomandibulært leddsyndrom, fistler, leddeffusjon, kjevesmerter, skjelettsykdom, infeksjoner og betennelser i muskler, bindevev og skjelett1, synovialcyste. Nevrologiske: Hjerneblødning1, intrakraniell blødning (inkl. subaraknoidal)1, hjerneødem, transitorisk iskemisk anfall, koma, autonome nervesystem ubalanse, autonom nevropati, kranieparese1, paralyse1, parese1, presynkope, hjernestammesyndrom, cerebrovaskulær sykdom, nerverotskader, psykomotorisk hyperaktivitet, ryggmargskompresjon, uspesifiserte kognitive forstyrrelser, motorisk dysfunksjon, uspesifiserte nevrologiske forstyrrelser, radikulitt, sikling, hypotoni. Nyre/urinveier: Blæreirritasjon. Psykiske: Selvmordstanker1, tilpasningsvansker, delirium, redusert libido. Stoffskifte/ernæring: Hypermagnesemi1, acidose, elektrolyttforstyrrelser1, væskeoverskudd, hypokloremi1, hypovolemi, hyperkloremi1, hyperfosfatemi1, stoffskiftesykdom, vitamin B-kompleksmangel, vitamin B12-mangel, urinsyregikt, økt appetitt, alkoholintoleranse. Svulster/cyster: Ondartede svulster, plasmacytisk leukemi, nyrecellekarsinom, masse, fungoide mykoser, godartede svulster1. Undersøkelser: Unormale blodgasser1, EKG-avvik (inkl. QT-forlengelse)1, unormal INR1, redusert gastrisk pH, økt plateaggregasjon, økt troponin I, virusidentifisering og serologi1, urinanalyseavvik1, transfusjonsreaksjon, brudd1, stivhet1, ansiktsskader, leddskader1, brannsår, flenger, prosedyremessige smerter, strålingsskader1, makrofagaktivering. Øre: Blødninger i øret, vestibulær nevronitt, uspesifiserte ørelidelser. Øye: Hornhinneskade1, eksoftalmus, retinitt, skotom, uspesifiserte øyelidelser (inkl. øyelokk), ervervet dakryoadenitt, fotofobi, fotopsi, optisk nevropati2, forskjellige grader av redusert syn (opp til blindhet)1. Øvrige: Dødsfall (inkl. plutselig), multiorgansvikt, blødning på injeksjonsstedet1, hernie (inkl. hiatus)1, redusert sårtilheling1, betennelse, flebitt på injeksjonsstedet1, ømhet, sår, irritabilitet, ikke-kardiale brystsmerter, smerter på kateterstedet, følelse av fremmedlegeme. Pasienter med mantelcellelymfom behandlet med VcR-CAP i en klinisk studie: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Trombocytopeni1, febril nøytropeni, nøytropeni1, leukopeni1, anemi1, lymfopeni1. Gastrointestinale: Symptomer med kvalme og oppkast1, diaré1, stomatitt1, forstoppelse. Hud: Hårlidelse1. Infeksiøse: Pneumoni1. Nevrologiske: Perifer sensorisk nevropati, dysestesi1, nevralgi1. Stoffskifte/ernæring: Redusert appetitt. Øvrige: Pyreksi1, fatigue (utmattelse), asteni. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Gastrointestinal blødning (inkl. mukosal)1, oppblåst mage, dyspepsi, smerter i munn/svelg1, gastritt1, munnsår1, abdominalt ubehag, dysfagi, gastrointestinal betennelse1, abdominale smerter (inkl. GI- og miltsmerter)1, munnlidelser1. Hjerte/kar: Hjerteflimmer (inkl. atrieflimmer), arytmi1, hjertesvikt (inkl. venstre og høyre ventrikkel)1, myokardiskemi, ventrikulær dysfunksjon1, hypertensjon1, hypotensjon1, ortostatisk hypotensjon. Hud: Pruritus1, dermatitt1, utslett1. Immunsystemet: Hypersensitivitet1. Infeksiøse: Sepsis (inkl. septisk sjokk)1, herpes zoster (inkl. disseminert og oftalmisk), herpes virusinfeksjon1, bakterieinfeksjoner1, øvre/nedre luftveisinfeksjon1, soppinfeksjon1, herpes simplex1. Lever/galle: Levertoksisitet (inkl. leversykdommer). Luftveier: Dyspné1, hoste1, hikke. Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer1, muskel- og skjelettsmerter1, smerter i ekstremiteter. Nevrologiske: Nevropatier1, motorisk nevropati1, bevissthetstap (inkl. synkope), encefalopati1, perifer sensorimotorisk nevropati, svimmelhet1, dysgeusi1, autonom nevropati. Nyre/urinveier: Urinveisinfeksjon1. Psykiske: Søvnlidelser og -forstyrrelser1. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi1, unormalt blodsukker1, hyponatremi1, diabetes mellitus1, væskeretensjon. Undersøkelser: Hyperbilirubinemi1, proteinanalyseavvik1, vekttap, vektøkning. Øre: Dysakusis (inkl. tinnitus)1. Øye: Unormalt syn1. Øvrige: Ødem (inkl. perifert), frysninger, reaksjon på injeksjonsstedet1, sykdomsfølelse1. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Pancytopeni1. Gastrointestinale: Kolitt (inkl. clostridium difficile)1. Hjerte/kar: Kardiovaskulær sykdom (inkl. kardiogent sjokk). Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. Infeksiøse: Hepatitt B-infeksjon1, bronkopneumoni. Lever/galle: Leversvikt. Luftveier: Akutt lungesviktsyndrom (ARDS), lungeemboli, pneumonitt, lungehypertensjon, lungeødem (inkl. akutt). Nevrologiske: Ubalanse i det autonome nervesystem. Stoffskifte/ernæring: Tumorlysesyndrom. Øre: Vertigo1, hørselstap (opp til og inkl. døvhet). 1Gruppering av mer enn ett foretrukket MedDRA-begrep. 2Bivirkninger etter markedsføring uavhengig av indikasjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ved overdosering skal pasienten overvåkes og adekvat støttebehandling iverksettes for å opprettholde blodtrykk og kroppstemperatur.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer den kymotrypsinlignende aktiviteten til 26S-proteasomet, som degraderer proteiner bundet til ubiquitin. Ubiquitin-proteasom-koblingen spiller en sentral rolle i reguleringen av omsetningen av spesifikke proteiner og dermed opprettholdelse av homeostase i cellene. Hemming av 26S-proteasomet forhindrer proteolyse og påvirker derved flere kaskader av intracellulære signaleffekter, som til slutt resulterer i kreftcelledød.
Absorpsjon: Gjennomsnittlig Cmax etter 1. dose: 57 og 112 ng/ml etter doser på hhv. 1 og 1,3 mg/m2. Gjennomsnittlig Cmax ved påfølgende doser: 67-106 og 89-120 ng/ml for doser på hhv. 1 og 1,3 mg/m2.
Proteinbinding: Ikke konsentrasjonsavhengig. In vitro proteinbinding 83%.
Fordeling: Gjennomsnittlig Vd: 1659-3294 liter.
Halveringstid: Gjennomsnittlig t1/2 i eliminasjonsfasen etter multiple doser: 40-193 timer. Hurtigere eliminasjon etter 1. dose sammenlignet med påfølgende doser. Gjennomsnittlig totalclearance: 102 og 112 liter/time etter 1. dose og 15-32 og 18-32 liter/time etter påfølgende doser på hhv. 1 og 1,3 mg/m2.
Metabolisme: Primært oksidativt via CYP3A4, CYP2C19 og CYP1A2 in vitro. Hovedmetabolismeveien er deboronering til 2 deboronerte metabolitter som videre blir hydroksylert til flere metabolitter. Deboronerte metabolitter er inaktive som 26S-proteasomhemmere.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 30°C. Oppbevar hetteglasset i ytterkartongen for å beskytte mot lys.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Velcade, PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
3,5 mg1 sett
576415
H-resept
Byttegruppe
11501,20C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 12.03.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

02/2020