INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 2,5 mg/ml: 1 ml inneh.: Bortezomib (som mannitolboronsyreester) 2,5 mg, mannitol, natriumklorid, vann til injeksjonsvæsker.
Indikasjoner
Monoterapi eller i kombinasjon med pegylert liposomalt doksorubicin eller deksametason til behandling av voksne med progressivt multippelt myelom, som har fått minst 1 tidligere behandling og som allerede har gjennomgått, eller ikke er aktuelle for hematopoetisk stamcelletransplantasjon. I kombinasjon med melfalan og prednison til behandling av voksne med tidligere ubehandlet multippelt myelom og som ikke er egnet for høydose kjemoterapi med hematopoetisk stamcelletransplantasjon. I kombinasjon med deksametason, eller med deksametason og talidomid, til induksjonsbehandling av voksne med tidligere ubehandlet multippelt myelom som er egnet for høydose kjemoterapi med hematopoetisk stamcelletransplantasjon. I kombinasjon med rituksimab, syklofosfamid, doksorubicin og prednison til behandling av voksne med tidligere ubehandlet mantelcellelymfom og som ikke er egnet for hematopoetisk stamcelletransplantasjon.Dosering
Behandlingsoppstart skal skje under tilsyn av lege med erfaring med behandling av kreftpasienter, men kan administreres av helsepersonell med erfaring i bruk av kjemoterapeutika.Tabell 1: Anbefalta dosejustering ved bortezomibrelatert nevropati:
Alvorlighetsgrad av nevropati |
|
Dosejustering |
---|---|---|
Grad 1 (asymptomatisk; tap av dype senereflekser eller parestesi) uten smerte eller tap av funksjon |
|
Ingen |
Grad 1 med smerte eller grad 2 (moderate symptomer; begrenser instrumentelle aktiviteter i dagliglivetb) |
|
Reduser bortezomib til 1 mg/m2 eller endre behandlingsregimet for bortezomib til 1,3 mg/m2 1 gang ukentlig |
Grad 2 med smerte eller grad 3 (sterke symptomer; begrenser egenomsorgsaktiviteter i dagliglivetc) |
|
Bortezomibbehandlingen stoppes inntil toksisitetssymptomene forsvinner. Når toksisitetsproblemet er løst, kan behandlingen startes igjen med redusert dose på 0,7 mg/m2 1 gang ukentlig |
Grad 4 (livstruende følger; omgående intervensjon indisert) og/eller alvorlig autonom nevropati |
|
Seponer bortezomib |
Tabell 2: Dosering ved kombinasjonsbehandling:
Bortezomib 2 ganger i uken (syklus 1-4) |
Bortezomib 1 gang i uken (syklus 5-9) |
||||
---|---|---|---|---|---|
Uke |
Bz (1,3 mg/m2) |
M (9 mg/m2) |
Uke |
Bz (1,3 mg/m2) |
M (9 mg/m2) |
1 |
Dag 1 |
Dag 1 |
1 |
Dag 1 |
Dag 1 |
|
- |
Dag 2 |
|
- |
Dag 2 |
|
- |
Dag 3 |
|
- |
Dag 3 |
|
Dag 4 |
Dag 4 |
|
- |
Dag 4 |
2 |
Dag 8 |
- |
2 |
Dag 8 |
- |
|
Dag 11 |
- |
|
|
|
3 |
Hvileperiode |
Hvileperiode |
3 |
Hvileperiode |
Hvileperiode |
4 |
Dag 22 |
- |
4 |
Dag 22 |
- |
|
Dag 25 |
- |
|
|
|
5 |
Dag 29 |
- |
5 |
Dag 29 |
- |
|
Dag 32 |
- |
|
|
|
6 |
Hvileperiode |
Hvileperiode |
6 |
Hvileperiode |
Hvileperiode |
Dosejustering under behandling og ved gjenoppstart av behandling ved kombinasjonsbehandling med melfalan og prednison: Før oppstart av ny behandlingssyklus bør platetallet være ≥70 × 109/liter, absolutt nøytrofiltall (ANC) ≥1 × 109/liter og ikke-hematologisk toksisitet bestemt til grad 1 eller baseline.
Tabell 3: Dosejustering under påfølgende sykluser med bortezomibbehandling i kombinasjon med melfalan og prednison:
Toksisitet |
|
Dosejustering eller utsettelse |
---|---|---|
Hematologisk toksisitet i løpet av en syklus: Forlenget grad 4 nøytropeni eller trombocytopeni, eller trombocytopeni med blødning i tidligere sykluser |
|
Vurder å redusere melfalandosen med 25% i neste syklus. |
Platetall ≤30 × 109/liter eller ANC ≤0,75 × 109/liter på doseringsdag for bortezomib (unntatt dag 1) |
|
Bortezomibbehandlingen skal stopppes |
Hvis flere bortezomibdoser i en syklus må stoppes (≥3 doser i løpet av perioden med 2 ukentlige administreringer eller ≥2 doser i perioden med 1 ukentlig administrering) |
|
Bortezomibdosen bør reduseres 1 doseringsnivå (fra 1,3 mg/m2 til 1 mg/m2, eller fra 1 mg/m2 til 0,7 mg/m2) |
Grad ≥3 ikke-hematologisk toksisitet |
|
Bortezomibbehandlingen stoppes inntil toksisitetssymptomene er redusert til grad 1 eller som ved baseline. Bortezomibbehandlingen kan da gjenopptas på 1 doseringsnivå lavere (fra 1,3 mg/m2 til 1 mg/m2, eller fra 1 mg/m2 til 0,7 mg/m2). Ved bortezomibrelatert nevropatisk smerte og/eller perifer nevropati, stopp og/eller modifiser bortezomibbehandlingen som beskrevet i tabell 1. |
Tabell 4: Anbefalt dosering av kombinasjonsbehandling for pasienter med tidligere ubehandlet multippelt myelom som er egnet for hematopoetisk stamcelletransplantasjon:
Bz + Dx |
|
Syklus 1-4 |
|
||
|
Uke |
1 |
2 |
3 |
|
|
Bz (1,3 mg/m2) |
Dag 1, 4 |
Dag 8, 11 |
Hvileperiode |
|
|
Dx 40 mg |
Dag 1, 2, 3, 4 |
Dag 8, 9, 10, 11 |
- |
|
Bz + Dx + T |
|
Syklus 1 |
|
|
|
|
Uke |
1 |
2 |
3 |
4 |
|
Bz (1,3 mg/m2) |
Dag 1, 4 |
Dag 8, 11 |
Hvileperiode |
Hvileperiode |
|
T 50 mg |
Daglig |
Daglig |
- |
- |
|
T 100 mga |
- |
- |
Daglig |
Daglig |
|
Dx 40 mg |
Dag 1, 2, 3, 4 |
Dag 8, 9, 10, 11 |
- |
- |
|
|
Syklus 2-4b |
|
|
|
|
Bz (1,3 mg/m2) |
Dag 1, 4 |
Dag 8, 11 |
Hvileperiode |
Hvileperiode |
|
T 200 mga |
Daglig |
Daglig |
Daglig |
Daglig |
|
Dx 40 mg |
Dag 1, 2, 3, 4 |
Dag 8, 9, 10, 11 |
- |
- |
Tabell 5:
Toksisitet |
|
Dosejustering eller utsettelse av bortezomib |
---|---|---|
Hematologisk toksisitet |
|
|
Grad ≥3 nøytropeni med feber, grad 4 nøytropeni som varer >7 dager, platetall <10 × 109 celler/liter |
|
Behandlingen skal stoppes i inntil 2 uker til pasienten har ANC ≥0,75 × 109 celler/liter og platetall ≥25 × 109 celler/liter. Hvis toksisiteten ikke forsvinner, som definert ovenfor, etter behandlingsstoppet, skal bortezomib seponeres. Hvis toksisiteten forsvinner, dvs. pasienten har ANC ≥0,75 × 109 celler/liter og platetall ≥25 × 109 celler/liter, kan behandlingen gjenopptas på 1 doseringsnivå lavere (fra 1,3 mg/m2 til 1 mg/m2, eller fra 1 mg/m2 til 0,7 mg/m2) |
Hvis platetallet er <25 × 109 celler/liter eller ANC <0,75 × 109 celler/liter på en doseringsdag for bortezomib (unntatt dag 1 i hver syklus) |
|
Behandlingen skal stoppes |
Grad ≥3 ikke-hematologisk toksisitet som anses å være relatert til bortezomib |
|
Behandlingen stoppes inntil toksisitetssymptomene er redusert til grad ≤2. Behandlingen kan da gjenopptas på 1 doseringsnivå lavere (fra 1,3 mg/m2 til 1 mg/m2, eller fra 1 mg/m2 til 0,7 mg/m2). For bortezomibrelatert nevropatisk smerte og/eller perifer nevropati, stopp og/eller modifiser bortezomibbehandlingen som beskrevet i tabell 1 |
- Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett nedsatt leverfunksjon, anbefalt dose bør gis. Ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon bør det startes med redusert dose på 0,7 mg/m2 pr. injeksjon i 1. behandlingssyklus, og en påfølgende doseøkning til 1 mg/m2 eller ytterligere dosereduksjon til 0,5 mg/m2 kan vurderes basert på pasientens toleranse (se tabell 6 samt Forsiktighetsregler og Egenskaper).
Tabell 6:Grad av nedsatt
leverfunksjonBilirubinnivå
ASAT-nivå
Startdosejustering
Lett
≤1 × ULN
>ULN
Ingen
>1‑1,5 × ULN
Alle
Ingen
Moderat og alvorlig
>1,5 × ULN
Alle
Reduser bortezomib til 0,7 mg/m2 i 1. syklus. Vurder doseøkning til 1 mg/m2 eller ytterligere dosereduksjon til 0,5 mg/m2 i påfølgende behandlingssykluser basert på pasientens toleranse
- Nedsatt nyrefunksjon: Bortezomibs farmakokinetikk påvirkes ikke ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR >20 ml/minutt/1,73 m2), og dosejustering er derfor ikke nødvendig. Det er uvisst om farmakokinetikken påvirkes hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon som ikke får dialyse (ClCR <20 ml/minutt/1,73 m2). Da dialyse kan redusere bortezomibkonsentrasjonen, skal bortezomib gis etter gjennomgått dialyse.
- Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen doseringsanbefalinger kan gis.
- Eldre: Det foreligger ingen holdepunkter for at dosejustering er nødvendig hos eldre >65 år med multippelt myelom eller MCL. Det foreligger ingen studier hos eldre med tidligere ubehandlet multippelt myelom som er egnet for høydose kjemoterapi med hematopoetisk stamcelletransplantasjon. Doseanbefalinger kan derfor ikke gis. Hos eldre ≥75 år er BzR-CAP og R-CHOP dårligere tolerert.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene eller bor. Akutt diffus infiltrerende lunge- og perikardlidelse.Forsiktighetsregler
Når preparatet gis i kombinasjon med andre legemidler, skal legemidlenes preparatomtaler konsulteres før behandlingen påbegynnes. Intratekal administrering: Fatale tilfeller er sett etter utilsiktet intratekal administrering. Skal ikke gis intratekalt. Gastrointestinal toksisitet: Er svært vanlig og inkluderer kvalme, diaré, oppkast og forstoppelse. Tilfeller av ileus er rapportert; pasienter med forstoppelse bør derfor overvåkes nøye. Hematologisk toksisitet: Behandling er svært ofte forbundet med hematologisk toksisitet (trombocytopeni, nøytropeni og anemi). Hos pasienter med residiverende multippelt myelom behandlet med bortezomib monoterapi, og hos pasienter med tidligere ubehandlet MCL behandlet med BzR-CAP, er en av de vanligste hematologiske bivirkningene kortvarig trombocytopeni. Platetallet er lavest på dag 11 i hver syklus, og returnerer vanligvis til baseline før neste syklus. Det er ingen kumulativ trombocytopeni. For mer informasjon om platetall og blødningshendelser i studier, se SPC. Gastrointestinal og intracerebral blødning er rapportert. Platetall bør derfor måles før hver dosering. Behandling bør utsettes når platetallet er <25 × 109/liter, eller når platetallet er ≤30 × 109/liter ved kombinasjon med melfalan og prednison. Potensiell nytteverdi av behandling bør vurderes nøye mot risikoen, spesielt i tilfeller med moderat til alvorlig trombocytopeni og risikofaktorer for blødning. Telling av alle blodlegemer, med differensialtelling og inkl. trombocytter, skal gjentas ofte i løpet av behandlingen. Blodplatetransfusjon bør vurderes ved klinisk behov. Hos pasienter med MCL ble det sett kortvarig nøytropeni som var reversibel mellom syklusene, uten holdepunkter for kumulativ nøytropeni. Nøytrofiltallet var lavest på dag 11 i hver syklus, og returnerte vanligvis til baseline før neste syklus. I studie LYM 3002 ble støttebehandling med kolonistimulerende faktor gitt til 78% av pasientene i BzR-CAP-armen og 61% av pasientene i R-CHOP-armen. Da pasienter med nøytropeni har økt infeksjonsrisiko, bør de overvåkes for tegn/symptomer på infeksjon og behandles omgående. Granulocytt-kolonistimulerende faktorer (G-CSF) kan gis ved hematologisk toksisitet iht. lokal standard praksis. Profylaktisk bruk av G-CSF bør vurderes ved gjentatte utsettelser av syklusadministrering. Reaktivering av herpes zoster: Antiviral profylakse anbefales. I fase III-studien hos pasienter med tidligere ubehandlet multippelt myelom, var samlet forekomst av reaktivering av herpes zoster vanligere hos pasienter behandlet med bortezomib + melfalan + prednison sammenlignet med melfalan + prednison (hhv. 14% mot 4%). Hos pasienter med MCL (studie LYM-3002) var forekomsten av herpes zoster-infeksjon 6,7% i BzR-CAP-armen og 1,2% i R-CHOP-armen. Reaktivering av hepatitt B-virus (HBV) og infeksjon: Når bortezomib brukes i kombinasjon med rituksimab skal HBV-screening alltid foretas før behandlingsstart ved risiko for HBV-infeksjon. Hepatitt B-bærere og pasienter med hepatitt B i anamnesen skal overvåkes nøye for kliniske og laboratoriemessige tegn på aktiv HBV-infeksjon under og etter slik kombinasjonsbehandling. Antiviral profylakse bør vurderes. Se preparatomtalen for rituksimab for mer informasjon. Progressiv multifokal leukoencefalopati (PML): Svært sjeldne tilfeller av John Cunningham (JC)-virusinfeksjon med ukjent årsak, som medførte PML og dødsfall, er rapportert. Pasientene diagnostisert med PML hadde tidligere fått eller fikk samtidig immunsuppressiv behandling. De fleste tilfeller av PML ble diagnostisert innen 12 måneder etter 1. bortezomibdose. Pasienten bør overvåkes regelmessig for nye eller forverrede nevrologiske symptomer/tegn som kan indikere PML som del av differensialdiagnosen ved CNS-problemer. Ved mistanke om PML bør pasienten henvises til PML-spesialist, og relevante diagnostiske tiltak bør iverksettes. Bortezomib seponeres dersom PML diagnostiseres. Nevropati: Bortezomibbehandling er svært ofte forbundet med perifer nevropati, hovedsakelig av sensorisk karakter. Alvorlig motorisk nevropati med eller uten perifer nevropati av sensorisk karakter er imidlertid rapportert. Insidensen av perifer nevropati øker tidlig i behandlingen, og er høyest ved behandlingssyklus 5. Nøye overvåkning anbefales mht. symptomer, som f.eks. brennende følelse, hyperestesi, hypoestesi, parestesi, uvelhetsfølelse, nevropatisk smerte eller svakhet. Ved sammenligning av i.v. og s.c. administrering er forekomsten av grad ≥2 perifer nevropati hhv. 41% og 24%. Grad ≥3 perifer nevropati ved i.v. og s.c. administrering forekommer hos hhv. 16% og 6%. Ved ny eller forverret perifer nevropati bør pasienten gjennomgå nevrologisk utredning, og endring av doseringsregime eller s.c. administrering kan være påkrevd. Tidlig og regelmessig overvåkning av symptomer på behandlingsrelatert nevropati med nevrologisk evaluering bør vurderes ved kombinasjon med legemidler kjent for å ha en forbindelse med nevropati (f.eks. talidomid), og egnet dosereduksjon eller seponering av behandlingen bør vurderes. I tillegg til perifer nevropati kan medvirkning av autonom nevropati muligens bidra til bivirkninger som postural hypotensjon og alvorlig obstipasjon med ileus. Informasjon om autonom nevropati og dets medvirkning til slike bivirkninger er imidlertid begrenset. For ytterligere informasjon om studier, se SPC. Krampeanfall: Er sett. Ekstra forsiktighet skal utvises ved behandling av pasienter med risikofaktorer for krampeanfall. Ortostatisk/postural hypotensjon: Er sett av mild til moderat karakter gjennom hele behandlingsperioden. De fleste trenger behandling inkl. justering av antihypertensiver, rehydrering eller administrering av mineralkortikoider og/eller sympatomimetika. Et mindretall får synkopeepisoder. Forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter som har hatt synkope i forbindelse med bruk av legemidler forbundet med hypotensjon eller som er dehydrerte. Pasienten bør instrueres om å rådføre seg med lege ved svimmelhet, ørhet eller tegn til besvimelse. PRES: PRES er rapportert og er en sjelden, reversibel, nevrologisk tilstand som utvikler seg raskt og kan gi krampeanfall, hypertensjon, hodepine, letargi, forvirring, blindhet og andre syns- og nevrologiske forstyrrelser. Hjernediagnostikk, helst MR, brukes til å bekrefte diagnosen. Preparatet skal seponeres ved utvikling av PRES. Hjerte: Akutt utvikling eller forverring av kongestiv hjertesvikt, og/eller nyoppstått reduksjon i venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon, er rapportert. Væskeretensjon kan være predisponerende faktor for tegn/symptomer på hjertesvikt. Pasienter med risikofaktorer for eller eksisterende hjertelidelse bør følges nøye. Isolerte tilfeller av forlenget QT-intervall er sett. Lunger: Det er rapportert om sjeldne tilfeller av akutt, diffus og infiltrerende lungelidelse av ukjent etiologi, f.eks. pneumonitt, interstitiell pneumoni, lungeinfiltrasjon og akutt lungesviktsyndrom (ARDS), hvorav enkelte fatale. Røntgen thorax anbefales før behandling for å fungere som baseline for mulige lungeendringer etter behandling. Kontinuerlig bortezomib- og daunorubicininfusjon over 24 timer sammen med høydose cytarabin (2 g/m2 daglig) anbefales ikke. Nyoppståtte eller tiltagende lungesymptomer (f.eks. hoste, tungpustethet) bør utredes umiddelbart, og hensiktsmessig behandling igangsettes. Nytte-/risikoforholdet må vurderes før fortsettelse av behandlingen. Nyrer: Renale komplikasjoner er hyppige hos pasienter med multippelt myelom. Pasienter med nedsatt nyrefunksjon bør overvåkes nøye, se Dosering. Lever: Bortezomibeksponeringen er høyere hos pasienter med moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon, og disse pasientene bør behandles med reduserte doser (se Dosering) og overvåkes nøye for bivirkninger. Sjeldne tilfeller av leversvikt er rapportert hos pasienter som samtidig mottar andre legemidler og som har alvorlige underliggende medisinske lidelser. Andre rapporterte leverreaksjoner omfatter hepatitt, økning i leverenzymer og hyperbilirubinemi, som kan være reversibelt ved seponering. Tumorlysesyndrom: Kan oppstå, spesielt ved stor tumormasse før behandling. Disse pasientene bør monitoreres grundig, og adekvate forholdsregler tas. Potensielle immunkompleksmedierte reaksjoner (som serumsykelignende reaksjon, polyartritt med utslett og proliferativ glomerulonefritt): Er mindre vanlig. Bortezomib bør seponeres ved alvorlige reaksjoner. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan ha moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Kan gi fatigue, svimmelhet, synkope, ortostatisk/postural hypotensjon eller tåkesyn. Forsiktighet må utvises, og pasienten frarådes å kjøre eller bruke maskiner ved slike symptomer.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
Bivirkninger
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Pakninger, priser og refusjon
Bortezomib Stada, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:
Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
---|---|---|---|---|
2,5 mg/ml | 1,4 ml (hettegl.) 179371 |
11 557,40 | C |
29.06.2022
Sist endret: 01.12.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)