Bortezomib Stada

STADA (STADA Nordic ApS)


Proteasominhibitor, cytostatikum.

L01X G01 (Bortezomib)



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 2,5 mg/ml: 1 ml inneh.: Bortezomib (som mannitolboronsyreester) 2,5 mg, mannitol, natriumklorid, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Monoterapi eller i kombinasjon med pegylert liposomalt doksorubicin eller deksametason til behandling av voksne med progressivt multippelt myelom, som har fått minst 1 tidligere behandling og som allerede har gjennomgått, eller ikke er aktuelle for hematopoetisk stamcelletransplantasjon. I kombinasjon med melfalan og prednison til behandling av voksne med tidligere ubehandlet multippelt myelom og som ikke er egnet for høydose kjemoterapi med hematopoetisk stamcelletransplantasjon. I kombinasjon med deksametason, eller med deksametason og talidomid, til induksjonsbehandling av voksne med tidligere ubehandlet multippelt myelom som er egnet for høydose kjemoterapi med hematopoetisk stamcelletransplantasjon. I kombinasjon med rituksimab, syklofosfamid, doksorubicin og prednison til behandling av voksne med tidligere ubehandlet mantelcellelymfom og som ikke er egnet for hematopoetisk stamcelletransplantasjon.

Dosering

Behandlingsoppstart skal skje under tilsyn av lege med erfaring med behandling av kreftpasienter, men kan administreres av helsepersonell med erfaring i bruk av kjemoterapeutika.
Monoterapibehandling av progressivt multippelt myelom hos voksne som tidligere har fått minst 1 behandling
Anbefalt bortezomibdose: 1,3 mg​/​m2 kroppsoverflate i.v. eller s.c. 2 ganger ukentlig i 2 uker på dag 1, 4, 8 og 11 i en 21-dagers behandlingssyklus. Denne 3-ukers perioden er definert som 1 behandlingssyklus. Det anbefales at pasienten får 2 sykluser etter bekreftelse av full respons. Pasienter som responderer, men ikke oppnår fullstendig remisjon, anbefales totalt 8 sykluser. Det skal gå minst 72 timer mellom hver dosering. Dosejustering ved toksisitet: Behandlingen må stoppes ved grad 3 (G3) ikke-hematologisk eller grad 4 (G4) hematologisk toksisitet, med unntak av nevropati. Så snart toksisitetssymptomene forsvinner, kan behandlingen gjenopptas med 25% redusert dose. Hvis toksisiteten vedvarer eller gjenoppstår ved laveste dose, må seponering overveies, så fremt nytte ikke klart oppveier risiko. Dosejustering ved nevropatiske smerter og​/​eller perifer nevropati: Ved bortezomibrelaterte nevropatiske smerter og​/​eller perifer nevropati, skal pasienten behandles som angitt i tabell 1. Pasienter med etablert alvorlig nevropati kan bare behandles etter grundig nytte-​/​risikovurdering.
Tabell 1: Anbefalta dosejustering ved bortezomibrelatert nevropati:

Alvorlighetsgrad av nevropati

 

Dosejustering

Grad 1 (asymptomatisk; tap av dype senereflekser eller parestesi) uten smerte eller tap av funksjon

 

Ingen

Grad 1 med smerte eller grad 2 (moderate symptomer; begrenser instrumentelle aktiviteter i dagliglivetb)

 

Reduser bortezomib til 1 mg​/​m2 eller endre behandlingsregimet for bortezomib til 1,3 mg​/​m2 1 gang ukentlig

Grad 2 med smerte eller grad 3 (sterke symptomer; begrenser egenomsorgsaktiviteter i dagliglivetc)

 

Bortezomibbehandlingen stoppes inntil toksisitetssymptomene forsvinner. Når toksisitetsproblemet er løst, kan behandlingen startes igjen med redusert dose på 0,7 mg​/​m2 1 gang ukentlig

Grad 4 (livstruende følger; omgående intervensjon indisert) og​/​eller alvorlig autonom nevropati

 

Seponer bortezomib

aBasert på dosejustering i fase II- og III-studier på multippelt myelom, og erfaring etter markedsføring. Gradering basert på NCI Common Toxicity Criteria, CTCAE v. 4.0. bInstrumentelle aktiviteter i dagliglivet: F.eks. matlaging, innkjøp av dagligvarer eller klær, bruk av telefon, håndtering av penger, etc. cEgenomsorgsaktiviteter i dagliglivet: F.eks. bading, påkledning og avkledning, matinntak, toalettbruk, legemiddelinntak, og ikke sengeliggende.
Kombinasjonsbehandling av progressivt multippelt myelom hos voksne som tidligere har fått minst 1 behandling
Kombinasjonsbehandling med pegylert liposomalt doksorubicin: Anbefalt bortezomibdose er 1,3 mg​/​m2 kroppsoverflate s.c. eller i.v. 2 ganger ukentlig i 2 uker på dag 1, 4, 8 og 11 i en 21-dagers behandlingssyklus. Denne 3-ukers perioden er definert som 1 behandlingssyklus. Det skal gå minst 72 timer mellom hver dosering. Pegylert liposomalt doksorubicin gis med 30 mg​/​m² på dag 4 i behandlingssyklusen, som en 1-times i.v. infusjon etter injeksjon av bortezomib. Opptil 8 sykluser av denne kombinasjonsbehandlingen kan gis så lenge pasienten ikke forverres og tolererer behandlingen. Ved full respons kan behandlingen fortsette i minst 2 sykluser etter første tegn på full respons, selv om dette krever behandling i >8 sykluser. Pasienter med paraproteinnivå som fortsetter å falle etter 8 sykluser, kan også fortsette så lenge behandlingen tolereres og de fortsetter å respondere. For ytterligere informasjon vedrørende pegylert liposomalt doksorubicin, se respektive preparatomtale. Dosejustering: Retningslinjer for dosejustering beskrevet for monoterapi skal følges, se ovenfor. Kombinasjonsbehandling med deksametason: Bortezomib gis s.c. eller i.v. ved anbefalt dose på 1,3 mg​/​m2 kroppsoverflate 2 ganger ukentlig i 2 uker på dag 1, 4, 8 og 11 i en 21-dagers behandlingssyklus. Denne 3-ukers perioden er definert som 1 behandlingssyklus. Det skal gå minst 72 timer mellom hver dosering. Deksametason gis oralt med 20 mg på dag 1, 2, 4, 5, 8, 9, 11 og 12 i behandlingssyklusen. Pasienter som oppnår respons eller stabil sykdom etter 4 sykluser, kan fortsette å få samme kombinasjon i ytterligere maks. 4 sykluser. For ytterligere informasjon vedrørende deksametason, se respektive preparatomtale. Dosejustering: Retningslinjer for dosejustering beskrevet for monoterapi skal følges, se over.
Kombinasjonsbehandling hos voksne med tidligere ubehandlet multippelt myelom som ikke er egnet for hematopoetisk stamcelletransplantasjon
Kombinasjonsbehandling med melfalan og prednison: Bortezomib gis i.v. eller s.c. i kombinasjon med oral melfalan og oral prednison som vist i tabell 2. En 6-ukers periode anses som 1 behandlingssyklus. I syklus 1-4 gis bortezomid 2 ganger i uken på dag 1, 4, 8, 11, 22, 25, 29 og 32, i syklus 5-9, 1 gang i uken på dag 1, 8, 22 og 29. Det skal gå minst 72 timer mellom hver dosering. Melfalan og prednison skal begge gis oralt på dag 1, 2, 3 og 4 i den 1. uken av hver behandlingssyklus med bortezomib. 9 behandlingssykluser av denne kombinasjonsbehandlingen gis.
Tabell 2: Dosering ved kombinasjonsbehandling:

Bortezomib 2 ganger i uken (syklus 1-4)

Bortezomib 1 gang i uken (syklus 5-9)

Uke

Bz (1,3 mg​/​m2)

M (9 mg​/​m2)
P (60 mg​/​m2)

Uke

Bz (1,3 mg​/​m2)

M (9 mg​/​m2)
P (60 mg​/​m2)

1

Dag 1

Dag 1

1

Dag 1

Dag 1

 

-

Dag 2

 

-

Dag 2

 

-

Dag 3

 

-

Dag 3

 

Dag 4

Dag 4

 

-

Dag 4

2

Dag 8

-

2

Dag 8

-

 

Dag 11

-

 

 

 

3

Hvileperiode

Hvileperiode

3

Hvileperiode

Hvileperiode

4

Dag 22

-

4

Dag 22

-

 

Dag 25

-

 

 

 

5

Dag 29

-

5

Dag 29

-

 

Dag 32

-

 

 

 

6

Hvileperiode

Hvileperiode

6

Hvileperiode

Hvileperiode

Bz = Bortezomib, M = Melfalan, P = Prednison.
Dosejustering under behandling og ved gjenoppstart av behandling ved kombinasjonsbehandling med melfalan og prednison: Før oppstart av ny behandlingssyklus bør platetallet være ≥70 × 109/liter, absolutt nøytrofiltall (ANC) ≥1 × 109/liter og ikke-hematologisk toksisitet bestemt til grad 1 eller baseline.
Tabell 3: Dosejustering under påfølgende sykluser med bortezomibbehandling i kombinasjon med melfalan og prednison:

Toksisitet

 

Dosejustering eller utsettelse

Hematologisk toksisitet i løpet av en syklus: Forlenget grad 4 nøytropeni eller trombocytopeni, eller trombocytopeni med blødning i tidligere sykluser

 

Vurder å redusere melfalandosen med 25% i neste syklus.

Platetall ≤30 × 109/liter eller ANC ≤0,75 × 109/liter på doseringsdag for bortezomib (unntatt dag 1)

 

Bortezomibbehandlingen skal stopppes

Hvis flere bortezomibdoser i en syklus må stoppes (≥3 doser i løpet av perioden med 2 ukentlige administreringer eller ≥2 doser i perioden med 1 ukentlig administrering)

 

Bortezomibdosen bør reduseres 1 doseringsnivå (fra 1,3 mg​/​m2 til 1 mg​/​m2, eller fra 1 mg​/​m2 til 0,7 mg​/​m2)

Grad ≥3 ikke-hematologisk toksisitet

 

Bortezomibbehandlingen stoppes inntil toksisitetssymptomene er redusert til grad 1 eller som ved baseline. Bortezomibbehandlingen kan da gjenopptas på 1 doseringsnivå lavere (fra 1,3 mg​/​m2 til 1 mg​/​m2, eller fra 1 mg​/​m2 til 0,7 mg​/​m2). Ved bortezomibrelatert nevropatisk smerte og​/​eller perifer nevropati, stopp og​/​eller modifiser bortezomibbehandlingen som beskrevet i tabell 1.

For ytterligere informasjon vedrørende melfalan og prednison, se respektive preparatomtaler.
Kombinasjonsbehandling hos voksne med tidligere ubehandlet multippelt myelom som er egnet for hematopoetisk stamcelletransplantasjon (induksjonsbehandling)
Kombinasjonsbehandling med deksametason: Bortezomib gis i.v. eller s.c. ved anbefalt dose på 1,3 mg​/​m2 kroppsoverflate 2 ganger ukentlig i 2 uker på dag 1, 4, 8 og 11 i en 21-dagers behandlingssyklus. Denne 3-ukers perioden er definert som 1 behandlingssyklus. Det skal gå minst 72 timer mellom hver dosering. Deksametason 40 mg gis oralt på dag 1, 2, 3, 4, 8, 9, 10 og 11 av behandlingssyklusen. 4 behandlingssykluser av denne kombinasjonsbehandlingen gis. Kombinasjonsbehandling med deksametason og talidomid: Bortezomib gis s.c. eller i.v. ved anbefalt dose på 1,3 mg​/​m2 kroppsoverflate 2 ganger ukentlig i 2 uker på dag 1, 4, 8 og 11 i en 28-dagers behandlingssyklus. Denne 4-ukers perioden er definert som 1 behandlingssyklus. Det skal gå minst 72 timer mellom hver dosering. Deksametason 40 mg gis oralt på dag 1, 2, 3, 4, 8, 9, 10 og 11 av behandlingssyklusen. Talidomid 50 mg gis oralt på dag 1-14, og hvis det tolereres økes dosen til 100 mg på dag 15-28, og kan deretter økes ytterligere til 200 mg daglig fra syklus 2 (se tabell 4). 4 behandlingssykluser av denne kombinasjonsbehandlingen gis. Det anbefales at pasienter med minst 1 delvis respons mottar ytterligere 2 sykluser.
Tabell 4: Anbefalt dosering av kombinasjonsbehandling for pasienter med tidligere ubehandlet multippelt myelom som er egnet for hematopoetisk stamcelletransplantasjon:

Bz + Dx

 

Syklus 1-4

 

 

Uke

1

2

3

 

Bz (1,3 mg​/​m2)

Dag 1, 4

Dag 8, 11

Hvileperiode

 

Dx 40 mg

Dag 1, 2, 3, 4

Dag 8, 9, 10, 11

-

Bz + Dx + T

 

Syklus 1

 

 

 

Uke

1

2

3

4

 

Bz (1,3 mg​/​m2)

Dag 1, 4

Dag 8, 11

Hvileperiode

Hvileperiode

 

T 50 mg

Daglig

Daglig

-

-

 

T 100 mga

-

-

Daglig

Daglig

 

Dx 40 mg

Dag 1, 2, 3, 4

Dag 8, 9, 10, 11

-

-

 

 

Syklus 2-4b

 

 

 

Bz (1,3 mg​/​m2)

Dag 1, 4

Dag 8, 11

Hvileperiode

Hvileperiode

 

T 200 mga

Daglig

Daglig

Daglig

Daglig

 

Dx 40 mg

Dag 1, 2, 3, 4

Dag 8, 9, 10, 11

-

-

Bz = bortezomib; Dx = deksametason; T = talidomid. aTalidomiddosen økes til 100 mg fra uke 3 i syklus 1 kun hvis 50 mg tolereres, og til 200 mg fra og med syklus 2 hvis 100 mg tolereres. bOpptil 6 sykluser kan gis til pasienter som oppnår minst delvis respons etter 4 sykluser.
Dosejusteringer for pasienter egnet for transplantasjon
Retningslinjer for dosejustering beskrevet for monoterapi skal følges, se ovenfor. I tillegg, ved kombinasjon med andre kjemoterapeutika, bør passende dosereduksjoner for disse preparatene vurderes i tilfelle toksisiteter, iht. anbefalinger i respektive preparatomtaler.
Pasienter med tidligere ubehandlet mantelcellelymfom (MCL)
Kombinasjonsbehandling med rituksimab, syklofosfamid, doksorubicin og prednison (BzR-CAP): Bortezomib gis s.c. eller i.v. ved anbefalt dose på 1,3 mg​/​m2 kroppsoverflate 2 ganger ukentlig i 2 uker på dag 1, 4, 8 og 11, etterfulgt av en 10-dagers hvileperiode på dag 12-21. Denne 3-ukersperioden er definert som 1 behandlingssyklus. 6 behandlingssykluser anbefales, men hos pasienter hvor respons først dokumenteres i syklus 6, kan det gis ytterligere 2 sykluser. Det skal gå minst 72 timer mellom hver dosering. Følgende legemidler gis som i.v. infusjoner på dag 1 av hver 3-ukers behandlingssyklus: Rituksimab 375 mg​/​m2, syklofosfamid 750 mg​/​m2 og doksorubicin 50 mg​/​m2. Prednison 100 mg​/​m2 gis oralt på dag 1, 2, 3, 4 og 5 av hver behandlingssyklus. Dosejustering under behandling for pasienter med tidligere ubehandlet MCL: Før oppstart av en ny behandlingssyklus: Platetallet skal være ≥100 × 109 celler​/​liter og ANC skal være ≥1,5 × 109 celler​/​liter. Platetallet skal være ≥75 × 109 celler​/​liter hos pasienter med benmargsinfiltrasjon eller miltsekvestrering. Hemoglobin ≥8 g​/​dl. Ikke-hematologisk toksisitet skal være redusert til grad 1 eller som ved baseline. Behandlingen skal stoppes dersom det oppstår grad ≥3 bortezomibrelatert ikke-hematologisk toksisitet (unntatt nevropati) eller grad ≥3 hematologisk toksisitet. For dosejustering, se tabell 5 nedenfor. Granulocytt-kolonistimulerende faktorer (G-CSF) kan gis ved hematologisk toksisitet iht. lokal standard praksis. Profylaktisk bruk av G-CSF bør vurderes ved gjentatte utsettelser av syklusadministrering. Blodplatetransfusjon til behandling av trombocytopeni bør vurderes ved klinisk behov.
Tabell 5:

Toksisitet

 

Dosejustering eller utsettelse av bortezomib

Hematologisk toksisitet

 

 

Grad ≥3 nøytropeni med feber, grad 4 nøytropeni som varer >7 dager, platetall <10 × 109 celler​/​liter

 

Behandlingen skal stoppes i inntil 2 uker til pasienten har ANC ≥0,75 × 109 celler​/​liter og platetall ≥25 × 109 celler​/​liter. Hvis toksisiteten ikke forsvinner, som definert ovenfor, etter behandlingsstoppet, skal bortezomib seponeres. Hvis toksisiteten forsvinner, dvs. pasienten har ANC ≥0,75 × 109 celler​/​liter og platetall ≥25 × 109 celler​/​liter, kan behandlingen gjenopptas på 1 doseringsnivå lavere (fra 1,3 mg​/​m2 til 1 mg​/​m2, eller fra 1 mg​/​m2 til 0,7 mg​/​m2)

Hvis platetallet er <25 × 109 celler​/​liter eller ANC <0,75 × 109 celler​/​liter på en doseringsdag for bortezomib (unntatt dag 1 i hver syklus)

 

Behandlingen skal stoppes

Grad ≥3 ikke-hematologisk toksisitet som anses å være relatert til bortezomib

 

Behandlingen stoppes inntil toksisitetssymptomene er redusert til grad ≤2. Behandlingen kan da gjenopptas på 1 doseringsnivå lavere (fra 1,3 mg​/​m2 til 1 mg​/​m2, eller fra 1 mg​/​m2 til 0,7 mg​/​m2). For bortezomibrelatert nevropatisk smerte og​/​eller perifer nevropati, stopp og​/​eller modifiser bortezomibbehandlingen som beskrevet i tabell 1

I tillegg, når bortezomib gis i kombinasjon med andre kjemoterapeutika, bør passende dosereduksjoner for disse preparatene vurderes i tilfelle toksisiteter iht. anbefalinger i respektive preparatomtaler.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett nedsatt leverfunksjon, anbefalt dose bør gis. Ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon bør det startes med redusert dose på 0,7 mg​/​m2 pr. injeksjon i 1. behandlingssyklus, og en påfølgende doseøkning til 1 mg​/​m2 eller ytterligere dosereduksjon til 0,5 mg​/​m2 kan vurderes basert på pasientens toleranse (se tabell 6 samt Forsiktighetsregler og Egenskaper).
    Tabell 6:

    Grad av nedsatt
    leverfunksjon

    Bilirubinnivå

    ASAT-nivå

    Startdosejustering

    Lett

    ≤1 × ULN

    >ULN

    Ingen

     

    >1‑1,5 × ULN

    Alle

    Ingen

    Moderat og alvorlig

    >1,5 × ULN

    Alle

    Reduser bortezomib til 0,7 mg​/​m2 i 1. syklus. Vurder doseøkning til 1 mg​/​m2 eller ytterligere dosereduksjon til 0,5 mg​/​m2 i påfølgende behandlingssykluser basert på pasientens toleranse

  • Nedsatt nyrefunksjon: Bortezomibs farmakokinetikk påvirkes ikke ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR >20 ml/minutt/1,73 m2), og dosejustering er derfor ikke nødvendig. Det er uvisst om farmakokinetikken påvirkes hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon som ikke får dialyse (ClCR <20 ml/minutt/1,73 m2). Da dialyse kan redusere bortezomibkonsentrasjonen, skal bortezomib gis etter gjennomgått dialyse.
  • Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen doseringsanbefalinger kan gis.
  • Eldre: Det foreligger ingen holdepunkter for at dosejustering er nødvendig hos eldre >65 år med multippelt myelom eller MCL. Det foreligger ingen studier hos eldre med tidligere ubehandlet multippelt myelom som er egnet for høydose kjemoterapi med hematopoetisk stamcelletransplantasjon. Doseanbefalinger kan derfor ikke gis. Hos eldre ≥75 år er BzR-CAP og R-CHOP dårligere tolerert.
Tilberedning​/​Håndtering Skal håndteres av helsepersonell. Gravide skal ikke håndtere preparatet. I.v. injeksjon: Fortynning skal foretas før administrering. Hvert hetteglass skal fortynnes forsiktig med 2,1 ml natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske ved bruk av sprøyte med riktig størrelse, uten at hetteglassets propp fjernes. Etter fortynning skal 1 ml oppløsning inneholde bortezomib 1 mg. S.c. injeksjon: Fortynning ikke nødvendig.
Administrering Skal kun gis i.v. (fortynnet) eller s.c. (ufortynnet). Skal ikke gis intratekalt. I.v. injeksjon: Fortynnet oppløsning gis som 3-5 sekunders i.v. bolusinjeksjon via perifert eller sentralt venekateter, etterfulgt av skylling med natriumkloridoppløsning til injeksjon 9 mg/ml (0,9%). Det skal gå minst 72 timer mellom påfølgende bortezomibdoser. S.c. injeksjon: Ufortynnet oppløsning gis s.c. i lår eller buk. Oppløsningen bør injiseres i 45-90° vinkel. Injeksjonssted bør varieres ved påfølgende injeksjoner. Ved lokale reaksjoner på injeksjonsstedet anbefales det å gi en mindre konsentrert bortezomiboppløsning (1 mg/ml i stedet for 2,5 mg/ml) eller bytte til i.v. injeksjon. Under forberedelse til administrering​/​under administrering er det ikke nødvendig å beskytte legemidlet mot lys.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller bor. Akutt diffus infiltrerende lunge- og perikardlidelse.

Forsiktighetsregler

Når preparatet gis i kombinasjon med andre legemidler, skal legemidlenes preparatomtaler konsulteres før behandlingen påbegynnes. Intratekal administrering: Fatale tilfeller er sett etter utilsiktet intratekal administrering. Skal ikke gis intratekalt. Gastrointestinal toksisitet: Er svært vanlig og inkluderer kvalme, diaré, oppkast og forstoppelse. Tilfeller av ileus er rapportert; pasienter med forstoppelse bør derfor overvåkes nøye. Hematologisk toksisitet: Behandling er svært ofte forbundet med hematologisk toksisitet (trombocytopeni, nøytropeni og anemi). Hos pasienter med residiverende multippelt myelom behandlet med bortezomib monoterapi, og hos pasienter med tidligere ubehandlet MCL behandlet med BzR-CAP, er en av de vanligste hematologiske bivirkningene kortvarig trombocytopeni. Platetallet er lavest på dag 11 i hver syklus, og returnerer vanligvis til baseline før neste syklus. Det er ingen kumulativ trombocytopeni. For mer informasjon om platetall og blødningshendelser i studier, se SPC. Gastrointestinal og intracerebral blødning er rapportert. Platetall bør derfor måles før hver dosering. Behandling bør utsettes når platetallet er <25 × 109/liter, eller når platetallet er ≤30 × 109/liter ved kombinasjon med melfalan og prednison. Potensiell nytteverdi av behandling bør vurderes nøye mot risikoen, spesielt i tilfeller med moderat til alvorlig trombocytopeni og risikofaktorer for blødning. Telling av alle blodlegemer, med differensialtelling og inkl. trombocytter, skal gjentas ofte i løpet av behandlingen. Blodplatetransfusjon bør vurderes ved klinisk behov. Hos pasienter med MCL ble det sett kortvarig nøytropeni som var reversibel mellom syklusene, uten holdepunkter for kumulativ nøytropeni. Nøytrofiltallet var lavest på dag 11 i hver syklus, og returnerte vanligvis til baseline før neste syklus. I studie LYM 3002 ble støttebehandling med kolonistimulerende faktor gitt til 78% av pasientene i BzR-CAP-armen og 61% av pasientene i R-CHOP-armen. Da pasienter med nøytropeni har økt infeksjonsrisiko, bør de overvåkes for tegn​/​symptomer på infeksjon og behandles omgående. Granulocytt-kolonistimulerende faktorer (G-CSF) kan gis ved hematologisk toksisitet iht. lokal standard praksis. Profylaktisk bruk av G-CSF bør vurderes ved gjentatte utsettelser av syklusadministrering. Reaktivering av herpes zoster: Antiviral profylakse anbefales. I fase III-studien hos pasienter med tidligere ubehandlet multippelt myelom, var samlet forekomst av reaktivering av herpes zoster vanligere hos pasienter behandlet med bortezomib + melfalan + prednison sammenlignet med melfalan + prednison (hhv. 14% mot 4%). Hos pasienter med MCL (studie LYM-3002) var forekomsten av herpes zoster-infeksjon 6,7% i BzR-CAP-armen og 1,2% i R-CHOP-armen. Reaktivering av hepatitt B-virus (HBV) og infeksjon: Når bortezomib brukes i kombinasjon med rituksimab skal HBV-screening alltid foretas før behandlingsstart ved risiko for HBV-infeksjon. Hepatitt B-bærere og pasienter med hepatitt B i anamnesen skal overvåkes nøye for kliniske og laboratoriemessige tegn på aktiv HBV-infeksjon under og etter slik kombinasjonsbehandling. Antiviral profylakse bør vurderes. Se preparatomtalen for rituksimab for mer informasjon. Progressiv multifokal leukoencefalopati (PML): Svært sjeldne tilfeller av John Cunningham (JC)-virusinfeksjon med ukjent årsak, som medførte PML og dødsfall, er rapportert. Pasientene diagnostisert med PML hadde tidligere fått eller fikk samtidig immunsuppressiv behandling. De fleste tilfeller av PML ble diagnostisert innen 12 måneder etter 1. bortezomibdose. Pasienten bør overvåkes regelmessig for nye eller forverrede nevrologiske symptomer​/​tegn som kan indikere PML som del av differensialdiagnosen ved CNS-problemer. Ved mistanke om PML bør pasienten henvises til PML-spesialist, og relevante diagnostiske tiltak bør iverksettes. Bortezomib seponeres dersom PML diagnostiseres. Nevropati: Bortezomibbehandling er svært ofte forbundet med perifer nevropati, hovedsakelig av sensorisk karakter. Alvorlig motorisk nevropati med eller uten perifer nevropati av sensorisk karakter er imidlertid rapportert. Insidensen av perifer nevropati øker tidlig i behandlingen, og er høyest ved behandlingssyklus 5. Nøye overvåkning anbefales mht. symptomer, som f.eks. brennende følelse, hyperestesi, hypoestesi, parestesi, uvelhetsfølelse, nevropatisk smerte eller svakhet. Ved sammenligning av i.v. og s.c. administrering er forekomsten av grad ≥2 perifer nevropati hhv. 41% og 24%. Grad ≥3 perifer nevropati ved i.v. og s.c. administrering forekommer hos hhv. 16% og 6%. Ved ny eller forverret perifer nevropati bør pasienten gjennomgå nevrologisk utredning, og endring av doseringsregime eller s.c. administrering kan være påkrevd. Tidlig og regelmessig overvåkning av symptomer på behandlingsrelatert nevropati med nevrologisk evaluering bør vurderes ved kombinasjon med legemidler kjent for å ha en forbindelse med nevropati (f.eks. talidomid), og egnet dosereduksjon eller seponering av behandlingen bør vurderes. I tillegg til perifer nevropati kan medvirkning av autonom nevropati muligens bidra til bivirkninger som postural hypotensjon og alvorlig obstipasjon med ileus. Informasjon om autonom nevropati og dets medvirkning til slike bivirkninger er imidlertid begrenset. For ytterligere informasjon om studier, se SPC. Krampeanfall: Er sett. Ekstra forsiktighet skal utvises ved behandling av pasienter med risikofaktorer for krampeanfall. Ortostatisk​/​postural hypotensjon: Er sett av mild til moderat karakter gjennom hele behandlingsperioden. De fleste trenger behandling inkl. justering av antihypertensiver, rehydrering eller administrering av mineralkortikoider og​/​eller sympatomimetika. Et mindretall får synkopeepisoder. Forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter som har hatt synkope i forbindelse med bruk av legemidler forbundet med hypotensjon eller som er dehydrerte. Pasienten bør instrueres om å rådføre seg med lege ved svimmelhet, ørhet eller tegn til besvimelse. PRES: PRES er rapportert og er en sjelden, reversibel, nevrologisk tilstand som utvikler seg raskt og kan gi krampeanfall, hypertensjon, hodepine, letargi, forvirring, blindhet og andre syns- og nevrologiske forstyrrelser. Hjernediagnostikk, helst MR, brukes til å bekrefte diagnosen. Preparatet skal seponeres ved utvikling av PRES. Hjerte: Akutt utvikling eller forverring av kongestiv hjertesvikt, og​/​eller nyoppstått reduksjon i venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon, er rapportert. Væskeretensjon kan være predisponerende faktor for tegn​/​symptomer på hjertesvikt. Pasienter med risikofaktorer for eller eksisterende hjertelidelse bør følges nøye. Isolerte tilfeller av forlenget QT-intervall er sett. Lunger: Det er rapportert om sjeldne tilfeller av akutt, diffus og infiltrerende lungelidelse av ukjent etiologi, f.eks. pneumonitt, interstitiell pneumoni, lungeinfiltrasjon og akutt lungesviktsyndrom (ARDS), hvorav enkelte fatale. Røntgen thorax anbefales før behandling for å fungere som baseline for mulige lungeendringer etter behandling. Kontinuerlig bortezomib- og daunorubicininfusjon over 24 timer sammen med høydose cytarabin (2 g​/​m2 daglig) anbefales ikke. Nyoppståtte eller tiltagende lungesymptomer (f.eks. hoste, tungpustethet) bør utredes umiddelbart, og hensiktsmessig behandling igangsettes. Nytte-​/​risikoforholdet må vurderes før fortsettelse av behandlingen. Nyrer: Renale komplikasjoner er hyppige hos pasienter med multippelt myelom. Pasienter med nedsatt nyrefunksjon bør overvåkes nøye, se Dosering. Lever: Bortezomibeksponeringen er høyere hos pasienter med moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon, og disse pasientene bør behandles med reduserte doser (se Dosering) og overvåkes nøye for bivirkninger. Sjeldne tilfeller av leversvikt er rapportert hos pasienter som samtidig mottar andre legemidler og som har alvorlige underliggende medisinske lidelser. Andre rapporterte leverreaksjoner omfatter hepatitt, økning i leverenzymer og hyperbilirubinemi, som kan være reversibelt ved seponering. Tumorlysesyndrom: Kan oppstå, spesielt ved stor tumormasse før behandling. Disse pasientene bør monitoreres grundig, og adekvate forholdsregler tas. Potensielle immunkompleksmedierte reaksjoner (som serumsykelignende reaksjon, polyartritt med utslett og proliferativ glomerulonefritt): Er mindre vanlig. Bortezomib bør seponeres ved alvorlige reaksjoner. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan ha moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Kan gi fatigue, svimmelhet, synkope, ortostatisk​/​postural hypotensjon eller tåkesyn. Forsiktighet må utvises, og pasienten frarådes å kjøre eller bruke maskiner ved slike symptomer.

Interaksjoner

Samtidig bruk av sterke CYP3A4-induktorer er ikke anbefalt, da effekten av bortezomib kan reduseres. Forsiktighet bør utvises ved kombinasjon med CYP3A4- eller 2C19-substrater. Ved samtidig bruk av orale hypoglykemika bør det utvises forsiktighet og normal leverfunksjon bør bekreftes.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetIngen kliniske data. Teratogen effekt av bortezomib er ikke tilstrekkelig undersøkt. Dyrestudier viser ingen effekt på embryo-​/​fosterutvikling hos rotte eller kanin ved den høyeste tolererte dosen maternelt. Dyrestudier for å undersøke virkning på fødsel og postnatal utvikling er ikke gjennomført. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke kvinnens kliniske tilstand nødvendiggjør behandling. Menn og kvinner i fertil alder må bruke sikker prevensjon under og i 3 måneder etter behandling. Ved bruk under graviditet, eller dersom kvinnen blir gravid under behandlingen, må hun informeres om potensiell risiko for fosteret.
AmmingOvergang i morsmelk er ukjent. Skal ikke brukes ved amming pga. mulighet for alvorlige bivirkninger hos barnet.
FertilitetFertilitetsstudier er ikke utført.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Alvorlige bivirkninger rapportert som mindre vanlige omfatter hjertesvikt, tumorlysesyndrom, pulmonal hypertensjon, posterior reversibelt encefalopatisyndrom, akutt diffus infiltrerende lungelidelse og i sjeldne tilfeller autonom nevropati. Vanligst er kvalme, diaré, forstoppelse, oppkast, fatigue, feber, trombocytopeni, anemi, nøytropeni, perifer nevropati (inkl. sensorisk perifer nevropati), hodepine, parestesi, redusert appetitt, dyspné, utslett, herpes zoster og myalgi.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Ved overdosering skal pasienten overvåkes og adekvat støttebehandling iverksettes for å opprettholde blodtrykk og kroppstemperatur.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeHemmer den kymotrypsinlignende aktiviteten til 26S-proteasomet, som degraderer proteiner bundet til ubiquitin. Ubiquitin-proteasom-koblingen spiller en sentral rolle i reguleringen av omsetningen av spesifikke proteiner, og dermed opprettholdelse av homeostase i cellene. Hemming av 26S-proteasomet forhindrer proteolyse og påvirker derved flere kaskader av intracellulære signaleffekter, som til slutt resulterer i kreftcelledød.
AbsorpsjonGjennomsnittlig Cmax etter 1. dose: 57 og 112 ng/ml etter doser på hhv. 1 og 1,3 mg​/​m2. Gjennomsnittlig Cmax ved påfølgende doser: 67-106 og 89-120 ng/ml for doser på hhv. 1 og 1,3 mg​/​m2.
ProteinbindingIkke konsentrasjonsavhengig. In vitro proteinbinding 83%.
FordelingGjennomsnittlig Vd: 1659-3294 liter.
HalveringstidGjennomsnittlig t1/2 i eliminasjonsfasen etter multiple doser: 40-193 timer. Hurtigere eliminasjon etter 1. dose sammenlignet med påfølgende doser. Gjennomsnittlig totalclearance: 102 og 112 liter​/​time etter 1. dose og 15-32 og 18-32 liter​/​time etter påfølgende doser på hhv. 1 og 1,3 mg​/​m2.
MetabolismePrimært oksidativt via CYP3A4, CYP2C19 og CYP1A2 in vitro. Hovedmetabolismeveien er deboronering til 2 deboronerte metabolitter som videre blir hydroksylert til flere metabolitter. Deboronerte metabolitter er inaktive som 26S-proteasomhemmere.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Oppbevar hetteglasset i ytterkartongen for å beskytte mot lys. Etter anbrudd​/​åpning: Kjemisk og fysisk stabilitet etter åpning er dokumentert i 28 dager ved 2-8°C beskyttet mot lys, 7 dager ved 25°C beskyttet mot lys eller 24 timer ved 25°C i normal innendørsbelysning ved oppbevaring i originalt hetteglass og​/​eller polypropylensprøyte. Preparatet skal brukes umiddelbart med mindre fremgangsmåten for åpning​/​fortynning utelukker risiko for mikrobiell kontaminering. Hvis oppløsningen ikke brukes umiddelbart, er bruker ansvarlig for oppbevaringstid og -betingelser før administrering.

 

Pakninger, priser og refusjon

Bortezomib Stada, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
2,5 mg/ml 1,4 ml (hettegl.)
179371

H-resept

11 557,40 C

Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Bortezomib Stada INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 2,5 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

29.06.2022


Sist endret: 01.12.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)