Bortezomib Accord

Proteasominhibitor, cytostatikum.

PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1 mg og 3,5 mg: 1 hetteglass inneh.: Bortezomib (som mannitolboronsyreester) 1 mg, resp. 3,5 mg.

Indikasjoner

Monoterapi eller i kombinasjon med pegylert liposomalt doksorubicin eller deksametason til behandling av voksne med progressivt multippelt myelom som har fått minst 1 tidligere behandling og som allerede har gjennomgått, eller ikke er aktuell for hematopoetisk stamcelletransplantasjon. I kombinasjon med melfalan og prednison til behandling av voksne med tidligere ubehandlet multippelt myelom og som ikke er egnet for høydose kjemoterapi med hematopoetisk stamcelletransplantasjon. I kombinasjon med deksametason, eller med deksametason og talidomid, til induksjonsbehandling av voksne med tidligere ubehandlet multippelt myelom som er egnet for høydose kjemoterapi med hematopoetisk stamcelletransplantasjon. I kombinasjon med rituksimab, syklofosfamid, doksorubicin og prednison til behandling av voksne med tidligere ubehandlet mantelcellelymfom og som ikke er egnet for hematopoetisk stamcelletransplantasjon.

Dosering

Behandlingsoppstart skal skje under tilsyn av lege med erfaring med behandling av kreftpasienter. Kan administreres av helsepersonell med erfaring i bruk av kjemoterapeutika.
Monoterapibehandling av progressivt multippelt myelom hos voksne som tidligere har fått minst 1 behandling: Anbefalt dose: 1,3 mg/m² kroppsoverflate 2 ganger ukentlig i 2 uker på dagene 1, 4, 8 og 11 i en 21 dagers behandlingssyklus. Det anbefales at pasienter får 2 sykluser etter bekreftelse av full respons. Pasienter som responderer, men ikke oppnår full remisjon, anbefales totalt 8 sykluser. Det skal gå minst 72 timer mellom hver dosering. Dosejustering ved toksisitet: Behandlingen må stoppes ved grad 3 (G3) ikke-hematologisk eller grad 4 (G4) hematologisk toksisitet, med unntak av nevropati. Så snart toksisitetssymptomene forsvinner kan behandling gjenopptas med 25% redusert dose. Hvis toksisitet vedvarer eller gjenoppstår ved laveste dose, må seponering overveies så fremt nytte ikke klart oppveier risiko. Dosejustering ved nevropatiske smerter og/eller perifer nevropati: Pasienten behandles som angitt i tabell 1. Pasienter med etablert alvorlig nevropati kan bare behandles med bortezomib etter grundig nytte-/risikoanalyse. Tabell 1^a: Anbefalt dosejustering ved bortezomibrelatert nevropati:

Alvorlighetsgrad av nevropati	Dosejustering
G1 (asymptomatisk; tap av dype senereflekser eller parestesi) uten smerte eller tap av funksjon	Ingen
G1 med smerte, eller G2 (moderate symptomer; begrenser instrumentelle aktiviteter i dagliglivet^b)	Redusere dosen til 1 mg/m² eller endre behandlingsregimet til 1,3 mg/m² 1 gang ukentlig
G2 med smerte, eller G3 (sterke symptomer; begrenser egenomsorgsaktiviteter i dagliglivet^c)	Behandlingen stoppes inntil toksisitetssymptomene forsvinner. Når toksisitetsproblemet er løst, kan behandlingen gjenopptas med redusert dose på 0,7 mg/m² 1 gang ukentlig.
G4 (livstruende følger; omgående intervensjon indisert) og/eller alvorlig autonom nevropati	Seponeres

^aBasert på dosejustering i fase II- og III-studier på multippelt myelom, og erfaring etter markedsføring. Gradering basert på NCI «Common Toxicity Criteria», CTCAE v. 4.0. ^bInstrumentelle aktiviteter i dagliglivet: Viser til matlaging, innkjøp av dagligvarer eller klær, bruk av telefon, håndtering av penger, etc. ^cEgenomsorgsaktiviteter i dagliglivet: Viser til bading, påkledning og avkledning, matinntak, toalettbruk, legemiddelinntak, og ikke sengeliggende.
Kombinasjonsbehandling av progressivt multippelt myelom hos voksne som tidligere har fått minst 1 behandling: Kombinasjonsbehandling med pegylert liposomalt doksorubicin: Bortezomib administreres via i.v. eller s.c. injeksjon ved anbefalt dose på 1,3 mg/m² kroppsoverflate 2 ganger ukentlig i 2 uker på dagene 1, 4, 8 og 11 i en 21 dagers behandlingssyklus. Denne 3 ukers perioden er definert som 1 behandlingssyklus. Det skal gå minst 72 timer mellom hver dosering. Pegylert liposomalt doksorubicin administreres med 30 mg/m² på dag 4 i behandlingssyklusen, som en 1 times i.v. infusjon etter injeksjon av bortezomib. Inntil 8 sykluser av denne kombinasjonsbehandlingen kan administreres så lenge pasienten ikke forverres og tolererer behandlingen. Ved full respons kan behandlingen fortsette i minst 2 sykluser etter første tegn på full respons, selv om dette krever behandling i >8 sykluser. Pasienter med paraproteinnivå som fortsetter å falle etter 8 sykluser, kan også fortsette så lenge behandlingen tolereres og de fortsetter å respondere. For ytterligere informasjon vedrørende pegylert liposomalt doksorubicin, se tilhørende SPC. Dosejustering: Som ved monoterapi, se over. Kombinasjonsbehandling med deksametason: Bortezomib administreres via i.v. eller s.c. injeksjon ved anbefalt dose på 1,3 mg/m² kroppsoverflate 2 ganger ukentlig i 2 uker på dagene 1, 4, 8 og 11 i en 21 dagers behandlingssyklus. Denne 3 ukers perioden er definert som 1 behandlingssyklus. Det skal gå minst 72 timer mellom hver dosering. Deksametason administreres oralt med 20 mg på dagene 1, 2, 4, 5, 8, 9, 11 og 12 i behandlingssyklusen. Pasienter som oppnår respons eller stabil sykdom etter 4 sykluser, kan fortsette å få samme kombinasjon i ytterligere maks. 4 sykluser. For ytterligere informasjon vedrørende deksametason, se tilhørende SPC. Dosejustering: Som ved monoterapi, se over.
Kombinasjonsbehandling hos voksne med tidligere ubehandlet multippelt myelom som ikke er egnet for hematopoetisk stamcelletransplantasjon: Kombinasjonsbehandling med melfalan og prednison: Bortezomib administreres via i.v. eller s.c. injeksjon i kombinasjon med oral melfalan og oral prednison som vist i tabell 2. En 6 ukers periode anses som 1 behandlingssyklus. I syklus 1-4 administreres bortezomib 2 ganger i uken, i syklus 5-9, 1 gang i uken. Det skal gå minst 72 timer mellom hver dosering. Melfalan og prednison skal begge gis oralt på dag 1, 2, 3 og 4 i den 1. uken av hver behandlingssyklus med bortezomib. 9 behandlingssykluser av denne kombinasjonsbehandlingen administreres. Tabell 2: Dosering ved kombinasjonsbehandling:

Bortezomib 2 ganger i uken (syklus 1-4)			Bortezomib 1 gang i uken (syklus 5-9)
Uke	Bz (1,3 mg/m²)	M (9 mg/m²) P (60 mg/m²)	Uke	Bz (1,3 mg/m²)	M (9 mg/m²) P (60 mg/m²)
1	Dag 1	Dag 1	1	Dag 1	Dag 1
	--	Dag 2		--	Dag 2
	--	Dag 3		--	Dag 3
	Dag 4	Dag 4		--	Dag 4
2	Dag 8	--	2	Dag 8	--
	Dag 11	--
3	Hvileperiode	Hvileperiode	3	Hvileperiode	Hvileperiode
4	Dag 22	--	4	Dag 22	--
	Dag 25	--
5	Dag 29	--	5	Dag 29	--
	Dag 32	--
6	Hvileperiode	Hvileperiode	6	Hvileperiode	Hvileperiode

Bz: Bortezomib, M: Melfalan, P: Prednison.
Dosejustering under behandling og ved gjenoppstart av behandling ved kombinasjonsbehandling med melfalan og prednison: Før oppstart av ny behandlingssyklus bør platetallet være ≥70 × 10⁹/liter, absolutt nøytrofiltall (ANC) ≥1 × 10⁹/liter og ikke-hematologisk toksisitet bestemt til grad 1 eller baseline. Tabell 3: Dosejustering under påfølgende sykluser med bortezomibbehandling i kombinasjon med melfalan og prednison:

Toksisitet		Dosejustering eller utsettelse
Hematologisk toksisitet i løpet av 1 syklus:
Forlenget grad 4 nøytropeni eller trombo- cytopeni, eller trombocytopeni med blødninger i tidligere sykluser		Vurder 25% reduksjon av melfalandosen neste syklus.
Platetall ≤30 × 10⁹/liter eller ANC ≤0,75 × 10⁹/liter på doseringsdag for bortezomib (ikke dag 1)		Bortezomib seponeres.
Flere bortezomibdoser må stoppes (≥3 doser i syklus med bortezomib 2 ganger i uken, eller ≥2 doser i syklus med bortezomib 1 gang i uken)		Bortezomibdose bør reduseres med 1 doseringsnivå (fra 1,3 mg/m² til 1 mg/m², eller fra 1 mg/m² til 0,7 mg/m²).
Grad ≥3 ikke-hematologisk toksisitet		Bortezomib seponeres inntil toksisitetssymptomer er redusert til grad 1 eller som ved baseline. Behandlingen kan da gjenopptas på 1 doseringsnivå lavere (fra 1,3 mg/m² til 1 mg/m², eller fra 1 mg/m² til 0,7 mg/m²). Ved nevropatisk smerte og/eller perifer nevropati: Se tabell 1.

For ytterligere informasjon vedrørende melfalan og prednison, se tilhørende SPC.
Kombinasjonsbehandling hos voksne med tidligere ubehandlet multippelt myelom som er egnet for hematopoetisk stamcelletransplantasjon (induksjonsbehandling): Kombinasjonsbehandling med deksametason: Bortezomib administreres via i.v. eller s.c. injeksjon ved anbefalt dose på 1,3 mg/m² kroppsoverflate 2 ganger ukentlig i 2 uker på dagene 1, 4, 8 og 11 i en 21 dagers behandlingssyklus. Denne 3 ukers perioden er definert som 1 behandlingssyklus. Det skal gå minst 72 timer mellom hver dosering. Deksametason 40 mg administreres oralt på dagene 1, 2, 3, 4, 8, 9, 10 og 11 av behandlingssyklusen. 4 behandlingssykluser av denne kombinasjonsbehandlingen administreres. Kombinasjonsbehandling med deksametason og talidomid: Bortezomib administreres via i.v. eller s.c. injeksjon ved anbefalt dose på 1,3 mg/m² kroppsoverflate 2 ganger ukentlig i 2 uker på dagene 1, 4, 8 og 11 i en 28 dagers behandlingssyklus. Denne 4 ukers perioden er definert som 1 behandlingssyklus. Det skal gå minst 72 timer mellom hver dosering. Deksametason 40 mg administreres oralt på dagene 1, 2, 3, 4, 8, 9, 10 og 11 av behandlingssyklusen. Talidomid 50 mg administreres oralt på dagene 1-14, og hvis det tolereres økes dosen til 100 mg på dagene 15-28, og kan deretter økes ytterligere til 200 mg daglig fra syklus 2 (se tabell 4). 4 behandlingssykluser av denne kombinasjonsbehandlingen administreres. Det anbefales at pasienter med minst 1 delvis respons mottar ytterligere 2 sykluser. Tabell 4: Anbefalt dosering av kombinasjonsbehandling for pasienter med tidligere ubehandlet multippelt myelom som er egnet for hematopoetisk stamcelletransplantasjon:

Bz + Dx		Syklus 1-4
	Uke	1	2	3
	Bz (1,3 mg/m²)	Dag 1, 4	Dag 8, 11	Hvileperiode
	Dx 40 mg	Dag 1, 2, 3, 4	Dag 8, 9, 10, 11	-
Bz + Dx + T		Syklus 1
	Uke	1	2	3	4
	Bz (1,3 mg/m²)	Dag 1, 4	Dag 8, 11	Hvileperiode	Hvileperiode
	T 50 mg	Daglig	Daglig	-	-
	T 100 mg^a	-	-	Daglig	Daglig
	Dx 40 mg	Dag 1, 2, 3, 4	Dag 8, 9, 10, 11	-	-
		Syklus 2-4^b
	Bz (1,3 mg/m²)	Dag 1, 4	Dag 8, 11	Hvileperiode	Hvileperiode
	T 200 mg^a	Daglig	Daglig	Daglig	Daglig
	Dx 40 mg	Dag 1, 2, 3, 4	Dag 8, 9, 10, 11	-	-

Bz: Bortezomib, Dx: Deksametason, T: Talidomid. ^aTalidomiddosen økes til 100 mg fra uke 3 i syklus 1 kun hvis 50 mg tolereres, og til 200 mg fra og med syklus 2 hvis 100 mg tolereres. ^bOpptil 6 sykluser kan gis til pasienter som oppnår minst delvis respons etter 4 sykluser.
Dosejusteringer for pasienter som er egnet for transplantasjon: Retningslinjer for dosejustering beskrevet for monoterapi skal følges. Når bortezomib gis i kombinasjon med andre kjemoterapeutika bør passende dosereduksjoner for disse preparatene vurderes iht. deres preparatomtaler.
Pasienter med tidligere ubehandlet mantelcellelymfom (MCL): Kombinasjonsbehandling med rituksimab, syklofosfamid, doksorubicin og prednison (BzR-CAP): Bortezomib administreres ved i.v. eller s.c. injeksjon ved anbefalt dose på 1,3 mg/m²kroppsoverflate 2 ganger ukentlig i 2 uker på dagene 1, 4, 8 og 11, etterfulgt av en 10 dagers hvileperiode på dag 12-21. Denne 3 ukers perioden er definert som én behandlingssyklus. 6 behandlingssykluser anbefales, men hos pasienter hvor respons først dokumenteres i syklus 6, kan det gis ytterligere 2 sykluser. Det skal være minst 72 timer mellom hver påfølgende bortezomibdosering. Følgende legemidler administreres som i.v. infusjoner på dag 1 av hver 3 ukers behandlingssyklus: Rituksimab 375 mg/m², syklofosfamid 750 mg/m² og doksorubicin 50 mg/m². Prednison 100 mg/m² administreres oralt på dagene 1, 2, 3, 4 og 5 av hver behandlingssyklus. Dosejustering under behandling for pasienter med tidligere ubehandlet mantelcellelymfom: Før oppstart av en ny behandlingssyklus: Platetallet skal være ≥100 × 10⁹ celler/liter og ANC skal være ≥1,5 × 10⁹ celler/liter. Platetallet skal være ≥75 × 10⁹ celler/liter hos pasienter med benmargsinfiltrasjon eller miltsekvestrering. Hemoglobin ≥8 g/dl. Ikke-hematologisk toksisitet skal være redusert til grad 1 eller som ved baseline. Behandlingen skal stoppes dersom det oppstår grad ≥3 bortezomibrelatert ikke-hematologisk toksisitet (unntatt nevropati) eller grad ≥3 hematologisk toksisitet. For dosejustering, se tabell 5 nedenfor. Granulocytt-kolonistimulerende faktorer (G-CSF) kan administreres ved hematologisk toksisitet iht. lokal standard praksis. Profylaktisk bruk av G-CSF bør vurderes ved gjentatte utsettelser av syklusadministrering. Blodplatetransfusjon til behandling av trombocytopeni bør vurderes ved klinisk behov. Tabell 5:

Toksisitet	Dosejustering eller utsettelse
Hematologisk toksisitet
Grad ≥3 nøytropeni med feber, grad 4 nøytropeni som varer >7 dager, platetall <10 × 10⁹ celler/liter	Behandlingen skal stoppes i inntil 2 uker til pasienten har ANC ≥0,75 × 10⁹ celler/liter og platetall ≥25 × 10⁹ celler/liter. Hvis toksisiteten ikke forsvinner, som definert ovenfor, etter behandlingsstoppet, skal bortezomib seponeres. Hvis toksisiteten forsvinner, dvs. pasienten har ANC ≥0,75 × 10⁹celler/liter og platetall ≥25 × 10⁹ celler/liter, kan behandlingen gjenopptas på ett doseringsnivå lavere (fra 1,3 mg/m² til 1 mg/m², eller fra 1 mg/m² til 0,7 mg/m²).
Hvis platetallet er <25 × 10⁹ celler/liter eller ANC <0,75 × 10⁹ celler/liter på en bortezomibdoseringsdag (unntatt dag 1 i hver syklus)	Behandlingen skal stoppes
Grad ≥3 ikke-hematologisk toksisitet som anses å være relatert til bortezomib	Bortezomibbehandlingen stoppes inntil toksisitetssymptomene er redusert til grad ≤2. Behandlingen kan da gjenopptas på ett doseringsnivå lavere (fra 1,3 mg/m²til 1 mg/m², eller fra 1 mg/m²til 0,7 mg/m²). For bortezomibrelatert nevropatisk smerte og/eller perifer nevropati, stopp og/eller modifiser bortezomibbehandlingen som beskrevet i tabell 1.

I tillegg, når bortezomib gis i kombinasjon med andre kjemoterapeutiske legemidler, bør passende dosereduksjoner for disse preparatene vurderes i tilfelle toksisitet iht. anbefalingene i preparatomtalene.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Pasienter med lett nedsatt leverfunksjon trenger ingen dosejustering og bør behandles med den anbefalte dosen. Pasienter med moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon bør starte med redusert dose på 0,7 mg/m² pr. injeksjon i 1. behandlingssyklus, og en påfølgende doseøkning til 1 mg/m² eller ytterligere dosereduksjon til 0,5 mg/m² kan vurderes basert på toleranse (se tabell 6 samt Forsiktighetsregler og Egenskaper). Tabell 6:

Grad av nedsatt leverfunksjon^a	Bilirubinnivå	ASAT-nivå	Startdosejustering
Lett	≤1 × ULN	>ULN	Ingen
	>1-1,5 × ULN	Alle	Ingen
Moderat	>1,5-3 × ULN	Alle	Reduser til 0,7 mg/m² i 1. syklus. Vurder doseøkning til 1 mg/m² eller ytterligere dosereduksjon til 0,5 mg/m² i påfølgende behandlingssykluser basert på pasientens toleranse.
Alvorlig	>3 × ULN	Alle

Forkortelse: ULN= «Upper limit of the normal range» (øvre normalgrense). ^aBasert på NCI Organ Dysfunction Working Group sin klassifisering for gruppering av nedsatt leverfunksjon (lett, moderat, alvorlig). Nedsatt nyrefunksjon: Farmakokinetikken til bortezomib påvirkes ikke ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR >20 ml/minutt/1,73 m²), og dosejustering er derfor ikke nødvendig. Det er uvisst om farmakokinetikken til bortezomib påvirkes hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon som ikke får dialyse (Cl_CR <20 ml/minutt/1,73 m²). Da dialyse kan redusere konsentrasjonen av bortezomib, skal bortezomib administreres etter gjennomgått dialyse. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt av bortezomib er ikke fastslått. Eldre: Det er ingen holdepunkter for at dosejustering er nødvendig hos eldre >65 år med multippelt myelom eller mantelcellelymfom. Det foreligger ingen studier på bruk av bortezomib hos eldre med tidligere ubehandlet multippelt myelom som er egnet for høydose kjemoterapi med hematopoetisk stamcelletransplantasjon. Doseanbefalinger kan derfor ikke gis. Hos eldre ≥75 år er BzR-CAP og R-CHOP dårligere tolerert.

Tilberedning/Håndtering: Skal rekonstitueres av helsepersonell, se pakningsvedlegg for bruksanvisning. I.v. injeksjon: Etter rekonstituering skal 1 ml oppløsning inneholde bortezomib 1 mg. S.c. injeksjon: Etter rekonstituering skal 1 ml oppløsning inneholde bortezomib 2,5 mg.

Administrering: Skal ikke gis intratekalt. Pulver til injeksjonsvæske 1 mg skal kun gis i.v. Pulver til injeksjonsvæske 3,5 mg skal kun gis i.v. eller s.c. I.v. injeksjon: Rekonstituert oppløsning gis som 3-5 sekunders i.v. bolusinjeksjon via perifert eller sentralt venekateter, etterfulgt av skylling med natriumkloridoppløsning til injeksjon 9 mg/ml (0,9%). Det skal gå minst 72 timer mellom påfølgende bortezomibdoser. S.c. injeksjon: Rekonstituert oppløsning administreres s.c. i lår eller buk. Oppløsningen bør injiseres i 45-90° vinkel. Injeksjonssted bør varieres ved påfølgende injeksjoner. Ved lokale reaksjoner på injeksjonsstedet anbefales det å administrere en mindre konsentrert bortezomiboppløsning (Bortezomb Accord 3,5 mg rekonstitueres til 1 mg/ml i stedet for 2,5 mg/ml) eller bytte til i.v. injeksjon.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller bor. Akutt diffus infiltrerende lunge- og perikardlidelse.

Forsiktighetsregler

Når preparatet gis i kombinasjon med andre legemidler, skal preparatomtalene til disse legemidlene konsulteres før behandlingen påbegynnes. Intratekal administrering: Fatale tilfeller etter utilsiktet intratekal administrering. Skal ikke administreres intratekalt. Gastrointestinal toksisitet: Er svært vanlig og inkluderer kvalme, diaré, oppkast og forstoppelse. Tilfeller av ileus er rapportert, og pasienter med forstoppelse bør derfor overvåkes nøye. Hematologisk toksisitet: Behandling er svært ofte forbundet med hematologisk toksisitet (trombocytopeni, nøytropeni og anemi). Hos pasienter med residiverende multippelt myelom behandlet med bortezomib monoterapi, og hos pasienter med tidligere ubehandlet MCL behandlet med BzR-CAP, er en av de vanligste hematologiske bivirkningene kortvarig trombocytopeni. Platetallet er lavest på dag 11 i hver syklus, og returnerer vanligvis til baseline før neste syklus. Det er ingen kumulativ trombocytopeni. For mer informasjon om platetall og blødningshendelser i studier, se SPC. Gastrointestinal og intracerebral blødning er rapportert. Platetall bør derfor måles før hver dosering. Behandling bør utsettes når platetallet er <25 × 10⁹/liter eller når platetallet er ≤30 × 10⁹/liter ved kombinasjon med melfalan og prednison. Potensiell behandlingsnytte bør vurderes nøye mot risikoen, spesielt ved moderat til alvorlig trombocytopeni og risikofaktorer for blødning. Telling av alle blodlegemer, med differensialtelling og inkl. trombocytter, skal gjentas ofte under behandlingen. Blodplatetransfusjon bør vurderes ved klinisk behov. Hos pasienter med MCL ble det sett kortvarig nøytropeni som var reversibel mellom syklusene, uten holdepunkter for kumulativ nøytropeni. Nøytrofiltallet var lavest på dag 11 i hver syklus, og returnerte vanligvis til baseline før neste syklus. I studie LYM 3002 ble støttebehandling med kolonistimulerende faktor gitt til 78% av pasientene i BzR-CAP-armen og 61% av pasientene i R-CHOP-armen. Da pasienter med nøytropeni har økt infeksjonsrisiko, bør de overvåkes for tegn og symptomer på infeksjon og behandles omgående ved infeksjon. G-CSF kan administreres ved hematologisk toksisitet iht. lokal standard praksis. Profylaktisk bruk av G-CSF bør vurderes ved gjentatte utsettelser av syklusadministrering. Reaktivering av herpes zoster: Antiviral profylakse anbefales. I fase III-studien hos pasienter med tidligere ubehandlet multippelt myelom, var samlet forekomst av reaktivering av herpes zoster vanligere hos pasienter behandlet med bortezomib + melfalan + prednison sammenlignet med melfalan + prednison (hhv. 14% mot 4%). Hos pasienter med MCL (studie LYM-3002) var forekomsten av herpes zoster-infeksjon 6,7% i BzR-CAP-armen og 1,2% i R-CHOP-armen. Reaktivering av hepatitt B-virus (HBV) og infeksjon: Når bortezomib brukes i kombinasjon med rituksimab skal HBV-screening alltid foretas før behandlingsstart ved risiko for infeksjon med HBV. Bærere av hepatitt B og pasienter med hepatitt B i anamnesen skal overvåkes nøye for kliniske og laboratoriemessige tegn på aktiv HBV-infeksjon under og etter slik kombinasjonsbehandling. Antiviral profylakse bør vurderes. Se preparatomtalen for rituksimab for mer informasjon. Progressiv multifokal leukoencefalopati (PML): Svært sjeldne tilfeller av John Cunningham (JC)-virusinfeksjon med ukjent årsak, som medførte PML og dødsfall, er rapportert. Pasienter diagnostisert med PML hadde tidligere fått eller fikk samtidig immunsuppressiv behandling. De fleste tilfeller av PML ble diagnostisert innen 12 måneder etter 1. bortezomibdose. Pasienter bør overvåkes regelmessig for nye/forverrede nevrologiske symptomer, eller tegn som kan indikere PML som del av differensialdiagnosen ved CNS-problemer. Ved mistanke om PML bør pasienten henvises til PML-spesialist, og relevante diagnostiske tiltak bør iverksettes. Bortezomib seponeres dersom PML diagnostiseres. Nevropati: Behandlingen er svært ofte forbundet med perifer nevropati, primært av sensorisk karakter. Alvorlig motorisk nevropati med eller uten perifer nevropati av sensorisk karakter er imidlertid rapportert. Insidensen av perifer nevropati øker tidlig i behandlingen og er sett høyest ved behandlingssyklus 5. Nøye overvåkning anbefales mht. symptomer, som f.eks. brennende følelse, hyperestesi, hypoestesi, parestesi, uvelhetsfølelse, nevropatisk smerte eller svakhet. Ved sammenligning av i.v. og s.c. administrering er forekomsten av grad ≥2 perifer nevropati hhv. 41% og 24%. Grad ≥3 perifer nevropati ved i.v. og s.c. administrering forekommer hos hhv. 16% og 6%. Ved ny eller forverret perifer nevropati bør pasienten gjennomgå nevrologisk utredning, og endring av doseringsregime eller s.c. administrering kan være påkrevd. Tidlig og regelmessig overvåkning av symptomer på behandlingsrelatert nevropati med nevrologisk evaluering bør vurderes ved kombinasjon med legemidler som er kjent for å ha en forbindelse med nevropati (f.eks. talidomid), og egnet dosereduksjon eller seponering av behandlingen bør vurderes. I tillegg til perifer nevropati kan medvirkning av autonom nevropati muligens bidra til bivirkninger som postural hypotensjon og alvorlig obstipasjon med ileus. Informasjon om autonom nevropati og dets medvirkning til slike bivirkninger er imidlertid begrenset. For ytterligere informasjon om studier, se SPC. Ortostatisk/postural hypotensjon: Er sett av mild til moderat karakter gjennom hele behandlingsperioden. De fleste trenger behandling inkl. justering av antihypertensiver, rehydrering eller administrering av mineralkortikoider og/eller sympatomimetika. Et mindretall får synkopeepisoder. Forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter som har hatt synkope i forbindelse med bruk av legemidler forbundet med hypotensjon eller som er dehydrerte. Pasienten bør instrueres om å rådføre seg med lege ved svimmelhet, ørhet eller tegn til besvimelse. PRES: Er rapportert, og er en sjelden, reversibel, nevrologisk tilstand som utvikler seg raskt og kan gi krampeanfall, hypertensjon, hodepine, letargi, forvirring, blindhet og andre syns- og nevrologiske forstyrrelser. Hjernediagnostikk, helst MRI, brukes til å bekrefte diagnosen. Preparatet skal seponeres ved utvikling av PRES. Hjerte: Akutt utvikling eller forverring av kongestiv hjertesvikt, og/eller nyoppstått reduksjon i venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon, er rapportert. Væskeretensjon kan være predisponerende faktor for tegn og symptomer på slik hjertesvikt. Pasienter med risikofaktorer for eller eksisterende hjertelidelse bør følges nøye. Isolerte tilfeller av forlenget QT-intervall er sett. Lunger: Det er rapportert om sjeldne tilfeller av akutt, diffus og infiltrerende lungelidelse av ukjent etiologi, f.eks. pneumonitt, lungeinfiltrasjon og akutt lungesviktsyndrom (ARDS), hvorav enkelte fatale. Røntgen thorax anbefales før behandling for å fungere som baseline for mulige lungeendringer etter behandling. Kontinuerlig bortezomib- og daunorubicininfusjon over 24 timer sammen med høydose cytarabin (2 g/m² daglig) anbefales ikke. Nyoppståtte eller tiltagende lungesymptomer (f.eks. hoste, tungpustethet) bør utredes umiddelbart, og hensiktsmessig behandling igangsettes. Nytte-/risikoforholdet må vurderes før fortsettelse av behandlingen. Nyrer: Renale komplikasjoner er hyppige hos pasienter med multippelt myelom. Pasienter med nedsatt nyrefunksjon bør overvåkes nøye. Lever: Bortezomibeksponeringen er høyere hos pasienter med moderat eller betydelig nedsatt leverfunksjon, og disse pasientene bør behandles med reduserte doser og overvåkes nøye for bivirkninger. Sjeldne tilfeller av leversvikt er rapportert hos pasienter som samtidig mottar andre legemidler og som har alvorlige underliggende medisinske lidelser. Andre rapporterte leverreaksjoner omfatter hepatitt, økning i leverenzymer og hyperbilirubinemi, som kan være reversibelt ved seponering. Tumorlysesyndrom: Kan oppstå, spesielt ved stor tumormasse før behandling. Disse pasientene bør monitoreres grundig og adekvate forholdsregler tas. Annet: Potensielle immunkompleksmedierte reaksjoner som serumsykdomlignende reaksjon, polyartritt med utslett og proliferativ glomerulonefritt er mindre vanlig. Bortezomib bør seponeres ved alvorlige reaksjoner. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan ha moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Kan gi fatigue, svimmelhet, synkope og ortostatisk/postural hypotensjon eller tåkesyn. Forsiktighet må utvises, og pasienten frarådes å kjøre eller bruke maskiner hvis disse symptomene oppstår.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Samtidig bruk av sterke CYP3A4-induktorer er ikke anbefalt, da effekten av bortezomib kan reduseres. Forsiktighet bør utvises ved kombinasjon med CYP3A4- eller 2C19-substrater. Ved samtidig bruk av orale hypoglykemika bør forsiktighet utvises og normal leverfunksjon bør bekreftes.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen kliniske data. Teratogen effekt av bortezomib er ikke tilstrekkelig undersøkt. Dyrestudier viser ingen effekt på embryo-/fosterutvikling hos rotte eller kanin ved den høyeste tolererte dosen maternelt. Dyrestudier for å undersøke virkningen på fødsel og postnatal utvikling er ikke gjennomført. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke kvinnens kliniske tilstand nødvendiggjør behandling. Menn og kvinner i fertil alder må bruke sikker prevensjon under og i 3 måneder etter behandling. Ved bruk under graviditet, eller dersom kvinnen blir gravid under behandlingen, må hun informeres om potensiell risiko for fosteret.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Mulighet for alvorlige bivirkninger hos barnet, og amming skal avbrytes.

Fertilitet: Fertilitetsstudier er ikke utført.

Bivirkninger

Alvorlige bivirkninger rapportert som mindre vanlige ved behandling med bortezomib omfatter hjertesvikt, tumorlyse-syndrom, pulmonal hypertensjon, posterior reversibelt leukoencefalopatisyndrom, akutt diffus infiltrerende lungelidelse og i sjeldne tilfeller autonom nevropati. De vanligst rapporterte er kvalme, diaré, forstoppelse, oppkast, fatigue (utmattelse), pyreksi, trombocytopeni, anemi, nøytropeni, perifer nevropati (inkl. sensorisk), hodepine, parestesi, redusert appetitt, dyspné, utslett, herpes zoster og myalgi.

Pasienter med multippelt myelom behandlet med bortezomib i kliniske studier, og bivirkninger etter markedsføring uavhengig av indikasjon

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Svært vanlige	Anemi, nøytropeni, trombocytopeni
Vanlige	Leukopeni, lymfopeni
Mindre vanlige	Febril nøytropeni, hemolytisk anemi, koagulopati, leukocytose, lymfadenopati, pancytopeni
Sjeldne	Disseminert intravaskulær koagulasjon, hemoragisk diatese, hyperviskositetssyndrom, lymfocytisk infiltrasjon, trombocytose, trombotisk mikroangiopati (inkl. trombocytopenisk purpura), uspesifiserte blodplatelidelser, uspesifiserte blodsykdommer
Endokrine
Mindre vanlige	Cushings syndrom, hypertyreoidisme, uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon
Sjeldne	Hypotyreoidisme
Gastrointestinale
Svært vanlige	Diaré, forstoppelse, kvalme- og oppkastsymptomer
Vanlige	Abdominal distensjon, abdominalsmerter (inkl. GI- og miltsmerter), dyspepsi, flatulens, gastrointestinalblødning (inkl. mukosal), munnlidelser, orofaryngeal smerte, stomatitt
Mindre vanlige	Abdominalt ubehag, belegg på tungen, dysfagi, enteritt, gastritt, gastrointestinal inflammasjon, gastrointestinal motilitetsforstyrrelse, gastrointestinal obstruksjon (inkl. tynntarmsobstruksjon, ileus), gastroøsofageal reflukssykdom, gingival blødning, hematemese, hovne lepper, irritabel tarm-syndrom, iskemisk kolitt, kolitt (inkl. clostridium difficile), pankreatitt (inkl. kronisk), spyttkjertelforstyrrelse, sår i munnen, uspesifiserte gastrointestinale lidelser
Sjeldne	Akutt pankreatitt, analfissur, analsfinkteratoni, ascites, endret avføringsmønster, fekal inkontinens, fekalom, gastrointestinale sår og perforasjon, gingival hypertrofi, keilitt, leppesmerter, megakolon, orofaryngeale blemmer, periodontitt, peritonitt, proktalgi, rektal utflod, tungeødem, unormal avføring, øsofagitt
Generelle
Svært vanlige	Asteni, fatigue, feber
Vanlige	Frysninger, malaise, smerte, ødem (inkl. perifert)
Mindre vanlige	Ansiktsødem, brystsmerte, brystubehag, ekstravasasjon, endring i tørste, følelse av kroppstemperaturendringer, generell fysisk helseforverring, kateterrelaterte komplikasjoner, kuldefølelse, reaksjon på injeksjonsstedet, slimhinnelidelser, smerte på injeksjonsstedet, unormal gange
Sjeldne	Blødning på injeksjonsstedet, brokk (inkl. spiserørsbrokk), dødsfall (inkl. plutselig), flebitt på injeksjonsstedet, følelse av fremmedlegeme, ikke-kardiale brystsmerter, inflammasjon, irritabilitet, multiorgansvikt, smerte på kateterstedet, svekket tilheling, sår, ømhet
Hjerte
Mindre vanlige	Angina pectoris, arytmi, bradykardi, hjerteflimmer (inkl. atrieflimmer), hjertesvikt (inkl. venstre og høyre ventrikkel), hjertetamponade, kardiomyopati, kardiorespiratorisk stans, palpitasjoner, perikarditt (inkl. perikardeffusjon), takykardi, ventrikkeldysfunksjon
Sjeldne	AV-blokk, atrieflutter, hjerteinfarkt, hjerteklafflidelser, kardiovaskulær sykdom (inkl. kardiogent sjokk), koronararteriesvikt, sinusarrest, torsades de pointes, ustabil angina pectoris
Hud
Vanlige	Erytem, kløe, tørr hud, utslett
Mindre vanlige	Akne, akutt febril nøytrofil dermatose, blemmer, dermatitt, ekkymose, erythema multiforme, hudlesjon, hyperhidrose, hårlidelse, kul i huden, nattesvette, petekkier, pigmenteringslidelse, psoriasis, purpura, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, toksisk huderupsjon, trykksår, urticaria
Sjeldne	Erytrose, fotosensitivitetsreaksjon, hudindurasjon, hudreaksjon, hudsår, Jessners lymfocytiske infiltrasjon, kaldsvette, livedo reticularis, neglesykdom, palmar-plantar erytrodysestesisyndrom, papler, seboré, subkutan blødning, uspesifiserte hudsykdommer
Immunsystemet
Mindre vanlige	Angioødem, overfølsomhet
Sjeldne	Amyloidose, anafylaktisk sjokk, type III immunkompleksutløst reaksjon
Infeksiøse
Vanlige	Herpes simplex, herpes zoster (inkl. disseminert og oftalmisk), pneumoni, soppinfeksjon
Mindre vanlige	Bakteriell infeksjon, bakteriemi (inkl. stafylokokker), bronkopneumoni, cellulitt, herpesvirusinfeksjon, herpetisk meningoencefalitt, hordeolum, hudinfeksjon, infeksjon, influensa, otitt, sepsis (inkl. septisk sjokk), stafylokokkinfeksjon, tanninfeksjon, utstyrsrelatert infeksjon, virusinfeksjon
Sjeldne	Epstein-Barr-virusinfeksjon, genital herpes, meningitt (inkl. bakteriell), postviralt utmattelsessyndrom, tonsillitt
Kar
Vanlige	Hypertensjon, hypotensjon, ortostatisk hypotensjon
Mindre vanlige	Blødning, cerebrovaskulær hendelse, dyp venetrombose, dårlig perifer sirkulasjon, flebitt, flushing, hematom (inkl. perirenalt), hyperemi (inkl. okulær), sirkulatorisk kollaps (inkl. hypovolemisk sjokk), tromboflebitt (inkl. overflatisk), vaskulitt
Sjeldne	Erytromelalgi, lymfødem, pallor, perifer embolisme, vasodilatasjon, venemisfarging, venøs insuffisiens
Kirurgisk/medisinsk
Sjeldne	Makrofagaktivering
Kjønnsorganer/bryst
Mindre vanlige	Erektil dysfunksjon, genital smerte, vaginalblødning
Sjeldne	Bekkensmerte, brystsykdommer hos kvinner, epididymal ømhet, epididymitt, prostatitt, testikkelsykdom, vulvaulcerasjon
Lever/galle
Vanlige	Unormalt leverenzymnivå
Mindre vanlige	Hepatitt, hepatotoksisitet (inkl. leversykdommer), kolestase
Sjeldne	Budd-Chiaris syndrom, cytomegalovirus-hepatitt, gallestein, hepatomegali, leverblødning, leversvikt
Luftveier
Vanlige	Dyspné, epistakse, hoste, øvre/nedre luftveisinfeksjon
Mindre vanlige	Bronkospasme, dysfoni, hikke, hvesing, hypoksemi, hypoksi, kols, luftveisobstruksjon, lungeembolisme, lungeødem (inkl. akutt), pleuraeffusjon, pleuritt, pulmonal alveolær blødning, rhinoré
Sjeldne	Akutt lungesviktsyndrom (ARDS), apné, atelektase, bronkial lidelse, halsirritasjon, hemoptyse, hostesyndrom i øvre luftveier, hyperventilering, hypokapni, interstitiell lungesykdom, lungefibrose, lungeinfiltrasjon, ortopné, pneumonitt, pneumothorax, pulmonal hypertensjon, respirasjonssvikt, respiratorisk alkalose, takypné, tilsnøring i halsen, tørr hals, økt sekresjon i øvre luftveiene
Medfødte/genetiske
Sjeldne	Aplasi, gastrointestinal misdannelse, iktyose
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanlige	Muskel-skjelettsmerter
Vanlige	Muskelkramper, muskelsvakhet, smerte i ekstremitet
Mindre vanlige	Artritt, hevelse i ledd, leddstivhet, muskelrykninger, myopati, tyngdefølelse
Sjeldne	Fistel, kjevesmerte, leddeffusjon, rabdomyolyse, skjelettlidelse, synovialcyste, temporomandibulært syndrom
	Infeksjoner og betennelser i muskler, bindevev og skjelett.
Nevrologiske
Svært vanlige	Dysestesi, nevralgi, nevropati, perifer sensorisk nevropati
Vanlige	Bevissthetstap (inkl. synkope), dysgeusi, hodepine, letargi, motorisk nevropati, svimmelhet
Mindre vanlige	Amnesi (ekskl. demens), cerebellar koordinasjons- og balanseforstyrrelse, dyskinesi, encefalopati, isjias, konvulsjonslidelser, migrene, nevrotoksisitet, oppmerksomhetsforstyrrelse, parosmi, perifer sensorimotorisk nevropati, posterior reversibelt encefalopatisyndrom, postherpetisk nevralgi, restless legs-syndrom, taleforstyrrelse, tremor, unormale reflekser
Sjeldne	Autonom nevropati, cerebrovaskulær lidelse, hjerneblødning, hjernenerveparalyse, hjernestammesyndrom, hjerneødem, hypotoni, intrakraniell blødning (inkl. subaraknoidal), koma, motorisk dysfunksjon, nerverotlesjon, paralyse, parese, presynkope, psykomotorisk hyperaktivitet, radikulitt, ryggmargskompresjon, sikling, transitorisk iskemisk attakk, uspesifiserte forstyrrelser i nervesystemet, uspesifiserte kognitive forstyrrelser
Nyre/urinveier
Vanlige	Nedsatt nyrefunksjon
Mindre vanlige	Akutt nyresvikt, azotemi, hematuri, kronisk nyresvikt, miksjonsforstyrrelse, oliguri, pollakisuri, proteinuri, urinretensjon, urinveisinfeksjon, urinveistegn og -symptomer
Sjeldne	Blæreirritasjon
Psykiske
Vanlige	Angstlidelse, stemningslidelser og -forstyrrelser, søvnlidelser og -forstyrrelser
Mindre vanlige	Forvirring, hallusinasjon, mental forstyrrelse, psykose, rastløshet
Sjeldne	Delirium, redusert libido, selvmordstanker, tilpasningsvansker
Skader/komplikasjoner
Mindre vanlige	Fall, kontusjon
Sjeldne	Ansiktsskade, brannsår, fraktur, laserasjon, leddskade, prosedyrerelatert smerte, rigor, strålingsskade, transfusjonsreaksjon
Stoffskifte/ernæring
Svært vanlige	Redusert appetitt
Vanlige	Avvik i enzymer, dehydrering, hypokalemi, hypokalsemi, hyponatremi, unormal blodglukose
Mindre vanlige	Diabetes mellitus, hyperkalemi, hyperkalsemi, hypernatremi, hypofosfatemi, hypomagnesemi, mistrivsel, tumorlysesyndrom, unormal urinsyre, væskeretensjon
Sjeldne	Acidose, alkoholintoleranse, elektrolyttavvik, hyperfosfatemi, hyperkloremi, hypermagnesemi, hypokloremi, hypovolemi, metabolsk forstyrrelse, urinsyregikt, vitamin B-kompleksmangel, vitamin B12-mangel, væskeoverbelastning, økt appetitt
Svulster/cyster
Sjeldne	Benign neoplasme, fungoide mykoser, kul, malign neoplasme, nyrecellekarsinom, plasmacytisk leukemi
Undersøkelser
Vanlige	Redusert vekt
Mindre vanlige	Hyperbilirubinemi, proteinanalyseavvik, unormale blodprøver, økt CRP, økt vekt
Sjeldne	Redusert gastrisk pH, unormal INR, unormal urinanalyse, unormale blodgasser, unormalt EKG (inkl. QT-forlengelse), virusidentifisering og serologi, økt blodplateaggregasjon, økt troponin I
Øre
Vanlige	Vertigo
Mindre vanlige	Dysakusi (inkl. tinnitus), hørselstap (opp til og inkl. døvhet), øreubehag
Sjeldne	Uspesifiserte ørelidelser, vestibulær nevronitt, øreblødning
Øye
Vanlige	Konjunktivitt, unormalt syn, øyehevelse
Mindre vanlige	Blefaritt, chalazion, diplopi, tørre øyne, økt lakrimasjon, øyebetennelse, øyeblødning, øyeirritasjon, øyelokksinfeksjon, øyesmerte, øyeutflod
Sjeldne	Eksoftalmus, ervervet dakryoadenitt, forskjellige grader av redusert syn (opp til blindhet), fotofobi, fotopsi, korneal skade, optikusnevropati, retinitt, skotom, uspesifiserte øyelidelser (inkl. øyelokk)

Pasienter med multippelt myelom behandlet med bortezomib i kliniske studier, og bivirkninger etter markedsføring uavhengig av indikasjon

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfe	Anemi, nøytropeni, trombocytopeni
Gastrointestinale	Diaré, forstoppelse, kvalme- og oppkastsymptomer
Generelle	Asteni, fatigue, feber
Muskel-skjelettsystemet	Muskel-skjelettsmerter
Nevrologiske	Dysestesi, nevralgi, nevropati, perifer sensorisk nevropati
Stoffskifte/ernæring	Redusert appetitt
Vanlige
Blod/lymfe	Leukopeni, lymfopeni
Gastrointestinale	Abdominal distensjon, abdominalsmerter (inkl. GI- og miltsmerter), dyspepsi, flatulens, gastrointestinalblødning (inkl. mukosal), munnlidelser, orofaryngeal smerte, stomatitt
Generelle	Frysninger, malaise, smerte, ødem (inkl. perifert)
Hud	Erytem, kløe, tørr hud, utslett
Infeksiøse	Herpes simplex, herpes zoster (inkl. disseminert og oftalmisk), pneumoni, soppinfeksjon
Kar	Hypertensjon, hypotensjon, ortostatisk hypotensjon
Lever/galle	Unormalt leverenzymnivå
Luftveier	Dyspné, epistakse, hoste, øvre/nedre luftveisinfeksjon
Muskel-skjelettsystemet	Muskelkramper, muskelsvakhet, smerte i ekstremitet
Nevrologiske	Bevissthetstap (inkl. synkope), dysgeusi, hodepine, letargi, motorisk nevropati, svimmelhet
Nyre/urinveier	Nedsatt nyrefunksjon
Psykiske	Angstlidelse, stemningslidelser og -forstyrrelser, søvnlidelser og -forstyrrelser
Stoffskifte/ernæring	Avvik i enzymer, dehydrering, hypokalemi, hypokalsemi, hyponatremi, unormal blodglukose
Undersøkelser	Redusert vekt
Øre	Vertigo
Øye	Konjunktivitt, unormalt syn, øyehevelse
Mindre vanlige
Blod/lymfe	Febril nøytropeni, hemolytisk anemi, koagulopati, leukocytose, lymfadenopati, pancytopeni
Endokrine	Cushings syndrom, hypertyreoidisme, uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon
Gastrointestinale	Abdominalt ubehag, belegg på tungen, dysfagi, enteritt, gastritt, gastrointestinal inflammasjon, gastrointestinal motilitetsforstyrrelse, gastrointestinal obstruksjon (inkl. tynntarmsobstruksjon, ileus), gastroøsofageal reflukssykdom, gingival blødning, hematemese, hovne lepper, irritabel tarm-syndrom, iskemisk kolitt, kolitt (inkl. clostridium difficile), pankreatitt (inkl. kronisk), spyttkjertelforstyrrelse, sår i munnen, uspesifiserte gastrointestinale lidelser
Generelle	Ansiktsødem, brystsmerte, brystubehag, ekstravasasjon, endring i tørste, følelse av kroppstemperaturendringer, generell fysisk helseforverring, kateterrelaterte komplikasjoner, kuldefølelse, reaksjon på injeksjonsstedet, slimhinnelidelser, smerte på injeksjonsstedet, unormal gange
Hjerte	Angina pectoris, arytmi, bradykardi, hjerteflimmer (inkl. atrieflimmer), hjertesvikt (inkl. venstre og høyre ventrikkel), hjertetamponade, kardiomyopati, kardiorespiratorisk stans, palpitasjoner, perikarditt (inkl. perikardeffusjon), takykardi, ventrikkeldysfunksjon
Hud	Akne, akutt febril nøytrofil dermatose, blemmer, dermatitt, ekkymose, erythema multiforme, hudlesjon, hyperhidrose, hårlidelse, kul i huden, nattesvette, petekkier, pigmenteringslidelse, psoriasis, purpura, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, toksisk huderupsjon, trykksår, urticaria
Immunsystemet	Angioødem, overfølsomhet
Infeksiøse	Bakteriell infeksjon, bakteriemi (inkl. stafylokokker), bronkopneumoni, cellulitt, herpesvirusinfeksjon, herpetisk meningoencefalitt, hordeolum, hudinfeksjon, infeksjon, influensa, otitt, sepsis (inkl. septisk sjokk), stafylokokkinfeksjon, tanninfeksjon, utstyrsrelatert infeksjon, virusinfeksjon
Kar	Blødning, cerebrovaskulær hendelse, dyp venetrombose, dårlig perifer sirkulasjon, flebitt, flushing, hematom (inkl. perirenalt), hyperemi (inkl. okulær), sirkulatorisk kollaps (inkl. hypovolemisk sjokk), tromboflebitt (inkl. overflatisk), vaskulitt
Kjønnsorganer/bryst	Erektil dysfunksjon, genital smerte, vaginalblødning
Lever/galle	Hepatitt, hepatotoksisitet (inkl. leversykdommer), kolestase
Luftveier	Bronkospasme, dysfoni, hikke, hvesing, hypoksemi, hypoksi, kols, luftveisobstruksjon, lungeembolisme, lungeødem (inkl. akutt), pleuraeffusjon, pleuritt, pulmonal alveolær blødning, rhinoré
Muskel-skjelettsystemet	Artritt, hevelse i ledd, leddstivhet, muskelrykninger, myopati, tyngdefølelse
Nevrologiske	Amnesi (ekskl. demens), cerebellar koordinasjons- og balanseforstyrrelse, dyskinesi, encefalopati, isjias, konvulsjonslidelser, migrene, nevrotoksisitet, oppmerksomhetsforstyrrelse, parosmi, perifer sensorimotorisk nevropati, posterior reversibelt encefalopatisyndrom, postherpetisk nevralgi, restless legs-syndrom, taleforstyrrelse, tremor, unormale reflekser
Nyre/urinveier	Akutt nyresvikt, azotemi, hematuri, kronisk nyresvikt, miksjonsforstyrrelse, oliguri, pollakisuri, proteinuri, urinretensjon, urinveisinfeksjon, urinveistegn og -symptomer
Psykiske	Forvirring, hallusinasjon, mental forstyrrelse, psykose, rastløshet
Skader/komplikasjoner	Fall, kontusjon
Stoffskifte/ernæring	Diabetes mellitus, hyperkalemi, hyperkalsemi, hypernatremi, hypofosfatemi, hypomagnesemi, mistrivsel, tumorlysesyndrom, unormal urinsyre, væskeretensjon
Undersøkelser	Hyperbilirubinemi, proteinanalyseavvik, unormale blodprøver, økt CRP, økt vekt
Øre	Dysakusi (inkl. tinnitus), hørselstap (opp til og inkl. døvhet), øreubehag
Øye	Blefaritt, chalazion, diplopi, tørre øyne, økt lakrimasjon, øyebetennelse, øyeblødning, øyeirritasjon, øyelokksinfeksjon, øyesmerte, øyeutflod
Sjeldne
Blod/lymfe	Disseminert intravaskulær koagulasjon, hemoragisk diatese, hyperviskositetssyndrom, lymfocytisk infiltrasjon, trombocytose, trombotisk mikroangiopati (inkl. trombocytopenisk purpura), uspesifiserte blodplatelidelser, uspesifiserte blodsykdommer
Endokrine	Hypotyreoidisme
Gastrointestinale	Akutt pankreatitt, analfissur, analsfinkteratoni, ascites, endret avføringsmønster, fekal inkontinens, fekalom, gastrointestinale sår og perforasjon, gingival hypertrofi, keilitt, leppesmerter, megakolon, orofaryngeale blemmer, periodontitt, peritonitt, proktalgi, rektal utflod, tungeødem, unormal avføring, øsofagitt
Generelle	Blødning på injeksjonsstedet, brokk (inkl. spiserørsbrokk), dødsfall (inkl. plutselig), flebitt på injeksjonsstedet, følelse av fremmedlegeme, ikke-kardiale brystsmerter, inflammasjon, irritabilitet, multiorgansvikt, smerte på kateterstedet, svekket tilheling, sår, ømhet
Hjerte	AV-blokk, atrieflutter, hjerteinfarkt, hjerteklafflidelser, kardiovaskulær sykdom (inkl. kardiogent sjokk), koronararteriesvikt, sinusarrest, torsades de pointes, ustabil angina pectoris
Hud	Erytrose, fotosensitivitetsreaksjon, hudindurasjon, hudreaksjon, hudsår, Jessners lymfocytiske infiltrasjon, kaldsvette, livedo reticularis, neglesykdom, palmar-plantar erytrodysestesisyndrom, papler, seboré, subkutan blødning, uspesifiserte hudsykdommer
Immunsystemet	Amyloidose, anafylaktisk sjokk, type III immunkompleksutløst reaksjon
Infeksiøse	Epstein-Barr-virusinfeksjon, genital herpes, meningitt (inkl. bakteriell), postviralt utmattelsessyndrom, tonsillitt
Kar	Erytromelalgi, lymfødem, pallor, perifer embolisme, vasodilatasjon, venemisfarging, venøs insuffisiens
Kirurgisk/medisinsk	Makrofagaktivering
Kjønnsorganer/bryst	Bekkensmerte, brystsykdommer hos kvinner, epididymal ømhet, epididymitt, prostatitt, testikkelsykdom, vulvaulcerasjon
Lever/galle	Budd-Chiaris syndrom, cytomegalovirus-hepatitt, gallestein, hepatomegali, leverblødning, leversvikt
Luftveier	Akutt lungesviktsyndrom (ARDS), apné, atelektase, bronkial lidelse, halsirritasjon, hemoptyse, hostesyndrom i øvre luftveier, hyperventilering, hypokapni, interstitiell lungesykdom, lungefibrose, lungeinfiltrasjon, ortopné, pneumonitt, pneumothorax, pulmonal hypertensjon, respirasjonssvikt, respiratorisk alkalose, takypné, tilsnøring i halsen, tørr hals, økt sekresjon i øvre luftveiene
Medfødte/genetiske	Aplasi, gastrointestinal misdannelse, iktyose
Muskel-skjelettsystemet	Fistel, kjevesmerte, leddeffusjon, rabdomyolyse, skjelettlidelse, synovialcyste, temporomandibulært syndrom
	Infeksjoner og betennelser i muskler, bindevev og skjelett.
Nevrologiske	Autonom nevropati, cerebrovaskulær lidelse, hjerneblødning, hjernenerveparalyse, hjernestammesyndrom, hjerneødem, hypotoni, intrakraniell blødning (inkl. subaraknoidal), koma, motorisk dysfunksjon, nerverotlesjon, paralyse, parese, presynkope, psykomotorisk hyperaktivitet, radikulitt, ryggmargskompresjon, sikling, transitorisk iskemisk attakk, uspesifiserte forstyrrelser i nervesystemet, uspesifiserte kognitive forstyrrelser
Nyre/urinveier	Blæreirritasjon
Psykiske	Delirium, redusert libido, selvmordstanker, tilpasningsvansker
Skader/komplikasjoner	Ansiktsskade, brannsår, fraktur, laserasjon, leddskade, prosedyrerelatert smerte, rigor, strålingsskade, transfusjonsreaksjon
Stoffskifte/ernæring	Acidose, alkoholintoleranse, elektrolyttavvik, hyperfosfatemi, hyperkloremi, hypermagnesemi, hypokloremi, hypovolemi, metabolsk forstyrrelse, urinsyregikt, vitamin B-kompleksmangel, vitamin B12-mangel, væskeoverbelastning, økt appetitt
Svulster/cyster	Benign neoplasme, fungoide mykoser, kul, malign neoplasme, nyrecellekarsinom, plasmacytisk leukemi
Undersøkelser	Redusert gastrisk pH, unormal INR, unormal urinanalyse, unormale blodgasser, unormalt EKG (inkl. QT-forlengelse), virusidentifisering og serologi, økt blodplateaggregasjon, økt troponin I
Øre	Uspesifiserte ørelidelser, vestibulær nevronitt, øreblødning
Øye	Eksoftalmus, ervervet dakryoadenitt, forskjellige grader av redusert syn (opp til blindhet), fotofobi, fotopsi, korneal skade, optikusnevropati, retinitt, skotom, uspesifiserte øyelidelser (inkl. øyelokk)

Pasienter med mantelcellelymfom behandlet med BzR-CAP i en klinisk studie

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Svært vanlige	Anemi, febril nøytropeni, leukopeni, lymfopeni, nøytropeni, trombocytopeni
Mindre vanlige	Pancytopeni
Gastrointestinale
Svært vanlige	Symptomer med kvalme og oppkast, diaré, stomatitt, forstoppelse.
Vanlige	Abdominal distensjon, abdominalsmerter (inkl. GI- og miltsmerter), abdominalt ubehag, dysfagi, dyspepsi, gastritt, gastrointestinal inflammasjon, gastrointestinalblødning (inkl. mukosal), munnlidelser, orofaryngeal smerte, sår i munnen
Mindre vanlige	Kolitt (inkl. clostridium difficile)
Generelle
Svært vanlige	Asteni, fatigue, feber
Vanlige	Frysninger, malaise, reaksjon på injeksjonsstedet, ødem (inkl. perifert)
Hjerte
Vanlige	Arytmi, hjerteflimmer (inkl. atrieflimmer), hjerteiskemi, hjertesvikt (inkl. venstre og høyre ventrikkel), ventrikkeldysfunksjon
Mindre vanlige	Kardiovaskulær sykdom (inkl. kardiogent sjokk)
Hud
Svært vanlige	Hårlidelse
Vanlige	Dermatitt, kløe, utslett
Immunsystemet
Vanlige	Overfølsomhet
Mindre vanlige	Anafylaktisk reaksjon
Infeksiøse
Svært vanlige	Pneumoni
Vanlige	Bakteriell infeksjon, herpes simplex, herpes zoster (inkl. disseminert og oftalmisk), herpesvirusinfeksjon, sepsis (inkl. septisk sjokk), soppinfeksjon, øvre/nedre luftveisinfeksjon
Mindre vanlige	Bronkopneumoni, hepatitt B
Kar
Vanlige	Hypertensjon, hypotensjon, ortostatisk hypotensjon
Lever/galle
Vanlige	Hepatotoksisitet (inkl. leversykdommer)
Mindre vanlige	Leversvikt
Luftveier
Vanlige	Dyspné, hikke, hoste
Mindre vanlige	Akutt lungesviktsyndrom, lungeembolisme, lungeødem (inkl. akutt), pneumonitt, pulmonal hypertensjon
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige	Muskel-skjelettsmerter, muskelkramper, smerte i ekstremitet
Nevrologiske
Svært vanlige	Dysestesi, nevralgi, perifer sensorisk nevropati
Vanlige	Autonom nevropati, bevissthetstap (inkl. synkope), dysgeusi, encefalopati, motorisk nevropati, nevropati, perifer sensorimotorisk nevropati, svimmelhet
Mindre vanlige	Ubalanse i det autonome nervesystem
Nyre/urinveier
Vanlige	Urinveisinfeksjon
Psykiske
Vanlige	Søvnlidelser og -forstyrrelser
Stoffskifte/ernæring
Svært vanlige	Redusert appetitt
Vanlige	Diabetes mellitus, hypokalemi, hyponatremi, unormal blodglukose, væskeretensjon
Mindre vanlige	Tumorlysesyndrom
Undersøkelser
Vanlige	Hyperbilirubinemi, proteinanalyseavvik, redusert vekt, økt vekt
Øre
Vanlige	Dysakusis (inkl. tinnitus)
Mindre vanlige	Hørselstap (opp til og inkl. døvhet), vertigo
Øye
Vanlige	Unormalt syn

Pasienter med mantelcellelymfom behandlet med BzR-CAP i en klinisk studie

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfe	Anemi, febril nøytropeni, leukopeni, lymfopeni, nøytropeni, trombocytopeni
Gastrointestinale	Symptomer med kvalme og oppkast, diaré, stomatitt, forstoppelse.
Generelle	Asteni, fatigue, feber
Hud	Hårlidelse
Infeksiøse	Pneumoni
Nevrologiske	Dysestesi, nevralgi, perifer sensorisk nevropati
Stoffskifte/ernæring	Redusert appetitt
Vanlige
Gastrointestinale	Abdominal distensjon, abdominalsmerter (inkl. GI- og miltsmerter), abdominalt ubehag, dysfagi, dyspepsi, gastritt, gastrointestinal inflammasjon, gastrointestinalblødning (inkl. mukosal), munnlidelser, orofaryngeal smerte, sår i munnen
Generelle	Frysninger, malaise, reaksjon på injeksjonsstedet, ødem (inkl. perifert)
Hjerte	Arytmi, hjerteflimmer (inkl. atrieflimmer), hjerteiskemi, hjertesvikt (inkl. venstre og høyre ventrikkel), ventrikkeldysfunksjon
Hud	Dermatitt, kløe, utslett
Immunsystemet	Overfølsomhet
Infeksiøse	Bakteriell infeksjon, herpes simplex, herpes zoster (inkl. disseminert og oftalmisk), herpesvirusinfeksjon, sepsis (inkl. septisk sjokk), soppinfeksjon, øvre/nedre luftveisinfeksjon
Kar	Hypertensjon, hypotensjon, ortostatisk hypotensjon
Lever/galle	Hepatotoksisitet (inkl. leversykdommer)
Luftveier	Dyspné, hikke, hoste
Muskel-skjelettsystemet	Muskel-skjelettsmerter, muskelkramper, smerte i ekstremitet
Nevrologiske	Autonom nevropati, bevissthetstap (inkl. synkope), dysgeusi, encefalopati, motorisk nevropati, nevropati, perifer sensorimotorisk nevropati, svimmelhet
Nyre/urinveier	Urinveisinfeksjon
Psykiske	Søvnlidelser og -forstyrrelser
Stoffskifte/ernæring	Diabetes mellitus, hypokalemi, hyponatremi, unormal blodglukose, væskeretensjon
Undersøkelser	Hyperbilirubinemi, proteinanalyseavvik, redusert vekt, økt vekt
Øre	Dysakusis (inkl. tinnitus)
Øye	Unormalt syn
Mindre vanlige
Blod/lymfe	Pancytopeni
Gastrointestinale	Kolitt (inkl. clostridium difficile)
Hjerte	Kardiovaskulær sykdom (inkl. kardiogent sjokk)
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon
Infeksiøse	Bronkopneumoni, hepatitt B
Lever/galle	Leversvikt
Luftveier	Akutt lungesviktsyndrom, lungeembolisme, lungeødem (inkl. akutt), pneumonitt, pulmonal hypertensjon
Nevrologiske	Ubalanse i det autonome nervesystem
Stoffskifte/ernæring	Tumorlysesyndrom
Øre	Hørselstap (opp til og inkl. døvhet), vertigo

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Ved overdosering skal pasienten overvåkes og adekvat støttebehandling iverksettes for å opprettholde blodtrykk og kroppstemperatur.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer den kymotrypsinlignende aktiviteten til 26S-proteasomet, som degraderer proteiner bundet til ubiquitin. Ubiquitin-proteasom-koblingen spiller en sentral rolle i reguleringen av omsetningen av spesifikke proteiner og dermed opprettholdelse av homeostase i cellene. Hemming av 26S-proteasomet forhindrer proteolyse og påvirker derved flere kaskader av intracellulære signaleffekter som til slutt resulterer i kreftcelledød.

Absorpsjon: Gjennomsnittlig C_max etter 1. dose i.v. bolusadministrering: 57 og 112 ng/ml etter doser på hhv. 1 og 1,3 mg/m². Gjennomsnittlig C_max ved påfølgende doser: 67-106 og 89-120 ng/ml for doser på hhv. 1 og 1,3 mg/m².

Proteinbinding: Ikke konsentrasjonsavhengig. In vitro proteinbinding 83%.

Fordeling: Gjennomsnittlig Vd etter i.v. administrering: 1659-3294 liter.

Halveringstid: Gjennomsnittlig t_¹/₂ i eliminasjonsfasen etter multiple doser: 40-193 timer. Hurtigere eliminasjon etter 1. dose sammenlignet med påfølgende doser. Gjennomsnittlig totalclearance: 102 og 112 liter/time etter 1. dose og 15-32 og 18-32 liter/time etter påfølgende doser på hhv. 1 og 1,3 mg/m².

Metabolisme: Primært oksidativt via CYP3A4, CYP2C19 og CYP1A2 in vitro. Hovedmetabolismeveien er deboronering til 2 deboronerte metabolitter som videre blir hydroksylert til flere metabolitter. Deboronerte metabolitter er inaktive som 26S-protasomhemmere.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i hetteglasset i ytterkartongen for å beskytte mot lys. Etter rekonstituering: Bør fra et mikrobiologisk synspunkt, med mindre fortynning/rekonstituering er utført under aseptiske forhold, brukes umiddelbart. Hvis den ikke brukes umiddelbart er brukeren ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold før bruk. I.v. administrering: Kjemisk og fysisk stabilitet for rekonstituert oppløsning på 1 mg/ml er vist i 3 dager ved 20-25°C ved oppbevaring i originalt hetteglass og/eller i sprøyten. S.c. administrering: Kjemisk og fysisk stabilitet for rekonstituert oppløsning på 2,5 mg/ml er vist i 8 timer ved 20-25°C ved oppbevaring i originalt hetteglass og/eller i sprøyten.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Bortezomib Accord, PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
1 mg	1 stk. (hettegl.) 453676		H-resept -	3312,00	C
3,5 mg	1 stk. (hettegl.) 516774		H-resept Byttegruppe	11501,20	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 30.08.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

05/2020

Abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

Absolutt nøytrofiltall (ANC, All Neutrophil Cells): Antall nøytrofile leukocytter i blod. Normalområde hos voksne over 18 år: 2,0-7,0 × 10⁹/liter.

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Acidose (Syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

Akne (Acne vulgaris, Kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

Alkalose (Baseose): Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

Amnesi (Hukommelsestap, Minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Analfissur: Rift i slimhinnen i endetarmsåpningen. Mange med analfissur opplever smerte ved avføring.

Anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

Anemi (Blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

Angina pectoris (Angina, Hjertekrampe, AP): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

Antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

Antiviral: Noe som hindrer at virus kan formere seg. Antivirale legemidler brukes mot virusinfeksjoner.

Apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

Artritt (Leddbetennelse, Betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

ASAT (Aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

Ascites (Væske i bukhulen): Væskemengden kan bli opptil 20 liter, og skyldes som oftest leversvikt.

Atelektase: Tap av lungevolum som følge av at en del av lungen har kollapset og dermed er lufttom..

Atrieflimmer (Atriefibrillering, Forkammerflimmer, Atriell fibrillering, Atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

Atrieflutter: Forstyrrelse i de elektriske impulsene i hjertet som gjør at hjertets forkamre trekker seg sammen mye raskere enn normalt. Sammentrekningene ved atrieflutter er langsommere enn ved atrieflimmer.

AV-blokk (Atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

Betennelse (Inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

Blefaritt (Øyelokksbetennelse, Øyelokksinflammasjon): Betennelse i øyelokkene, ofte i hårsekker på øyelokkskanten.

Bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

Cellulitt (Infeksiøs bindevevsbetennelse): En akutt bakterieinfeksjon som kan oppstå i underhud, dypere bindevev eller mellom organer.

CNS (Sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

CTCAE (The Common Terminology Criteria for Adverse Events): The Common Terminology Criteria for Adverse Events (CTCAE), tidligere kalt The Common Toxicity Criteria (CTC eller NCI-CTC), er et sett av kriterier for klassifisering av bivirkninger av legemidler brukt i kreftbehandling. Klassifiseringen er utviklet av US National Cancer Institute (NCI). CTCAE v5.0 er er siste publiserte versjon, men mange preparatomtaler viser til CTCAE v4.03. Bivirkningene klassifiseres som Grad 1-5, hvor Grad 1 er mild, Grad 2 er moderat, Grad 3 er alvorlig, Grad 4 er livstruende og Grad 5 er død.

Cushings syndrom: Et symptomkompleks som er forårsaket av langvarig utsettelse av for høye nivåer av glukokortikoider fra binyrebarken, eller også noen ganger langtidsbehandling med glukokortikoider som legemiddel. Syndromet kan gi fedme som spesielt gir seg utslag i ansikt, hals og overkropp. Andre symptomer kan være benskjørhet, høyt blodtrykk, maskulin behåring, menstruasjonsopphør og for mye kroppsvæske.

CYP1A2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

CYP2C19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

CYP3A4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av legemidlene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

CYP3A4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

Cytomegalovirus (CMV): Virus som tilhører herpesvirusfamilien. Vanlige virus som kan forårsake forbigående feber og hovne lymfeknuter. De fleste som blir smittet vil ikke få symptomer. Hos pasienter med nedsatt immunforsvar, for eksempel aids-pasienter, kan infeksjon med cytomegalovirus forårsake alvorlige symptomer. Det finnes en viss risiko for at viruset smitter fra gravide til fosteret, noe som kan føre til infeksjon og skade på fosteret.

Cytopeni (Blodcellemangel): Lavere antall blodceller enn det som er normalt sett innen et gitt referanseområde.

Demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

Dermatitt (Hudinflammasjon): Hudbetennelse.

Diabetes mellitus (Sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

Dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Diplopi (Dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

Disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC, Forbrukskoagulopati): En sykdomstilstand der blodkomponenter som inngår i blodlevringen danner en mengde blodpropper. Det er mange årsaker til at dette skjer. I de fleste tilfellene oppstår det hudskader, og i fremskredne tilfeller oppstår omfattende blødninger.

Dyp venetrombose (DVT): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

Dysfagi (Svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

Dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

Dyskinesi (Bevegelsesvansker, Bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Ekkymose: Liten hudblødning, gir blåmerke.

Elektrolyttavvik (Unormalt elektrolyttnivå, Unormale elektrolytter): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

Embolisme (Embolidannelse): En sykdomstilstand som oppstår av en plutselig tilstopping av blodstrømmen. Tilstoppingen skyldes en dannelse av en embolus som oftest stammer fra en blodpropp dannet et annet sted i blodsirkulasjonen. Embolisme kan også skyldes plakk av kolesterol, bakterieklumper, kreftceller eller injiserte substanser som luftbobler eller uoppløselige partikler som føres med blodet.

Enteritt (Tarmbetennelse): Betennelse i tarmen forårsaket av en bakterie- eller virusinfeksjon. Typiske symptomer er diaré, kvalme, oppkast og magesmerter. Noen ganger er det også feber.

Enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

Epistakse (Neseblødning): Blødning fra nesen.

Erektil dysfunksjon (Ereksjonssvikt, Impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

Erytem (Rødhet i huden, Hudrødme): Diffus rødhet i huden.

Erythema multiforme (Mangeformet erytem): En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av legemidler, infeksjoner eller sykdom.

Feber (Pyreksi, Febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Febril nøytropeni (Nøytropen feber): Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

Fekal inkontinens (Fecesinkontinens): Tap av tarmkontroll som fører til ufrivillig lekkasje av avføring.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Flatulens (Promping): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

Flebitt (Årebetennelse, Venebetennelse): Betennelse i en vene.

Flushing (Rødming): Plutselig varmefølelse, hudrødme

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Fotofobi (Lysskyhet, Okulær lysoverfølsomhet, Okulær lysømfintlighet): Når lys som treffer øyet oppfattes som plagsomt eller direkte smertefullt.

Fraktur (Benfraktur, Brudd, Benbrudd, Beinbrudd, Beinfraktur): Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

Gallestein (Kolelitiasis, Cholelitiasis): Små steiner som dannes i galleblæren og blant annet består av kolesterol og kalk. Svært mange mennesker har gallestein uten å oppleve problemer. Noen ganger faller de imidlertid ned i gallegangene og gir tilstopping. Da kan sterke smerter oppstå under høyre ribbensbue, og man kan bli kvalm. I alvorlige tilfeller kan gulsott eller galleblærebetennelse oppstå.

Gastritt (Magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

Gastroøsofageal reflukssykdom (GERD, GØRS): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

Glomerulonefritt: Akutt eller kronisk sykdom med mer eller mindre uttalte endringer i nyrens glomeruli.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

HBV-infeksjon (Hepatitt B, Hepatitt B-virusinfeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

Hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

Hematuri: Blod i urinen.

Hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

Hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

Hepatomegali (Forstørret lever, Leverforstørrelse): Forstørret lever. Kan være forårsaket av en rekke forhold, som for eksempel virusinfeksjon, rus, alkoholmisbruk og kreft.

Herpes zoster (Helvetesild): Virusinfeksjon i huden, som skyldes vannkoppvirus (varicella zoster-virus).

Hjerteinfarkt (Myokardinfarkt, Hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

Hyperhidrose (Økt svetting, Overdreven svetting, Diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

Hyperkalemi (Kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

Hyperkalsemi (Kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.

Hypernatremi (Natriumoverskudd): For høyt natriumnivå i blodet.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypertrofi: Forstørrelse av kroppsvev, celler eller organer uten det dannes nye celler.

Hypertyreoidisme (Tyreotoksikose, Hypertyreose, Høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

Hypofosfatemi (Fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

Hypokalsemi (Kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

Hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

Hypomagnesemi (Magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

Hyponatremi (Natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

Hypotoni (Muskelhypotoni, Hypotoni i musklene): Hypotoni er minsket/nedsatt muskelspenning.

Hypotyreoidisme (Hypotyreose, Lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

Hypovolemi (Volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Iktyose (Fiskehud): Samlebetegnelse på en gruppe sykdommer som fører til at huden blir tørr, flassende (skjellende) og ofte fortykket. Iktyose er for de fleste en arvelig sykdom, og smitter ikke.

Immunsuppressivt (Immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

Interstitiell lungesykdom (ILS, ILD): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

Irritabel tarm-syndrom (Colon irritabile, Spastisk colon, IBS): En tilstand som omfatter magesmerter, avføringsforstyrrelser og gassplager. Årsaken er ukjent, men skyldes trolig en kombinasjon av flere faktorer. Tilstanden er vanlig, og forekommer hos om lag 10% av befolkningen. Forekomsten sees hyppigere hos kvinner enn menn.

Koagulopati (Koagulasjonsforstyrrelse): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

Kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

Kols (Kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

Konjunktivitt (Øyekatarr): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Lungefibrose (Pulmonal fibrose): Arrdannelse i lungene.

Malaise (Sykdomsfølelse, Uvelhetsfølelse, Utilpasshet, Illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

Meningitt (Hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

Mineralkortikoider: En gruppe kortikosteroider som regulerer vann- og saltbalansen. De påvirker nyrene slik at natrium holdes tilbake i kroppen og kalium utskilles via urinen.

Multippelt myelom (Myelomatose, Benmargskreft, Plasmacellemyelom): Kreft som kjennetegnes ved ukontrollert deling av plasmaceller i benmargen. Plasmacellene fortrenger plassen til andre celler i benmargen.

Muskelkramper (Muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

Nøytropeni (Neutropeni): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

Oliguri (Lav diurese): Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.

Otitt (Ørebetennelse, Øreinfeksjon): Betennelse i øret. Klassifiseres som otitis externa (betennelse i øregangen), otitis media (betennelse i mellomøret) og otitis interna (betennelse i det indre øret).

Palmar-plantar erytrodysestesisyndrom (PPES, Hånd-fot-syndrom): Palmar-plantar erytrodysestesi, også kjent som hånd-fot-syndrom, er en bivirkning som kan forekomme under kjemoterapi. Symptomene inkluderer rødhet, prikking, hevelse og smerte i håndflatene og/eller fotsålene.

Petekkier (Punkthudblødninger): Små punktformede hudblødninger.

PML (Progressiv multifokal leukoencefalopati): En sjelden infeksjonssykdom i hjernen som følge av infeksjon med John Cunningham-virus.

Pneumoni (Lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

Rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller legemidler).

Redusert libido (Nedsatt libido, Nedsatt seksualdrift, Nedsatt sexlyst): Nedsatt seksuell lyst.

S.c. (Subkutan, Subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

Seboré: Økt utskillelse av talg fra hudens talgkjertler. Hvis det dannes tørre flak blir det flass.

Sepsis (Septikemi, Blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

Stamcelletransplantasjon: Overføring av stamceller fra et individ til et annet eller overføring fra individet til seg selv (f.eks. ved blodkreft kan stamceller tas fra pasienten før kjemoterapi og settes inn igjen etter at kjemoterapien er ferdig).

Stevens-Johnsons syndrom (SJS): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte legemidler, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

Stomatitt (Munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

Tinnitus (Øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

Toksisk epidermal nekrolyse (TEN, Lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

Tonsillitt (Betennelse i tonsillene, Halsmandelbetennelse): Betennelse i mandlene som skyldes infeksjon med virus eller bakterier.

Torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

Trombocytopeni (Trombopeni): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

Trombocytose (Trombocytemi): Forhøyet antall trombocytter (blodplater) i blodet.

Trombocytter (Blodplater): Trombocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakaryocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

Tumorlysesyndrom (TLS): Potensielt livstruende tilstand med hyperurikemi, hyperkalemi, hyperfosfatemi og sekundær utvikling av nyresvikt og hypokalsemi.

ULN: Øvre normalgrense.

Urinveisinfeksjon (UVI): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

Vitamin B12-mangel: Mangel som skyldes utilstrekkelig inntak via mat, eller redusert opptak fra tarmen. Vitamin B₁₂-mangel vil med tiden gi blodmangel. Se også pernisiøs anemi.

Væskeretensjon (Vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

Ødem (Væskeoppsamling, Væskeopphopning, Væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

Øsofagitt (Spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.