Truxal

Lundbeck

Antipsykotikum.

ATC-nr.: N05A F03

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER, filmdrasjerte 15 mg, 25 mg og 50 mg: Hver tablett inneh.: Klorprotiksenhydroklorid 15 mg, resp. 25 mg og 50 mg, laktose. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Adjuvans ved psykiske lidelser preget av langvarig/vedvarende angstfølelse. Adjuvans ved behandling av abstinenssymptomer ved alkohol- og annen rusmiddelavhengighet. Akutte og kroniske psykoser. Søvnforstyrrelser ved psykiske lidelser.

Dosering

Doseres individuelt og tilpasses den kliniske tilstanden. Ved langvarig antipsykotikabehandling må vedlikeholdsdosen ikke være høyere enn strengt nødvendig.
Adjuvans ved psykiske lidelser preget av langvarig/vedvarende angstfølelse: 15 mg + 15 mg + 30 mg eller mer daglig.
Adjuvans ved behandling av abstinenssymptomer ved alkohol- og annen rusmiddelavhengighet: 25 mg 3-4 ganger daglig.
Akutte og kroniske psykoser: Voksne: 30-150 mg eller mer peroralt 3 ganger daglig. Vedlikeholdsdose vanligvis 100-200 mg daglig.
Søvnforstyrrelser: 15-25 mg eller mer ca. 1 time før sengetid.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom <18 år: Anbefales ikke pga. manglende data om sikkerhet og effekt. Tilstrekkelige studier er ikke utført. Eldre: Forsiktighet utvises. Individuell dosering i området 15-90 mg daglig.
Administrering: Svelges med vann. Kan tas med eller uten mat.

Kontraindikasjoner

Kjent overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre tioxantener. Bevisstløshet. Redusert bevissthet forårsaket av medikament- eller rusmiddelintoksikasjon. Sirkulatorisk kollaps. Malignt nevroleptikasyndrom. Hjerte-karsykdommer (f.eks. betydelig bradykardi (<50 slag/minutt), nylig akutt hjerteinfarkt, ukompensert hjertesvikt, hjertehypertrofi, arytmier behandlet med klasse IA og III antiarytmika) og ventrikulære arytmier eller torsades de pointes. Kjent ukorrigert hypokalemi eller kjent ukorrigert hypomagnesemi. Medfødt langt QT-syndrom, eller kjent ervervet QT-forlengelse (QTC >450 millisekunder hos menn og 470 millisekunder hos kvinner). Samtidig bruk av legemidler som gir en betydelig QT-forlengelse.

Forsiktighetsregler

Malignt nevroleptikasyndrom (hypertermi, muskelrigiditet, endret bevissthet, pulsøkning og endring i blodtrykk) kan oppstå. Pasienter med organisk hjerneskade, mental retardasjon, opiat- og alkoholmisbruk er overrepresentert blant fatale tilfeller. Antipsykotisk behandling bør straks seponeres, og intensiv symptomatisk behandling institueres. Dantrolen og bromokriptin kan ha effekt. Symptomene kan vedvare i >1 uke etter behandling. Det er sett 3 ganger økt risiko for cerebrovaskulære bivirkninger hos demente pasienter som brukte atypiske antipsykotika. Virkningsmekanismen er ukjent. En økt risiko kan ikke utelukkes for andre antipsykotika eller andre pasientgrupper. Klorprotiksen bør brukes med forsiktighet hos pasienter som har risikofaktorer for hjerneslag. Skal brukes med forsiktighet ved hjerte-karsykdom eller ved familieanamnese med QT-forlengelse. EKG skal kontrolleres før behandling initieres. Klorprotiksen er kontraindisert hvis QTC-intervallet er over 450 millisekunder for menn og 470 millisekunder for kvinner ved baseline. Behovet for EKG-monitorering vurderes individuelt under behandlingen. Hvis QT er forlenget reduseres dosen, hvis QTC er >500 millisekunder avbrytes behandlingen. Det anbefales å kontrollere elektrolyttstatus regelmessig. Samtidig bruk av andre nevroleptika bør unngås. Bør ikke kombineres med alkohol. Forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter med krampetilstander, alvorlig lever-, hjerte- og kretsløpslidelser, myasthenia gravis, prostatahypertrofi og ved ubehandlet trangvinklet glaukom, pga. pupilledilatasjon. Eldre pasienter er spesielt utsatt for postural hypotensjon. Forsiktighet ved bruk hos pasienter med feokromocytom, prolaktinavhengig neoplasi, alvorlig hypotensjon eller ortostatisk dysregulering, Parkinsons sykdom, sykdommer i bloddannende organer, hypertyreose, vannlatingsbesvær, urinretensjon, pylorusstenose eller tarmslyng. Pasienter på langtidsbehandling, spesielt på høye doser, bør kontrolleres regelmessig hver 3. måned. Tardive dyskinesier kan forekomme ved langtidsbehandling. Dosereduksjon eller seponering anbefales. Vær observant på tann- og slimhinneproblemer i forbindelse med munntørrhet, og utvikling av overvekt. Antikolinerge antiparkinsonmidler bør brukes når det foreligger behandlingskrevende ekstrapyramidale bivirkninger og dersom doseringen medfører stor risiko for akutte ekstrapyramidale bivirkninger. Venøs tromboembolisme (VTE) er rapportert ved bruk av antipsykotika. Pasienter som behandles med antipsykotika har ofte risikofaktorer for VTE, og alle mulige risikofaktorer for VTE bør identifiseres før og under behandling, og forebyggende tiltak iverksettes. Antipsykotika med alfaadrenerg blokkerende effekt kan indusere priapisme og det er mulig at klorprotiksen også har denne egenskapen. Alvorlig priapisme kan kreve medisinsk intervensjon. Pasienten bør informeres om å oppsøke akutt medisinsk behandling umiddelbart i tilfelle tegn og symptomer på priapisme oppstår. Observasjonsstudier viser at eldre med demens, som behandles med antipsykotika, har en liten økt risiko for død sammenlignet med de som ikke behandles. Dataene er utilstrekkelige til å kunne gi et nøyaktig estimat av økt risiko, og årsak til økt risiko er ukjent. Preparatet er ikke godkjent til behandling av demensrelaterte atferdsforstyrrelser. Pasienter med arvelig galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke bruke dette legemidlet. Alkoholtoleransen og evnen til å kjøre motorkjøretøy og betjene maskiner kan påvirkes. Initialt må det derfor utvises forsiktighet inntil reaksjonen på behandlingen er kjent.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N05A F03
Kan øke den sedative effekten av alkohol, og effektene av barbiturater og andre CNS-depressiver. Samtidig bruk av høye doser antipsykotika og litium øker risikoen for nevrotoksisitet. Kan redusere effekten av levodopa og adrenerge legemidler. Samtidig bruk av metoklopramid øker risikoen for ektrapyramidale bivirkninger. Kan øke serumnivåer av trisykliske antidepressiver, antiepileptika, antihypertensiver, betablokkere og antikoagulantia. Barbiturater og karbamazepin kan redusere serumnivå av antipsykotika. Antacida kan motvirke absorpsjon av antipsykotika. Kan påvirke insulin- og glukoseresponsen. Justering av den antidiabetiske behandling hos diabetikere kan være nødvendig. Forlengelse av QT-intervallet relatert til antipsykotikabehandling kan forsterkes av samtidig administrering av andre legemidler som forlenger QT-intervallet. Samtidig administrering av slike legemidler er kontraindisert. Relevante klasser er: Klasse IA og III antiarytmika (f.eks. kinidin, amiodaron, sotalol, dofetilid), visse antipsykotika (f.eks. tioridazin), visse makrolider (f.eks. erytromycin), visse antihistaminer (f.eks. terfenadin, astemizol), visse kinoloner (f.eks. gatifloxacin, moxifloxacin). Listen over er ikke utfyllende og andre enkeltstående legemidler som er kjent for å gi forlenget QT-intervall (f.eks. cisaprid, litium) er også kontraindisert. Legemidler kjent for å gi elektrolyttforstyrrelser, f.eks. tiaziddiuretika (hypokalemi) og legemidler kjent for å øke plasmakonsentrasjonen av klorprotiksen bør unngås siden de kan øke risikoen for QT-forlengelse og alvorlige arytmier. Legemidler som hemmer CYP2D6 som f.eks. paroksetin, fluoksetin, kloramfenikol, disulfiram, isoniazid, MAO-hemmere, p-piller og i mindre grad buspiron, sertralin og citalopram, kan øke plasmanivået av klorprotiksen. Samtidig bruk av klorprotiksen og legemidler med kjent antikolinerg aktivitet øker antikolinerge effekter.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Klinisk erfaring ved bruk under graviditet er begrenset. Eksisterende dyredata har ikke vist teratogene effekter. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke fordelen oppveier en mulig risiko. Nyfødte eksponert for antipsykotika, inkl. klorprotiksen, i løpet av 3. trimester kan få bivirkninger, inkl. ekstrapyramidale og/eller seponeringssymptomer som kan variere i alvorlighetsgrad og varighet etter fødsel. Uro, hypertoni, hypotoni, tremor, søvnighet, pustevansker og problemer med matinntak er rapportert. Nyfødte bør derfor overvåkes nøye.
Amming: Går over i morsmelk. Beregnet dose barnet får i seg er <2% av den vektrelaterte dosen i mg/kg fra moren. Kan brukes under amming hvis fortsatt behandling vurderes som viktig. Det anbefales da at barnet observeres nøye.
Fertilitet: Potensielle effekter på fertilitet er ikke studert hos dyr. Hos mennesker er det rapportert reversible bivirkninger som hyperprolaktinemi, galaktoré, amenoré, ejakulasjonssvikt og erektil dysfunksjon.
Klorprotiksen

Bivirkninger

Bivirkningene er i hovedsak doseavhengige. Frekvens og alvorlighetsgrad er mest uttalt i tidlig fase av behandlingen og avtar ved fortsatt behandling. Ekstrapyramidale bivirkninger kan forekomme, særlig i begynnelsen av behandlingen. I de fleste tilfeller kan disse bivirkningene kontrolleres ved reduksjon av dosen og/eller bruk av antiparkinsonmidler. Rutinemessig profylaktisk bruk av antiparkinsonmidler anbefales ikke. Antiparkinsonmidler lindrer ikke tardive dyskinesier og kan forverre dem. Redusert dose eller, hvis mulig, avbrutt klorprotiksen-behandling anbefales. Ved vedvarende akatisi kan et benzodiazepin eller propranolol være effektivt. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Munntørrhet, økt spyttsekresjon. Nevrologiske: Somnolens, svimmelhet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Forstoppelse, dyspepsi, kvalme. Hjerte/kar: Takykardi, palpitasjoner. Hud: Økt svette. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Dystoni, hodepine. Psykiske: Søvnløshet, nervøsitet, agitasjon, nedsatt libido. Stoffskifte/ernæring: Økt appetitt, vektøkning. Øye: Akkommodasjonsforstyrrelser, synsforstyrrelser. Øvrige: Asteni, tretthet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Oppkast, diaré. Hjerte/kar: Hypotensjon, hetetokter. Hud: Utslett, kløe, fotosensitivitet, dermatitt. Kjønnsorganer/bryst: Ejakulasjonsproblemer, erektil dysfunksjon. Lever/galle: Unormale leverfunksjonstester. Muskel-skjelettsystemet: Muskelstivhet. Nevrologiske: Tardive dyskinesier, parkinsonisme, kramper, akatisi. Nyre/urinveier: Vannlatingsbesvær, urinretensjon. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt, vektreduksjon. Øye: Okulogyrisk krise. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Trombocytopeni, nøytropeni, leukopeni, agranulocytose. Endokrine: Hyperprolaktinemi. Hjerte/kar: QT-forlengelse. Immunsystemet: Overfølsomhet, anafylaktisk reaksjon. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti, galaktoré, amenoré. Luftveier: Dyspné. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi, unormal glukosetoleranse. Svært sjeldne (<1/10 000): Hjerte/kar: Venøs tromboembolisme. Lever/galle: Gulsott. Nevrologiske: Malignt nevroleptikasyndrom. Svangerskap: Seponeringssyndrom hos nyfødte. Hvis klorprotiksenbehandling avsluttes brått kan seponeringssymptomer sees. De mest vanlige symptomene er kvalme, oppkast, anoreksi, diaré, snue, svette, myalgi, parestesier, søvnløshet, rastløshet, angst og agitasjon. Pasienter kan også oppleve vertigo, vekslende varme- og kuldefølelse, og tremor. Symptomene starter vanligvis innen 1-4 dager etter avsluttet behandling og avtar innen 7-14 dager. Klasseeffekter: Sjeldne tilfeller av QT-forlengelse, ventrikulære arytmier, ventrikkelflimmer, ventrikkeltakykardi, torsades de pointes og plutselig død, er rapportert. Ukjent frekvens: Tilfeller av priapisme, vedvarende, smertefull ereksjon som kan lede til erektil dysfunksjon, ved bruk av antipsykotika er rapportert.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Somnolens, koma, kramper, sjokk, ekstrapyramidale symptomer, hyper- eller hypotermi. I alvorlige tilfeller nyreaffeksjon. EKG-forandringer, forlenget QT-intervall, torsades de pointes, hjertestans og hjertearytmier er rapportert ved overdose og samtidig administrering av legemidler som påvirker hjertet.
Behandling: Symptomatisk. Ventrikkelskylling bør gjennomføres så snart som mulig etter peroralt inntak. Aktivt kull kan gis. Beredskap for behandling av respirasjons- og sirkulasjonssvikt. Adrenalin bør ikke brukes, da det kan resultere i ytterligere blodtrykksfall. Kramper kan behandles med diazepam og ekstrapyramidale symptomer med biperiden. 2,5-4 g kan være fatalt, mindre barn ca. 4 mg/kg. Voksne har overlevd inntak av 10 g og et 3 års barn 1 g.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N05A F03

Egenskaper

Klassifisering: Høydosenevroleptikum. Tioxantenderivat med anxiolytisk effekt, middels antipsykotisk effekt, middels spesifikk dempende effekt og sterk uspesifikk sedativ-hypnotisk effekt. Dessuten analgetisk, antihistamin og antiemetisk effekt. I lave doser antidepressiv effekt. Avhengighet og toleranseutvikling er ikke sett. Lav frekvens av akutte ekstrapyramidale symptomer og tardive dyskinesier.
Virkningsmekanisme: Virker hovedsakelig gjennom blokade av sentrale monaminerge reseptorer, spesielt i det dopaminerge, noradrenerge og serotoninerge system. Høy affinitet for både dopamin D1- og D2-reseptorer, 5-HT2-reseptorer og α1-adrenoreseptorer. Antihistamineffekt (H1) og høy affinitet for kolinerge muskarine reseptorer. Reseptorbindingsprofilen likner den til klozapin, men klorprotiksen har 10 ganger høyere affinitet for dopaminreseptorer.
Absorpsjon: Cmax 1-4 timer etter peroral dosering. Biologisk tilgjengelighet: Ca. 12%. Vd: 15,5 liter/kg.
Proteinbinding: Over 99%.
Halveringstid: Ca. 15 timer. Systemisk clearance ca. 1,2 liter/minutt.
Terapeutisk serumkonsentrasjon: Steady state-plasmakonsentrasjon nås etter ca. 2 dager og ligger i området 0,04-0,3 μg/ml.
Metabolisme: Hovedsakelig i lever. Metabolittene er psykofarmakologisk inaktive.
Utskillelse: Hovedsakelig via feces og urin.

Sist endret: 22.08.2014
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

07.08.2014

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Truxal, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
15 mg100 stk. (boks)
155432
Blå resept
-
101,40CSPC_ICON
25 mg100 stk. (boks)
149815
Blå resept
-
124,80CSPC_ICON
50 mg100 stk. (boks)
155390
Blå resept
-
197,20CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dystoni (endret muskelspenning): Unormal muskelspenning.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjerneslag (slag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperprolaktinemi: Ved hyperprolaktinemi er det forhøyede nivåer av hormonet prolaktin i blodet. Prolaktin utskilles normalt når barnet suger på morens bryst, og gjør at brystene produsere mer melk.

hypertermi: Unormal høy kroppstemperatur.

hypertyreose (hypertyreoidisme, tyreotoksikose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotoni (muskelhypotoni, hypotoni i musklene, nedsatt muskelspenning): Hypotoni er minsket/nedsatt muskelspenning.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malignt nevroleptikasyndrom (mns, nevroleptisk malignt syndrom): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

opiat (opioid): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

sedativ: Avslappende, beroligende.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trisyklisk antidepressiv (tca): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ventrikkelflimmer (ventrikkelfibrillering, hjertekammerflimmer): Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.

økt spyttsekresjon (hypersalivasjon, sialoré, økt salivasjon): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.