Trilafon dekanoat

Antipsykotikum.

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 108,2 mg/ml: 1 ml inneh.: Perfenazindekanoat 108,2 mg tilsv. perfenazin. 78,3 mg, propylparahydroksybenzoat (E 216), sesamolje.

Indikasjoner

Kronisk schizofreni, psykoser, mani og paranoia. Behandlingen skal innledes med perfenazin tabletter for å klarlegge pasientens reaksjon på perfenazin.

Dosering

Dosene skal tilpasses individuelt og holdes på lavest mulig nivå. Serumkonsentrasjonsmålinger i forbindelse med vedlikeholdsbehandling kan være et viktig hjelpemiddel for optimal dosering.
Kronisk schizofreni, psykoser, mani og paranoia: Etter å ha brakt symptomene under kontroll med perfenazin tabletter eller injeksjonsvæske, settes 1 ml dypt i.m. Effekten vil vanligvis vare 3-4 uker. God vedlikeholdsbehandling oppnås med 1-2 ml hver 3.-4. uke.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Bør brukes med forsiktighet og dosen justeres ved leversykdom. Barn: Sikkerhet og effekt er ikke undersøkt.

Tilberedning/Håndtering: Injeksjonssprøyte og kanyle må være tørre da vann eller fuktighet kan føre til at oppløsningen blir blakket. Filterkanyle anbefales ved opptrekking av legemidlet. Injeksjonsvæsken trekkes opp i sprøyten med filterkanyle, deretter byttes kanylen før administrering.

Administrering: Settes dypt i.m., skal ikke gis i.v.

Kontraindikasjoner

Bevisstløshet. Redusert bevissthet forårsaket av akutt medikament- eller rusmiddelintoksikasjon. Bloddyskrasier. Malignt nevroleptikasyndrom. Kjent overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Ved oppstart av behandling, ved bruk av injeksjoner og hos eldre må en være oppmerksom på faren for blodtrykksfall og kollaps (til behandling av hypertensive kriser brukes noradrenalin). Ved langvarig antipsykotikumbehandling skal vedlikeholdsdosen ikke være høyere enn strengt nødvendig og pasientene bør kontrolleres regelmessig hver 3. måned. Akutte ekstrapyramidale bivirkninger kan kontrolleres ved dosereduksjon og/eller innsettende behandling med antiparkinsonmiddel. Antiparkinsonmidler bør også brukes kortvarig profylaktisk ved doseringer som medfører stor risiko for slike bivirkninger. En bør være oppmerksom på tidlige symptomer på tardiv dyskinesi. Bør brukes med forsiktighet og dosen justeres ved tromboflebitt, leversykdom, nedsatt respirasjonsfunksjon, myasthenia gravis, Parkinsons sykdom, epilepsi, diabetes mellitus, høy alder og demens. VTE: Risikofaktorer bør identifiseres før og under behandling. Eldre: Økt dødelighet hos eldre med demens. QT-intervall: Fentiaziner kan forlenge QT-intervallet. Forsiktighet er anbefalt hos pasienter med hjerte-/karsykdom eller familieanamnese med forlenget QT-intervall. Samtidig bruk av andre nevroleptika bør unngås. Forsiktighet tilrådes ved takykardi og ikke-komplisert hjertesykdom samt hos pasienter som behandles med antihypertensive midler. Forsiktighet skal utvises ved ubehandlet trangvinklet glaukom og tendens til urinretensjon. Hyppige kontroller ved langtidsbehandling (hver 3. måned) bør utføres mhp. utvikling av bivirkninger i form av tardiv dyskinesi, munntørrhet, tann- og slimhinneskader og tendens til overvekt. Alkohol: Bør ikke kombineres med alkohol. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Hemmere av sentralnervesystemet/alkohol/analgetika: Pasienters reaksjon på alkohol og andre sentralnervøse hemmere, som f.eks. hypnotika, sedativer og sterke smertestillende midler, kan forsterkes ved bruk av fentiaziner. Samtidig bruk av narkotiske analgetika kan forårsake hypotensjon i tillegg til hemming av sentralnervesystemet og respirasjonen. TCA: Fentiaziner hemmer nedbrytning av mange antidepressiver. Serumkonsentrasjon av både antidepressiver og fentiazin økes. Sederende og antimuskarinerge effekter kan forsterkes eller forlenges. TCA kan øke risikoen for arytmi. ACE-hemmere/tiaziddiuretika: Hypotensjon kan forekomme som resultat av additiv eller synergistisk virkning. Antihypertensiver: Antihypertensiv virkning av guanetidin, klonidin og muligens andre antiadrenergika kan blokkeres. Klonidin kan redusere den antipsykotiske virkningen av fentiaziner. Betablokkere: Plasmanivå av begge legemidlene kan øke, og dosereduksjon av begge anbefales. Metrizamid: Fentiaziner kan predisponere for metrizamidinduserte krampeanfall. Fentiaziner bør seponeres 48 timer før, eller minst 24 timer etter myelografi. Adrenalin og andre sympatomimetika: Fentiaziner kan motvirke virkningen av adrenalin og andre sympatomimetika og kan gi alvorlig hypotensjon. Levodopa: Fentiaziner kan hemme antiparkinsoneffekten av levodopa. Antikolinergika: Kolinerg blokkering kan forsterkes når fentiaziner administreres samtidig med antikolinerge midler, spesielt hos eldre. Nøye kontroll og nøyaktig dosejustering trengs når fentiaziner brukes sammen med andre antikolinergika eller spasmolytika. Antikoagulantia: Fentiaziner kan endre effekten av antikoagulantia. Cimetidin: Kan øke plasmakonsentrasjonen av fentiaziner. Antacida/antidiaré-midler: Samtidig tilførsel kan påvirke absorpsjonen av fentiaziner. Antacida bør administreres minst 1 time før eller 2-3 timer etter fentiaziner. Antidiabetika: Fentiaziner er i sjeldne tilfeller assosiert med dårlig blodsukkerkontroll hos diabetikere. Amfetamin/appetittstimulerende midler: Samtidig tilførsel kan gi antagonistisk farmakologisk effekt. Forsiktighet ved bruk av andre legemidler som forlenger QT-intervallet, f.eks. andre nevroleptika, klasse IA og III antiarytmika, moksifloksacin, erytromycin, metadon, meflokin, litium eller cisaprid. Forsiktighet ved samtidig bruk av legemidler som påvirker elektrolyttbalansen, da dette øker risikoen for maligne arytmier. Forsiktighet ved samtidig bruk av legemidler som kan øke blodkonsentrasjonen av fentiaziner.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Skal kun brukes under graviditet hvis fordelen oppveier mulig risiko. Nyfødte barn som eksponeres for antipsykotika (inkl. perfenazin) i 3. trimester av svangerskapet kan få bivirkninger som inkl. ekstrapyramidale symptomer og/eller seponeringssymptomer, med varierende alvorlighetsgrad og varighet etter fødselen. Agitasjon, hypertoni, hypotoni, tremor, søvnighet, pustevansker, eller vanskeligheter med matinntak kan forekomme. Nyfødte bør derfor overvåkes nøye.

Amming: Går over i morsmelk. Det er mulig at barn som ammes påvirkes. Bør ikke brukes ved amming.

Bivirkninger

Ekstrapyramidale bivirkninger forekommer hos ca. 3-20% og er mest vanlig de første månedene.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Sjeldne	Agranulocytose
Endokrine
Vanlige	Galaktoré, gynekomasti
Gastrointestinale
Vanlige	Munntørrhet
Mindre vanlige	Forstoppelse
Sjeldne	Kvalme
Generelle
Vanlige	Somnolens, tretthet
Mindre vanlige	Malignt nevroleptikasyndrom, økt/redusert vekt
Sjeldne	Hodepine
Hjerte
Sjeldne	Takykardi
Hud
Sjeldne	Kløe (fotosensitivitet), utslett
Kar
Mindre vanlige	Ortostatisk hypotensjon
Nevrologiske
Vanlige	Ataksi, hypokinesi, parkinsonisme, rigiditet, tardiv dyskinesi (langtidsbehandling), tremor
Nyre/urinveier
Mindre vanlige	Miksjonsforstyrrelse
Psykiske
Mindre vanlige	Svekket konsentrasjonsevne
Svangerskap
Ukjent frekvens	Neonatalt legemiddelseponeringssyndrom
Øye
Mindre vanlige	Akkommodasjonsvansker

Tilfeller av venøs tromboembolisme, inkludert tilfeller av lungeembolisme og tilfeller av dyp venetrombose er sett med ukjent frekvens ved bruk av antipsykotika.

Klasseeffekter av nevroleptika: Forlenget QT-tid, ventrikkelarytmi, ventrikkelflimmer, ventrikkeltakykardi (sjeldent), plutselig død, hjertestans, torsades de pointes.

Bivirkninger er som regel doseavhengige og reduseres eller opphører ved dosereduksjon.

Ekstrapyramidale bivirkninger forekommer hos ca. 3-20% og er mest vanlig de første månedene.

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Endokrine	Galaktoré, gynekomasti
Gastrointestinale	Munntørrhet
Generelle	Somnolens, tretthet
Nevrologiske	Ataksi, hypokinesi, parkinsonisme, rigiditet, tardiv dyskinesi (langtidsbehandling), tremor
Mindre vanlige
Gastrointestinale	Forstoppelse
Generelle	Malignt nevroleptikasyndrom, økt/redusert vekt
Kar	Ortostatisk hypotensjon
Nyre/urinveier	Miksjonsforstyrrelse
Psykiske	Svekket konsentrasjonsevne
Øye	Akkommodasjonsvansker
Sjeldne
Blod/lymfe	Agranulocytose
Gastrointestinale	Kvalme
Generelle	Hodepine
Hjerte	Takykardi
Hud	Kløe (fotosensitivitet), utslett
Ukjent frekvens
Svangerskap	Neonatalt legemiddelseponeringssyndrom

Tilfeller av venøs tromboembolisme, inkludert tilfeller av lungeembolisme og tilfeller av dyp venetrombose er sett med ukjent frekvens ved bruk av antipsykotika.

Klasseeffekter av nevroleptika: Forlenget QT-tid, ventrikkelarytmi, ventrikkelflimmer, ventrikkeltakykardi (sjeldent), plutselig død, hjertestans, torsades de pointes.

Bivirkninger er som regel doseavhengige og reduseres eller opphører ved dosereduksjon.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Ved overdosering bør øyeblikkelig hjelp igangsettes. Pasienten bør innlegges så raskt som mulig. Det bør vurderes om pasienten har inntatt alkohol eller andre legemidler, eller om det er andre medisinske grunner til pasientens tilstand. Symptomatisk behandling.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Antatt hovedvekt ved reseptorblokade av katekolaminer, særlig dopamin i CNS. Sterk spesifikk dempende og sterk antipsykotisk virkning, svak til middels sedativ-hypnotisk virkning. Sterk antiemetisk effekt.

Absorpsjon: Forestring av perfenazin gir et derivat som ved oppløsning i olje frisettes meget langsomt, dermed oppnås langsom kontinuerlig tilførsel og terapeutisk effekt forlenges.

Proteinbinding: Høy plasmaproteinbindingsgrad.

Fordeling: Hurtig til alle vev.

Halveringstid: Ca. 9 timer i plasma.

Metabolisme: Gjennomgår omfattende metabolisme både i sidekjeden og i fentiazinringsystemet. De fleste metabolittene er inaktive.

Utskillelse: Ca. 30% av inntatt dose utskilles i urin.

Andre opplysninger

Ampullene har 2 ringer som er fargekodet.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Trilafon dekanoat, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
108,2 mg/ml	10 × 1 ml (amp.) 079269		Blå resept -	1828,40	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 30.11.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

13.06.2017

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ACE-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

Adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

Agitasjon (Hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

Agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

Analgetika (Analgetikum, Smertestillende middel, Smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

Antiarytmika (Antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

Antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

Antikoagulantia (Antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

Antipsykotika (Antipsykotikum, Nevroleptikum, Nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

Ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme.

Bloddyskrasi: En ubalanse i blodets sammensetning som kan skyldes f.eks. en bakteriell infeksjon.

CNS (Sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

Demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

Diabetes mellitus: Finnes som to typer: Type 1 (insulinavhengig diabetes; skyldes at bukspyttkjertelen har for lav eller manglende insulinproduksjon), og type 2 (skyldes delvis at bukspyttkjertelen har for liten evne til insulinproduksjon, og delvis insulinresistens)

Dyp venetrombose (Dyp venøs blodproppdannelse, Dyp venøs trombose, DVT): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

Dyskinesi (Bevegelsesvansker, Bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

Epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

Glaukom (Grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Sykdommen kan ofte innebære høyt trykk inne i øyet. På sikt kan tilstanden medføre innskrenkninger i synsfeltet og ubehandlet kan man ende opp med tunnelsyn. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hjertestans (Hjertestopp): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

Hypnotika: Annet ord for sovemedisin.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

Hypotoni (Muskelhypotoni, Hypotoni i musklene): Hypotoni er minsket/nedsatt muskelspenning.

I.m. (Intramuskulær, Intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Lungeembolisme (Lungeemboli, Pulmonal embolisme, Embolisme i lungene): Sykdomstilstand forårsaket av emboliserende blodpropper (embolier) som har satt seg i lungekretsløpet.

Malignt nevroleptikasyndrom (MNS, Nevroleptisk malignt syndrom): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

Myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

Parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

Schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

Sedativ: Avslappende, beroligende.

Somnolens (Søvnighet, Døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

TCA (Trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

Torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

Ventrikkelflimmer (Ventrikkelfibrillering, Hjertekammerflimmer): Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.