Står ikke på WADAs dopingliste
Bestill bekreftelse på dopingsøkINJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 108,2 mg/ml: 1 ml inneh.: Perfenazindekanoat 108,2 mg tilsv. perfenazin. 78,3 mg, propylparahydroksybenzoat (E 216), sesamolje.
Indikasjoner
Kronisk schizofreni, psykoser, mani og paranoia. Behandlingen skal innledes med perfenazin tabletter for å klarlegge pasientens reaksjon på perfenazin.Dosering
Dosene skal tilpasses individuelt og holdes på lavest mulig nivå. Serumkonsentrasjonsmålinger i forbindelse med vedlikeholdsbehandling kan være et viktig hjelpemiddel for optimal dosering.Kronisk schizofreni, psykoser, mani og paranoia: Etter å ha brakt symptomene under kontroll med perfenazin tabletter eller injeksjonsvæske, settes 1 ml dypt i.m. Effekten vil vanligvis vare 3-4 uker. God vedlikeholdsbehandling oppnås med 1-2 ml hver 3.-4. uke.
Kontraindikasjoner
Bevisstløshet. Redusert bevissthet forårsaket av akutt medikament- eller rusmiddelintoksikasjon. Bloddyskrasier. Malignt nevroleptikasyndrom. Kjent overfølsomhet for innholdsstoffene.Forsiktighetsregler
Ved oppstart av behandling, ved bruk av injeksjoner og hos eldre må en være oppmerksom på faren for blodtrykksfall og kollaps (til behandling av hypertensive kriser brukes noradrenalin). Ved langvarig antipsykotikumbehandling skal vedlikeholdsdosen ikke være høyere enn strengt nødvendig og pasientene bør kontrolleres regelmessig hver 3. måned. Akutte ekstrapyramidale bivirkninger kan kontrolleres ved dosereduksjon og/eller innsettende behandling med antiparkinsonmiddel. Antiparkinsonmidler bør også brukes kortvarig profylaktisk ved doseringer som medfører stor risiko for slike bivirkninger. En bør være oppmerksom på tidlige symptomer på tardiv dyskinesi. Bør brukes med forsiktighet og dosen justeres ved tromboflebitt, leversykdom, nedsatt respirasjonsfunksjon, myasthenia gravis, Parkinsons sykdom, epilepsi, diabetes mellitus, høy alder og demens. VTE: Risikofaktorer bør identifiseres før og under behandling. Eldre: Økt dødelighet hos eldre med demens. QT-intervall: Fentiaziner kan forlenge QT-intervallet. Forsiktighet er anbefalt hos pasienter med hjerte-/karsykdom eller familieanamnese med forlenget QT-intervall. Samtidig bruk av andre nevroleptika bør unngås. Forsiktighet tilrådes ved takykardi og ikke-komplisert hjertesykdom samt hos pasienter som behandles med antihypertensive midler. Forsiktighet skal utvises ved ubehandlet trangvinklet glaukom og tendens til urinretensjon. Hyppige kontroller ved langtidsbehandling (hver 3. måned) bør utføres mhp. utvikling av bivirkninger i form av tardiv dyskinesi, munntørrhet, tann- og slimhinneskader og tendens til overvekt. Alkohol: Bør ikke kombineres med alkohol. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.Interaksjoner
For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N05A B03
Hemmere av sentralnervesystemet/alkohol/analgetika: Pasienters reaksjon på alkohol og andre sentralnervøse hemmere, som f.eks. hypnotika, sedativer og sterke smertestillende midler, kan forsterkes ved bruk av fentiaziner. Samtidig bruk av narkotiske analgetika kan forårsake hypotensjon i tillegg til hemming av sentralnervesystemet og respirasjonen. TCA: Fentiaziner hemmer nedbrytning av mange antidepressiver. Serumkonsentrasjon av både antidepressiver og fentiazin økes. Sederende og antimuskarinerge effekter kan forsterkes eller forlenges. TCA kan øke risikoen for arytmi. ACE-hemmere/tiaziddiuretika: Hypotensjon kan forekomme som resultat av additiv eller synergistisk virkning. Antihypertensiver: Antihypertensiv virkning av guanetidin, klonidin og muligens andre antiadrenergika kan blokkeres. Klonidin kan redusere den antipsykotiske virkningen av fentiaziner. Betablokkere: Plasmanivå av begge legemidlene kan øke, og dosereduksjon av begge anbefales. Metrizamid: Fentiaziner kan predisponere for metrizamidinduserte krampeanfall. Fentiaziner bør seponeres 48 timer før, eller minst 24 timer etter myelografi. Adrenalin og andre sympatomimetika: Fentiaziner kan motvirke virkningen av adrenalin og andre sympatomimetika og kan gi alvorlig hypotensjon. Levodopa: Fentiaziner kan hemme antiparkinsoneffekten av levodopa. Antikolinergika: Kolinerg blokkering kan forsterkes når fentiaziner administreres samtidig med antikolinerge midler, spesielt hos eldre. Nøye kontroll og nøyaktig dosejustering trengs når fentiaziner brukes sammen med andre antikolinergika eller spasmolytika. Antikoagulantia: Fentiaziner kan endre effekten av antikoagulantia. Cimetidin: Kan øke plasmakonsentrasjonen av fentiaziner. Antacida/antidiaré-midler: Samtidig tilførsel kan påvirke absorpsjonen av fentiaziner. Antacida bør administreres minst 1 time før eller 2-3 timer etter fentiaziner. Antidiabetika: Fentiaziner er i sjeldne tilfeller assosiert med dårlig blodsukkerkontroll hos diabetikere. Amfetamin/appetittstimulerende midler: Samtidig tilførsel kan gi antagonistisk farmakologisk effekt. Forsiktighet ved bruk av andre legemidler som forlenger QT-intervallet, f.eks. andre nevroleptika, klasse IA og III antiarytmika, moksifloksacin, erytromycin, metadon, meflokin, litium eller cisaprid. Forsiktighet ved samtidig bruk av legemidler som påvirker elektrolyttbalansen, da dette øker risikoen for maligne arytmier. Forsiktighet ved samtidig bruk av legemidler som kan øke blodkonsentrasjonen av fentiaziner.
Graviditet, amming og fertilitet
Bivirkninger
Ekstrapyramidale bivirkninger forekommer hos ca. 3-20% og er mest vanlig de første månedene. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Endokrine: Gynekomasti, galaktoré. Gastrointestinale: Munntørrhet. Nevrologiske: Parkinsonisme, ataksi, rigiditet, tremor, hypokinesi, tardiv dyskinesi (langtidsbehandling). Øvrige: Søvnighet, tretthet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Obstipasjon. Hjerte/kar: Ortostatisme. Nyre/urinveier: Vannlatingsbesvær. Psykiske: Nedsatt konsentrasjon. Øye: Akkommodasjonsproblemer. Øvrige: Vektøkning/vektreduksjon, malignt nevroleptikasyndrom. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Agranulocytose. Gastrointestinale: Kvalme. Hjerte/kar: Takykardi. Hud: Utslett, kløe (lysømfintlighet). Øvrige: Hodepine. Ukjent frekvens: Seponeringssyndrom hos nyfødte. Venøs tromboemboli inkl. lungeembolisme, dyp venetrombose. Klasseeffekter av nevroleptika: Forlenget QT-intervall, ventrikulære arytmier, ventrikkelflimmer, ventrikkeltakykardi (sjeldent), plutselig død, hjertestans, torsades de pointes. Bivirkninger er som regel doseavhengige og reduseres eller opphører ved dosereduksjon.Overdosering/Forgiftning
Ved overdosering bør øyeblikkelig hjelp igangsettes. Pasienten bør innlegges så raskt som mulig. Det bør vurderes om pasienten har inntatt alkohol eller andre legemidler, eller om det er andre medisinske grunner til pasientens tilstand. Symptomatisk behandling.Egenskaper
Sist endret: 26.10.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
13.06.2017
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.
adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.
agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.
agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.
analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.
antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.
antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).
antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.
antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.
arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.
ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme.
bloddyskrasi: En ubalanse i blodets sammensetning som kan skyldes f.eks. en bakteriell infeksjon.
cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.
demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.
diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.
dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.
dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.
epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.
glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.
halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.
hypnotika: Annet ord for sovemedisin.
hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.
hypotoni (muskelhypotoni, hypotoni i musklene): Hypotoni er minsket/nedsatt muskelspenning.
i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.
i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
malignt nevroleptikasyndrom (mns, nevroleptisk malignt syndrom): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.
metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.
myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.
parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.
schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.
sedativ: Avslappende, beroligende.
takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.
tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.
torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.
ventrikkelflimmer (ventrikkelfibrillering, hjertekammerflimmer): Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.
Finn oss på Facebook