Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 5 mg/ml: 1 ml inneh.: Labetalolhydroklorid 5 mg, saltsyre/natriumhydroksid til pH 4, vann til injeksjonsvæsker.
TABLETTER, filmdrasjerte 100 mg og 200 mg: Hver tablett inneh.: Labetalolhydroklorid 100 mg, resp. 200 mg, laktose, natriumbenzoat, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171), paraoransje (E 110).
Indikasjoner
Injeksjonsvæske: Alvorlig hypertensjon, inkl. alvorlig svangerskapshypertensjon, når det er nødvendig å få blodtrykket raskt under kontroll. Kan brukes til å oppnå kontrollert hypotensjon under anestesi. Tabletter: Mild, moderat eller alvorlig hypertensjon. Svangerskapshypertensjon. Angina pectoris med samtidig hypertensjon.
Dosering
Injeksjonsvæske er beregnet for bruk hos sykehusinnlagte pasienter.
Injeksjonsvæske; bolusinjeksjon: Dersom det er nødvendig å senke blodtrykket raskt, skal en dose på 50 mg (10 ml) gis langsomt i.v. (i løpet av minst 1 minutt) og, hvis nødvendig, repeteres hvert 5. minutt til tilfredsstillende respons er oppnådd. Total dose bør ikke overstige 200 mg (40 ml). Maks. effekt oppnås vanligvis innen 5 minutter og virkningen varer vanligvis i ca. 6 timer, men kan vare i opptil 18 timer. Injeksjonsvæske; i.v. infusjon: En labetaloloppløsning på 1 mg/ml skal brukes, f.eks. innholdet av 2 ampuller (20 ml (= 200 mg)) fortynnet til 200 ml med 5% (50 mg/ml) glukoseoppløsning. Infusjonshastigheten bør normalt være rundt 160 mg/time, men kan justeres etter legens vurdering. Effektiv dose er vanligvis 50-200 mg, men infusjonen bør opprettholdes til tilfredsstillende respons er oppnådd. Større doser kan være nødvendig, spesielt hos pasienter med feokromocytom. Ved alvorlig svangerskapshypertensjon, bør infusjonen gis saktere i starten og økes etter hvert. Infusjonshastigheten bør starte på 20 mg/time og videre dobles hver halvtime inntil tilfredsstillende respons er oppnådd eller en infusjonshastighet på 160 mg/time er nådd.
Mild, moderat eller alvorlig hypertensjon
Tabletter: Behandling bør starte med 100 mg 2 ganger daglig. Om nødvendig kan dosen økes med 100 mg 2 ganger daglig og med et intervall på 2-14 dager. Mange pasienters blodtrykk kontrolleres med 200 mg 2 ganger daglig, men opptil 800 mg daglig kan gis, fordelt på 2 doser (400 mg × 2) daglig. Ved alvorlig refraktær hypertensjon har daglige doser på opptil 2400 mg (fordelt på 3 eller 4 doser) blitt gitt. Sykehusinnlagte pasienter med alvorlig hypertensjon kan ha daglig økning av dosen. Additiv hypotensiv effekt kan forventes hvis peroral labetalol brukes sammen med andre blodtrykkssenkende preparater, f.eks. diuretika, metyldopa osv. Ved overføring av pasienter fra slike preparater, skal tidligere behandling gradvis reduseres. Ved langtidskontroll av hypertensjon etter bruk av parenteral labetalol, skal peroral labetalolbehandling starte på 100 mg 2 ganger daglig.
Svangerskapshypertensjon
Tabletter: For alvorlig svangerskapshypertensjon, se ovenfor. Innledende dose på 100 mg 2 ganger daglig kan, om nødvendig, økes med ukentlige intervaller med 100 mg 2 ganger daglig. Alvorlighetsgraden av hypertensjon kan kreve et doseringsregime på 3 ganger daglig. Daglig dose på totalt 2400 mg skal ikke overskrides.
For å oppnå kontrollert hypotensjon under anestesi
Injeksjonsvæske: Det anbefales at startdosen med labetalolinjeksjon er 10-20 mg (2-4 ml) i.v., avhengig av pasientens alder og tilstand. Dersom tilfredsstillende hypotensjon ikke er oppnådd etter 5 minutter, skal en trinnvis doseøkning på 5-10 mg (1-2 ml) gis til et tilfredsstillende blodtrykksnivå er oppnådd. Gjennomsnittlig varighet av hypotensjon etter administrering av 20-25 mg (4-5 ml) er 50 minutter.
Ved andre årsaker til hypertensjon
Injeksjonsvæske: Gi infusjonen med en hastighet på 120-160 mg/time inntil en tilfredsstillende respons er oppnådd, og avbryt så infusjonen. Effektiv dose er vanligvis 50-200 mg, men større doser kan være nødvendig, spesielt hos pasienter med feokromocytom.
Angina pectoris med samtidig hypertensjon
Tabletter: Labetaloldosen er den som er nødvendig for å kontrollere hypertensjonen.
Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.
Spesielle pasientgrupper
Nedsatt leverfunksjon: Se Forsiktighetsregler. Tabletter: Det kan være nødvendig med lavere perorale doser.
Nedsatt nyrefunksjon: Se Forsiktighetsregler.
Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen tilgjengelige data.
Eldre: Tabletter: Ved oppstart av antihypertensiv behandling er vanlig startdose 100 mg 2 ganger daglig peroralt. Tilfredsstillende blodtrykkskontroll kan oppnås med lavere vedlikeholdsdoser enn de som kreves hos yngre pasienter.
Tilberedning/HåndteringInjeksjonsvæske: Forlikelig med følgende infusjonsvæske: 5% (50 mg/ml) dekstrose (= glukose), 0,18% natriumklorid og 4% dekstrose (= glukose), 0,3% kaliumklorid og 5% dekstrose (= glukose), Ringer-laktat. Er uforlikelig/skal ikke blandes med natriumhydrogenkarbonat injeksjonsvæske.
AdministreringInjeksjonsvæske: Gis i.v. Beregnet for sykehusinnlagte pasienter. Pasienten skal alltid ligge på rygg eller på venstre side når injeksjonsvæsken gis. Pasienten skal deretter bli liggende i 3 timer etter i.v. administrering, da kraftig postural hypotensjon kan forekomme. Se også Forsiktighetsregler.Tabletter: Skal tas med mat.
Trandate «Aspen» tabletter, filmdrasjerte 100 mg
Merking 1:
TT01
Form:
Rund
Overflateform:
Konveks
Deling:
Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):
8.0x8.0 mm
Offisiell farge:
Oransje
Farge:
Lys oransje
Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.
Trandate «Aspen» tabletter, filmdrasjerte 200 mg
Merking 1:
TT02
Form:
Rund
Overflateform:
Konveks
Deling:
Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):
10.4x10.4 mm
Offisiell farge:
Oransje
Farge:
Oransje
Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.
Kontraindikasjoner
Bør ikke brukes av pasienter med astma eller sykehistorie med obstruktive luftveissykdommer. Hjerteblokk grad II eller III (med mindre pacemaker er in situ), kardiogent sjokk og andre tilstander forbundet med alvorlig og forlenget hypotensjon eller alvorlig bradykardi. Ukompensert hjertesvikt. Ustabil/ukontrollert hjerteinsuffisiens. Syk sinussyndrom (inkl. sinoatrialt blokk) med mindre pacemaker er in situ. Prinzmetal-angina. Sinusknutedysfunksjon. Overfølsomhet for innholdsstoffene.
Forsiktighetsregler
Leversykdom: Forsiktighet må utvises. Alvorlig hepatocellulær skade i forbindelse med labetalolbehandling er rapportert (svært sjeldent). Leverskaden er vanligvis reversibel og har forekommet både etter korttids- og langtidsbehandling. Levernekrose er rapportert, i noen tilfeller med dødelig utfall. Passende laboratorieprøver bør utføres ved første tegn eller symptom på leverdysfunksjon. Dersom det er laboratoriebevis for leverskade eller pasienten har gulsott, skal labetalolbehandlingen stoppes og ikke gjenopptas. Spesiell forsiktighet må utvises ved bruk ved leversvikt, da disse har en langsommere metabolisme av labetalol enn hva normale pasienter har. Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet må utvises ved bruk ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR = 15-29 ml/minutt/1,73 m2). Perifer vaskulær sykdom: Skal brukes med forsiktighet ved perifer vaskulær sykdom, da symptomer kan forverres. Det anbefales å utvise forsiktighet ved perifer arteriesykdom (Raynauds syndrom, claudicatio intermittens), da symptomer kan forverres. Alfablokkere kan motvirke den uheldige virkningen av betablokkere. AV-blokk grad I: Tatt i betraktning den negative virkningen av betablokkere på atrioventrikulær ledningstid, skal labetalol gis med forsiktighet ved AV-blokk grad I. Symptomatisk bradykardi: Hvis pasienten utvikler symptomatisk bradykardi, bør labetaloldosen reduseres. Diabetes mellitus: Forsiktighet må utvises ved ukontrollert diabetes mellitus eller diabetes mellitus som er vanskelig å kontrollere. Labetalol kan maskere tegn på hypoglykemi (takykardi og tremor) hos pasienter med diabetes. Den hypoglykemiske virkningen av insulin og orale hypoglykemika kan forsterkes av betablokkere. Tyreotoksikose: Betablokkere kan maskere tegn på tyreotoksikose, men thyreoideafunksjonsprøver endres ikke. Overfølsomhet for betablokkere: Risiko for anafylaktisk reaksjon: Når pasienter, med alvorlige anafylaktiske reaksjoner på ulike allergener i anamnesen, tar betablokkere, kan de bli mer reaktive overfor gjentatt eksponering, enten dette skjer ved uhell, i diagnostisk eller terapeutisk sammenheng. Slike pasienter kan bli ikke-responsive overfor de vanlige dosene av adrenalin som brukes til å behandle allergisk reaksjon. Adrenalin: Dersom pasienter som får labetalol trenger adrenalinbehandling, skal det brukes en redusert adrenalindose, da samtidig bruk av labetalol og adrenalin kan resultere i bradykardi og hypertensjon, se Interaksjoner. Ved alvorlig økt påvirkning av adrenalin, som ved feokromocytom, kan labetalol forårsake en paradoksal økning av blodtrykket. Hudutslett og/eller tørre øyne: Er rapportert i forbindelse med bruk av betablokkere. Insidensen av rapportene er lav, og i de fleste tilfeller har symptomene forsvunnet ved seponering. Dersom man ikke kan forklare en slik reaksjon på en annen måte, bør det vurderes gradvis seponering av legemidlet. Perioperativt atonisk irissyndrom, IFIS (Intraoperative Floppy Iris Syndrome): Forekomsten av IFIS (en variasjon av småpupillesyndrom) er observert under kataraktkirurgi hos noen pasienter som behandles med, eller har blitt behandlet med tamsulosin. Enkeltrapporter er også sett for andre α1-blokkere, og muligheten for en klasseeffekt kan ikke utelukkes. Ettersom IFIS kan føre til økt forekomst av kataraktkirurgiske komplikasjoner, skal kirurgen informeres om nåværende eller tidligere bruk av α1-blokkere før operasjonen. Hjertesvikt eller dårlig venstre ventrikkelfunksjon: Ekstra forsiktighet bør utvises hos pasienter med hjertesvikt eller nedsatt venstresidig systolisk funksjon. Labetalol er kontraindisert ved ukontrollert hjertesvikt, men kan brukes med forsiktighet hos pasienter som er godt kontrollert og er fri for symptomer. Hjertesvikt bør kontrolleres med passende behandling før bruk av labetalol. Bruk av betablokkere innebærer en fare for å utløse eller forverre hjertesvikt eller obstruktiv lungesykdom. Ved hjertesvikt må myokardets kontraktilitet opprettholdes og svikten kompenseres. Pasienter med nedsatt kontraksjonskraft, særlig eldre, må undersøkes regelmessig mhp. utvikling av hjertesvikt. Det anbefales på det sterkeste ikke å avslutte behandlingen med labetalol plutselig, spesielt hos pasienter med hjertesvikt og pasienter med angina pectoris (risiko for forverring av angina, hjerteinfarkt og ventrikkelflimmer). Metabolsk acidose og feokromocytom: Det må utvises forsiktighet ved metabolsk acidose og feokromocytom. Hos pasienter med feokromocytom kan labetalol kun administreres etter at tilstrekkelig alfa-blokkering er oppnådd. Kun injeksjonsvæske:Akutt blødning: Under anestesi kan labetalol maskere den kompenserende fysiologiske effekten av akutt blødning (takykardi og vasokonstriksjon). Det må derfor rettes spesiell oppmerksomhet mot blodtap og blodvolumet må opprettholdes. Administrering: Det er ønskelig å overvåke blodtrykk og hjerterytme etter injeksjon og under infusjon. De fleste pasienter vil få en liten senkning av hjerterytmen, alvorlig bradykardi er ikke vanlig, men kan kontrolleres ved å injisere 1-2 mg atropin i.v. Respiratorisk funksjon bør spesielt observeres hos pasienter med kjent nedsatt funksjon. Labetalol-injeksjon er gitt til pasienter med ukontrollert hypertensjon, og som allerede fikk hypotensive legemidler inkl. betablokkere, uten bivirkninger. Kun tabletter:Iskemisk hjertesykdom: Pasienter, spesielt de med iskemisk hjertesykdom, skal ikke avbryte/seponere labetalolbehandling plutselig. Seponering hos pasienter med iskemisk hjertesykdom skal gjøres gradvis i løpet av en periode på 7-10 dager, hvis mulig. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder fargestoffet paraoransje som kan gi allergiske reaksjoner. Inneholder benzoatsalt som kan føre til økt hyppighet av gulsott (gulfarging av hud og øyne) hos nyfødte babyer (opptil 4 ukers alder). Bilkjøring og bruk av maskiner: Preparatet antas ikke å påvirke evnen til å kjøre bil eller betjene maskiner, men kan gi bivirkninger som svimmelhet og tretthet, særlig i starten av behandlingen, og dette kan nedsette reaksjonsevnen.
Interaksjoner
Bør unngås
Betablokkere C07
Disopyramid C01B A03
Klinisk konsekvens
Risiko for alvorlig bradykardi. Lett økt konsentrasjon av disopyramid (ca. 20 %) i kombinasjon med atenolol.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av nedsatt ledningshastighet.
Monitorering
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås. Hvis man likevel velger å kombinere midlene, må det gjøres med største forsiktighet og med betydelig grad av overvåkning.
Økt risiko for alvorlig bradykardi (AV-blokk) og myokarddepresjon.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter. I tillegg kan kombinasjonen verapamil og metoprolol øke hverandres konsentrasjonen med i størrelsesorden 30-60 %.
Monitorering
Selv om kombinasjonen i mange tilfeller går bra, kan konsekvensene være så dramatiske at kombinasjonen i utgangspunktet bør unngås. Hvis man likevel velger å kombinere midlene, bør det skje unde nøye overvåking initialt, fortrinnsvis i sykehus.
Legemiddelalternativer
Ved høyt blodtrykk: Et dihydropyridin som for eksempel amlodipin i stedet for verapamil
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt blodtrykkssenkende effekt, økt risiko for bradykardi/myokarddepresjon.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter. Selv om kombinasjonen av betablokkere og antiarytmika (for eksempel amiodaron) i visse tilfeller er gunstig, øker også risikoen for kardielle bivirkninger.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk og med EKG-målinger.
Økt risiko for alvorlig bradykardi (AV-blokk) og myokarddepresjon. En risiko for symptomatisk bradyarytmi på 10-15 % er foreslått.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter. I tillegg kan diltiazem øke konsentrasjonen av metoprolol og propranolol med 30-50 %.
Monitorering
Selv om kombinasjonen i mange tilfeller er gunstig, for eksempel ved angina, kan konsekvensene noen ganger være dramatiske, ikke minst hos pasienter med allerede eksistrende tendens til dysfunkjson i sinus- eller AV-knuten, eller nedsatt ventrikkelfunksjon. Kombinasjon av midlene bør skje unde nøye overvåking, fremfor alt initialt.
N02C A72 - Ergotamin, kombinasjoner med psykoleptika
Klinisk konsekvens
Økt risiko for perifer vasokonstriksjon og ergotisme (hos de fleste kan midlene kombineres uten risiko, men perifer vasokonstriksjon er rapportert i enkelttilfeller).
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Monitorering
Pasienten bør informeres om å ta kontakt ved sympomer på perifer vasokonstriksjon (kalde ekstremiteter, nummenhet, prikking pg stikking perifert).
Risiko for paradoksal blodtrykksøkning ved samtidig pågående behandling med klonidin og betablokker. Hypertensiv reaksjon etter brå seponering av klonidin kan bli forsterket ved fortsatt pågående betablokkerbehandling.
Interaksjonsmekanisme
Mekanismen bak den paradoksale blodtrykksøkningen ved samtidig behandling er ukjent. Mekanismen bak seponeringsreaksjonen er økte nivåer av sirkulerende katakolaminer (en økning på 20 ganger er beskrevet). Når betasereptorene er blokkert, vil alfaeffekten dominere og gi en netto vasokonstriksjon med tilhørende blodtrykksøkning.
Dosetilpasning
Ved seponering av klonidin bør hvis mulig betabokkeren seponeres langsomt først, før klonidin seponeres lamngsomt. Hvis ikke betablokkeren kan sepoenres, kan den byttes ut med en kombinert alfa- og betablokker, som labetalol, før seponering av klonidin.
Gjelder hos eldre/skrøpelige pasienter og ellers hos pasienter med allerede nedsatt eller med risiko for nedsatt nyrefuksjon.
Klinisk konsekvens
Nedsatt antihypertensiv effekt, økt risiko for nyresvikt og forverret hjertesvikt.
Interaksjonsmekanisme
NSAIDs hemmer prostaglandinsyntesen i nyrene. Denne er viktig for normal nyrefunksjon, ikke minst hos eldre og hos pasienter med allerede nedsatt nyrefunksjon.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med monitorering av blodtrykk, s-kreatinin, s-kalium og ev. hjertesviktsymptomer.
Legemiddelalternativer
Ved smerter: Paracetamol eller opioidanalgetika. Ev. lokalvirkende NSAID-preparater.
M01A B - Eddiksyrederivater og lignende substanser
M01A B01 - Indometacin
M01A B02 - Sulindak
M01A B03 - Tolmetin
M01A B04 - Zomepirak
M01A B05 - Diklofenak
M01A B06 - Alklofenak
M01A B07 - Bumadizon
M01A B08 - Etodolak
M01A B09 - Lonazolak
M01A B10 - Fentiazak
M01A B11 - Acemetacin
M01A B12 - Difenpiramid
M01A B13 - Oksametacin
M01A B14 - Proglumetacin
M01A B15 - Ketorolak
M01A B16 - Aceklofenak
M01A B17 - Bufeksamak
M01A B51 - Indometacin, kombinasjoner
M01A B55 - Diklofenak, kombinasjoner
M01A C - Oksikamer
M01A C01 - Piroksikam
M01A C02 - Tenoksikam
M01A C04 - Droksikam
M01A C05 - Lornoksikam
M01A C06 - Meloksikam
M01A C56 - Meloksikam, kombinasjoner
M01A E - Propionsyrederivater
M01A E01 - Ibuprofen
M01A E02 - Naproksen
M01A E03 - Ketoprofen
M01A E04 - Fenoprofen
M01A E05 - Fenbufen
M01A E06 - Benoksaprofen
M01A E07 - Suprofen
M01A E08 - Pirprofen
M01A E09 - Flurbiprofen
M01A E10 - Indoprofen
M01A E11 - Tiaprofensyre
M01A E12 - Oksaprozin
M01A E13 - Ibuproksam
M01A E14 - Deksibuprofen
M01A E15 - Flunoksaprofen
M01A E16 - Alminoprofen
M01A E17 - Deksketoprofen
M01A E18 - Naprokscinod
M01A E51 - Ibuprofen, kombinasjoner
M01A E52 - Naproksen og esomeprazol
M01A E53 - Ketoprofen, kombinasjoner
M01A E56 - Naproksen og misoprostol
M01A G - Fenamater
M01A G01 - Mefenamsyre
M01A G02 - Tolfenamsyre
M01A G03 - Flufenamsyre
M01A G04 - Meklofenamsyre
M01A X01 - Nabumeton
R02A X01 - Flurbiprofen
Situasjonskriterium
Gjelder hos eldre/skrøpelige pasienter og ellers hos pasienter med allerede nedsatt eller med risiko for nedsatt nyrefuksjon.
Klinisk konsekvens
Nedsatt antihypertensiv effekt, økt risiko for nyresvikt og forverret hjertesvikt.
Interaksjonsmekanisme
NSAIDs hemmer prostaglandinsyntesen i nyrene. Denne er viktig for normal nyrefunksjon, ikke minst hos eldre og hos pasienter med allerede nedsatt nyrefunksjon.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med monitorering av blodtrykk, s-kreatinin, s-kalium og ev. hjertesviktsymptomer.
Legemiddelalternativer
Ved smerter: Paracetamol eller opioidanalgetika. Ev. lokalvirkende NSAID-preparater.
R03A K - Adrenergika i kombinasjon med kortikosteroider eller andre midler, ekskl. antikolinergika
R03A K01 - Adrenalin og andre midler ved obstruktiv lungesykdom
R03A K02 - Isoprenalin og andre midler ved obstruktiv lungesykdom
R03A K04 - Salbutamol og natriumkromoglikat
R03A K05 - Reproterol og natriumkromoglikat
R03A K06 - Salmeterol og flutikason
R03A K07 - Formoterol og budesonid
R03A K08 - Formoterol og beklometason
R03A K09 - Formoterol og mometason
R03A K10 - Vilanterol og flutikasonfuroat
R03A K11 - Formoterol og flutikason
R03A K12 - Salmeterol og budesonid
R03A K13 - Salbutamol og beklometason
R03A K14 - Indakaterol og mometason
R03A L - Adrenergika i kombinasjon med antikolinergika inkludert trippelkombinasjoner med kortikosteroider
R03A L01 - Fenoterol og ipratropiumbromid
R03A L02 - Salbutamol og ipratropiumbromid
R03A L03 - Vilanterol og umeklidiniumbromid
R03A L04 - Indakaterol og glykopyrroniumbromid
R03A L05 - Formoterol og aklidiniumbromid
R03A L06 - Olodaterol og tiotropiumbromid
R03A L07 - Formoterol og glykopyrronbromid
R03A L08 - Vilanterol, umeklidiniumbromid og flutikasonfuroat
R03A L09 - Formoterol, glykopyrroniumbromid og beklometason
R03A L10 - Formoterol og tiotropiumbromid
R03A L11 - Formoterol, glykopyrroniumbromid og budesonid
R03A L12 - Indakaterol, glykopyrroniumbromid og mometason
R03C C - Selektive beta-2-agonister
R03C C02 - Salbutamol
R03C C03 - Terbutalin
R03C C04 - Fenoterol
R03C C05 - Heksoprenalin
R03C C06 - Isoetarin
R03C C07 - Pirbuterol
R03C C08 - Prokaterol
R03C C09 - Tretokinol
R03C C10 - Karbuterol
R03C C11 - Tulobuterol
R03C C12 - Bambuterol
R03C C13 - Klenbuterol
R03C C14 - Reproterol
R03C C15 - Formoterol
R03C C53 - Terbutalin, kombinasjoner
R03C C63 - Klenbuterol og ambroksol
Klinisk konsekvens
Nedsatt bronkodilatasjon av beta-2-agonister, økt sannsynlighet for terapisvikt. Labetalol er kontraindisert ved alvorlig obstruktiv lungesykdom.
Interaksjonsmekanisme
Labetalol er en ikke-selektiv betareseptorantagonist og kan blokkere for beta-2-agonister i bronkiene.
Dosetilpasning
Labetalol er kontraindisert hos pasienter med alvorlig obstruktiv lungesykdom (SPC Trandate) og bør generelt unngås ved behandling med beta-2-agonister.
Legemiddelalternativer
Atenolol, bisoprolol og metoprolol er beta-1-selektive antagonister ved lave/moderate doser.
Mulig risiko for blodtrykksfall ved samtidig inntak av alkohol (vist i noen studier, ikke i andre). Jevnlig bruk av alkohol over tid kan føre til økt blodtrykk og motvirke den antihypertensive effekten av betablokkere.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske vasodilatatoriske effekter ved enkeltinntak av alkohol. I tillegg er alkohol vist å øke konsentrasjonen av noen betablokkere (tydeligst vist for propranolol). Kronisk inntak av alkohol kan øke blodtrykket, mest trolig via økte nivåer av glukokortikoider og mineralokortikoider.
Behandling med betablokkere kan redusere effekten av adrenalin hvis det blir nødvendig å gi adrenalin pga. anafylaksi. Ved bruk av uselektive betablokkere kan alvorlig blodtrykksstigning og alvorlig bradykardi oppstå. Kombinasjonen med betablokkere er nevnt som en kontraindikasjon i preparatomtalen for Alutard, men ikke for andre allergenekstrakter. Det anses som unødvendig og overforsiktig å ha dette som en kontraindikasjon.
N05A C - Fentiaziner med piperidinring i sidekjeden
N05A C01 - Periciazin
N05A C02 - Tioridazin
N05A C03 - Mesoridazin
N05A C04 - Pipotiazin
N05A D03 - Melperon
N05A F03 - Klorprotiksen
Klinisk konsekvens
Økt blodtrykkssenkende effekt (vist for pindolol eller propranolol i kombinasjon med klorpromazin eller tioridazin).
Interaksjonsmekanisme
1) Farmakodynamisk: Additiv blodtrykkssenkende effekter via hhv. betablokade og alfablokade (gjelder alle kombinasjoner). 2) Farmakokinetisk: Gjensidig hemming av levermetabolisme (inntil 2-5 ganger økning i respektive konsentrasjoner ved de fire aktuelle komibnasjonene pindolol eller propranolol sammen med klorpormazin eller tioridazin).
Monitorering
Ved noen av de fire aktuelle kombinasjonene bør pasienten bør følges opp med monitorering av blodtrykk og serumkonsetrasjoner av de antipsykotiske midlene.
Mulig økt hypoglykemisk effekt ved samtidig bruk av betablokkere og insulin (gjelder trolig i første rekke uselektive betabokkere). Effekten har ikke vært mulig å påvise i systematiske (kasus-kontroll-)studier. Uselektive betablokkere kan til en viss grad redusere de vanlige (adrenerge) varselsymptomene ved hypoglykemi, men i stedet føre til kraftig økt blodtrykk. I tillegg kan uselektive betablokkere muligens redusere effekten av sulfonylureapreparater.
Interaksjonsmekanisme
Uselektive betablokkere motvirker de adrenerge mekanismene som fører til økt blodsukker via glukosefrigjøring fra leveren ved hypoglykemi. Betablokkere hemmer de adrenerge symptomene som oppstår via stimulering av betareseptorer ved hypoglykemi. Uselektive betablokkere vil via blokade av beta-2-reseptorer kunne gi hypertensjon ved hypoglykemi fordi den vasokonstriksjonen som adrenalin gir via stimulering av alfareseptorer ikke lenger balanseres av den vasodilatasjonen som stimulering av beta-2-reseptorer ellers ville ha gitt. Uselektive betablokkere kan også hemme den frigjøringen av insulin som sulfonylureapreparatene gir i pankreas.
Hypotensiv virkning til labetalol kan reduseres ved bruk i kombinasjon med prostaglandinsyntesehemmere (NSAID), dosejusteringer kan være nødvendig. Additive effekter kan oppstå med andre antihypertensiver. Samtidig bruk av labetalol og adrenalin kan resultere i bradykardi og hypertensjon, se Forsiktighetsregler. Det må utvises forsiktighet ved samtidig bruk av labetalol og kalsiumantagonister, spesielt kalsiumantagonister som påvirker kontraktiliteten og AV-ledningen negativt. Det bør utvises forsiktighet ved samtidig bruk av adrenalin, verapamil eller antiarytmika klasse I. Betablokkere har negativ inotrop effekt, men påvirker ikke den positive inotrope effekten av digitalis. Økt risiko for myokarddepresjon ved kombinasjon med antiarytmika klasse I (f.eks. disopyramid og kinidin) og amiodaron (antiarytmika klasse III). Fare for uttalt bradykardi og hypotensjon ved kombinasjon av labetalol med kalsiumantagonister med negativ inotrop effekt (f.eks. verapamil, diltiazem). Dette gjelder særlig hos pasienter med nedsatt ventrikkelfunksjon og/eller ledningsforstyrrelser. Ved overføring fra en kalsiumantagonist til en betablokker eller omvendt, må ny i.v. behandling ikke startes før det er gått minst 48 timer etter seponering av den tidligere behandlingen. Samtidig behandling med kalsiumantagonister som er dihydropyridinderivater (f.eks. nifedipin) kan gi økt risiko for hypotensjon og kan føre til hjertesvikt hos pasienter med latent kardial insuffisiens. Digitalisglykosider i kombinasjon med betablokkere kan øke atrioventrikulær overledningstid. Labetalol kan forsterke digoksins virkning når det gjelder å redusere ventrikkelfrekvensen. Betablokkere, spesielt ikke-selektive betablokkere, kan gi økt risiko for hypoglykemi hos diabetikere og maskere symptomer på hypoglykemi som takykardi og tremor samt forsinke normaliseringen av blodsukker etter insulinindusert hypoglykemi. Dosejustering av perorale antidiabetika og insulin kan være nødvendig. Forsiktighet må utvises ved generell anestesi av pasienter som bruker betablokkere. Betablokkere reduserer risikoen for arytmier ved anestesi, men kan føre til nedsettelse av reflektorisk takykardi og øke risikoen for hypotensjon ved anestesi. Ved valg av anestetikum bør det velges et middel med minst mulig grad av negativ inotrop effekt. Hjertefunksjonen må overvåkes nøye og ev. bradykardi pga. vagusdominans korrigeres med 1-2 mg atropin gitt i.v. Ved seponering hos pasienter som bruker både betablokkere og klonidin, må betablokkeren seponeres gradvis flere dager før klonidin seponeres. Dette for å minske en potensiell tilbakevendende (rebound) hypertensiv krise, som følge av seponering av klonidin. Tilsvarende, ved bytte fra klonidin til en betablokker, er det viktig å seponere klonidin gradvis og starte med behandlingen med betablokkeren flere dager etter at klonidin er seponert. Samtidig behandling med kolinesterasehemmere kan gi økt risiko for bradykardi. Samtidig behandling med alfastimulerende adrenergika kan gi økt risiko for blodtrykkstigning (f.eks. fenylpropanolamin og adrenalin) mens samtidig behandling med betastimulerende adrenergika gir gjensidig redusert effekt (antidot-effekt). Samtidig bruk av ergotaminderivater kan gi økt risiko for vasospastiske reaksjoner hos enkelte pasienter. Cimetidin kan øke biotilgjengeligheten av labetalol og forsiktighet bør utvises ved peroral dosering. Forsterket blodtrykksfall kan oppstå ved samtidig behandling med f.eks. nitrater, antipsykotika (fentiazinderivater som f.eks. klorpromazin) og andre antipsykotika, antidepressiver. Labetalol har vist seg å øke biotilgjengeligheten av imipramin med >50% ved hemming av dets 2-hydroksylering og kan gi økt effekt av imipramin. Samtidig bruk av labetalol og TCA kan øke insidensen av tremor. Det må utvises forsiktighet ved samtidig behandling med inhalasjonsanestetika. Det er ikke nødvendig å avslutte behandling med labetalol før anestesi, men pasientene bør få i.v. atropin før anestesibehandlingen starter opp. Labetalol (injeksjonsvæske) kan forsterke de hypotensive effektene til flyktige anestetika. Kun injeksjonsvæske: Forsterket blodtrykksfall kan oppstå ved samtidig behandling med f.eks. nitrater, antipsykotika (fentiazinderivater som f.eks. klorpromazin) og andre antipsykotika, antidepressiver.
Graviditet, amming og fertilitet
Labetalol
Begrenset erfaring med bruk i 1. trimester. Ingen påviste skader ved bruk i 2. og 3. trimester. Kan gi bradykardi hos den nyfødte. Se Betareseptorantagonister, adrenerge (Link)
Relative doseverdier: Overgang til morsmelk angis som minimal (< 2 %), liten (2-5 %), moderat (5-10 %) eller høy (10-50 %) basert på fraksjon av morens dose/kg kroppsvekt som barnet tilføres. (Barnets relative dose.) Over 3-4 ukers bruk ansees som langtidsbehandling.
Overgang til morsmelk er minimal. Se Betareseptorantagonister, adrenerge (Link)
GraviditetBasert på human erfaring fra graviditet forventes det ikke at labetalol øker risikoen for medfødte misdannelser. Dyrestudier indikerer ikke teratogen effekt. Toksisitet er imidlertid observert på embryoføtal utvikling. Pga. den farmakologiske virkemåten til alfa- og beta-adrenoseptorblokkeringen, skal negative virkninger på fosteret/nyfødte ved bruk i senere stadier av svangerskapet (bradykardi, hypotensjon, respiratorisk depresjon, hypoglykemi) tas i betraktning, ettersom labetalol passerer over placenta. Nøye overvåkning i 24-48 timer etter fødsel er nødvendig. Betablokkere kan redusere blodtilstrømningen til livmoren. Labetalol skal kun brukes under svangerskap hvis fordelene for moren overgår risikoen for fosteret.
AmmingSmå mengder (ca. 0,004-0,07% av morens dose) utskilles i morsmelk. Smerter i brystvortene og Raynauds fenomen i brystvorten er rapportert. Forsiktighet skal utvises når labetalol gis til ammende.
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <200 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 6 g ga alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Betablokkere, ikke-selektive, C07A A. Forventer mer uttalt hypotensjon og noe mindre uttalt bradykardi og AV-blokade enn for rene betablokkere.
SymptomerBetydelige kardiovaskulære effekter må forventes, f.eks. overdreven, postural hypotensjon og noen ganger bradykardi. Oligurisk nyresvikt er rapportert etter massiv overdosering av labetalol peroralt. I ett tilfelle kan bruk av dopamin for å øke blodtrykket ha forverret nyresvikten.
BehandlingPasienten skal plasseres liggende med bena høyt. Parenteraladrenerg/antikolinerg behandling skal gis etter behov for å forbedre sirkulasjonen. Hemodialyse fjerner <1% labetalol fra sirkulasjonen. Videre behandling bør være som klinisk indisert.
Egenskaper og miljø
VirkningsmekanismeSenker blodtrykket ved å blokkere perifere arteriolære alfa-adrenoseptorer. Dermed reduseres perifer motstand, og gjennom samtidig betablokkering beskyttes hjertet mot reflekssympatisk arbeid som ellers ville oppstå. Hjertets minuttvolum reduseres ikke betydelig ved hvile eller etter moderat trening. Økning i systolisk blodtrykk under trening reduseres, men tilsvarende endringer i diastolisk trykk er stort sett normalt.
AbsorpsjonRaskt fra mage-tarmkanalen. Cmax 1-2 timer etter peroralt inntak. En betydelig first pass-metabolisme gir biologisk tilgjengelighet på ca. 25%, med betydelig variasjon.
ProteinbindingCa. 50%.
FordelingKun ubetydelige mengder av labetalol krysser blod-hjerne-barrieren i dyrestudier.
HalveringstidCa. 4 timer.
MetabolismeHovedsakelig via konjugering til inaktive glukuronidmetabolitter.
UtskillelseI feces via galle og i urin. <5% skilles ut uendret i urin og galle.
C07A G01
Labetalol
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av labetalol kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av labetalol kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at labetalol er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 19.10.2022) er utarbeidet av Aspen Nordic.
Injeksjonsvæske: Oppbevares ved høyst 25°C. Beskyttes mot lys. Tabletter: Oppbevares ved høyst 25°C.
Andre opplysninger
Labetalol fluorescerer ved 412 nm og ved 334 nm (i alkalisk oppløsning) og vil derfor kunne interferere med, og forstyrre analysen av, visse fluorescerende stoffer, inkl. katekolaminer. Tilstedeværelsen av labetalolmetabolitter i urinen kan gi falskt forhøyede verdier av katekolaminderivater i urinen, når disse måles med fluorimetri eller fotometri. Ved screening av pasienter som mistenkes å ha et feokromocytom og som behandles med labetalol skal det brukes en spesifikk metode, som HPLC med fast-faseekstraksjon, til å bestemme katekolamin-nivåer. Labetalol er vist å redusere opptak av radioisotoper av type metaiodobenzylguanidin (MIBG). Forsiktighet bør derfor utvises ved tolkning av resultat av MIBG-scintigrafi.
1Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet
2Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
10.02.2023
Sist endret: 27.02.2023 (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)