Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.


Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 5 mg/ml: 1 ml inneh.: Labetalolhydroklorid 5 mg, saltsyre/natriumhydroksid til pH 4, vann til injeksjonsvæsker.


TABLETTER, filmdrasjerte 100 mg og 200 mg: Hver tablett inneh.: Labetalolhydroklorid 100 mg, resp. 200 mg, laktose, natriumbenzoat, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171), paraoransje (E 110).


Indikasjoner

Injeksjonsvæske: Alvorlig hypertensjon, inkl. alvorlig svangerskapshypertensjon, når det er nødvendig å få blodtrykket raskt under kontroll. Kan brukes til å oppnå kontrollert hypotensjon under anestesi. Tabletter: Mild, moderat eller alvorlig hypertensjon. Svangerskapshypertensjon. Angina pectoris med samtidig hypertensjon.

Dosering

Injeksjonsvæske er beregnet for bruk hos sykehusinnlagte pasienter.
Alvorlig hypertensjon, inkl. alvorlig svangerskapshypertensjon
Injeksjonsvæske; bolusinjeksjon: Dersom det er nødvendig å senke blodtrykket raskt, skal en dose på 50 mg (10 ml) gis langsomt i.v. (i løpet av minst 1 minutt) og, hvis nødvendig, repeteres hvert 5. minutt til tilfredsstillende respons er oppnådd. Total dose bør ikke overstige 200 mg (40 ml). Maks. effekt oppnås vanligvis innen 5 minutter og virkningen varer vanligvis i ca. 6 timer, men kan vare i opptil 18 timer. Injeksjonsvæske; i.v. infusjon: En labetaloloppløsning på 1 mg/ml skal brukes, f.eks. innholdet av 2 ampuller (20 ml (= 200 mg)) fortynnet til 200 ml med 5% (50 mg/ml) glukoseoppløsning. Infusjonshastigheten bør normalt være rundt 160 mg/time, men kan justeres etter legens vurdering. Effektiv dose er vanligvis 50-200 mg, men infusjonen bør opprettholdes til tilfredsstillende respons er oppnådd. Større doser kan være nødvendig, spesielt hos pasienter med feokromocytom. Ved alvorlig svangerskapshypertensjon, bør infusjonen gis saktere i starten og økes etter hvert. Infusjonshastigheten bør starte på 20 mg/time og videre dobles hver halvtime inntil tilfredsstillende respons er oppnådd eller en infusjonshastighet på 160 mg/time er nådd.
Mild, moderat eller alvorlig hypertensjon
Tabletter: Behandling bør starte med 100 mg 2 ganger daglig. Om nødvendig kan dosen økes med 100 mg 2 ganger daglig og med et intervall på 2-14 dager. Mange pasienters blodtrykk kontrolleres med 200 mg 2 ganger daglig, men opptil 800 mg daglig kan gis, fordelt på 2 doser (400 mg × 2) daglig. Ved alvorlig refraktær hypertensjon har daglige doser på opptil 2400 mg (fordelt på 3 eller 4 doser) blitt gitt. Sykehusinnlagte pasienter med alvorlig hypertensjon kan ha daglig økning av dosen. Additiv hypotensiv effekt kan forventes hvis peroral labetalol brukes sammen med andre blodtrykkssenkende preparater, f.eks. diuretika, metyldopa osv. Ved overføring av pasienter fra slike preparater, skal tidligere behandling gradvis reduseres. Ved langtidskontroll av hypertensjon etter bruk av parenteral labetalol, skal peroral labetalolbehandling starte på 100 mg 2 ganger daglig.
Svangerskapshypertensjon
Tabletter: For alvorlig svangerskapshypertensjon, se ovenfor. Innledende dose på 100 mg 2 ganger daglig kan, om nødvendig, økes med ukentlige intervaller med 100 mg 2 ganger daglig. Alvorlighetsgraden av hypertensjon kan kreve et doseringsregime på 3 ganger daglig. Daglig dose på totalt 2400 mg skal ikke overskrides.
For å oppnå kontrollert hypotensjon under anestesi
Injeksjonsvæske: Det anbefales at startdosen med labetalolinjeksjon er 10-20 mg (2-4 ml) i.v., avhengig av pasientens alder og tilstand. Dersom tilfredsstillende hypotensjon ikke er oppnådd etter 5 minutter, skal en trinnvis doseøkning på 5-10 mg (1-2 ml) gis til et tilfredsstillende blodtrykksnivå er oppnådd. Gjennomsnittlig varighet av hypotensjon etter administrering av 20-25 mg (4-5 ml) er 50 minutter.
Ved andre årsaker til hypertensjon
Injeksjonsvæske: Gi infusjonen med en hastighet på 120-160 mg/time inntil en tilfredsstillende respons er oppnådd, og avbryt så infusjonen. Effektiv dose er vanligvis 50-200 mg, men større doser kan være nødvendig, spesielt hos pasienter med feokromocytom.
Angina pectoris med samtidig hypertensjon
Tabletter: Labetaloldosen er den som er nødvendig for å kontrollere hypertensjonen.
SeponeringNorsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Se Forsiktighetsregler. Tabletter: Det kan være nødvendig med lavere perorale doser.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Se Forsiktighetsregler.
  • Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen tilgjengelige data.
  • Eldre: Tabletter: Ved oppstart av antihypertensiv behandling er vanlig startdose 100 mg 2 ganger daglig peroralt. Tilfredsstillende blodtrykkskontroll kan oppnås med lavere vedlikeholdsdoser enn de som kreves hos yngre pasienter.
Tilberedning/Håndtering Injeksjonsvæske: Forlikelig med følgende infusjonsvæske: 5% (50 mg/ml) dekstrose (= glukose), 0,18% natriumklorid og 4% dekstrose (= glukose), 0,3% kaliumklorid og 5% dekstrose (= glukose), Ringer-laktat. Er uforlikelig/skal ikke blandes med natriumhydrogenkarbonat injeksjonsvæske.
Administrering Injeksjonsvæske: Gis i.v. Beregnet for sykehusinnlagte pasienter. Pasienten skal alltid ligge på rygg eller på venstre side når injeksjonsvæsken gis. Pasienten skal deretter bli liggende i 3 timer etter i.v. administrering, da kraftig postural hypotensjon kan forekomme. Se også Forsiktighetsregler. Tabletter: Skal tas med mat.

Kontraindikasjoner

Bør ikke brukes av pasienter med astma eller sykehistorie med obstruktive luftveissykdommer. Hjerteblokk grad II eller III (med mindre pacemaker er in situ), kardiogent sjokk og andre tilstander forbundet med alvorlig og forlenget hypotensjon eller alvorlig bradykardi. Ukompensert hjertesvikt. Ustabil/ukontrollert hjerteinsuffisiens. Syk sinussyndrom (inkl. sinoatrialt blokk) med mindre pacemaker er in situ. Prinzmetal-angina. Sinusknutedysfunksjon. Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Leversykdom: Forsiktighet må utvises. Alvorlig hepatocellulær skade i forbindelse med labetalolbehandling er rapportert (svært sjeldent). Leverskaden er vanligvis reversibel og har forekommet både etter korttids- og langtidsbehandling. Levernekrose er rapportert, i noen tilfeller med dødelig utfall. Passende laboratorieprøver bør utføres ved første tegn eller symptom på leverdysfunksjon. Dersom det er laboratoriebevis for leverskade eller pasienten har gulsott, skal labetalolbehandlingen stoppes og ikke gjenopptas. Spesiell forsiktighet må utvises ved bruk ved leversvikt, da disse har en langsommere metabolisme av labetalol enn hva normale pasienter har. Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet må utvises ved bruk ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR = 15-29 ml/minutt/1,73 m2). Perifer vaskulær sykdom: Skal brukes med forsiktighet ved perifer vaskulær sykdom, da symptomer kan forverres. Det anbefales å utvise forsiktighet ved perifer arteriesykdom (Raynauds syndrom, claudicatio intermittens), da symptomer kan forverres. Alfablokkere kan motvirke den uheldige virkningen av betablokkere. AV-blokk grad I: Tatt i betraktning den negative virkningen av betablokkere på atrioventrikulær ledningstid, skal labetalol gis med forsiktighet ved AV-blokk grad I. Symptomatisk bradykardi: Hvis pasienten utvikler symptomatisk bradykardi, bør labetaloldosen reduseres. Diabetes mellitus: Forsiktighet må utvises ved ukontrollert diabetes mellitus eller diabetes mellitus som er vanskelig å kontrollere. Labetalol kan maskere tegn på hypoglykemi (takykardi og tremor) hos pasienter med diabetes. Den hypoglykemiske virkningen av insulin og orale hypoglykemika kan forsterkes av betablokkere. Tyreotoksikose: Betablokkere kan maskere tegn på tyreotoksikose, men thyreoideafunksjonsprøver endres ikke. Overfølsomhet for betablokkere: Risiko for anafylaktisk reaksjon: Når pasienter, med alvorlige anafylaktiske reaksjoner på ulike allergener i anamnesen, tar betablokkere, kan de bli mer reaktive overfor gjentatt eksponering, enten dette skjer ved uhell, i diagnostisk eller terapeutisk sammenheng. Slike pasienter kan bli ikke-responsive overfor de vanlige dosene av adrenalin som brukes til å behandle allergisk reaksjon. Adrenalin: Dersom pasienter som får labetalol trenger adrenalinbehandling, skal det brukes en redusert adrenalindose, da samtidig bruk av labetalol og adrenalin kan resultere i bradykardi og hypertensjon, se Interaksjoner. Ved alvorlig økt påvirkning av adrenalin, som ved feokromocytom, kan labetalol forårsake en paradoksal økning av blodtrykket. Hudutslett og/eller tørre øyne: Er rapportert i forbindelse med bruk av betablokkere. Insidensen av rapportene er lav, og i de fleste tilfeller har symptomene forsvunnet ved seponering. Dersom man ikke kan forklare en slik reaksjon på en annen måte, bør det vurderes gradvis seponering av legemidlet. Perioperativt atonisk irissyndrom, IFIS (Intraoperative Floppy Iris Syndrome): Forekomsten av IFIS (en variasjon av småpupillesyndrom) er observert under kataraktkirurgi hos noen pasienter som behandles med, eller har blitt behandlet med tamsulosin. Enkeltrapporter er også sett for andre α1-blokkere, og muligheten for en klasseeffekt kan ikke utelukkes. Ettersom IFIS kan føre til økt forekomst av kataraktkirurgiske komplikasjoner, skal kirurgen informeres om nåværende eller tidligere bruk av α1-blokkere før operasjonen. Hjertesvikt eller dårlig venstre ventrikkelfunksjon: Ekstra forsiktighet bør utvises hos pasienter med hjertesvikt eller nedsatt venstresidig systolisk funksjon. Labetalol er kontraindisert ved ukontrollert hjertesvikt, men kan brukes med forsiktighet hos pasienter som er godt kontrollert og er fri for symptomer. Hjertesvikt bør kontrolleres med passende behandling før bruk av labetalol. Bruk av betablokkere innebærer en fare for å utløse eller forverre hjertesvikt eller obstruktiv lungesykdom. Ved hjertesvikt må myokardets kontraktilitet opprettholdes og svikten kompenseres. Pasienter med nedsatt kontraksjonskraft, særlig eldre, må undersøkes regelmessig mhp. utvikling av hjertesvikt. Det anbefales på det sterkeste ikke å avslutte behandlingen med labetalol plutselig, spesielt hos pasienter med hjertesvikt og pasienter med angina pectoris (risiko for forverring av angina, hjerteinfarkt og ventrikkelflimmer). Metabolsk acidose og feokromocytom: Det må utvises forsiktighet ved metabolsk acidose og feokromocytom. Hos pasienter med feokromocytom kan labetalol kun administreres etter at tilstrekkelig alfa-blokkering er oppnådd. Kun injeksjonsvæske: Akutt blødning: Under anestesi kan labetalol maskere den kompenserende fysiologiske effekten av akutt blødning (takykardi og vasokonstriksjon). Det må derfor rettes spesiell oppmerksomhet mot blodtap og blodvolumet må opprettholdes. Administrering: Det er ønskelig å overvåke blodtrykk og hjerterytme etter injeksjon og under infusjon. De fleste pasienter vil få en liten senkning av hjerterytmen, alvorlig bradykardi er ikke vanlig, men kan kontrolleres ved å injisere 1-2 mg atropin i.v. Respiratorisk funksjon bør spesielt observeres hos pasienter med kjent nedsatt funksjon. Labetalol-injeksjon er gitt til pasienter med ukontrollert hypertensjon, og som allerede fikk hypotensive legemidler inkl. betablokkere, uten bivirkninger. Kun tabletter: Iskemisk hjertesykdom: Pasienter, spesielt de med iskemisk hjertesykdom, skal ikke avbryte/seponere labetalolbehandling plutselig. Seponering hos pasienter med iskemisk hjertesykdom skal gjøres gradvis i løpet av en periode på 7-10 dager, hvis mulig. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder fargestoffet paraoransje som kan gi allergiske reaksjoner. Inneholder benzoatsalt som kan føre til økt hyppighet av gulsott (gulfarging av hud og øyne) hos nyfødte babyer (opptil 4 ukers alder). Bilkjøring og bruk av maskiner: Preparatet antas ikke å påvirke evnen til å kjøre bil eller betjene maskiner, men kan gi bivirkninger som svimmelhet og tretthet, særlig i starten av behandlingen, og dette kan nedsette reaksjonsevnen.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Hypotensiv virkning til labetalol kan reduseres ved bruk i kombinasjon med prostaglandinsyntesehemmere (NSAID), dosejusteringer kan være nødvendig. Additive effekter kan oppstå med andre antihypertensiver. Samtidig bruk av labetalol og adrenalin kan resultere i bradykardi og hypertensjon, se Forsiktighetsregler. Det må utvises forsiktighet ved samtidig bruk av labetalol og kalsiumantagonister, spesielt kalsiumantagonister som påvirker kontraktiliteten og AV-ledningen negativt. Det bør utvises forsiktighet ved samtidig bruk av adrenalin, verapamil eller antiarytmika klasse I. Betablokkere har negativ inotrop effekt, men påvirker ikke den positive inotrope effekten av digitalis. Økt risiko for myokarddepresjon ved kombinasjon med antiarytmika klasse I (f.eks. disopyramid og kinidin) og amiodaron (antiarytmika klasse III). Fare for uttalt bradykardi og hypotensjon ved kombinasjon av labetalol med kalsiumantagonister med negativ inotrop effekt (f.eks. verapamil, diltiazem). Dette gjelder særlig hos pasienter med nedsatt ventrikkelfunksjon og/eller ledningsforstyrrelser. Ved overføring fra en kalsiumantagonist til en betablokker eller omvendt, må ny i.v. behandling ikke startes før det er gått minst 48 timer etter seponering av den tidligere behandlingen. Samtidig behandling med kalsiumantagonister som er dihydropyridinderivater (f.eks. nifedipin) kan gi økt risiko for hypotensjon og kan føre til hjertesvikt hos pasienter med latent kardial insuffisiens. Digitalisglykosider i kombinasjon med betablokkere kan øke atrioventrikulær overledningstid. Labetalol kan forsterke digoksins virkning når det gjelder å redusere ventrikkelfrekvensen. Betablokkere, spesielt ikke-selektive betablokkere, kan gi økt risiko for hypoglykemi hos diabetikere og maskere symptomer på hypoglykemi som takykardi og tremor samt forsinke normaliseringen av blodsukker etter insulinindusert hypoglykemi. Dosejustering av perorale antidiabetika og insulin kan være nødvendig. Forsiktighet må utvises ved generell anestesi av pasienter som bruker betablokkere. Betablokkere reduserer risikoen for arytmier ved anestesi, men kan føre til nedsettelse av reflektorisk takykardi og øke risikoen for hypotensjon ved anestesi. Ved valg av anestetikum bør det velges et middel med minst mulig grad av negativ inotrop effekt. Hjertefunksjonen må overvåkes nøye og ev. bradykardi pga. vagusdominans korrigeres med 1-2 mg atropin gitt i.v. Ved seponering hos pasienter som bruker både betablokkere og klonidin, må betablokkeren seponeres gradvis flere dager før klonidin seponeres. Dette for å minske en potensiell tilbakevendende (rebound) hypertensiv krise, som følge av seponering av klonidin. Tilsvarende, ved bytte fra klonidin til en betablokker, er det viktig å seponere klonidin gradvis og starte med behandlingen med betablokkeren flere dager etter at klonidin er seponert. Samtidig behandling med kolinesterasehemmere kan gi økt risiko for bradykardi. Samtidig behandling med alfastimulerende adrenergika kan gi økt risiko for blodtrykkstigning (f.eks. fenylpropanolamin og adrenalin) mens samtidig behandling med betastimulerende adrenergika gir gjensidig redusert effekt (antidot-effekt). Samtidig bruk av ergotaminderivater kan gi økt risiko for vasospastiske reaksjoner hos enkelte pasienter. Cimetidin kan øke biotilgjengeligheten av labetalol og forsiktighet bør utvises ved peroral dosering. Forsterket blodtrykksfall kan oppstå ved samtidig behandling med f.eks. nitrater, antipsykotika (fentiazinderivater som f.eks. klorpromazin) og andre antipsykotika, antidepressiver. Labetalol har vist seg å øke biotilgjengeligheten av imipramin med >50% ved hemming av dets 2-hydroksylering og kan gi økt effekt av imipramin. Samtidig bruk av labetalol og TCA kan øke insidensen av tremor. Det må utvises forsiktighet ved samtidig behandling med inhalasjonsanestetika. Det er ikke nødvendig å avslutte behandling med labetalol før anestesi, men pasientene bør få i.v. atropin før anestesibehandlingen starter opp. Labetalol (injeksjonsvæske) kan forsterke de hypotensive effektene til flyktige anestetika. Kun injeksjonsvæske: Forsterket blodtrykksfall kan oppstå ved samtidig behandling med f.eks. nitrater, antipsykotika (fentiazinderivater som f.eks. klorpromazin) og andre antipsykotika, antidepressiver.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetBasert på human erfaring fra graviditet forventes det ikke at labetalol øker risikoen for medfødte misdannelser. Dyrestudier indikerer ikke teratogen effekt. Toksisitet er imidlertid observert på embryoføtal utvikling. Pga. den farmakologiske virkemåten til alfa- og beta-adrenoseptorblokkeringen, skal negative virkninger på fosteret/nyfødte ved bruk i senere stadier av svangerskapet (bradykardi, hypotensjon, respiratorisk depresjon, hypoglykemi) tas i betraktning, ettersom labetalol passerer over placenta. Nøye overvåkning i 24-48 timer etter fødsel er nødvendig. Betablokkere kan redusere blodtilstrømningen til livmoren. Labetalol skal kun brukes under svangerskap hvis fordelene for moren overgår risikoen for fosteret.
AmmingSmå mengder (ca. 0,004-0,07% av morens dose) utskilles i morsmelk. Smerter i brystvortene og Raynauds fenomen i brystvorten er rapportert. Forsiktighet skal utvises når labetalol gis til ammende.
FertilitetIngen data.

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

SymptomerBetydelige kardiovaskulære effekter må forventes, f.eks. overdreven, postural hypotensjon og noen ganger bradykardi. Oligurisk nyresvikt er rapportert etter massiv overdosering av labetalol peroralt. I ett tilfelle kan bruk av dopamin for å øke blodtrykket ha forverret nyresvikten.
BehandlingPasienten skal plasseres liggende med bena høyt. Parenteral adrenerg/antikolinerg behandling skal gis etter behov for å forbedre sirkulasjonen. Hemodialyse fjerner <1% labetalol fra sirkulasjonen. Videre behandling bør være som klinisk indisert.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeSenker blodtrykket ved å blokkere perifere arteriolære alfa-adrenoseptorer. Dermed reduseres perifer motstand, og gjennom samtidig betablokkering beskyttes hjertet mot reflekssympatisk arbeid som ellers ville oppstå. Hjertets minuttvolum reduseres ikke betydelig ved hvile eller etter moderat trening. Økning i systolisk blodtrykk under trening reduseres, men tilsvarende endringer i diastolisk trykk er stort sett normalt.
AbsorpsjonRaskt fra mage-tarmkanalen. Cmax 1-2 timer etter peroralt inntak. En betydelig first pass-metabolisme gir biologisk tilgjengelighet på ca. 25%, med betydelig variasjon.
ProteinbindingCa. 50%.
FordelingKun ubetydelige mengder av labetalol krysser blod-hjerne-barrieren i dyrestudier.
HalveringstidCa. 4 timer.
MetabolismeHovedsakelig via konjugering til inaktive glukuronidmetabolitter.
UtskillelseI feces via galle og i urin. <5% skilles ut uendret i urin og galle.

Oppbevaring og holdbarhet

Injeksjonsvæske: Oppbevares ved høyst 25°C. Beskyttes mot lys. Tabletter: Oppbevares ved høyst 25°C.

Andre opplysninger

Labetalol fluorescerer ved 412 nm og ved 334 nm (i alkalisk oppløsning) og vil derfor kunne interferere med, og forstyrre analysen av, visse fluorescerende stoffer, inkl. katekolaminer. Tilstedeværelsen av labetalolmetabolitter i urinen kan gi falskt forhøyede verdier av katekolaminderivater i urinen, når disse måles med fluorimetri eller fotometri. Ved screening av pasienter som mistenkes å ha et feokromocytom og som behandles med labetalol skal det brukes en spesifikk metode, som HPLC med fast-faseekstraksjon, til å bestemme katekolamin-nivåer. Labetalol er vist å redusere opptak av radioisotoper av type metaiodobenzylguanidin (MIBG). Forsiktighet bør derfor utvises ved tolkning av resultat av MIBG-scintigrafi.

 

Pakninger, priser og refusjon

Trandate, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon1 Pris (kr)2 R.gr.3
5 mg/ml 5 × 20 ml (amp.)
196851		 Blå resept 357,40 C

Trandate, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon1 Pris (kr)2 R.gr.3
100 mg 250 stk. (boks)
179282		 Blå resept 304,00 C
200 mg 100 stk. (boks)
567510		 Blå resept 208,30 C

1Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

2Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https://legemiddelverket.no/offentlig-finansiering/medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Trandate INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 5 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Trandate TABLETTER, filmdrasjerte 100 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Trandate TABLETTER, filmdrasjerte 200 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

10.02.2023


Sist endret: 27.02.2023
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)