Toilax

Orion

Avføringsmiddel, kontaktlaksantium.

ATC-nr.: A06A B02 og A06A G02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 A06A B02
Bisakodyl
 
PNEC: 1,43 μg/liter
Salgsvekt: 56,643013 kg
Miljørisiko: Bruk av bisakodyl gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Bisakodyl har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Bisakodyl er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 30.01.2018) er utarbeidet av Sanofi AB.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

ENTEROTABLETTER 5 mg: Hver enterotablett inneh.: Bisakodyl 5 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Kinolingult (E 104). A06A B02


REKTALVÆSKE, oppløsning 10 mg/5 ml: Hver tube inneh.: Bisakodyl 10 mg, makrogol 400, makrogol 3000, makrogol 4000, sitronsyremonohydrat, natriumsitrat, renset vann til 5 ml. A06A G02


Indikasjoner

Obstipasjon. Forberedelse før røntgenundersøkelse eller tømming av kolon før operativt inngrep.
Reseptfri bruk: Voksne og barn >10 år: Korttidsbehandling mot forstoppelse og til bruk før røntgenundersøkelse eller operative inngrep.

Dosering

Anbefalt daglig dose bør ikke overskrides. Barn ≤10 år med kronisk forstoppelse skal kun behandles etter råd fra lege. Skal ikke brukes av barn <2 år. Skal ikke brukes sammenhengende i mer enn 1 uke.
Korttidsbehandling mot forstoppelse: Enterotabletter: Effekt etter 8-10 timer, eller ca. 5 timer hvis tatt fastende. Voksne: 1-2 tabletter 1 gang daglig ved sengetid. Barn >10 år: 1-2 tabletter 1 gang daglig ved sengetid. Barn 2-10 år: 1 tablett daglig ved sengetid. Rektalvæske: Umiddelbar virkning. Voksne: 1 tube daglig ved behov. Barn >10 år: 1 tube daglig ved behov. Barn 2-10 år: 1/2 tube daglig ved behov. Obs! Barn 2-3 år: Kun halve spissen skal innføres i endetarmen.
Forberedelse før røntgenundersøkelse eller operative inngrep: Skal kun brukes etter legens anvisning. Enterotabletter og rektalvæske: Voksne: Dagen før undersøkelsen tas 2 tabletter om morgenen og 2 tabletter om kvelden før sengetid. Om morgenen undersøkelsesdagen innføres 1 tube rektalvæske i endetarmen. Barn >10 år: Dagen før undersøkelsen tas 2 tabletter om morgenen og 2 tabletter om kvelden før sengetid. Om morgenen undersøkelsesdagen innføres 1 tube rektalvæske i endetarmen. Barn: 4-10 år: Dagen før undersøkelsen tas 1 tablett om kvelden før sengetid. Om morgenen undersøkelsesdagen innføres en 1/2 tube rektalvæske i endetarmen.
Administrering: Enterotabletter: Skal svelges hele sammen med tilstrekkelig væske. Skal ikke tas sammen med melk, antacida eller protonpumpehemmere. Rektalvæske: Innføres i endetarmen. Enden på tubespissen vris av og hele tubespissen innføres i endetarmen. Innholdet klemmes ut. Tuben tas deretter ut mens den fortsatt er sammenklemt. Rektalvæsken skal romtempereres før bruk.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Ileus, intestinal obstruksjon, akutt abdominal kirurgi inkl. appendisitt, akutte inflammatoriske tarmsykdommer, sterke magesmerter med kvalme og oppkast som kan indikere alvorligere tilstander, alvorlig dehydrering.

Forsiktighetsregler

Bør bare brukes i korte perioder. Bør ikke brukes daglig eller i lengre perioder uten å undersøke årsak til forstoppelse. Langvarig og overdreven bruk kan gi forstyrrelser i væske- og elektrolyttbalansen og hypokalemi/kraftig svekket normal tarmfunksjon og avhengighet av laksantia. Tap av væske fra tarmen kan gi dehydrering. Symptomer kan være tørste og oliguri. Hos pasienter hvor dehydrering kan være skadelig (f.eks. nyresvikt, eldre pasienter) bør preparatet seponeres og kun startes opp igjen iht. legens anbefaling. Forbigående hematochezi av mild karakter kan forekomme. Svimmelhet/synkope er sett; dette er forenlig med defekasjonssynkope/vasovagal reaksjon på abdominale smerter forårsaket av obstipasjon. Gir ingen vektreduksjon. Hjelpestoffer: Enterotabletter: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen data. Pasienten bør informeres om at vasovagal respons ved abdominale kramper kan gi svimmelhet/synkope. Ved abdominale kramper bør bilkjøring/bruk av maskiner unngås.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A06A G02og A06A B02
Samtidig bruk av diuretika/kortikosteroider kan gi økt risiko for elektrolyttforstyrrelser ved høye doser bisakodyl. Elektrolyttforstyrrelser kan gi økt følsomhet for hjerteglykosider. Samtidig bruk av andre laksantia kan forsterke gastrointestinale bivirkninger. Enterotabletter: Samtidig bruk av antacida og melkeprodukter kan nedsette drasjeringens motstandsevne og medføre dyspepsi og irritasjon av magesekken. Ved bruk av laksantia kan absorpsjon av andre legemidler reduseres.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen kontrollerte studier. Lang klinisk erfaring viser ingen risiko for skadelige effekter på svangerskapsforløpet, fosteret eller det nyfødte barnet.
Amming: Går ikke over i morsmelk, kan brukes under amming.
Fertilitet: Ingen data.
Bisakodyl

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Abdominale kramper, uvelhet, abdominale smerter, diaré, kvalme. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Oppkast, lokal irritasjon i rektum, hematochezi. Nevrologiske: Svimmelhet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Nevrologiske: Synkope. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Kolitt, inkl. iskemisk kolitt. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon, angioødem, hypersensitivitetsreaksjoner. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Ved høye doser kan diaré, abdominalkramper og tap av væske, kalium og andre elektrolytter forekomme. Kronisk overdosering kan gi kronisk diaré, abdominale smerter, hypokalemi, sekundær hyperaldosteronisme og nyrestein. Skader i renale tubuli, metabolsk alkalose og muskelsvakhet sekundært til hypokalemi kan forekomme ved kronisk misbruk.
Behandling: Fremkalling av brekninger og/eller ventrikkelskylling. Rehydrering og elektrolyttjustering. Spasmolytika.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: A06A B02

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Lakserende effekt oppnås når legemidlet kommer i kontakt med tykktarmslimhinnen.
Absorpsjon: Fra tarmen, deacetyleres i lever til bisakodyldifenol, som konjugeres med glukuronsyre.
Utskillelse: 20-30% av oral dose gjenfinnes i urin i løpet av 48 timer. Ca. 50% utskilles i feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Rektalvæske, samt kombinasjonspakningen med enterotabletter og rektalvæske: Oppbevares kaldt (2-8°C).

Pakninger uten resept

Inntil 25 enterotabletter og 5 tuber rektalvæske er unntatt fra reseptplikt.

Sist endret: 30.10.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

09.10.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Toilax, ENTEROTABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg25 stk. (boks)
435685
Blå resept
Byttegruppe
*FSPC_ICON
100 stk. (boks)
136697
Blå resept
Byttegruppe
71,50CSPC_ICON
250 stk. (boks)
032599
Blå resept
Byttegruppe
124,40CSPC_ICON

Toilax, REKTALVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg/5 ml5 stk. (tube)
032722
Blå resept
-
*FSPC_ICON
50 stk. (tube)
136747
Blå resept
-
336,50CSPC_ICON
Kombinasjonspakn.: 4 tabletter (blister) + 1 tube rektalvæske
032151
Blå resept
-
*FSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alkalose (baseose): Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

endetarm: Nederste del av fordøyelseskanalen (15-20 cm).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

nyrestein (nefrolitiasis, urolitiasis, nefrolitt): Nyrestein (urolithiasis) er sten som dannes i urinen, og som kan sette seg fast i nyre eller urinleder. Stenene kan bestå av krystaller (50-95%) og av organisk materiale (5-50%). Vanligste årsakene til nyresten er høy utskillelse av kalsium (kalk) eller lav utskillelse av sitrat i urinen.

oliguri (lav diurese): Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.