Tegretol

Tegretol Retard

Novartis (Novartis Norge AS)


Antiepileptikum.

N03A F01 (Karbamazepin)



MIKSTUR, suspensjon 20 mg/ml: Tegretol: 1 ml inneh.: Karbamazepin 20 mg, sorbitol, propylenglykol, sorbinsyre (E 200), metyl- og propylparahydroksybenzoat (E 218 og E 216), karmellosenatrium, hydroksyetylcellulose, cellulose, makrogolstearat, sakkarinnatrium, renset vann. Karamellsmak.


TABLETTER 100 mg og 200 mg: Tegretol: Hver tablett inneh.: Karbamazepin 100 mg, resp. 200 mg, hjelpestoffer.


DEPOTTABLETTER 200 mg og 400 mg: Tegretol Retard: Hver depottablett inneh.: Karbamazepin 200 mg, resp. 400 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult og rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Epilepsi; komplekse partielle og enkle partielle anfall. Primærgeneraliserte anfall, sekundærgeneraliserte anfall med utvikling til tonisk kloniske anfallstyper. Blandede epilepsiformer. Genuin trigeminusnevralgi. Alkoholabstinens. Sentralt betinget diabetes insipidus. Symptomatisk lindring av smerter ved diabetisk nevropati. Behandling av akutt manisk episode. Profylaktisk behandling av bipolar affektiv lidelse.

Dosering

Et forsiktig doseringsopplegg bør etterstrebes, spesielt hos eldre, pga. interaksjoner med andre legemidler og endret farmakokinetikk av antiepileptika. Terapeutisk serumkonsentrasjon: Store individuelle variasjoner, men vanligvis i området 17-50 μmol​/​liter. Før behandlingsstart skal alle pasienter med han-kinesisk eller thailandsk opphav screenes for HLA-B*1502 før behandlingsstart, da allelet er en sterk indikator på risikoen for utvikling av alvorlig karbamazepin-indusert Stevens-Johnsons syndrom. Tabletter og mikstur anbefales dosert 3(-4) ganger daglig og depottabletter 2 ganger daglig. Depottablettene har noe lavere biotilgjengelighet (15%) sammenlignet med konvensjonelle tabletter. Dette synes ikke å ha noen innvirkning på effekten, men for et lite antall pasienter vil en doseøkning være nødvendig. Ved overgang fra tabletter til mikstur bør samme dose (mg​/​dag) gis, men dosen bør fordeles i kortere intervaller.
Epilepsi
Monoterapi bør etterstrebes. For å forebygge initiale doseavhengige bivirkninger bør karbamazepin innsettes i langsomt stigende doser. Dosen bør justeres etter individuelle behov for å oppnå tilstrekkelig anfallskontroll, og bestemmes vanligvis av total karbamazepin i serum på ca. 4-12 µg​/​ml (17-50 µmol​/​liter). Voksne: Initialt 100-200 mg 1-2 ganger daglig. Dosen økes deretter gradvis til effektiv vedlikeholdsdose som normalt er 800-1200 mg daglig. For noen pasienter er 1600-2000 mg nødvendig.
Trigeminusnevralgi
Tilpasses individuelt med gradvis økende dose. Fra 200-400 mg 1. dag økes dosen gradvis til smertefrihet inntrer, vanligvis ved 600-800 mg daglig. Dosen kan deretter reduseres til minste effektive vedlikeholdsdose. Maks. anbefalt dose er 1200 mg​/​dag. Ved oppnådd smertelindring bør behandlingen seponeres gradvis, inntil nytt anfall oppstår.
Alkoholabstinens
600 mg daglig er vanligvis tilstrekkelig dose. Kan i vanskelige tilfeller økes til 1200 mg daglig og kombineres med klometiazol.
Diabetes insipidus
Vanlig dose til voksne er 400-600 mg daglig.
Diabetisk nevropati
Vanligvis 400-800 mg daglig.
Maniske episoder​/​vedlikeholdsbehandling av bipolar affektiv lidelse
Tilpasses individuelt i området 400-1600 mg daglig. Normaldosering er 400-600 mg fordelt på 2-3 doser. Ved akutte maniske episoder bør dosen økes relativt raskt, mens små doseøkninger anbefales ved vedlikeholdsterapi av bipolar lidelse.
SeponeringNorsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt​/​redusert virkning av gjenværende legemidler.

Brå seponering kan utløse anfall, og derfor bør seponering gjøres gradvis over en 6-måneders periode. Dersom en brå seponering likevel er nødvendig hos en epilepsipasient, bør overgangen til et annet antiepileptikum skje i kombinasjon med et egnet legemiddel, f.eks. diazepam i.v. eller rektalt.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon. Alvorlig nedsatt leverfunksjon krever dosereduksjon pga. økt clearance.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Ingen indikasjon på doseendring foreligger.
  • Barn og ungdom: Epilepsi: For barn <4 år initieres behandlingen med 20-60 mg daglig, og økes annenhver dag med 20-60 mg. Barn >4 år kan starte med 100 mg daglig, og øke med 100 mg hver uke. Vedlikeholdsdose: 10-20 mg/kg kroppsvekt daglig fordelt på flere doser (100 mg = 5 ml mikstur): <1 år: 100-200 mg daglig, 1-5 år: 200-400 mg daglig, 6-10 år: 400-600 mg daglig, 11-15 år: 600-1000 mg daglig, >15 år: 800-1200 mg daglig. Maks. anbefalt dose: <6 år: 35 mg/kg​/​dag. 6-15 år: 1000 mg​/​dag. >15 år: 1200 mg​/​dag. Diabetes insipidus: Dosen reduseres avhengig av barnets vekt og alder.
  • Eldre: Trigeminusnevralgi: Initialdose på 100 mg 2 ganger daglig anbefales. Økes gradvis til smertefrihet inntrer (vanligvis ved 200 mg 3-4 ganger daglig). Kan deretter reduseres til minste effektive vedlikeholdsdose. Maks. anbefalt dose er 1200 mg​/​dag. Ved oppnådd smertelindring bør behandlingen seponeres gradvis, inntil nytt anfall oppstår.
Administrering Kan tas med eller uten mat. Mikstur: Ristes før bruk. Tabletter: Kan deles (delestrek). Depottabletter: Skal ikke tygges. Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller strukturelt nært beslektede forbindelser (f.eks. TCA). AV-blokk. Benmargsdepresjon. Tidligere hepatisk porfyri (f.eks. akutt intermitterende porfyri, porfyria variegata, porfyria cutanea tarda). Samtidig behandling med MAO-hemmere (se Interaksjoner).

Forsiktighetsregler

Pasienter som behandles med karbamazepin bør få medisinsk oppfølging. Bør kun gis dersom klinisk effekt oppveier mulig risiko og kun under nøye oppfølging ved tidligere hjerte-, lever- eller nyreskade, og ved hematologiske bivirkninger som følge av annen medisinering eller ved periodevis karbamazepinbehandling. Behandling med MAO-hemmer bør være avsluttet minst 2 uker før karbamazepinbehandling kan starte. Hematologiske effekter: Aplastisk anemi og agranulocytose er sett. Full blodstatus bør tas før behandlingsstart og deretter regelmessig under behandlingen. Forbigående eller vedvarende senkning av trombocytter og antall leukocytter kan forekomme. Vanligvis er dette forbigående og det er lite trolig at dette signaliserer starten av aplastisk anemi eller agranulocytose. Dersom antallet leukocytter eller trombocytter er lavt eller faller betraktelig i løpet av behandlingen, må pasienten følges med hyppige kontroller. Behandlingen bør avbrytes ved tegn til signifikant benmargsdepresjon. Pasienten bør gjøres oppmerksom på tidlige tegn​/​symptomer på hematologiske, dermatologiske eller hepatiske reaksjoner, og må oppfordres til å kontakte lege umiddelbart ved feber, sår hals, utslett, munnsår eller hudblødninger. Alvorlige hudreaksjoner: Alvorlige hudreaksjoner, inkl. toksisk epidermal nekrolyse (TEN) og Stevens-Johnsons syndrom (SJS) er sett. Bør seponeres ved symptomer​/​tegn på TEN eller SJS, som kan være livstruende og fatale, og sykehusinnleggelse kan være nødvendig. Pasienten bør informeres om tegn​/​symptomer, og overvåkes nøye. SJS og TEN utvikles primært i de første behandlingsmånedene, og behandlingen må seponeres permanent hvis tilfelle. Det er økende belegg for at forskjellige humane leukocyttantigen (HLA)-alleler har betydning ved predisponering for immunmedierte bivirkninger. Sammenheng med HLA-A*3101-allelet og alvorlige hudreaksjoner: HLA-A*3101-allelet er forbundet med økt risiko for karbamazepininduserte hudreaksjoner (inkl. SJS, TEN, DRESS, AGEP og makulopapuløst utslett) hos personer med europeisk og japansk avstamming. Forekomsten av HLA-A*3101-allelet varierer i stor grad mellom etniske populasjoner. Risikoen for karbamazepininduserte hudreaksjoner (primært mindre alvorlige) i den generelle befolkningen er 5%. Hos personer av europeisk avstamming med HLA-A*3101-allelet øker risikoen til 26%, mens fravær av allelet reduserer risikoen til 3,8%. Det er ikke tilstrekkelig grunnlag for å anbefale screening for HLA-A*3101 før behandling med karbamazepin igangsettes. Screening er generelt ikke anbefalt for pasienter som er under karbamazepinbehandling, da risikoen for SJS​/​TEN, AGEP, DRESS og makulopapuløst utslett overveiende inntreffer under behandlingens første få måneder, uavhengig av HLA-A*3101-status. Er pasienter kjent HLA-A*3101-positive, kan bruk av karbamazepin vurderes dersom fordelene oppveier risikoen. Sammenheng med HLA-B*1502-allelet og alvorlige hudreaksjoner: Ved karbamazepinbehandling er HLA-B*1502-allelet sterkt assosiert med risiko for utvikling av alvorlige hudreaksjoner som SJS​/​TEN hos individer av han-kinesisk og thailandsk opprinnelse, der ca. 10% er bærere av dette allelet. Disse skal om mulig screenes for HLA-B*1502 før behandlingsoppstart. Ved positiv test bør behandling unngås med mindre ikke annet alternativ foreligger. Negativ test for HLA-B*1502 gir lav risiko for SJS, men kan forekomme. Høyere rapporteringsrater av SJS (sjelden i stedet for svært sjelden) er rapportert i noen asiatiske land hvor HLA-B*1502-prevalensen i populasjonen er høyere. Tester har vist at HLA-B*1502-prevalensen er ubetydelig hos europeiske, afrikanske og latinamerikanske befolkningsgrupper, innfødte i Amerika, og hos japanere og koreanere (<1%). Screening er generelt ikke anbefalt hos de som allerede bruker karbamazepin eller hvor HLA-B*1502-prevalensen er lav, da risiko for SJS​/​TEN stort sett er begrenset til de første behandlingsmånedene, uavhengig av HLA-B*1502-status. Bruk skal unngås hos HLA-B*1502-positive med mindre fordeler tydelig oppveier risiko. Unngå bruk av andre legemidler assosiert med SJS​/​TEN hos HLA-B*1502-positive, når andre behandlingsalternativer er like akseptable. Testing for tilstedeværelse av HLA-A*3101\HLA-B*1502: «High-resolution» HLA-A*3101\HLA-B*1502 genotyping er anbefalt. Testen er positiv om enten 1 eller 2 av aktuelt allel påvises. Begrensninger med genetisk screening: Genetiske screeningresultater må aldri erstatte passende klinisk vurdering og pasienthåndtering. Andre dermatologiske bivirkninger: Milde hudutslett som isolert makuløst eller makulopapuløst eksantem kan også oppstå, og er vanligvis forbigående og ufarlige. De forsvinner vanligvis i løpet av noen dager eller uker, enten ved fortsatt behandling eller dosereduksjon. Det kan være vanskelig å skille tidlige tegn på alvorlige reaksjoner fra milde og forbigående reaksjoner, og pasienten må derfor følges nøye mtp. umiddelbar seponering dersom hudreaksjonen forverres ved fortsatt bruk. HLA-A*3101 er forbundet med mindre alvorlige kutane bivirkninger, som overfølsomhetssyndrom uten kramper eller ikke-alvorlig utslett (makulopapuløst utslett), og kan forutsi risikoen av disse reaksjonene. Overfølsomhet: Klasse I overfølsomhetsreaksjoner, inkl. utslett, kløe, urtikaria, angioødem og anafylaksi, er sett. Seponeres og alternativ behandling startes ved utvikling av disse reaksjonene. Karbamazepin kan utløse overfølsomhetsreaksjoner, inkl. legemiddelutslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS). Skal straks seponeres ved tegn​/​symptomer på overfølsomhetsreaksjoner. Ca. 25-30% av pasientene som har opplevd overfølsomhetsreaksjoner ved bruk av karbamazepin vil kunne oppleve overfølsomhetsreaksjoner ved bruk av okskarbazepin. Kryssoverfølsomhet mellom karbamazepin og aromatiske antiepileptika (f.eks. fenytoin, primidon og fenobarbital) kan også forekomme. Anfall: Brukes med forsiktighet ved blandede epilepsiformer, inkl. atypiske og typiske absenser, da karbamazepin kan forverre krampeanfall. I tilfelle forverring av anfallene skal preparatet seponeres umiddelbart. En økning i anfallshyppigheten kan oppstå ved bytte fra orale formuleringer til stikkpiller. Lever-​/​nyrefunksjon: Initial og regelmessig kontroll av urin, BUN og leverfunksjon, spesielt hos eldre og ved leversykdom i anamnesen. Skal seponeres ved forverring av leverdysfunksjon eller aktiv leversykdom. Det anbefales urinanalyse og måling av serumurea før oppstart og ved regelmessig kontroll. Hyponatremi: Kan oppstå ved karbamazepinbehandling. Utsatte pasienter, spesielt eldre, bør følges opp med kontroll av natriumbalansen. Hypotyreoidisme: Karbamazepin kan redusere serumkonsentrasjoner av thyreoideahormoner gjennom enzyminduksjon. Pasienter med hypotyreoidisme trenger derfor å øke dosen av thyreoideaerstatningsbehandling. Monitorering av thyreoideafunksjon anbefales. Antikolinerge effekter: Karbamazepin har svak antikolinerg effekt, og pasienter med økt intraokulært trykk og urinretensjon må følges nøye. Karbamazepin kan gi munntørrhet. God munnhygiene er viktig. Psykiske effekter: Mulighet for å aktivere latente psykoser, og hos eldre konfusjon eller agitasjon. Det er vist en liten økning for risiko for selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd ved bruk av antiepileptika for flere indikasjoner. Pasienten bør overvåkes for tegn på selvmordstanker eller selvmordsrelatert atferd, og nødvendig behandling vurderes. Pasienten og pårørende bør oppfordres til å søke medisinsk hjelp omgående dersom selvmordstanker eller selvmordsrelatert atferd oppstår. Graviditet, amming og fertilitet: Kan forårsake fosterskader, se Graviditet, amming og fertilitet. Fertile kvinner bør informeres om nødvendigheten av å konsultere lege hvis graviditet planlegges, for å diskutere mulig bytte til alternativ behandling før unnfangelse og før prevensjonen avbrytes. De bør rådes til å kontakte lege umiddelbart hvis de blir gravide eller tror de kan være gravide. Pga. enzyminduksjon kan svikt i terapeutisk effekt av østrogen- og​/​eller gestagenpreparater forekomme. Gjennombruddsblødninger kan forekomme hos kvinner som bruker orale antikonseptiva, og påliteligheten av disse kan derfor påvirkes. Kvinner i fertil alder bør derfor benytte alternative prevensjonsmidler. Monitorering av plasmanivå: Serumkonsentrasjonen må følges nøye ved dramatisk økning i anfallsfrekvensen, verifisering av compliance, graviditet, behandling av barn og ungdom, ved mistenkt nedsatt absorpsjon eller toksisitet pga. annen samtidig medisinering. Forekomst av CNS-bivirkninger kan være tegn på relativ overdosering eller signifikant fluktasjon i plasmanivået. Kontroll av plasmanivået anbefales. Seponering: Se Dosering. Fall: Behandlingen kan gi ataksi, svimmelhet, søvnighet, hypotensjon og forvirringstilstander som kan føre til fall og medfølgende benbrudd eller andre skader. Ved sykdommer​/​tilstander eller bruk av legemidler som kan øke disse effektene, bør man jevnlig vurdere risikoen for fall ved langvarig bruk. Generelt: Plantebaserte legemidler med johannesurt (prikkperikum) bør ikke brukes sammen med karbamazepin pga. risiko for redusert klinisk effekt av karbamazepin, se Interaksjoner. Hjelpestoffer: Alle legemiddelformer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett​/​ml, og er så godt som natriumfritt. Depottabletter: Inneholder makrogolglyserolhydroksystearat som kan gi urolig mage og diaré. Mikstur: Inneholder parahydroksybenzoat som kan gi allergiske reaksjoner (muligens først etter en stund). Inneholder sorbitol og bør ikke brukes ved medfødt fruktoseintoleranse. Sorbitol kan gi ubehag i mage-tarmkanalen og virke lett avførende. Inneholder propylenglykol som kan forårsake bivirkninger hos nyfødte ved samtidig bruk av andre alkoholdehydrogenase-substrater, f.eks. etanol. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan påvirke reaksjonsevnen, spesielt i starten av behandlingen, og det må utvises forsiktighet ved bilkjøring eller bruk av maskiner.

Interaksjoner

CYP3A4 er det viktigste enzymet i dannelsen av den aktive metabolitten karbamazepin-10,11-epoksid. Effekt av behandlingen kan derfor påvirkes ved samtidig bruk av andre legemidler som metaboliseres via dette enzymsystemet. Karbamazepin er en potent CYP3A4-induktor, og kan redusere plasmakonsentrasjonen av andre legemidler som metaboliseres primært av CYP3A4. Følgende legemidler kan øke plasmanivået av karbamazepin: Dekstropropoksyfen, ibuprofen, danazol, makrolidantibiotika, desipramin, fluoksetin, fluvoksamin, nefazodon, paroksetin, trazodon, viloksasin, stiripentol, vigabatrin, azoler, terfenadin, olanzapin, isoniazid, proteasehemmere, acetazolamid, diltiazem, verapamil, cimetidin, omeprazol, oksybutynin, dantrolen, tiklopidin, grapefruktjuice, nikotinamid (hos voksne, kun ved høye doser). Følgende legemidler kan øke plasmanivået av den aktive metabolitten: Loksapin, quetiapin, primidon, progabid, valproinsyre, valnoktamid, valpromid og brivaracetam. Følgende legemidler kan redusere plasmanivået av karbamazepin: Felbamat, metsuksimid, okskarbazepin, fenobarbital, fensuksimid, fenytoin, fosfenytoin, primidon, klonazepam, cisplatin, doksorubicin, rifampicin, teofyllin, aminofyllin, isotretinoin og urtepreparater som inneholder johannesurt (prikkperikum). Enzyminduksjonen kan vare i minst 2 uker etter seponering av johannesurt. Karbamazepin kan redusere plasmakonsentrasjonen eller redusere​/​fjerne effekten av visse legemidler: Buprenorfin, metadon, paracetamol, fenazon, tramadol, doksysyklin, orale antikoagulantia, bupropion, citalopram, mianserin, nefazodon, sertralin, trazodon, TCA, aprepitant, klobazam, klonazepam, etosuksimid, felbamat, lamotrigin, eslikarbazepin, okskarbazepin, primidon, tigabin, topiramat, valproinsyre, zonisamid, itrakonazol, praziquantel, albendazol, imatinib, syklofosfamid, lapatinib, temsirolimus, klozapin, haloperidol, bromoperidol, olanzapin, quetiapin, risperidon, ziprasidon, aripiprazol, paliperidon, proteasehemmere, alprazolam, midazolam, teofyllin, hormonelle antikonseptiva, kalsiumkanalblokkere (dihydropyridingruppen), kolesterolsenkende (simvastatin), kortikosteroider, tadalafil, ciklosporin, everolimus, takrolimus, sirolimus, levotyroksin, legemidler med østrogen og​/​eller progesteron. Øvrige: Karbamazepin kan både øke og redusere plasmakonsentrasjonen av fenytoin. I enkelte tilfeller er plasmanivået av mefenytoin rapportert å øke. Kombinert bruk med litium, metoklopramid eller nevroleptika kan gi økte nevrologiske bivirkninger. Kan redusere pasientens alkoholtoleranse; avholdenhet anbefales. Karbamazepin antagoniserer nondepolariserende muskelrelakserende midler, og en doseøkning av disse vil kanskje være nødvendig. Samtidig behandling med isoniazid kan øke isoniazidindusert levertoksisitet. Samtidig behandling med enkelte diuretika (hydroklortiazid, furosemid) kan gi symptomatisk hyponatremi. Samtidig bruk av karbamazepin og levetiracetam kan øke karbamazepinindusert toksisitet. Samtidig bruk med direktevirkende orale antikoagulanter (rivaroksaban, dabigatran, apiksaban og edoksaban) kan føre til redusert plasmakonsentrasjon av den direktevirkende orale antikoagulanten, noe som medfører risiko for trombose. Dersom samtidig bruk er nødvendig anbefales derfor tett oppfølging av tegn​/​symptomer på trombose.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetRisiko relatert til epilepsi og antiepileptika generelt: Fertile kvinner som tar epilepsimedisin bør vurderes av spesialist vedrørende potensiell risiko for et foster knyttet til både anfall og antiepileptisk behandling, og spesielt kvinner som planlegger graviditet og gravide. Plutselig seponering av antiepileptika bør unngås, da dette kan føre til anfall som kan ha alvorlige konsekvenser for kvinnen og det ufødte barnet. Monoterapi er foretrukket for behandling av epilepsi under graviditet. Risiko relatert til karbamazepin: Krysser placenta. Prenatal eksponering kan øke risikoen for medfødte misdannelser og andre uønskede utviklingsresultater. Forekomsten av alvorlige misdannelser er 2-3 ganger høyere enn frekvensen i populasjonen for øvrig. Misdannelser som nevralrørsdefekt (anencefali, hydrocefali, mikrocefali, spina bifida), kraniofaciale defekter som leppe-ganespalte, kardiovaskulære misdannelser, hypospadi, hypoplasi i fingrene og andre anomalier som involverer forskjellige kroppssystemer er sett. Varig mental hemming og​/​eller forsinket mental og motorisk utvikling hos barnet kan oppstå. Spesialisert prenatal overvåkning anbefales for å oppdage mulig forekomst av misdannelser. Nevroutviklingsforstyrrelse er sett blant barn født av kvinner med epilepsi som brukte karbamazepin alene eller sammen med andre antiepileptika under graviditeten. Studier av risikoen for nevroutviklingsforstyrrelser er motstridende, og en risiko kan ikke utelukkes. Karbamazepin bør ikke gis til gravide med mindre fordelen anses å oppveie risikoen etter en nøye utredning av andre egnede behandlingsalternativer. Kvinnen skal informeres grundig og kunne forstå risikoen ved å ta karbamazepin under graviditeten. Risikoen for misdannelser er doseavhengig. Hvis det, etter nøye nytte-​/​risikovurdering, ikke finnes annet egnet behandlingsalternativ og behandling med karbamazepin fortsetter, bør monoterapi og laveste effektive dose brukes, og jevnlig kontroll av plasmanivåene anbefales. Plasmakonsentrasjonen kan opprettholdes i nedre del av det terapeutiske området fra 4-12 µg​/​ml, forutsatt at anfallskontrollen opprettholdes. Karbamazepin kan redusere folatnivået i serum. Denne mangelen kan bidra til økt forekomst av fødselsdefekter. Tilskudd av folsyre anbefales før og under graviditeten. For å forhindre blødningsproblemer hos barn, er det også anbefalt at vitamin K1 bør gis til mor de siste ukene av svangerskapet samt til det nyfødte barnet. Hos nyfødte bør protrombinnivået bestemmes. Enkelte tilfeller av neonatale anfall og​/​eller respirasjonsdepresjon og abstinenssymptomer (oppkast, diaré) hos barnet er sett ved bruk av karbamazepin i kombinasjon med annen antikonvulsiv behandling sent i svangerskapet. Hvis en kvinne planlegger å bli gravid, bør alle anstrengelser gjøres for å bytte til et annet egnet behandlingsalternativ før unnfangelse og før hun slutter å bruke prevensjon. Hvis en kvinne blir gravid, bør hun henvises til spesialist for å revurdere behandlingen og vurdere andre behandlingsalternativer. Fertile kvinner: Karbamazepin bør ikke gis til fertile kvinner med mindre potensiell fordel anses å oppveie risikoen etter nøye utredning av andre egnede behandlingsalternativer. Kvinnen skal informeres grundig og kunne forstå potensiell risiko for fosterdefekter hvis karbamazepin tas under graviditeten, og derfor viktigheten av å planlegge ev. graviditet. En graviditetstest bør vurderes før behandling. Fertile kvinner skal benytte en pålitelig form for prevensjon under behandlingen og i 2 uker etter avsluttet behandling. Pga. enzyminduksjon kan karbamazepin gi manglende terapeutisk effekt av hormonelle prevensjonsmidler. Fertile kvinner bør derfor gis veiledning om bruk av andre sikre prevensjonsmetoder. Minst 1 sikker prevensjonsmetode (f.eks. spiral) eller 2 komplementære former for prevensjon, inkl. 1 barrièremetode, bør brukes. Individuelle forhold bør evalueres i hvert tilfelle, og pasienten bør involveres i diskusjonen om valg av prevensjonsmetode.
AmmingGår over i morsmelk. 1 tilfelle av alvorlig hudoverfølsomhetsreaksjon hos brysternært barn foreligger. Preparatet bør derfor ikke brukes under amming. Ammer mødre allikevel under behandling, bør barnet observeres for mulige hudreaksjoner og hepatobilliære effekter.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Toksisk dose barn 1-5 år: 0,4-0,8 g, voksne ca. 2 g. Toksisk plasmakonsentrasjon: >45 μmol​/​liter (>11 mg​/​liter).
SymptomerSymptomer ved overdosering er vanligvis sentralnervøse, kardiovaskulære effekter eller respirasjonsdepresjon. Sentralnervøse symptomer: CNS-depresjon, desorientering, redusert bevissthetsnivå, søvnforstyrrelser, agitasjon, hallusinasjoner, koma, sløret syn, uklar tale, dysartri, nystagmus, ataksi, dyskinesi, initial hyperrefleksi, senere hyporefleksi, kramper, psykomotoriske forstyrrelser, myoklonus, hypotermi, mydriasis. Respiratoriske symptomer: Respiratorisk depresjon, lungeødem. Kardiovaskulære symptomer: Takykardi, hypotensjon, til tider hypertensjon, ledningsforstyrrelser med bredere QRS-kompleks, synkope i assosiasjon med hjertestans. Gastrointestinalsystemet: Brekninger, forsinket magetømming, redusert tarmmotilitet. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse kan forekomme ved overdosering. Renal funksjon: Urinretensjon, oliguri eller anuri, væskeretensjon, vannintoksikasjon pga. karbamazepins ADH-lignende effekt. Laboratorieverdier: Hyponatremi, økt kreatinfosfokinase, muligens metabolsk acidose og hyperglykemi.
BehandlingPlasmakonsentrasjonen bør måles for å bekrefte karbamazepinforgiftning og for å bestemme alvorlighetsgraden av forgiftningen. Ventrikkeltømming (brekkmiddel, aspirasjon, skylling) og administrering av aktivt kull. Ellers symptomatisk. Ved kramper kan pasienten behandles med et benzodiazepin eller et annet antiepileptikum. Overvåkning av hjertefunksjonen og langsom og forsiktig korrigering av elektrolyttbalansen (hyponatremi). Hemoperfusjon via kullfilter har vært anbefalt. Det er beskrevet plutselig tilbakefall i forgiftningsforløpet etter en tid (2-3 døgn). En mulig forklaring kan være forsinket absorpsjon.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeDelvis ukjent. Karbamazepin stabiliserer hyperstimulerte nervemembraner (blokkerer Na-kanalene), forhindrer gjentatte utladninger, reduserer synaptisk overføring av impulser og hemmer frigjøring av glutamat. Har psykisk aktiverende og stemningsstabiliserende virkning. Forhindrer paroksysmal smerte ved trigeminusnevralgi. Øker den reduserte krampeterskelen ved alkoholabstinens. Reduserer urinvolumet og minsker tørstfølelsen ved diabetes insipidus.
AbsorpsjonTabletter: Relativt langsom og nærmest fullstendig. Cmax nås innen 12 timer. Depottabletter: Cmax nås innen 24 timer og er 25% lavere enn for tabletter i samme dose. Ingen signifikante forskjeller i Cmin mellom de to formuleringene. Biotilgjengeligheten er ca. 15% lavere enn for tabletter. Mikstur: Cmax nås innen 2 timer. En svak nedgang i Cmax og Cmin sammenlignet med tabletter. Steady state-plasmakonsentrasjonen av karbamazepin nås innen 1-2 uker.
Proteinbinding70-80%.
FordelingKonsentrasjonen i cerebrospinalvæsken og saliva er ca. 20-30% av plasmakonsentrasjonen. Vd: Ca. 0,8-1,9 liter​/​kg.
HalveringstidVed engangsdosering ca. 36 timer. Ved langtidsbehandling synker t1/2 til 16-24 timer pga. enzyminduksjon. Ved samtidig behandling med andre enzyminduserende antiepileptika vil t1/2 ytterligere forkortes til ca. 9-10 timer.
MetabolismeNesten fullstendig i leveren der epoksidveien er viktigst. Flere metabolitter påvist. De viktigste metabolittene er 10,11-transdiolderivat og dets glukuronider.
UtskillelsePrimært i metabolisert form i urinen (72%) og feces (28%). Barn kan behøve høyere doser karbamazepin (i mg​/​kg) enn voksne pga. økt eliminasjon av legemidlet. Ikke endret kinetikk for eldre.

Oppbevaring og holdbarhet

Mikstur: Oppbevares ved høyst 30°C. Beskyttes mot varme og lys. Tabletter: Oppbevares ved høyst 25°C og i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet. Depottabletter: Blister: Oppbevares ved høyst 30°C og i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet. Boks: Oppbevares ved høyst 25°C og i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet. Hold boksen tett lukket.

 

Pakninger, priser og refusjon

Tegretol, MIKSTUR, suspensjon:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
20 mg/ml 300 ml (glassflaske)
414789

Blå resept

89,60 C

Tegretol, TABLETTER:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
100 mg 100 stk. (blister)
119198

Blå resept

99,50 C
200 mg 100 stk. (blister)
157863

Blå resept

115,90 C

Tegretol Retard, DEPOTTABLETTER:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
200 mg 200 stk. (blister)
168740

Blå resept

236,80 C
200 stk. (boks)
473900

Blå resept

236,80 C
400 mg 200 stk. (blister)
168971

Blå resept

387,40 C
200 stk. (boks)
473918

Blå resept

387,40 C

Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​​/​dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Tegretol MIKSTUR, suspensjon 20 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Tegretol Retard DEPOTTABLETTER 200 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Tegretol Retard DEPOTTABLETTER 400 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Tegretol TABLETTER 100 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Tegretol TABLETTER 200 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

Tabletter og mikstur: 01.08.2023

Depottabletter: 12.10.2023


Sist endret: 11.10.2023
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)