Tasigna

Novartis


Antineoplastisk middel, proteinkinaseinhibitor.

L01X E08 (Nilotinib)



KAPSLER, harde 50 mg, 150 mg og 200 mg: Hver kapsel inneh.: Nilotinibhydrokloridmonohydrat tilsv. nilotinib 50 mg, resp. 150 mg og 200 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Alle styrker: Gult og rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 50 og 150 mg: Sort jernoksid (E 172).


Indikasjoner

50 mg, 150 mg og 200 mg: Behandling av voksne, ungdom og barn med nylig diagnostisert Philadelphiakromosom-positiv kronisk myelogen leukemi (Ph+KML) i kronisk fase. Behandling av barn og ungdom med Ph+KML i kronisk fase med resistens eller intoleranse overfor tidligere behandling, inkl. imatinib. 50 mg og 200 mg: Behandling av voksne med kronisk fase og akselerert fase Ph+KML, med resistens eller intoleranse overfor tidligere behandling, inkl. imatinib. Effektdata hos pasienter med KML i blastkrise mangler.

Dosering

Behandling bør startes av lege med erfaring i diagnostisering og behandling av KML. Behandlingen bør fortsette så lenge klinisk nytte vises eller inntil uakseptabel toksisitet. Voksne: Anbefalt dose ved nylig diagnostisert KML i kronisk fase: 300 mg 2 ganger daglig. Anbefalt dose ved kronisk eller akselerert fase KML med resistens eller intoleranse overfor tidligere behandling: 400 mg 2 ganger daglig.
Barn og ungdom: Anbefalt dose ved Ph+KML: 230 mg/m2 2 ganger daglig, avrundet til nærmeste 50 mg dose (til maks. enkeltdose på 400 mg). Se tabell under. Ulike styrker kan kombineres for å oppnå ønsket dose.

Kroppsoverflate (m2)

Dose i mg (2 ganger daglig)

Inntil 0,32 

50

0,33-0,54 

100

0,55-0,76

150

0,77-0,97 

200

0,98-1,19 

250

1,2-1,41 

300

1,42-1,63 

350

≥1,64 

400


Dosejusteringer ved nøytropeni og trombocytopeni: Ved hematologisk toksisitet (nøytropeni, trombocytopeni), som ikke er relatert til den underliggende leukemien, anbefales dosereduksjon eller behandlingsopphold som angitt i tabellen under.

Voksne med nylig diagnostisert KML i kronisk fase ved 300 mg
2 × daglig og imatinibresistent eller intolerant KML i kronisk fase ved 400 mg 2 × daglig

 

Nøytrofile <1 × 109/liter og/eller trombocytter
<50 × 109/liter

 

1. Avbryt nilotinibbehandling og kontroller blodverdier.
2. Gjenoppta behandling innen 2 uker med tidligere dose ved nøytrofile
>1 × 109/liter og/eller trombocytter
>50 × 109/liter.
3. Dersom blodverdiene forblir lave kan dosereduksjon til 400 mg 1 × daglig være nødvendig.

Voksne med imatinibresistent eller intolerant KML i akselerert fase ved 400 mg 2 × daglig

 

Nøytrofile <0,5 × 109/liter og/eller trombocytter
<10 × 109/liter

 

1. Avbryt nilotinibbehandling og kontroller blodverdier.
2. Gjenoppta behandling innen 2 uker med tidligere dose ved nøytrofile
>1 × 109/liter og/eller trombocytter
>20 × 109/liter.
3. Dersom blodverdiene forblir lave kan dosereduksjon til 400 mg 1 × daglig være nødvendig.

Barn og ungdom med nylig diagnostisert KML i kronisk fase ved 230 mg/m2
2 × daglig og imatinibresistent eller intolerant KML i kronisk fase ved 230 mg/m2 2 × daglig

 

Nøytrofile <1 × 109/liter og/eller trombocytter
<50 × 109/liter

 

1. Avbryt nilotinibbehandling og kontroller blodverdier.
2. Gjenoppta behandling innen 2 uker med tidligere dose ved nøytrofile
>1,5 × 109/liter og/eller trombocytter
>75 × 109/liter.
3. Dersom blodverdiene forblir lave kan dosereduksjon til 230 mg/m2 1 × daglig være nødvendig.
4. Hvis hendelser oppstår etter dosereduksjon, vurder seponering.


Dosejusteringer ved ikke-hematologiske bivirkninger: Avbryt behandlingen ved klinisk signifikant moderat eller alvorlig ikke-hematologisk toksisitet, med egnet oppfølging og behandling. Voksne med nylig diagnostisert KML i kronisk fase: Hvis tidligere dose var 300 mg 2 ganger daglig, kan behandling gjenopptas med 400 mg 1 gang daglig når toksisiteten er over. Hvis tidligere dose var 400 mg 1 gang daglig skal behandlingen seponeres. Doseøkning til 300 mg 2 ganger daglig bør vurderes hvis klinisk hensiktsmessig. Voksne med imatinibresistent eller intolerant KML i kronisk eller akselerert fase: Hvis tidligere dose var 400 mg 2 ganger daglig kan behandling gjenopptas med 400 mg 1 gang daglig når toksisiteten er over. Hvis tidligere dose var 400 mg 1 gang daglig skal behandlingen seponeres. Doseøkning til 400 mg 2 ganger daglig bør vurderes hvis klinisk hensiktsmessig. Barn og ungdom: Hvis tidligere dose var 230 mg/m2 2 ganger daglig kan behandling gjenopptas med 230 mg/m2 1 gang daglig når toksisiteten er over. Hvis tidligere dose var 230 mg/m2 1 gang daglig skal behandlingen seponeres. Doseøkning til 230 mg/m2 2 ganger daglig bør vurderes hvis klinisk hensiktsmessig. Forhøyet serumlipase: Ved avvik grad 3-4 bør dosen hos voksne reduseres til 400 mg 1 gang daglig eller behandlingen avbrytes. Hos barn og ungdom skal behandlingen avbrytes inntil hendelsen går tilbake til grad ≤1. Deretter, hvis tidligere dose var 230 mg/m2 2 ganger daglig, kan behandlingen gjenopptas med 230 mg/m2 1 gang daglig. Hvis tidligere dose var 230 mg/m2 1 gang daglig bør behandlingen seponeres. Serumlipase bør måles månedlig eller når klinisk indisert. Forhøyet bilirubin og levertransaminaser: Ved avvik grad 3-4 bør dosen hos voksne reduseres til 400 mg 1 gang daglig eller behandlingen seponeres. For ≥2 forhøyet bilirubin eller grad ≥3 forhøyet levertransaminaser hos barn og ungdom, skal behandlingen avbrytes inntil nivåene går tilbake til grad ≤1. Deretter, hvis tidligere dose var 230 mg/m2 2 ganger daglig, kan behandlingen gjenopptas med 230 mg/m2 1 gang daglig. Hvis tidligere dose var 230 mg/m2 1 gang daglig, og bedring til grad ≤1 tar >28 dager, bør behandlingen seponeres. Bilirubin og levertransaminaser bør måles månedlig eller når klinisk indisert.
Behandlingsfri remisjon: Hos Ph+KML-pasienter i kronisk fase som har oppnådd vedvarende dyp molekylær respons (MR4.5), kan seponering vurderes etter minst 3 års behandling ved vedvarende dyp molekylær respons i minst 1 år rett før seponering. Seponering bør startes av lege med erfaring i behandling av KML. Overvåkning ved seponering: Pasienten skal overvåkes månedlig i 1 år mtp. BCR-ABL-transkriptnivåer og fullstendig blodtelling med differensialtelling, hver 6. uke det 2. året og deretter hver 12. uke. Monitorering av transkriptnivåer skal utføres med en kvantitativ test validert for måling av molekylære responsnivåer med International Scale (IS) med en sensitivitet på minst MR4.5 (BCR-ABL/ABL ≤0,0032% IS). Pasienter som har fått nilotinib som førstelinjebehandling: Hos pasienter som mister MR4 (MR4 = BCR-ABL/ABL ≤0,01% IS), men ikke major molekylær respons (MMR = BCR-ABL/ABL ≤0,1% IS), skal transkriptnivåene overvåkes hver 2. uke til de går tilbake til mellom MR4 og MR4.5. Hos pasienter hvor nivåene forblir mellom MMR og MR4 ved minst 4 påfølgende målinger, kan opprinnelig monitoreringsplan gjenopptas. Ved tap av MMR skal pasienten gjenoppta behandling innen 4 uker etter tilbakefall. Behandling gjenopptas med 300 mg 2 ganger daglig, eller 400 mg 1 gang daglig dersom pasienten hadde redusert dosen før seponering. Pasienter som gjenopptar behandling, skal overvåkes månedlig inntil MMR oppnås på nytt, og deretter hver 12. uke. Pasienter med oppnådd vedvarende dyp molekylær respons med nilotinib etter tidligere behandling med imatinib: Pasienter med bekreftet tap av MR4 (MR4 = BCR-ABL/ABL ≤0,01% IS, 2 påfølgende målinger adskilt med minst 4 uker som viser tap av MR4) eller tap av MMR (MMR = BCR-ABL/ABL ≤0,1% IS) skal gjenoppta behandling innen 4 uker etter tilbakefall. Behandling skal gjenopptas med enten 300 mg eller 400 mg 2 ganger daglig. Pasienter som gjenopptar behandling, skal overvåkes månedlig mtp. transkriptnivåer inntil tidligere MMR eller MR4-nivå oppnås på nytt, og deretter hver 12. uke.
Glemt dose: Pasienten skal ikke ta en ekstra dose, men ta neste dose til planlagt tid.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Utvis forsiktighet. Barn og ungdom: Erfaring mangler hos barn <2 år eller hos barn og ungdom med Ph+KML i akselerert fase eller blastkrise. Data mangler hos nylig diagnostiserte barn <10 år og begrenset informasjon hos imatinibresistente eller intolerante barn <6 år. Hjerteproblemer: Utvis forsiktighet ved relevante hjertesykdommer. Økt totalkolesterolnivå i serum og blodglukosenivå er sett. Lipidprofil bør bestemmes før oppstart, vurderes ved 3. og 6. måned etter oppstart og minst årlig under kronisk behandling. Blodglukosenivå bør vurderes før oppstart og overvåkes under behandling.
Administrering: Tas 2 ganger daglig, med ca. 12 timers mellomrom. Skal ikke tas med mat, da biotilgjengeligheten øker. Matinntak skal unngås i løpet av 2 timer før og minst 1 time etter at dosen tas. Kapslene svelges hele med vann. For personer som ikke klarer å svelge kapsler, kan innholdet i hver kapsel røres ut i 1 teskje eplemos og inntas umiddelbart. Ikke >1 teskje eplemos og ingen annen mat enn eplemos må brukes.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Myelosuppresjon: Nilotinibbehandling er forbundet med trombocytopeni, nøytropeni og anemi. Forekomsten er hyppigere ved imatinibresistent eller intolerant KML, særlig ved KML i akselerert fase. Fullstendig blodtelling bør utføres hver 2. uke de 2 første månedene og deretter månedlig, eller etter klinisk behov. Myelosuppresjonen er ofte reversibel. QT-forlengelse: Nilotinib forlenger hjertets ventrikulære repolarisering, målt som QT-intervallet i overflate-EKG, på en konsentrasjonsavhengig måte. Signifikant QT-forlengelse kan oppstå ved utilsiktet samtidig bruk av sterke CYP3A4-hemmere og/eller legemidler som kan forlenge QT-intervallet, og/eller hvis nilotinib tas med mat. Hypokalemi og hypomagnesemi kan forsterke effekten ytterligere. Bør brukes med forsiktighet ved QTC-forlengelse eller signifikant risiko for å utvikle dette, f.eks. ved medfødt forlenget QT-syndrom, ukontrollert eller signifikant hjertesykdom inkl. nylig gjennomgått hjerteinfarkt, kongestiv hjertesvikt, ustabil angina eller klinisk signifikant bradykardi og ved bruk av antiarytmika eller andre legemidler som fører til QT-forlengelse. Tett oppfølging anbefales mht. effekt på QTC-intervallet. EKG anbefales før behandlingsstart og når klinisk indisert. Hypokalemi eller hypomagnesemi skal korrigeres før bruk av nilotinib, og bør undersøkes jevnlig under behandlingen. Plutselig død: Mindre vanlige tilfeller (0,1-1%) av plutselige dødsfall er sett hos pasienter med imatinibresistent eller intolerant KML i kronisk eller akselerert fase og med tidligere hjertesykdom eller signifikante kardiale risikofaktorer. Ofte forekom følgesykdommer til den underliggende maligniteten og samtidig bruk av andre legemidler. Unormal ventrikulær repolarisering kan ha bidratt. Væskeretensjon og ødem: Mindre vanlige tilfeller av alvorlige former for legemiddelrelatert væskeretensjon som lungeeffusjon, lungeødem og perikardiell effusjon er sett. Uventet rask vektøkning bør undersøkes nøye. Ved tegn på alvorlig væskeretensjon bør etiologien evalueres og pasienten behandles iht. dette, se Dosering. Kardiovaskulære: Hendelser som perifer arteriell okklusiv sykdom, iskemisk hjertesykdom og iskemiske cerebrovaskulære hendelser er sett. Pasienten bør rådes til å søke øyeblikkelig medisinsk hjelp ved akutte tegn eller symptomer på kardiovaskulær hendelse. Kardiovaskulær status bør evalueres og risikofaktorer overvåkes og håndteres fortløpende under behandling iht. standard retningslinjer, se Dosering. Hepatitt B-reaktivering: Er sett hos kroniske bærere av viruset etter bruk av BCR-ABL tyrosinkinasehemmere. Noen tilfeller resulterte i akutt leversvikt eller fulminant hepatitt, som førte til levertransplantasjon eller død. Det bør testes for HBV-infeksjon før behandlingsstart. Spesialist i leversykdom og hepatitt B-behandling bør konsulteres før oppstart ved positiv hepatitt B-serologi (inkl. aktiv sykdom) og ved positive tester på HBV-infeksjon under behandlingen. Dersom nilotinibbehandling er nødvendig til tross for positiv hepatitt B-serologi, bør pasienten overvåkes nøye for tegn/symptomer på aktiv HBV-infeksjon under og i flere måneder etter behandlingsslutt. Behandlingsfri remisjon: Kvalifisering for seponering: Pasienten skal uttrykke typiske BCR-ABL-transkripter, e13a2/b2a2 eller e14a2/b3a2, for å muliggjøre kvantifisering av BCR-ABL, evaluering av hvor dyp responsen er og påvisning av mulig tap av remisjon etter seponering. Overvåkning ved seponering: Hyppig monitorering av BCR-ABL-nivåer og fullstendig blodtelling er svært viktig for å oppdage tilbakefall. Ved tap av MMR eller bekreftet tap av MR4 skal behandling gjenopptas innen 4 uker etter tilbakefall. Hos pasienter som ikke oppnår MMR etter 3 måneders behandling etter gjenoppstart, bør det gjøres en mutasjonstest for BCR-ABL-kinasedomenet. Blodlipider: Økt totalkolesterolnivå i serum og blodglukosenivå er sett. Lipidprofil bør bestemmes før oppstart, vurderes ved 3 og 6 måneder etter oppstart og minst årlig ved kronisk behandling. Dersom behandling med HMG-CoA reduktasehemmer er nødvendig, se Interaksjoner. Blodglukosenivå: Bør vurderes før oppstart og overvåkes under behandling dersom klinisk nødvendig. Serumlipase: Økning er sett. Forsiktighet anbefales ved tidligere pankreatitt. Ved abdominale symptomer i tillegg til lipaseøkning bør behandlingen avbrytes og diagnostiske tester vurderes for å ekskludere pankreatitt. Total gastrektomi: Biotilgjengeligheten kan reduseres og hyppigere oppfølging bør vurderes. Tumorlysesyndrom (TLS): Pga. mulig forekomst av TLS er korreksjon av klinisk signifikant dehydrering og behandling av høye urinsyrenivåer anbefalt før initiering. Barn og ungdom: Kan ha høyere risiko for levertoksisitet. Leverfunksjon (bilirubin og levertransaminasenivåer) bør måles månedlig eller hvis klinisk indisert. Forhøyet bilirubin og levertransaminaser bør håndteres ved midlertidig seponering, dosereduksjon og/eller seponering av nilotinib, se Dosering. Langtidseffekter av langvarig behandlig hos barn og ungdom er ukjent. Kan gi veksthemming. Nøye monitorering av vekst anbefales derfor under behandling. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienter som opplever svimmelhet, tretthet (fatigue), synsforstyrrelser eller andre effekter som kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner på en forsvarlig måte, bør unngå slike aktiviteter så lenge disse effektene vedvarer.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Kan gis med hematopoetiske vekstfaktorer som erytropoietin eller granulocytt-kolonistimulerende faktor (G-CSF), hydroksyurea eller anagrelid, hvis klinisk indisert. Potente CYP3A4-hemmere kan nedsette metabolismen og øke nilotinibkonsentrasjonen. Samtidig bruk bør unngås. Økt nilotinibeksponering kan også forventes med moderate CYP3A4-hemmere. Bytte til alternative legemidler med ingen eller minimal CYP3A4-hemming bør vurderes. Rifampicin, en potent CYP3A4-induktor, reduserer nilotinib sin Cmax med 64% og AUC med 80%. Samtidig bruk bør unngås. Samtidig bruk av andre CYP3A4-induktorer kan gi en tilsvarende klinisk signifikant reduksjon av nilotinibeksponeringen. Alternative legemidler med mindre potensiale for enzyminduksjon bør velges når CYP3A4-induktorer er indisert. Nilotinib har pH-avhengig oppløselighet, med lavere løselighet ved høyere pH. Kan brukes samtidig med esomeprazol eller andre protonpumpehemmere. Når samtidig bruk av en H2-reseptorantagonist kreves, kan denne gis ca. 10 timer før eller ca. 2 timer etter nilotinib. Hvis bruk av syrenøytraliserende midler er nødvendig, kan dette gis ca. 2 timer før/etter nilotinib. In vitro er nilotinib en relativt sterk hemmer av CYP3A4, CYP2C8, CYP2C9, CYP2D6 og UGT1A1. Klinisk relevant interaksjon med warfarin, et sensitivt CYP2C9-substrat, er lite sannsynlig ved enkeltdoser med warfarin opptil 25 mg. Kontroll av farmakodynamiske markører for warfarin (INR eller PT) etter behandlingsstart med nilotinib (minimum de første 2 ukene) anbefales. Samtidig bruk av midazolam (CYP3A4-substrat) kan øke midazolameksponeringen. Systemisk eksponering av andre legemidler som primært metaboliseres av CYP3A4 kan øke ved samtidig bruk. Hensiktsmessig overvåkning og dosejustering kan være nødvendig for legemidler som er substrater for CYP3A4 og har et smalt terapeutisk vindu. Bør gis med forsiktighet til pasienter som har eller kan utvikle forlengelse av QT-intervallet, inkl. de som tar antiarytmika eller andre legemidler som kan føre til QT-forlengelse. Grapefruktjuice og annen mat som hemmer CYP3A4 skal unngås.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Overgang i placenta er ukjent. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke den kliniske tilstanden krever behandling. Dersom legemidlet brukes under graviditet, skal pasienten informeres om potensiell risiko for fosteret. Hvis en kvinne overveier å bli gravid under behandling, kan behandlingsavbrudd vurderes ut ifra kriteriene for seponering beskrevet under Dosering. Hvis graviditet planlegges under behandlingsfri remisjon, skal pasienten informeres om muligheten for at behandlingen skal gjenopptas i løpet av graviditeten. Kvinner i fertil alder skal bruke sikker prevensjon under og i inntil 2 uker etter behandlingsslutt.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Utskilles i melk hos dyr. Risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes, og amming bør unngås under og i 2 uker etter siste dose.

Bivirkninger

Se også SPC da enkelte bivirkninger er sett med ulik frekvens ved de 2 ulike indikasjonene. 50 mg, 150 mg og 200 mg (voksne): Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, smerter i øvre del av magen. Hud: Utslett, kløe, alopesi. Lever/galle: Hyperbilirubinemi (inkl. økt bilirubin i blod). Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Hodepine. Stoffskifte/ernæring: Hypofosfatemi (inkl. redusert fosfor i blod). Undersøkelser: Økt ALAT, ASAT og lipase, økt lipoprotein-kolesterol (inkl. LDL og HDL), økt totalkolesterol, økte triglyserider i blod. Øvrige: Tretthet (fatigue). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Leukopeni, eosinofili, lymfopeni. Gastrointestinale: Abdominale smerter/ubehag/oppblåsthet, smaksforstyrrelse, dyspepsi, flatulens. Hjerte/kar: Angina pectoris, arytmier (inkl. AV-blokk, hjerteflimmer (gjelder 50 mg og 200 mg), ekstrasystoler, takykardi, atrieflimmer, ventrikulære ekstrasystoler, bradykardi), QT-forlengelse, hjertebank, hypertensjon, rødming. Hud: Tørr hud, erytem, nattesvette, eksem, sterk svetting, kontusjon, akne, dermatitt (inkl. allergisk eksfoliativ og akneiform). Infeksiøse: Folikulitt, infeksjoner i øvre luftveier (inkl. faryngitt, nasofaryngitt, rhinitt). Lever/galle: Unormal leverfunksjon. Luftveier: Dyspné, hoste. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, muskelspasmer, smerter i ekstremiteter, muskel- og skjelettsmerter, ryggsmerter, muskelsvakhet. Nevrologiske: Svimmelhet, perifer nevropati, hypoestesi. Psykiske: Søvnløshet/insomni, depresjon, angst. Stoffskifte/ernæring: Hyperkalemi, hypokalemi, hypokalsemi, diabetes mellitus, hyperglykemi, hyperkolesterolemi, hyperlipidemi, hypertriglyseridemi, nedsatt appetitt (inkl. anoreksi). Svulster/cyster: Hudpapillomer. Undersøkelser: Redusert hemoglobin, økt amylase, alkalisk fosfatase og insulin i blod, økt γ-GT, redusert globulin, vektøkning. Øre: Vertigo. Øye: Kløe i øynene, konjunktivitt, tørre øyne (inkl. xeroftalmi). Øvrige: Feber, brystsmerter (inkl. ikke-kardiale brystsmerter), ubehag i brystet, asteni, perifert ødem. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Følsomhet i tennene, gastritt. Hjerte/kar: Hjertesvikt, cyanose, claudicatio intermittens, perifer arteriell okklusiv sykdom, arteriosklerose. Hud: Legemiddelindusert hudreaksjon, smerter i huden. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon. Lever/galle: Gulsott. Luftveier: Pleural effusjon. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvakhet. Nevrologiske: Iskemisk slag, hjerneinfarkt, migrene. Nyrer/urinveier: Dysuri. Stoffskifte/ernæring: Dyslipidemi, urinsyregikt. Øye: Hevelse i øyelokket, fotopsi, konjunktival blødning, hyperemi (skleral, konjunktival, okulær). Øvrige: Frysninger, følelse av at kroppstemperaturen endres (inkl. det å føle seg varm eller kald). Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Svulster/cyster: Tumorlysesyndrom. Ukjent frekvens: Endokrine: Sekundær hyperparatyreose. Gastrointestinale: Magesår, ulcererende øsofagitt, enterokolitt, hemoroider, hiatus hernia, rektal blødning, gingivitt. Hjerte/kar: Perikarditt, redusert ejeksjonsfraksjon. Hud: Erythema multiforme, blemmer, dermale cyster, talgkjertelhyperplasi, hudatrofi, flassing, hyperpigmentering, misfarging av huden, hudhypertrofi, hyperkeratose, psoriasis. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Infeksiøse: Subkutane abscesser, anale abscesser, fotsopp, hepatitt B-reaktivering. Kjønnsorganer/bryst: Harde bryst, kraftige menstruasjonsblødninger, hevelse i brystvortene. Luftveier: Orofaryngeale smerter. Nevrologiske: Cerebrovaskulær hendelse, døsighet, dysestesi, restless legs-syndrom. Nyre/urinveier: Kromaturi. Psykiske: Amnesi, dysfori. Stoffskifte/ernæring: Hyperurikemi, hypoglykemi. Svulster/cyster: Orale papillomer, paraproteinemi. Undersøkelser: Økt parathyreoideahormon i blod, redusert insulin i blod, redusert insulin C-peptid. Øye: Blefaritt, øyesmerter, chorioretinopati, allergisk konjunktivitt, okulær overflatesykdom. Øvrige: Lokalisert ødem. Gjelder 150 mg (voksne): Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Forstoppelse, diaré, oppkast. Hjerte/kar: Hjerteinfarkt. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Pancytopeni. Gastrointestinale: Pankreatitt. Muskel-skjelettsystemet: Muskel-skjelettsmerter, smerter i siden. Nevrologiske: Parestesi. Stoffskifte/ernæring: Hyperkalemi. Øvrige: Smerter, utilpasshet. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Febril nøytropeni. Gastrointestinale: Øsofageale smerter, stomatitt, munntørrhet. Hjerte/kar: Perikardial effusjon, diastolisk dysfunksjon, venstre grenblokk, hematom, perifer arteriell stenose. Hud: Urticaria, oppsvulmet ansikt. Infeksiøse: Infeksjon forårsaket av herpesvirus, oral candida. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Lever/galle: Toksisk hepatitt. Luftveier: Anstrengelsesdyspné, pleuritt, neseblødning. Nevrologiske: Basilær arteriell stenose, synkope, tremor, hyperestesi. Nyre/urinveier: Dysuri, hyppig vannlating. Stoffskifte/ernæring: Endret appetitt. Undersøkelser: Vektreduksjon. Øye: Periorbitalt ødem, sløret syn. Øvrige: Ansiktsødem. Gjelder 50 mg og 200 mg (voksne): Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Forstoppelse, diaré, oppkast. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Febril nøytropeni, pancytopeni. Gastrointestinale: Pankreatitt. Hjerte/kar: Ventrikulær dysfunksjon, hemoragisk sjokk, hypotensjon, trombose. Hud: Urticaria. Luftveier: Anstrengelsesdyspné, neseblødning, dysfoni. Muskel-skjelettsystemet: Smerter i muskler og skjelett i brystet, smerter i siden, nakkesmerter, bensmerter. Nevrologiske: Parestesi. Stoffskifte/ernæring: Elektrolyttforstyrrelser (inkl. hypomagnesemi, hyponatremi, hyperkalemi, hyperkalsemi, hyperfosfatemi). Undersøkelser: Økt kreatinfosfokinase i blod, vektreduksjon. Øye: Øyeblødninger, periorbitalt ødem. Øvrige: Smerter, utilpasshet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombocytemi, leukocytose. Endokrine: Hyper- og hypotyreose. Gastrointestinale: Gastrointestinal blødning, blod i avføring, sår i munnen, gastroøsofageal refluks, stomatitt, øsofageale smerter, munntørrhet. Hjerte/kar: Hjerteinfarkt, sykdom i koronararteriene, hjertebilyd, perikardial effusjon, hypertensiv krise, arteriell stenose i ekstremiteter, hematom. Hud: Flassende utslett, ekkymose, oppsvulmet ansikt. Infeksiøse: Pneumoni, urinveisinfeksjon, gastroenteritt, bronkitt, infeksjon forårsaket av herpesvirus, candida (inkl. oral candida). Kjønnsorganer/bryst: Smerter i brystene, gynekomasti. Lever/galle: Hepatotoksisitet, toksisk hepatitt. Luftveier: Lungeødem, interstitiell lungesykdom, smerter i pleura, pleuritt, faryngolaryngeale smerter, irritasjon i halsen. Muskel-skjelettsystemet: Stivhet i muskler og skjelett, hovne ledd. Nevrologiske: Intrakraniell blødning, transitorisk iskemisk anfall, bevissthetstap (inkl. synkope), tremor, konsentrasjonsforstyrrelser, hyperestesi. Nyre/urinveier: Dysuri, vannlatingstrang, hyppig vannlating om natten. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering, økt appetitt. Undersøkelser: Økt laktatdehydrogenase i blod, redusert blodglukose, økt urea i blod. Øye: Redusert syn, tåkesyn, redusert skarpsyn, øyeirritasjon. Øvrige: Ansiktsødem, gravitasjonsødem, influensalignende sykdom. Ukjent frekvens: Endokrine: Tyreoiditt. Gastrointestinale: Gastrointestinalt sår med perforasjon, retroperitoneal blødning, hematemese, begynnende tarmslyng. Hjerte/kar: Ventrikulær dysfunksjon, hemoragisk sjokk, hypotensjon, trombose. Hud: Knuterosen, sår i huden, hånd-fot-syndrom, petekkier, fotosensitivitet. Infeksiøse: Sepsis, furunkler. Lever/galle: Kolestase, forstørret lever. Luftveier: Pulmonal hypertensjon, pipende pust. Muskel-skjelettsystemet: Artritt. Nevrologiske: Hjerneødem, optikusnevritt. Nyre/urinveier: Nyresvikt, hematuri, urininkontinens. Psykiske: Desorientering, forvirringstilstand. Undersøkelser: Økt troponin, økt ukonjugert bilirubin. Øre: Svekket hørsel, øresmerter, tinnitus. Øye: Papillødem, dobbeltsyn, fotofobi, opphovning av øyet. Behandlingsfri remisjon: Etter seponering kan muskel- og skjelettsymptomer, f.eks. myalgi, smerter i ekstremiteter, artralgi, skjelettsmerter, ryggsmerter og muskel- og skjelettsmerter, oppleves oftere enn under behandling. Barn og ungdom: Svært vanlige: Veksthemming. Bivirkninger er generelt i samsvar med de sett hos voksne, unntatt hyperbilirubinemi og transaminaseøkninger som er sett med høyere frekvens hos barn og ungdom.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ved overdosering skal pasienten observeres og gis egnet støttebehandling.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Potent hemmer av aktiviteten til ABL-tyrosinkinasedelen av BCR-ABL-onkoprotein i cellelinjer og primære Philadelphiakromosom-positive leukemiceller. Bindes med høy affinitet til ATP-bindingssetet på en måte som gjør den til en potent hemmer av villtype BCR-ABL samtidig som aktivitet mot 32/33 imatinibresistente, mutante former av BCR-ABL opprettholdes. Som en konsekvens hemmes proliferasjon i cellelinjer og primære Philadelphiakromosom-positive leukemiceller hos KML-pasienter og apoptose induseres. Reduserer tumormengden og forlenger overlevelse når den gis som eneste behandling i murine KML-modeller. Liten eller ingen effekt mot hovedandelen av andre undersøkte proteinkinaser, inkl. Src, med unntak av PDGF, KIT og efrinreseptorkinase.
Absorpsjon: Ca. 30%. Cmax oppnås 3 timer etter administrering. Administrering 30 minutter eller 2 timer etter matinntak øker biotilgjengeligheten med hhv. 29% og 15%. Total og partiell gastrektomi reduserer absorpsjonen med hhv. ca. 48% og 22%.
Proteinbinding: Ca. 98%.
Metabolisme: Hovedsakelig via CYP3A4 og muligens CYP2C8. Hovedveier er oksidering og hydroksylering. Nilotinib er viktigste sirkulerende komponent i serum. Ingen av metabolittene bidrar signifikant til den metabolske aktiviteten.
Utskillelse: Hovedsakelig via feces (94%), hvorav 69% av dosen uendret. >90% av dosen elimineres innen 7 dager hos friske frivillige.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Tasigna, KAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
50 mg120 stk. (blister)
155287
H-resept
-
14821,10C
150 mg112 stk. (blister)
523758
H-resept
-
27634,60C
200 mg112 stk. (blister)
113818
H-resept
-
37872,70C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 31.01.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

14.11.2019