Tasigna

Novartis

Antineoplastisk middel, proteinkinaseinhibitor.

ATC-nr.: L01X E08

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01X E08
Nilotinib
 
PNEC: 0,26 μg/liter
Salgsvekt: 12,271261 kg
Miljørisiko: Bruk av nilotinib gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Nilotinib har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Nilotinib brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 16.01.2018) er utarbeidet av Novartis.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KAPSLER, harde 50 mg, 150 mg og 200 mg: Hver kapsel inneh.: Nilotinibhydrokloridmonohydrat tilsv. nilotinib 50 mg, resp. 150 mg og 200 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Alle styrker: Gult og rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 50 og 150 mg: Sort jernoksid (E 172).


Indikasjoner

50 mg, 150 mg og 200 mg: Behandling av voksne, ungdom og barn med nylig diagnostisert Philadelphiakromosom-positiv kronisk myelogen leukemi (Ph+KML) i kronisk fase. Behandling av barn og ungdom med Ph+KML i kronisk fase med resistens eller intoleranse overfor tidligere behandling, inkl. imatinib. 50 mg og 200 mg: Behandling av voksne med kronisk fase og akselerert fase Ph+KML, med resistens eller intoleranse overfor tidligere behandling, inkl. imatinib. Effektdata hos pasienter med KML i blastkrise mangler.

Dosering

Behandling bør startes av lege med erfaring i diagnostisering og behandling av KML. Behandlingen bør fortsette så lenge klinisk nytte vises eller inntil uakseptabel toksisitet. Voksne: Anbefalt dose ved nylig diagnostisert KML i kronisk fase: 300 mg 2 ganger daglig. Anbefalt dose ved kronisk eller akselerert fase KML med resistens eller intoleranse overfor tidligere behandling: 400 mg 2 ganger daglig.
Barn og ungdom: Anbefalt dose ved Ph+KML: 230 mg/m2 2 ganger daglig, avrundet til nærmeste 50 mg dose (til maks. enkeltdose på 400 mg). Se tabell under. Ulike styrker kan kombineres for å oppnå ønsket dose.

Kroppsoverflate (m2)

Dose i mg (2 ganger daglig)

Inntil 0,32 

50

0,33-0,54 

100

0,55-0,76

150

0,77-0,97 

200

0,98-1,19 

250

1,2-1,41 

300

1,42-1,63 

350

≥1,64 

400


Dosejusteringer ved nøytropeni og trombocytopeni: Ved hematologisk toksisitet (nøytropeni, trombocytopeni), som ikke er relatert til den underliggende leukemien, anbefales dosereduksjon eller behandlingsopphold som angitt i tabellen under.

Voksne med nylig diagnostisert KML i kronisk fase ved 300 mg
2 × daglig og imatinibresistent eller intolerant KML i kronisk fase ved 400 mg 2 × daglig

 

Nøytrofile <1 × 109/liter og/eller trombocytter
<50 × 109/liter

 

1. Avbryt nilotinibbehandling og kontroller blodverdier.
2. Gjenoppta behandling innen 2 uker med tidligere dose ved nøytrofile
>1 × 109/liter og/eller trombocytter
>50 × 109/liter.
3. Dersom blodverdiene forblir lave kan dosereduksjon til 400 mg 1 × daglig være nødvendig.

Voksne med imatinibresistent eller intolerant KML i akselerert fase ved 400 mg 2 × daglig

 

Nøytrofile <0,5 × 109/liter og/eller trombocytter
<10 × 109/liter

 

1. Avbryt nilotinibbehandling og kontroller blodverdier.
2. Gjenoppta behandling innen 2 uker med tidligere dose ved nøytrofile
>1 × 109/liter og/eller trombocytter
>20 × 109/liter.
3. Dersom blodverdiene forblir lave kan dosereduksjon til 400 mg 1 × daglig være nødvendig.

Barn og ungdom med nylig diagnostisert KML i kronisk fase ved 230 mg/m2
2 × daglig og imatinibresistent eller intolerant KML i kronisk fase ved 230 mg/m2 2 × daglig

 

Nøytrofile <1 × 109/liter og/eller trombocytter
<50 × 109/liter

 

1. Avbryt nilotinibbehandling og kontroller blodverdier.
2. Gjenoppta behandling innen 2 uker med tidligere dose ved nøytrofile
>1,5 × 109/liter og/eller trombocytter
>75 × 109/liter.
3. Dersom blodverdiene forblir lave kan dosereduksjon til 230 mg/m2 1 × daglig være nødvendig.
4. Hvis hendelser oppstår etter dosereduksjon, vurder seponering.


Dosejusteringer ved ikke-hematologiske bivirkninger: Avbryt behandlingen ved klinisk signifikant moderat eller alvorlig ikke-hematologisk toksisitet, med egnet oppfølging og behandling. Voksne med nylig diagnostisert KML i kronisk fase: Hvis tidligere dose var 300 mg 2 ganger daglig, kan behandling gjenopptas med 400 mg 1 gang daglig når toksisiteten er over. Hvis tidligere dose var 400 mg 1 gang daglig skal behandlingen seponeres. Doseøkning til 300 mg 2 ganger daglig bør vurderes hvis klinisk hensiktsmessig. Voksne med imatinibresistent eller intolerant KML i kronisk eller akselerert fase: Hvis tidligere dose var 400 mg 2 ganger daglig kan behandling gjenopptas med 400 mg 1 gang daglig når toksisiteten er over. Hvis tidligere dose var 400 mg 1 gang daglig skal behandlingen seponeres. Doseøkning til 400 mg 2 ganger daglig bør vurderes hvis klinisk hensiktsmessig. Barn og ungdom: Hvis tidligere dose var 230 mg/m2 2 ganger daglig kan behandling gjenopptas med 230 mg/m2 1 gang daglig når toksisiteten er over. Hvis tidligere dose var 230 mg/m2 1 gang daglig skal behandlingen seponeres. Doseøkning til 230 mg/m2 2 ganger daglig bør vurderes hvis klinisk hensiktsmessig. Forhøyet serumlipase: Ved avvik grad 3-4 bør dosen hos voksne reduseres til 400 mg 1 gang daglig eller behandlingen avbrytes. Hos barn og ungdom skal behandlingen avbrytes inntil hendelsen går tilbake til grad ≤1. Deretter, hvis tidligere dose var 230 mg/m2 2 ganger daglig, kan behandlingen gjenopptas med 230 mg/m2 1 gang daglig. Hvis tidligere dose var 230 mg/m2 1 gang daglig bør behandlingen seponeres. Serumlipase bør måles månedlig eller når klinisk indisert. Forhøyet bilirubin og levertransaminaser: Ved avvik grad 3-4 bør dosen hos voksne reduseres til 400 mg 1 gang daglig eller behandlingen seponeres. For ≥2 forhøyet bilirubin eller grad ≥3 forhøyet levertransaminaser hos barn og ungdom, skal behandlingen avbrytes inntil nivåene går tilbake til grad ≤1. Deretter, hvis tidligere dose var 230 mg/m2 2 ganger daglig, kan behandlingen gjenopptas med 230 mg/m2 1 gang daglig. Hvis tidligere dose var 230 mg/m2 1 gang daglig, og bedring til grad ≤1 tar >28 dager, bør behandlingen seponeres. Bilirubin og levertransaminaser bør måles månedlig eller når klinisk indisert.
Behandlingsfri remisjon: Hos Ph+KML-pasienter i kronisk fase som har oppnådd vedvarende dyp molekylær respons (MR4.5), kan seponering vurderes etter minst 3 års behandling ved vedvarende dyp molekylær respons i minst 1 år rett før seponering. Seponering bør startes av lege med erfaring i behandling av KML. Overvåkning ved seponering: Pasienten skal overvåkes månedlig i 1 år mtp. BCR-ABL-transkriptnivåer og fullstendig blodtelling med differensialtelling, hver 6. uke det 2. året og deretter hver 12. uke. Monitorering av transkriptnivåer skal utføres med en kvantitativ test validert for måling av molekylære responsnivåer med International Scale (IS) med en sensitivitet på minst MR4.5 (BCR-ABL/ABL ≤0,0032% IS). Pasienter som har fått nilotinib som førstelinjebehandling: Hos pasienter som mister MR4 (MR4 = BCR-ABL/ABL ≤0,01% IS), men ikke major molekylær respons (MMR = BCR-ABL/ABL ≤0,1% IS), skal transkriptnivåene overvåkes hver 2. uke til de går tilbake til mellom MR4 og MR4.5. Hos pasienter hvor nivåene forblir mellom MMR og MR4 ved minst 4 påfølgende målinger, kan opprinnelig monitoreringsplan gjenopptas. Ved tap av MMR skal pasienten gjenoppta behandling innen 4 uker etter tilbakefall. Behandling gjenopptas med 300 mg 2 ganger daglig, eller 400 mg 1 gang daglig dersom pasienten hadde redusert dosen før seponering. Pasienter som gjenopptar behandling, skal overvåkes månedlig inntil MMR oppnås på nytt, og deretter hver 12. uke. Pasienter med oppnådd vedvarende dyp molekylær respons med nilotinib etter tidligere behandling med imatinib: Pasienter med bekreftet tap av MR4 (MR4 = BCR-ABL/ABL ≤0,01% IS, 2 påfølgende målinger adskilt med minst 4 uker som viser tap av MR4) eller tap av MMR (MMR = BCR-ABL/ABL ≤0,1% IS) skal gjenoppta behandling innen 4 uker etter tilbakefall. Behandling skal gjenopptas med enten 300 mg eller 400 mg 2 ganger daglig. Pasienter som gjenopptar behandling, skal overvåkes månedlig mtp. transkriptnivåer inntil tidligere MMR eller MR4-nivå oppnås på nytt, og deretter hver 12. uke.
Glemt dose: Pasienten skal ikke ta en ekstra dose, men ta neste dose til planlagt tid.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Utvis forsiktighet. Barn og ungdom: Erfaring mangler hos barn <2 år eller hos barn og ungdom med Ph+KML i akselerert fase eller blastkrise. Data mangler hos nylig diagnostiserte barn <10 år og begrenset informasjon hos imatinibresistente eller intolerante barn <6 år. Hjerteproblemer: Utvis forsiktighet ved relevante hjertesykdommer. Økt totalkolesterolnivå i serum og blodglukosenivå er sett. Lipidprofil bør bestemmes før oppstart, vurderes ved 3. og 6. måned etter oppstart og minst årlig under kronisk behandling. Blodglukosenivå bør vurderes før oppstart og overvåkes under behandling.
Administrering: Tas 2 ganger daglig, med ca. 12 timers mellomrom. Skal ikke tas med mat, da biotilgjengeligheten øker. Matinntak skal unngås i løpet av 2 timer før og minst 1 time etter at dosen tas. Kapslene svelges hele med vann. For personer som ikke klarer å svelge kapsler, kan innholdet i hver kapsel røres ut i 1 teskje eplemos og inntas umiddelbart. Ikke >1 teskje eplemos og ingen annen mat enn eplemos må brukes.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Myelosuppresjon: Nilotinibbehandling er forbundet med trombocytopeni, nøytropeni og anemi. Forekomsten er hyppigere ved imatinibresistent eller intolerant KML, særlig ved KML i akselerert fase. Fullstendig blodtelling bør utføres hver 2. uke de 2 første månedene og deretter månedlig, eller etter klinisk behov. Myelosuppresjonen er ofte reversibel. QT-forlengelse: Nilotinib forlenger hjertets ventrikulære repolarisering, målt som QT-intervallet i overflate-EKG, på en konsentrasjonsavhengig måte. Signifikant QT-forlengelse kan oppstå ved utilsiktet samtidig bruk av sterke CYP3A4-hemmere og/eller legemidler som kan forlenge QT-intervallet, og/eller hvis nilotinib tas med mat. Hypokalemi og hypomagnesemi kan forsterke effekten ytterligere. Bør brukes med forsiktighet ved QTC-forlengelse eller signifikant risiko for å utvikle dette, f.eks. ved medfødt forlenget QT-syndrom, ukontrollert eller signifikant hjertesykdom inkl. nylig gjennomgått hjerteinfarkt, kongestiv hjertesvikt, ustabil angina eller klinisk signifikant bradykardi og ved bruk av antiarytmika eller andre legemidler som fører til QT-forlengelse. Tett oppfølging anbefales mht. effekt på QTC-intervallet. EKG anbefales før behandlingsstart og når klinisk indisert. Hypokalemi eller hypomagnesemi skal korrigeres før bruk av nilotinib, og bør undersøkes jevnlig under behandlingen. Plutselig død: Mindre vanlige tilfeller (0,1-1%) av plutselige dødsfall er sett hos pasienter med imatinibresistent eller intolerant KML i kronisk eller akselerert fase og med tidligere hjertesykdom eller signifikante kardiale risikofaktorer. Ofte forekom følgesykdommer til den underliggende maligniteten og samtidig bruk av andre legemidler. Unormal ventrikulær repolarisering kan ha bidratt. Væskeretensjon og ødem: Mindre vanlige tilfeller av alvorlige former for legemiddelrelatert væskeretensjon som lungeeffusjon, lungeødem og perikardiell effusjon er sett. Uventet rask vektøkning bør undersøkes nøye. Ved tegn på alvorlig væskeretensjon bør etiologien evalueres og pasienten behandles iht. dette, se Dosering. Kardiovaskulære: Hendelser som perifer arteriell okklusiv sykdom, iskemisk hjertesykdom og iskemiske cerebrovaskulære hendelser er sett. Pasienten bør rådes til å søke øyeblikkelig medisinsk hjelp ved akutte tegn eller symptomer på kardiovaskulær hendelse. Kardiovaskulær status bør evalueres og risikofaktorer overvåkes og håndteres fortløpende under behandling iht. standard retningslinjer, se Dosering. Hepatitt B-reaktivering: Er sett hos kroniske bærere av viruset etter bruk av BCR-ABL tyrosinkinasehemmere. Noen tilfeller resulterte i akutt leversvikt eller fulminant hepatitt, som førte til levertransplantasjon eller død. Det bør testes for HBV-infeksjon før behandlingsstart. Spesialist i leversykdom og hepatitt B-behandling bør konsulteres før oppstart ved positiv hepatitt B-serologi (inkl. aktiv sykdom) og ved positive tester på HBV-infeksjon under behandlingen. Dersom nilotinibbehandling er nødvendig til tross for positiv hepatitt B-serologi, bør pasienten overvåkes nøye for tegn/symptomer på aktiv HBV-infeksjon under og i flere måneder etter behandlingsslutt. Behandlingsfri remisjon: Kvalifisering for seponering: Pasienten skal uttrykke typiske BCR-ABL-transkripter, e13a2/b2a2 eller e14a2/b3a2, for å muliggjøre kvantifisering av BCR-ABL, evaluering av hvor dyp responsen er og påvisning av mulig tap av remisjon etter seponering. Overvåkning ved seponering: Hyppig monitorering av BCR-ABL-nivåer og fullstendig blodtelling er svært viktig for å oppdage tilbakefall. Ved tap av MMR eller bekreftet tap av MR4 skal behandling gjenopptas innen 4 uker etter tilbakefall. Hos pasienter som ikke oppnår MMR etter 3 måneders behandling etter gjenoppstart, bør det gjøres en mutasjonstest for BCR-ABL-kinasedomenet. Blodlipider: Økt totalkolesterolnivå i serum og blodglukosenivå er sett. Lipidprofil bør bestemmes før oppstart, vurderes ved 3 og 6 måneder etter oppstart og minst årlig ved kronisk behandling. Dersom behandling med HMG-CoA reduktasehemmer er nødvendig, se Interaksjoner. Blodglukosenivå: Bør vurderes før oppstart og overvåkes under behandling dersom klinisk nødvendig. Serumlipase: Økning er sett. Forsiktighet anbefales ved tidligere pankreatitt. Ved abdominale symptomer i tillegg til lipaseøkning bør behandlingen avbrytes og diagnostiske tester vurderes for å ekskludere pankreatitt. Total gastrektomi: Biotilgjengeligheten kan reduseres og hyppigere oppfølging bør vurderes. Tumorlysesyndrom (TLS): Pga. mulig forekomst av TLS er korreksjon av klinisk signifikant dehydrering og behandling av høye urinsyrenivåer anbefalt før initiering. Barn og ungdom: Kan ha høyere risiko for levertoksisitet. Leverfunksjon (bilirubin og levertransaminasenivåer) bør måles månedlig eller hvis klinisk indisert. Forhøyet bilirubin og levertransaminaser bør håndteres ved midlertidig seponering, dosereduksjon og/eller seponering av nilotinib, se Dosering. Langtidseffekter av langvarig behandlig hos barn og ungdom er ukjent. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienter som opplever svimmelhet, tretthet (fatigue), synsforstyrrelser eller andre effekter som kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner på en forsvarlig måte, bør unngå slike aktiviteter så lenge disse effektene vedvarer.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X E08
Kan gis med hematopoetiske vekstfaktorer som erytropoietin eller granulocytt-kolonistimulerende faktor (G-CSF), hydroksyurea eller anagrelid, hvis klinisk indisert. Potente CYP3A4-hemmere kan nedsette metabolismen og øke nilotinibkonsentrasjonen. Samtidig bruk bør unngås. Økt nilotinibeksponering kan også forventes med moderate CYP3A4-hemmere. Bytte til alternative legemidler med ingen eller minimal CYP3A4-hemming bør vurderes. Rifampicin, en potent CYP3A4-induktor, reduserer nilotinib sin Cmax med 64% og AUC med 80%. Samtidig bruk bør unngås. Samtidig bruk av andre CYP3A4-induktorer kan gi en tilsvarende klinisk signifikant reduksjon av nilotinibeksponeringen. Alternative legemidler med mindre potensiale for enzyminduksjon bør velges når CYP3A4-induktorer er indisert. Nilotinib har pH-avhengig oppløselighet, med lavere løselighet ved høyere pH. Kan brukes samtidig med esomeprazol eller andre protonpumpehemmere. Når samtidig bruk av en H2-reseptorantagonist kreves, kan denne gis ca. 10 timer før eller ca. 2 timer etter nilotinib. Hvis bruk av syrenøytraliserende midler er nødvendig, kan dette gis ca. 2 timer før/etter nilotinib. In vitro er nilotinib en relativt sterk hemmer av CYP3A4, CYP2C8, CYP2C9, CYP2D6 og UGT1A1. Klinisk relevant interaksjon med warfarin, et sensitivt CYP2C9-substrat, er lite sannsynlig ved enkeltdoser med warfarin opptil 25 mg. Kontroll av farmakodynamiske markører for warfarin (INR eller PT) etter behandlingsstart med nilotinib (minimum de første 2 ukene) anbefales. Samtidig bruk av midazolam (CYP3A4-substrat) kan øke midazolameksponeringen. Systemisk eksponering av andre legemidler som primært metaboliseres av CYP3A4 kan øke ved samtidig bruk. Hensiktsmessig overvåkning og dosejustering kan være nødvendig for legemidler som er substrater for CYP3A4 og har et smalt terapeutisk vindu. Bør gis med forsiktighet til pasienter som har eller kan utvikle forlengelse av QT-intervallet, inkl. de som tar antiarytmika eller andre legemidler som kan føre til QT-forlengelse. Grapefruktjuice og annen mat som hemmer CYP3A4 skal unngås.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Overgang i placenta er ukjent. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke den kliniske tilstanden krever behandling. Dersom legemidlet brukes under graviditet, skal pasienten informeres om potensiell risiko for fosteret. Hvis en kvinne overveier å bli gravid under behandling, kan behandlingsavbrudd vurderes ut ifra kriteriene for seponering beskrevet under Dosering. Hvis graviditet planlegges under behandlingsfri remisjon, skal pasienten informeres om muligheten for at behandlingen skal gjenopptas i løpet av graviditeten. Kvinner i fertil alder skal bruke sikker prevensjon under og i inntil 2 uker etter behandlingsslutt.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Utskilles i melk hos dyr. Risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes, og amming bør unngås under og i 2 uker etter siste dose.
Nilotinib

Bivirkninger

Se også SPC da enkelte bivirkninger er sett med ulik frekvens ved de 2 ulike indikasjonene. 50 mg, 150 mg og 200 mg (voksne): Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, smerter i øvre del av magen. Hud: Utslett, kløe, alopesi. Lever/galle: Hyperbilirubinemi (inkl. økt bilirubin i blod). Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Hodepine. Stoffskifte/ernæring: Hypofosfatemi (inkl. redusert fosfor i blod). Undersøkelser: Økt ALAT, ASAT og lipase, økt lipoprotein-kolesterol (inkl. LDL og HDL), økt totalkolesterol, økte triglyserider i blod. Øvrige: Tretthet (fatigue). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Leukopeni, eosinofili, lymfopeni. Gastrointestinale: Abdominale smerter/ubehag/oppblåsthet, smaksforstyrrelse, dyspepsi, flatulens. Hjerte/kar: Angina pectoris, arytmier (inkl. AV-blokk, hjerteflimmer (gjelder 50 mg og 200 mg), ekstrasystoler, takykardi, atrieflimmer, ventrikulære ekstrasystoler, bradykardi), QT-forlengelse, hjertebank, hypertensjon, rødming. Hud: Tørr hud, erytem, nattesvette, eksem, sterk svetting, kontusjon, akne, dermatitt (inkl. allergisk eksfoliativ og akneiform). Infeksiøse: Folikulitt, infeksjoner i øvre luftveier (inkl. faryngitt, nasofaryngitt, rhinitt). Lever/galle: Unormal leverfunksjon. Luftveier: Dyspné, hoste. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, muskelspasmer, smerter i ekstremiteter, muskel- og skjelettsmerter, ryggsmerter, muskelsvakhet. Nevrologiske: Svimmelhet, perifer nevropati, hypoestesi. Psykiske: Søvnløshet/insomni, depresjon, angst. Stoffskifte/ernæring: Hyperkalemi, hypokalemi, hypokalsemi, diabetes mellitus, hyperglykemi, hyperkolesterolemi, hyperlipidemi, hypertriglyseridemi, nedsatt appetitt (inkl. anoreksi). Svulster/cyster: Hudpapillomer. Undersøkelser: Redusert hemoglobin, økt amylase, alkalisk fosfatase og insulin i blod, økt γ-GT, redusert globulin, vektøkning. Øre: Vertigo. Øye: Kløe i øynene, konjunktivitt, tørre øyne (inkl. xeroftalmi). Øvrige: Feber, brystsmerter (inkl. ikke-kardiale brystsmerter), ubehag i brystet, asteni, perifert ødem. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Følsomhet i tennene, gastritt. Hjerte/kar: Hjertesvikt, cyanose, claudicatio intermittens, perifer arteriell okklusiv sykdom, arteriosklerose. Hud: Legemiddelindusert hudreaksjon, smerter i huden. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon. Lever/galle: Gulsott. Luftveier: Pleural effusjon. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvakhet. Nevrologiske: Iskemisk slag, hjerneinfarkt, migrene. Nyrer/urinveier: Dysuri. Stoffskifte/ernæring: Dyslipidemi, urinsyregikt. Øye: Hevelse i øyelokket, fotopsi, konjunktival blødning, hyperemi (skleral, konjunktival, okulær). Øvrige: Frysninger, følelse av at kroppstemperaturen endres (inkl. det å føle seg varm eller kald). Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Svulster/cyster: Tumorlysesyndrom. Ukjent frekvens: Endokrine: Sekundær hyperparatyreose. Gastrointestinale: Magesår, ulcererende øsofagitt, enterokolitt, hemoroider, hiatus hernia, rektal blødning, gingivitt. Hjerte/kar: Perikarditt, redusert ejeksjonsfraksjon. Hud: Erythema multiforme, blemmer, dermale cyster, talgkjertelhyperplasi, hudatrofi, flassing, hyperpigmentering, misfarging av huden, hudhypertrofi, hyperkeratose, psoriasis. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Infeksiøse: Subkutane abscesser, anale abscesser, fotsopp, hepatitt B-reaktivering. Kjønnsorganer/bryst: Harde bryst, kraftige menstruasjonsblødninger, hevelse i brystvortene. Luftveier: Orofaryngeale smerter. Nevrologiske: Cerebrovaskulær hendelse, døsighet, dysestesi, restless legs-syndrom. Nyre/urinveier: Kromaturi. Psykiske: Amnesi, dysfori. Stoffskifte/ernæring: Hyperurikemi, hypoglykemi. Svulster/cyster: Orale papillomer, paraproteinemi. Undersøkelser: Økt parathyreoideahormon i blod, redusert insulin i blod, redusert insulin C-peptid. Øye: Blefaritt, øyesmerter, chorioretinopati, allergisk konjunktivitt, okulær overflatesykdom. Øvrige: Lokalisert ødem. Gjelder 150 mg (voksne): Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Forstoppelse, diaré, oppkast. Hjerte/kar: Hjerteinfarkt. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Pancytopeni. Gastrointestinale: Pankreatitt. Muskel-skjelettsystemet: Muskel-skjelettsmerter, smerter i siden. Nevrologiske: Parestesi. Stoffskifte/ernæring: Hyperkalemi. Øvrige: Smerter, utilpasshet. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Febril nøytropeni. Gastrointestinale: Øsofageale smerter, stomatitt, munntørrhet. Hjerte/kar: Perikardial effusjon, diastolisk dysfunksjon, venstre grenblokk, hematom, perifer arteriell stenose. Hud: Urticaria, oppsvulmet ansikt. Infeksiøse: Infeksjon forårsaket av herpesvirus, oral candida. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Lever/galle: Toksisk hepatitt. Luftveier: Anstrengelsesdyspné, pleuritt, neseblødning. Nevrologiske: Basilær arteriell stenose, synkope, tremor, hyperestesi. Nyre/urinveier: Dysuri, hyppig vannlating. Stoffskifte/ernæring: Endret appetitt. Undersøkelser: Vektreduksjon. Øye: Periorbitalt ødem, sløret syn. Øvrige: Ansiktsødem. Gjelder 50 mg og 200 mg (voksne): Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Forstoppelse, diaré, oppkast. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Febril nøytropeni, pancytopeni. Gastrointestinale: Pankreatitt. Hjerte/kar: Ventrikulær dysfunksjon, hemoragisk sjokk, hypotensjon, trombose. Hud: Urticaria. Luftveier: Anstrengelsesdyspné, neseblødning, dysfoni. Muskel-skjelettsystemet: Smerter i muskler og skjelett i brystet, smerter i siden, nakkesmerter, bensmerter. Nevrologiske: Parestesi. Stoffskifte/ernæring: Elektrolyttforstyrrelser (inkl. hypomagnesemi, hyponatremi, hyperkalemi, hyperkalsemi, hyperfosfatemi). Undersøkelser: Økt kreatinfosfokinase i blod, vektreduksjon. Øye: Øyeblødninger, periorbitalt ødem. Øvrige: Smerter, utilpasshet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombocytemi, leukocytose. Endokrine: Hyper- og hypotyreose. Gastrointestinale: Gastrointestinal blødning, blod i avføring, sår i munnen, gastroøsofageal refluks, stomatitt, øsofageale smerter, munntørrhet. Hjerte/kar: Hjerteinfarkt, sykdom i koronararteriene, hjertebilyd, perikardial effusjon, hypertensiv krise, arteriell stenose i ekstremiteter, hematom. Hud: Flassende utslett, ekkymose, oppsvulmet ansikt. Infeksiøse: Pneumoni, urinveisinfeksjon, gastroenteritt, bronkitt, infeksjon forårsaket av herpesvirus, candida (inkl. oral candida). Kjønnsorganer/bryst: Smerter i brystene, gynekomasti. Lever/galle: Hepatotoksisitet, toksisk hepatitt. Luftveier: Lungeødem, interstitiell lungesykdom, smerter i pleura, pleuritt, faryngolaryngeale smerter, irritasjon i halsen. Muskel-skjelettsystemet: Stivhet i muskler og skjelett, hovne ledd. Nevrologiske: Intrakraniell blødning, transitorisk iskemisk anfall, bevissthetstap (inkl. synkope), tremor, konsentrasjonsforstyrrelser, hyperestesi. Nyre/urinveier: Dysuri, vannlatingstrang, hyppig vannlating om natten. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering, økt appetitt. Undersøkelser: Økt laktatdehydrogenase i blod, redusert blodglukose, økt urea i blod. Øye: Redusert syn, tåkesyn, redusert skarpsyn, øyeirritasjon. Øvrige: Ansiktsødem, gravitasjonsødem, influensalignende sykdom. Ukjent frekvens: Endokrine: Tyreoiditt. Gastrointestinale: Gastrointestinalt sår med perforasjon, retroperitoneal blødning, hematemese, begynnende tarmslyng. Hjerte/kar: Ventrikulær dysfunksjon, hemoragisk sjokk, hypotensjon, trombose. Hud: Knuterosen, sår i huden, hånd-fot-syndrom, petekkier, fotosensitivitet. Infeksiøse: Sepsis, furunkler. Lever/galle: Kolestase, forstørret lever. Luftveier: Pulmonal hypertensjon, pipende pust. Muskel-skjelettsystemet: Artritt. Nevrologiske: Hjerneødem, optikusnevritt. Nyre/urinveier: Nyresvikt, hematuri, urininkontinens. Psykiske: Desorientering, forvirringstilstand. Undersøkelser: Økt troponin, økt ukonjugert bilirubin. Øre: Svekket hørsel, øresmerter, tinnitus. Øye: Papillødem, dobbeltsyn, fotofobi, opphovning av øyet. Behandlingsfri remisjon: Etter seponering kan muskel- og skjelettsymptomer, f.eks. myalgi, smerter i ekstremiteter, artralgi, skjelettsmerter, ryggsmerter og muskel- og skjelettsmerter, oppleves oftere enn under behandling. Barn og ungdom: Bivirkninger er generelt i samsvar med de sett hos voksne, unntatt hyperbilirubinemi og transaminaseøkninger som er sett med høyere frekvens hos barn og ungdom.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ved overdosering skal pasienten observeres og gis egnet støttebehandling.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For proteinkinasehemmere L01X E

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Potent hemmer av aktiviteten til ABL-tyrosinkinasedelen av BCR-ABL-onkoprotein i cellelinjer og primære Philadelphiakromosom-positive leukemiceller. Bindes med høy affinitet til ATP-bindingssetet på en måte som gjør den til en potent hemmer av villtype BCR-ABL samtidig som aktivitet mot 32/33 imatinibresistente, mutante former av BCR-ABL opprettholdes. Som en konsekvens hemmes proliferasjon i cellelinjer og primære Philadelphiakromosom-positive leukemiceller hos KML-pasienter og apoptose induseres. Reduserer tumormengden og forlenger overlevelse når den gis som eneste behandling i murine KML-modeller. Liten eller ingen effekt mot hovedandelen av andre undersøkte proteinkinaser, inkl. Src, med unntak av PDGF, KIT og efrinreseptorkinase.
Absorpsjon: Ca. 30%. Cmax oppnås 3 timer etter administrering. Administrering 30 minutter eller 2 timer etter matinntak øker biotilgjengeligheten med hhv. 29% og 15%. Total og partiell gastrektomi reduserer absorpsjonen med hhv. ca. 48% og 22%.
Proteinbinding: Ca. 98%.
Metabolisme: Hovedsakelig via CYP3A4 og muligens CYP2C8. Hovedveier er oksidering og hydroksylering. Nilotinib er viktigste sirkulerende komponent i serum. Ingen av metabolittene bidrar signifikant til den metabolske aktiviteten.
Utskillelse: Hovedsakelig via feces (94%), hvorav 69% av dosen uendret. >90% av dosen elimineres innen 7 dager hos friske frivillige.

Sist endret: 11.12.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

19.07.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Tasigna, KAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 mg120 stk. (blister)
155287
H-resept
-
14821,10CSPC_ICON
150 mg112 stk. (blister)
523758
H-resept
-
27634,60CSPC_ICON
200 mg112 stk. (blister)
113818
H-resept
-
37872,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

abscess (byll, abscessdannelse, bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk konjunktivitt: Betennelse i øyets bindehinne forårsaket av overfølsomhet for ulike allergenfremkallende substanser.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amnesi (hukommelsestap, minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

anal: Som har med endetarmsåpningen å gjøre.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

blefaritt (øyelokksbetennelse, øyelokksinflammasjon): Infeksjon i øyelokkene, ofte i hårsekker på øyelokkskanten.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

claudicatio intermittens (åreforkalkning i benene, klaudikasjon, røykeben): Smerter i leggen pga. utilstrekkelig oksygentilførsel. Forekommer som regel ved anstrengelse av muskelen f.eks. ved gåing. Årsaken til claudicatio intermittens er åreforkalkning, som reduserer blodgjennomstrømningen i muskelen.

cyp2c8: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C8-hemmere og CYP2C8-induktorer.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

dyslipidemi: Ugunstig sammensetning av blodlipidene. Blodlipider består av HDL, LDL og triglyserider. HDL er det "gode kolesterolet". LDL og triglyserider er ikke like bra for kroppen, og det fins derfor retningslinjer for behandling ved et bestemt nivå. Ved dyslipidemi kan totalkolesterolverdien være normal, mens fordelingen mellom godt og dårlig kolesterol er i ubalanse.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

ekkymose (blåmerke, blodutredelse): Liten hudblødning, gir blåmerke.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer, elektrolyttubalanse): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

enterokolitt (tarmkatarr, tynn- og tykktarmsbetennelse): Betennelse både i tynn- og tykktarmen.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flass: Små og litt fettete hudflak, som ofte sitter fast i håret.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fotofobi (lysskyhet, okulær lysoverfølsomhet): Lysømfintlighet.

gastrektomi: Kirurgisk fjerning av hele (total gastrektomi) eller del av (partiell gastrektomi) magesekken.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

gingivitt (tannkjøttbetennelse): Betennelse i kanten av tannkjøttet. Er en forløper til periodontitt, som er en alvorlig betennelse. Symptomer kan være blødende tannkjøtt ved tannpussing og at tannkjøttet er rødt og hovent.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

hbv-infeksjon (hepatitt b, hepatitt b-virusinfeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hdl: (HDL: high density lipoprotein) HDL er et stoff som transporterer kolesterol og andre fettstoffer i blodet. Siden HDL fjerner kolesterol fra blodkarvegger reduseres risikoen for hjerte-karsykdom.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hematuri (haematuria, blod i urinen): Blod i urinen.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hemoroider: Utposninger på blodkarene (venene) i endetarmen.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hyperkalsemi (kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.

hyperkeratose: Fortykkelse av det ytterste hudlaget.

hyperkolesterolemi: En tilstand med en unormal høy mengde kolesterol i blodet. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner. I tillegg finnes noen arvelige tilstander.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hyperparatyreose (hyperparatyreoidisme): En tilstand der biskjoldkjertlene produserer for mye paratyreoideahormon. Disse hormonene regulerer kalsiumnivået i blodet, og en høy hormonproduksjon fører til høyere kalsiumnivå. Dette kan gi opphav til tretthet, forstoppelse og nervøsitet. Hyperparatyreoidisme kan noen ganger skyldes en svulst i biskjoldkjertlene.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotyreose (hypotyreoidisme, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

hånd-fot syndrom (palmar-plantar erytrodysestesisyndrom): Palmar-plantar erytrodysestesi også kjent som hånd-fot syndrom er en bivirkning som kan forekomme under kjemoterapi. Symptomene inkluderer rødhet, prikking, hevelse og smerte i håndflatene og/eller fotsålene.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

interstitiell lungesykdom (ils, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

ldl (low density lipoprotein): (LDL: Low Density Lipoprotein) LDL er et protein i blodet som transporterer kolesterol og andre blodfettstoffer. Høye nivåer av LDL kan føre til hjertesykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

petekkier (punkthudblødninger): Små punktformede hudblødninger.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

trombocytemi (trombocytose, høyt blodplatetall): Forhøyet antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytter (blodplater): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

tyreoiditt (skjoldkjertelbetennelse.): Kan blant annet skyldes en autoimmun reaksjon eller infeksjon med bakterie/virus.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).