Suxamethonium chloride Panpharma

Forsiktighetsregler

Lammer luftveismuskulaturen så vel som andre skjelettmuskler, men har ingen effekt på bevissthet. Kryssoverfølsomhet: Det er høy forekomst av kryssoverfølsomhet (>50%) mellom nevromuskulære blokkere. Overfølsomhet for andre nevromuskulære blokkere bør derfor utelukkes før bruk. Bør kun brukes hos følsomme pasienter når absolutt nødvendig. Ved overfølsomhetsreaksjon under generell anestesi bør det etterpå testes for overfølsomhet for andre nevromuskulære blokkere. Langvarig administrering: Ved langvarig administrering anbefales det fullstendig overvåkning med perifer nervestimulator for å evaluere nevromuskulær blokade og restitusjon. Redusert aktivitet eller mangel på plasmakolinesterase: Suksametonium hydrolyseres raskt av plasmakolinesterase som derved begrenser intensitet og varighet av nevromuskulær blokade. Redusert plasmakolinesteraseaktivitet gir forlenget respons. Ca. 0,05% av befolkningen har en arvelig årsak til redusert kolinesteraseaktivitet. Redusert plasmakolinesteraseaktivitet sees ved følgende tilstander eller patologiske tilstander: -Fysiologiske endringer som f.eks. ved graviditet og barseltid. -Arvelig unormal plasmakolinesterase. -Alvorlig generalisert tetanus, tuberkulose, andre alvorlige eller kroniske infeksjoner. -Etter alvorlige brannskader. -Kronisk invalidiserende sykdom, malignitet, kronisk anemi og underernæring. -Terminal leversvikt, akutt eller kronisk nyresvikt. -Autoimmune sykdommer: Myksødem, kollagensykdom. -Iatrogene tilstander: Etter plasmautveksling, plasmaferese, kardiopulmonal bypass og som følge av samtidig legemiddelbehandling. Hyperkalemi: Akutt forbigående økt serumkalium (0,5 mmol​/​liter) oppstår ofte etter bruk hos normale individer. Ved visse patologiske tilstander eller forhold kan økningen være stor og gi alvorlig hjertearytmi og hjertestans: -Pasienter under restituering etter store traumer. Størst risiko for hyperkalemi er fra ca. 5-70 dager etter skade, og kan forlenges ytterligere ved forsinket tilheling pga. vedvarende infeksjon. -Pasienter med nevrologisk svikt (omfatter ryggmargsskade, perifer nerveskade eller akutt muskelsvinn (skader i øvre og​/​eller nedre motornevroner)); potensialet for kaliumfrisetting foreligger de første 6 månedene etter akutt inntreden av nevrologisk svikt og korrelerer med grad og omfang av muskelparalyse. Pasienter som har vært immobilisert over lang tid kan ha tilsvarende risiko. -Pasienter med eksisterende hyperkalemi. I fravær av hyperkalemi eller nevropati er nyresvikt ikke en kontraindikasjon for bruk av en normal enkeltdose av suksametonium, men gjentatte​/​større doser kan gi klinisk signifikant økning i serumkalium, og bør ikke brukes. -Pasienter med alvorlig sepsis; potensialet for hyperkalemi synes å være relatert til infeksjonens alvorlighetsgrad og varighet. Fase II-blokade: Hvis suksametoniumklorid gis over en lengre periode, kan den karakteristiske depolariserende nevromuskulære (eller fase I)-blokaden endre profil til en ikke-depolariserende (eller fase II)-blokade. Selv om egenskapene til en fase II-blokade under utvikling ligner profilen til en ekte ikke-depolariserende blokade, kan førstnevnte ikke alltid reverseres fullstendig eller permanent med antikolinesterase. Når en fase II-blokade er fullstendig etablert, vil effekten vanligvis være fullstendig reversibel med standarddoser av neostigmin sammen med et antikolinergikum. Muskelsmerter: Sees hyppig og er mest vanlig hos ambulatoriske pasienter som gjennomgår kortvarig kirurgisk prosedyre under generell anestesi. Det synes ikke å være noen direkte sammenheng mellom graden av synlig muskelfascikulasjon etter bruk av suksametonium og insidens​/​alvorlighetsgrad av smerte. Bradykardi: Hos friske voksne gir suksametonium av og til en lett, forbigående reduksjon av hjertefrekvens ved første gangs bruk. Bradykardi sees oftere hos barn og ved gjentatt bruk hos både barn og voksne. Forbehandling med i.v. atropin eller glykopyrronium reduserer betydelig forekomst og alvorlighetsgrad. Ventrikulære arytmier: I fravær av underliggende eller utløst hyperkalemi, sees ventrikulære arytmier sjelden etter bruk av suksametonium. Pasienter som tar digitalislignende legemidler, er imidlertid mer utsatt for slike arytmier. Virkningen av suksametonium på hjertet kan gi endringer i hjerterytmen, inkl. hjertestans. Myasthenia gravis: Det er ikke tilrådelig å gi suksametonium til pasienter med avansert myasthenia gravis. Selv om disse pasientene er resistente overfor suksametonium, utvikler de en tilstand av fase II-blokade som kan gi forsinket restituering. Pasienter med Lambert-Eatons myastenisk syndrom er mer følsomme enn normalt for suksametonium, noe som krever dosereduksjon. Åpne øyeskader​/​glaukom: Suksametonium gir lett, forbigående økt intraokulært trykk (IOT) og anbefales derfor ikke ved åpne øyeskader, eller der IOT er uønsket, med mindre mulig fordel oppveier potensiell risiko. Takyfylaksi: Sees etter gjentatt bruk. Hypertermi: Suksametonium er kontraindisert ved personlig​/​familiær historie med malign hypertermi, og dersom tilstanden oppstår uventet, må alle anestetika som er kjent for å være assosiert med utviklingen, inkl. suksametonium, seponeres umiddelbart. Full symptomatisk behandling skal iverksettes umiddelbart. I.v. dantrolen er indisert for behandling av malign hypertermi. Blodoverføring: Kan bidra til en økning i plasmakolinesterasenivå, som følge av uforutsigbar påvirkning av suksametoniums terapeutiske effekt. Pediatrisk populasjon: Bradykardi er mer vanlig hos barn og ved gjentatt bruk. Enkelte myndigheter anbefaler rutinemessig premedisinering av pediatriske pasienter med i.v. atropin. I.m. atropin er ikke effektivt. Forbehandling med i.v. atropin eller glykopyrronium reduserer betydelig forekomst og alvorlighetsgrad av suksametoniumrelatert bradykardi. Behandlingsresistente tilfeller av hjertestans er sett hos pediatriske pasienter med udiagnostisert nevromuskulær sykdom. Ekstra forsiktighet eller overvåkning må utvises hos spedbarn og barn som får suksametonium, pga. økt risiko for udiagnostisert muskelsykdom eller ukjent disposisjon for malign hypertermi. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. ampulle, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Stor påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Følg vanlige forholdsregler knyttet til utførelse av oppgaver etter generell anestesi.