Stalevo

Orion

Antiparkinsonmiddel.

ATC-nr.: N04B A03

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 N04B A01
Levodopa
 
PNEC: 1,5 μg/liter
Salgsvekt: 1 762,1031 kg
Miljørisiko: Bruk av levodopa gir lav risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Levodopa har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Levodopa brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 03.09.2018) er utarbeidet av Roche.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 50 mg/12,5 mg/200 mg, 75 mg/18,75 mg/200 mg, 100 mg/25 mg/200 mg, 125 mg/31,25 mg/200 mg, 150 mg/37,5 mg/200 mg, 175 mg/43,75 mg/200 mg og 200 mg/50 mg/200 mg: Hver tablett inneh.: Levodopa 50 mg, resp. 75 mg, 100 mg, 125 mg, 150 mg, 175 mg og 200 mg, karbidopa 12,5 mg, resp. 18,75 mg, 25 mg, 31,25 mg, 37,5 mg, 43,75 mg og 50 mg, entakapon 200 mg, sukrose, mannitol, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult og rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling av voksne med Parkinsons sykdom og motoriske «end of dose»-fluktuasjoner som ikke er stabilisert ved behandling med levodopa/dekarboksylasehemmer.

Dosering

Voksne: Optimal daglig dose må bestemmes ved grundig titrering hos hver enkelt pasient. Daglig dose bør fortrinnsvis optimaliseres ved å bruke én av styrkene: 50/12,5/200 mg, 75/18,75/200 mg, 100/25/200 mg, 125/31,25/200 mg, 150/37,5/200 mg, 175/43,75/200 mg eller 200/50/200 mg. Kun 1 tablett tas ved hver dosering. Ved bruk av mindre enn 70-100 mg karbidopa daglig oppleves oftere kvalme og oppkast. Begrenset erfaring med totale døgndoser >200 mg karbidopa. Anbefalt maks. daglig dose av entakapon er 2000 mg. Maks. dose for styrkene 50/12,5/200, 75/18,75/200, 100/25/200, 125/31,25/200 og 150/37,5/200 er 10 tabletter daglig. Maks. dose for styrken 175/43,75/200 er 8 tabletter daglig. Maks. dose for styrken 200/50/200 er 7 tabletter daglig. Stalevo brukes vanligvis av pasienter som er under behandling med tilsv. doser av levodopa/dekarboksylasehemmer og entakapon.
Overføring fra preparater med levodopa/dekarboksylasehemmer og entakapon-tabletter til Stalevo: Pasienter som behandles med entakapon- og levodopa-/karbidopadoser tilsv. tablettstyrkene for Stalevo, kan overføres direkte. Dersom eksisterende behandling ikke tilsv. tablettstyrkene, bør doseringen ved oppstart titreres nøye for optimal klinisk respons, og levodopadosen bør så nært som mulig tilsv. den totale daglige levodopadosen som allerede er i bruk. For pasienter som behandles med entakapon og levodopa/benserazid, skal behandlingen med levodopa/benserazid stoppes kvelden før og behandling med Stalevo startes morgenen etter. Startdosen bør tilføre enten samme mengde levodopa eller litt (5-10%) mer.
Overføring av voksne som ikke behandles med entakapon til Stalevo: Doser som tilsvarer nåværende behandling hos noen pasienter med Parkinsons sykdom og motoriske «end of dose»-fluktuasjoner, som ikke er stabilisert på eksisterende behandling med levodopa/dekarboksylasehemmer, kan vurderes. Direkte overføring fra levodopa/dekarboksylasehemmer anbefales imidlertid ikke ved dyskinesier eller der daglig levodopadose er >800 mg. Da anbefales separat introduksjon av entakapon og justering av levodopadosen ved behov, før behandling med Stalevo fortsetter. Reduksjon av levodopadosen med 10-30% i løpet av de første dagene eller ukene etter behandlingsstart, spesielt ved dyskinesi, kan være nødvendig. Levodopadosen kan reduseres ved å øke doseintervallene og/eller ved å redusere mengden pr. dose, avhengig av kliniske tilstand.
Dosejustering under behandling: Ved behov for doseøkning, skal økt doseringshyppighet og/eller bruk av annen styrke vurderes innenfor doseringsanbefalingene. Ved samtidig bruk av andre levodopapreparater, bør maks. doseringsanbefaling følges.
Seponering: Ved seponering og overføring til behandling med levodopa/dekarboksylasehemmer uten entakapon, er dosejustering av annen antiparkinsonbehandling, spesielt levodopa, nødvendig for å oppnå tilstrekkelig kontroll av parkinsonsymptomer.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Skal gis med forsiktighet ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Dosereduksjon kan være nødvendig. Bruk ved alvorlig nedsatt leverfunksjon er kontraindisert. Nedsatt nyrefunksjon: Bør gis med forsiktighet til pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon, inkl. de som får dialysebehandling. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke er undersøkt. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig.
Administrering: Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele. Skal ikke deles eller knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Trangvinklet glaukom. Feokromocytom. Samtidig bruk av ikke-selektive MAO-A- eller MAO-B-hemmere (f.eks. fenelzin, tranylcypromin). Samtidig bruk av en selektiv MAO-A-hemmer og en selektiv MAO-B-hemmer. Tidligere forekomst av malignt nevroleptikasyndrom (MNS) og/eller ikke-traumatisk rabdomyolyse.

Forsiktighetsregler

Anbefales ikke til behandling av legemiddelinduserte ekstrapyramidale reaksjoner. Bør gis med forsiktighet ved iskemisk hjertesykdom, alvorlig kardiovaskulær eller pulmonal sykdom, bronkialastma, nyre- eller endokrine sykdommer, tidligere ulcus pepticum eller kramper. Ved tidligere hjerteinfarkt med gjenværende atrielle nodale eller ventrikulære arytmier: Hjertefunksjonen bør overvåkes ekstra nøye under initiell dosejustering. Mentale endringer: Pasienter bør overvåkes nøye mht. utvikling av mentale endringer, depresjon med suicidale tendenser og annen alvorlig asosial atferd. Pasienter med tidligere eller eksisterende psykoser bør behandles med forsiktighet. Samtidig administrering av antipsykotiske legemidler med dopaminreseptorblokkerende egenskaper, spesielt D2-reseptorantagonister: Bør utføres med forsiktighet. Pasienten bør følges nøye mht. redusert antiparkinsoneffekt eller forverrede parkinsonlignende symptomer. Pasienter med kronisk åpenvinklet glaukom: Kan behandles med forsiktighet dersom det intraokulære trykket er godt kontrollert og nøye overvåket mht. endringer. Ortostatisk hypotensjon: Kan induseres. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av andre legemidler som kan gi ortostatisk hypotensjon. Dopaminerge bivirkninger: Dyskinesier er mer vanlig ved behandling med entakapon og dopaminagonister, selegilin eller amantadin. Dosejustering av andre antiparkinsonmidler kan være nødvendig når behandling initieres hos en pasient som ikke allerede behandles med entakapon. Rabdomyolyse sekundært til alvorlige dyskinesier eller MNS: Er sjeldent observert ved Parkinsons sykdom. Enhver plutselig dosereduksjon/seponering av levodopa bør derfor følges nøye, spesielt ved samtidig bruk av nevroleptika. Tidlig diagnose er viktig for riktig håndtering av MNS. Et syndrom som ligner MNS, inkl. muskelstivhet, forhøyet kroppstemperatur, mentale endringer og økt serumkreatinfosfokinase, er sett ved rask seponering av antiparkinsonmidler. Ved behov for å erstatte Stalevo, skal dette skje langsomt med levodopa og dekarboksylasehemmer uten entakapon eller andre dopaminerge legemidler. Økning av levodopadosen kan være nødvendig. Ved generell anestesi: Behandling kan fortsette så lenge pasienten får lov til å innta væske og perorale legemidler. Må behandlingen stoppes midlertidig, kan den gjenopptas så snart perorale legemidler kan tas med samme daglige dose som tidligere. Hepatisk, hematopoetisk, kardiovaskulær og renal funksjon: Jevnlig vurdering av disse funksjonene anbefales i løpet av forlenget behandling. Diaré: Vekten bør følges ved diaré. Forlenget eller vedvarende diaré kan være tegn på kolitt, og behandling bør seponeres og annen passende behandling og undersøkelser vurderes. Impulskontrollforstyrrelser: Kan oppstå. Regelmessig overvåkning anbefales. Pasienter/omsorgspersoner bør være oppmerksomme på symptomer som inkluderer patologisk spilleavhengighet, økt libido, hyperseksualitet, tvangsforbruk -eller kjøp, overspising og tvangsspising. Ved slike symptomer anbefales gjennomgang av behandling. Progressiv anoreksi, asteni og vekttap på kort tid: Generell medisinsk undersøkelse inkl. kontroll av leverfunksjon bør vurderes. Hjelpestoffer: Inneholder sukrose. Bør ikke brukes ved sjeldne arvelige lidelser som fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel. Bilkjøring og bruk av maskiner: Svimmelhet, symptomatisk ortostatisme, somnolens og plutselige innsettende søvnepisoder kan oppstå. Det bør derfor utvises forsiktighet ved bilkjøring og bruk av maskiner. Ved tegn til somnolens og/eller plutselige søvnepisoder må pasienten informeres om å unngå bilkjøring eller delta i aktiviteter hvor nedsatt årvåkenhet kan føre til risiko for alvorlig skade eller død for dem selv eller andre (f.eks. betjene maskiner) inntil slike episoder opphører.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N04B A03
Høye doser av entakapon kan påvirke absorpsjonen av karbidopa. Daglig dose av selegilin bør ikke overstige 10 mg ved samtidig bruk med Stalevo. Forsiktighet bør utvises ved samtidig administrering av levodopa og følgende legemidler: Antihypertensiver. Dosejustering av antihypertensiver kan være nødvendig. Antidepressiver. Mange parkinsonpasienter behandles med kombinasjonen levodopa/ karbidopa/entakapon og flere andre legemidler, bl.a. MAO-A-hemmere, trisykliske antidepressiver, noradrenalinreopptakshemmere og legemidler som metaboliseres via COMT, uten interaksjoner. Det skal imidlertid utvises forsiktighet når disse legemidlene brukes samtidig. Andre legemidler: Dopaminreseptorantagonister, fenytoin og papaverin kan redusere levodopas terapeutiske effekt. Nøye overvåkning anbefales mht. tap av terapeutisk respons. Stalevo kan interferere med virkestoffer der metabolismen er avhengig av CYP2C9, slik som S-warfarin. Kontroll av INR anbefales når behandlingen initieres hos pasienter som allerede behandles med warfarin. Absorpsjonen kan være nedsatt ved høyproteindiett. Stalevo og jernpreparater skal tas med minst 2-3 timers mellomrom.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Erfaring mangler. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet for virkestoffene. Potensiell human risiko er ukjent. Bør ikke brukes ved graviditet hvis ikke fordelene for moren oppveier mulig risiko for fosteret.
Amming: Levodopa: Går over i morsmelk og kan hemme laktasjonen. Karbidopa og entakapon: Utskilles i melk hos dyr, men ukjent om de skilles ut i human morsmelk. Sikkerheten av levodopa/karbidopa/entakapon hos nyfødte er ukjent. Bør ikke brukes under amming.
Fertilitet: Er ikke observert bivirkninger på fertilitet i prekliniske studier. Fertilitetsstudier på dyr er ikke utført.
Levodopa|Entakapon|Karbidopa

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré1, kvalme1. Muskel-skjelettsystemet: Smerter i muskler, muskel-skjelett og bindevev1. Nevrologiske: Dyskinesier1. Nyre/urinveier: Kromaturi1. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Konstipasjon1, oppkast1, dyspepsi, abdominalsmerter og -ubehag1, munntørrhet1. Hjerte/kar: Iskemisk hjertesykdom eksl. myokardinfarkt (f.eks. angina pectoris)2, uregelmessig hjerterytme, ortostatisk hypotensjon, hypertensjon. Hud: Utslett1, hyperhidrose. Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Muskelkramper, leddsmerter. Nevrologiske: Forverring av Parkinsons sykdom (f.eks. bradykinesi), tremor, «av-og-på»-fenomen, dystoni, mental svekkelse, (f.eks. svekket hukommelse, demens), søvnighet, svimmelhet1, hodepine. Nyre/urinveier: Urinveisinfeksjon. Psykiske: Depresjon, hallusinasjoner, forvirring1, unormale drømmer1, angst, insomni. Stoffskifte/ernæring: Vekttap1, redusert appetitt1. Øye: Sløret syn. Øvrige: Brystsmerter, perifere ødemer, fall, ustø gange, asteni, utmattelse. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombocytopeni. Gastrointestinale: Kolitt1, dysfagi, gastrointestinal blødning. Hjerte/kar: Myokardinfarkt2. Hud: Misfarging av hud, negler, hår, svette1. Lever/galle: Unormale leverfunksjonstester1. Nyre/urinveier: Urinretensjon. Psykiske: Psykoser, agitasjon1. Øvrige: Dårlig allmenntilstand. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Angionevrotisk ødem. Ukjent frekvens: Hud: Urticaria1. Lever/galle: Hepatitt, hovedsakelig med kolestatiske trekk1. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse1. Nevrologiske: MNS1. Psykiske: Suicidal oppførsel. 1Hovedsakelig knyttet til entakapon eller forekommer hyppigere (frekvensdifferanse ≥1%) med entakapon enn levodopa/dekarboksylasehemmer alene. 2Insidens av myokardinfarkt/andre iskemiske hjertesykdommer (hhv. 0,43% og 1,54%) er basert på studier med entakapon og pasienter med «end-of-dose»-fluktuasjoner.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Agitasjon, forvirring, koma, bradykardi, ventrikulær takykardi, Cheyne-Stokes respirasjon, misfarging av hud, tunge og øyets bindehinne, kromaturi.
Behandling: Som ved akutt overdose med levodopa. Pyridoksin har imidlertid ingen effekt. Sykehusinnleggelse anbefales og generelle støttetiltak bør igangsettes med umiddelbar magetømming og gjentatte doser med medisinsk kull over tid. Tilstrekkelig respirasjon, sirkulasjon og nyrefunksjon bør overvåkes nøye og tilpassede støttetiltak benyttes. EKG-overvåking bør igangsettes, og pasienten bør følges nøye mht. mulig utvikling av arytmier. Behandling med antiarytmika bør gis ved behov.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For levodopa og dekarboksylasehemmer N04B A02 og entakapon N04B X02

Egenskaper

Klassifisering: Kombinasjon av levodopa, forløper til dopamin, karbidopa, perifer dekarboksylasehemmer, og entakapon, reversibel, spesifikk og i hovedsak perifertvirkende COMT (katekol-O-metyltransferase)-hemmer.
Virkningsmekanisme: Symptomer ved Parkinsons sykdom knyttes til mangel på dopamin i corpus striatum. Levodopa er forløper til dopamin og krysser blod-hjerne-barrieren. Karbidopa reduserer den perifere metabolismen av levodopa til dopamin, slik at mer levodopa er tilgjengelig for hjernen. Som følge av redusert dekarboksylering kan en lavere levodopadose benyttes og forekomsten av bivirkninger, som kvalme, reduseres. Entakapon reduserer clearance av levodopa fra blodet og fører til økt AUC for levodopa. Som et resultat av dette forsterkes og forlenges den kliniske responsen av hver levodopadose.
Absorpsjon: Det er betydelige inter- og intraindividuelle variasjoner mht. absorpsjon av levodopa, karbidopa og entakapon. Både levodopa og entakapon absorberes og elimineres raskt. Karbidopa absorberes og elimineres noe mer langsomt enn levodopa. Biotilgjengeligheten for levodopa er 15-33%, for karbidopa 40-70% og for entakapon 35% etter en peroral dose på 200 mg, når disse gis hver for seg. Mat som inneholder mye store nøytrale aminosyrer kan forsinke og redusere absorpsjonen av levodopa. Absorpsjonen av levodopa, administrert uten karbidopa og entakapon, er større og elimineringen saktere hos eldre enn hos yngre individer. Imidlertid er absorpsjonen av levodopa i kombinasjon med karbidopa lik for eldre og yngre, men AUC er fremdeles 1,5 ganger større hos eldre. Biotilgjengeligheten av levodopa er signifikant høyere hos kvinner enn hos menn, hovedsakelig pga. forskjellen i kroppsvekt.
Proteinbinding: Levodopa: Ca. 10-30%. Karbidopa: Ca. 36%. Entakapon: Ca. 98%, i hovedsak til serumalbumin.
Fordeling: Vd: Levodopa: 0,36-1,6 liter/kg. Entakapon: VdSS = 0,27 liter/kg. Karbidopa: Ingen tilgjengelige data.
Halveringstid: Total clearance for levodopa ligger i området 0,55-1,38 liter/kg/time og for entakapon i området 0,7 liter/kg/time. T1/2 ved eliminasjon er 0,6-1,3 timer for levodopa, 2-3 timer for karbidopa og 0,4-0,7 timer for entakapon når de er administrert hver for seg.
Metabolisme: Levodopa metaboliseres i stor grad til forskjellige metabolitter, der dekarboksylering ved dopadekarboksylase (DDC) og O-metylering ved COMT er de viktigste metabolismeveiene. Karbidopa metaboliseres til 2 hovedmetabolitter og ikke-konjugerte komponenter. Entakapon metaboliseres nesten fullstendig. Hovedmetabolismeveien er glukuronidering av entakapon og dens aktive metabolitt, cis-isomeren, som utgjør ca. 5% av total plasmamengde. Metabolismen av entakapon er redusert hos pasienter med lett til moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A og B). Dette fører til økt plasmakonsentrasjon av entakapon både i absorpsjons- og eliminasjonsfasene.
Utskillelse: Uforandret karbidopa (30%) og dets hovedmetabolitter skilles ut i urinen. Entakapons metabolitter skilles ut via urinen (10-20%), galle og feces (80-90%).

Andre opplysninger

Levodopa/karbidopa kan gi falske positive resultater ved sjekking av ketoner i urinen med teststrimler. Resultat endres ikke ved koking av urinprøven. Bruk av glukoseoksidase-metoder kan gi falske negative resultater for glukosuri.

Sist endret: 12.02.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

25.01.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Stalevo, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 mg/12,5 mg/200 mg30 stk. (flaske)
015605
Blå resept
Byttegruppe
273,30CSPC_ICON
100 stk. (flaske)
015652
Blå resept
Byttegruppe
678,10CSPC_ICON
75 mg/18,75 mg/200 mg100 stk. (flaske)
032124
Blå resept
-
678,10CSPC_ICON
100 mg/25 mg/200 mg30 stk. (flaske)
015707
Blå resept
Byttegruppe
273,60CSPC_ICON
100 stk. (flaske)
015718
Blå resept
Byttegruppe
678,10CSPC_ICON
125 mg/31,25 mg/200 mg100 stk. (flaske)
032157
Blå resept
-
678,10CSPC_ICON
150 mg/37,5 mg/200 mg30 stk. (flaske)
015655
Blå resept
Byttegruppe
294,60CSPC_ICON
100 stk. (flaske)
015663
Blå resept
Byttegruppe
678,10CSPC_ICON
175 mg/43,75 mg/200 mg100 stk. (flaske)
491775
Blå resept
-
690,50CSPC_ICON
200 mg/50 mg/200 mg30 stk. (flaske)
140963
Blå resept
-
294,60CSPC_ICON
100 stk. (flaske)
140974
Blå resept
-
690,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angionevrotisk ødem (angioødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cheyne-stokes respirasjon: Et unormalt pustemønster som veksler mellom perioder med opphør av pusting (5-30 sekunder) og perioder med dyp, rask pusting.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dystoni (endret muskelspenning): Unormal muskelspenning.

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

glukosuri (glykosuri, sukker i urinen): Sukker i urinen. Glukose finnes normalt i svært lav konsentrasjon i urinen, men konsentrasjonen øker kraftig ved visse sykdomstilstander som for eksempel diabetes mellitus og ved nyreskader.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperhidrose (overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao (monoaminoksidase): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

nevroleptika (antipsykotikum, antipsykotika, nevroleptikum): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trisyklisk antidepressiv (tca): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.