Stalevo

Antiparkinsonmiddel.

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

N04B A01

Levodopa

PNEC: 1,5 μg/liter

Salgsvekt: 2 053,03215 kg

Miljørisiko: Bruk av levodopa gir lav risiko for miljøpåvirkning.

Bioakkumulering: Levodopa har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Levodopa brytes ned i miljøet.

Miljøinformasjonen (datert 03.09.2018) er utarbeidet av Roche.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 50 mg/12,5 mg/200 mg, 75 mg/18,75 mg/200 mg, 100 mg/25 mg/200 mg, 125 mg/31,25 mg/200 mg, 150 mg/37,5 mg/200 mg, 175 mg/43,75 mg/200 mg og 200 mg/50 mg/200 mg: Hver tablett inneh.: Levodopa 50 mg, resp. 75 mg, 100 mg, 125 mg, 150 mg, 175 mg og 200 mg, karbidopa 12,5 mg, resp. 18,75 mg, 25 mg, 31,25 mg, 37,5 mg, 43,75 mg og 50 mg, entakapon 200 mg, sukrose, mannitol, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult og rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Behandling av voksne med Parkinsons sykdom og motoriske «end of dose»-fluktuasjoner som ikke er stabilisert ved behandling med levodopa/dekarboksylasehemmer.

Dosering

Voksne: Optimal daglig dose må bestemmes ved grundig titrering hos hver enkelt pasient. Daglig dose bør fortrinnsvis optimaliseres ved å bruke én av styrkene: 50/12,5/200 mg, 75/18,75/200 mg, 100/25/200 mg, 125/31,25/200 mg, 150/37,5/200 mg, 175/43,75/200 mg eller 200/50/200 mg. Kun 1 tablett tas ved hver dosering. Ved bruk av mindre enn 70-100 mg karbidopa daglig oppleves oftere kvalme og oppkast. Begrenset erfaring med totale døgndoser >200 mg karbidopa. Anbefalt maks. daglig dose av entakapon er 2000 mg. Maks. dose for styrkene 50/12,5/200, 75/18,75/200, 100/25/200, 125/31,25/200 og 150/37,5/200 er 10 tabletter daglig. Maks. dose for styrken 175/43,75/200 er 8 tabletter daglig. Maks. dose for styrken 200/50/200 er 7 tabletter daglig. Stalevo brukes vanligvis av pasienter som er under behandling med tilsv. doser av levodopa/dekarboksylasehemmer og entakapon.
Overføring fra preparater med levodopa/dekarboksylasehemmer og entakapon-tabletter til Stalevo: Pasienter som behandles med entakapon- og levodopa-/karbidopadoser tilsv. tablettstyrkene for Stalevo, kan overføres direkte. Dersom eksisterende behandling ikke tilsv. tablettstyrkene, bør doseringen ved oppstart titreres nøye for optimal klinisk respons, og levodopadosen bør så nært som mulig tilsv. den totale daglige levodopadosen som allerede er i bruk. For pasienter som behandles med entakapon og levodopa/benserazid, skal behandlingen med levodopa/benserazid stoppes kvelden før og behandling med Stalevo startes morgenen etter. Startdosen bør tilføre enten samme mengde levodopa eller litt (5-10%) mer.
Overføring av voksne som ikke behandles med entakapon til Stalevo: Doser som tilsvarer nåværende behandling hos noen pasienter med Parkinsons sykdom og motoriske «end of dose»-fluktuasjoner, som ikke er stabilisert på eksisterende behandling med levodopa/dekarboksylasehemmer, kan vurderes. Direkte overføring fra levodopa/dekarboksylasehemmer anbefales imidlertid ikke ved dyskinesier eller der daglig levodopadose er >800 mg. Da anbefales separat introduksjon av entakapon og justering av levodopadosen ved behov, før behandling med Stalevo fortsetter. Reduksjon av levodopadosen med 10-30% i løpet av de første dagene eller ukene etter behandlingsstart, spesielt ved dyskinesi, kan være nødvendig. Levodopadosen kan reduseres ved å øke doseintervallene og/eller ved å redusere mengden pr. dose, avhengig av kliniske tilstand.
Dosejustering under behandling: Ved behov for doseøkning, skal økt doseringshyppighet og/eller bruk av annen styrke vurderes innenfor doseringsanbefalingene. Ved samtidig bruk av andre levodopapreparater, bør maks. doseringsanbefaling følges.

Seponering: Ved seponering og overføring til behandling med levodopa/dekarboksylasehemmer uten entakapon, er dosejustering av annen antiparkinsonbehandling, spesielt levodopa, nødvendig for å oppnå tilstrekkelig kontroll av parkinsonsymptomer.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Skal gis med forsiktighet ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Dosereduksjon kan være nødvendig. Bruk ved alvorlig nedsatt leverfunksjon er kontraindisert. Nedsatt nyrefunksjon: Bør gis med forsiktighet til pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon, inkl. de som får dialysebehandling. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke er undersøkt. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig.

Administrering: Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele. Skal ikke deles eller knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Trangvinklet glaukom. Feokromocytom. Samtidig bruk av ikke-selektive MAO-A- eller MAO-B-hemmere (f.eks. fenelzin, tranylcypromin). Samtidig bruk av en selektiv MAO-A-hemmer og en selektiv MAO-B-hemmer. Tidligere forekomst av malignt nevroleptikasyndrom (MNS) og/eller ikke-traumatisk rabdomyolyse.

Forsiktighetsregler

Anbefales ikke til behandling av legemiddelinduserte ekstrapyramidale reaksjoner. Bør gis med forsiktighet ved iskemisk hjertesykdom, alvorlig kardiovaskulær eller pulmonal sykdom, bronkialastma, nyre- eller endokrine sykdommer, tidligere ulcus pepticum eller kramper. Ved tidligere hjerteinfarkt med gjenværende atrielle nodale eller ventrikulære arytmier: Hjertefunksjonen bør overvåkes ekstra nøye under initiell dosejustering. Mentale endringer: Pasienter bør overvåkes nøye mht. utvikling av mentale endringer, depresjon med suicidale tendenser og annen alvorlig asosial atferd. Pasienter med tidligere eller eksisterende psykoser bør behandles med forsiktighet. Samtidig administrering av antipsykotiske legemidler med dopaminreseptorblokkerende egenskaper, spesielt D₂-reseptorantagonister: Bør utføres med forsiktighet. Pasienten bør følges nøye mht. redusert antiparkinsoneffekt eller forverrede parkinsonlignende symptomer. Pasienter med kronisk åpenvinklet glaukom: Kan behandles med forsiktighet dersom det intraokulære trykket er godt kontrollert og nøye overvåket mht. endringer. Ortostatisk hypotensjon: Kan induseres. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av andre legemidler som kan gi ortostatisk hypotensjon. Dopaminerge bivirkninger: Dyskinesier er mer vanlig ved behandling med entakapon og dopaminagonister, selegilin eller amantadin. Dosejustering av andre antiparkinsonmidler kan være nødvendig når behandling initieres hos en pasient som ikke allerede behandles med entakapon. Rabdomyolyse sekundært til alvorlige dyskinesier eller MNS: Er sjeldent observert ved Parkinsons sykdom. Enhver plutselig dosereduksjon/seponering av levodopa bør derfor følges nøye, spesielt ved samtidig bruk av nevroleptika. Tidlig diagnose er viktig for riktig håndtering av MNS. Et syndrom som ligner MNS, inkl. muskelstivhet, forhøyet kroppstemperatur, mentale endringer og økt serumkreatinfosfokinase, er sett ved rask seponering av antiparkinsonmidler. Ved behov for å erstatte Stalevo, skal dette skje langsomt med levodopa og dekarboksylasehemmer uten entakapon eller andre dopaminerge legemidler. Økning av levodopadosen kan være nødvendig. Ved generell anestesi: Behandling kan fortsette så lenge pasienten får lov til å innta væske og perorale legemidler. Må behandlingen stoppes midlertidig, kan den gjenopptas så snart perorale legemidler kan tas med samme daglige dose som tidligere. Hepatisk, hematopoetisk, kardiovaskulær og renal funksjon: Jevnlig vurdering av disse funksjonene anbefales i løpet av forlenget behandling. Diaré: Vekten bør følges ved diaré. Forlenget eller vedvarende diaré kan være tegn på kolitt, og behandling bør seponeres og annen passende behandling og undersøkelser vurderes. Impulskontrollforstyrrelser: Kan oppstå. Regelmessig overvåkning anbefales. Pasienter/omsorgspersoner bør være oppmerksomme på symptomer (se Bivirkninger). Ved slike symptomer anbefales gjennomgang av behandling. Dopaminergt dysreguleringssyndrom (DDS): Før behandlingsstart bør pasient og omsorgspersoner advares om risiko for utvikling av DDS, en vanedannende lidelse som sees hos noen pasienter, og som resulterer i overdreven bruk av legemidlet. Berørte pasienter viser et tvangsmessig mønster av dopaminrelatert legemiddelmisbruk med doser høyere enn det som er tilstrekkelig for å kontrollere motoriske symptomer, noe som i noen tilfeller kan føre til alvorlige dyskinesier. Progressiv anoreksi, asteni og vekttap på kort tid: Generell medisinsk undersøkelse inkl. kontroll av leverfunksjon bør vurderes. Laboratorieprøver: Levodopa/karbidopa kan gi falske positive resultater ved sjekking av ketoner i urinen med teststrimler. Resultat endres ikke ved koking av urinprøven. Bruk av glukoseoksidase-metoder kan gi falske negative resultater for glukosuri. Hjelpestoffer: Inneholder sukrose. Bør ikke brukes ved sjeldne arvelige lidelser som fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel. Bilkjøring og bruk av maskiner: Svimmelhet, symptomatisk ortostatisme, somnolens og plutselige innsettende søvnepisoder kan oppstå. Det bør derfor utvises forsiktighet ved bilkjøring og bruk av maskiner. Ved tegn til somnolens og/eller plutselige søvnepisoder må pasienten informeres om å unngå bilkjøring eller delta i aktiviteter hvor nedsatt årvåkenhet kan føre til risiko for alvorlig skade eller død for dem selv eller andre (f.eks. betjene maskiner) inntil slike episoder opphører.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N04B A03
Høye doser av entakapon kan påvirke absorpsjonen av karbidopa. Daglig dose av selegilin bør ikke overstige 10 mg ved samtidig bruk med Stalevo. Forsiktighet bør utvises ved samtidig administrering av levodopa og følgende legemidler: Antihypertensiver (postural hypotensjon kan oppstå); dosejustering av antihypertensiver kan være nødvendig. Antidepressiver (reaksjoner, inkl. hypertensjon og dyskinesier, er i sjeldne tilfeller rapportert). Mange parkinsonpasienter behandles med kombinasjonen levodopa/ karbidopa/entakapon og flere andre legemidler, bl.a. MAO-A-hemmere, TCA, noradrenalinreopptakshemmere og legemidler som metaboliseres via COMT, uten interaksjoner. Det skal imidlertid utvises forsiktighet når disse legemidlene brukes samtidig. Andre legemidler: Dopaminreseptorantagonister, fenytoin og papaverin kan redusere levodopas terapeutiske effekt. Nøye overvåkning anbefales mht. tap av terapeutisk respons. Stalevo kan interferere med virkestoffer der metabolismen er avhengig av CYP2C9, slik som S-warfarin. Kontroll av INR anbefales når behandlingen initieres hos pasienter som allerede behandles med warfarin. Absorpsjonen av Stalevo kan være nedsatt ved høyproteindiett. Stalevo og jernpreparater skal tas med minst 2-3 timers mellomrom (pga. chelatdannelse).

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Erfaring mangler. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet for virkestoffene. Potensiell human risiko er ukjent. Bør ikke brukes ved graviditet hvis ikke fordelene for moren oppveier mulig risiko for fosteret.

Amming: Levodopa: Går over i morsmelk og kan hemme laktasjonen. Karbidopa og entakapon: Utskilles i melk hos dyr, men ukjent om de skilles ut i human morsmelk. Sikkerheten av levodopa/karbidopa/entakapon hos nyfødte er ukjent. Bør ikke brukes under amming.

Fertilitet: Er ikke observert bivirkninger på fertilitet i prekliniske studier. Fertilitetsstudier på dyr er ikke utført.

Levodopa|Entakapon|Karbidopa

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Vanlige≥1/100 til <1/10	Anemi
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Trombocytopeni
Gastrointestinale
Svært vanlige≥1/10	Diaré¹, kvalme¹
Vanlige≥1/100 til <1/10	Abdominalsmerter og -ubehag¹, dyspepsi, forstoppelse¹, munntørrhet¹, oppkast¹
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Dysfagi, kolitt¹
Generelle
Vanlige≥1/100 til <1/10	Asteni, brystsmerte, fall, fatigue, perifert ødem, ustabil gange
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Malaise
Hjerte
Vanlige≥1/100 til <1/10	Iskemisk hjertesykdom-hendelser bortsett fra hjerteinfarkt (f.eks. angina pectoris)², uregelmessig hjerterytme
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Hjerteinfarkt²
Hud
Vanlige≥1/100 til <1/10	Hyperhidrose, utslett¹
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Misfarging av annet enn urin (f.eks. hud, negler, hår, svette)¹
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Angioødem
Ukjent frekvens	Urticaria¹
Kar
Vanlige≥1/100 til <1/10	Hypertensjon, ortostatisk hypotensjon
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Gastrointestinal blødning
Lever/galle
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Unormal leverfunksjonstest¹
Ukjent frekvens	Hepatitt hovedsakelig med kolestatiske trekk (se Forsiktighetsregler)¹
Luftveier
Vanlige≥1/100 til <1/10	Dyspné
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanlige≥1/10	Smerter i muskler, muskel-skjelett og bindevev¹
Vanlige≥1/100 til <1/10	Artralgi, muskelkramper
Ukjent frekvens	Rabdomyolyse¹
Nevrologiske
Svært vanlige≥1/10	Dyskinesi¹
Vanlige≥1/100 til <1/10	Dystoni, forverring av Parkinsons sykdom (f.eks. bradykinesi), hodepine, mental svekkelse (f.eks. svekket hukommelse, demens), on-off-fenomen, somnolens, svimmelhet¹, tremor
Ukjent frekvens	Malignt nevroleptikasyndrom¹
Nyre/urinveier
Svært vanlige≥1/10	Kromaturi¹
Vanlige≥1/100 til <1/10	Urinveisinfeksjon
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Urinretensjon
Psykiske
Vanlige≥1/100 til <1/10	Angst, depresjon, forvirring¹, hallusinasjon, insomni, unormale drømmer¹
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Agitasjon¹, psykose
Ukjent frekvens	Dopamin-dysreguleringssyndrom³ ³Se Forsiktighetsregler. , selvmordsatferd
Stoffskifte/ernæring
Vanlige≥1/100 til <1/10	Nedsatt appetitt¹, vekttap¹
Øye
Vanlige≥1/100 til <1/10	Tåkesyn

Beskrivelse av utvalgte bivirkninger

Noen av bivirkningene angitt med fotnote 1 er relatert til økt dopaminerg aktivitet (f.eks. dyskinesi, kvalme og oppkast) og forekommer oftest i begynnelsen av behandlingen. Reduksjon av levodopadose reduserer alvorlighetsgraden og hyppigheten av disse dopaminerge reaksjonene.

Impulskontrollforstyrrelser: Patologisk spilleavhengighet, økt libido, hyperseksualitet, tvangsforbruk eller -kjøp, overspising og tvangsspising kan oppstå, se Forsiktighetsregler. Entakapon er sammen med levodopa assosiert med isolerte tilfeller av omfattende somnolens på dagtid og plutselig innsettende søvnepisoder.

Se for øvrig Forsiktighetsregler og SPC for ytterligere informasjon.

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige≥1/10
Gastrointestinale	Diaré¹, kvalme¹
Muskel-skjelettsystemet	Smerter i muskler, muskel-skjelett og bindevev¹
Nevrologiske	Dyskinesi¹
Nyre/urinveier	Kromaturi¹
Vanlige≥1/100 til <1/10
Blod/lymfe	Anemi
Gastrointestinale	Abdominalsmerter og -ubehag¹, dyspepsi, forstoppelse¹, munntørrhet¹, oppkast¹
Generelle	Asteni, brystsmerte, fall, fatigue, perifert ødem, ustabil gange
Hjerte	Iskemisk hjertesykdom-hendelser bortsett fra hjerteinfarkt (f.eks. angina pectoris)², uregelmessig hjerterytme
Hud	Hyperhidrose, utslett¹
Kar	Hypertensjon, ortostatisk hypotensjon
Luftveier	Dyspné
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi, muskelkramper
Nevrologiske	Dystoni, forverring av Parkinsons sykdom (f.eks. bradykinesi), hodepine, mental svekkelse (f.eks. svekket hukommelse, demens), on-off-fenomen, somnolens, svimmelhet¹, tremor
Nyre/urinveier	Urinveisinfeksjon
Psykiske	Angst, depresjon, forvirring¹, hallusinasjon, insomni, unormale drømmer¹
Stoffskifte/ernæring	Nedsatt appetitt¹, vekttap¹
Øye	Tåkesyn
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100
Blod/lymfe	Trombocytopeni
Gastrointestinale	Dysfagi, kolitt¹
Generelle	Malaise
Hjerte	Hjerteinfarkt²
Hud	Misfarging av annet enn urin (f.eks. hud, negler, hår, svette)¹
Kar	Gastrointestinal blødning
Lever/galle	Unormal leverfunksjonstest¹
Nyre/urinveier	Urinretensjon
Psykiske	Agitasjon¹, psykose
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000
Hud	Angioødem
Ukjent frekvens
Hud	Urticaria¹
Lever/galle	Hepatitt hovedsakelig med kolestatiske trekk (se Forsiktighetsregler)¹
Muskel-skjelettsystemet	Rabdomyolyse¹
Nevrologiske	Malignt nevroleptikasyndrom¹
Psykiske	Dopamin-dysreguleringssyndrom³ ³Se Forsiktighetsregler. , selvmordsatferd

Beskrivelse av utvalgte bivirkninger

Se for øvrig Forsiktighetsregler og SPC for ytterligere informasjon.

¹Hovedsakelig knyttet til entakapon eller forekommer hyppigere (frekvensdifferanse ≥1%) med entakapon enn levodopa/dekarboksylasehemmer alene.

²Insidens av myokardinfarkt/andre iskemiske hjertesykdommer (hhv. 0,43% og 1,54%) er basert på studier med entakapon og pasienter med «end-of-dose»-fluktuasjoner.

³Se Forsiktighetsregler.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Agitasjon, forvirring, koma, bradykardi, ventrikulær takykardi, Cheyne-Stokes respirasjon, misfarging av hud, tunge og øyets bindehinne, kromaturi.

Behandling: Som ved akutt overdose med levodopa. Pyridoksin har imidlertid ingen effekt. Sykehusinnleggelse anbefales og generelle støttetiltak bør igangsettes med umiddelbar magetømming og gjentatte doser med medisinsk kull over tid. Tilstrekkelig respirasjon, sirkulasjon og nyrefunksjon bør overvåkes nøye og tilpassede støttetiltak benyttes. EKG-overvåking bør igangsettes, og pasienten bør følges nøye mht. mulig utvikling av arytmier. Behandling med antiarytmika bør gis ved behov.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: For levodopa og dekarboksylasehemmer N04B A02 og entakapon N04B X02

Egenskaper

Klassifisering: Kombinasjon av levodopa, forløper til dopamin, karbidopa, perifer dekarboksylasehemmer, og entakapon, reversibel, spesifikk og i hovedsak perifertvirkende COMT (katekol-O-metyltransferase)-hemmer.

Virkningsmekanisme: Symptomer ved Parkinsons sykdom knyttes til mangel på dopamin i corpus striatum. Levodopa er forløper til dopamin og krysser blod-hjerne-barrieren. Karbidopa reduserer den perifere metabolismen av levodopa til dopamin, slik at mer levodopa er tilgjengelig for hjernen. Som følge av redusert dekarboksylering kan en lavere levodopadose benyttes og forekomsten av bivirkninger, som kvalme, reduseres. Entakapon reduserer clearance av levodopa fra blodet og fører til økt AUC for levodopa. Som et resultat av dette forsterkes og forlenges den kliniske responsen av hver levodopadose.

Absorpsjon: Det er betydelige inter- og intraindividuelle variasjoner mht. absorpsjon av levodopa, karbidopa og entakapon. Både levodopa og entakapon absorberes og elimineres raskt. Karbidopa absorberes og elimineres noe mer langsomt enn levodopa. Biotilgjengeligheten for levodopa er 15-33%, for karbidopa 40-70% og for entakapon 35% etter en peroral dose på 200 mg, når disse gis hver for seg. Mat som inneholder mye store nøytrale aminosyrer kan forsinke og redusere absorpsjonen av levodopa. Absorpsjonen av levodopa, administrert uten karbidopa og entakapon, er større og elimineringen saktere hos eldre enn hos yngre individer. Imidlertid er absorpsjonen av levodopa i kombinasjon med karbidopa lik for eldre og yngre, men AUC er fremdeles 1,5 × større hos eldre. Biotilgjengeligheten av levodopa er signifikant høyere hos kvinner enn hos menn, hovedsakelig pga. forskjellen i kroppsvekt.

Proteinbinding: Levodopa: Ca. 10-30%. Karbidopa: Ca. 36%. Entakapon: Ca. 98%, i hovedsak til serumalbumin.

Fordeling: Vd: Levodopa: 0,36-1,6 liter/kg. Entakapon: Vd_SS = 0,27 liter/kg. Karbidopa: Ingen tilgjengelige data.

Halveringstid: Total clearance for levodopa ligger i området 0,55-1,38 liter/kg/time og for entakapon i området 0,7 liter/kg/time. T_¹/₂ ved eliminasjon er 0,6-1,3 timer for levodopa, 2-3 timer for karbidopa og 0,4-0,7 timer for entakapon når de er administrert hver for seg.

Metabolisme: Levodopa metaboliseres i stor grad til forskjellige metabolitter, der dekarboksylering ved dopadekarboksylase (DDC) og O-metylering ved COMT er de viktigste metabolismeveiene. Karbidopa metaboliseres til 2 hovedmetabolitter og ikke-konjugerte komponenter. Entakapon metaboliseres nesten fullstendig. Hovedmetabolismeveien er glukuronidering av entakapon og dens aktive metabolitt, cis-isomeren, som utgjør ca. 5% av total plasmamengde. Metabolismen av entakapon er redusert hos pasienter med lett til moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A og B). Dette fører til økt plasmakonsentrasjon av entakapon både i absorpsjons- og eliminasjonsfasene.

Utskillelse: Uforandret karbidopa (30%) og dets hovedmetabolitter skilles ut i urinen. Entakapons metabolitter skilles ut via urinen (10-20%), galle og feces (80-90%).

Sist endret: 22.11.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

31.07.2019

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Stalevo, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
50 mg/12,5 mg/200 mg	30 stk. (flaske) 015605	Blå resept Byttegruppe	272,70	C	SPC_ICON
50 mg/12,5 mg/200 mg	100 stk. (flaske) 015652	Blå resept Byttegruppe	676,60	C	SPC_ICON
75 mg/18,75 mg/200 mg	100 stk. (flaske) 032124	Blå resept -	676,60	C	SPC_ICON
100 mg/25 mg/200 mg	30 stk. (flaske) 015707	Blå resept Byttegruppe	273,00	C	SPC_ICON
100 mg/25 mg/200 mg	100 stk. (flaske) 015718	Blå resept Byttegruppe	676,60	C	SPC_ICON
125 mg/31,25 mg/200 mg	100 stk. (flaske) 032157	Blå resept -	676,60	C	SPC_ICON
150 mg/37,5 mg/200 mg	30 stk. (flaske) 015655	Blå resept Byttegruppe	294,00	C	SPC_ICON
150 mg/37,5 mg/200 mg	100 stk. (flaske) 015663	Blå resept Byttegruppe	676,60	C	SPC_ICON
175 mg/43,75 mg/200 mg	100 stk. (flaske) 491775	Blå resept -	688,90	C	SPC_ICON
200 mg/50 mg/200 mg	30 stk. (flaske) 140963	Blå resept -	294,00	C	SPC_ICON
200 mg/50 mg/200 mg	100 stk. (flaske) 140974	Blå resept -	688,90	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cheyne-stokes respirasjon: Et unormalt pustemønster som veksler mellom perioder med opphør av pusting (5-30 sekunder) og perioder med dyp, rask pusting.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dystoni (endret muskelspenning): Unormal muskelspenning.

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

glukosuri (glykosuri, sukker i urinen): Sukker i urinen. Glukose finnes normalt i svært lav konsentrasjon i urinen, men konsentrasjonen øker kraftig ved visse sykdomstilstander som for eksempel diabetes mellitus og ved nyreskader.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

malignt nevroleptikasyndrom (mns, nevroleptisk malignt syndrom): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

mao (monoaminoksidase): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

nevroleptika (antipsykotikum, antipsykotika, nevroleptikum): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

somnolens (søvnighet, døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

	Dopa og dopaderivater N04B A Lavdoseantipsykotika N05A B - Fentiaziner med piperazinring i sidekjeden N05A B01 - Diksyrazin N05A B02 - Flufenazin N05A B03 - Perfenazin N05A B04 - Proklorperazin N05A B05 - Tiopropazat N05A B06 - Trifluoperazin N05A B07 - Acefenazin N05A B08 - Tioproperazin N05A B09 - Butaperazin N05A B10 - Perazin N05A D01 - Haloperidol N05A D08 - Droperidol N05A F01 - Flupentiksol N05A F05 - Zuklopentiksol N05A G - Difenylbutylpiperidinderivater N05A G01 - Fluspirilen N05A G02 - Pimozid N05A G03 - Penfluridol Vis detaljer Klinisk konsekvens Gjensidig nedsatt effekt. Interaksjonsmekanisme Antipsykotika blokkerer de samme dopaminreseptorene som levodopa (dopamin) skal stimulere. Dosetilpasning Ikke aktuelt. Legemiddelalternativer Klozapin og quetiapin har i liten grad ekstrapyramidale (parkinson-liknende) bivirkninger. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Fernandez HH et al. Treatment of psychosis in Parkinson's disease. Drug Saf 2003; 26: 643-59. SPC Cabaser SPC Neupro SPC Sifrol
	Dopa og dopaderivater N04B A Risperidon N05A X08 Vis detaljer Klinisk konsekvens Gjensidig nedsatt effekt. Interaksjonsmekanisme Risperidon blokkerer de samme dopaminreseptorene som levodopa (dopamin) skal stimulere. Dosetilpasning Ikke aktuelt. Legemiddelalternativer Klozapin og quetiapin har i liten grad ekstrapyramidale (parkinson-liknende) bivirkninger. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Fernandez HH et al. Treatment of psychosis in Parkinson's disease. Drug Saf 2003; 26: 643-59. SPC Cabaser SPC Neupro SPC Sifrol
	Entakapon N04B A03 - Levodopa, dekarboksylasehemmer og COMT-hemmer N04B X02 - Entakapon Adrenalin C01C A24 Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for betydelig stigning i hjertefrekvens og/eller blodtrykk. Interaksjonsmekanisme Inaktiveringen av det adrenerge midlet er avhengig av enzymet COMT, som hemmes av COMT-hemmeren. Dosetilpasning Adrenerge midler bør gis i lave doser til pasienter som bruker COMT-hemmere. Monitorering Pasienten bør overvåkes med tanke på blodtrykksstigning/takykardi. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Illi A, Sundberg S, Ojala-Karlsson P et al. The effect of entacapone on the disposition and hemodynamic effects of intravenous isoproterenol and epinephrine. Clin Pharmacol Ther 1995; 58: 221–7. SPC Comtess
	Levodopa N04B A02 - Levodopa og dekarboksylasehemmer N04B A03 - Levodopa, dekarboksylasehemmer og COMT-hemmer Aminosyrer, inkl. kombinasjoner med polypeptider V06D D Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder aminosyrepreparater som inneholder fenylalanin, leucin, isoleucin, metonin og/eller tryptofan. Klinisk konsekvens Nedsatt effekt av levodopa. Interaksjonsmekanisme Aminosyrene konkurrerer om transporten av levedopa fra tarmen til blodet og/eller fra blodet og inn i hjernen. Monitorering Pasienten bør følges nøye med tanke på klinisk effekt av levodopa. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Anonym. Timing of meals may affect clinical response to levodopa. Am Pharm 1985; 25: 34–5. Carter JH, Nutt JG, Woodward WR et al. Amount and distribution of dietary protein affects clinical response to levodopa in Parkinson’s disease. Neurology 1989; 39: 552–6. Pearce LA, Waterbury LD. L-methionine: a possible levodopa antagonist. Neurology 1974; 24: 640–1. Weitbrecht W-U, Weigel K. Der einfluss von L-tryptophan auf die L-dopa-resorption. Dtsch Med Wochenschr 1976; 101: 20–2.
	Entakapon N04B A03 - Levodopa, dekarboksylasehemmer og COMT-hemmer N04B X02 - Entakapon Dobutamin C01C A07 Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for betydelig stigning i hjertefrekvens og/eller blodtrykk. Interaksjonsmekanisme Inaktiveringen av det adrenerge midlet er avhengig av enzymet COMT, som hemmes av COMT-hemmeren. Dosetilpasning Adrenerge midler bør gis i lave doser til pasienter som bruker COMT-hemmere. Monitorering Pasienten bør overvåkes med tanke på blodtrykksstigning/takykardi. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Illi A, Sundberg S, Ojala-Karlsson P et al. The effect of entacapone on the disposition and hemodynamic effects of intravenous isoproterenol and epinephrine. Clin Pharmacol Ther 1995; 58: 221–7. SPC Comtess
	Entakapon N04B A03 - Levodopa, dekarboksylasehemmer og COMT-hemmer N04B X02 - Entakapon Dopamin C01C A04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for betydelig stigning i hjertefrekvens og/eller blodtrykk. Interaksjonsmekanisme Inaktiveringen av det adrenerge midlet er avhengig av enzymet COMT, som hemmes av COMT-hemmeren. Dosetilpasning Adrenerge midler bør gis i lave doser til pasienter som bruker COMT-hemmere. Monitorering Pasienten bør overvåkes med tanke på blodtrykksstigning/takykardi. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Illi A, Sundberg S, Ojala-Karlsson P et al. The effect of entacapone on the disposition and hemodynamic effects of intravenous isoproterenol and epinephrine. Clin Pharmacol Ther 1995; 58: 221–7. SPC Comtess
	Entakapon N04B A03 - Levodopa, dekarboksylasehemmer og COMT-hemmer N04B X02 - Entakapon Dopeksamin C01C A14 Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for betydelig stigning i hjertefrekvens og/eller blodtrykk. Interaksjonsmekanisme Inaktiveringen av det adrenerge midlet er avhengig av enzymet COMT, som hemmes av COMT-hemmeren. Dosetilpasning Adrenerge midler bør gis i lave doser til pasienter som bruker COMT-hemmere. Monitorering Pasienten bør overvåkes med tanke på blodtrykksstigning/takykardi. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Illi A, Sundberg S, Ojala-Karlsson P et al. The effect of entacapone on the disposition and hemodynamic effects of intravenous isoproterenol and epinephrine. Clin Pharmacol Ther 1995; 58: 221–7. SPC Comtess
	Entakapon N04B A03 - Levodopa, dekarboksylasehemmer og COMT-hemmer N04B X02 - Entakapon Efedrin C01C A26 - Efedrin R03C A02 - Efedrin Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for betydelig stigning i hjertefrekvens og/eller blodtrykk. Interaksjonsmekanisme Inaktiveringen av det adrenerge midlet er avhengig av enzymet COMT, som hemmes av COMT-hemmeren. Dosetilpasning Adrenerge midler bør gis i lave doser til pasienter som bruker COMT-hemmere. Monitorering Pasienten bør overvåkes med tanke på blodtrykksstigning/takykardi. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Illi A, Sundberg S, Ojala-Karlsson P et al. The effect of entacapone on the disposition and hemodynamic effects of intravenous isoproterenol and epinephrine. Clin Pharmacol Ther 1995; 58: 221–7. SPC Comtess
	Entakapon N04B A03 - Levodopa, dekarboksylasehemmer og COMT-hemmer N04B X02 - Entakapon Etilefrin C01C A01 - Etilefrin C01C A51 - Etilefrin, kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for betydelig stigning i hjertefrekvens og/eller blodtrykk. Interaksjonsmekanisme Inaktiveringen av det adrenerge midlet er avhengig av enzymet COMT, som hemmes av COMT-hemmeren. Dosetilpasning Adrenerge midler bør gis i lave doser til pasienter som bruker COMT-hemmere. Monitorering Pasienten bør overvåkes med tanke på blodtrykksstigning/takykardi. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Illi A, Sundberg S, Ojala-Karlsson P et al. The effect of entacapone on the disposition and hemodynamic effects of intravenous isoproterenol and epinephrine. Clin Pharmacol Ther 1995; 58: 221–7. SPC Comtess
	Entakapon N04B A03 - Levodopa, dekarboksylasehemmer og COMT-hemmer N04B X02 - Entakapon Fenylefrin C01C A06 Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for betydelig stigning i hjertefrekvens og/eller blodtrykk. Interaksjonsmekanisme Inaktiveringen av det adrenerge midlet er avhengig av enzymet COMT, som hemmes av COMT-hemmeren. Dosetilpasning Adrenerge midler bør gis i lave doser til pasienter som bruker COMT-hemmere. Monitorering Pasienten bør overvåkes med tanke på blodtrykksstigning/takykardi. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Illi A, Sundberg S, Ojala-Karlsson P et al. The effect of entacapone on the disposition and hemodynamic effects of intravenous isoproterenol and epinephrine. Clin Pharmacol Ther 1995; 58: 221–7. SPC Comtess
	Entakapon N04B A03 - Levodopa, dekarboksylasehemmer og COMT-hemmer N04B X02 - Entakapon Fenylpropanolamin R01B A01 - Fenylpropanolamin R01B A51 - Fenylpropanolamin, kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for betydelig stigning i hjertefrekvens og/eller blodtrykk. Interaksjonsmekanisme Inaktiveringen av det adrenerge midlet er avhengig av enzymet COMT, som hemmes av COMT-hemmeren. Dosetilpasning Adrenerge midler bør gis i lave doser til pasienter som bruker COMT-hemmere. Monitorering Pasienten bør overvåkes med tanke på blodtrykksstigning/takykardi. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Illi A, Sundberg S, Ojala-Karlsson P et al. The effect of entacapone on the disposition and hemodynamic effects of intravenous isoproterenol and epinephrine. Clin Pharmacol Ther 1995; 58: 221–7. SPC Comtess
	Dopa og dopaderivater N04B A Høydoseantipsykotika N05A A - Fentiaziner med alifatisk sidekjede N05A A01 - Klorpromazin N05A A02 - Levomepromazin N05A A03 - Promazin N05A A04 - Acepromazin N05A A05 - Triflupromazin N05A A06 - Cyamemazin N05A A07 - Klorproetazin N05A C - Fentiaziner med piperidinring i sidekjeden N05A C01 - Periciazin N05A C02 - Tioridazin N05A C03 - Mesoridazin N05A C04 - Pipotiazin N05A D03 - Melperon N05A F03 - Klorprotiksen Vis detaljer Klinisk konsekvens Delvis gjensidig nedsatt effekt Interaksjonsmekanisme Høydoseantipsykotika kan blokkere de dopaminreseptorene som levodopa (dopamin) skal stimulere. Dosetilpasning Ikke aktuelt Legemiddelalternativer Ved ønske om sederende/anxiolyisk effekt: Evetuelt benzodiazepiner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Hunter KR, Stern GM, Laurence DR. Use of levodopa and other drugs. Lancet 1970; ii: 1283–5.
	Entakapon N04B A03 - Levodopa, dekarboksylasehemmer og COMT-hemmer N04B X02 - Entakapon Isoprenalin C01C A02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for betydelig stigning i hjertefrekvens og/eller blodtrykk. Interaksjonsmekanisme Inaktiveringen av det adrenerge midlet er avhengig av enzymet COMT, som hemmes av COMT-hemmeren. Dosetilpasning Adrenerge midler bør gis i lave doser til pasienter som bruker COMT-hemmere. Monitorering Pasienten bør overvåkes med tanke på blodtrykksstigning/takykardi. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Illi A, Sundberg S, Ojala-Karlsson P et al. The effect of entacapone on the disposition and hemodynamic effects of intravenous isoproterenol and epinephrine. Clin Pharmacol Ther 1995; 58: 221–7. SPC Comtess
	Dopa og dopaderivater N04B A Jern (perorale preparater) B03A A - Jern II-verdig, orale preparater B03A A01 - Ferroglycinsulfat B03A A02 - Ferrofumarat B03A A03 - Ferroglukonat B03A A04 - Ferrokarbonat B03A A05 - Ferroklorid B03A A06 - Ferrosuksinat B03A A07 - Ferrosulfat B03A A08 - Ferrotartrat B03A A09 - Ferroaspartat B03A A10 - Ferroaskorbat B03A A11 - Ferrojodid B03A A12 - Ferronatriumsitrat B03A B - Jern III-verdig, orale preparater B03A B01 - Ferrinatriumsitrat B03A B02 - Ferrioksidsakkarat B03A B03 - Natriumferedetat B03A B04 - Ferrihydroksid B03A B05 - Ferrioksypolymaltosekomplekser B03A B07 - Kondroitinsulfat-jern kompleks B03A B08 - Ferriacetyltransferrin B03A B09 - Ferriproteinsuksinylat B03A B10 - Ferrimaltol B03A D - Jern i kombinasjon med folsyre B03A D01 - Ferroaminosyrekompleks B03A D02 - Ferrofumarat B03A D03 - Ferrosulfat B03A D04 - Ferrioksypolymaltosekomplekser Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av levodopa (30-60 %) og karbidopa (70-80 %), redusert symptomkontroll er rapportert. Interaksjonsmekanisme Polyvalente kationer som jern danner tungtløselige chelater med levodopa og karbidopa, noe som reduserer absorpsjonen av de sistnevnte. Justering av doseringstidspunkt Det er usikkert om et interavll på 2-3 timer, som ofte anbefales i slike sammenheneger, er tilstrekkelig for å unngå interaksjonen. Ideelt sett bør inntakene separeres så mye som det er praktisk mulighet for. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Campbell NRC, Hasinoff B. Ferrous sulfate reduces levodopa bioavailability: chelation as a possible mechanism. Clin Pharmacol Ther 1989; 45: 220–5. Campbell NRC, Rankine D, Goodridge AE et al. Sinemet-ferrous sulphate interaction in patients with Parkinson’s disease. Br J Clin Pharmacol 1990; 30: 599–605. Greene RJ, Hall AD, Hider RC. The interaction of orally administered iron with levodopa and methyldopa therapy. J Pharm Pharmacol 1990; 42: 502–4.
	Entakapon N04B A03 - Levodopa, dekarboksylasehemmer og COMT-hemmer N04B X02 - Entakapon Jern (perorale preparater) B03A A - Jern II-verdig, orale preparater B03A A01 - Ferroglycinsulfat B03A A02 - Ferrofumarat B03A A03 - Ferroglukonat B03A A04 - Ferrokarbonat B03A A05 - Ferroklorid B03A A06 - Ferrosuksinat B03A A07 - Ferrosulfat B03A A08 - Ferrotartrat B03A A09 - Ferroaspartat B03A A10 - Ferroaskorbat B03A A11 - Ferrojodid B03A A12 - Ferronatriumsitrat B03A B - Jern III-verdig, orale preparater B03A B01 - Ferrinatriumsitrat B03A B02 - Ferrioksidsakkarat B03A B03 - Natriumferedetat B03A B04 - Ferrihydroksid B03A B05 - Ferrioksypolymaltosekomplekser B03A B07 - Kondroitinsulfat-jern kompleks B03A B08 - Ferriacetyltransferrin B03A B09 - Ferriproteinsuksinylat B03A B10 - Ferrimaltol B03A D - Jern i kombinasjon med folsyre B03A D01 - Ferroaminosyrekompleks B03A D02 - Ferrofumarat B03A D03 - Ferrosulfat B03A D04 - Ferrioksypolymaltosekomplekser Vis detaljer Klinisk konsekvens Gjensidig nedsatt absorpsjon (usikker grad av reduksjon, er kun vist in vitro). Interaksjonsmekanisme Polyvalente kationer som jern danner tungtløselige chelater med entakapon noe som reduserer absorpsjonen. Justering av doseringstidspunkt Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Orama M, Tilus P, Taskinen J et al. Iron (III)-chelating properties of the novel catechol O-methyltransferase inhibitor entacapone in aqueous solution. J Pharm Sci 1997; 86: 827–31.
	COMT-hemmere N04B A03 - Levodopa, dekarboksylasehemmer og COMT-hemmer N04B X01 - Tolkapon N04B X02 - Entakapon Levodopa og dekarboksylasehemmer N04B A02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Behandling med COMT-hemmere øker konsentrasjon av levodopa og benzerasid. Ingen effekt på konsentrasjonen av karbidopa. Ved bruk av trippelkombinasjonen levodopa, dekarboksylasehemmer og COMT-hemmer i ett og samme preparat (Stalevo) er det tatt høyde for denne interaksjonen ved valg av doser av de tre innholdsstoffene. Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av levodopa og benzerasid. Dosetilpasning Dosen av levodopa-preparatet bør reduseres med et sted mellom 10 % og 70 % ved oppstart med en COMT-hemmer, avhengig av type levodopapreparat, type COMT-hemmer og utgangsdose av levodopapreparatet. Størst dosereduksjon må påregnes ved bruk av levodopa + benseazid i høye dose før oppstart med tolkapon. Selv om interaksjonen kan være nyttig i form at mindre "off-tid", vil riskoen for bivirkninger pga. for høye levodopanivåer også øke. Pasienten bør informeres om dette og følges opp nøye. Ved bruk av trippelkombinasjonen levodopa, dekarboksylasehemmer og COMT-hemmer i ett og samme preparat (Stalevo) er det tatt høyde for denne interaksjonen ved valg av doser av de tre innholdsstoffene. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Contin M, Martinelli P, Scaglione C et al. The effect of entacapone on levodopa rate of absorption and latency to motor response in patients with Parkinson disease. Clin Neuropharmacol 2008; 31: 267–71. Heikkinen H, Nutt JG, LeWitt PA et al. The effects of different repeated doses of entacapone on the pharmacokinetics of L-dopa and on the clinical response to L-dopa in Parkinson’s disease. Clin Neuropharmacol 2001; 24: 150–7. Jorga KM, Larsen JP, Beiske A et al. The effect of tolcapone on the pharmacokinetics of benserazide. Eur J Neurol 1999; 6: 211–9. Sedek G, Jorga K, Schmitt M et al. Effect of tolcapone on plasma levodopa concentrations after coadministration with levodopa/carbidopa to healthy volunteers. Clin Neuropharmacol 1997; 20: 531–41.
	Dopa og dopaderivater N04B A MAO-hemmere, uselektive N06A F Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for dopaminerge bivirkninger og hypertensjon. Interaksjonsmekanisme Hemming av metabolismen av dopamin/noradrenalin av MAO-hemmeren. Dosetilpasning Ved kombinert bruk må pasienten følges opp med tanke på dopaminerge bivirkninger og økt blodtrykk. Ofte vil det være enklere å bytte til et annet antidepressivt middel. Legemiddelalternativer Antidepressiva som ikke er MAO-hemmere interagerer ikke med levodopa. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Sharpe J, Marquez-Julio A, Ashby P. Idiopathic orthostatic hypotension treated with levodopa and MAO inhibitor: a preliminary report. Can Med Assoc J 1972; 107: 296–300. Teychenne PF, Calne DB, Lewis PJ et al. Interactions of levodopa with inhibitors of monoamine oxidase and L-aromatic amino acid decarboxylase. Clin Pharmacol Ther 1975; 18: 273–7.
	Entakapon N04B A03 - Levodopa, dekarboksylasehemmer og COMT-hemmer N04B X02 - Entakapon Metaraminol C01C A09 Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for betydelig stigning i hjertefrekvens og/eller blodtrykk. Interaksjonsmekanisme Inaktiveringen av det adrenerge midlet er avhengig av enzymet COMT, som hemmes av COMT-hemmeren. Dosetilpasning Adrenerge midler bør gis i lave doser til pasienter som bruker COMT-hemmere. Monitorering Pasienten bør overvåkes med tanke på blodtrykksstigning/takykardi. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Illi A, Sundberg S, Ojala-Karlsson P et al. The effect of entacapone on the disposition and hemodynamic effects of intravenous isoproterenol and epinephrine. Clin Pharmacol Ther 1995; 58: 221–7. SPC Comtess
	Levodopa N04B A02 - Levodopa og dekarboksylasehemmer N04B A03 - Levodopa, dekarboksylasehemmer og COMT-hemmer Metoklopramid A03F A01 - Metoklopramid Vis detaljer Klinisk konsekvens Forverret Parkinsons sykdom eller utvikling av parkinsonistiske bivirkninger av metoklopramid. Interaksjonsmekanisme Metoklopramid blokkerer de dopaminreseptorene som levodopa skal stimulere (motvirkende farmakodynamiske mekanismer). Dosetilpasning Ikke aktuelt. Legemiddelalternativer 5-HT3-antagonister (ondansetron m.fl.), første generasjons antihistaminer eller skopolamin avhengig av indikasjon. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Avorn J, et al. Increased incidence of levodopa therapy following metoclopramide use. JAMA 1995;274:1780-2. Berkowitz DM, McCallum RW. Interaction of levodopa and metoclopramide on gastric emptying. Clin Pharmacol Ther 1980;27:414-20. Tonini M, et al. Review article: clinical implications of enteric and central D2 receptor blockade by antidopaminergic gastrointestinal prokinetics. Aliment Pharmacol Ther 2004;19:379-90.
	Dopa og dopaderivater N04B A Metoklopramid A03F A01 - Metoklopramid Vis detaljer Klinisk konsekvens Forverret Parkinsons sykdom eller utvikling av parkinsonistiske bivirkninger av metoklopramid. Interaksjonsmekanisme Metoklopramid blokkerer de dopaminreseptorene som dopaminagonister stimulerer (motvirkende farmakodynamiske mekanismer). Dosetilpasning Ikke aktuelt. Legemiddelalternativer 5-HT3-antagonister (ondansetron m.fl.), første generasjons antihistaminer eller skopolamin avhengig av indikasjon. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Avorn J, et al. Increased incidence of levodopa therapy following metoclopramide use. JAMA 1995;274:1780-2. Berkowitz DM, McCallum RW. Interaction of levodopa and metoclopramide on gastric emptying. Clin Pharmacol Ther 1980;27:414-20. Tonini M, et al. Review article: clinical implications of enteric and central D2 receptor blockade by antidopaminergic gastrointestinal prokinetics. Aliment Pharmacol Ther 2004;19:379-90.
	Entakapon N04B A03 - Levodopa, dekarboksylasehemmer og COMT-hemmer N04B X02 - Entakapon Midodrin C01C A17 Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for betydelig stigning i hjertefrekvens og/eller blodtrykk. Interaksjonsmekanisme Inaktiveringen av det adrenerge midlet er avhengig av enzymet COMT, som hemmes av COMT-hemmeren. Dosetilpasning Adrenerge midler bør gis i lave doser til pasienter som bruker COMT-hemmere. Monitorering Pasienten bør overvåkes med tanke på blodtrykksstigning/takykardi. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Illi A, Sundberg S, Ojala-Karlsson P et al. The effect of entacapone on the disposition and hemodynamic effects of intravenous isoproterenol and epinephrine. Clin Pharmacol Ther 1995; 58: 221–7. SPC Comtess
	Entakapon N04B A03 - Levodopa, dekarboksylasehemmer og COMT-hemmer N04B X02 - Entakapon Noradrenalin C01C A03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for betydelig stigning i hjertefrekvens og/eller blodtrykk. Interaksjonsmekanisme Inaktiveringen av det adrenerge midlet er avhengig av enzymet COMT, som hemmes av COMT-hemmeren. Dosetilpasning Adrenerge midler bør gis i lave doser til pasienter som bruker COMT-hemmere. Monitorering Pasienten bør overvåkes med tanke på blodtrykksstigning/takykardi. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Illi A, Sundberg S, Ojala-Karlsson P et al. The effect of entacapone on the disposition and hemodynamic effects of intravenous isoproterenol and epinephrine. Clin Pharmacol Ther 1995; 58: 221–7. SPC Comtess
	Dopa og dopaderivater N04B A Papaverin A03A D01 - Papaverin G04B E02 - Papaverin Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig nedsatt effekt av levodopa (vist i kasusrapporter, men ingen ugunstig påvirkning ble påvist i en klinissk studie med 9 Parkinson-pasienter). Interaksjonsmekanisme Usikkert. Foreslåtte mekanismer er at papaverin blokkerer dopaminreseptorer og/eller hemmer lagringen av dopamin i presynaptiske vesikler. Monitorering Pasienten bør følges klinisk med tanke på nedsatt effekt av levodopa. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Duvoisin RC. Antagonism of levodopa by papaverine. JAMA 1975; 231: 845. Montastruc JL, Rascol O, Belin J et al. Does papaverine interact with levodopa in Parkinson’s disease? Ann Neurol 1987; 22: 558–9. Posner DM. Antagonism of levodopa by papaverine. JAMA 1975; 233: 768.
	Entakapon N04B A03 - Levodopa, dekarboksylasehemmer og COMT-hemmer N04B X02 - Entakapon Prenalterol C01C A13 Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for betydelig stigning i hjertefrekvens og/eller blodtrykk. Interaksjonsmekanisme Inaktiveringen av det adrenerge midlet er avhengig av enzymet COMT, som hemmes av COMT-hemmeren. Dosetilpasning Adrenerge midler bør gis i lave doser til pasienter som bruker COMT-hemmere. Monitorering Pasienten bør overvåkes med tanke på blodtrykksstigning/takykardi. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Illi A, Sundberg S, Ojala-Karlsson P et al. The effect of entacapone on the disposition and hemodynamic effects of intravenous isoproterenol and epinephrine. Clin Pharmacol Ther 1995; 58: 221–7. SPC Comtess
	Dopa og dopaderivater N04B A Sukroferrioksihydroksid V03A E05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av levodopa. Interaksjonsmekanisme Polyvalente kationer som jern danner tungtløselige chelater med levodopa, noe som reduserer absorpsjonen av sistnevnte. Justering av doseringstidspunkt De to legemidlene bør tas med minst 2 timers mellomrom. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Campbell NRC, Hasinoff B. Ferrous sulfate reduces levodopa bioavailability: chelation as a possible mechanism. Clin Pharmacol Ther 1989; 45: 220–5. Campbell NRC, Rankine D, Goodridge AE et al. Sinemet-ferrous sulphate interaction in patients with Parkinson’s disease. Br J Clin Pharmacol 1990; 30: 599–605. Greene RJ, Hall AD, Hider RC. The interaction of orally administered iron with levodopa and methyldopa therapy. J Pharm Pharmacol 1990; 42: 502–4. SPC Velphoro
	Entakapon N04B A03 - Levodopa, dekarboksylasehemmer og COMT-hemmer N04B X02 - Entakapon Warfarin B01A A03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av warfarin, økt INR (10-20 %). Interaksjonsmekanisme Entakapon hemmer metabolismen av den minst aktive warfarinenantiomeren. Monitorering Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Dingemanse J, Meyerhoff C, Schadrack J. Effect of the catechol-O-methyltransferase inhibitor entacapone on the steady-state pharmacokinetics and pharmacodynamics of warfarin. Br J Clin Pharmacol 2002; 53: 485–91.
	Dopa og dopaderivater N04B A Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig nedsatt effekt av levodopa. Interaksjonsmekanisme Ukjent mekanisme. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Mendez JS, Cotzias GC, Mena I et al. Diphenylhydantoin blocking of levodopa effects. Arch Neurol 1975; 32: 44–6.
	Dopa og dopaderivater N04B A Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig nedsatt absorpsjon av levodopa, mulig risiko for blodtrykksstigning. Interaksjonsmekanisme Ukjent mekanisme. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Calne DB, Reid JL. Antiparkinsonian drugs: pharmacological and therapeutic aspects. Drugs 1972; 4: 49–74. Edwards M. Adverse interaction of levodopa with tricyclic antidepressants. Practitioner 1982; 226: 1447-9.