Antineoplastisk proteinkinasehemmer.

ATC-nr.: L01X E06

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01X E06
Dasatinib
 
PNEC: 1,8 μg/liter
Salgsvekt: 2,3892 kg
Miljørisiko: Bruk av dasatinib gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Dasatinib har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Dasatinib brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 21.04.2017) er utarbeidet av Bristol-Myers Squibb.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 20 mg, 50 mg og 70 mg: Hver tablett inneh.: Dasatinibmonohydrat tilsv. dasatinib 20 mg, resp. 50 mg og 70 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Voksne: Nylig diagnostisert Philadelphiakromosompositiv (Ph+) kronisk myelogen leukemi (KML) i kronisk fase. Kronisk, akselerert eller blastfase KML, som er resistent eller intolerant overfor tidligere behandlinger, inkl. imatinib. Ph+ akutt lymfoblastisk leukemi (ALL) og lymfoid blast KML med resistens eller intoleranse overfor tidligere behandling. Barn: Nylig diagnostisert Ph+ KML i kronisk fase (Ph+ KML-KF) eller Ph+ KML-KF med resistens eller intoleranse overfor tidligere behandlinger, inkl. imatinib. Nylig diagnostisert Ph+ ALL i kombinasjon med kjemoterapi.

Dosering

Behandling bør startes opp av lege med erfaring i diagnostisering og behandling av leukemi.
Voksne: Anbefalt startdose for kronisk fase KML er 100 mg 1 gang daglig. Anbefalt startdose for akselerert, myeloid eller lymfoid blastfase (avansert fase) KML eller Ph+ ALL er 140 mg 1 gang daglig. Doseøkning eller -reduksjon bør baseres på respons og toleranse. Behandlingsvarighet: Ph+ KML-KF, akselerert, myeloid eller lymfoid blastfase (avansert fase) KML eller Ph+ ALL: Inntil sykdomsprogresjon eller til pasienten ikke lenger tåler behandlingen. Effekten av å avslutte behandlingen på langtids sykdomsutfall etter at cytogenetisk eller molekylær respons (inkl. komplett cytogenetisk respons, molekylær hovedrespons (MMR) og MR4,5) er oppnådd, er ikke undersøkt. Voksne med KML og Ph+ ALL, som ikke får hematologisk eller cytogenetisk respons ved den anbefalte startdosen, kan gis økte doser til 140 mg 1 gang daglig (kronisk fase KML) eller 180 mg 1 gang daglig (avansert KML eller Ph+ ALL). Myelosuppresjon: Ta et opphold i behandlingen, reduser dosen eller avbryt behandlingen. Transfusjon av blodplater og røde blodceller gis ved behov. Hematopoetisk vekstfaktor er blitt benyttet ved resistent myelosuppresjon. Dosejusteringer ved nøytropeni og trombocytopeni:

Kronisk fase KML
(startdose 100 mg
1 × daglig)

ANC <0,5 × 109/liter
og/eller blodplater
<50 × 109/liter

Stopp behandlingen inntil ANC ≥1 × 109/liter og blodplater ≥50 × 109/liter. Gjenoppta behandlingen med den opprinnelige startdosen. Ved blodplater <25 × 109/liter og/eller tilbakefall av ANC til <0,5 × 109/liter i >7 dager, gjenta trinn 1 og gjenoppta behandlingen med en redusert dose 80 mg 1 × daglig (2. omgang). Ved 3. omgang redusere til 50 mg 1 × daglig (nylig diagnostiserte pasienter) eller avslutt behandlingen hos pasienter som er resistente eller intolerante overfor tidligere behandlinger, inkl. imatinib).

Akselerert og
blastfase KML
og Ph+ ALL
(startdose 140 mg
1 × daglig)

ANC <0,5 × 109/liter
og/eller blodplater
<10 × 109/liter

Undersøk om cytopeni er relatert til leukemi (utsug av benmarg eller biopsi). Dersom cytopeni ikke er relatert til leukemi, stopp behandlingen inntil ANC ≥1,0 × 109/liter og blodplater ≥20 × 109/liter og gjenoppta behandlingen med den opprinnelige startdosen. Ved tilbakefall av cytopeni, gjenta trinn 1 og gjenoppta behandlingen med en redusert dose på 100 mg 1 × daglig (2. omgang) eller 80 mg 1 × daglig (3. omgang). Dersom cytopeni er relatert til leukemi, vurder doseøkning til 180 mg 1 × daglig.

ANC = «absolute neutrophil count».
Ikke-hematologiske bivirkninger: Ved moderat grad 2 ikke-hematologisk bivirkning, skal behandlingen avbrytes inntil hendelsen er gått over eller har returnert til utgangspunktet. Fortsett med samme dose dersom det er 1. forekomst. Dersom det er en tilbakevendende bivirkning bør dosen reduseres. Ved alvorlig grad 3 eller 4 ikke-hematologisk bivirkning må behandlingen stanses til bivirkningen er gått over. Deretter kan behandlingen gjenopptas med redusert dose, avhengig av alvorlighetsgraden av bivirkningen. Hos pasienter med kronisk fase KML som får 100 mg 1 × daglig, er det anbefalt å redusere dosen til 80 mg 1 × daglig med videre reduksjon fra 80 mg til 50 mg 1 × daglig, hvis det skulle være nødvendig. Ved avansert fase KML eller Ph+ ALL og dose 140 mg 1 × daglig, er det anbefalt å redusere dosen til 100 mg 1 × daglig med en videre reduksjon fra 100 mg 1 × daglig til 50 mg 1 × daglig hvis det skulle være nødvendig. Pleuraeffusjon: Ved pleuraeffusjon, bør behandlingen avbrytes inntil pasienten er asymptomatisk eller har returnert til utgangspunktet. Dersom tilstanden ikke bedres innen ca. 1 uke, bør en kur med diuretika og/eller kortikosteroider vurderes. Etter bedring av 1. episode bør det vurderes å gjeninnføre dasatinib med samme dose. Etter bedring av en påfølgende episode bør dasatinib med en reduksjon på 1 dosenivå gjeninnføres. Etter bedring av en alvorlig (grad 3 eller 4) episode kan hensiktsmessig behandling gjenopptas med redusert dose avhengig av alvorlighetsgraden av bivirkningen.
Barn og ungdom: Dosering baseres på kroppsvekt. Tas 1 gang daglig. Dosen bør beregnes på nytt hver 3. måned ut fra endringer i kroppsvekt, eller oftere ved behov. Tabletter anbefales ikke til barn ≤10 kg, mikstur bør brukes hos disse. Doseøkning eller -reduksjon bør basares på respons og toleranse. Ingen erfaring med behandling hos barn <1 år.
Startdose:

Kroppsvekt (kg)

Daglig dose (mg)

10-≤20 

40

20-≤30 

60

30-≤45 

70

>45 

100

Behandlingsvarighet: Ph+ KML-KF: Inntil sykdomsprogresjon eller til pasienten ikke lenger tåler behandlingen. Effekten av å avslutte behandlingen på langtids sykdomsutfall etter at cytogenetisk eller molekylær respons (inkl. komplett cytogenetisk respons, molekylær hovedrespons (MMR) og MR4,5) er oppnådd, er ikke undersøkt. I kliniske studier ble dasatinibbehandling hos pediatriske pasienter med Ph+ ALL gitt kontinuerlig og lagt til fortløpende blokker med bakgrunnskjemoterapi, med en maks. varighet på 2 år. Hos pasienter som får en påfølgende stamcelletransplantasjon, kan dasatinib gis i ytterligere 1 år etter transplantasjonen. Doseøkning: Doseøkningene under anbefales til pasienter med Ph+ KML-KF som ikke får hematologisk, cytogenetisk og molekylær respons ved anbefalte tidspunkt iht. gjeldende behandlingsretningslinjer, og som tolererer behandlingen.

 

Dose (maks. døgndose)

 

Startose (mg)

 

Økning (mg)

40

 

50

60

 

70

70

 

90

100

 

120

Doseøkning er ikke anbefalt for pediatriske pasienter med Ph+ ALL, da dasatinib gis i kombinasjon med kjemoterapi hos disse pasientene. Dosejustering ved nøytropeni og trombocytopeni: 1. Ved cytopeni >3 uker, undersøk om cytopeni er relatert til leukemi (benmargsaspirat eller -biopsi). 2. Hvis cytopeni ikke er relatert til leukemi, stopp behandlingen inntil ANC ≥1 × 109/liter og blodplater ≥75 × 109/liter og gjenoppta behandling med opprinnelig startdose eller ved redusert dose. 3. Dersom cytopeni kommer tilbake, gjenta benmargsaspirat/-biopsi og fortsett behandlingen ved redusert dose.

 

Dose (maks. døgndose)

 

Opprinnelig startose (mg)

Ett-trinns dosereduksjon (mg)

To-trinns dosereduksjon (mg)

40

20

 

60

40

20

70

60

50

100

80

70

Dersom grad ≥3 nøytropeni eller trombocytopeni kommer tilbake under komplett hematologisk respons (CHR), bør behandlingen avbrytes, og kan senere gjenopptas med redusert dose. Midlertidige dosereduksjoner for intermediære grader av cytopeni og sykdomsrespons bør implementeres ved behov. Ingen dosejusteringer anbefales hos pediatriske pasienter med Ph+ ALL ved hematologisk toksisitet grad 1-4. Dersom nøytropeni og/eller trombocytopeni fører til at neste behandlingsblokk forsinkes >14 dager, bør dasatinib avbrytes og gjenopptas på samme dosenivå når neste behandlingsblokk startes. Dersom nøytropeni og/eller trombocytopeni vedvarer og neste behandlingsblokk forsinkes ytterligere 7 dager, bør en benmargsundersøkelse gjøres for å måle cellularitet og prosentandel av blaster. Dersom cellulariteten i benmargen er <10%, bør behandlingen avbrytes inntil ANC >500 µl (0,5 × 109/liter). Behandlingen kan så fortsettes med full dose. Dersom cellulariteten i benmargen er >10%, kan det vurderes å fortsette behandlingen. Ikke-hematologiske bivirkninger: Hos pediatriske pasienter med Ph+ ALL med ikke-hematologiske bivirkninger, bør ett-trinns dosereduksjon følges hvis nødvendig, iht. anbefalingene for dosereduksjon ved hematologiske bivirkninger som beskrevet ovenfor. Pleuraeffusjon: Følg anbefalingene som beskrevet hos voksne. Dosereduksjon ved samtidig bruk av kraftige CYP3A4-hemmere: Samtidig bruk av kraftige CYP3A4-hemmere og grapefruktjuice bør unngås. Et alternativt samtidig legemiddel uten eller med minimalt potensial for enzymhemming bør velges hvis mulig. Dersom en kraftig CYP3A4-hemmer må gis samtidig, vurder å redusere dasatinibdosen til: 40 mg daglig for pasienter som tar dasatinib 140 mg daglig, 20 mg daglig for pasienter som tar 100 mg daglig og 20 mg daglig for pasienter som tar 70 mg daglig. For pasienter som tar 60 mg eller 40 mg daglig, vurder å avbryte dasatinibbehandlingen til CYP3A4-hemmeren er seponert eller å bytte til en lavere dose med pulver til mikstur, suspensjon (se preparatomtalen for denne). La det gå en utvaskingsperiode på omtrent 1 uke etter at hemmeren er seponert før dasatinib startes på nytt. Disse reduserte dosene er beregnet for å justere AUC til området som sees uten CYP3A4-hemmer, men kliniske data er ikke tilgjengelig. Dersom dasatinib ikke tolereres etter dosereduksjon, skal enten den kraftige CYP3A4-hemmeren seponeres eller dasatinib avbrytes til hemmeren seponeres. La det gå en utvaskingsperiode på omtrent 1 uke etter at hemmeren er seponert før dasatinibdosen økes.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Kan få anbefalt startdose, men forsiktighet bør utvises. Nedsatt nyrefunksjon: Reduksjon i total clearance er ikke forventet. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen tilgjengelige data. Eldre: Spesielle doseanbefalinger er ikke nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Tablettene er filmdrasjerte for å forebygge dasatinibeksponering til helsepersonell. For å redusere risikoen for hudeksponering anbefales det å bruke lateks- eller nitrilhansker for sikker destruksjon ved håndtering av tabletter som er utilsiktet knust eller brukket.
Administrering: Bør tas konsekvent enten morgen eller kveld. Kan tas med eller uten mat. Grapefrukt/grapefruktjuice bør unngås. Skal svelges hele for korrekt doseringen og for å minimere risikoen for hudeksponering. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses eller deles.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon. Anemi, nøytropeni og trombocytopeni vises tidligere og forekommer hyppigere ved avansert fase KML eller Ph+ ALL enn ved kronisk fase KML. Hos voksne med avansert fase KML eller Ph+ ALL som behandles med dasatinib som monoterapi, må fullstendige blodtellinger (CBC) utføres ukentlig de første 2 månedene, deretter hver måned eller så ofte som klinisk nødvendig. Hos voksne og pediatriske pasienter med kronisk fase KML må fullstendige blodtellinger utføres hver 2. uke i 12 uker, deretter hver 3. måned eller som klinisk indisert. Ved myelosuppresjon anbefales dosereduksjon eller midlertidig seponering. Hos pediatriske pasienter med Ph+ ALL som behandles med dasatinib i kombinasjon med kjemoterapi, må CBC utføres før starten av hver blokk med kjemoterapi og som klinisk indisert. Under konsolideringsblokkene med kjemoterapi må CBC utføres annenhver dag inntil bedring. Alvorlige blødninger i CNS eller gastrointestinale blødninger grad 3 eller 4, kan oppstå. De fleste blødningsrelaterte hendelser er relatert til trombocytopeni grad 3 eller 4. Dasatinib kan påvirke blodplateaktiveringen reversibelt. Forsiktighet må utvises ved bruk av legemidler som hemmer blodplatefunksjon eller antikoagulasjonsmidler. Dasatinib er assosiert med væskeretensjon, av og til grad 3 eller 4, inkl. pleura- og perikardeffusjon grad 3 eller 4. Hos disse pasientene ble grad 3 eller 4 lungeødem og pulmonal hypertensjon rapportert hos 1%. Ved symptomer som tyder på pleuraeffusjon, f.eks. dyspné eller tørrhoste, bør dette evalueres ved røntgen. Ved alvorlig pleuraeffusjon kan thoracocentesis og oksygenbehandling være nødvendig. Væskeretensjon håndteres normalt med symptomatisk behandling, f.eks. diuretika og korte steroidkurer. Det er mer sannsynlig at pasienter ≥65 år vil oppleve hendelser med pleuraeffusjon, dyspné, hoste, perikardeffusjon og hjertesvikt, nøye monitorering anbefales. PAH (pulmonal arteriell hypertensjon) er rapportert etter behandlingsoppstart og etter ≥1 års behandling. Pasienten bør undersøkes for tegn og symptomer på underliggende kardiopulmonale sykdommer før behandlingsoppstart. Ekkokardiografi bør utføres før behandlingsstart ved symptomer på hjertesykdom, og bør overveies hos pasienter med risikofaktorer for hjerte- eller lungesykdom. Pasienter som utvikler dyspné og utmattelse etter behandlingsoppstart bør utredes for felles etiologi, inkl. pleuraeffusjon, lungeødem, anemi eller lungeinfiltrasjon. Dasatinibdosen bør reduseres eller behandling avbrytes under utredningen. Diagnosen PAH bør vurderes dersom ingen forklaring blir funnet, eller dersom ingen bedring oppnås ved dosereduksjon eller seponering. Den diagnostiske tolkningen bør følge retningslinjer for standard praksis. Dersom PAH bekreftes skal dasatinib seponeres permanent. Oppfølging bør følge retningslinjer for standard praksis. Bedringer i hemodynamiske og kliniske parametre er observert ved seponering av dasatinib hos pasienter med PAH. Administreres med forsiktighet til pasienter som har eller kan utvikle QTC-forlengelse, inkl. pasienter med hypokalemi eller hypomagnesemi, pasienter med medfødt forlenget QT-syndrom, pasienter som tar antiarytmika eller andre legemidler som fører til QT-forlengelse, og pasienter som behandles med kumulativt høye doser med antrasykliner. Hypokalemi eller hypomagnesemi må korrigeres før dasatinib administreres. Hjertebivirkninger (inkl. fatale) som hjertesvikt/-dysfunksjon, perikardeffusjon, arytmier, palpitasjoner, QT-forlengelse og hjerteinfarkt er rapportert hyppigere hos pasienter med risikofaktorer (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes) eller med en fortid med hjertesykdom (f.eks. tidligere perkutan koronar intervensjon, dokumentert koronararterie sykdom). Disse bør følges nøye for kliniske symptomer, som brystsmerter, kortpustethet og diaforese. Det anbefales å avbryte behandlingen ved slike symptomer og vurdere nødvendigheten av alternativ KML-spesifikk behandling. Etter bedring bør en funksjonsanalyse foretas før behandlingen kan gjenopptas. Ved milde eller moderate hendelser (≤ grad 2) kan tidligere dosering med dasatinib gjenopptas. Ved alvorlige hendelser (≥ grad 3) bør dosen reduseres med ett nivå. Pasienter som fortsetter behandlingen bør monitoreres jevnlig. Trombotisk mikroangiopati (TMA) er sett. Ved TMA-assosierte laboratorie- eller kliniske funn, bør behandlingen seponeres og det bør gjøres en grundig utredning for TMA, inkl. bestemmelse av ADAMTS13-aktivitet og ADAMTS13-antistoffer. Ved forhøyet nivå av ADAMTS13-antistoffer sammen med lav ADAMTS13-aktivitet, bør dasatinibbehandlingen ikke gjenopptas. Reaktivering av hepatitt B hos kroniske bærere av viruset har oppstått etter bruk av Bcr-Abl-tyrosinkinasehemmere. Noen tilfeller resulterte i akutt leversvikt eller fulminant hepatitt, som igjen førte til levertransplantasjon eller død. Pasienter bør testes for HBV-infeksjon før behandlingsstart. Ekspert på leversykdom og behandling av hepatitt B bør konsulteres før behandlingsstart ved positiv hepatitt B-serologi (inkl. aktiv sykdom) og ved positiv test på HBV-infeksjon under behandlingen. Dersom dasatinibbehandling er nødvendig til tross for positiv hepatitt B-serologi, bør pasienten overvåkes nøye for symptomer på aktiv HBV-infeksjon under og i flere måneder etter avsluttet behandling. I studier med dasatinib i kombinasjon med kjemoterapi hos nylig diagnostiserte pediatriske pasienter med Ph+ ALL, ble behandlingsrelaterte bivirkninger forbundet med benvekst og utvikling sett hos 1 pasient (0,6%) etter maks. 2 års behandling. Dette tilfellet var osteopeni grad 1. Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X E06
Samtidig bruk av potente CYP3A4-hemmere kan øke dasatinibeksponeringen. Systemisk administrering av potente CYP3A4-hemmere anbefales derfor ikke. Rifampicin, en potent CYP3A4-induktor, kan redusere AUC for dasatinib. Andre CYP3A4-induktorer kan også øke metabolismen og redusere plasmakonsentrasjonen av dasatinib. Samtidig bruk av potente CYP3A4-induktorer anbefales ikke. Hvis rifampicin eller andre CYP3A4-induktorer er indisert, bør det brukes alternative legemidler med mindre potensial for enzyminduksjon. Kan brukes samtidig med deksametason, en svak CYP3A4-induktor; AUC for dasatinib anslås å reduseres med omtrent 25%, noe som sannsynligvis ikke er klinisk relevant. Langtidssuppresjon av magesyreutskillelse med histamin-2 (H2)-reseptorantagonister eller protonpumpehemmere kan redusere eksponeringen av dasatinib. Samtidig bruk av H2-reseptorantagonister eller protonpumpehemmere anbefales derfor ikke. Antacida bør vurderes i stedet, og bør gis opptil 2 timer før eller 2 timer etter dasatinib. Samtidig bruk av CYP3A4-substrater kan øke eksponeringen for CYP3A4-substratet. Forsiktighet må derfor utvises ved samtidig administrering av CYP3A4-substrater med lav terapeutisk indeks. In vitro-data indikerer en potensiell risiko for interaksjon med CYP2C8-substrater. Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Både seksuelt aktive menn og fertile kvinner skal bruke sikker prevensjon under behandlingen. Erfaring fra mennesker tyder på at dasatinib kan forårsake medfødte misdannelser, inkl. nevralrørsdefekter, og skadelige farmakologiske effekter på fosteret ved bruk under graviditet. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke kvinnens kliniske tilstand nødvendiggjør behandling. Ved bruk under graviditet må pasienten informeres om potensiell risiko for fosteret.
Amming: Data tyder på utskillelse i morsmelk. Risiko for ammende barn kan ikke utelukkes. Amming bør avbrytes under behandlingen.
Fertilitet: Ikke sett påvirkning i studier hos rotte. Mannlige pasienter bør infomeres om mulige effekter, inkl. muligheten for lagring av sæd.
Dasatinib

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Svært vanligeBenmargssvikt (inkl. anemi, nøytropeni, trombopeni)
VanligeFebril nøytropeni
Mindre vanligeLymfadenopati, lymfopeni
SjeldneErytroaplasi
Endokrine
Mindre vanligeHypotyreoidisme
SjeldneHypertyreoidisme, tyreoiditt
Gastrointestinale
Svært vanligeAbdominalsmerte, diaré, kvalme, oppkast
VanligeAbdominal distensjon, dyspepsi, forstoppelse, gastritt, gastrointestinal blødning, kolitt (inkl. nøytropen kolitt), slimhinnebetennelse (inkl. mukositt/stomatitt), sykdom i bløtvev i munnen
Mindre vanligeAnalfissur, ascites, dysfagi, gastroøsofageal reflukssykdom, pankreatitt (inkl. akutt pankreatitt), sår i øvre mage-tarmsystem, øsofagitt
SjeldneAnalfistel, ileus, proteintapende gastroenteropati
Ukjent frekvensFatal gastrointestinal blødning
Generelle
Svært vanligeAnsiktsødem, fatigue, feber, perifert ødem
VanligeAsteni, brystsmerter, frysninger, generalisert ødem, smerte
Mindre vanligeAndre overflatiske ødemer, malaise
SjeldneUnormal gange
Hjerte
VanligeArytmi (inkl. takykardi), kongestiv hjertesvikt/hjertedysfunksjon, palpitasjoner, perikardeffusjon
Mindre vanligeAngina pectoris, kardiomegali, myokardinfarkt (inkl. dødelig utfall), perikarditt, QT-forlengelse, unormal T-bølge i EKG, ventrikkelarytmi (inkl. ventrikkeltakykardi), økt troponin
SjeldneAkutt koronarsyndrom, cor pulmonale, forlenget PR-intervall i EKG, hjertestans, koronararteriesykdom, myokarditt, pleuroperikarditt
Ukjent frekvensAtrieflimmer/-flutter
Hud
Svært vanligeHudutslett
VanligeAkne, alopesi, dermatitt (inkl. eksem), hyperhidrose, pruritus, tørr hud, urticaria
Mindre vanligeBulløse tilstander, fotosensitivitetsreaksjon, hudsår, hårlidelse, neglesykdom, nøytrofil dermatose, palmar-plantar erytrodysestesisyndrom, pannikulitt, pigmenteringslidelse
SjeldneHudfibrose, leukocytoklastisk vaskulitt
Ukjent frekvensStevens-Johnsons syndrom
Immunsystemet
Mindre vanligeOverfølsomhet (inkl. erythema nodosum)
SjeldneAnafylaktisk sjokk
Infeksiøse
Svært vanligeInfeksjon (inkl. bakteriell, viral, sopp, uspesifiserte)
VanligeHerpesinfeksjon (inkl. cytomegalovirus), infeksiøs enterokolitt, infeksjon/inflammasjon i øvre luftveier, pneumoni (inkl. bakteriell, viral, fungal), sepsis (inkl. mindre vanlige tilfeller med dødelig utfall)
Ukjent frekvensReaktivering av hepatitt B
Kar
Svært vanligeBlødning
VanligeFlushing, hypertensjon
Mindre vanligeHypotensjon, tromboflebitt, trombose
SjeldneDyp venetrombose, embolisme, livedo reticularis
Ukjent frekvensTrombotisk mikroangiopati
Kjønnsorganer/bryst
Mindre vanligeGynekomasti, menstruasjonsforstyrrelse
Lever/galle
Mindre vanligeHepatitt, kolecystitt, kolestase
Luftveier
Svært vanligeDyspné, pleuraeffusjon
VanligeHoste, lungeinfiltrasjon, lungeødem, pneumonitt, pulmonal hypertensjon
Mindre vanligeAstma, bronkospasme, pulmonal arteriell hypertensjon
SjeldneAkutt lungesviktsyndrom, lungeembolisme
Ukjent frekvensInterstitiell lungesykdom
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanligeMuskel-skjelettsmerter
VanligeArtralgi, muskel-skjelettstivhet, muskelkramper, muskelsvakhet, myalgi
Mindre vanligeArtritt, myositt, osteonekrose, rabdomyolyse, tendinitt
SjeldneForsinket epifyselukking, veksthemming
Nevrologiske
Svært vanligeHodepine
VanligeDysgeusi, nevropati (inkl. perifer nevropati), somnolens, svimmelhet
Mindre vanligeAmnesi, balanseforstyrrelse, CNS-blødning, synkope, tremor
SjeldneAtaksi, cerebrovaskulær hendelse, demens, krampeanfall, optikusnevritt, paralyse av 7. hjernenerve, transitorisk iskemisk attakk
Nyre/urinveier
Mindre vanligeNedsatt nyrefunksjon (inkl. nyresvikt), pollakisuri, proteinuri
Ukjent frekvensNefrotisk syndrom
Psykiske
VanligeDepresjon, insomni
Mindre vanligeAffektlabilitet, angst, forvirringstilstand, nedsatt libido
Skader/komplikasjoner
VanligeKontusjon
Stoffskifte/ernæring
VanligeAppetittforstyrrelse, hyperurikemi
Mindre vanligeDehydrering, hyperkolesterolemi, hypoalbuminemi, tumorlysesyndrom
SjeldneDiabetes mellitus
Svangerskap
SjeldneAbort
Undersøkelser
VanligeVekttap, vektøkning
Mindre vanligeØkt CK, økt γ-GT
Øre
VanligeTinnitus
Mindre vanligeHørselstap, vertigo
Øye
VanligeSynslidelse (inkl. synsforstyrrelse, tåkesyn og redusert skarpsyn), tørre øyne
Mindre vanligeFotofobi, konjunktivitt, synssvekkelse, økt lakrimasjon

For mer detaljer ang. enkelte bivirkninger, se SPC.

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfeBenmargssvikt (inkl. anemi, nøytropeni, trombopeni)
GastrointestinaleAbdominalsmerte, diaré, kvalme, oppkast
GenerelleAnsiktsødem, fatigue, feber, perifert ødem
HudHudutslett
InfeksiøseInfeksjon (inkl. bakteriell, viral, sopp, uspesifiserte)
KarBlødning
LuftveierDyspné, pleuraeffusjon
Muskel-skjelettsystemetMuskel-skjelettsmerter
NevrologiskeHodepine
Vanlige
Blod/lymfeFebril nøytropeni
GastrointestinaleAbdominal distensjon, dyspepsi, forstoppelse, gastritt, gastrointestinal blødning, kolitt (inkl. nøytropen kolitt), slimhinnebetennelse (inkl. mukositt/stomatitt), sykdom i bløtvev i munnen
GenerelleAsteni, brystsmerter, frysninger, generalisert ødem, smerte
HjerteArytmi (inkl. takykardi), kongestiv hjertesvikt/hjertedysfunksjon, palpitasjoner, perikardeffusjon
HudAkne, alopesi, dermatitt (inkl. eksem), hyperhidrose, pruritus, tørr hud, urticaria
InfeksiøseHerpesinfeksjon (inkl. cytomegalovirus), infeksiøs enterokolitt, infeksjon/inflammasjon i øvre luftveier, pneumoni (inkl. bakteriell, viral, fungal), sepsis (inkl. mindre vanlige tilfeller med dødelig utfall)
KarFlushing, hypertensjon
LuftveierHoste, lungeinfiltrasjon, lungeødem, pneumonitt, pulmonal hypertensjon
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, muskel-skjelettstivhet, muskelkramper, muskelsvakhet, myalgi
NevrologiskeDysgeusi, nevropati (inkl. perifer nevropati), somnolens, svimmelhet
PsykiskeDepresjon, insomni
Skader/komplikasjonerKontusjon
Stoffskifte/ernæringAppetittforstyrrelse, hyperurikemi
UndersøkelserVekttap, vektøkning
ØreTinnitus
ØyeSynslidelse (inkl. synsforstyrrelse, tåkesyn og redusert skarpsyn), tørre øyne
Mindre vanlige
Blod/lymfeLymfadenopati, lymfopeni
EndokrineHypotyreoidisme
GastrointestinaleAnalfissur, ascites, dysfagi, gastroøsofageal reflukssykdom, pankreatitt (inkl. akutt pankreatitt), sår i øvre mage-tarmsystem, øsofagitt
GenerelleAndre overflatiske ødemer, malaise
HjerteAngina pectoris, kardiomegali, myokardinfarkt (inkl. dødelig utfall), perikarditt, QT-forlengelse, unormal T-bølge i EKG, ventrikkelarytmi (inkl. ventrikkeltakykardi), økt troponin
HudBulløse tilstander, fotosensitivitetsreaksjon, hudsår, hårlidelse, neglesykdom, nøytrofil dermatose, palmar-plantar erytrodysestesisyndrom, pannikulitt, pigmenteringslidelse
ImmunsystemetOverfølsomhet (inkl. erythema nodosum)
KarHypotensjon, tromboflebitt, trombose
Kjønnsorganer/brystGynekomasti, menstruasjonsforstyrrelse
Lever/galleHepatitt, kolecystitt, kolestase
LuftveierAstma, bronkospasme, pulmonal arteriell hypertensjon
Muskel-skjelettsystemetArtritt, myositt, osteonekrose, rabdomyolyse, tendinitt
NevrologiskeAmnesi, balanseforstyrrelse, CNS-blødning, synkope, tremor
Nyre/urinveierNedsatt nyrefunksjon (inkl. nyresvikt), pollakisuri, proteinuri
PsykiskeAffektlabilitet, angst, forvirringstilstand, nedsatt libido
Stoffskifte/ernæringDehydrering, hyperkolesterolemi, hypoalbuminemi, tumorlysesyndrom
UndersøkelserØkt CK, økt γ-GT
ØreHørselstap, vertigo
ØyeFotofobi, konjunktivitt, synssvekkelse, økt lakrimasjon
Sjeldne
Blod/lymfeErytroaplasi
EndokrineHypertyreoidisme, tyreoiditt
GastrointestinaleAnalfistel, ileus, proteintapende gastroenteropati
GenerelleUnormal gange
HjerteAkutt koronarsyndrom, cor pulmonale, forlenget PR-intervall i EKG, hjertestans, koronararteriesykdom, myokarditt, pleuroperikarditt
HudHudfibrose, leukocytoklastisk vaskulitt
ImmunsystemetAnafylaktisk sjokk
KarDyp venetrombose, embolisme, livedo reticularis
LuftveierAkutt lungesviktsyndrom, lungeembolisme
Muskel-skjelettsystemetForsinket epifyselukking, veksthemming
NevrologiskeAtaksi, cerebrovaskulær hendelse, demens, krampeanfall, optikusnevritt, paralyse av 7. hjernenerve, transitorisk iskemisk attakk
Stoffskifte/ernæringDiabetes mellitus
SvangerskapAbort
Ukjent frekvens
GastrointestinaleFatal gastrointestinal blødning
HjerteAtrieflimmer/-flutter
HudStevens-Johnsons syndrom
InfeksiøseReaktivering av hepatitt B
KarTrombotisk mikroangiopati
LuftveierInterstitiell lungesykdom
Nyre/urinveierNefrotisk syndrom

For mer detaljer ang. enkelte bivirkninger, se SPC.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Erfaring med overdosering er begrenset til enkelttilfeller. Den høyeste overdosen på 280 mg daglig i 1 uke har gitt signifikant nedgang i antall blodplater.
Behandling: Dasatinib er forbundet med myelosuppresjon grad 3 eller 4. Pasienter som tar mer enn anbefalt dose skal følges nøye for myelosuppresjon, og gis passende støttebehandling.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L01X E06

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer Bcr-Abl-kinase og SCR-kinaser, sammen med et antall andre utvalgte onkogene kinaser, inkl. c-Kit, efrinreseptorkinaser (EPH) og PDGFβ-reseptor. Binder til både inaktiv og aktiv konformasjon av Bcr-Abl-enzymet.
Absorpsjon: Raskt. Cmax etter 0,5-3 timer. Gjennomsnittlig AUC er omtrent proporsjonal med doseøkninger i doseområdet 25-120 mg 2 ganger daglig.
Proteinbinding: Ca. 96%.
Fordeling: Vd 2505 liter (CV% 93%).
Halveringstid: Ca. 5-6 timer. Gjennomsnittlig terminal t1/2 er 3-5 timer. Gjennomsnittlig tilsynelatende clearance er 363,8 liter/time (CV% 81,3%).
Metabolisme: I stor grad, spesielt via CYP3A4. Metabolittene spiller sannsynligvis ingen stor rolle i legemidlets farmakologi.
Utskillelse: Hovedsakelig via feces, for det meste som metabolitter.

Sist endret: 09.05.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

06/2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Sprycel, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
20 mg60 stk. (boks)
052305
H-resept
Byttegruppe
19972,50CSPC_ICON
50 mg60 stk. (boks)
052333
H-resept
Byttegruppe
40105,50CSPC_ICON
70 mg60 stk. (boks)
052360
H-resept
Byttegruppe
44498,60CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

all (akutt lymfatisk leukemi): Akutt lymfatisk leukemi (ALL) er en form for blodkreft. Sykdommen er den vanligste kreftformen hos barn. Vanlige symptomer er plutselig tretthet og blekhet. Sykdommen behandles effektivt med cellegift, noen ganger i kombinasjon med benmargstransplantasjon. Over 80% av pasientene blir friske.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amnesi (hukommelsestap, minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

analfissur: Rift i slimhinnen i endetarmsåpningen. Mange med analfissur opplever smerte ved avføring.

anc (all neutrophil cells, absolutt nøytrofiltall): Antall nøytrofile leukocytter i blod. Normalområde hos voksne over 18 år: 2,0-7,0 × 109/liter.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

ascites (væske i bukhulen): Væskemengden kan bli opptil 20 liter, og skyldes som oftest leversvikt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

ck (kreatinkinase, kreatinfosfokinase, cpk): Et enzym som finnes i muskelvev og som spalter kreatinfosfat. Finnes normalt i lav konsentrasjon i blod, men øker ved muskelskade, f.eks. ved hjerteinfarkt.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp2c8: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C8-hemmere og CYP2C8-induktorer.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

cytomegalovirus (cmv): Virus som tilhører herpesvirusfamilien. Vanlige virus som kan forårsake forbigående feber og hovne lymfeknuter. De fleste som blir smittet vil ikke få symptomer. Hos pasienter med nedsatt immunforsvar, for eksempel aids-pasienter, kan infeksjon med cytomegalovirus forårsake alvorlige symptomer. Det finnes en viss risiko for at viruset smitter fra gravide til fosteret, noe som kan føre til infeksjon og skade på fosteret.

cytopeni (blodcellemangel): Lavere antall blodceller enn det som er normalt sett innen et gitt referanseområde.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaforese (hyperhidrose, økt svetting, overdreven svetting): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

embolisme (embolidannelse): En sykdomstilstand som oppstår av en plutselig tilstopping av blodstrømmen. Tilstoppingen skyldes en dannelse av en embolus som oftest stammer fra en blodpropp dannet et annet sted i blodsirkulasjonen. Embolisme kan også skyldes plakk av kolesterol, bakterieklumper, kreftceller eller injiserte substanser som luftbobler eller uoppløselige partikler som føres med blodet.

enterokolitt (tarmkatarr, tynn- og tykktarmsbetennelse): Betennelse både i tynn- og tykktarmen.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flushing (rødming): Plutselig varmefølelse, hudrødme

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fotofobi (lysskyhet, okulær lysoverfølsomhet): Lysømfintlighet.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hbv-infeksjon (hepatitt b, hepatitt b-virusinfeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperkolesterolemi: En tilstand med en unormal høy mengde kolesterol i blodet. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner. I tillegg finnes noen arvelige tilstander.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreoidisme (tyreotoksikose, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

interstitiell lungesykdom (ils, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.

nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

palmar-plantar erytrodysestesisyndrom (ppes, hånd-fot syndrom): Palmar-plantar erytrodysestesi også kjent som hånd-fot syndrom er en bivirkning som kan forekomme under kjemoterapi. Symptomene inkluderer rødhet, prikking, hevelse og smerte i håndflatene og/eller fotsålene.

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

stamcelletransplantasjon: Overføring av stamceller fra et individ til et annet eller overføring fra individet til seg selv (f.eks. ved blodkreft kan stamceller tas fra pasienten før kjemoterapi og settes inn igjen etter at kjemoterapien er ferdig).

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tendinitt (senebetennelse, seneskjedebetennelse, tenosynovitt): Senebetennelse er en tilstand med smerte og eventuelt lett hevelse i en muskelsene. Skyldes ofte overbelastning gjennom sport eller arbeid.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

tumorlysesyndrom (tls): Potensielt livstruende tilstand med hyperurikemi, hyperkalemi, hyperfosfatemi og sekundær utvikling av nyresvikt og hypokalsemi.

tyreoiditt (skjoldkjertelbetennelse): Kan blant annet skyldes en autoimmun reaksjon eller infeksjon med bakterie/virus.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

veksthemming (vekstretardasjon): Forsinket vekst. Se også intrauterin vekstretardasjon.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).