TABLETTER 2,5 mg: Hver tablett inneh.: Metotreksat 2,5 mg, laktose, hjelpestoffer.
Indikasjoner
Aktiv revmatoid artritt hos voksne som ikke kan kontrolleres med antiinflammatoriske midler (NSAID), antimalariamidler, sulfasalazin, penicillamin eller gullpreparat, eller når det foreligger kontraindikasjoner for bruk av disse midlene. Utbredt kronisk psoriasis der annen terapi ikke har ført frem.Dosering
Bør kun forskrives av lege med ekspertise i bruk av metotreksat og grundig forståelse for risikoer ved behandling. Viktig advarsel: Ved behandling av revmatoid artritt og psoriasis, skal metotreksat tas kun 1 gang i uken. Feildosering kan føre til alvorlige bivirkninger, inkl. dødsfall. Les doseringsavsnittet svært nøye. Fatal toksisitet i forbindelse med utilsiktet daglig dosering i stedet for ukentlig dosering er sett, spesielt hos eldre. Forskriver bør påse at pasient/omsorgspersoner er i stand til å overholde behandlingsplanen med ukentlig dosering. Forskrivende lege bør angi på resepten hvilken ukedag dosen skal tas.Psoriasis: Anbefalt initial dose: 1 enkeltdose på 7,5 mg 1 gang i uken, alternativt 2,5 mg 3 ganger i løpet av 24 timer med 12 timers intervaller 1 gang i uken.
Revmatoid artritt: Initialdose: 7,5 mg 1 gang i uken.
Gjeldende for begge indikasjoner: Terapeutisk effekt nås vanligvis innen 6 uker, og pasientens tilstand bedres vanligvis de neste 12 ukene eller lengre. Hvis ikke behandlingseffekt nås innen 6-8 uker, og ingen toksiske reaksjoner forekommer, kan dosen økes trinnvis med 2,5 mg/uke. Optimal ukedose er vanligvis ca. 7,5-15 mg, og bør ikke overstige 20 mg/uke. Bør seponeres hvis ingen behandlingseffekt sees innen 8 uker på maks. dose. Ved nådd behandlingseffekt, skal dosen reduseres til lavest mulig vedlikeholdsdose. Optimal behandlingsvarighet er fortsatt ukjent, men preliminære data indikerer at den initiale effekten kan vare i minst 2 år ved vedlikeholdsbehandling. Ved seponering kan symptomer returnere innen 3-6 uker.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Skal brukes med forsiktighet. Dosen justeres på følgende
måte:
Eldre: Pga. svekket lever-/nyrefunksjon i tillegg til reduserte
folsyredepoter, bør relativt lave doser vurderes. Pasienten bør overvåkes
nøye for tidlige toksisitetstegn.
Kreatininclearance (ml/minutt) | % av dosen som skal administreres |
---|---|
>60 | 100 |
30-59 | 50 |
<30 | Skal ikke gis |
Tilberedning/Håndtering: Advarsel til personale/omsorgspersoner som håndterer
legemidlet: Kan være skadelig ved innånding eller kontakt
med hud, og engangshansker skal brukes. Vask hender før og etter håndtering.
Se pakningsvedlegg og spesiallitteratur, f.eks. «Medikamentell
kreftbehandling: Cytostatikaboken» samt Arbeidstilsynets forskrifter.
Administrering: Dosen skal tas 1 gang i uken, og på samme ukedag
hver uke. Skal svelges hele med rikelig væske/vann. Kan tas med eller uten mat hos voksne. Skal ikke knuses. Har delestrek, men skal ikke deles. Se pakningsvedlegget.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Revmatoide lungeforandringer eller lungesykdom. Ved høydosebehandling: Ascites og omfattende pleuraeksudat. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Graviditet. Amming. Alkoholisme. Nedsatt leverfunksjon. Åpenbare eller laboratoriebekreftede immunsviktsyndromer. Eksisterende blodsykdommer, slik som benmargshypoplasi, leukopeni, trombocytopeni eller betydelig anemi.Forsiktighetsregler
Dødsfall er sett ved bruk mot maligniteter, psoriasis og revmatoid artritt. Pga. risiko for alvorlige toksiske bivirkninger skal det informeres om risiko ved behandling, og det skal overvåkes kontinuerlig (se Laboratoriekontroll). Toksiske effekter: Frekvens og grad av toksiske effekter kan relateres til dose eller doseringshyppighet, men toksisitet er sett ved alle doser og kan opptre når som helst under behandling. Ved toksiske reaksjoner skal doseringen reduseres eller avbrytes, og passende tiltak bør iverksettes. Ved ev. gjenopptatt behandling, skal stor forsiktighet utvises sammen med adekvat vurdering av fortsatt legemiddelbehov og med stor årvåkenhet for tilbakefall av toksisitet. Doseringsdag: Foreskrivende lege skal angi hvilken ukedag dosen skal inntas, sikre at pasienten forstår at metotreksat kun skal tas 1 gang i uken, og viktigheten av å følge denne instruksen. Feilaktig daglig inntak av anbefalt ukedose har medført dødsfall. Akkumulering: Sakte eliminasjon fra «tredjeromskompartment» (f.eks. pleuraeffusjon, ascites) gir forlenget terminal t1/2 og mulig toksisitet. Ved signifikant «tredjeroms»-akkumulering, anbefales væskedrenering før behandling og overvåkning av metotreksatnivåer i plasma. Tumorlysesyndrom: Ved raskt voksende tumorer kan tumorlysesyndrom induseres. Egnet understøttende og farmakologiske tiltak kan forhindre eller lette komplikasjonen. Stråling: Samtidig bruk med strålebehandling kan øke risiko for bløtdels- og benvevsnekroser. Malignt lymfom: Kan oppstå ved lavdosebehandling, men kan reverseres etter behandlingsslutt. Seponer først metotreksat, og hvis ikke lymfomet går tilbake skal adekvat behandling igangsettes. Andre tilstander: Uventet alvorlig, inkl. fatal, benmargssuppresjon, aplastisk anemi og gastrointestinal toksisitet er sett ved samtidig bruk av metotreksat (vanligvis i høye doser) og NSAID. Lever: Metotreksat kan forårsake akutt hepatitt og kronisk levertoksisitet (fibrose og cirrhose). Kronisk toksisitet kan være fatal, og oppstår oftest etter langtidsbruk (≥2 år) og etter total kumulativ dose på minst 1,5 g. Ved psoriasis er levertoksisitet avhengig av total kumulativ dose, og kan forsterkes av alkoholisme, fedme, diabetes og høy alder. Forbigående avvik i leverparametre sees ofte etter metotreksatbehandling, og er normalt ikke grunn til justering av metotreksatdosen. Vedvarende unormale leververdier, og/eller reduksjon i serumalbumin kan indikere alvorlig levertoksisitet. Reaktivering av hepatitt B-virus (HBV)-infeksjon eller forverring av hepatitt C-virus (HCV)-infeksjon, inkl. fatale tilfeller, kan forekomme. Enkelte tilfeller av HBV-reaktivering etter avsluttet behandling er sett. Ved tidligere HBV- eller HCV-infeksjon, bør klinisk og laboratorieevaluering utføres for å vurdere pre-eksisterende leversykdom. Ved psoriasisbehandling skal undersøkelser for leverskade og -funksjon, inkl. serumalbumin og protrombintid, utføres flere ganger før behandlingsstart. Leverfunksjonsverdier er ofte normale ved fibrose- eller cirrhoseutvikling, og skadene detekteres ofte kun ved leverbiopsi. Biopsi anbefales derfor før eller kort tid etter (2-4 måneder) behandlingsstart, etter en total kumulativ dose på 1,5 g, og etter hvert tillegg på 1-1,5 g. Ved cirrhose eller moderat fibrose seponeres legemidlet. Ved mild fibrose anbefales en ny biopsi etter 6 måneder. Mindre histologiske funn, som endret fettnivå og mindre portalinflammasjon, er relativt vanlig før behandlingsstart, og er vanligvis ikke grunn til å unngå eller avbryte behandlingen. Legemidlet bør imidlertid brukes med forsiktighet. Ved revmatoid artritt er pasientalder ved behandlingsstart og behandlingsvarigheten risikofaktorer for levertoksisitet. Vedvarende avvik i leverfunksjonsverdier kan sees før fibrose og cirrhose i revmatoid artritt-populasjonen. Leverfunksjonstester bør utføres ved behandlingsstart og med 4-8 ukers intervaller. Leverbiopsi bør utføres før behandling ved tidligere høyt alkoholkonsum, vedvarende unormale leverfunksjonsverdier, eller kronisk HBV- eller HCV-infeksjon. Under behandlingen skal leverbiopsi tas ved vedvarende forandringer i leverfunksjonsverdier eller ved redusert serumalbumin under normalverdien (med bakgrunn i en velkontrollert revmatoid artritt). Ved små forandringer («Roenigk grades» I, II og IIIa) kan behandlingen fortsette og pasienten kontrolleres iht. anbefalinger ovenfor. Skal seponeres hos pasienter med vedvarende unormale leverfunksjonsverdier og som motsetter seg leverbiopsi, eller hvor leverbiopsi viser moderat til alvorlige forandringer («Roenigk grade» IIIb eller IV). GI: Diaré og ulcerativ stomatitt krever seponering, ellers kan hemoragisk enteritt og dødsfall pga. intestinal perforering oppstå. Ved peptisk magesår eller ulcerøs kolitt skal stor forsiktighet utvises. Ved oppkast, diaré eller stomatitt som gir dehydrering, skal behandlingen avsluttes inntil dette opphører. Hematologisk toksisitet: Hematopoesen kan hemmes og medføre anemi, aplastisk anemi, pancytopeni, leukopeni, nøytropeni og/eller trombocytopeni. Ved psoriasis og revmatoid artritt skal behandlingen avbrytes umiddelbart ved signifikant reduksjon i celletall. Infeksjon eller immunologiske tilstander: Bør brukes med stor forsiktighet ved aktiv infeksjon, og er vanligvis kontraindisert ved immunsviktsyndrom som er åpenbar eller påvist ved laboratorietester. Har immunsuppressiv aktivitet. Pneumoni (som kan føre til respirasjonssvikt) er sett. Potensielt fatale, opportunistiske infeksjoner, inkl. Pneumocystis carinii-pneumoni, er sett og P. carinii skal vurderes ved pulmonære symptomer. Immunisering: Vaksinasjon kan ha dårligere immunologisk effekt ved samtidig bruk med metotreksat. Immunisering med levende virusvaksiner anbefales vanligvis ikke. Disseminerte vaksineinfeksjoner etter koppevaksinering er sett under metotreksatbehandling. Lunger: Metotreksatindusert lungesykdom, inkl. akutt eller kronisk interstitiell pneumonitt og pleuraeffusjon, kan oppstå når som helst under behandlingen og er sett ved lave doser. Tilstanden er ikke alltid fullstendig reversibel og dødsfall er sett. Pulmonale tegn/symptomer, f.eks. tørr, ikke-produktiv hoste, feber, brystsmerter, dyspné, hypoksemi og et infiltrat på lungerøntgen, eller ikke-spesifikk pneumonitt som oppstår under behandlingen, kan indikere en potensielt farlig lesjon, og krever seponering og nøye undersøkelser. Pulmonale lesjoner kan oppstå uavhengig av dosert metotreksatmengde. Infeksjoner, inkl. pneumoni, må utelukkes. Lungefunksjonstester bør utføres ved opplevd redusert lungekapasitet og/eller lungesymptomer. Ved revmatologiske og relaterte indikasjoner er pulmonal alveolær blødning sett, og umiddelbar undersøkelse bør vurderes for å bekrefte diagnosen. Nyrer: Metotreksat utskilles hovedsakelig via nyrene, og økte konsentrasjoner kan derfor gi alvorlige bivirkninger ved nedsatt nyrefunksjon. Nyrefunksjonen bør overvåkes ved nyrefunksjonsprøver og urinanalyser. Hvis serumkreatininnivåer er økt, bør dosen reduseres. Ved mulig nedsatt nyrefunksjon (f.eks. hos eldre) bør overvåkning foretas med kortere mellomrom, spesielt ved kombinasjon av legemidler som påvirker metotreksateliminasjonen, forårsaker nyreskade (f.eks. NSAID) eller som kan gi hematopoetisk svekkelse. Ved risikofaktorer som nedsatt nyrefunksjon, inkl. lett nedsatt nyrefunksjon, anbefales ikke samtidig bruk av NSAID. Dehydrering kan forsterke toksiske virkninger av metotreksat. Samtidig bruk av protonpumpehemmere (PPI) og høye doser metotreksat bør unngås, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon. Kan forårsake nyreskade som kan føre til akutt nyresvikt. Det anbefales nøye overvåkning av renale funksjoner som adekvat hydrering, alkalisering av urinen og målinger av metotreksat i serum og nyrefunksjon. Hud: Alvorlige, inkl. fatale, hudreaksjoner, som toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom), Stevens-Johnsons syndrom og erythema multiforme, er sett etter noen dagers peroral, i.v. eller intratekal behandling. Psoriasislesjoner kan forverres ved samtidig eksponering for ultrafiolett stråling. Strålingsdermatitt og solbrenthet kan returnere. CNS: Leukoencefalopati er sett. Laboratoriekontroll: Undersøkelse før behandling (baseline) bør inkludere fullstendig blodstatus med differensial- og trombocyttall, leverenzymer, test for HBV- eller HCV-infeksjon, test av nyrefunksjon og røntgen thorax. Under behandling av revmatoid artritt og psoriasis, anbefales overvåkning av følgende: Hematologi minst 1 gang/måned, leverenzymnivåer og nyrefunksjon hver 1-2 måned. Initiering eller endring av dose eller under perioder med økt risiko for økt metotreksatnivå i blodet (f.eks. dehydrering), kan også kreve hyppigere målinger. Generelt: Ved tegn til leukopeni bør behandlingen avsluttes eller dosen reduseres. Benmargsbiopsi bør utføres ved behov. Tilstander med folatmangel kan øke metotreksattoksisitet. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Kontraindisert ved ikke-onkologiske indikasjoner. Ved graviditet
under og inntil 6 måneder etter endt behandling, bør medisinsk rådgivning
gis om risiko for skadelige effekter på barnet. Ultralydundersøkelser
må utføres for å bekrefte normal fosterutvikling. Reproduksjonstoksisitet
er vist i dyrestudier, spesielt under 1. trimester. Kraftig fosterskadelig
effekt på mennesker er vist. Fosterdød, spontanabort, intrauterin
veksthemming og/eller medfødte misdannelser (f.eks. kraniofaciale,
kardiovaskulære, sentralnervøse og i ekstremiteter) er sett. Begrensede
data for metotreksateksponering på >30 mg/uke under graviditet, men
økt forekomst av spontanabort og medfødte misdannelser forventes.
Når bruk av metotreksat avbrytes før unnfangelse, er det sett normale
svangerskap. Fertile kvinner/prevensjon hos kvinner: Graviditet skal unngås under behandling. Effektiv prevensjon skal
brukes under og minst 6 måneder etter endt behandling. Før behandlingsstart
skal informasjon om risiko for misdannelser gis, og graviditet skal
utelukkes. Under behandling skal graviditetstester gjentas når klinisk
indisert. Skal veiledes om prevensjon og familieplanlegging. Prevensjon hos menn: Overgang i sædvæske er ukjent. Gentoksisk
effekt på sædceller kan ikke utelukkes. Seksuelt aktive mannlige pasienter
eller deres kvinnelige partnere anbefales å bruke sikker prevensjon
under og minst 6 måneder etter endt behandling. Sæddonasjon under
og inntil 6 måneder etter endt behandling bør unngås.
Amming: Kontraindisert. Utskilles i morsmelk. Barn som ammes kan
skades.
Fertilitet: Nedsatt fertilitet, oligospermi, menstruasjonsforstyrrelser
og amenoré hos mennesker er sett under behandling og i en kort periode
etter seponering, hvilket påvirker spermatogenese og oogenese under
behandlingsperioden. Effektene ser oftest ut til å være reversibel
ved seponering.
Bivirkninger
Generelt er forekomst og alvorlighetsgrad av akutte bivirkninger relatert til dose og doseringsfrekvens. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Leukopeni. Gastrointestinale: Anoreksi, diaré, kvalme, oppkast, stomatitt. Hud: Alopesi, utslett. Infeksiøse: Infeksjon. Lever/galle: Forhøyede leverenzymverdier. Nevrologiske: Hodepine, parestesi. Øvrige: Feber, svimmelhet, sykdomsfølelse, tretthet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Anemi, benmargsdepresjon, neseblødning, trombocytopeni. Gastrointestinale: Pankreatitt. Hud: Pruritus, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom). Immunsystemet: Anafylaktoid reaksjon. Infeksiøse: Opportunistisk infeksjon, inkl. fatale infeksjon. Luftveier: Pneumonitt, interstitiell pneumonitt (inkl. dødsfall), pleuraeffusjon. Nevrologiske: Hemiparese. Nyre/urinveier: Alvorlig nefropati, nyresvikt. Svangerskap: Føtal skade. Svulster/cyster: Lymfom, inkl. reversible lymfom. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Enteritt, gastrointestinal sårdannelse og blødning, gingivitt, melena. Hjerte: Hypotensjon. Kar: Tromboembolisk hendelse (inkl. arteriell trombose, cerebral trombose, dyp venetrombose, lungeemboli, retinal venetrombose, tromboflebitt). Hud: Akne, ekkymose, erytematøst utslett, erythema multiforme, fotosensitivitet, nodulose, pigmentforandring, smertefull erosjon av psoriasisplakk, sårdannelse i huden, urticaria. Infeksiøse: Herpes zoster, sepsis. Kjønnsorganer/bryst: Impotens, menstruell dysfunksjon, redusert libido. Lever/galle: Akutt hepatitt, kronisk fibrose og cirrhose, levertoksisitet. Luftveier: Faryngitt, respiratorisk fibrose. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi/myalgi, osteoporose, stressfraktur. Nevrologiske: Hemmet taleevne, inkl. dysartri og afasi, leukoencefalopati, parese, somnolens. Nyre/urinveier: Dysuri. Psykiske: Depresjon og forvirring, humørforandringer, midlertidig kognitiv dysfunksjon. Stoffskifte/ernæring: Diabetes. Svangerskap: Abort. Øye: Alvorlige synsforstyrrelse av ukjent etiologi, tåkesyn. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Aplastisk anemi, lymfoproliferativt syndrom. Gastrointestinale: Hematemese. Hjerte: Perikardial effusjon, perikarditt. Kar: Vaskulitt. Hud: Furunkulose, teleangiektasi. Immunsystemet: Hypogammaglobulinemi. Kjønnsorganer/bryst: Defekt oogenese, defekt spermatogenese, infertilitet, midlertidig oligospermi. Lever/galle: Redusert serumalbumin. Luftveier: Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols). Nevrologiske: Uvanlige kraniale fornemmelser. Nyre/urinveier: Azotemi, cystitt, hematuri. Øye: Konjunktivitt, midlertidig blindhet/synstap. Øvrige: Plutselig død. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Agranulocytose, eosinofili, lymfadenopati (inkl. reversibel), megaloblastisk anemi, nøytropeni, pancytopeni. Gastrointestinale: Glossitt, ikke-infeksiøs peritonitt, intestinal perforasjon, osteonekrose i kjeven (sekundært til lymfoproliferativt syndrom) (betydelig økt risiko hos pasienter på strålebehandling mot kreft i munnhulen). Hud: Dermatitt, DRESS, petekkier. Infeksiøse: Cytomegalovirusinfeksjon, inkl. cytomegaloviral-pneumoni, fatal sepsis, forverring av hepatitt C-infeksjon, infeksjon (inkl. pneumoni, Pneumocystis carinii-pneumoni, nocardiose, histoplasmose, kryptokokkose, herpes simplex, hepatitt, disseminert herpes simplex), reaktivering av hepatitt B-infeksjon. Lever-galle: Leversvikt. Luftveier: Alveolitt, dyspné, hypoksi, hoste, kronisk interstitiell lungesykdom, pulmonal alveolær blødning. Nevrologiske: Araknoiditt, ataksi, demens, nevrotoksisitet, paraplegi, stupor, svimmelhet, økt CSF-trykk. Nyre-urinveier: Proteinuri. Svangerskap: Føtal død. Øvrige: brystsmerter.Overdosering/Forgiftning
Symptomer: Vanligste bivirkninger inkluderer hematologiske og gastrointestinale
reaksjoner, f.eks. leukopeni, trombocytopeni, anemi, pancytopeni,
benmargssuppresjon, mukositt, stomatitt, oral ulcerasjon, kvalme,
oppkast, gastrointestinal ulcerasjon, gastrointestinal blødning. I
noen tilfeller ble ingen symptomer sett. I fatale tilfeller ble også
tilstander som sepsis eller septisk sjokk, nyresvikt og aplastisk
anemi sett.
Behandling: Antidot: Kalsiumfolinat. Se Kalsiumfolinat «Pfizer».
Administrering av antidot bør initieres raskest mulig, da effektivitet
i å motvirke toksisiteten avtar over tid. Overvåkning av serumnivået
av metotreksat er viktig for å kunne avgjøre optimal kalsiumfolinatdose
og behandlingsvarighet. Ved massiv overdosering, kan hydrering og
alkalisering av urin være nødvendig for å hindre utfelling av metotreksat
og/eller dets metabolitter i renale tubuli. Effektiv clearance av
metotreksat er sett med akutt intermitterende hemodialyse ved bruk
av høypermeabel dialysemembran. Peritoneal dialyse har ikke vist økt
metotreksateliminasjon.
Egenskaper
Virkningsmekanisme: Antimetabolitt og analog til folsyre. Kommer inn i celler
via aktivt transportsystem for reduserte folater og pga. relativ irreversibel
binding. Hemmer dihydrofolatreduktase som omdanner folsyre til tetrahydrofolat
som er nødvendig for DNA-syntese og celledeling. Metotreksat er S-fase-spesifikt.
Affinitet til dihydrofolatreduktase er langt større enn affinitet
for fol- og dihydrofolsyre. Selv store mengder folsyre gitt samtidig
vil derfor ikke reversere effektene av metotreksat. Metotreksat antas
å gi økt intracellulær deoksyadenosintrifosfat, hvilket kan hemme
ribonukleotidreduksjon og polynukleotidligase. Aktivt prolifererende
vev som maligne celler, benmarg, føtale celler, hudepitel, bukkal
og intestinal mucosa, er generelt mest sensitivt. Pga. økt celleproliferasjon
kan metotreksat svekke malign vekst uten irreversibel skade på normalt
vev.
Absorpsjon: Cmax etter peroral bruk er noe lavere enn etter
i.m. injeksjon, og nås innen 1-5 timer. Betydelige inter- og intraindividuelle
variasjoner, særlig ved gjentatt dosering. Metning av peroral absorpsjon
skjer ved doseringer >30 mg/m2.
Proteinbinding: Ca. 50%.
Fordeling: Diffunderer lett inn i vev. Høyest konsentrasjon i lever,
galleblære, milt, hud og nyre. Små eller ubetydelige mengder metotreksat
går over i cerebrospinalvæsken ved terapeutiske doser. Små mengder
finnes i spytt og morsmelk. Krysser placentabarrieren.
Halveringstid: Trefasisk; 0,75 timer, 2-3 timer og 10 timer.
Terminal t1/2 ved lave doser (<30 mg/m2) er ca. 3-10 timer. Ved høydose er terminal t1/2 8-15
timer.
Utskillelse: Hovedsakelig renal. Total clearance 10,08 liter/time,
men stor interindividuell variasjon.
Pakninger, priser, refusjon og SPC
Methotrexate, TABLETTER:
Styrke | Pakning Varenr. | SPC1 | Refusjon2 Byttegruppe | Pris (kr)3 | R.gr.4 |
---|---|---|---|---|---|
2,5 mg | 100 stk. (blister) 163646 | Blå resept Byttegruppe | 197,80 | C |
Sist endret: 11.02.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
07.01.2020