Reseptgruppe C Reseptbelagt legemiddel.
Står ikke på WADAs dopingliste.
Legemidler med risiko for alvorlige bivirkninger
Sjekkliste for legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang
TABLETTER, filmdrasjerte 15 mg, 30 mg og 60 mg: Hver tablett inneh.: Edoksaban 15 mg, resp. 30 mg og 60 mg, mannitol, hjelpestoffer. Fargestoff: 15 mg: Titandioksid (E 171), rødt og gult jernoksid (E 172). 30 mg: Titandioksid (E 171), rødt jernoksid (E 172). 60 mg: Titandioksid (E 171), gult jernoksid (E 172).
Indikasjoner
Forebygging av slag og systemisk embolisme hos voksne med ikke-valvulær atrieflimmer (NVAF) med én eller flere risikofaktorer, slik som kongestiv hjertesvikt, hypertensjon, alder ≥75 år, diabetes mellitus, tidligere slag eller transitorisk iskemisk anfall (TIA). Behandling av dyp venetrombose (DVT) og lungeemboli (LE), og forebygging av tilbakevendende DVT og LE hos voksne.Dosering
- Nedsatt leverfunksjon: Kontraindisert ved leversykdom forbundet med koagulopati og klinisk relevant blødningsrisiko. Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Skal brukes med forsiktighet ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon, og anbefalt dose er 60 mg 1 gang daglig. Pasienter med ALAT/ASAT >2 × ULN eller totalbilirubin 1,5 × ULN ble ekskludert fra kliniske studier. Skal derfor brukes med forsiktighet i denne populasjonen. Leverfunksjonstest bør utføres før behandlingsstart.
- Nedsatt nyrefunksjon: Ved lett nedsatt nyrefunksjon (ClCR >50-80 ml/minutt) er anbefalt dose 60 mg 1 gang daglig. Ved moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR 15-50 ml/minutt) er anbefalt dose 30 mg 1 gang daglig. Ikke anbefalt ved terminal nyresykdom (ESRD) (ClCR <15 ml/minutt) eller i dialyse.
- Barn og ungdom <18 år: Ikke anbefalt. Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Tilgjengelige data er beskrevet i SPC.
- Eldre: Dosejustering er ikke nødvendig.
- Samtidig bruk av P-gp-hemmere: Ved samtidig bruk med ciklosporin, dronedaron, erytromycin eller ketokonazol, er anbefalt dose 30 mg 1 gang daglig. Dosereduksjon er ikke nødvendig ved samtidig bruk av amiodaron, kinidin eller verapamil. Bruk sammen med andre P-gp-hemmere, inkl. hiv-proteasehemmere, er ikke undersøkt.
- Elektrokonvertering: Når elektrokonvertering er veiledet av transøsofageal ekkokardiografi (TEE) hos antikoagulantianaive pasienter, bør behandling startes minst 2 timer før elektrokonvertering for å sikre adekvat antikoagulasjon. Elektrokonvertering bør utføres senest 12 timer etter dosering på prosedyredagen. Før elektrokonvertering må det bekreftes at Lixiana er tatt som forskrevet. Beslutninger vedrørende oppstart og varighet av behandlingen bør følge etablerte retningslinjer for antikoagulasjonsbehandling av pasienter som gjennomgår elektrokonvertering.
- Annet: Ved kroppsvekt ≤60 kg er anbefalt dose 30 mg 1 gang daglig.
Lixiana «Daiichi Sankyo» tabletter, filmdrasjerte 15 mg
Merking 1: | L15 |
---|---|
Merking 2: | DSC |
Form: | Rund |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 6.7x6.7 mm |
Farge: | Oransje |
Lixiana «Daiichi Sankyo» tabletter, filmdrasjerte 30 mg
Merking 1: | DSC |
---|---|
Merking 2: | L30 |
Form: | Rund |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 8.5x8.5 mm |
Farge: | Lyserød |
Lixiana «Daiichi Sankyo» tabletter, filmdrasjerte 60 mg
Merking 1: | DSC |
---|---|
Merking 2: | L60 |
Form: | Rund |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 10.5x10.5 mm |
Farge: | Gul |
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Klinisk signifikant aktiv blødning. Leversykdom assosiert med koagulopati og klinisk relevant blødningsrisiko. Lesjoner eller tilstander, hvis betydelig risiko for alvorlig blødning. Dette kan omfatte nåværende eller nylig gastrointestinal ulcussykdom, eksisterende ondartede svulster med høy risiko for blødning, nylig skade i hjerne eller ryggrad, nylig kirurgisk inngrep i hjerne, ryggrad eller øyeregion, nylig intrakraniell blødning, kjente eller mistenkte øsofagusvaricer, arteriovenøse misdannelser, vaskulære aneurismer eller større intraspinale eller intracerebrale vaskulære abnormaliteter. Ukontrollert, alvorlig hypertensjon. Samtidig behandling med alle andre antikoagulanter, f.eks. ufraksjonert heparin, lavmolekylært heparin, heparinderivater, orale antikoagulanter, unntatt i spesielle tilfeller ved bytte av oral antikoagulasjonsbehandling eller når ufraksjonert heparin gis i doser nødvendig for å holde sentralt vene- eller arteriekateter åpent. Graviditet og amming.Forsiktighetsregler
Blødningsrisiko: Gir økt blødningsrisiko og kan medføre alvorlig, potensielt fatal blødning. Brukes med forsiktighet ved tilstander med økt risiko for blødninger. Behandling må avbrytes ved alvorlige blødninger. Laboratorietester av hemoglobin/hematokrit i tillegg til klinisk overvåkning kan være nyttig for å oppdage skjulte blødninger. Pasienter med økt blødningsrisiko skal overvåkes nøye for tegn og symptomer på blødningskomplikasjoner og anemi etter behandlingsstart. Uforklarlige fall i hemoglobinnivå eller blodtrykk må undersøkes med tanke på å lokalisere blødningen. Antikoagulasjonseffekten kan ikke måles på en pålitelig måte med standard laboratorieprøver. Eldre: Samtidig bruk med ASA foretas med forsiktighet pga. potensielt høyere blødningsrisiko. Nedsatt nyrefunksjon: AUC var økt med 32%, 74% og 72% hos personer med hhv. lett, moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Se Dosering. Nyrefunksjon ved NVAF: Brukes kun etter nøye vurdering av individuell tromboemboli- og blødningsrisiko hos pasienter med NVAF og høy ClCR. ClCR bør overvåkes i begynnelsen hos alle pasienter og deretter når klinisk indisert. Nedsatt leverfunksjon: Skal brukes med forsiktighet ved lett til moderat leverfunksjon, se Dosering. Seponering for kirurgi eller andre intervensjoner: Seponering for å redusere blødningsrisikoen ved kirurgiske eller andre prosedyrer, skal skje så snart som mulig og minst 24 timer før prosedyre. Ved vurdering av prosedyreutsettelse skal økt blødningsrisiko veies mot behovet for rask utførelse av inngrepet. Behandling bør gjenopptas så snart som mulig etter kirurgisk inngrep eller andre prosedyrer, dersom tilstrekkelig hemostase er etablert, da det tar 1-2 timer før antikoagulasjonseffekten inntrer. Parenteral antikoagulant bør vurderes hvis orale legemidler ikke kan tas under eller etter kirurgisk intervensjon, og deretter bytte til edoksaban 1 gang daglig oralt. Andre legemidler som påvirker hemostasen: Samtidig bruk av ASA, P2Y12-hemmere av blodplateaggregasjon, andre antitrombotiske midler, fibrinolytisk terapi, SSRI eller SNRI, og kronisk bruk av NSAID kan øke blødningsrisikoen, se Interaksjoner. Kunstige hjerteklaffer og moderat til alvorlig mitralstenose: Ingen data, bruk er ikke anbefalt. Hemodynamisk ustabile LE-pasienter eller pasienter som trenger trombolyse eller lungeembolektomi: Ingen data, bruk er ikke anbefalt. Pasienter med aktiv kreft: Effekt og sikkerhet ved behandling og/eller forebygging av VTE hos pasienter med aktiv kreft er ikke fastslått. Antifosfolipidsyndrom: Ikke anbefalt ved tidligere trombose diagnostisert med antifosfolipidsyndrom. Gjelder særlig trippel-positive pasienter (for lupusantikoagulant, antikardiolipin-antistoffer, og anti-beta-2-glykoprotein I-antistoffer). Behandling kan være assosiert med økt forekomst av tilbakevendende trombotiske hendelser, sammenlignet med behandling med vitamin K-antagonist. Laboratorieparametre for koagulasjon: Antikoagulasjonseffekten kan anslås med en kalibrert kvantitativ anti-faktor Xa-test som kan være til hjelp ved kliniske avgjørelser ved spesielle tilfeller, f.eks. ved overdosering og hastekirurgi. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen/ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.Interaksjoner
Klinisk konsekvens
Økt risiko for blødning i forbindelse med injeksjonene av alipogentiparvovec. I følge preparatomtalen for Glybera må ikke platehemmere eller antikoagulantia tas den siste uken før en injeksjon med Glybera, og heller ikke den første dagen etter injeksjonen.
Interaksjonsmekanisme
Antitrombotiske midler øker blødningsrisikoen i forbindlese med injeksjonene av alipogentiparvovec.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Additiv hemming av koagulasjonen. Kombinasjonen er ikke rasjonell i et farmakologisk perspektiv.
Kildegrunnlag
Indirekte data
B01A E - Direkte trombininhibitorer
B01A E01 - Desirudin
B01A E02 - Lepirudin
B01A E03 - Argatroban
B01A E04 - Melagatran
B01A E05 - Ximelagatran
B01A E06 - Bivalirudin
B01A E07 - Dabigatran eteksilat
B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer
B01A F01 - Rivaroksaban
B01A F02 - Apiksaban
B01A F03 - Edoksaban
B01A F04 - Betriksaban
B01A F51 - Rivaroksaban og acetylsalisylsyre
Ginkgoblad
Ginkgo biloba bladekstrakt
N06D X02 - Ginkgo folium
Klinisk konsekvens
Mulig økt blødningsrisiko, selv om kontrollerte studier ikke har kunnet påvise dette. De motstridende dataene kan skyldes at det er brukt ulike typer og doser av ginkgo-preparatene.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Legemiddelalternativer
Ikke aktuelt. Det enkleste er å fraråde pasienten å bruke gingko.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Lai C-F, Chang C-C, Fu C-H et al. Evaluation of the interaction between warfarin and ginkgo biloba extract. Pharmacotherapy 2002; 22: 1326.
Matthews MK. Association of Ginkgo biloba with intracerebral hemorrhage. Neurology 1998; 50: 1933.
B01A E - Direkte trombininhibitorer
B01A E01 - Desirudin
B01A E02 - Lepirudin
B01A E03 - Argatroban
B01A E04 - Melagatran
B01A E05 - Ximelagatran
B01A E06 - Bivalirudin
B01A E07 - Dabigatran eteksilat
B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer
B01A F01 - Rivaroksaban
B01A F02 - Apiksaban
B01A F03 - Edoksaban
B01A F04 - Betriksaban
B01A F51 - Rivaroksaban og acetylsalisylsyre
Situasjonskriterium
Ufraksjonert heparin kan likevel brukes i lave doser for å holde venøse eller arterielle katetere åpne, eller i forbindelse med kateterablasjon for atrieflimmer.
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter. I RE-LY-studien økte blødningsrisikoen for dabigatran med omtrent 2,5 ganger når andre orale/parenterale antikoagulantia ble gitt samtidig. Det foreligger mindre data for bruk av hepariner sammen med direkte faktor Xa-hemmere. Samtidig bruk av hepariner (bortsett fra til skylling av venekatetre) er kontraindisert i preparatomtalene for Pradaxa og Eliquis, men ikke i preparatomtalen for Xarelto, der forsiktighet anbefales. Til tross for denne forskjellen vil det være rimelig å anbefale samme type foholdsregel når det gjelder bruk av hepariner både for direkte trombinhemmere og for direkte faktor Xa-hemmere.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av edoksaban (kanskje rundt en fordobling basert på data med den kraftige hemmeren ketokonazol), økt risiko for bivirkninger (blødninger). Konsentrasjonsøkningen kan dessuten være avhengig av hvilke anti-HIV-midler som brukes i tillegg til indinavir).
Interaksjonsmekanisme
Indinavir hemmer metabolismen av edoksaban via CYP3A4 og utpumpingen av edoksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
På grunn av kraftig og uforutsigbar effekt bør kombinasjonen fortrinnsvis unngås. Hvis man likevel velger å gi kombinasjonen, kan det, basert på studier med andre kraftige hemmere av CYP3A4 og p-glykoprotein, forventes at dosebehovet av edoksaban anslagsvis vil være 50-70 % lavere. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan en enda større dosereduksjon bli nødvendig. Interaksjonsgraden vil også avhenge av hvilke andre anti-HIV-midler pasienten behandles med. Siden interaksjonsgrad vil variere mye fra person til person, er det viktig med nøye klinisk oppfølging.
Legemiddelalternativer
Også alternative legemidler påvirkes. For noen av midlene kan konsentrasjonen eller aktiviteten måles som støtte for doseringen.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av edoksaban (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Letermovir øker utpumping av edoksaban i tarm og galle via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen for letermovir bør kombinasjonen med dabigatran unngås. Det kan være rimelig å ta de samme forholdsreglene også når det gjelder edoksaban.
Legemiddelalternativer
Rivaroksaban og apiksaban er i mindre grad avhengig av p-glykoprotein, men det kan ikke utelukkes at det vil forekomme interaksjoner med disse midlene også. Det samme gjelder warfarin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for blødning. Hvis kombinasjonen ikke kan unngås
Interaksjonsmekanisme
Fotodynamisk terapi med padeliprofin induserer en rekke effekter på blodceller og karveggens celler. Basert på dette fraråder produsenten av padeliporfin, som en generell forsiktighetsregel, bruk av antitrombotiske midler i minst 10 dager før og minst 3 dager etter behandling. Ved vital indikasjon for behandling antitrombotisk middel er det rimgelig å gå ut fra at padeliporfin bør unngås.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A E03 - Ritonavir
J05A E30 - Nirmatrelvir og ritonavir
J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A R10 - Lopinavir og ritonavir
J05A R26 - Darunavir og ritonavir
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av edoksaban (kanskje rundt en fordobling basert på data med den kraftige hemmeren ketokonazol), økt risiko for bivirkninger (blødninger). Konsentrasjonsøkningen kan dessuten være avhengig av hvilke anti-HIV-midler som brukes i tillegg til ritonavir.
Interaksjonsmekanisme
Ritonavir hemmer metabolismen av edoksaban via CYP3A4 og utpumpingen av edoksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås hvis mulig. Hvis man likevel velger å gi kombinasjonen kan det forventes av dosebehovet av edoksaban i gjennomsnitt vil være ca. 50 % lavere. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan en enda større dosereduksjon bli nødvendig. Interaksjonsgraden vil også kunne avhenge av hvilke andre anti-HIV-midler pasienten behandles med. Siden interaksjonsgraden vil variere mye fra person til person, er det viktig med nøye klinisk oppfølging. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan en enda større dosereduksjon bli nødvendig.
Legemiddelalternativer
Også alternative DOAK-legemidler påvirkes. For noen av midlene kan konsentrasjonen eller aktiviteten måles som støtte for doseringen. Bytte av anti-HIV-middel må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
B01A E - Direkte trombininhibitorer
B01A E01 - Desirudin
B01A E02 - Lepirudin
B01A E03 - Argatroban
B01A E04 - Melagatran
B01A E05 - Ximelagatran
B01A E06 - Bivalirudin
B01A E07 - Dabigatran eteksilat
B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer
B01A F01 - Rivaroksaban
B01A F02 - Apiksaban
B01A F03 - Edoksaban
B01A F04 - Betriksaban
B01A F51 - Rivaroksaban og acetylsalisylsyre
Situasjonskriterium
Gjelder bare trombinhemmere og faktor Xa-hemmere som gis peroralt. Midler som gis som infusjon/injeksjon, som argatroban, bivalirudin og lepirudin, kan kombineres med warfarin under nøye overvåkning.
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter. I RE-LY-studien økte blødningsrisikoen for dabigatran med omtrent 2,5 ganger når andre orale/parenterale antikoagulantia ble gitt samtidig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
B01A E - Direkte trombininhibitorer
B01A E01 - Desirudin
B01A E02 - Lepirudin
B01A E03 - Argatroban
B01A E04 - Melagatran
B01A E05 - Ximelagatran
B01A E06 - Bivalirudin
B01A E07 - Dabigatran eteksilat
B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer
B01A F01 - Rivaroksaban
B01A F02 - Apiksaban
B01A F03 - Edoksaban
B01A F04 - Betriksaban
B01A F51 - Rivaroksaban og acetylsalisylsyre
N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre
N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre
N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre
N02B A01 - Acetylsalisylsyre
N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Acetylsalisylsyre hemmer blodplateaggregering og kan derved forsterke effekten av koagulasjonshemmeren. I noen sammenhenger er blødningsrisikoen vist å øke (for eksempel i RE-LY-studien, der blødningsrisikoen for dabigatran økte til det dobbelte når lavdose acetylsalisylsyre eller andre platehemmere ble gitt samtidig). Også i studier med direkte faktor Xa-hemmere som rivaroksaban er kombinasjonen med lavdose acetylsalisylsyre vist å øke blødningsrisikoen. Som en generell forholdsregel er det rimelig å helt unngå høydose acetylsalisylsyre siden det finnes gode alternativer.
Legemiddelalternativer
Paracetamol. Lokalbehandling med NSAIDs gel ved overflatiske skader/smerter.
Kildegrunnlag
Indirekte data
B01A E - Direkte trombininhibitorer
B01A E01 - Desirudin
B01A E02 - Lepirudin
B01A E03 - Argatroban
B01A E04 - Melagatran
B01A E05 - Ximelagatran
B01A E06 - Bivalirudin
B01A E07 - Dabigatran eteksilat
B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer
B01A F01 - Rivaroksaban
B01A F02 - Apiksaban
B01A F03 - Edoksaban
B01A F04 - Betriksaban
B01A F51 - Rivaroksaban og acetylsalisylsyre
B01A C06 - Acetylsalisylsyre
B01A C30 - Kombinasjoner
B01A C56 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner med protonpumpehemmere
C07F X02 - Sotalol og acetylsalisylsyre
C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre
C07F X04 - Bisoprolol og acetylsalisylsyre
C10B X12 - Atorvastatin, Acetylsalisylsyre og Perindopril
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Platehemmere hemmer blodplateaggregering og kan derved forsterke effekten av koagulasjonshemmeren. I noen sammenhenger er blødningsrisikoen vist å øke (for eksempel i RE-LY-studien, der blødningsrisikoen for dabigatran økte til inntil det dobbelte når acetylsalisylsyre, klopidogrel eller andre platehemmere ble gitt samtidig). Også i studier med direkte faktor Xa-hemmere som rivaroksaban er kombinasjonen med acetylsalisylsyre vist å øke blødningsrisikoen.
Monitorering
Pasienten bør informeres om at acetylsalisylsyre vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmeker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av edoksaban (i gjennomsnitt 40 %, økningen vil trolig bli størst hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon). I noen epidemiologiske studier er det påvist en 40-50 % økt risiko for blødninger (inkludert sykehusinnleggelse pga. blødning) ved bruk av apiksaban og rivaroksaban kombinert med amiodaron, sammenliknet med bruk av disse midlene alene. Andre epidemiologiske studier har ikke kunnet påvise en økning i blødningsrisiko med disse kombinasjonene. Ut fra dette er det trolig at bløningsrisikoen vil være økt også når edoksaban kombineres med amiodaron.
Interaksjonsmekanisme
Amiodaron hemmer utpumping av edoksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av edoksaban, økt kosentrasjon av edoksabans aktive metabolitter. Nettoeffekten av dette er usikker, men i en studie med den kraftige enzyminduktoren rifampicin er det ikke vist forskjeller i protrombintid og APTT.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av edoksaban via CYP3A4 til aktive metabolitter, økt utpumping av edoksaban via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på endret effekt av edoksaban, og eventuelt også med målinger av serumkonsentrasjonen av edoksaban og dosen justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Også alternative legemidler (rivaroksaban, dabigatran, apiksaban, warfarin) interagerer. For warfarin kan dosen justeres etter INR. Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tiltsrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av edoksaban, trolig økt kosentrasjon av edoksabans aktive metabolitter. Nettoeffekten av dette er usikker.
Interaksjonsmekanisme
Økt utpumping av edoksaban via p-glykoprotein, økt metabolisme av edoksaban via CYP3A4 til aktive metabolitter.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av edoksaban og eventuelt også økt blødningsrisiko.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko. Risikoen avhenger av hvor stor den påførte dosen av bromelen er/hvor stort hudområde bromelen er benyttet på.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter, idet bromelen kan hemme blodplateaggregeringen og redusere fibrinogennivåene i plasma.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk og laboratoritemessig med tanke på økt blødningstendens.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av edoksaban (70-80 %). Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon må man regne med at økningen kan bli større.
Interaksjonsmekanisme
Ciklosporin hemmer utpumping av edoksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Ved kombinasjonbehandling med ciklosporin bør edoksabandosen reduseres til 30 mg/d.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av edoksaban (kanskje inntil 50-60 % basert på data med verapamil). En slik økning anses ikke for å være så stor at dosereduksjon er påkrevet. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan økningen bli betydelig større.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av edoksaban via CYP3A4 og eventuelt også hemmet utpumping av edoksaban via p-glykoprotein. (Diltiazem er en reltativt svak hemmer av p-glykoprotein).
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av edoksaban (80-90 %). Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan økningen i konsentrasjon trolig bli enda større.
Interaksjonsmekanisme
Dronedaron hemmer utpumping av edoksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Ved kombinasjonbehandling med dronedaron bør edoksabandosen reduseres til 30 mg/d.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko.
Legemiddelalternativer
Amiodaron hemmer også p-glykoprotein, men trolig i mindre grad enn dronedaron.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
B01A E - Direkte trombininhibitorer
B01A E01 - Desirudin
B01A E02 - Lepirudin
B01A E03 - Argatroban
B01A E04 - Melagatran
B01A E05 - Ximelagatran
B01A E06 - Bivalirudin
B01A E07 - Dabigatran eteksilat
B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer
B01A F01 - Rivaroksaban
B01A F02 - Apiksaban
B01A F03 - Edoksaban
B01A F04 - Betriksaban
B01A F51 - Rivaroksaban og acetylsalisylsyre
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Duloksetin kan hemme trombocyttfunksjonen via serotonerge mekanismer.
Monitorering
Pasienten bør informeres om at duloksetin vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmeker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av edoksaban (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Enzalutamid hemmer utpumpingen av edoksaban i tarmvegg og galle via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på bivirkninger av edoksaban (spesielt økt blødningstendens), og eventuelt også med målinger av konsentrasjonen av edoksaban i plasma og dosejustering ut fra dette.
Legemiddelalternativer
Også alternative legemidler (dabigatran, apiksaban, rivaroksaban, warfarin) interagerer. For warfarin kan dosen justeres etter INR. Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tiltsrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer. En oversiktsartikkel foreslår følgende antikoagulanitia til pasienter som bethandles med enzalutamid: Dabigatran (alternativt warfrain) til pasienter med kreatininclearance over 90 ml/min. Edoksaban eller dabigratran (eventuelt warfarin) til pasienter med kreatininclearance mellom 50 og 90 ml/min. Edoksaban i redusert dose (eventuelt warfarin) til pasienter med under 50 ml/min.
Kildegrunnlag
Indirekte data
B01A E - Direkte trombininhibitorer
B01A E01 - Desirudin
B01A E02 - Lepirudin
B01A E03 - Argatroban
B01A E04 - Melagatran
B01A E05 - Ximelagatran
B01A E06 - Bivalirudin
B01A E07 - Dabigatran eteksilat
B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer
B01A F01 - Rivaroksaban
B01A F02 - Apiksaban
B01A F03 - Edoksaban
B01A F04 - Betriksaban
B01A F51 - Rivaroksaban og acetylsalisylsyre
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Additiv farmakodynamisk effekt.
Monitorering
Pasitenten bør følges ekstra nøye med tanke på eventuelle blødninger.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av edoksaban (80-90 %). Ved samtidig nedsatt nyrefunksjon kan økningen bli betydelig større.
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av edoksaban via CYP3A4 og trolig også utpumpingen av edoksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Ved kombinasjonbehandling med erytromycin bør edoksabandosen reduseres til 30 mg/d.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av edoksaban (kanskje inntil 50-60 % basert på data med verapamil). En slik økning anses ikke for å være så stor at dosereduksjon er påkrevet. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan økningen bli betydelig større.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av edoksaban via CYP3A4 og hemmet utpumping av edoksaban via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko.
Kildegrunnlag
Indirekte data
B01A E - Direkte trombininhibitorer
B01A E01 - Desirudin
B01A E02 - Lepirudin
B01A E03 - Argatroban
B01A E04 - Melagatran
B01A E05 - Ximelagatran
B01A E06 - Bivalirudin
B01A E07 - Dabigatran eteksilat
B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer
B01A F01 - Rivaroksaban
B01A F02 - Apiksaban
B01A F03 - Edoksaban
B01A F04 - Betriksaban
B01A F51 - Rivaroksaban og acetylsalisylsyre
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Additiv farmakodynamisk effekt.
Monitorering
Produsenten av fondaparinuks fraråder i utgangapunktet samtidig bruk. Hvis dette ikke er mulig, anbefaler de at pasienten følges opp nøye med tanke på den økte blødningsrisikoen.
Kildegrunnlag
Indirekte data
B01A E - Direkte trombininhibitorer
B01A E01 - Desirudin
B01A E02 - Lepirudin
B01A E03 - Argatroban
B01A E04 - Melagatran
B01A E05 - Ximelagatran
B01A E06 - Bivalirudin
B01A E07 - Dabigatran eteksilat
B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer
B01A F01 - Rivaroksaban
B01A F02 - Apiksaban
B01A F03 - Edoksaban
B01A F04 - Betriksaban
B01A F51 - Rivaroksaban og acetylsalisylsyre
Panax ginsengrot
Klinisk konsekvens
Mulig økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Visse data tyder på at ginseng har platehemmende effekter, selv om dette ikke er vist i andre studier. De varierede resultatene kan ha med ginsengtype å gjøre (Effekten kan være til stede for asiatisk ginseng (Panax ginseng) og ikke for amerikansk ginseng (Panax quinquefolius)).
Monitorering
Pasienten bør informeres om at inntak av ginseng eventuelt vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Williamson E, Driver S, Baxter K (utg.) Stockley's herbal medicines interactions. London: The Pharmaceutical Press, 2009: 225.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av edoksaban. Basert på data fra kombinasjoner med andre legemidler med tilsvarende egenskaper (for eksempel dronedaron og ciklosporin), kan en økning i apiksabankonsentrasjonen på i størrelsesorden 50 % eller mer forventes. Økningen vil spesielt kunne bli stor hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon.
Interaksjonsmekanisme
Glekaprevir/pibrentasvir hemmer utpumping av edoksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Edoksaban elimineres via p-glykoprotein, og kombinasjonen med andre p-glykoproteinsubstrater, som dabigatran, er kontraindisert i preparatomtalen til glekaprevir/pibrentasvir. I preparatomtalen til edoksaban anbefales halv dose (dvs 30 mg/d) ved atrieflimmer og venøs tromboembolisme når pasienten samtidig bruker anadre p-glykoprotein-hemmere.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko.
Kildegrunnlag
Indirekte data
B01A E - Direkte trombininhibitorer
B01A E01 - Desirudin
B01A E02 - Lepirudin
B01A E03 - Argatroban
B01A E04 - Melagatran
B01A E05 - Ximelagatran
B01A E06 - Bivalirudin
B01A E07 - Dabigatran eteksilat
B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer
B01A F01 - Rivaroksaban
B01A F02 - Apiksaban
B01A F03 - Edoksaban
B01A F04 - Betriksaban
B01A F51 - Rivaroksaban og acetylsalisylsyre
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Platehemmere hemmer blodplateaggregering og kan derved forsterke effekten av koagulasjonshemmeren. I noen sammenhenger er blødningsrisikoen vist å øke (for eksempel for dabigatran i RE-LY-studien). I andre sammenhenger (for direkte faktor Xa-hemmere) er ingen klinisk relevant økning i blødningstiden observert. Til tross for dette er det rimelig å anbefale samme grad av forsiktighet ved kombinasjon med platehemmere, inklusive acetylsalisylsyre, både for direkte trombinhemmere og for direkte faktor Xa-hemmere. I preparatomtalen for Eliquis er samtidig bruk av de kraftigste platehemmerne, som klopidogrel, prasugrel og ticagrelor, kontraindiserte. I preparatomtalen for Zontivity heter det at samtidig bruk med perorale antiokoagulantia bør unngås. Hos pasienter med nylig gjennomgått perkutan koronar intervensjon (PCI) eller nylig innlagt, stent samt atrieflimmer eller venøs tromboembolisme vil det være indikasjon for kombinasjonsbehandling.
Monitorering
Pasienten bør informeres om at bruk av blodplateaggregasjonshemmere vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmeker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
B01A E - Direkte trombininhibitorer
B01A E01 - Desirudin
B01A E02 - Lepirudin
B01A E03 - Argatroban
B01A E04 - Melagatran
B01A E05 - Ximelagatran
B01A E06 - Bivalirudin
B01A E07 - Dabigatran eteksilat
B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer
B01A F01 - Rivaroksaban
B01A F02 - Apiksaban
B01A F03 - Edoksaban
B01A F04 - Betriksaban
B01A F51 - Rivaroksaban og acetylsalisylsyre
Hvitløkpulver
Situasjonskriterium
Gjelder hvitløk tatt som tabletter/i høykonsentrert form, ikke ved bruk i matlaging.
Klinisk konsekvens
Kontrollerte kliniske studier taler ikke for en interaksjon, men hvitløk er vist å hemme blodplatefunksjonen in vitro og det finnes et fåtall kasuistikker med økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Det er mulig at hvitløk har en platehemmende effekt.
Monitorering
Pasienten bør informeres om at hvitløkspreparater eventuelt vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Shalansky S, Neall E, Lo M et al. The impact of complementary and alternative medicine use on warfarin-related adverse outcomes. Pharmacotherapy 2002; 22: 1345.
Sunter W. Warfarin and garlic. Pharm J 1991; 246: 722.
Williamson E, Driver S, Baxter K (utg.) Stockley's herbal medicines interactions. London: The Pharmaceutical Press, 2009: 225.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av edoksaban, trolig økt kosentrasjon av edoksabans aktive metabolitter. Nettoeffekten av dette er usikker.
Interaksjonsmekanisme
Økt utpumping av edoksaban via p-glykoprotein, økt metabolisme av edoksaban via CYP3A4 til aktive metabolitter.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av edoksaban.
Kildegrunnlag
Indirekte data
B01A E - Direkte trombininhibitorer
B01A E01 - Desirudin
B01A E02 - Lepirudin
B01A E03 - Argatroban
B01A E04 - Melagatran
B01A E05 - Ximelagatran
B01A E06 - Bivalirudin
B01A E07 - Dabigatran eteksilat
B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer
B01A F01 - Rivaroksaban
B01A F02 - Apiksaban
B01A F03 - Edoksaban
B01A F04 - Betriksaban
B01A F51 - Rivaroksaban og acetylsalisylsyre
Situasjonskriterium
Gjeder bare ibuprofen brukt til behandling av persisterende ductus arteriosus hos nyfødte (preparatet Pedea).
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Additiv farmakodynamisk effekt, ibuprofen hemmer blodplateaggregering og kan derved forsterke effekten av koagulasjonshemmeren.
Monitorering
Vær speiselt oppmerksom med tanke på den økte blødningsrisikoen.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av edoksaban (70-90 % basert data med andre kraftige hemmere av p-glykoprotein og CYP3A4, som ketokonazol og erytromycin). På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av edoksaban via CYP3A4 og utpumpingen av edoksaban i tarmvegg og galle via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Basert på data fra interaksjonene med andre kraftige p-glykoproteinhemmere kan det forventes av dosebehovet av edoksaban i gjennomsnitt vil være ca. 50 % lavere i kombinasjon med itrakonazol. Ved kombinasjonbehandling med ketokonazol anbefales det at edoksabandosen reduseres til 30 mg/d, og en tilsvarende doseduksjon bør overveies her. Siden interaksjonsgrad vil variere mye fra person til person, er det viktig med nøye klinisk oppfølging.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Prikkperikum
Perikum
N06A X25 - Hyperici herba
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av edoksaban, trolig økt kosentrasjon av edoksabans aktive metabolitter. Nettoeffekten av dette er usikker.
Interaksjonsmekanisme
Økt utpumping av edoksaban via p-glykoprotein, økt metabolisme av edoksaban via CYP3A4 til aktive metabolitter.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av edoksaban og eventuelt også økt blødningsrisiko.
Legemiddelalternativer
Det enkleste kan mange ganger være å seponere johannesurt. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko
Interaksjonsmekanisme
Gjensidig farmakodynamisk påvirkning.
Monitorering
Det bør vurderes om det bruken av det antitrombotiske midlet bør stoppes. Hvis dette vurderes som uheldig, bør pasienten følges opp ekstra nøye med tanke på blødningsrisiko.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av edoksaban, trolig økt kosentrasjon av edoksabans aktive metabolitter. Nettoeffekten av dette er usikker.
Interaksjonsmekanisme
Økt utpumping av edoksaban via p-glykoprotein, økt metabolisme av edoksaban via CYP3A4 til aktive metabolitter.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av edoksaban.
Kildegrunnlag
Indirekte data
H02C A03 - Ketokonazol
J02A B02 - Ketokonazol
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av edoksaban (80-90 %).
Interaksjonsmekanisme
Ketokonazol hemmer metabolismen av edoksaban via CYP3A4 og utpumpingen av edoksaban i tarmvegg og galle via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Ved kombinasjonbehandling med ketokonazol bør edoksabandosen reduseres til 30 mg/d.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
C01B A01 - Kinidin
C01B A51 - Kinidin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
C01B A71 - Kinidin, kombinasjoner med psykoleptika
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av edoksaban (70-80 % i en studie, 30-40 % i en annen). Økningen vil kunne bli større hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon.
Interaksjonsmekanisme
Kinidin hemmer utpumpingen av edoksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Selv om en studie har vist en effekt som tilsier dosereduksjon til 30 mg/d ved samtidig bruk av kinidin, har en annen studie ikke kunet bekrefte dette. I preparatomtalen for edoksaban heter det at dosereduksjon ikke er nødvendig.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol
A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol
A02B D12 - Rabeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D14 - Vonoprazan, amoksicillin og klaritromycin
J01F A09 - Klaritromycin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av edoksaban (70-90 % basert data med andre kraftige av p-glykoprotein og CYP3A4 som ketokonazol og erytromycin).
Interaksjonsmekanisme
Klaritromycin hemmer metabolismen av edoksaban via CYP3A4 og trolig også utpumpingen av edoksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Basert på data fra interaksjonene med andre kraftige p-glykoproteinhemmere kan det forventes av dosebehovet av edoksaban i gjennomsnitt vil være ca. 50 % lavere i kombinasjon med klaritromycin. Ved kombinasjonbehandling med erytromycin anbefales det at edoksabandosen reduseres til 30 mg/d, og en tilsvarende doseduksjon bør overveies her. Siden interaksjonsgrad vil variere mye fra person til person, er det viktig med nøye klinisk oppfølging.
Kildegrunnlag
Indirekte data
B01A E - Direkte trombininhibitorer
B01A E01 - Desirudin
B01A E02 - Lepirudin
B01A E03 - Argatroban
B01A E04 - Melagatran
B01A E05 - Ximelagatran
B01A E06 - Bivalirudin
B01A E07 - Dabigatran eteksilat
B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer
B01A F01 - Rivaroksaban
B01A F02 - Apiksaban
B01A F03 - Edoksaban
B01A F04 - Betriksaban
B01A F51 - Rivaroksaban og acetylsalisylsyre
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Klomipramin kan hemme trombocyttfunksjonen via serotonerge mekanismer.
Monitorering
Pasienten bør informeres om at klomipramin vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmerker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat
J05A R14 - Darunavir og kobicistat
J05A R15 - Atazanavir og kobicistat
J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat
J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat
V03A X03 - Kobicistat
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av edoksaban (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Kobicistat hemmer utpumpingen av edoksaban i tarmvegg og galle via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger av edoksaban. Det må forventes at en dosereduksjon av edoksaban vil bli nødvendig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av edoksaban (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Lapaninib hemmer p-glykotprotein (vist ut fra interaksjon med p-glykoproteinsubstratet digoksin), slik utpumpingen av edoksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein også trolig vil påvirkes.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av faktor Xa-hemmeren (usikkert hvor stor effekten vil bli)..
Interaksjonsmekanisme
Mulig hemming av metabolismen av apiksaban, rivaroksaban og edoksaban via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av Xa-hemmeren og dosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
B01A E - Direkte trombininhibitorer
B01A E01 - Desirudin
B01A E02 - Lepirudin
B01A E03 - Argatroban
B01A E04 - Melagatran
B01A E05 - Ximelagatran
B01A E06 - Bivalirudin
B01A E07 - Dabigatran eteksilat
B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer
B01A F01 - Rivaroksaban
B01A F02 - Apiksaban
B01A F03 - Edoksaban
B01A F04 - Betriksaban
B01A F51 - Rivaroksaban og acetylsalisylsyre
M01A A - Butylpyrazolidiner
M01A A01 - Fenylbutazon
M01A A02 - Mofebutazon
M01A A03 - Oksyfenbutazon
M01A A05 - Klofezon
M01A A06 - Kebuzon
M01A B - Eddiksyrederivater og lignende substanser
M01A B01 - Indometacin
M01A B02 - Sulindak
M01A B03 - Tolmetin
M01A B04 - Zomepirak
M01A B05 - Diklofenak
M01A B06 - Alklofenak
M01A B07 - Bumadizon
M01A B08 - Etodolak
M01A B09 - Lonazolak
M01A B10 - Fentiazak
M01A B11 - Acemetacin
M01A B12 - Difenpiramid
M01A B13 - Oksametacin
M01A B14 - Proglumetacin
M01A B15 - Ketorolak
M01A B16 - Aceklofenak
M01A B17 - Bufeksamak
M01A B51 - Indometacin, kombinasjoner
M01A B55 - Diklofenak, kombinasjoner
M01A C - Oksikamer
M01A C01 - Piroksikam
M01A C02 - Tenoksikam
M01A C04 - Droksikam
M01A C05 - Lornoksikam
M01A C06 - Meloksikam
M01A C56 - Meloksikam, kombinasjoner
M01A E - Propionsyrederivater
M01A E01 - Ibuprofen
M01A E02 - Naproksen
M01A E03 - Ketoprofen
M01A E04 - Fenoprofen
M01A E05 - Fenbufen
M01A E06 - Benoksaprofen
M01A E07 - Suprofen
M01A E08 - Pirprofen
M01A E09 - Flurbiprofen
M01A E10 - Indoprofen
M01A E11 - Tiaprofensyre
M01A E12 - Oksaprozin
M01A E13 - Ibuproksam
M01A E14 - Deksibuprofen
M01A E15 - Flunoksaprofen
M01A E16 - Alminoprofen
M01A E17 - Deksketoprofen
M01A E18 - Naprokscinod
M01A E51 - Ibuprofen, kombinasjoner
M01A E52 - Naproksen og esomeprazol
M01A E53 - Ketoprofen, kombinasjoner
M01A E56 - Naproksen og misoprostol
M01A E57 - Naproksen og difenhydramin
M01A G - Fenamater
M01A G01 - Mefenamsyre
M01A G02 - Tolfenamsyre
M01A G03 - Flufenamsyre
M01A G04 - Meklofenamsyre
M01A X01 - Nabumeton
R02A X01 - Flurbiprofen
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
NSAIDs hemmer blodplateaggregering og kan derved forsterke effekten av koagulasjonshemmeren. I noen sammenhenger er blødningsrisikoen vist å øke (for eksempel i RE-LY-studien, der blødningsrisikoen for dabigatran økte med 50 % når NSAID ble gitt samtidig). I andre sammenhenger (for direkte faktor Xa-hemmere) er ingen klinisk relvant økning i blødningstiden observert. Til tross for dette er det rimelig å anbefale samme grad av forsiktighet ved kombinasjon med NSAIDs både for direkte trombinhemmere og for direkte faktor Xa-hemmere. Hos de eldste og skrøpeligste pasientene kan det være rimelig å helt unngå NSAIDs.
Monitorering
Pasienten bør informeres om at NSAID vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmeker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens.
Legemiddelalternativer
Paracetamol. Lokalbehandling med NSAIDs gel ved overflatiske skader/smerter.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av edoksaban (70-90 % basert på data med andre kraftige hemmere av p-glykoprotein og CYP3A4, som ketokonazol og erytromycin).
Interaksjonsmekanisme
Posakonazol hemmer metabolismen av edoksaban via CYP3A4 og utpumpingen av edoksaban i tarmvegg og galle via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Basert på data fra interaksjonene med andre kraftige p-glykoproteinhemmere kan det forventes av dosebehovet av edoksaban i gjennomsnitt vil være ca. 50 % lavere i kombinasjon med posakonazol. Ved kombinasjonbehandling med ketokonazol anbefales det at edoksabandosen reduseres til 30 mg/d, og en tilsvarende doseduksjon bør overveies her. Siden interaksjonsgrad vil variere mye fra person til person, er det viktig med nøye klinisk oppfølging.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
J04A B02 - Rifampicin
J04A B04 - Rifabutin
J04A B05 - Rifapentin
J04A M02 - Rifampicin og isoniazid
J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid
J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid
J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av edoksaban, økt kosentrasjon av edoksabans aktive metabolitter kombinert med rifampicin. Nettoeffekten av dette er usikker, men i en studie er det ikke vist forskjeller i protrombintid og APTT. Også rifapentin og rifabutin vil kunne redusere konsentrasjonen av edoksaban noe, men i mindre grad enn rifampicin.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av edoksaban via CYP3A4 til aktive metabolitter, økt utpumping av edoksaban via p-glykoprotein, redusert utpumping av aktive metabolitter pga hemming av transportpumpen OATP1B1.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på endret effekt av edoksaban.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
B01A E - Direkte trombininhibitorer
B01A E01 - Desirudin
B01A E02 - Lepirudin
B01A E03 - Argatroban
B01A E04 - Melagatran
B01A E05 - Ximelagatran
B01A E06 - Bivalirudin
B01A E07 - Dabigatran eteksilat
B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer
B01A F01 - Rivaroksaban
B01A F02 - Apiksaban
B01A F03 - Edoksaban
B01A F04 - Betriksaban
B01A F51 - Rivaroksaban og acetylsalisylsyre
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
SSRI kan hemme trombocyttfunksjonen via serotonerge mekanismer.
Monitorering
Pasienten bør informeres om at SSRI-preparater vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmeker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av edoksaban (kanskje inntil 50-60 % basert på data med verapamil). En slik økning anses ikke for å være så stor at dosereduksjon er påkrevet. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan økningen bli betydelig større.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av edoksaban via CYP3A4 og hemmet utpumping av edoksaban via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko.
Kildegrunnlag
Indirekte data
B01A E - Direkte trombininhibitorer
B01A E01 - Desirudin
B01A E02 - Lepirudin
B01A E03 - Argatroban
B01A E04 - Melagatran
B01A E05 - Ximelagatran
B01A E06 - Bivalirudin
B01A E07 - Dabigatran eteksilat
B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer
B01A F01 - Rivaroksaban
B01A F02 - Apiksaban
B01A F03 - Edoksaban
B01A F04 - Betriksaban
B01A F51 - Rivaroksaban og acetylsalisylsyre
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Venlafaksin kan hemme trombocyttfunksjonen via serotonerge mekanismer.
Monitorering
Pasienten bør informeres om at venlafaksin vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmeker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C08D A01 - Verapamil
C08D A51 - Verapamil, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av edoksaban (50-60 %). En slik økning anses ikke for å være så stor at dosereduksjon er påkrevet. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan økningen bli betydelig større.
Interaksjonsmekanisme
Verapamil hemmer utpumpingen av edoksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av edoksaban (usikkert omfang, men trolig en del mindre enn for interaksjonen med ketokonazol/itrakonazol/posakonazol).
Interaksjonsmekanisme
Vorikonazol er en svak hemmer av p-glykotprotein in vitro, slik at utpumpingen av edoksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein trolig påvirkes i liten grad. Derimot vil hemmingen av metabolismen av edoksaban via CYP3A4 være betydelig.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko.
Kildegrunnlag
Indirekte data
B01A E - Direkte trombininhibitorer
B01A E01 - Desirudin
B01A E02 - Lepirudin
B01A E03 - Argatroban
B01A E04 - Melagatran
B01A E05 - Ximelagatran
B01A E06 - Bivalirudin
B01A E07 - Dabigatran eteksilat
B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer
B01A F01 - Rivaroksaban
B01A F02 - Apiksaban
B01A F03 - Edoksaban
B01A F04 - Betriksaban
B01A F51 - Rivaroksaban og acetylsalisylsyre
Klinisk konsekvens
Mulig økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter (vortioksetin kan hemme blodplatefunksjonen).
Monitorering
Pasienten bør informeres om at vortioksetin vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmeker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Graviditet, amming og fertilitet
Edoksaban (MM-kategori 3)
Bivirkninger
Organklasse | Bivirkning |
Blod/lymfe | |
Vanlige | Anemi |
Mindre vanlige | Trombocytopeni |
Gastrointestinale | |
Vanlige | Abdominalsmerter, kvalme, nedre gastrointestinal blødning, oral/faryngeal blødning, øvre gastrointestinal blødning |
Sjeldne | Retroperitoneal blødning |
Generelle | |
Vanlige | Blødning på punksjonsstedet |
Hjerte | |
Sjeldne | Perikardiell blødning |
Hud | |
Vanlige | Kløe, kutan bløtvevsblødning, utslett |
Mindre vanlige | Urtikaria |
Immunsystemet | |
Mindre vanlige | Overfølsomhet |
Sjeldne | Allergisk ødem, anafylaktisk reaksjon |
Kar | |
Mindre vanlige | Annen blødning |
Kjønnsorganer/bryst | |
Vanlige | Vaginalblødning (frekvens vanlige hos kvinner <50 år) |
Lever/galle | |
Vanlige | Økt bilirubin i blodet, økt GGT |
Mindre vanlige | Økt ALP i blod, økte transaminaser |
Luftveier | |
Vanlige | Epistakse |
Mindre vanlige | Hemoptyse |
Muskel-skjelettsystemet | |
Sjeldne | Intraartikulær blødning, intramuskulær blødning (uten kompartmentsyndrom) |
Nevrologiske | |
Vanlige | Hodepine, svimmelhet |
Mindre vanlige | Intrakraniell blødning (ICH) |
Sjeldne | Subaraknoidal blødning |
Nyre/urinveier | |
Vanlige | Makroskopisk hematuri/blødning i ureter |
Ukjent frekvens | Antikoagulantrelatert nefropati |
Skader/komplikasjoner | |
Mindre vanlige | Blødning på operasjonssted |
Sjeldne | Prosedyrerelatert blødning, subdural blødning |
Undersøkelser | |
Vanlige | Unormal leververdi |
Øye | |
Mindre vanlige | Intraokulær blødning, konjunktival/skleral blødning |
Frekvens | Bivirkning |
Vanlige | |
Blod/lymfe | Anemi |
Gastrointestinale | Abdominalsmerter, kvalme, nedre gastrointestinal blødning, oral/faryngeal blødning, øvre gastrointestinal blødning |
Generelle | Blødning på punksjonsstedet |
Hud | Kløe, kutan bløtvevsblødning, utslett |
Kjønnsorganer/bryst | Vaginalblødning (frekvens vanlige hos kvinner <50 år) |
Lever/galle | Økt bilirubin i blodet, økt GGT |
Luftveier | Epistakse |
Nevrologiske | Hodepine, svimmelhet |
Nyre/urinveier | Makroskopisk hematuri/blødning i ureter |
Undersøkelser | Unormal leververdi |
Mindre vanlige | |
Blod/lymfe | Trombocytopeni |
Hud | Urtikaria |
Immunsystemet | Overfølsomhet |
Kar | Annen blødning |
Lever/galle | Økt ALP i blod, økte transaminaser |
Luftveier | Hemoptyse |
Nevrologiske | Intrakraniell blødning (ICH) |
Skader/komplikasjoner | Blødning på operasjonssted |
Øye | Intraokulær blødning, konjunktival/skleral blødning |
Sjeldne | |
Gastrointestinale | Retroperitoneal blødning |
Hjerte | Perikardiell blødning |
Immunsystemet | Allergisk ødem, anafylaktisk reaksjon |
Muskel-skjelettsystemet | Intraartikulær blødning, intramuskulær blødning (uten kompartmentsyndrom) |
Nevrologiske | Subaraknoidal blødning |
Skader/komplikasjoner | Prosedyrerelatert blødning, subdural blødning |
Ukjent frekvens | |
Nyre/urinveier | Antikoagulantrelatert nefropati |
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Pakninger, priser og refusjon
Lixiana, TABLETTER, filmdrasjerte:
Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
---|---|---|---|---|
15 mg | 10 stk. (blister) 056500 |
280,60 | C | |
30 mg | 30 stk. (blister) 078145 |
824,30 | C | |
100 stk. (blister) 080621 |
2 662,90 | C | ||
60 mg | 30 stk. (blister) 579911 |
824,30 | C | |
100 stk. (blister) 408102 |
2 662,90 | C |
Medisinbytte
Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https://dmp.no/offentlig-finansiering/medisinbytte-i-apotek
For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp
SPC (preparatomtale)
Lixiana TABLETTER, filmdrasjerte 15 mg Lixiana TABLETTER, filmdrasjerte 30 mg Lixiana TABLETTER, filmdrasjerte 60 mg |
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
29.11.2023
Sist endret: 30.01.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Absorpsjon:
ALAT (Alaninaminotransferase):
ALP (Alkaliske fosfataser, Basiske fosfataser):
Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse):
Anemi (Blodmangel):
Aneurisme (Blodåreutposing):
Anfall:
Antagonist:
Antikoagulantia (Antikoagulantium):
APTT (Aktivert partiell tromboplastintid):
ASAT (Aspartataminotransferase):
Atrieflimmer (Forkammerflimmer, Atriell fibrillering, Atriell fibrillasjon):
Biotilgjengelighet:
Blodplater (Trombocytter):
Clearance:
CYP3A4:
Diabetes mellitus:
Dialyse:
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
DVT (Dyp venetrombose, Dyp venøs blodproppdannelse, Dyp venøs trombose):
EMA (The European Medicines Agency):
Embolisme (Emboli, Embolusdannelse):
Enzym:
Epistakse (Neseblødning):
Fertilitet (Fruktbarhet):
Forgiftning (Intoksikasjon):
GGT (Gammaglutamyltransferase, γ-GT, Gamma-GT, GT):
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Hematuri (Blod i urin):
Hemoglobin (Hb):
hiv (Humant immunsviktvirus):
Hjerneblødning (Hjernehemoragi, Cerebral blødning):
Hypertensjon (Høyt blodtrykk):
I.v. (Intravenøs, Intravenøst):
Idiopatisk:
Intramuskulær (I.m., Intramuskulært):
Koagulopatier:
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Kreatininclearance (ClCR):
Kreft (Cancer):
Kvalme:
Lungeemboli (Lungeembolisme, Pulmonal embolisme):
Metabolisme:
Metabolitt:
Nefropati:
NSAID:
P2Y12-hemmer:
Parenteral (Parenteralt):
Persisterende ductus arteriosus (Patent ductus arteriosus, PDA):
Pris (kr):
R.gr.:
Refusjon:
Retroperitoneal blødning (Retroperitoneal hemoragi):
S.c. (Subkutan, Subkutant):
SNRI:
SSRI:
Steady state:
Subaraknoidal blødning (Subaraknoidal hemoragi, SAB, SAH):
Trombedannelse (Trombose, Blodproppdannelse):
Trombocytopeni (Trombopeni):
ULN (Upper Limit of Normal range):
Urtikaria (Elveblest):
Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum):
Økt blødningstendens (Hemoragisk diatese, Blødningsdiatese):
Øsofagusvaricer (Spiserørsvaricer, Gastroøsofageale varicer):