Antipsykotikum, benzamidderivat.

ATC-nr.: N05A L05

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER, udrasjerte 50 mg og 200 mg: Hver tablett inneh.: Amisulprid 50 mg, resp. 200 mg, laktose 52,5 mg, resp. 200 mg, hjelpestoffer.


TABLETTER, filmdrasjerte 400 mg: Hver tablett inneh.: Amisulprid 400 mg, laktose 130 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Akutt og kronisk schizofreni.

Dosering

Tilpasses individuelt. Det kreves ingen spesiell titrering ved oppstart. For akutte psykotiske episoder anbefales 400-800 mg daglig. I noen tilfeller kan dosen økes opptil 1200 mg daglig. Døgndoser >400 mg administreres 2 ganger daglig. Doser >1200 mg daglig er ikke tilstrekkelig evaluert mhp. sikkerhet, og bør derfor ikke brukes. Ved både positive og negative symptomer bør dosen justeres for å oppnå optimal kontroll av de positive symptomene. Vedlikeholdsbehandling bør fastsettes individuelt med minste effektive dose. Ved overveiende negative symptomer anbefales doser på 50-300 mg pr. døgn.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Intermitterende behandling bør vurderes og dosen justeres til det halve ved ClCR 30-60 ml/minutt og til 1/3 ved ClCR 10-30 ml/minutt. Spesiell forsiktighet bør utvises ved alvorlig nyresvikt (ClCR <10 ml/minutt) da erfaring mangler. Barn og ungdom <18 år: Ungdom fra pubertet opptil 18 år: Sikkerhet og effekt er ikke tilstrekkelig undersøkt og bruk er derfor ikke anbefalt. Barn opp til puberteten: Kontraindisert. Eldre: Bør brukes med særlig forsiktighet pga. risiko for hypotensjon eller sedasjon. Dosereduksjon kan være nødvendig pga. nedsatt nyrefunksjon.
Administrering: Kan tas med eller uten mat. Tabletter 200 mg: Kan deles (delestrek). Tabletter 400 mg: Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig prolaktinavhengige tumorer som f.eks. hypofyse prolaktinom og brystkreft, se Forsiktighetsregler. Feokromocytom. Barn opp til puberteten. Kombinasjon med levodopa, se Interaksjoner.

Forsiktighetsregler

Malignt nevroleptikasyndrom kan forekomme og bør seponeres ved hypertermi, spesielt ved høy dagsdose. Parkinsonisme: Forsiktighet bør utvises ved parkinsonisme, da preparatet kan gi forverring av sykdommen. Bør kun brukes når antipsykotisk behandling ikke kan unngås. Forlengelse av QT-intervall: Skal brukes med forsiktighet ved hjerte-/karsykdom eller ved familieanamnese med QT-forlengelse. Samtidig bruk av andre nevroleptika bør unngås. Hjerneslag: En økning i risiko med andre antipsykotika eller med andre pasientpopulasjoner kan ikke utelukkes. Bør brukes med forsiktighet ved risiko for hjerneslag. Eldre med demens: Eldre pasienter med demensrelatert psykose som behandles med antipsykotika har økt dødsrisiko. Venøs tromboembolisme (VTE): Tilfeller av VTE med antipsykotika er rapportert. Siden pasienter under behandling med antipsykotika ofte har ervervet økt risiko for VTE, bør alle mulige risikofaktorer for VTE identifiseres før og under behandling, og forebyggende tiltak iverksettes. Brystkreft: Amisulprid kan øke prolaktinnivået av prolaktin. Forsiktighet skal derfor utvises og pasienter med brystkreft i anamnesen eller i nærmeste familie bør monitoreres nøye ved behandling. Hyperglykemi: Er rapportert. Pasienter med diabetes mellitus, eller med risikofaktorer for diabetes, bør få kontrollert blodsukkeret regelmessig ved oppstart. Epilepsi: Preparatet kan senke krampeterskelen, og pasienter med tidligere anfall bør overvåkes nøye. Nedsatt nyrefunksjon: Se Dosering. Eldre: Se Dosering. Seponering: Abstinenssymptomer, inkl. kvalme, oppkast og søvnløshet er rapportert etter brå seponering ved høye doser. Tilbakefall av psykotiske symptomer og motoriske forstyrrelser kan også oppstå. Gradvis seponering anbefales. Hematologi: Leukopeni, nøytropeni og agranulocytose er rapportert. Uforklarlige infeksjoner eller feber kan være tegn på bloddyskrasier og krever øyeblikkelig hematologisk undersøkelse. Hjelpestoffer: Pasienter med galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet. Godartet hypofysetumor: Amisulprid kan øke prolaktinnivået. Tilfeller av godartete hypofysetumorer er sett. Ved veldig høye nivåer av prolaktin eller kliniske tegn på hypofysetumor, bør billeddiagnostikk av hypofysen utføres. Dersom hypofysetumor diagnostiseres, må amisulprid seponeres. Levertoksisitet: Alvorlig levertoksisitet er rapportert. Pasienten bør instrueres til å umiddelbart rapportere tegn som asteni, anoreksi, kvalme, oppkast, magesmerter eller ikterus til lege. Undersøkelser inkl. klinisk undersøkelse og biologisk vurdering av leverfunksjon bør utføres umiddelbart. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan gi somnolens og tåkesyn slik at evnen til å kjøre bil og bruke maskiner nedsettes.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N05A L05
Skal ikke kombineres med: Levodopa: Gjensidig antagonisme. Amisulprid kan motvirke effekten av dopaminagonister, f.eks. bromokriptin og ropinirol. Kombinasjoner som ikke anbefales: Alkohol (kan forsterke alkohols effekt på CNS). Kombinasjoner som skal vurderes: Legemidler med dempende effekt på CNS, antihypertensiver og annen hypotensiv behandling. Forsiktighet ved forskrivning av legemidler som kan forlenge QT-intervallet (f.eks. antiarytmika klasse 1A og III, enkelte antihistaminer, enkelte andre antipsykotika og noen antimalariamidler (f.eks. meflokin)), se Forsiktighetsregler. Samtidig bruk med klozapin kan gi økt amisulpridnivå i plasma.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data tilgjengelig. Sikkerhet er ikke klarlagt. Amisulprid krysser placenta. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisk effekt. Bruk under graviditet eller hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon, er ikke anbefalt med mindre fordelene veier opp for potensiell risiko. Nyfødte eksponert for antipsykotika i 3. trimester bør overvåkes nøye for ekstrapyramidale og/eller abstinenssymptomer.
Amming: I noen tilfeller utskilles amisulprid i store mengder over den sikre mengden på 10% av morens vektjusterte dose, men konsentrasjonen i blod hos spedbarn er ikke klarlagt. Utilstrekkelig informasjon om effekt hos nyfødte/spedbarn. Det må vurderes om ammingen skal avbrytes eller om man skal avstå fra behandling.
Fertilitet: Det er sett nedsatt fertilitet i dyrestudier.
Amisulprid

Bivirkninger

I enkelte tilfeller kan det være vanskelig å skille bivirkninger fra symptomer på den underliggende sykdommen. Svært vanlige (≥1/10): Nevrologiske: Ekstrapyramidale symptomer: Tremor, stivhet, hypokinesi, økt spyttsekresjon, akatisi, dyskinesi. Disse symptomene er vanligvis milde ved optimale doser og delvis reversible ved administrering av antiparkinson-midler uten seponering av amisulprid. Insidensen av ekstrapyramidale symptomer som er doserelatert, holder seg veldig lav ved behandling av pasienter med hovedsakelig negative symptomer, med doser på 50-300 mg/dag. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Endokrine: Økning i plasmaprolaktinnivået, reversibel etter seponering. Dette kan føre til galaktoré, amenoré, gynekomasti, brystsmerter og erektil dysfunksjon. Gastrointestinale: Forstoppelse, kvalme, oppkast, munntørrhet. Hjerte/kar: Hypotensjon. Nevrologiske: Akutt dystoni (spasme torticollis, okulogyre kriser, trismus). Dette kan reverseres ved behandling med antiparkinsonmidler, uten å måtte seponere amisulprid. Somnolens. Psykiske: Insomni, engstelse, agitasjon, orgasmedysfunksjon. Undersøkelser: Vektøkning. Øye: Tåkesyn. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Leukopeni, nøytropeni. Hjerte/kar: Bradykardi, hypertensjon. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner. Luftveier: Nesetetthet, aspirasjonspneumoni (hovedsakelig assosiert med andre antipsykotika og CNS-depressiver). Muskel-skjelettsystemet: Osteopeni, osteoporose. Nevrologiske: Tardiv dyskinesi som kjennetegnes ved rytmiske, ufrivillige bevegelser hovedsakelig av tunge og/eller ansikt, vanligvis etter langvarig bruk. Antiparkinson-midler har ingen virkning eller kan forårsake forverring av disse symptomene. Krampeanfall. Nyre/urinveier: Urinretensjon. Psykiske: Forvirring. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi, hypertriglyseridemi, hyperkolesterolemi. Undersøkelser: Forhøyede nivåer av leverenzymer, hovedsakelig transaminaser. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Agranulocytose. Endokrine: Godartede hypofysetumorer, som prolaktinom. Hjerte/kar: Forlenget QT-intervall, ventrikulære arytmier som torsades de pointes, ventrikkeltakykardi, som kan gi ventrikkelflimmer eller hjertestans, plutselig død. Venøs tromboembolisme, inkl. lungeembolisme, også fatal, og dyp venetrombose. Hud: Angioødem, urticaria. Lever/galle: Hepatocellulær skade. Nevrologiske: MNS, potensielt livstruende. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi, SIADH. Ukjent frekvens: Hud: Fotosensitivitetsreaksjoner. Nevrologiske: Restless legs-syndrom. Øvrige: Seponeringssymptomer hos nyfødte.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: N05A L05

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Bindes selektivt med stor affinitet til dopamin D2- og D3-reseptorer. Ingen affinitet for D1, D4- og D5-reseptorer, serotonerge, alfaadrenerge, histamin H1- og kolinerge reseptorer eller sigmareseptorer. Antipsykotisk effekt ved høye doser pga. postsynaptisk dopaminreseptorblokade. Effekt på negative symptomer ved lavere doser kan skyldes presynaptisk dopaminreseptorblokade. Overveiende limbisk aktivitet. Demper sekundære negative symptomer og affektive symptomer som nedstemthet og retardering.
Absorpsjon: 2 absorpsjonstopper: 1 time etter inntak og 3-4 timer etter inntak. Korresponderende Cmax er ca. 39 ng/ml og ca. 54 ng/ml etter en 50 mg dose. Absolutt biotilgjengelighet er på 48%.
Proteinbinding: Lav (16%).
Fordeling: Vd: 5,8 liter/kg.
Halveringstid: Ca. 12 timer.
Metabolisme: Liten grad.
Utskillelse: Uforandret i urin. Renal clearance: 20 liter/time. Systemisk clearance reduseres med en faktor på 2,5-3 ved nedsatt nyrefunksjon. AUC ved mild nyresvikt øker til det dobbelte, ved moderat nyresvikt til nesten det tidobbelte. Det er liten erfaring med behandling av denne pasientgruppen, og doser >50 mg er ikke undersøkt. Begrensede data hos pasienter >65 år viser 10-30% økning i Cmax, t1/2 og AUC etter en enkeltdose på 50 mg.

Sist endret: 28.05.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

09.05.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Solian, TABLETTER, udrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 mg90 stk. (blister)
372045
Blå resept
-
321,50CSPC_ICON
200 mg90 stk. (blister)
373241
Blå resept
-
1107,40CSPC_ICON

Solian, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
400 mg30 stk. (blister)
373258
Blå resept
-
679,20CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

akutt dystoni: Smertefulle kramper i f.eks. øye,- svelg- og halsmuskler, som bivirkning ved bruk av nevroleptika.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

aspirasjonspneumoni: Lungebetennelse som skyldes innpusting (aspirasjon) av mat, væske eller mageinnhold.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bloddyskrasi (blodsykdom, blodlidelser): En ubalanse i blodets sammensetning som kan skyldes f.eks. en bakteriell infeksjon.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

brystkreft (brystcancer, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

engstelse (angst): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjerneslag (slag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkolesterolemi: En tilstand med en unormal høy mengde kolesterol i blodet. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner. I tillegg finnes noen arvelige tilstander.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertermi: Unormal høy kroppstemperatur.

hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

ikterus (gulsott): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kolinerge reseptorer: Reseptorer (nerveender) som er følsomme for acetylkolin. Forekommer bl.a. i det parasympatiske nervesystemet. De kolinerge reseptoreene deles inn i 2 typer; nikotinerge og muskarinerge reseptorer.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malignt nevroleptikasyndrom (mns, nevroleptisk malignt syndrom): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

siadh (syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion, uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon): (SIADH: Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion) Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon: Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ventrikkelflimmer (ventrikkelfibrillering, hjertekammerflimmer): Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.

økt spyttsekresjon (hypersalivasjon, sialoré, økt salivasjon): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.