Simbrinza

Novartis

Glaukommiddel. Karboanhydrasehemmer + α2-adrenerg agonist.

ATC-nr.: S01E C54

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 S01E A05
Brimonidin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av brimonidin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av brimonidin kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at brimonidin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 28.11.2017) er utarbeidet av Novartis.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 S01E C04
Brinzolamid
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av brinzolamid kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Brinzolamid har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at brinzolamid er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 30.08.2017) er utarbeidet av Novartis.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

ØYEDRÅPER, suspensjon 10 mg/ml + 2 mg/ml: 1 ml inneh.: Brinzolamid 10 mg, brimonidintartrat 2 mg tilsv. brimonidin 1,3 mg, benzalkoniumklorid, propylenglykol, karbomer 974P, borsyre, mannitol, natriumklorid, tyloksapol, saltsyre/natriumhydroksid (for pH-justering).


Indikasjoner

Senking av forhøyet intraokulært trykk (IOP) hos voksne med okulær hypertensjon eller åpenvinklet glaukom.

Dosering

Voksne, inkl. eldre: 1 dråpe i berørt øye/øyne 2 ganger daglig.
Glemt dose: Ved glemt dose skal behandlingen fortsette med neste planlagte dose.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ikke undersøkt. Forsiktighet bør utvises. Nedsatt nyrefunksjon: Ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt) eller hyperkloremisk acidose. Kontraindisert hos slike pasienter, da brinzolamid og dens metabolitter hovedsakelig utskilles via nyrene. Barn og ungdom: Se Forsiktighetsregler.
Administrering: Flasken ristes godt før bruk. Nasolakrimal okklusjon og lukking av øynene i 2 minutter reduserer systemisk absorpsjon. Dette kan redusere systemiske bivirkninger og gi økt lokal aktivitet. Kan brukes med andre lokalt virkende preparater for å redusere IOP. Ved bruk av ≥2 øyepreparater, må legemidlene gis med minst 5 minutters mellomrom.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller sulfonamider. Behandling med MAO-hemmere eller antidepressiver som påvirker noradrenerg transmisjon (f.eks. trisykliske antidepressiver og mianserin), alvorlig nedsatt nyrefunksjon, hyperkloremisk acidose, nyfødte og spedbarn <2 år.

Forsiktighetsregler

Okulær effekt: Ikke studert ved trangvinklet glaukom, og bruk anbefales ikke. Ev. effekt av brinzolamid på korneal endotelfunksjon er ikke undersøkt ved skadet kornea (spesielt ved lavt antall endotelceller). Kontaktlinsebrukere er ikke undersøkt spesifikt og bør følges opp nøye under behandling, ettersom karboanhydrasehemmere kan påvirke korneal hydrering, og kontaktlinsebruk kan øke risikoen for kornea. Nøye overvåkning anbefales ved skadet kornea, f.eks. ved diabetes mellitus eller korneal dystrofi. Brimonidintartrat kan gi okulære allergiske reaksjoner. Avslutt behandlingen ved allergiske reaksjoner. Forsinkede okulære overfølsomhetsreaksjoner er sett med brimonidintartrat, der enkelte reaksjoner er knyttet til økt IOP. Mulige effekter etter behandlingsslutt er ukjent. Varighet av IOP-senkende effekt er ukjent, men IOP-senkende effekt av brinzolamid forventes å vare i 5-7 dager. IOP-senkende effekt av brimonidin kan vare lenger. Systemisk effekt: Brinzolamid kan selv ved okulær bruk absorberes systemisk og gi samme typer bivirkninger som sulfonamider. Preparatet må seponeres ved tegn på alvorlige overfølsomhetsreaksjoner. Hjertesykdommer: Kan gi redusert blodtrykk hos enkelte. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av antihypertensiver og/eller hjerteglykosider, ved alvorlige eller ustabile og ukontrollerte hjerte- og karsykdommer, ved depresjon, cerebral eller koronar sykdom, Raynauds fenomen, ortostatisk hypotensjon eller thromboangiitis obliterans. Syre-baseforstyrrelser: Er sett i forbindelse med orale karboanhydrasehemmere, men kan også forekomme ved okulær bruk pga. systemisk absorpsjon. Må brukes med forsiktighet ved risiko for nedsatt nyrefunksjon, pga. risiko for metabolsk acidose. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Mental årvåkenhet: Orale karboanhydrasehemmere kan svekke evnen til å utføre oppgaver som krever mental årvåkenhet og/eller fysisk koordinasjon hos eldre. Pga. systemisk absorpsjon kan dette også skje ved lokal bruk. Benzalkoniumklorid: Inneholder benzalkoniumklorid som kan gi øyeirritasjon og misfarging av myke kontaktlinser. Kontakt med myke kontaktlinser bør unngås. Pasienten må informeres om å ta ut kontaktlinser før bruk og vente minst 15 minutter før de settes inn igjen. Kan også gi symptomer på tørre øyne og kan påvirke tårefilmen og hornhinnen. Skal brukes med forsiktighet ved tørre øyne og ved mulig hornhinneskade. Ved forlenget bruk kreves nøye oppfølging. Barn og ungdom: Symptomer på brimonidinoverdose (inkl. bevissthetstap, hypotensjon, hypotoni, bradykardi, hypotermi, cyanose og apné) er sett hos nyfødte og spedbarn som har fått brimonidin øyedråper som del av medisinsk behandling for medfødt glaukom. Kontraindisert hos barn <2 år. Sikkerhet og effekt hos barn 2-17 år er ikke fastslått, data mangler. Anbefales ikke hos barn ≥2 år (spesielt barn 2-7 år og/eller som veier <20 kg), pga. risiko for CNS-bivirkninger. Bilkjøring og bruk av maskiner: Moderat påvirkning på evne til å kjøre bil og bruke maskiner. Kan gi svimmelhet, tretthet og/eller døsighet, midlertidig uskarpt syn eller andre synsforstyrrelser.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se S01E C54
Ingen interaksjonsstudier er utført.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data. Brinzolamid er ikke teratogen hos rotter og kaniner etter systemisk bruk (oral sonde). Dyrestudier med oral brimonidin indikerer ingen direkte skadelige effekter mht. reproduksjonstoksisitet. Dyrestudier av brimonidin viser begrenset overgang i placenta og fosterets kretsløp. Anbefales ikke under graviditet eller til fertile kvinner som ikke bruker prevensjon.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Dyredata viser utskillelse av minimale nivåer brinzolamid i melk etter oral bruk. Brimonidin gitt oralt, utskilles i morsmelk. Skal ikke brukes under amming.
Fertilitet: Ingen data.
Brinzolamid|Brimonidin

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Mindre vanligeRedusert antall røde blodceller, økt klorid i blod
Gastrointestinale
VanligeMunntørrhet
Mindre vanligeAbdominalt ubehag, diaré, dyspepsi, flatulens, hyppig avføring, kvalme, oppkast, oral hypoestesi, oral parestesi, øsofagitt
Generelle
Mindre vanligeBrystubehag, føle seg skjelven, føle seg unormal, irritabilitet, legemiddelrester, smerte
Ukjent frekvensBrystsmerte, perifert ødem
Hjerte
Mindre vanligeAngina pectoris, arytmi, bradykardi, kardiorespiratorisk distress, palpitasjoner, takykardi, uregelmessig hjerterytme
Hud
Mindre vanligeAlopesi, generalisert pruritus, kontaktdermatitt, makulopapuløst utslett, stram hud, urticaria, utslett
Ukjent frekvensAnsiktsødem, dermatitt, erytem
Immunsystemet
Mindre vanligeOverfølsomhet
Infeksiøse
Mindre vanligeFaryngitt, nasofaryngitt, sinusitt
Ukjent frekvensRhinitt
Kar
Mindre vanligeHypotensjon
Svært sjeldneHypertensjon
Kjønnsorganer/bryst
Mindre vanligeErektil dysfunksjon
Lever/galle
Ukjent frekvensUnormal leverfunksjonstest
Luftveier
Mindre vanligeBronkial hyperaktivitet, dyspné, epistakse, faryngolaryngeal smerte, halsirritasjon, hoste, nysing, postnasalt drypp, rhinoré, tett nese, tørr hals, uttørring av neseslimhinne, øvre luftveistetthet
Ukjent frekvensAstma
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanligeMuskelkramper, myalgi, ryggsmerter
Ukjent frekvensArtralgi, smerte i ekstremitet
Nevrologiske
VanligeDysgeusi, somnolens, svimmelhet
Mindre vanligeAmnesi, hodepine, motorisk dysfunksjon, parestesi, svekket hukommelse
Svært sjeldneSynkope
Ukjent frekvensAgeusi, hypoestesi, tremor
Nyre/urinveier
Mindre vanligeNyresmerte
Ukjent frekvensPollakisuri
Psykiske
Mindre vanligeApati, depresjon, insomni, mareritt, nedsatt libido, nedstemthet, nervøsitet
Øre
Mindre vanligeTinnitus, vertigo
Øye
VanligeKeratitt, konjunktival pallor, okulær hyperemi, tåkesyn, unormalt syn, øyeallergi, øyesmerte, øyeubehag
Mindre vanligeAstenopi, blefaritt, blending, diplopi, fotofobi, fotopsi, konjunktival sykdom (papillae), konjunktivalt ødem, korneal erosjon, korneale avleiringer (keratisk presipitat), kornealt ødem, meibomianitt, nedsatt synsskarphet, okulær hypoestesi, pterygium, skleral pigmentering, subkonjunktival cyste, tørre øyne, unormal følelse i øyet, økt lakrimasjon, øyehevelse, øyelokkserytem, øyelokksødem, øyeutflod
Svært sjeldneMiose, uveitt
Ukjent frekvensMadarose, synsforstyrrelse
FrekvensBivirkning
Vanlige
GastrointestinaleMunntørrhet
NevrologiskeDysgeusi, somnolens, svimmelhet
ØyeKeratitt, konjunktival pallor, okulær hyperemi, tåkesyn, unormalt syn, øyeallergi, øyesmerte, øyeubehag
Mindre vanlige
Blod/lymfeRedusert antall røde blodceller, økt klorid i blod
GastrointestinaleAbdominalt ubehag, diaré, dyspepsi, flatulens, hyppig avføring, kvalme, oppkast, oral hypoestesi, oral parestesi, øsofagitt
GenerelleBrystubehag, føle seg skjelven, føle seg unormal, irritabilitet, legemiddelrester, smerte
HjerteAngina pectoris, arytmi, bradykardi, kardiorespiratorisk distress, palpitasjoner, takykardi, uregelmessig hjerterytme
HudAlopesi, generalisert pruritus, kontaktdermatitt, makulopapuløst utslett, stram hud, urticaria, utslett
ImmunsystemetOverfølsomhet
InfeksiøseFaryngitt, nasofaryngitt, sinusitt
KarHypotensjon
Kjønnsorganer/brystErektil dysfunksjon
LuftveierBronkial hyperaktivitet, dyspné, epistakse, faryngolaryngeal smerte, halsirritasjon, hoste, nysing, postnasalt drypp, rhinoré, tett nese, tørr hals, uttørring av neseslimhinne, øvre luftveistetthet
Muskel-skjelettsystemetMuskelkramper, myalgi, ryggsmerter
NevrologiskeAmnesi, hodepine, motorisk dysfunksjon, parestesi, svekket hukommelse
Nyre/urinveierNyresmerte
PsykiskeApati, depresjon, insomni, mareritt, nedsatt libido, nedstemthet, nervøsitet
ØreTinnitus, vertigo
ØyeAstenopi, blefaritt, blending, diplopi, fotofobi, fotopsi, konjunktival sykdom (papillae), konjunktivalt ødem, korneal erosjon, korneale avleiringer (keratisk presipitat), kornealt ødem, meibomianitt, nedsatt synsskarphet, okulær hypoestesi, pterygium, skleral pigmentering, subkonjunktival cyste, tørre øyne, unormal følelse i øyet, økt lakrimasjon, øyehevelse, øyelokkserytem, øyelokksødem, øyeutflod
Svært sjeldne
KarHypertensjon
NevrologiskeSynkope
ØyeMiose, uveitt
Ukjent frekvens
GenerelleBrystsmerte, perifert ødem
HudAnsiktsødem, dermatitt, erytem
InfeksiøseRhinitt
Lever/galleUnormal leverfunksjonstest
LuftveierAstma
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, smerte i ekstremitet
NevrologiskeAgeusi, hypoestesi, tremor
Nyre/urinveierPollakisuri
ØyeMadarose, synsforstyrrelse

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: For karboanhydrasehemmere S01E C og brimonidin S01E A05

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Senker IOP ved åpenvinklet glaukom og okulær hypertensjon ved å undertrykke dannelsen av kammervann i de ciliære strukturene i øyet. Brinzolamid hemmer karboanhydrase (CA-II) i ciliarepitelet, noe som fører til redusert kammervanndannelse. Brimonidin hemmer adenylatcyklase og undertrykker cAMP-avhengig dannelse av kammervann. Gir også økt uveoskleralt utløp. Absorberes gjennom kornea inn i det systemiske kretsløpet der det bindes til karboanhydrase i erytrocytter.
Proteinbinding: Brinzolamid bindes moderat (ca. 60%) til humane plasmaproteiner.
Fordeling: Kaninstudier viste at maks. okulære brinzolamidkonsentrasjoner etter lokal bruk var i anteriore vev som kornea, bindehinnen, kammervæsken og corpus ciliare. Retensjon i okulære vev er forlenget pga. binding til karboanhydrase. Brimonidin fremviser affinitet for pigmentert okulærvev, spesielt corpus ciliare.
Utskillelse: Brinzolamid utskilles primært uforandret i urinen. Hhv. 60 og 6% av dosen med brinzolamid og N-desetylbrinzolamid ble utskilt i urinen. Data fra studier på rotter viste noe utskillelse i galle (ca. 30%), primært som metabolitter. Brimonidin utskilles primært i urinen som metabolitter. Hos rotter og aper utgjorde metabolitter i urinen 60-75% av den orale eller intravenøse dosen.

Oppbevaring og holdbarhet

Åpnet pakning skal brukes innen 4 uker.

Sist endret: 06.12.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

07.11.2019


 

Pakninger, priser, refusjon og SPC


Simbrinza, ØYEDRÅPER, suspensjon:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
10 mg/ml + 2 mg/ml5 ml (flaske)
472984
SPC_ICONBlå resept
-
212,70C
3 × 5 ml (flaske)
387012
SPC_ICONBlå resept
Byttegruppe
565,70C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amnesi (hukommelsestap, minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

blefaritt (øyelokksbetennelse, øyelokksinflammasjon): Betennelse i øyelokkene, ofte i hårsekker på øyelokkskanten.

bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

epistakse (neseblødning): Blødning fra nesen.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erytrocytt: Røde blodceller. Blodets vanligste blodcelle. Sørger for transport av oksygen.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens (promping): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

forhøyet intraokulært trykk (økt intraokulært trykk, økt iop): Forhøyet væsketrykk i øyet.

fotofobi (lysskyhet, okulær lysoverfølsomhet): Lysømfintlighet.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotoni (muskelhypotoni, hypotoni i musklene): Hypotoni er minsket/nedsatt muskelspenning.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

intravenøs (i.v., intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

keratitt (hornhinnebetennelse, korneal inflammasjon): Betennelse øyets hornhinne. Forårsakes av skade, bakterier, virus, sopp eller autoimmun sykdom. Symptomer er smerter, lysskyhet, nedsatt syn, tåreflod og sammenkniping av øyet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

korneal erosjon (hornhinneerosjon): Skader (rift eller avskrapning) i øyets horhinne.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.

pterygium (surfer's eye, knute på øyet): En unormal triangulær fortykkelse i øyets bindehinne. Forårsakes sannsynligvis av en kronisk irritasjon.

rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

somnolens (søvnighet, døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

trisyklisk antidepressiv (tca): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

uveitt: Betennelse/inflammasjon i øyet som rammer uvea. Uvea inkluderer regnbuehinnen (iris), strålelegemet (corpus ciliare) og årehinnen (choroidea).

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.