Selo-Zok

Selektiv betablokker.

Metoprolol forbudt iht. WADAs dopingliste, med visse unntak/restriksjoner

Miljørisiko i Norge

C07A B02

Metoprolol

PNEC: 7,3 μg/liter

Salgsvekt: 6 787,537607 kg

Miljørisiko: Bruk av metoprolol gir lav risiko for miljøpåvirkning.

Bioakkumulering: Metoprolol har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Metoprolol er potensielt persistent.

Miljøinformasjonen (datert 27.04.2016) er utarbeidet av AstraZeneca.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

DEPOTTABLETTER 25 mg, 50 mg, 100 mg og 200 mg: Hver depottablett inneh.: Metoprololsuksinat tilsv. metoprololtartrat 25 mg, resp. 50 mg, 100 mg og 200 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Hypertensjon. Angina pectoris. Tilleggsbehandling ved hjertesvikt. Sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt. Arytmier. Migreneprofylakse. Hypertyreose (symptomatisk behandling). Barn og ungdom 6‑18 år: Behandling av hypertensjon.

Dosering

Individuell dosering og lavest mulig vedlikeholdsdose.
Hypertensjon: Voksne: 50-100 mg i døgnet. Hvis ønsket effekt uteblir, kan dosen økes opp til 200 mg/døgn, ev. kombineres med andre antihypertensiver. Før dosejustering bør behandlingen pågå i 1-3 uker for å sikre at det nye blodtrykksnivået er stabilt. Barn og ungdom ≥6 år: Anbefalt startdose er 0,5 mg/kg 1 gang daglig. Administrert dose bør være tilnærmet lik beregnet dose (mg/kg). Hos pasienter som ikke responderer på 0,5 mg/kg kan dosen økes til 1 mg/kg, men skal ikke overstige 50 mg. Hos pasienter som ikke responderer på 1 mg/kg kan dosen økes til maks. daglig dose på 2 mg/kg. Doser >200 mg 1 gang daglig er ikke undersøkt hos barn og ungdom. Barn <6 år: Effekt og sikkerhet er ikke undersøkt; anbefales derfor ikke.
Angina pectoris: Hos mange vil 1 depottablett à 100 mg 1 gang i døgnet være tilstrekkelig. Dosen kan økes opp til 200 mg pr. døgn.
Hjertesvikt: Anbefalt initialdosering de 2 første ukene er 25 mg 1 gang daglig. For pasienter i NYHA-klasse III-IV kan en halvering av dosen være å foretrekke. Dosen dobles hver 2. uke opp til høyeste tolererte dose (maks. 200 mg) 1 gang daglig. Ved hver doseøkning bør pasienten evalueres mht. toleranse. Ved hypotensjon kan reduksjon av ledsagende behandling være nødvendig. Initial hypotensjon betyr ikke nødvendigvis at dosen ikke tolereres, men pasienten bør holdes på et lavere dosenivå til situasjonen er stabilisert.
Sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt: 1 depottablett à 200 mg pr. døgn.
Arytmier: 1 depottablett à 100 mg eller 200 mg pr. døgn. Ved behov kan dosen økes.
Migreneprofylakse: 1 depottablett à 100 mg eller opp til 200 mg pr. døgn.
Hjerteinfarkt: Vedlikeholdsdose etter akutt fase og behandling med injeksjonsvæske og depottabletter: 1 depottablett à 200 mg pr. døgn.
Hypertyreose: Vanlig dosering er 150-200 mg pr. døgn. Ved behov kan dosen økes.

Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Ved peroral behandling bør brå seponering unngås. Dette gjelder spesielt høyrisikopasienter. Nødvendig seponering bør skje gradvis, hos de fleste i løpet av 14 dager. Dette kan gjøres ved gradvis dosenedtrapping til 12,5 mg 1 gang daglig (¹/₂ tablett à 25 mg). Sluttdosen bør gis minst 4 dager før avsluttet behandling. Om symptomer oppstår anbefales en mer langsom seponering. Seponering ved samtidig bruk av klonidin, se Interaksjoner.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering er vanligvis ikke nødvendig ved levercirrhose, pga. lav proteinbindingsgrad (5-10%). Ved tegn på alvorlig nedsatt leverfunksjon (f.eks. hos shunt-opererte) bør dosereduksjon vurderes. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig. Eldre: Forsiktighet utvises siden kraftig blodtrykksfall eller nedsatt puls kan gi utilstrekkelig blodforsyningen til vitale organer. Utilstrekkelige data for pasienter >80 år. Dosen bør økes med forsiktighet.

Administrering: Dosen skal tas 1 gang i døgnet. Kan tas med eller uten mat. Svelges sammen med minst et ¹/₂ glass væske. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses. 25 mg: Kan deles i like doser (delestrek). 50 mg, 100 mg og 200 mg: Kan deles, men delestreken er kun for å lette deling slik at det blir enklere å svelge depottabletten, og ikke for å dele den i like doser.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre betablokkere. Sinusknutedysfunksjon (med mindre en permanent pacemaker er satt inn) eller AV-blokk II og III uten pacemaker. Pasienter med ustabil eller ubehandlet hjertesvikt (lungeødem, hypoperfusjon eller hypotensjon) og pasienter med vedvarende eller periodisk inotrop behandling med betaagonist. Kardiogent sjokk. Ubehandlet feokromocytom. Alvorlig bradykardi. Alvorlig hypotensjon. Alvorlig perifer arteriell insuffisiens. Skal ikke gis til pasienter med mistenkt akutt hjerteinfarkt hvis hjerterytmen er <45 slag pr. minutt, PQ-intervallet er >0,24 sekunder eller det systoliske blodtrykket er <100 mm Hg.

Forsiktighetsregler

I.v. administrering av kalsiumantagonister av verapamiltypen skal ikke gis til pasienter som behandles med betablokkere. Bruk av betablokkere innebærer fare for å utløse eller forverre hjertesvikt. Ved hjertesvikt må myokardets kontraktilitet opprettholdes og svikten kompenseres. Pasienter med nedsatt kontraksjonskraft, særlig eldre, må undersøkes regelmessig mhp. utvikling av hjertesvikt. Βetablokkere kan brukes med forsiktighet ved kompensert hjertesvikt. Βetablokkere har negativ inotrop effekt, men påvirker ikke den positive inotrope effekten av digitalis. Ved hjerteblokk grad I må betablokkere brukes med forsiktighet pga. den negative effekten på overledningstid. Dosejustering må finne sted ved symptomgivende bradykardi. Prinzmetals angina: Hos pasienter med Prinzmetals angina kan betablokkerbetinget demaskering av alfamediert koronar vasokonstriksjon føre til økt antall og hyppighet av anfall. Metoprolol kan, som β₁-selektiv blokker, brukes hos slike pasienter, men med størst mulig forsiktighet da β₁-selektiviteten ikke er absolutt. Obstruktiv lungesykdom: Kan brukes med forsiktighet ved obstruktiv lungesykdom. Økt luftveismotstand hos astmatikere kan ikke utelukkes. Hos pasienter som bruker β₂-agonister kan dosejustering være nødvendig. Ved økt luftveismotstand bør betablokkeren seponeres. Bronkospasme kan vanligvis reverseres med en β₂-agonist (f.eks. terbutalin). Diabetes mellitus: Forsiktighet må utvises ved ukontrollert eller vanskelig innstillbar diabetes mellitus, da betablokkere kan maskere tegn på hypoglykemi (takykardi og tremor). β₁-selektive blokkere påvirker karbohydratmetabolismen i mindre grad enn ikke-selektive blokkere. Tyreotoksikose: Kan maskere tegn på tyreotoksikose, men thyreoideafunksjonsprøver endres ikke. Anafylaktisk reaksjon: Hos betablokkerte pasienter med anafylaktisk reaksjon på ulike allergener, kan den anafylaktiske reaksjonen forsterkes. Adrenalin i vanlige doser vil i slike tilfeller ikke alltid gi den ventede effekt. Arteriell insuffisiens (sentral, perifer, Raynauds syndrom og claudicatio intermittens), psoriasis og myasthenia gravis: Kan forverres av betablokkere. Feokromocytom: Ved bruk av metoprolol til pasient med kjent feokromocytom, bør alfablokker gis samtidig. Metabolsk acidose: Forsiktighet bør utvises ved metabolsk acidose. Operasjon og samtidig bruk av anestetika: Forsiktighet må utvises ved generell anestesi. Ved anestesi reduserer betablokkere risikoen for arytmier, men kan føre til nedsettelse av reflektorisk takykardi og øke risiko for hypotensjon. Det bør velges et anestetikum med minst mulig grad av negativ inotrop effekt. Hjertefunksjonen må overvåkes nøye og ev. vagusdominans korrigeres med 1-2 mg atropin i.v. Før operasjon bør anestesilegen informeres om at pasienten står på metoprolol. Det anbefales å ikke seponere betablokker hos pasienter som skal opereres. Ikke-kardiell kirurgi: Pasienter som gjennomgår ikke-kardiell kirurgi og som har risiko for kardiovaskulære hendelser bør ikke få en høy oppstartsdose metoprolol, da slik behandling har gitt bradykardi, hypotensjon og slag, inkl. dødsfall. Seponering: Se Dosering. Bilkjøring og bruk av maskiner: Antas ikke å påvirke evnen til å kjøre bil eller betjene maskiner. Pasienten bør informeres om at preparatet kan gi bivirkninger som svimmelhet og tretthet, særlig i starten av behandlingen, og at dette kan nedsette reaksjonsevnen.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C07A B02
Metoprolol metaboliseres via CYP2D6. Plasmakonsentrasjonen av metoprolol kan øke ved samtidig bruk av antiarytmika, 1. generasjon antihistaminer, H₂-blokkere, antidepressiver, antipsykotika og COX-2-hemmere. Plasmakonsentrasjonen av metoprolol kan reduseres av rifampicin og økes av alkohol og hydralazin. Insulin og perorale antidiabetika: Betablokkere kan gi økt risiko for hypoglykemi hos diabetikere og maskere tegn på hypoglykemi, samt forsinke normaliseringen av blodsukker etter insulinindusert hypoglykemi, gjelder særlig ikke-selektive betablokkere. Dosejustering av perorale antidiabetika og insulin kan være nødvendig. Antiarytmika: Økt risiko for myokarddepresjon ved kombinasjon med klasse I antiarytmika (f.eks. disopyramid) og klasse III antiarytmika (f.eks. amiodaron). Kalsiumantagonister: Fare for uttalt bradykardi og hypotensjon ved kombinasjon med kalsiumantagonister med negativ inotrop effekt, særlig ved nedsatt ventrikkelfunksjon og/eller ledningsforstyrrelser. Ved overføring fra kalsiumantagonist til en betablokker eller omvendt, må ny i.v. terapi ikke startes før det er gått minst 48 timer etter seponering av den tidligere behandlingen. Samtidig bruk av kalsiumantagonister av dihydropyridintypen kan gi økt risiko for hypotensjon og kan føre til hjertesvikt hos pasienter med latent kardial insuffisiens. Digitalisglykosider: Digitalisglykosider i kombinasjon med betablokkere kan øke AV-overledningstid og gi bradykardi. Klonidin: Seponering ved samtidig bruk av klonidin, må skje gradvis flere dager før klonidin seponeres. Dette for å minske potensiell rebound-hypertensiv krise som følge av seponering av klonidin. Ved erstatning av klonidin med en betablokker er det tilsvarende viktig å seponere klonidin gradvis, og starte med betablokkerbehandling flere dager etter at klonidin er seponert. Kolinesterasehemmere: Samtidig bruk av kolinesterasehemmere kan gi økt risiko for bradykardi. Adrenergika: Samtidig bruk av alfastimulerende adrenergika kan gi økt risiko for blodtrykksstigning, mens samtidig bruk av betastimulerende adrenergika gir gjensidig redusert effekt (antidoteffekt). Prostaglandinsyntesehemmere: Samtidig bruk av enkelte NSAID, kan redusere den blodtrykkssenkende effekten av betablokkere. Steroider: Kan gi nedsatt blodtrykkssenkende effekt av betablokkere. Ergotaminderivater: Samtidig bruk kan gi økt risiko for vasospastiske reaksjoner hos enkelte. Blokkere av sympatikus-ganglier, MAO-hemmere og andre betablokkere: Pasienter som får samtidig behandling med sympatisk ganglieblokkerende middel, andre betablokkere (f.eks. øyedråper) eller MAO-hemmere bør kontrolleres nøye. Samtidig bruk av anestetika: Se Forsiktighetsregler. Øvrige: Forsterket blodtrykksfall kan oppstå ved samtidig bruk av alfablokkere, nitrater, antipsykotika (fentiazinderivater) og antidepressiver (TCA, og de fleste SSRI).

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Betablokkere skal bare brukes hvis fordelen av bruken oppveier risikoen for fosteret. Placentaperfusjonen reduseres, noe som er assosiert med vekstreduksjon, intrauterin død, abort og prematur fødsel. Det anbefales derfor at gravide gjennomgår tilstrekkelig maternoføtal monitorering. Har gitt opphav til økt fødselsvarighet og bradykardi hos foster og det nyfødte barnet. Videre er det sett hypoglykemi, hypotensjon, økt bilirubinemi, samt hindret respons på anoksi hos den nyfødte. Hjerte- og lungekomplikasjoner kan oppstå en tid etter partus. Barnet bør derfor overvåkes 48-72 timer etter fødsel, spesielt hvis betablokkere ikke har vært seponert 2-3 dager før fødsel. Betablokkere har ikke vist teratogene effekter i dyrestudier, men det er sett redusert navlestrøm, redusert fostervekst, forsinket forbening og økt føtal og postnatal dødelighet.

Amming: Finnes i morsmelk i konsentrasjoner 3 ganger morens plasmakonsentrasjon. Risikoen for bivirkninger hos barn som ammes synes å være lav ved terapeutiske doser. Barnet bør observeres for tegn på betablokade.

Metoprolol

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Tolereres godt, og bivirkningene er vanligvis milde og forbigående.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Svært sjeldne<1/10 000	Trombocytopeni
Gastrointestinale
Vanlige≥1/100 til <1/10	Diaré, forstoppelse, kvalme, magesmerte
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Brekning
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Munntørrhet
Generelle
Svært vanlige≥1/10	Tretthet
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Brystsmerter, ødem
Hjerte
Vanlige≥1/100 til <1/10	Bradykardi, palpitasjoner
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	AV-blokk grad I, forbigående forverring av hjertesviktsymptomer, kardiogent sjokk hos pasienter med akutt hjerteinfarkt
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Arytmi, hjerteledningsforstyrrelse
Hud
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Utslett, økt svetting
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Alopesi
Svært sjeldne<1/10 000	Forverring av psoriasis, fotosensitivitetsreaksjon
Infeksiøse
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Rhinitt
Svært sjeldne<1/10 000	Gangren hos pasienter med kjent, alvorlig, perifer sirkulatorisk forstyrrelse
Kar
Vanlige≥1/100 til <1/10	Kalde hender og føtter
Kjønnsorganer/bryst
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Erektil dysfunksjon, seksuell dysfunksjon
Lever/galle
Svært sjeldne<1/10 000	Hepatitt
Luftveier
Vanlige≥1/100 til <1/10	Anstrengelsesdyspné
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Bronkospasme
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Muskelkramper
Svært sjeldne<1/10 000	Artralgi
Nevrologiske
Vanlige≥1/100 til <1/10	Balanseforstyrrelse (meget sjelden med synkope), hodepine, svimmelhet
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Parestesi, redusert konsentrasjonsevne
Svært sjeldne<1/10 000	Amnesi, smaksforstyrrelse, svekket hukommelse
Psykiske
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Depresjon, mareritt, søvnforstyrrelse
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Angst, nervøsitet
Svært sjeldne<1/10 000	Forvirring, hallusinasjon
Undersøkelser
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Vektøkning
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Unormal leverfunksjonstest
Øre
Svært sjeldne<1/10 000	Tinnitus
Øye
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Konjunktivitt, synsforstyrrelse, tørre og/eller irriterte øyne

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige≥1/10
Generelle	Tretthet
Vanlige≥1/100 til <1/10
Gastrointestinale	Diaré, forstoppelse, kvalme, magesmerte
Hjerte	Bradykardi, palpitasjoner
Kar	Kalde hender og føtter
Luftveier	Anstrengelsesdyspné
Nevrologiske	Balanseforstyrrelse (meget sjelden med synkope), hodepine, svimmelhet
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100
Gastrointestinale	Brekning
Generelle	Brystsmerter, ødem
Hjerte	AV-blokk grad I, forbigående forverring av hjertesviktsymptomer, kardiogent sjokk hos pasienter med akutt hjerteinfarkt
Hud	Utslett, økt svetting
Luftveier	Bronkospasme
Muskel-skjelettsystemet	Muskelkramper
Nevrologiske	Parestesi, redusert konsentrasjonsevne
Psykiske	Depresjon, mareritt, søvnforstyrrelse
Undersøkelser	Vektøkning
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000
Gastrointestinale	Munntørrhet
Hjerte	Arytmi, hjerteledningsforstyrrelse
Hud	Alopesi
Infeksiøse	Rhinitt
Kjønnsorganer/bryst	Erektil dysfunksjon, seksuell dysfunksjon
Psykiske	Angst, nervøsitet
Undersøkelser	Unormal leverfunksjonstest
Øye	Konjunktivitt, synsforstyrrelse, tørre og/eller irriterte øyne
Svært sjeldne<1/10 000
Blod/lymfe	Trombocytopeni
Hud	Forverring av psoriasis, fotosensitivitetsreaksjon
Infeksiøse	Gangren hos pasienter med kjent, alvorlig, perifer sirkulatorisk forstyrrelse
Lever/galle	Hepatitt
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi
Nevrologiske	Amnesi, smaksforstyrrelse, svekket hukommelse
Psykiske	Forvirring, hallusinasjon
Øre	Tinnitus

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Hypotensjon, hjertesvikt, bradykardi og bradyarytmi, forstyrrelse i hjertets ledningssystem, bronkospasme, nedsatt bevissthet (eller koma), kvalme, oppkast og cyanose. Samtidig inntak av alkohol, antihypertensiver, kinidin eller barbiturater kan forsterke symptomene. De første tegnene på overdosering observeres 20 minutter til 2 timer etter inntak.

Behandling: Behandling bør utføres på en avdeling som kan utføre nødvendig støttende behandling, monitorering og overvåkning. Dersom det ansees som nyttig kan ventrikkeltømming og/eller administrering av aktivt kull utføres. Atropin, legemidler som stimulerer binyrebarken eller pacemaker for å behandle bradykardi og forstyrrelser i ledningssystemet. Hypotensjon, akutt hjertesvikt og sjokk kan behandles med passende økning av volum, glukagoninjeksjon (etterfulgt av en i.v. infusjon med glukagon, om nødvendig), injeksjon med legemiddel som stimulerer binyrebarken som f.eks. dobutamin med tillegg av α₁-reseptoragonist dersom det foreligger vasodilatasjon. I.v. bruk av Ca²⁺ kan også vurderes. Bronkospasme kan vanligvis reverseres med bronkodilatator.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: C07A B02

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Reduserer eller hemmer katekolaminenes agonistiske effekt på hjertet, og reduserer dermed hjertefrekvens, hjertets arbeidsmengde og kontraktilitet, samt blodtrykk. Kan gi en liten økning av triglyserider og en senkning av frie fettsyrer i blodet. Reduksjon i totalt serumkolesterolnivå er vist. Ved langvarig behandling kan total perifer motstand reduseres. Langvarig behandling reduserer også venstre ventrikkel hypertrofi og forbedrer venstre ventrikkel funksjon (diastolisk) samt venstre ventrikkelfylling.

Absorpsjon: Langsom og fullstendig. Langsom absorpsjon medfører nedsatt biotilgjengelighet uten konsekvenser for klinisk effekt. Lav C_max. Jevn og tilnærmet konstant plasmakonsentrasjon over 24 timer. Absorpsjonen øker noe ved samtidig matinntak. Biotilgjengelighet 30-40%.

Proteinbinding: Ca. 5-10%.

Fordeling: Fordeles hurtig til vev. Vd 5,6 liter/kg.

Halveringstid: Ca. 3,5 timer. Totalclearance ca. 1 liter/minutt.

Metabolisme: Hovedsakelig i lever via CYP2D6. Moderat first pass-metabolisme.

Utskillelse: Vesentlig gjennom nyrene (>95%), ca. 5% uomdannet.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 30°C.

Sist endret: 01.07.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

01.03.2019

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Selo-Zok, DEPOTTABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
25 mg	28 stk. (kalenderpakn.) 000503	Blå resept Byttegruppe	95,80 (trinnpris 59,50)	C	SPC_ICON
50 mg	98 stk. (kalenderpakn.) 066894	Blå resept Byttegruppe	170,70 (trinnpris 97,50)	C	SPC_ICON
100 mg	98 stk. (kalenderpakn.) 134510	Blå resept Byttegruppe	185,80 (trinnpris 107,50)	C	SPC_ICON
200 mg	98 stk. (kalenderpakn.) 134619	Blå resept Byttegruppe	416,90 (trinnpris 145,20)	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

alfablokker: Legemidler som blokkerer alfareseptorer. Alfareseptorer finnes blant annet i glatt muskulatur i blodkar, der stimulering fører til at blodårene trekker seg sammen. Blokkering av disse reseptorene vil derfor resultere i at blodårene "slapper av" og blodtrykket senkes.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amnesi (hukommelsestap, minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

anestetikum (bedøvelsesmiddel): Gis ved operasjoner eller smertefulle undersøkelser for å oppnå analgesi (bedøvelse).

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

claudicatio intermittens (åreforkalkning i benene, klaudikasjon, røykeben): Smerter i leggen pga. utilstrekkelig oksygentilførsel. Forekommer som regel ved anstrengelse av muskelen f.eks. ved gåing. Årsaken til claudicatio intermittens er åreforkalkning, som reduserer blodgjennomstrømningen i muskelen.

cox (cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gangren (koldbrann): Vevsdød og vevsforråtnelse som vanligvis skyldes manglende blodforsyning.

glukagon: Hormon som produseres i bukspyttkjertelen og øker sukkernivået i blodet ved å sette i gang prosesser som bryter ned stoffet glykogen til glukose. Det har motsatt effekt av insulin. Glukagon fører også til at syredannelsen i magen hemmes.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertrofi: Forstørrelse av kroppsvev, celler eller organer uten det dannes nye celler.

hypertyreose (hypertyreoidisme, tyreotoksikose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

levercirrhose (skrumplever, cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

økt svetting (hyperhidrose, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

	Metoprolol C07A B02 - Metoprolol C07B B02 - Metoprolol og tiazider C07B B52 - Metoprolol og tiazider, kombinasjoner C07C B02 - Metoprolol og andre diuretika C07F B02 - Metoprolol og felodipin C07F B13 - Metoprolol og amlodipin C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre C07F X05 - Metoprolol og ivabradin Dakomitinib L01X E47 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metorolol (det er ukjent hvor stor økningen vil være, men den er trolig betydelig). Interaksjonsmekanisme Dakomitinib hemmer metabolismen av metoprolol via CYP2D6. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Hemeryck A, et al. Paroxetine affects metoprolol pharmacokinetics and pharmacodynamics in healthy volunteers. Clin Pharmacol Ther 2000;67:283-91. SPC Vizimpro
	Betablokkere C07 Disopyramid C01B A03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for alvorlig bradykardi. Lett økt konsentrasjon av disopyramid (ca. 20 %) i kombinasjon med atenolol. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av nedsatt ledningshastighet. Monitorering Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås. Hvis man likevel velger å kombinere midlene, må det gjøres med største forsiktighet og med betydelig grad av overvåkning. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Bonde J, Bødtker S, Angelo HR et al. Atenolol inhibits the elimination of disopyramide. Eur J Clin Pharmacol 1986; 28: 41–3. Bystedt T, Vitols S. Sotalol-disopyramid ledde till asystoli. Lakartidningen 1994; 91: 2241. Pernat A, Pohar B, Horvat M. Heart conduction disturbances and cardiovascular collapse after disopyramide and low-dose metoprolol in a patient with hypertrophic obstructive cardiomyopathy. J Electrocardiol 1997; 30: 341–4.
	Metoprolol C07A B02 - Metoprolol C07B B02 - Metoprolol og tiazider C07B B52 - Metoprolol og tiazider, kombinasjoner C07C B02 - Metoprolol og andre diuretika C07F B02 - Metoprolol og felodipin C07F B13 - Metoprolol og amlodipin C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre C07F X05 - Metoprolol og ivabradin Fluoksetin N06A B03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metoprolol, økt risiko for bivirkninger (lav puls, slapphet, svimmelhet) Interaksjonsmekanisme Fluoksetin hemmer metabolisme av metoprolol via CYP2D6 Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av metoprolol forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging Legemiddelalternativer Sertralin hemmer ikke CYP2D6 i relevant grad. Atenolol og bisoprolol metaboliseres ikke via CYP2D6, men dokumentasjon og indikasjonsområde kan skille seg fra metoprolol Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Walley T, et al. Interaction of metoprolol and fluoxetine. Lancet 1993;341:967-8
	Metoprolol C07A B02 - Metoprolol C07B B02 - Metoprolol og tiazider C07B B52 - Metoprolol og tiazider, kombinasjoner C07C B02 - Metoprolol og andre diuretika C07F B02 - Metoprolol og felodipin C07F B13 - Metoprolol og amlodipin C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre C07F X05 - Metoprolol og ivabradin Paroksetin N06A B05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metoprolol (gjennomsnittlig 6 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (lav puls, slapphet, svimmelhet) Interaksjonsmekanisme Paroksetin hemmer metabolisme av metoprolol via CYP2D6 Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av metoprolol forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging Legemiddelalternativer Sertralin hemmer ikke CYP2D6 i relevant grad. Atenolol og bisoprolol metaboliseres ikke via CYP2D6, men dokumentasjon og indikasjonsområde kan skille seg fra metoprolol Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Goryachkina K et al. Inhibition of metoprolol metabolism and potentiation of its effects by paroxetine in routinely treated patients with acute myocardial infarction (AMI). Eur J Clin Pharmacol 2008;64:275-82 Hemeryck A, et al. Paroxetine affects metoprolol pharmacokinetics and pharmacodynamics in healthy volunteers. Clin Pharmacol Ther 2000;67:283-91. Konig F, et al. [Bradycardia after beginning therapy with metoprolol and paroxetine]. Psychiatr Prax 1996;23:244-5. Onalan O et al. Complete atrioventricular block associated with concomitant use of metoprolol and paroxetine. Mayo Clin Proc 2008;83:595-9
	Betablokkere C07 Verapamil C08D A01 - Verapamil C08D A51 - Verapamil, kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlig bradykardi (AV-blokk) og myokarddepresjon. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. I tillegg kan kombinasjonen verapamil og metoprolol øke hverandres konsentrasjonen med i størrelsesorden 30-60 %. Monitorering Selv om kombinasjonen i mange tilfeller går bra, kan konsekvensene være så dramatiske at kombinasjonen i utgangspunktet bør unngås. Hvis man likevel velger å kombinere midlene, bør det skje unde nøye overvåking initialt, fortrinnsvis i sykehus. Legemiddelalternativer Ved høyt blodtrykk: Et dihydropyridin som for eksempel amlodipin i stedet for verapamil Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Findlay IN et al. A double blind placebo-controlled comparison of verapamil, atonolol and their combination in patients with chronic stable angina pectoris. Br Heart J 1987; 57: 336-43. Lee DW et al. Refractory cardiogenic shock and complete heart block after verapamil SR and metoprolol treatment. Angiology 1995; 46: 517-9. McGourty JC et al. Tolerability of combined treatment with verapamil and beta-blockers in angina resistant to monotherpy. Postgrad Med J 1985; 61: 229-32. Misra M, Thakur R, Bhandari K. Sinus arrest caused by atenolol-verapamil combination. Clin Cardiol 1987; 10: 365–7. Wayne VS et al. Adverse interaction between beta-adrenergic blocking drugs and verapamil - report of three cases. Aust N Z J Med 1982; 285-9.
	Metoprolol C07A B02 - Metoprolol C07B B02 - Metoprolol og tiazider C07B B52 - Metoprolol og tiazider, kombinasjoner C07C B02 - Metoprolol og andre diuretika C07F B02 - Metoprolol og felodipin C07F B13 - Metoprolol og amlodipin C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre C07F X05 - Metoprolol og ivabradin Abirateron L02B X03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metoprolol (usikkert omfang). Interaksjonsmekanisme Abirateron hemmer metabolismen av metoprolol via CYP2D6 Monitorering Pasienten bør følges med bl.a. måling av puls og blodtrykk med eventuell dosereduksjon av metoprolol ut fra dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Zytiga www.cyp450.no
	Metoprolol C07A B02 - Metoprolol C07B B02 - Metoprolol og tiazider C07B B52 - Metoprolol og tiazider, kombinasjoner C07C B02 - Metoprolol og andre diuretika C07F B02 - Metoprolol og felodipin C07F B13 - Metoprolol og amlodipin C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre C07F X05 - Metoprolol og ivabradin Amiodaron C01B D01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metoprolol (i størrelsesorden 80 % avhengig av CYP2D6-genotype). I tillegg risiko for additive kardiodepressive effekter. Interaksjonsmekanisme Amiodaron hemmer metabolismen av metoprolol. I tillegg additive farmakodynamiske effekter fremfor alt på ledningshastighet. Monitorering Pasienten bør følges opp med EKG-målinger og klinisk effekt. En dosereduksjon av metoprolol bør overveies. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Fukumoto K, Kobayashi T, Tachibana K et al. Effect of amiodarone on the serum concentration/dose ratio of metoprolol in patients with cardiac arrhythmia. Drug Metab Pharmacokinet 2006; 21: 501–5. Werner D, Wuttke H, Fromm MF et al. Effect of amiodarone on the plasma levels of metoprolol. Am J Cardiol 2004; 94: 1319–21.
	Betablokkere C07 Antiarytmika, klasse I og III C01B Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon. Klinisk konsekvens Økt blodtrykkssenkende effekt, økt risiko for bradykardi/myokarddepresjon. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Selv om kombinasjonen av betablokkere og antiarytmika (for eksempel amiodaron) i visse tilfeller er gunstig, øker også risikoen for kardielle bivirkninger. Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk og med EKG-målinger. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Boutitie F, Boissel J-P, Connolly SJ et al. Amiodarone interaction with ß-blockers: analysis of the merged EMIAT (European Myocardial Infarct Amiodarone Trial) and CAMIAT (Canadian Amiodarone Myocardial Infarction Trial) databases. Circulation 1999; 99: 2 Derrida JP, Ollagnier J, Benaim R et al. Amiodarone and propranolol; a dangerous combination? Nouv Presse Med 1979: 8: 1429. Dinai Y, Sharir M, Naveh N et al. Bradycardia induced by interaction between quinidine and ophthalmic timolol. Ann Intern Med 1985; 103: 890–1. Loon NR, Wilcox CS. Orthostatic hypotension due to quinidine and propranolol. The reply. Am J Med 1987; 82: 1277. Manolis AS, Estes NA. Orthostatic hypotension due to quinidine and atenolol. Am J Med 1987; 82: 1083–4. Melgari D et al. Molecular basis of hERG potassium channel blockade by the class Ic antiarrhythmic flecainide. J Mol Cell Cardiol 2015; 86: 42-53. Nasser M et al. Flecainide-induced torsades de pointes: Case report and review of the literature. Rev Cardiovasc Med 2015; 16: 214-20. Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53.
	Metoprolol C07A B02 - Metoprolol C07B B02 - Metoprolol og tiazider C07B B52 - Metoprolol og tiazider, kombinasjoner C07C B02 - Metoprolol og andre diuretika C07F B02 - Metoprolol og felodipin C07F B13 - Metoprolol og amlodipin C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre C07F X05 - Metoprolol og ivabradin Bupropion A08A A62 - Bupropion og naltrekson N06A X12 - Bupropion Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metoprolol, økt risiko for bivirkninger (lav puls, slapphet, svimmelhet) Interaksjonsmekanisme Bupropion hemmer metabolisme av metoprolol via CYP2D6 Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av metoprolol forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging. Legemiddelalternativer Ved bruk av bupropion ved røykeavvenning: Verken vareniklin eller nikotin hemmer CYP2D6 i relevant grad. Ved bruk av bupropion ved depresjon: Det finnes flere antidepressiva uten relevant hemming av CYP2D6 (f. eks. sertralin og venlafaksin), men indikasjonsområder kan variere. Atenolol og bisoprolol metaboliseres ikke via CYP2D6, men dokumentasjon og indikasjonsområde kan skille seg fra metoprolol Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder McCollum DL, et al. Severe sinus bradycardia after initiation of bupropion therapy: a probable drug-drug interaction with metoprolol. Cardiovasc Drugs Ther 2004;18:329-30
	Metoprolol C07A B02 - Metoprolol C07B B02 - Metoprolol og tiazider C07B B52 - Metoprolol og tiazider, kombinasjoner C07C B02 - Metoprolol og andre diuretika C07F B02 - Metoprolol og felodipin C07F B13 - Metoprolol og amlodipin C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre C07F X05 - Metoprolol og ivabradin Celekoksib L01X X33 - Celekoksib M01A H01 - Celekoksib Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved metoprololdoser over 100 mg/døgn. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metoprolol (gjennomsnittlig 2 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (lav puls, slapphet, svimmelhet) Interaksjonsmekanisme Celekoksib hemmer metabolisme av metoprolol via CYP2D6 Dosetilpasning Dosebehovet av metoprolol vil anslagsvis være 50% lavere i kombinasjon med celekoksib. Interaksjonsgrad vil variere mye og metoprololdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger Legemiddelalternativer Typiske NSAIDs (f. eks. diklofenak og naproksen) hemmer ikke CYP2D6 i relevant grad. Andre cox-2-hemmere (f.eks. etorikoksib) hemmer heller ikke CYP2D6 i relevant grad, men regnes i likhet med celecoksib og diklofenak som ugunstige hos hjerte/kar-pasienter Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Werner U, et al. Celecoxib inhibits metabolism of cytochrome P450 2D6 substrate metoprolol in humans. Clin Pharmacol Ther 2003;74:130-7.
	Metoprolol C07A B02 - Metoprolol C07B B02 - Metoprolol og tiazider C07B B52 - Metoprolol og tiazider, kombinasjoner C07C B02 - Metoprolol og andre diuretika C07F B02 - Metoprolol og felodipin C07F B13 - Metoprolol og amlodipin C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre C07F X05 - Metoprolol og ivabradin Cinakalset H05B X01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metoprolol, økt risiko for bivirkninger (lav puls, slapphet, svimmelhet) Interaksjonsmekanisme Cinacalcet hemmer metabolisme av metoprolol via CYP2D6 Dosetilpasning Dosebehovet av metoprolol vil anslagsvis være 50-70% lavere i kombinasjon med cincalcet. Interaksjonsgrad vil variere mye og metoprololdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger Legemiddelalternativer Atenolol og bisoprolol metaboliseres ikke via CYP2D6, men dokumentasjon og indikasjonsområde kan skille seg fra metoprolol Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Nakashima D, et al. Effect of cinacalcet hydrochloride, a new calcimimetic agent, on the pharmacokinetics of dextromethorphan: in vitro and clinical studies. J Clin Pharmacol 2007;47(:1311-9 SPC Mimpara www.cyp450.no
	Metoprolol C07A B02 - Metoprolol C07B B02 - Metoprolol og tiazider C07B B52 - Metoprolol og tiazider, kombinasjoner C07C B02 - Metoprolol og andre diuretika C07F B02 - Metoprolol og felodipin C07F B13 - Metoprolol og amlodipin C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre C07F X05 - Metoprolol og ivabradin Citalopram N06A B04 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved metoprololdoser over 100 mg/døgn. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metoprolol (gjennomsnittlig 2 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (lav puls, slapphet, svimmelhet) Interaksjonsmekanisme Citalopram hemmer metabolisme av metoprolol via CYP2D6 Dosetilpasning Dosebehovet av metoprolol vil anslagsvis være 50% lavere i kombinasjon med citalopram. Interaksjonsgrad vil variere mye og metoprololdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på bivirkninger av metoprolol. Legemiddelalternativer Sertralin hemmer ikke CYP2D6 i relevant grad. Atenolol og bisoprolol metaboliseres ikke via CYP2D6, men dokumentasjon og indikasjonsområde kan skille seg fra metoprolol Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Preskorn SH, et al. Comparison of duloxetine, escitalopram, and sertraline effects on cytochrome P450 2D6 function in healthy volunteers. J Clin Psychopharmacol 2007;27:28-34
	Metoprolol C07A B02 - Metoprolol C07B B02 - Metoprolol og tiazider C07B B52 - Metoprolol og tiazider, kombinasjoner C07C B02 - Metoprolol og andre diuretika C07F B02 - Metoprolol og felodipin C07F B13 - Metoprolol og amlodipin C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre C07F X05 - Metoprolol og ivabradin Dekstropropoksyfen N02A C04 - Dekstropropoksyfen N02A C54 - Dekstropropoksyfen, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N02A C74 - Dekstropropoksyfen, kombinasjoner med psykolelptika Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metoprolol, risiko for bradykardi og hypotensjon. Interaksjonsmekanisme Dekstropropoksyfen hemmer metablolismen av metoprolol via CYP2D6. Dessuten additive farmakodynamiske effekter i forhold til simmelhet. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på hjertefrekvens, blodtrykk og simmelhet/synkopetenedens og metoprololdosen justeres ved behov. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Lundborg P, Regård CG. The effect of propoxyphene pretreatment on the disposition of metoprolol and propranolol. Clin Pharmacol Ther 1981; 29: 263–4. Marraffa JM, Lang L, Ong G et al. Profound metoprolol-induced bradycardia precipitated by acetaminophen-propoxyphene. Clin Pharmacol Ther 2006; 79: 282–6.
	Betablokkere C07 Diltiazem C08D B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlig bradykardi (AV-blokk) og myokarddepresjon. En risiko for symptomatisk bradyarytmi på 10-15 % er foreslått. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. I tillegg kan diltiazem øke konsentrasjonen av metoprolol og propranolol med 30-50 %. Monitorering Selv om kombinasjonen i mange tilfeller er gunstig, for eksempel ved angina, kan konsekvensene noen ganger være dramatiske, ikke minst hos pasienter med allerede eksistrende tendens til dysfunkjson i sinus- eller AV-knuten, eller nedsatt ventrikkelfunksjon. Kombinasjon av midlene bør skje unde nøye overvåking, fremfor alt initialt. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Edoute Y, Nagachandran P, Svirski B et al. Cardiovascular adverse drug reaction associated with combined beta-adrenergic and calcium entry-blocking agents. J Cardiovasc Pharmacol 2000; 35: 556–9. Kjeldsen SE, Syvertsen JO, Hedner T. Cardiac conduction with diltiazem and beta-blockade combined. A review and report on cases. Blood Pressure 1996; 5: 260–3. Sagie A, Strasberg B, Kusnieck J et al. Symptomatic bradycardia induced by the combination of oral diltiazem and beta blockers. Clin Cardiol 1991; 14: 314–6. Yust I, Hoffman M, Aronson RJ. Life-threatening bradycardic reactions due to beta blocker-diltiazem interactions. Isr J Med Sci 1992; 28: 292–4.
	Metoprolol C07A B02 - Metoprolol C07B B02 - Metoprolol og tiazider C07B B52 - Metoprolol og tiazider, kombinasjoner C07C B02 - Metoprolol og andre diuretika C07F B02 - Metoprolol og felodipin C07F B13 - Metoprolol og amlodipin C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre C07F X05 - Metoprolol og ivabradin Dronedaron C01B D07 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved bruk av høye doser dronedaron. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metoprolol (fra 60 % til mer enn en fordobling avhengig av dronedarondose), forsterket negativ inotrop effekt. Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av metoprolol via CYP2D6. Additive farmakodynamiske effekter. Dosetilpasning Ved bruk av høye dronedarondoser kan en halvering av metoprololdosen allerede i utgangspunktet være rimelig. Pasienten bør uansett følges opp med tanke på betablokkerbivirkninger og metoprololdosen justeres ut fra dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Damy T, Pousset F, Caplain H et al. Pharmacokinetic and pharmacodynamic interactions between metoprolol and dronedarone in extensive and poor CYP2D6 metabolizers healthy subjects. Fundam Clin Pharmacol 2004; 18: 113–23.
	Metoprolol C07A B02 - Metoprolol C07B B02 - Metoprolol og tiazider C07B B52 - Metoprolol og tiazider, kombinasjoner C07C B02 - Metoprolol og andre diuretika C07F B02 - Metoprolol og felodipin C07F B13 - Metoprolol og amlodipin C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre C07F X05 - Metoprolol og ivabradin Duloksetin N06A X21 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metoprolol (gjennomsnittlig 3 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (lav puls, slapphet, svimmelhet) Interaksjonsmekanisme Duloksetin hemmer metabolisme av metoprolol via CYP2D6 Dosetilpasning Dosebehovet av metoprolol vil anslagsvis være 50-70% lavere i kombinasjon med duloksetin. Interaksjonsgrad vil variere mye og metoprololdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på bivirkninger av metoprolol. Legemiddelalternativer Mianserin, mirtazapin, sertralin, reboksetin og venlafaksin er antidepressiva uten relevant hemming av CYP2D6. Atenolol og bisoprolol metaboliseres ikke via CYP2D6, men dokumentasjon og indikasjonsområde kan skille seg fra metoprolol Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Preskorn SH, et al. Comparison of duloxetine, escitalopram, and sertraline effects on cytochrome P450 2D6 function in healthy volunteers. J Clin Psychopharmacol 2007;27:28-34
	Metoprolol C07A B02 - Metoprolol C07B B02 - Metoprolol og tiazider C07B B52 - Metoprolol og tiazider, kombinasjoner C07C B02 - Metoprolol og andre diuretika C07F B02 - Metoprolol og felodipin C07F B13 - Metoprolol og amlodipin C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre C07F X05 - Metoprolol og ivabradin Eliglustat A16A X10 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metoprolol (2 ganger). Interaksjonsmekanisme Redusert metabolisme av metoprolol via CYP2D6. Dosetilpasning Dosen av metoprolol bør reduseres til halvparten under samtidig behandling med eliglustat. Siden interaksjonsgraden vil variere fra person til person, bør pasienten bør følges opp med tanke på effekt og bivirkninger av metoprolol og dosen eventuelt justeres ytterligere etter dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Cerdelga
	Betablokkere C07 Ergotamin N02C A01 - Dihydroergotamin N02C A02 - Ergotamin N02C A51 - Dihydroergotamin, kombinasjoner N02C A52 - Ergotamin, kombinasjoner unntatt psykoleptika N02C A72 - Ergotamin, kombinasjoner med psykoleptika Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for perifer vasokonstriksjon og ergotisme (hos de fleste kan midlene kombineres uten risiko, men perifer vasokonstriksjon er rapportert i enkelttilfeller). Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Monitorering Pasienten bør informeres om å ta kontakt ved sympomer på perifer vasokonstriksjon (kalde ekstremiteter, nummenhet, prikking pg stikking perifert). Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Baumrucker JF. Drug interaction — propranolol and cafergot. N Engl J Med 1973; 288: 916–7. Gandy W. Dihydroergotamine interaction with propranolol. Ann Emerg Med 1990; 19: 221. Greenberg DJ, Hallett JW. Lower extremity ischemia due to combined drug therapy for migraine. Postgrad Med 1982; 72: 103–7. Venter CP, Joubert PH, Buys AC. Severe peripheral ischaemia during concomitant use of beta blockers and ergot alkaloids. BMJ 1984; 289: 288–9.
	Metoprolol C07A B02 - Metoprolol C07B B02 - Metoprolol og tiazider C07B B52 - Metoprolol og tiazider, kombinasjoner C07C B02 - Metoprolol og andre diuretika C07F B02 - Metoprolol og felodipin C07F B13 - Metoprolol og amlodipin C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre C07F X05 - Metoprolol og ivabradin Escitalopram N06A B10 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved metoprololdoser over 100 mg/døgn. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metoprolol (gjennomsnittlig 2 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (lav puls, slapphet, svimmelhet) Interaksjonsmekanisme Escitalopram hemmer metabolisme av metoprolol via CYP2D6 Dosetilpasning Dosebehovet av metoprolol vil anslagsvis være 50% lavere i kombinasjon med escitalopram. Interaksjonsgrad vil variere mye og metoprololdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på bivirkninger av metoprolol. Legemiddelalternativer Sertralin hemmer ikke CYP2D6 i relevant grad. Atenolol og bisoprolol metaboliseres ikke via CYP2D6, men dokumentasjon og indikasjonsområde kan skille seg fra metoprolol Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Preskorn SH, et al. Comparison of duloxetine, escitalopram, and sertraline effects on cytochrome P450 2D6 function in healthy volunteers. J Clin Psychopharmacol 2007;27:28-34 Statens Legemiddelverk. Høye doser escitalopram kan gi hjertebivirkninger.
	Metoprolol C07A B02 - Metoprolol C07B B02 - Metoprolol og tiazider C07B B52 - Metoprolol og tiazider, kombinasjoner C07C B02 - Metoprolol og andre diuretika C07F B02 - Metoprolol og felodipin C07F B13 - Metoprolol og amlodipin C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre C07F X05 - Metoprolol og ivabradin Kinidin C01B A01 - Kinidin C01B A51 - Kinidin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika C01B A71 - Kinidin, kombinasjon med psykoleptika Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metoprolol (inntil 3 ganger). Interaksjonsmekanisme Kinidin hemmer metablolismen av metoprolol via CYP2D6. Dosetilpasning Dosebehovet av metoprolol vil være 60-70 % lavere i kombinasjon med kinidin. Interaksjonsgrad vil variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og videre dosejustering av metoprolol ved behov. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Leeman TD, Devi KP, Dayer P. Similar effect of oxidation deficiency (debrisoquine polymorphism) and quinidine on the apparent volume of distribution of metoprolol. Eur J Clin Pharmacol 1993; 45: 65–71. Leemann T, Dayer P, Meyer UA. Single-dose quinidine treatment inhibits metoprolol oxidation in extensive metabolizers. Eur J Clin Pharmacol 1986; 29: 739–41. Schlanz KD, Yingling KW, Verme CN et al. Loss of stereoselective metoprolol metabolism following quinidine inhibition of P450IID6. Pharmacotherapy 1991; 11: 272.
	Betablokkere C07 Klonidin C02A C01 - Klonidin N02C X02 - Klonidin Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for paradoksal blodtrykksøkning ved samtidig pågående behandling med klonidin og betablokker. Hypertensiv reaksjon etter brå seponering av klonidin kan bli forsterket ved fortsatt pågående betablokkerbehandling. Interaksjonsmekanisme Mekanismen bak den paradoksale blodtrykksøkningen ved samtidig behandling er ukjent. Mekanismen bak seponeringsreaksjonen er økte nivåer av sirkulerende katakolaminer (en økning på 20 ganger er beskrevet). Når betasereptorene er blokkert, vil alfaeffekten dominere og gi en netto vasokonstriksjon med tilhørende blodtrykksøkning. Dosetilpasning Ved seponering av klonidin bør hvis mulig betabokkeren seponeres langsomt først, før klonidin seponeres lamngsomt. Hvis ikke betablokkeren kan sepoenres, kan den byttes ut med en kombinert alfa- og betablokker, som labetalol, før seponering av klonidin. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Bruce DL, Croley TF, Lee JS. Preoperative clonidine withdrawal syndrome. Anesthesiology 1979; 51: 90–2. Lilja M, Jounela AJ, Juustila H et al. Interaction of clonidine and ß-blockers. Acta Med Scand 1980; 207: 173–6. Reid JL, Wing LMH, Dargie HJ et al. Clonidine withdrawal in hypertension. Changes in blood pressure and plasma and urinary noradrenaline. Lancet 1977; i: 1171–4. Saarimaa H. Combination of clonidine and sotalol in hypertension. BMJ 1976; i: 810. Strauss FG, Franklin SS, Lewin AJ, Maxwell MH. Withdrawal of antihypertensive therapy. Hypertensive crisis in renovascular hypertension. JAMA 1977; 238: 1734–6.
	Metoprolol C07A B02 - Metoprolol C07B B02 - Metoprolol og tiazider C07B B52 - Metoprolol og tiazider, kombinasjoner C07C B02 - Metoprolol og andre diuretika C07F B02 - Metoprolol og felodipin C07F B13 - Metoprolol og amlodipin C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre C07F X05 - Metoprolol og ivabradin Kobicistat J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat J05A R14 - Darunavir og kobicistat J05A R15 - Atazanavir og kobicistat J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat V03A X03 - Kobicistat Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metoprolol (i størrelsesorden en fordobling eller mer basert med data med andre kraftige eznymhemmere). Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av metoprolol via CYP2D6. Dosetilpasning Dosebehovet av metoprolol vil anslagsvis være 50 % lavere i kombinasjon med kobicistat. Interaksjonsgrad vil variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og videre dosejustering av metoprolol ved behov. Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på bivirkninger av metoprolol og metoprololdosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Leemann T, Dayer P, Meyer UA. Single-dose quinidine treatment inhibits metoprolol oxidation in extensive metabolizers. Eur J Clin Pharmacol 1986; 29: 739–41. SPC Stribild Schlanz KD, Yingling KW, Verme CN et al. Loss of stereoselective metoprolol metabolism following quinidine inhibition of P450IID6. Pharmacotherapy 1991; 11: 272.
	Betablokkere C07 Koksiber M01A H Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder hos eldre/skrøpelige pasienter og ellers hos pasienter med allerede nedsatt eller med risiko for nedsatt nyrefuksjon. Klinisk konsekvens Nedsatt antihypertensiv effekt, økt risiko for nyresvikt og forverret hjertesvikt. Interaksjonsmekanisme NSAIDs hemmer prostaglandinsyntesen i nyrene. Denne er viktig for normal nyrefunksjon, ikke minst hos eldre og hos pasienter med allerede nedsatt nyrefunksjon. Monitorering Pasienten bør følges opp med monitorering av blodtrykk, s-kreatinin, s-kalium og ev. hjertesviktsymptomer. Legemiddelalternativer Ved smerter: Paracetamol eller opioidanalgetika. Ev. lokalvirkende NSAID-preparater. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Abate MA, Layne RD, Neeley JL et al. Effect of naproxen and sulindac on blood pressure response to atenolol. DICP 1990; 24: 810–3. Johnson AG, Nguyen TV, Day RO. Do nonsteroidal anti-inflammatory drugs affect blood pressure? A meta-analysis. Ann Intern Med 1994; 121: 289–300. Pope JE, Anderson JJ, Felson DT. A meta-analysis of the effects of nonsteroidal anti-inflammatory drugs on blood pressure. Arch Intern Med 1993; 153: 477–84. Radack KL, Deck CC, Bloomfield SS. Ibuprofen interferes with the efficacy of antihypertensive drugs. A Randomized, double-blind, placebo-controlled trial of ibuprofen compared with acetaminophen. Ann Intern Med 1987; 107: 628–35. Sowers JR, White WB, Pitt B et al. The effects of cyclooxygenase-2 inhibitors and nonsteroidal anti-inflammatory therapy on 24-hour blood pressure in patients with hypertension, osteoarthritis, and type 2 diabetes mellitus. Arch Intern Med 2005; 165: 161– Watkins J, Abbott EC, Hensby CN et al. Attenuation of hypotensive effects of propranolol and thiazide diuretics by indomethacin. BMJ 1980; 281: 702–5. Whelton A, Fort JG, Puma JA et al. Cyclooxygenase-2-specific inhibitors and cardiorenal function: a randomized, controlled trial of celecoxib and rofecoxib in older hypertensive osteoarthritis patients. Am J Ther 2001; 8: 85–95. Wong DG, Spence JD, Lamki L et al. Effect of non-steroidal anti-inflammatory drugs on control of hypertension by beta-blockers and diuretics. Lancet 1986; i: 997–1001. Ylitalo P, Pitkäjärvi T, Pyykönen ML et al. Inhibition of prostaglandin synthesis by indomethacin interacts with the antihypertensive effect of atenolol. Clin Pharmacol Ther 1985; 38: 443–9.
	Metoprolol C07A B02 - Metoprolol C07B B02 - Metoprolol og tiazider C07B B52 - Metoprolol og tiazider, kombinasjoner C07C B02 - Metoprolol og andre diuretika C07F B02 - Metoprolol og felodipin C07F B13 - Metoprolol og amlodipin C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre C07F X05 - Metoprolol og ivabradin Levomepromazin N05A A02 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved levomepromazindoser på 100 mg/døgn eller mer. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metoprolol, økt risiko for bivirkninger (lav puls, slapphet, svimmelhet); gjelder primært ved høye doser levomepromazin, dvs. 50-100 mg/d eller mer. Interaksjonsmekanisme Levomepromazin hemmer metabolisme av metoprolol via CYP2D6 Dosetilpasning Kombinasjon med høye doser levomepromazin bør generelt unngås på grunn av stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom høye doser levomepromazin likevel må brukes, kan dosen av metoprolol forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging.. Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på bivirkninger av metoprolol. Legemiddelalternativer Atenolol og bisoprolol metaboliseres ikke via CYP2D6, men dokumentasjon og indikasjonsområde kan skille seg fra metoprolol. Klorprotiksen, benzodiazepiner eller z-hypnotika (zopiklon, zolpidem) kan avhengig av indikasjon brukes i stedet for levomepromazin. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Jerling M et al. The use of therapeutic drug monitoring data to document kinetic drug interactions. Ther Drug Monitor 1994; 16: 1-12.
	Metoprolol C07A B02 - Metoprolol C07B B02 - Metoprolol og tiazider C07B B52 - Metoprolol og tiazider, kombinasjoner C07C B02 - Metoprolol og andre diuretika C07F B02 - Metoprolol og felodipin C07F B13 - Metoprolol og amlodipin C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre C07F X05 - Metoprolol og ivabradin Mirabegron G04B D12 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metoprolol (usikkert omfang, men i en studie med høyere mirabegrondoser enn det som anbefales i dag, var økningen i konsentrasjonen 3-4 ganger). Ved mirabegrondoser på 50-100 mg/d vil trolig økningen i metoprololkonsentrasjonen være mindre enn dette. Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av metoprolol via CYP2D6. Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på kraftigere effetkt (hjertefrekvens, blodtrykk) og bivirkninger av metoprolol og metoprololdosen justeres etter dette. Hvis metoproldosen må reduseres, kan en halvering av dosen være et utgangspunkt. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Krauwinkel W, Dickinson J, Schaddelee M et al. The effect of mirabegron, a potent and selective beta3-adrenoceptor agonist, on the pharmacokinetics of CYP2D6 substrates desipramine and metoprolol. Eur J Dur Metab Pharmacokinet 2014; 39: 43-52. SPC Betmiga
	Betablokkere C07 NSAIDs, konvensjonelle M01A A - Butylpyrazolidiner M01A A01 - Fenylbutazon M01A A02 - Mofebutazon M01A A03 - Oksyfenbutazon M01A A05 - Klofezon M01A A06 - Kebuzon M01A B - Eddiksyrederivater og lignende substanser M01A B01 - Indometacin M01A B02 - Sulindak M01A B03 - Tolmetin M01A B04 - Zomepirak M01A B05 - Diklofenak M01A B06 - Alklofenak M01A B07 - Bumadizon M01A B08 - Etodolak M01A B09 - Lonazolak M01A B10 - Fentiazak M01A B11 - Acemetacin M01A B12 - Difenpiramid M01A B13 - Oksametacin M01A B14 - Proglumetacin M01A B15 - Ketorolak M01A B16 - Aceklofenak M01A B17 - Bufeksamak M01A B51 - Indometacin, kombinasjoner M01A B55 - Diklofenak, kombinasjoner M01A C - Oksikamer M01A C01 - Piroksikam M01A C02 - Tenoksikam M01A C04 - Droksikam M01A C05 - Lornoksikam M01A C06 - Meloksikam M01A C56 - Meloksikam, kombinasjoner M01A E - Propionsyrederivater M01A E01 - Ibuprofen M01A E02 - Naproksen M01A E03 - Ketoprofen M01A E04 - Fenoprofen M01A E05 - Fenbufen M01A E06 - Benoksaprofen M01A E07 - Suprofen M01A E08 - Pirprofen M01A E09 - Flurbiprofen M01A E10 - Indoprofen M01A E11 - Tiaprofensyre M01A E12 - Oksaprozin M01A E13 - Ibuproksam M01A E14 - Deksibuprofen M01A E15 - Flunoksaprofen M01A E16 - Alminoprofen M01A E17 - Deksketoprofen M01A E18 - Naprokscinod M01A E51 - Ibuprofen, kombinasjoner M01A E52 - Naproksen og esomeprazol M01A E53 - Ketoprofen, kombinasjoner M01A E56 - Naproksen og misoprostol M01A G - Fenamater M01A G01 - Mefenamsyre M01A G02 - Tolfenamsyre M01A G03 - Flufenamsyre M01A G04 - Meklofenamsyre M01A X01 - Nabumeton R02A X01 - Flurbiprofen Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder hos eldre/skrøpelige pasienter og ellers hos pasienter med allerede nedsatt eller med risiko for nedsatt nyrefuksjon. Klinisk konsekvens Nedsatt antihypertensiv effekt, økt risiko for nyresvikt og forverret hjertesvikt. Interaksjonsmekanisme NSAIDs hemmer prostaglandinsyntesen i nyrene. Denne er viktig for normal nyrefunksjon, ikke minst hos eldre og hos pasienter med allerede nedsatt nyrefunksjon. Monitorering Pasienten bør følges opp med monitorering av blodtrykk, s-kreatinin, s-kalium og ev. hjertesviktsymptomer. Legemiddelalternativer Ved smerter: Paracetamol eller opioidanalgetika. Ev. lokalvirkende NSAID-preparater. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Abate MA, Layne RD, Neeley JL et al. Effect of naproxen and sulindac on blood pressure response to atenolol. DICP 1990; 24: 810–3. Johnson AG, Nguyen TV, Day RO. Do nonsteroidal anti-inflammatory drugs affect blood pressure? A meta-analysis. Ann Intern Med 1994; 121: 289–300. Pope JE, Anderson JJ, Felson DT. A meta-analysis of the effects of nonsteroidal anti-inflammatory drugs on blood pressure. Arch Intern Med 1993; 153: 477–84. Radack KL, Deck CC, Bloomfield SS. Ibuprofen interferes with the efficacy of antihypertensive drugs. A Randomized, double-blind, placebo-controlled trial of ibuprofen compared with acetaminophen. Ann Intern Med 1987; 107: 628–35. Watkins J, Abbott EC, Hensby CN et al. Attenuation of hypotensive effects of propranolol and thiazide diuretics by indomethacin. BMJ 1980; 281: 702–5. Wong DG, Spence JD, Lamki L et al. Effect of non-steroidal anti-inflammatory drugs on control of hypertension by beta-blockers and diuretics. Lancet 1986; i: 997–1001. Ylitalo P, Pitkäjärvi T, Pyykönen ML et al. Inhibition of prostaglandin synthesis by indomethacin interacts with the antihypertensive effect of atenolol. Clin Pharmacol Ther 1985; 38: 443–9.
	Metoprolol C07A B02 - Metoprolol C07B B02 - Metoprolol og tiazider C07B B52 - Metoprolol og tiazider, kombinasjoner C07C B02 - Metoprolol og andre diuretika C07F B02 - Metoprolol og felodipin C07F B13 - Metoprolol og amlodipin C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre C07F X05 - Metoprolol og ivabradin Rifampicin J04A B02 - Rifampicin J04A M02 - Rifampicin og isoniazid J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av metoprolol (30-40 %). Interaksjonsmekanisme Rifampicin øker metabolismen av metoprolol. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på hjertefrekvens og blodtrykk og metoprololdosen økes ved behov. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Bennett PN, John VA, Whitmarsh VB. Effect of rifampicin on metoprolol and antipyrine kinetics. Br J Clin Pharmacol 1982; 13: 387–91.
	Metoprolol C07A B02 Rolapitant A04A D14 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt konsentrasjon av metoprolol. Interaksjonsmekanisme Rolapitant kan muligens hemme metabolismen av metoprolol via CYP2D6. Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på bivirkninger og klinisk effekt av metoprolol og dosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Varuby
	Metoprolol C07A B02 - Metoprolol C07B B02 - Metoprolol og tiazider C07B B52 - Metoprolol og tiazider, kombinasjoner C07C B02 - Metoprolol og andre diuretika C07F B02 - Metoprolol og felodipin C07F B13 - Metoprolol og amlodipin C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre C07F X05 - Metoprolol og ivabradin Terbinafin D01B A02 - Terbinafin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metoprolol, økt risiko for bivirkninger (lav puls, slapphet, svimmelhet) Interaksjonsmekanisme Terbinafin hemmer metabolisme av metoprolol via CYP2D6. Hemmingen vil vedvare uker/måneder etter seponering av terbinafin Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av metoprolol forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging Legemiddelalternativer Dersom lokal terbinafinbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Abdel-Rahman SM, et al. Investigation of terbinafine as a CYP2D6 inhibitor in vivo. Clin Pharmacol Ther 1999;65:465-72 Abdel-Rahman SM, et al. Potent inhibition of cytochrome P-450 2D6-mediated dextromethorphan O-demethylation by terbinafine. Drug Metab Dispos 1999;27:770-5 SPC Lamisil www.cyp450.no
	Betablokkere C07 Xantinderivater R03D A Vis detaljer Klinisk konsekvens Bronkokonstringerende effekt (gjelder fremfor alt uselektive betablokkere som proporanolol of timolol). Interaksjonsmekanisme (Uselektive) betablokkere kan ha bronkokontringerende effekt ved å blokkere beta-2-reseptorer. Dermed kan effekten av teofyllin bli redusert. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Anonym. Beta-blocker caused death of asthmatic. Pharm J 1991; 247: 185. Antman EM, Hand M, Armstrong PW et al. 2007 focused update of the ACC/AHA 2004 guidelines for the management of patients with ST-elevation myocardial infarction: a report of the American College of Cardiology/American Heart Association Task Force on Practice Guidelines. J Am Coll Cardiol 2008; 51: 210–47. Fallowfield JM, Marlow HF. Propranolol is contraindicated in asthma. BMJ 1996; 313: 1486. Spitz DJ. An unusual death in an asthmatic patient. Am J Forensic Med Pathol 2003; 24: 271–2.
	Betablokkere C07 Alkohol Etanol (96 %) V03A B16 - Etanol Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig risiko for blodtrykksfall ved samtidig inntak av alkohol (vist i noen studier, ikke i andre). Jevnlig bruk av alkohol over tid kan føre til økt blodtrykk og motvirke den antihypertensive effekten av betablokkere. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske vasodilatatoriske effekter ved enkeltinntak av alkohol. I tillegg er alkohol vist å øke konsentrasjonen av noen betablokkere (tydeligst vist for propranolol). Kronisk inntak av alkohol kan øke blodtrykket, mest trolig via økte nivåer av glukokortikoider og mineralokortikoider. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Fuchs FD, Chambless LE, Whelton PK et al. Alcohol consumption and the incidence of hypertension. The Atherosclerosis Risk in Communities Study. Hypertension 2001; 37: 1242–50. Kawano Y, Abe H, Kojima S et al. Effects of propranolol on cardiovascular and neurohumoral actions of alcohol in hypertensive patients. Blood Pressure 1999; 8: 37–42. Kupari M, Heikkilä J, Tolppanen EM et al. Acute effects of alcohol, beta blockade, and their combination on left ventricular function and hemodynamics in normal man. Eur Heart J 1983; 4: 463–71. Puddey IB, Beilin LJ, Vandongen R et al. Evidence for a direct effect of alcohol on blood pressure in normotensive men. A randomized controlled trial. Hypertension 1985; 7: 707–13. Sotaniemi EA, Anttila M, Rautio A et al. Propranolol and sotalol metabolism after a drinking party. Clin Pharmacol Ther 1981; 29: 705–10.
	Betablokkere C07 Allergenekstrakter V01A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Behandling med betablokkere kan redusere effekten av adrenalin hvis det blir nødvendig å gi adrenalin pga. anafylaksi. Ved bruk av uselektive betablokkere kan alvorlig blodtrykksstigning og alvorlig bradykardi oppstå. Kombinasjonen med betablokkere er nevnt som en kontraindikasjon i preparatomtalen for Alutard, men ikke for andre allergenekstrakter. Det anses som unødvendig og overforsiktig å ha dette som en kontraindikasjon. Interaksjonsmekanisme Motsatte farmakodynamiske effekter. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Alutard SQ Bjørk
	Betablokkere C07 Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenon N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for bradykardi Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Tavassoli N, Sommet A, Lapeyre-Mestre M, Bagheri H, Montrastruc J-L. Drug interactions with cholinesterase inhibitors: an analysis of the French Pharmacovigilance Database and a comparison of two national drug formularies (Vidal, British National Formulary). Drug Safety 2007; 30: 1063–71.
	Metoprolol C07A B02 - Metoprolol C07B B02 - Metoprolol og tiazider C07B B52 - Metoprolol og tiazider, kombinasjoner C07C B02 - Metoprolol og andre diuretika C07F B02 - Metoprolol og felodipin C07F B13 - Metoprolol og amlodipin C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre C07F X05 - Metoprolol og ivabradin Barbiturater og derivater N03A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av metoprolol (30-40 %, vist for pentobarbital). Interaksjonsmekanisme Barbiturater øker metabolismen av metoprolol. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Haglund K, Seideman P, Collste P et al. Influence of pentobarbital on metoprolol plasma levels. Clin Pharmacol Ther 1979; 26: 326–9.
	Metoprolol C07A B02 - Metoprolol C07B B02 - Metoprolol og tiazider C07B B52 - Metoprolol og tiazider, kombinasjoner C07C B02 - Metoprolol og andre diuretika C07F B02 - Metoprolol og felodipin C07F B13 - Metoprolol og amlodipin C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre C07F X05 - Metoprolol og ivabradin Hydroksyklorokin P01B A02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metoprolol (60-70 %). Interaksjonsmekanisme Hydroksyklorokin hemmer metablolismen av metoprolol via CYP2D6. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Somer M, Kallio J, Pesonen U et al. Influence of hydroxychloroquine on the bioavailability of oral metoprolol. Br J Clin Pharmacol 2000; 49: 549–54.
	Betablokkere C07 Høydoseantipsykotika N05A A - Fentiaziner med alifatisk sidekjede N05A A01 - Klorpromazin N05A A02 - Levomepromazin N05A A03 - Promazin N05A A04 - Acepromazin N05A A05 - Triflupromazin N05A A06 - Cyamemazin N05A A07 - Klorproetazin N05A C - Fentiaziner med piperidinring i sidekjeden N05A C01 - Periciazin N05A C02 - Tioridazin N05A C03 - Mesoridazin N05A C04 - Pipotiazin N05A D03 - Melperon N05A F03 - Klorprotiksen Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blodtrykkssenkende effekt (vist for pindolol eller propranolol i kombinasjon med klorpromazin eller tioridazin). Interaksjonsmekanisme 1) Farmakodynamisk: Additiv blodtrykkssenkende effekter via hhv. betablokade og alfablokade (gjelder alle kombinasjoner). 2) Farmakokinetisk: Gjensidig hemming av levermetabolisme (inntil 2-5 ganger økning i respektive konsentrasjoner ved de fire aktuelle komibnasjonene pindolol eller propranolol sammen med klorpormazin eller tioridazin). Monitorering Ved noen av de fire aktuelle kombinasjonene bør pasienten bør følges opp med monitorering av blodtrykk og serumkonsetrasjoner av de antipsykotiske midlene. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Baker L, Barcai A, Kaye R et al. Beta adrenergic blockade and juvenile diabetes: acute studies and long-term therapeutic trial. J Pediatr 1969; 75: 19–29. Greendyke RM, Gulya A. Effect of pindolol administration on serum levels of thioridazine, haloperidol, phenytoin, and phenobarbital. J Clin Psychiatry 1988; 49: 105–7. Peet M, Middlemiss DN, Yates RA. Pharmacokinetic interaction between propranolol and chlorpromazine in schizophrenic patients. Lancet 1980; ii: 978. Peet M, Middlemiss DN, Yates RA. Propranolol in schizophrenia II. Clinical and biochemical aspects of combining propranolol with chlorpromazine. Br J Psychiatry 1981; 138: 112–7. Vestal RE, Kornhauser DM, Hollifield JW et al. Inhibition of propranolol metabolism by chlorpromazine. Clin Pharmacol Ther 1979; 25: 19–24.
	Betablokkere C07 Midler til diabetesbehandling A10 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt hypoglykemisk effekt ved samtidig bruk av betablokkere og insulin (gjelder trolig i første rekke uselektive betabokkere). Effekten har ikke vært mulig å påvise i systematiske (kasus-kontroll-)studier. Uselektive betablokkere kan til en viss grad redusere de vanlige (adrenerge) varselsymptomene ved hypoglykemi, men i stedet føre til kraftig økt blodtrykk. I tillegg kan uselektive betablokkere muligens redusere effekten av sulfonylureapreparater. Interaksjonsmekanisme Uselektive betablokkere motvirker de adrenerge mekanismene som fører til økt blodsukker via glukosefrigjøring fra leveren ved hypoglykemi. Betablokkere hemmer de adrenerge symptomene som oppstår via stimulering av betareseptorer ved hypoglykemi. Uselektive betablokkere vil via blokade av beta-2-reseptorer kunne gi hypertensjon ved hypoglykemi fordi den vasokonstriksjonen som adrenalin gir via stimulering av alfareseptorer ikke lenger balanseres av den vasodilatasjonen som stimulering av beta-2-reseptorer ellers ville ha gitt. Uselektive betablokkere kan også hemme den frigjøringen av insulin som sulfonylureapreparatene gir i pankreas. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Deacon SP, Karunanayake A, Barnett D. Acebutolol, atenolol, and propranolol and metabolic responses to acute hypoglycaemia in diabetics. BMJ 1977; 2: 1255–7. Ryan JR, LaCorte W, Jain A et al. Hypertension in hypoglycemic diabetics treated with ß-adrenergic antagonists. Hypertension 1985; 7: 443–6. Samii K, Ciancioni C, Rottembourg J et al. Severe hypoglycaemia due to beta-blocking drugs in haemodialysis patients. Lancet 1976; i: 545–6. Thamer M, Ray NF, Taylor T. Association between antihypertensive drug use and hypoglycemia: a case-control study of diabetic users of insulin or sulfonylureas. Clin Ther 1999; 21: 1387–400. Viberti GC, Keen H, Bloom SR. Beta blockade and diabetes mellitus: effect of oxprenolol and metoprolol on the metabolic, cardiovascular, and hormonal response to insulin-induced hypoglycemia in insulin-dependent diabetics. Metabolism 1980; 29: 873–9. Zaman R, Kendall MJ, Biggs PI. The effect of acebutolol and propranolol on the hypoglycaemic action of glibenclamide. Br J Clin Pharmacol 1982; 13: 507–12.
	Metoprolol C07A B02 - Metoprolol C07B B02 - Metoprolol og tiazider C07B B52 - Metoprolol og tiazider, kombinasjoner C07C B02 - Metoprolol og andre diuretika C07F B02 - Metoprolol og felodipin C07F B13 - Metoprolol og amlodipin C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre C07F X05 - Metoprolol og ivabradin Panobinostat L01X X42 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metoprolol (60 % basert på data med CYP2D6-substratet dekstrometorfan). Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av metoprolol via CYP2D6. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Farydak
	Metoprolol C07A B02 - Metoprolol C07B B02 - Metoprolol og tiazider C07B B52 - Metoprolol og tiazider, kombinasjoner C07C B02 - Metoprolol og andre diuretika C07F B02 - Metoprolol og felodipin C07F B13 - Metoprolol og amlodipin C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre C07F X05 - Metoprolol og ivabradin Prevensjonsmidler med østrogen G02B B01 - Vaginalring med progestogen og østrogen G03A A - Progestogener og østrogener, faste kombinasjoner G03A A01 - Etynodiol og etinyløstradiol G03A A02 - Kingestanol og etinyløstradiol G03A A03 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A A04 - Megestrol og etinyløstradiol G03A A05 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A A06 - Norgestrel og etinyløstradiol G03A A07 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A A08 - Medroksyprogesteron og etinyløstradiol G03A A09 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A A10 - Gestoden og etinyløstradiol G03A A11 - Norgestimat og etinyløstradiol G03A A12 - Drospirenon og etinyløstradiol G03A A13 - Norelgestromin og etinyløstradiol G03A A14 - Nomegestrol og østradiol G03A A15 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A A16 - Dienogest og etinyløstradiol G03A A17 - Medroksyprogesteron og østradiol G03A B - Progestogener og østrogener, sekvenspreparater G03A B01 - Megestrol og etinyløstradiol G03A B02 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A B03 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A B04 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A B05 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A B06 - Gestoden og etinyløstradiol G03A B07 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A B08 - Dienogest og østradiol G03A B09 - Norgestimat og etinyløstradiol G03C A01 - Etinyløstradiol G03H B - Antiandrogener og østrogener G03H B01 - Cyproteron og østrogen Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metoprolol (i gjennomsnitt ca. 70 %). Interaksjonsmekanisme Usikkert. Mest trolig hemmer kombinasjons-p-piller metabolismen av metoprolol. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Kendall MJ, Jack DB, Quarterman CP et al. Beta-adrenoceptor blocker pharmacokinetics and the oral contraceptive pill. Br J Clin Pharmacol 1984; 17: 87S–89S. Kendall MJ, Quarterman CP, Jack DB et al. Metoprolol pharmacokinetics and the oral contraceptive pill. Br J Clin Pharmacol 1982; 14: 120–2.