Salofalk

Dr. Falk

Antiinflammatorisk middel ved tarmlidelser.

ATC-nr.: A07E C02

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 A07E C02
Mesalazin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av mesalazin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Mesalazin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at mesalazin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 04.02.2019) er utarbeidet av Ferring.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

ENTERODEPOTGRANULAT I DOSEPOSE 1,5 g og 3 g: Hver dosepose inneh.: Mesalazin 1,5 g, resp. 3 g, aspartam, vanillinaroma (inneh. sukrose) hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


REKTALSKUM 1 g/dose: Hver dose inneh.: Mesalazin 1 g, cetostearylalkohol, propylenglykol og natriummetabisulfitt (E 223).


STIKKPILLER 1 g: Hver stikkpille inneh.: Mesalazin 1 g, hardfett.


Indikasjoner

Enterodepotgranulat: Til behandling av akutte episoder og vedlikehold ved remisjon av ulcerøs kolitt. Rektalskum: Til behandling av aktiv, mild ulcerøs proktosigmoiditt. Stikkpiller: Til behandling av akutt mild til moderat ulcerøs kolitt, begrenset til rektum (ulcerøs proktitt).

Dosering

Brukes regelmessig og konsekvent for å oppnå ønsket terapeutisk effekt.
Enterodepotgranulat: Både ved behandling av akutte inflammatoriske episoder og ved langtidsbehandling skal enterodepotgranulatet brukes regelmessig og konsekvent for å oppnå ønsket terapeutisk effekt. Behandlingsvarighet bestemmes av legen. Akutte episoder av ulcerøs kolitt hos voksne og eldre: Individuell dosering. 1,5-3 g mesalazin 1 gang daglig (1 eller 2 doseposer 1 gang daglig), fortrinnsvis om morgenen. Vedlikehold ved remisjon av ulcerøs kolitt hos voksne og eldre: 0,5 g mesalazain 3 ganger daglig (morgen, midt på dagen og kveld, totaldose på 1,5 g mesalazin pr. dag). Ved økt risiko for tilbakefall av medisinske årsaker, eller for pasienter som har vansker med å følge opp 3 daglige doser, kan dosen økes til 3 g 1 gang daglig, fortrinnsvis om morgenen. Aktiv sykdom, ulcerøs kolitt, hos barn og ungdom 6-18 år: Begrenset dokumentasjon på effekt. Individuell dosering som starter med 30-50 mg/kg/dag, fortrinnsvis om morgenen, eller fordelt over dagen. Maks. dose 75 mg/kg/dag. Totaldosen skal ikke overskride maks. voksendose. Vedlikeholdsbehandling av ulcerøs kolitt hos barn og ungdom 6-18 år: Begrenset dokumentasjon på effekt. Individuell dosering som starter med 15-30 mg/kg/dag, fordelt over dagen. Generelt anbefales halve voksendosen til barn ≤40 kg og normal voksendose hos barn >40 kg. Totaldosen skal ikke overskride anbefalt voksendose.
Rektalskum: Voksne: 2 doser 1 gang daglig. En akutt episode med mild, ulcerøs kolitt går vanligvis over etter 4-6 uker. Vedlikeholdsbehandling med oral mesalazin anbefales. Barn og ungdom: Liten erfaring og kun begrenset dokumentasjon på effekt.
Stikkpiller: Behandlingsvarigheten bestemmes av lege. Voksne og eldre: 1 stikkpille daglig (tilsv. 1 g mesalazin daglig). Barn og ungdom: Liten erfaring og bare begrenset dokumentasjon på effekt.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever- og/eller nyrefunksjon: Se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler.
Administrering: Enterodepotgranulat i dosepose: Bør tas om morgenen eller fordeles utover dagen, se ovenfor. Legges på tungen og svelges med rikelig væske, uten å tygges. Rektalskum: 2 doser gis ved sengetid. Følg nøye bruksanvisning i pakningsvedlegget. Har pasienten problemer med å holde på denne mengden skum, kan dosen administreres i 2 separate applikasjoner, 1. dose ved sengetid, 2. dose i løpet av natten (etter tømming av 1. dose) eller tidlig om morgenen dagen etter. Best resultat ved tømming av tarmen før administrering. Stikkpiller: Innføres i endetarmen. Bør helst administreres ved sengetid, regelmessig og konsekvent.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller salisylater. Alvorlig nedsatt lever- og nyrefunksjon.

Forsiktighetsregler

Blodprøver (differensiell blodtelling, leverfunksjonstest som ALAT og ASAT, serumkreatinin) og urinstatus (urinstix) tas før og under behandling, etter behandlende leges skjønn. Oppfølgingskontroll anbefales 14 dager etter behandlingsstart, deretter 2 eller 3 kontroller med 4 ukers mellomrom. Ved normale resultater, hver 3. måned. Ved ytterligere symptomer utføres øyeblikkelig kontroll. Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon. Preparatet anbefales ikke ved nedsatt nyrefunksjon. Mesalazinindusert renal toksisitet skal mistenkes ved forverret nyrefunksjon under behandlingen. Tilfeller av nyrestein er rapportert ved bruk av mesalazin, inkl. steiner bestående av 100% mesalazin. Det anbefales å sikre tilstrekkelig væskeinntak under behandlingen. Pasienter med lungesykdommer, særlig astma, overvåkes spesielt. Pasienter med tidligere overfølsomhet for sulfasalazinpreparater, overvåkes nøye ved behandlingsoppstart. Behandlingen avbrytes øyeblikkelig ved akutte reaksjoner, som f.eks. magekramper, akutte magesmerter, feber, alvorlig hodepine og utslett. Enterodepotgranulat: Hjelpestoffer: Doseposer 1,5 g og 3 g inneh. hhv. aspartam 3 mg og 6 mg. Aspartam er en kilde til fenylalanin, som kan være skadelig hos pasienter med PKU (fenylketonuri/Føllings sykdom). Enterodepotgranulat inneh. sukrose og bør ikke tas ved sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel. Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. dosepose, og er så godt som natriumfritt. Rektalskum: Forsiktighet utvises ved behandling med rektalskum hos astmatikere, skummet inneholder sulfitt som kan forårsake overfølsomhetsreaksjoner. I isolerte tilfeller kan overfølsomhetsreaksjoner pga. sulfittinnhold, hovedsakelig i form av respirasjonsproblemer, også oppstå hos pasienter som ikke har astma. Inneholder propylenglykol som kan forårsake melkesyreacidose, hyperosmolalitet, hemolyse og CNS-depresjon. Lett til mild hudirritasjon pga. innhold av propylenglykol kan oppstå. Inneholder cetostearylalkohol som kan forårsake lokale hudreaksjoner (f.eks. kontaktdermatitt).

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A07E C02
Spesifikke interaksjonsstudier ikke utført. Hos pasienter som får samtidig behandling med azatioprin, 6-merkaptopurin eller tioguanin bør mulige økte myelosuppressive virkninger av azatioprin, 6-merkaptopurin eller tioguanin tas i betraktning. Det er mulig at mesalazin kan redusere warfarins antikoagulerende effekt. Kun enterodepotgranulat: Laktulose eller lignende legemidler som senker pH i feces kan gi nedsatt frigivelse av mesalazin fra granulatet.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen adekvate data fra bruk til gravide. Resultater fra et begrenset antall eksponeringer tyder ikke på at mesalazin utøver noen negativ effekt under graviditeten/på fosteret/det nyfødte barnet. Ingen relevante epidemiologiske data foreligger. 1 enkelt tilfelle av nyresvikt hos et nyfødt barn er rapportert etter lang tids bruk av høye mesalazindoser (2-4 g, peroralt) til den gravide. Dyrestudier tyder ikke på direkte/indirekte skadelige effekter mhp. graviditet, embryonal/føtal utvikling, parturitio forløsning eller postnatal utvikling. Gis ikke til gravide hvis ikke fordelene oppveier mulig risiko.
Amming: N-acetyl-5-aminosalisylsyre og i mindre grad mesalazin utskilles i brystmelk. Tilstrekkelig erfaring ved bruk under ammingsperioden finnes ikke. Overfølsomhetsreaksjoner, som f.eks. diaré, kan ikke utelukkes. Preparatet skal kun gis til ammende hvis fordelene oppveier mulig risiko. Amming avsluttes om det diende spedbarnet utvikler diaré.
Mesalazin

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Svært sjeldneForandringer i antallet blodlegemer/endret blodbilde (aplastisk anemi, agranulocytose, pancytopeni, nøytropeni, leukocytopeni, trombocytopeni)4
Gastrointestinale
Mindre vanligeAbdominalsmerte1, akutt pankreatitt1, diaré1, dyspepsi1, flatulens1, kvalme1, oppkast1
SjeldneAbdominalsmerte2,3, diaré2,3, flatulens2,3, forstoppelse3, kvalme2,3, oppkast2,3
Svært sjeldneAkutt pankreatitt2,3
Generelle
VanligeAbdominal distensjon2
Mindre vanligeAnalt ubehag2, irritasjon på applikasjonsstedet2, rektal tenesmi2
SjeldneAsteni1, fatigue1
Hjerte
SjeldneMyokarditt4, perikarditt4
Hud
SjeldneLysoverfølsomhet4,5
Svært sjeldneAlopesi4
Immunsystemet
Svært sjeldneOverfølsomhetsreaksjoner som allergisk utslett, økt kroppstemperatur/legemiddelfeber, erytematøst lupus-syndrom, pankolitt.4
Kjønnsorganer/bryst
Svært sjeldneOligospermi (reversibel)4
Lever/galle
SjeldneKolestatisk hepatitt1
Svært sjeldneEndrede leverfunksjonsverdier (transaminasestigning og økt kolestaseverdi/-parametre)2,3, hepatitt1,2, kolestatisk hepatitt2,3
Luftveier
Svært sjeldneAllergiske og fibrotiske lungereaksjoner (inkl. dyspné, hoste, bronkospasme, alveolitt, pulmonal eosinofili, lungeinfiltrasjon, pneumonitt)4
Muskel-skjelettsystemet
SjeldneArtralgi1
Svært sjeldneArtralgi2,3, myalgi4
Nevrologiske
VanligeHodepine1
SjeldneHodepine2,3, svimmelhet4
Svært sjeldnePerifer nevropati4
Nyre/urinveier
Svært sjeldneNedsatt nyrefunksjon (inkl. akutt og kronisk interstitiell nefritt, nyresvikt)4
Ukjent frekvensNyrestein4
Undersøkelser
Mindre vanligeEndrede leverfunksjonsverdier (transaminasestigning og økt kolestaseverdi/-parametre)1, forandringer i pankreasenzymer (lipaseøkning og amylaseøkning)1, redusert eosinofiltall1
FrekvensBivirkning
Vanlige
GenerelleAbdominal distensjon2
NevrologiskeHodepine1
Mindre vanlige
GastrointestinaleAbdominalsmerte1, akutt pankreatitt1, diaré1, dyspepsi1, flatulens1, kvalme1, oppkast1
GenerelleAnalt ubehag2, irritasjon på applikasjonsstedet2, rektal tenesmi2
UndersøkelserEndrede leverfunksjonsverdier (transaminasestigning og økt kolestaseverdi/-parametre)1, forandringer i pankreasenzymer (lipaseøkning og amylaseøkning)1, redusert eosinofiltall1
Sjeldne
GastrointestinaleAbdominalsmerte2,3, diaré2,3, flatulens2,3, forstoppelse3, kvalme2,3, oppkast2,3
GenerelleAsteni1, fatigue1
HjerteMyokarditt4, perikarditt4
HudLysoverfølsomhet4,5
Lever/galleKolestatisk hepatitt1
Muskel-skjelettsystemetArtralgi1
NevrologiskeHodepine2,3, svimmelhet4
Svært sjeldne
Blod/lymfeForandringer i antallet blodlegemer/endret blodbilde (aplastisk anemi, agranulocytose, pancytopeni, nøytropeni, leukocytopeni, trombocytopeni)4
GastrointestinaleAkutt pankreatitt2,3
HudAlopesi4
ImmunsystemetOverfølsomhetsreaksjoner som allergisk utslett, økt kroppstemperatur/legemiddelfeber, erytematøst lupus-syndrom, pankolitt.4
Kjønnsorganer/brystOligospermi (reversibel)4
Lever/galleEndrede leverfunksjonsverdier (transaminasestigning og økt kolestaseverdi/-parametre)2,3, hepatitt1,2, kolestatisk hepatitt2,3
LuftveierAllergiske og fibrotiske lungereaksjoner (inkl. dyspné, hoste, bronkospasme, alveolitt, pulmonal eosinofili, lungeinfiltrasjon, pneumonitt)4
Muskel-skjelettsystemetArtralgi2,3, myalgi4
NevrologiskePerifer nevropati4
Nyre/urinveierNedsatt nyrefunksjon (inkl. akutt og kronisk interstitiell nefritt, nyresvikt)4
Ukjent frekvens
Nyre/urinveierNyrestein4

1Sett for enterodepotgranulat.

2Sett for rektalskum.

3Sett for stikkpiller.

4Sett for alle legemiddelformene.

5Mer alvorlige reaksjoner er rapportert hos pasienter med eksisterende hudtilstander slik som atopisk dermatitt og atopisk eksem.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Noen sjeldne rapporter om overdose (selvmordsforsøk med høye mesalazindoser), som ikke indikerte nyre- eller levertoksisitet.
Behandling: Symptomatisk og støttende.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: A07E C02

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Mekanismen for den antiinflammatoriske effekten er ukjent. Resultater av in vitro-undersøkelser viser at hemming av lipooksygenase kan spille en rolle. Innvirkning på konsentrasjonen av prostaglandin i tarmmucosa. Mesalazin (5-aminosalisylsyre/5-ASA) kan også nøytralisere frie syreradikaler.
Absorpsjon: Enterodepotgranulat: Fremstilt som magesaftresistent og mesalazinfrisettingen er pH-avhengig. Det gir en gradvis frisetting pga. granulatets spesielle matrisestruktur. Pga. en granulatstørrelse på ca. 1 mm skjer transporten fra ventrikkel til tynntarm raskt. En kombinert farmakoscintigrafisk/farmakokinetisk undersøkelse viser at sammensetningen når det ileocøkale området i løpet av ca. 3 timer, og colon ascendens innen ca. 4 timer. Total passasjetid i kolon er ca. 20 timer. Ca. 80% av administrert mesalazindose er tilgjengelig i colon sigmoideum og rektum. Frisettelsen av mesalazin fra enterodepotgranulatet starter etter 2-3 timer, og Cmax nås etter ca. 4-5 timer. Systemisk biotilgjengelighet av mesalazin er ca. 15-25%. Matinntak forsinker absorpsjonen med 1-2 timer, men forandrer den ikke. Rektalskum: En kombinert farmakoscintigrafisk/farmakokinetisk studie viser at fordelingen av rektalskum er homogen, rask og nesten fullstendig i løpet av 1 time. Skummet når rektum, sigmoid colon og venstresidig colon avhengig av omfanget av betennelsen. Absorpsjonen av mesalazin er rask, og Cmax for mesalazin og dets metabolitt N-Ac-5-ASA oppnås i løpet av 4 timer. Plasmakonsentrasjonen etter 1 dose mesalazin rektalskum 2 g er sammenlignbar med 1 oral dose på mesalazin 250 mg. Cmax på ca. 0,4 µg/kg. Presystemisk metabolisme er rask, og Cmax for N-Ac-5-ASA, som for mesalazin, oppnås også etter ca. 4 timer, men plasmakonsentrasjonen er 4-5 ganger høyere, ca. 2 µg/ml. Stikkpiller: Absorpsjonen er størst i proksimale og minst i distale deler av tarmkanalen. Studier med tilsv. legemiddel viser maks. spredning av stikkpillen etter 2-3 timer. Avgrenset spredning primært til rektum og sigmoid colon. Hos friske er gjennomsnittlig Cmax av 5-ASA etter en enkelt rektaldose med 1 g mesalazin 192 ± 125 ng/ml (19-557 ng/ml), mens gjennomsnitlig Cmax av hovedmetabolitten N-Ac-5-ASA er 402 ± 211 ng/ml (57-1070 ng/ml). Tmax for 5-ASA er 7,1 ± 4,9 timer (0,3-24 timer).
Proteinbinding: Mesalazin: 43% til plasmaproteiner. Metabolitten N-Ac-5-ASA: 78% til plasmaproteiner.
Halveringstid: 4,4 timer etter inntak av 3 × 500 mg mesalazin.
Metabolisme: Metaboliseres til farmakologisk inaktiv N-Ac-5-ASA i tarmmucosa og i lever. Acetyleringen synes å være uavhengig av pasientens acetylator-fenotype. Noe acetylering skjer ved bakteriell aktivitet i kolon.
Utskillelse: Mesalazin og metabolitten utskilles via feces (hoveddelen), i urin (20-50%, avhengig av applikasjonstype, legemiddelform og frisettelsesvei) og via galle (mindre del). Renal utskillelse skjer i hovedsak som N-Ac-5-ASA. <1% av administrert dose utskilles uendret. Ca. 1% av total dose går over i morsmelk, hovedsakelig som N-Ac-5-ASA. Stikkpiller: Etter 1 enkelt rektal dose med 1 g mesalazin til friske personer gjenfinnes ca. 14% av administrert 5-ASA dose i urinen i løpet av 48 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Rektalskum: Holdbarhet etter første avgitte dose: 12 uker. Oppbevares ved høyst 30°C. Oppbevares ikke i kjøleskap eller fryses. Trykkbeholderen inneholder 3,75 vektprosent brennbar drivgass. Unngå kontakt med flammer, gnister, brennbart materiale, inkl. sigaretter. Beskyttes mot direkte sollys og temperaturer >50°C. Skal ikke stikkes hull i/ brennes, selv når beholderen er tom. Stikkpiller: Oppbevares ved høyst 30°C, og i originalpakningen for å beskytte mot lys.

Sist endret: 25.11.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

16.09.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Salofalk, ENTERODEPOTGRANULAT I DOSEPOSE:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1,5 g100 stk. (dosepose)
091334
Blå resept
-
1032,20CSPC_ICON
3 g50 stk. (dosepose)
462247
Blå resept
-
1018,50CSPC_ICON

Salofalk, REKTALSKUM:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1 g/dose14 doser
078813
Blå resept
-
442,00CSPC_ICON

Salofalk, STIKKPILLER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1 g30 stk.
128045
Blå resept
-
449,60CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

asa (acetylsalisylsyre): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cmax: Den høyeste konsentrasjonen et legemiddel får i blodet etter en enkeltdose av legemiddelet.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

endetarm: Nederste del av fordøyelseskanalen (15-20 cm).

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fenylketonuri (pku, føllings sykdom): Arvelig sykdom som fører til mangel på leverenzymet fenylalaninhydroksylase. Dette gir opphopning av aminosyren fenylalanin, noe som fra spedbarnstadiet gir utviklingsforstyrrelser, krampeanfall, svak hudpigmentering, eksem og ødeleggelse av nerver i sentralnervesystemet. I Norge testes det for sykdommen fra fødselen av. De som har sykdommen må følge spesialdiett.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nyrestein (nefrolitiasis, nefrolitt): Nyrestein dannes i nyrene fra avfallsstoffer fra urinen, og som kan sette seg fast i nyre eller urinleder. Stenene kan bestå av krystaller (50-95%) og av organisk materiale (5-50%). Vanligste årsakene til nyrestein er høy utskillelse av kalsium (kalk) eller lav utskillelse av sitrat i urinen.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

prostaglandin: Prostaglandiner omfatter en gruppe av hormonlignende stoffer som finnes i de fleste vev og organer i kroppen. Prostaglandiner påvirker blant annet blodtrykk, muskelspenninger, fettvev og immunsystemet.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

ulcerøs proktitt: Betennelse med sårdannelse i endetarmens slimhinne. Se også ulcerøs kolitt.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.