Remodulin

Ferrer

Blodplateaggregasjonshemmer.

ATC-nr.: B01A C21

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 1 mg/ml, 2,5 mg/ml, 5 mg/ml og 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Treprostinilnatrium tilsv. treprostinil 1 mg, resp. 2,5 mg, 5 mg og 10 mg, natriumsitrat, saltsyre, metakresol, natriumhydroksid, natriumklorid, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Behandling av idiopatisk eller arvelig pulmonal arteriell hypertensjon (PAH) for å forbedre treningskapasitet og symptomer på sykdommen hos pasienter klassifisert etter New York Heart Association (NYHA) funksjonsklasse III.

Dosering

Behandlingen bør bare initieres og overvåkes av klinikere med erfaring fra behandling av pulmonal hypertensjon. Gis via kontinuerlig s.c. eller i.v. infusjon. S.c. infusjon (ufortynnet) er den foretrukne administreringsmåten pga. risikoen forbundet med ved i.v. infusjon (kronisk innsatte sentralvenøse katetre, inkl. alvorlige blodbaneinfeksjoner). Kontinuerlig i.v. infusjon skal derfor forbeholdes pasienter som er stabilisert med s.c. infusjon og som blir intolerante for den s.c. administreringen, og der disse risikoene anses som akseptable.
Pasienter som ikke tidligere er behandlet med prostasykliner: Voksne: S.c. infusjon: Anbefalt initial infusjonshastighet er 1,25 ng/kg/minutt, som reduseres til 0,625 ng/kg/minutt hvis dosen tolereres dårlig. Infusjonshastigheten økes under medisinsk overvåkning trinnvis med 1,25 ng/kg/minutt pr. uke i de første 4 behandlingsukene, og deretter med 2,5 ng/kg/minutt pr. uke. Dosen justeres individuelt og under medisinsk overvåkning for å oppnå en effektiv vedlikeholdsdose som tolereres. Effekt opprettholdes kun hvis dosen økes 3-4 ganger pr. måned. Målet med kontinuerlig dosejustering er å etablere en dose der PAH-symptomene forbedres samtidig som unødvendige farmakologiske effekter minimaliseres. Generelt avhenger bivirkninger, som rødming, hodepine, hypotensjon, kvalme, oppkast og diaré, av dosen. De kan forsvinne ved fortsatt behandling, men hvis de vedvarer eller ikke tolereres, kan infusjonshastigheten nedsettes. Gjennomsnittsdoser er 26 ng/kg/minutt etter 1 år, 36 ng/kg/minutt etter 2 år og 42 ng/kg/minutt etter 4 år.
Overgang til i.v. behandling med epoprostenol: Når dette er nødvendig, skal det skje under nøye medisinsk overvåkning. Veiledende anbefalt overgangsregime: Infusjonene reduseres gradvis med 2,5 ng/kg/minutt. Etter ≥1 time med ny treprostinildose, kan behandling med epoprostenol startes med en maks. dose på 2 ng/kg/minutt. Treprostinildosen reduseres med intervaller på ≥2 timer, samtidig som epoprostenoldosen økes gradvis etter at startdosen er opprettholdt i ≥1 time.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Startdosen bør reduseres til 0,625 ng/kg/minutt, og trinnvise doseøkninger må foretas med forsiktighet. Nedsatt nyrefunksjon: Behandlingsanbefalinger er ikke fastsatt ved nedsatt nyrefunksjon, men da treprostinil og dets metabolitter hovedsakelig utskilles via nyrene, må det utvises forsiktighet for å hindre skadelige virkninger pga. mulig økning i systemisk eksponering. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet, effekt og dosering er ikke klarlagt hos barn og ungdom. Eldre: Generelt bør dosevalg foretas med forsiktighet, og ta hensyn til økt hyppighet av nedsatt lever-, nyre- eller hjertefunksjon, samtidige sykdommer og legemidler. Overvektige pasienter (vekt ≥30% over idealvekt): Startdosen og påfølgende dosejusteringer skal baseres på kroppsvekt innenfor normalnivå.
Tilberedning/Håndtering: S.c. infusjon: Skal ikke fortynnes før administrering. I.v. infusjon: Skal fortynnes med enten sterilt vann for injeksjon eller 9 mg/ml (0,9% w/v) natriumkloridinjeksjon før administrering. Generelt: Skal ikke blandes med andre legemidler, bortsett fra de nevnt ovenfor. Brukes som forskrevet av lege, ved bruk av pumpene og administreringssettet som kjøpes separat.
Administrering: Kontinuerlig s.c. infusjon: Gis ufortynnet via s.c. kateter og bærbar infusjonspumpe. For å unngå potensielle avbrudd, må pasienten ha tilgang til en reserveinfusjonspumpe og infusjonssett. Den bærbare infusjonspumpen skal være liten og lett, kunne justere infusjonshastigheten i trinn på ca. 0,002 ml/time, ha alarmfunksjon ved okklusjon, svakt batteri, programmeringsfeil og motorfeil, være nøyaktig til innenfor +/- 6% av programmert tilførselshastighet, være drevet med positivt trykk (kontinuerlig/pulserende) og ha beholder laget av polyvinylklorid, polypropylen eller glass. Pasienten må få grundig opplæring i bruk og programmering av pumpen samt tilkobling og vedlikehold av infusjonssettet. Hvis infusjonsslangen skylles mens den er koblet til pasienten, kan det føre til utilsiktet overdosering. Infusjonshastighet (ml/time) = D (ng/kg/minutt) × V (kg) × [0,00006/konsentrasjon (mg/ml)], hvor D er forskrevet dose i ng/kg/minutt, V er pasientens kroppsvekt i kg og omregningsfaktoren 0,00006 = 60 minutt/time × 0,000001 mg/ng. Se tabell 1 i SPC som inneholder retningslinjer for infusjonshastigheter ved ulik kroppsvekt. Kontinuerlig i.v. infusjon: Gis fortynnet via et kirurgisk innsatt sentralvenøst kateter med bærbar infusjonspumpe. Fortynnet Remodulin skal ikke brukes i mer enn 24 timer. Ved bruk av egnet infusjonspumpe og beholder skal en forhåndsbestemt i.v. infusjonshastighet først velges for å oppnå ønsket infusjonsperiode. Kan også administreres midlertidig via en perifer venøs kanyle, helst satt i en stor blodåre (hvis perifer infusjon brukes lenger enn noen få timer, kan det forbindes med økt risiko for tromboflebitt). For å unngå potensielle avbrudd, må pasienten ha tilgang til en reserveinfusjonspumpe og infusjonssett. Den bærbare infusjonspumpen skal være liten og lett, kunne justere infusjonshastigheten i økninger på ca. 0,05 ml/time (typiske strømningshastigheter skal være mellom 0,4-2 ml per time), ha alarmfunksjon ved okklusjon/infusjonsstopp, svakt batteri, programmeringsfeil og motorfeil, være nøyaktig til innenfor +/- 6% av programmert tilførselshastighet, være drevet med positivt trykk (kontinuerlig/pulserende) og ha beholder laget av polyvinylklorid, polypropylen eller glass. For bestemmelse av fortynnet i.v. konsentrasjon, og for bestemmelse av mengden Remodulin som trengs for å oppnå nødvendig konsentrasjon av fortynnet i.v. Remodulin for den gitte beholderstørrelse, se formler og tabell i SPC.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller rester fra produksjonsprosessen. Pulmonal hypertensjon relatert til veneokklusiv sykdom. Stuvningssvikt pga. alvorlig venstre ventrikkeldysfunksjon. Alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C). Aktivt gastrointestinalt sår, intrakraniell blødning, skade eller annen blødningslidelse. Medfødte eller ervervede klaffedefekter med klinisk relevant hjertefunksjonslidelse som ikke er relatert til pulmonal hypertensjon. Alvorlig koronar hjertelidelse eller ustabil angina, hjerteinfarkt siste 6 måneder, dekompensert hjertesvikt hvis pasienten ikke er under nøye medisinsk tilsyn, alvorlig arytmi, cerebrovaskulære hendelser (f.eks. TIA, slag) siste 3 måneder.

Forsiktighetsregler

Hos pasienter som ikke tidligere er behandlet med prostasykliner skal behandling bare startes under nøye medisinsk overvåkning med mulighet for intensivbehandling. AUC øker med 260-510% og plasmaclearance er redusert med ≤80% ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A og B). Forsiktighet anbefales derfor pga. risiko for redusert toleranse og en økning i doseavhengige bivirkninger. Avgjørelse om å starte behandling skal ta hensyn til den store sannsynligheten for at kontinuerlig s.c. infusjon må pågå lenge. Pasientens evne til å akseptere og ta ansvar for et permanent kateter og infusjonsenhet må overveies nøye. Anbefales ikke ved systolisk arterielt trykk <85 mm Hg da treprostinil er en potent pulmonal og systemisk vasodilatator som da kan øke risikoen for systemisk hypotensjon. Systemisk blodtrykk og hjertefrekvens bør overvåkes ved alle doseendringer, og infusjonen stanses ved symptomer på hypotensjon eller systolisk blodtrykk ≤85 mm Hg. Plutselig seponering eller markert dosereduksjon kan gi tilbakefall av PAH. Ved lungeødem må muligheten for assosiert veneokklusiv sykdom vurderes og behandlingen seponeres. Overvektige pasienter (BMI >30 kg/m2) utskiller treprostinil langsommere. Fordelen ved behandling hos pasienter med alvorligere PAH (NYHA-klasse IV) er ikke fastslått. Effekt/sikkerhetsforhold er ikke undersøkt hos pasienter med PAH assosiert med kardial venstre-høyre-shunting, portahypertensjon eller hiv-infeksjon. En bør utvise forsiktighet i situasjoner der treprostinil kan øke risikoen for blødninger ved å hemme blodplateaggregasjon. Inneholder ≤58,6 mg natrium pr. 20 ml hetteglass. Må tas i betraktning hos pasienter som er på kontrollert natriumdiett. Bivirkninger som symptomatisk systemisk hypotensjon og svimmelhet, som kan svekke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner, kan forekomme ved behandlingsstart og dosejustering.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B01A C21
Samtidig bruk av diuretika, antihypertensiver eller andre vasodilatatorer øker risikoen for systemisk hypotensjon. Kan hemme blodplatefunksjonen. Samtidig bruk av andre blodplateaggregasjonshemmere, inkl. NSAID, nitrogenoksiddonorer og antikoagulantia, kan øke blødningsrisikoen. Pasienter som tar antikoagulantia må overvåkes nøye iht. vanlig medisinsk praksis, og samtidig bruk av andre blodplatehemmere bør unngås. Kontinuerlig s.c. infusjon påvirket ikke farmakodynamikken og farmakokinetikken til en enkeltdose (25 mg) warfarin. Plasmaclearance kan være noe redusert ved samtidig bruk av furosemid, sannsynligvis pga. vanlige felles metabolismeegenskaper (karboksylatgruppe-glukuronkonjugering). CYP2C8-induktorer kan redusere eksponeringen til trespostinil. Hvis en CYP2C8-induktor blir tilføyd eller trukket fra pasientens legemidler etter titreringsperioden, bør justering av treprostinildosen overveies.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ukjent om treprostinil går over i placenta. Bør kun brukes under graviditet hvis de potensielle fordelene for moren oppveier den potensielle risikoen for fosteret. Prevensjon bør brukes under behandling.
Amming: Ukjent om treprostinil går over i morsmelk. Amming bør unngås.
Treprostinil

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Ukjent frekvensTrombocytopeni
Gastrointestinale
Svært vanligeDiaré, kvalme
VanligeOppkast
Generelle
Svært vanligeSmerter på infusjonsstedet, reaksjoner på infusjonsstedet, blødninger eller hematom.
VanligeØdem
Hjerte
Ukjent frekvensHjertesvikt med høyt minuttvolum
Hud
Svært vanligeUtslett
VanligePruritus
Ukjent frekvensGeneralisert utslett, noen ganger makulært eller papuløst.
Infeksiøse
Ukjent frekvensAbscess på infusjonsstedet, bakteriemi, cellulitt, infeksjon på infusjonsstedet, infeksjon ved sentralvenøst kateter, sepsis
Kar
Svært vanligeFlushing, vasodilatasjon
VanligeHypotensjon
Økt blødningsrisiko med epistakse og blødninger (inkl. gastrointestinalblødning, rektalblødning, gingival blødning og melena).
Ukjent frekvensTromboflebitt ved perifer i.v. infusjon.
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanligeKjevesmerte
VanligeArtralgi, myalgi, smerte i ekstremitet
Ukjent frekvensSkjelettsmerter
Nevrologiske
Svært vanligeHodepine
VanligeSvimmelhet
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleDiaré, kvalme
GenerelleSmerter på infusjonsstedet, reaksjoner på infusjonsstedet, blødninger eller hematom.
HudUtslett
KarFlushing, vasodilatasjon
Muskel-skjelettsystemetKjevesmerte
NevrologiskeHodepine
Vanlige
GastrointestinaleOppkast
GenerelleØdem
HudPruritus
KarHypotensjon
Økt blødningsrisiko med epistakse og blødninger (inkl. gastrointestinalblødning, rektalblødning, gingival blødning og melena).
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, myalgi, smerte i ekstremitet
NevrologiskeSvimmelhet
Ukjent frekvens
Blod/lymfeTrombocytopeni
HjerteHjertesvikt med høyt minuttvolum
HudGeneralisert utslett, noen ganger makulært eller papuløst.
InfeksiøseAbscess på infusjonsstedet, bakteriemi, cellulitt, infeksjon på infusjonsstedet, infeksjon ved sentralvenøst kateter, sepsis
KarTromboflebitt ved perifer i.v. infusjon.
Muskel-skjelettsystemetSkjelettsmerter

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Rødming, hodepine, hypotensjon, kvalme, oppkast og diaré.
Behandling: Umiddelbar dosereduksjon eller seponering, avhengig av symptomenes alvorlighetsgrad, til symptomene er forsvunnet. Ny dosering må gis med forsiktighet under medisinsk tilsyn.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: B01A C21

Egenskaper

Klassifisering: Prostasyklinanalog.
Virkningsmekanisme: Direkte vasodilaterende effekt på pulmonal og systemisk arteriell sirkulasjon og hemming av blodplateaggregasjon.
Absorpsjon: S.c. og i.v. administrering er bioekvivalent ved steady state ved en dose på 10 ng/kg/minutt.
Fordeling: Vd er 1,11-1,22 liter/kg.
Halveringstid: 1,32-1,42 timer etter 6 timers s.c. infusjon, 4,61 timer etter 72 timers infusjon og 2,93 timer etter ≥3 ukers infusjon. Tid før steady state nås er 15-18 timer, og plasmakonsentrasjonen er doseproporsjonal ved infusjonshastighet 2,5-125 ng/kg/minutt. Plasmaclearance er 586-647 ml/kg/time og lavere hos overvektige personer (BMI >30 kg/m2).
Utskillelse: 78,6% i urin, hvorav 3,7% uforandret, 13,4% i feces.

Oppbevaring og holdbarhet

S.c. infusjon: Én beholder (sprøyte) med ufortynnet legemiddel kan brukes i ≤72 timer ved 37°C. I.v. infusjon: For å minimere risikoen for blodbaneinfeksjoner skal én beholder (sprøyte) med fortynnet legemiddel brukes i maks. 24 timer.

Sist endret: 06.05.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

10.10.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Remodulin, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1 mg/ml20 ml (hettegl.)
426811
H-resept
-
29658,50CSPC_ICON
2,5 mg/ml20 ml (hettegl.)
194317
H-resept
-
67462,00CSPC_ICON
5 mg/ml20 ml (hettegl.)
577628
H-resept
-
115433,00CSPC_ICON
10 mg/ml20 ml (hettegl.)
199304
H-resept
-
222718,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abscess (byll, abscessdannelse, bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

cellulitt (infeksiøs bindevevsbetennelse): En akutt bakterieinfeksjon som kan oppstå i underhud, dypere bindevev eller mellom organer.

cyp2c8-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP2C8. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C8, kan få nedsatt virkning. Eksempel på induktorer av CYP2C8: Rifampicin.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

epistakse (neseblødning): Blødning fra nesen.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flushing (rødming): Plutselig varmefølelse, hudrødme

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

melena (tjæreaktig avføring): Sort avføring, oftest pga. blødning i mage-tarmkanalen. Blødning i magesekk eller tolvfingertarm vil ofte gi melena. Blødning i endetarm og i nedre del av tykktarm vil som regel gi rødlig blod i avføringen. Jerntilskudd kan også gi sort avføring, men har annen konsistens og lukt enn melena.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.