Rapifen

Sterktvirkende opioidanalgetikum.

Alfentanil forbudt iht. WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

N01A H02

Alfentanil

Miljørisiko: Miljøpåvirkning av alfentanil kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.

Bioakkumulering: Alfentanil har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at alfentanil er persistent, da data mangler.

Miljøinformasjonen (datert 21.03.2018) er utarbeidet av Janssen.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 0,5 mg/ml: 1 ml inneh.: Alfentanilhydroklorid tilsv. alfentanil 0,5 mg, natriumklorid, vann til injeksjonsvæsker.

Indikasjoner

Voksne: Analgetikum ved kortvarige kirurgiske og diagnostiske inngrep og adjuvans ved regional anestesi. Nyfødte, spedbarn, barn og ungdom: Til bruk som et opioidanalgetikum sammen med et hypnotikum for å indusere anestesi og til bruk som et opioidanalgetikum ved generell anestesi og ved både kort- og langvarige kirurgiske inngrep.

Dosering

Voksne: Individuell dosering. Ved doseutregning bør en ta hensyn til vekt, alder, fysisk tilstand, underliggende patologiske forhold, samtidig medisinering, type anestesi som skal benyttes, og type og varighet av det kirurgiske inngrepet. Korte inngrep <10 minutter: 7-15 μg/kg (1-2 ml pr. 70 kg) i.v. Ytterligere injeksjoner av samme størrelse kan gis hvert 10.-15. minutt, eller ved behov dersom inngrepet tar lengre tid. Spontanrespirasjon kan oftest opprettholdes hvis 7 μg/kg eller mindre gis langsomt, ytterligere injeksjoner bør ved spontanrespirasjon være 3,5 μg/kg (0,5 ml/70 kg). Middels lange inngrep: Estimert operasjonstid avgjør initialdose. Følgende er retningsgivende:

Beregnet operasjonstid i minutter	Rapifen i.v. bolusdose
Beregnet operasjonstid i minutter	μg/kg	ml/70 kg
10-30	20-40	3-6

Hvis inngrepet tar lengre tid enn beregnet, eller hvis dosen ikke gir tilstrekkelig analgesi, gis ytterligere injeksjoner på 15 μg/kg (2 ml/70 kg) ved behov. For å unngå forlenget postoperativ respirasjonsdepresjon, bør ytterligere injeksjoner ikke gis de siste 10 minuttene av inngrepet.
Barn og ungdom: Utstyr for assistert ventilasjon bør være tilgjengelig for bruk til barn i alle aldre, selv ved korte inngrep og hos barn som puster selv. Erfaring med barn, spesielt 1 måned-1 år, er begrenset. Stor variasjon i respons gjør det vanskelig å gi doseringsanbefalinger for yngre barn. Til eldre barn anses en bolusdose på 10-20 μg/kg alfentanil egnet til induksjon av anestesi (dvs. for å supplere propofol eller inhalasjonsanestesi) eller som analgetikum. Ytterligere boluser på 5-10 μg/kg alfentanil kan gis med passende intervaller. For å opprettholde analgesi hos barn under kirurgi kan alfentanil gis med infusjonshastighet 0,5-2 μg/kg/minutt. Dosen må titreres opp eller ned i samsvar med den enkelte pasient behov. I kombinasjon med i.v. anestetikum er anbefalt dose ca. 1 μg/kg/minutt. Nyfødte (0-27 dager): Farmakokinetikken er svært varierende, spesielt hos premature, og lavere alfentanildose kan være nødvendig. Nyfødte bør overvåkes nøye og alfentanildosen titreres ut fra respons. Spedbarn og småbarn (28 dager-23 måneder): Clearance kan være høyere og for vedlikehold av analgesi kan det være nødvendig å øke infusjonshastigheten. Barn (2-11 år): Clearance kan være høyere økt infusjonshastighet kan være nødvendig. Ungdom: Farmakokinetikken er lik hos ungdom og voksne, og ingen spesifikke doseringsanbefalinger kreves.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Terminal t_¹/₂ hos cirrhotiske pasienter er signifikant lenger. Fri fraksjon alfentanil øker, og økningen i fri fraksjon sammen med redusert clearance vil gi i forlenget og mer uttalt effekt. Bør titreres med forsiktighet ved redusert leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Ved nyresvikt er fri fraksjon alfentanil økt og dette kan gi økt klinisk effekt. Bør titreres med forsiktighet ved redusert nyrefunksjon. Barn: Initialdosen bør økes. Effekten av initialdosen bestemmer ytterligere dosering, se ovenfor. Eldre: Dosereduksjon anbefales. Andre: Dosereduksjon anbefales til svekkede pasienter. Pasienter på kronisk opioidterapi eller med opioidmisbruk i anamnesen kan trenge høyere doser.

Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegget. Alfentanil kan blandes med i.v. natriumklorid- eller glukoseinfusjoner. Slike fortynninger er kompatible med plastinfusjonssett. Oppløsningene bør brukes innen 24 timer etter tilberedning. Bruk hansker ved åpning av ampullen. Utilsiktet søl på huden skal skylles av med vann. Unngå bruk av såpe, alkohol eller andre rengjøringsmidler, da dette kan forårsake hudsår.

Administrering: Gis i.v. Bør gis som bolusinjeksjoner (korte inngrep) eller bolus supplert med økninger eller infusjon (lange, smertefulle kirurgiske inngrep).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for alfentanil eller andre opioider.

Forsiktighetsregler

Respirasjonsdepresjon: Respirasjonsdepresjonen er doseavhengig og kortvarig. Som med alle potente opioider, vil en dyp smertelindring følges av en uttalt respirasjonsdepresjon og tap av bevissthet, som kan vedvare eller gjenta seg i den postoperative perioden. Pasienter som har fått alfentanil bør overvåkes minst 1 time etter oppvåkningen. Utstyr for gjenopplivning og en morfinantagonist, som nalokson, bør være lett tilgjengelig for behandling av apné. Muskelrigiditet: Muskelrigiditet kan motvirkes ved langsom i.v. injeksjon (vanligvis tilstrekkelig ved lave doser), premedisinering med benzodiazepiner og bruk av muskelrelaksantia. Ikke-epileptiske (myo)kloniske bevegelser kan forekomme. Hjertesykdom: Bradykardi og hjertestans kan forekomme hvis pasienten har fått utilstrekkelig mengde antikolinergika, eller hvis alfentanil kombineres med ikke-vagolytisk muskelrelaksantia. Bradykardien kan behandles med atropin. Hypotensjon: Alfentanil kan indusere hypotensjon, spesielt hos hypovolemiske pasienter. Passende tiltak for å opprettholde et stabilt arterietrykk bør tas. Kompromittert intrakranielt trykk: Rask bolusinjeksjon av opioider bør unngås hos pasienter med økt intrakranielt trykk. Hos slike pasienter er en midlertidig reduksjon i arterietrykket av og til blitt etterfulgt av en kortvarig reduksjon i cerebralt perfusjonstrykk. Eldre og svekkede pasienter: Det anbefales å redusere dosen hos eldre og hos svekkede pasienter. Opioider bør titreres med forsiktighet hos pasienter med ukontrollert hypotyreose, lungesykdommer, redusert lungekapasitet, alkoholisme, nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Slike pasienter trenger lengre postoperativ monitorering. Barn og ungdom: Høyere risiko for respiratoriske komplikasjoner når alfentanil gis til nyfødte og svært små barn, og unge pediatriske pasienter bør overvåkes rett etter behandlingsoppstart. Utstyr for assistert ventilasjon bør være tilgjengelig for bruk hos barn i alle aldre, selv ved korte inngrep og hos barn som puster selv. Dersom alfentanil brukes hos nyfødte og spedbarn, bør samtidig bruk av et muskelrelaksantia vurderes pga. risiko for muskelrigiditet. Alle barn bør overvåkes tilstrekkelig lenge etter avsluttet behandling, for å sikre at barnet puster selv. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan ikke gjenopptas før det er gått tilstrekkelig tid etter alfentaniltilførsel, individuelle reaksjoner varierer.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N01A H02
Legemidler som modifiserer effekten av alfentanil: Sentraldempende midler (CNS-depressiver): Respirasjonshemmende effekt forsterkes ved kombinasjon med barbiturater, benzodiazepiner, nevroleptika, generelle anestetika og andre ikke-selektive CNS-depressiver (f.eks. alkohol). Når pasienten har fått slike stoffer som CNS-depressiver, vil nødvendig alfentanildose være mindre enn vanlig. Samtidig bruk av alfentanil hos pasienter med spontan respirasjon kan øke risikoen for respirasjonsdepresjon, uttalt sedasjon, koma og dødsfall. Alfentanils effekt på andre legemidler: Etter administrering av alfentanil bør dosen av andre CNS-depressiver reduseres. Dette er spesielt viktig postoperativt fordi uttalt analgesi ledsages av markant respirasjonsdepresjon som kan vedvare eller komme tilbake i postoperativ periode. Administrering av et CNS-hemmende middel, som f.eks. et benzodiazepin, kan i denne perioden uproporsjonalt øke risikoen for respirasjonsdepresjon. CYP3A4-hemmere: Alfentanil metaboliseres hovedsakelig via CYP3A4-enzymet. In vitro data antyder at potente CYP3A4-enzymhemmere kan hemme metabolismen av alfentanil. Farmakokinetiske data indikerer at metabolismen av alfentanil hemmes av kjente CYP3A4-enzymhemmere. Dette kan øke risikoen for forlenget og forsinket respirasjonsdepresjon. Samtidig bruk av slike stoffer krever spesiell overvåkning og observasjon av pasienten. En dosereduksjon av alfentanil kan være nødvendig. Monoaminoksidasehemmere (MAO-hemmere): Det anbefales vanligvis å seponere MAO-hemmere 2 uker før kirurgi eller anestesi. MAO-hemmere potenserer effekten av narkotiske analgetika. Serotonerge legemidler: Samtidig bruk av serotonerge legemidler, som SSRI, SNRI eller MAO-hemmere, kan øke risikoen for serotonergt syndrom, en potensielt livstruende tilstand. Propofol: Samtidig bruk øker blodkonsentrasjonen av propofol med 17% og reduksjon av alfentanildosen kan være nødvendig.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Skal ikke brukes i 2. fødselsfase og ved for tidlig nedkomst da det kan gi neonatal respirasjonsdepresjon hos barnet. Ved langvarig opioidbehandling av moren ved graviditet er det sett neonatal abstinens som kramper, irritabilitet, brekninger og økt dødelighet. Preparatet skal bare brukes ved graviditet hvis fordelen oppveier en mulig risiko. I.v. administrering under fødsel (inkl. keisersnitt) er ikke anbefalt da alfentanil passerer placentabarrieren og kan hemme spontanrespirasjon i nyfødtperioden. Dersom alfentanil likevel gis må assistert ventilasjon være lett tilgjengelig for bruk ved behov. En opioidantagonist til barnet skal alltid være tilgjengelig. T_¹/₂ til opioidantagonisten kan være kortere enn t_¹/₂ til alfentanil, og gjentatt administrering av opioidantagonisten må vurderes.

Amming: Går over i morsmelk. Det anbefales ikke å amme de første 12 timene etter administrering.

Alfentanil

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, brekninger. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Bradykardi, takykardi, hypotensjon, hypertensjon. Luftveier: Apné. Muskel-skjelettsystemet: Muskelstivhet. Nevrologiske: Bevegelsesfortyrrelser, svimmelhet, sedasjon, dyskinesi. Psykiske: Eufori. Øye: Synsforstyrrelse. Øvrige: Frysninger, smerte på injeksjonsstedet, fatigue, smerte i forbindelse med prosedyren. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Arytmi. Hud: Allergisk dermatitt, hyperhidrose. Luftveier: Hikke, hyperkapni, laryngospasme, respirasjonsdepresjon (herunder fatalt utfall). Nevrologiske: Hodepine, somnolens, manglende respons på stimuli. Øvrige: Smerte, postoperativ agitasjon, luftveiskomplikasjoner som følge av anestesi, postoperativ forvirring. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Venesmerte. Hud: Pruritus. Luftveier: Bronkospasme, epistaksis. Psykiske: Agitasjon, gråt. Øvrige: Nevrologiske komplikasjoner ved anestesi, komplikasjoner ved prosedyren, komplikasjoner ved endotrakeal intubering. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Hjerte/kar: Hjertestans. Hud: Erytem, utslett. Immunsystemet: Hypersensitivitet (inkl. anafylaktisk/anafylaktoid reaksjon og urticaria). Luftveier: Hoste. Nevrologiske: Tap av bevissthet (i den postoperative perioden), krampe/anfall, myokloni. Psykiske: Desorientering. Øye: Miose. Øvrige: Pyreksi. Barn og ungdom: Frekvens, type og alvorlighetsgrad forventes å være som hos voksne, med unntak av følgende: Lett til moderat muskelrigiditet er sett hyppig hos nyfødte, selv om antall nyfødte inkl. i studiene var lavt. Kraftig rigiditet og rykninger kan forekomme mindre hyppig og kan ledsages av forbigående svekket ventilasjon, spesielt ved høye doser av alfentanil eller ved høy i.v. injeksjonshastighet.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Overdosering manifesteres primært som forsterket farmakologisk respons. Det kliniske bildet vil primært preges av respirasjonsdepresjon, varierende fra nedsatt respirasjonsfrekvens til apné, avhengig av den individuelle følsomhet. Oksygentilførsel og assistert/kontrollert ventilasjon bør igangsettes ved hypoventilering eller apné.

Behandling: Hvis respirasjonsdepresjonen følges av muskelrigiditet, kan det bli nødvendig å gi et muskelrelakserende middel for å kunne gjennomføre assistert/kontrollert ventilasjon. Pasienten bør overvåkes nøye; kroppstemperatur og tilstrekkelig væskeinntak bør opprettholdes. Antidot er nalokson. Bruk av dette betyr ikke at annen intensivbehandling skal opphøre. Respirasjonsdepresjonen kan vare lenger enn effekten av antidotet. Flere doser kan derfor bli nødvendig.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: N01A H02

Egenskaper

Virkningsmekanisme: µ-agonistisk effekt og kort virketid, maks. analgetisk effekt innen 1-2 minutter. Effekten er doseavhengig og derfor lett å styre. Hypnotisk effekt ved høye doser.

Proteinbinding: 92%. Proteinbinding hos nyfødte er 75% og øker hos barn til 85%.

Fordeling: Vd hos voksne er 1,27-4,81 liter og Vd_ss 12,1-98,2 liter. Vd_ss hos nyfødte er 1230 ± 520 ml/kg og hos barn 163,5 ± 110 ml/kg.

Halveringstid: Terminal t_¹/₂ er 83-223 minutter hos voksne, 146 ± 57 minutter hos nyfødte og 40,2 ± 8,9 minutter hos barn. Plasmaclearance hos nyfødte er ca. 7,2 ± 3,2 ml/kg/minutt og 4,7 ± 1,7 ml/kg/minutt hos barn mellom 4¹/₂-7³/₄ år.

Metabolisme: Hovedsakelig i lever via CYP3A4. CYP3A4-aktiviteten er lav hos nyfødte og øker etter fødselen til 30-40% av nivået hos voksne ved 1 måneds alder.

Utskillelse: Kun 1% aktiv substans gjenfinnes uforandret i urin.

Sist endret: 05.02.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

12.10.2017

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Rapifen, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
0,5 mg/ml	5 × 2 ml (amp.) 518205	- Byttegruppe	102,20	A	SPC_ICON
0,5 mg/ml	5 × 10 ml (amp.) 378696	- Byttegruppe	254,20	A	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

alkoholisme (alkoholavhengighet): Sykelig trang til alkohol. Kjennetegnes ved minst 3 av følgende faktorer: 1) Trangen til å innta alkohol vekkes lett. 2) Begrensning av inntaket er vanskelig. 3) Abstinenssymptomer. 4) Toleranseutvikling.

analgesi: Smerteløshet, opphevet smertefornemmelse gjennom bedøvelse, f.eks. i forbindelse med en operasjon.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

anestetikum (bedøvelsesmiddel): Gis ved operasjoner eller smertefulle undersøkelser for å oppnå analgesi (bedøvelse).

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

bolus: En bolus er en liten mengde væske som raskt injiseres i blodet. Hensikten med en bolusdose kan være å raskt å oppnå en høy konsentrasjon av legemiddel i blodet, slik at også virkningen kommer tidligere.

bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotyreose (hypotyreoidisme, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

hypoventilering (hypoventilasjon): Hypoventilasjon betyr reduksjon i pust, noe som gir nedsatt tilførsel av oksygen til lungene. Dette fører til en forverring av oksygenopptaket i blodet og dermed i kroppens organer. I tillegg reduseres også utpustingen av avfallsstoffet karbondioksid fra lungene, slik at karbondioksid opphopes i blodet.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nevroleptika (antipsykotikum, antipsykotika, nevroleptikum): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

snri: (SNRI: Serotonin-Norepinephrine Reuptake Inhibitors) Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og angstlidelser. De hemmer reopptak av signalstoffene serotonin og noradrenalin i nerveceller i sentralnervesystemet.

somnolens (søvnighet, døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

	Alfentanil N01A H02 Vorikonazol J02A C03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av alfentanil (6 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon). Interaksjonsmekanisme Vorikonazol hemmer metabolisme av alfentanil via CYP3A4 Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan alfentanildosen reduseres under nøye klinisk oppfølging. Dosebehovet av alfentanil vil anslagsvis være 70-90% lavere i kombinasjon med vorikonazol. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og protrahert effekt av alfentanil Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Saari TI, et al. Voriconazole, but not terbinafine, markedly reduces alfentanil clearance and prolongs its half-life. Clin Pharmacol Ther 2006;80(5):502-8.
	Generelle anestetika N01A ACE-hemmere C09A - ACE-hemmere, usammensatte preparater C09A A - ACE-hemmere, usammensatte preparater C09A A01 - Kaptopril C09A A02 - Enalapril C09A A03 - Lisinopril C09A A04 - Perindopril C09A A05 - Ramipril C09A A06 - Kinapril C09A A07 - Benazepril C09A A08 - Cilazapril C09A A09 - Fosinopril C09A A10 - Trandolapril C09A A11 - Spirapril C09A A12 - Delapril C09A A13 - Moeksipril C09A A14 - Temokapril C09A A15 - Zofenopril C09A A16 - Imidapril C09B - ACE-hemmere, kombinasjoner C09B A - ACE-hemmere og diuretika C09B A01 - Kaptopril og diuretika C09B A02 - Enalapril og diuretika C09B A03 - Lisinopril og diuretika C09B A04 - Perindopril og diuretika C09B A05 - Ramipril og diuretika C09B A06 - Kinapril og diuretika C09B A07 - Benazepril og diuretika C09B A08 - Cilazapril og diuretika C09B A09 - Fosinopril og diuretika C09B A12 - Delapril og diuretika C09B A13 - Moeksipril og diuretika C09B A15 - Zofenopril og diuretika C09B B - ACE-hemmere og kalsiumantagonister C09B B02 - Enalapril og lerkanidipin C09B B03 - Lisinopril og amlodipin C09B B04 - Perindopril og amlodipin C09B B05 - Ramipril og felodipin C09B B06 - Enalapril og nitrendipin C09B B07 - Ramipril og amlodipin C09B B10 - Trandolapril og verapamil C09B B12 - Delapril og manidipin C09B X - ACE-hemmere, andre kombinasjoner C09B X01 - Perindopril, amlodipin og indapamid C09B X02 - Perindopril og bisoprolol C09B X03 - Ramipiril, amlodipin og hydroklortiazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blodtrykkssenkende effekt Interaksjonsmekanisme Additive blodtrykkssenkende effekter, normale kompensatoriske blodtrykksmekanismer er opphevet ved bruk av ACE-hemmere. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Colson P, Ryckwaert F, Coriat P. Renin angiotensin system antagonists and anesthesia. Anesth Analg 1999; 89: 1143–55. Colson P, Saussine M, Séguin JR et al. Hemodynamic effects of anesthesia in patients chronically treated with angiotensin-converting enzyme inhibitors. Anesth Analg 1992; 74: 805–8. Licker M, Schweizer A, Höhn L et al. Cardiovascular responses to anesthetic induction in patients chronically treated with angiotensin-converting enzyme inhibitors. Can J Anaesth 2000; 47: 433–40.
	Alfentanil N01A H02 Apalutamid L02B B05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av alfentanil Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av alfentanil via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av alfentanil og dosen eventuelt justeres etter dette. Legemiddelalternativer Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Eleada
	Alfentanil N01A H02 Atazanavir J05A E08 - Atazanavir J05A R15 - Atazanavir og kobicistat Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av alfenatinil (usikkert omfang). Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme via CYP3A4. Monitorering Pasienten bør følges opp ekstra nøye ved dosetitreting med alfentanil. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Reyataz
	Alfentanil N01A H02 Barbiturater og derivater N03A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av alfentanil. Interaksjonsmekanisme Fenobarbital induserer metabolismen av alfentanil via CYP3A4. Dosetilpasning Basert på data med rifampicin, kan det antas at dosebehovet av alfentanil anslagsvis vil være dobbelt så høyt i kombinasjon med fenobarbital, men interaksjonsgrad vil variere mye. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Kharasch ED, Russell M, Mautz D et al. The role of cytochrome P450 3A4 in alfentanil clearance: implications for interindividual variability in disposition and perioperative drug interactions. Anesthesiology 1997; 87: 36–50.
	Alfentanil N01A H02 Boceprevir J05A P03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av alfentanil Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av alfentanil via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og protrahert effekt av alfentanil Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Victrelis Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Alfentanil N01A H02 Dabrafenib L01X E23 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av alfentanil Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av alfentanil via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av alfentanil Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Tafinlar Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Alfentanil N01A H02 Efavirenz J05A G03 - Efavirenz J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av alfentanil Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av alfentanil via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av alfentanil Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Stocrin Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Alfentanil N01A H02 Enzalutamid L02B B04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av alfentanil Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av alfentanil via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av alfentanil. På grunn av den lange halveringstiden for enzalutamid kan det ta inntil en måned etter oppstart med enzalutamid før induksjonen blir maksimal og inntil en måned etter avsluttet behandling med enzalutamid før induksjonen helt forsvinner. Legemiddelalternativer Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Xtandi Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Alfentanil N01A H02 Erytromycin J01F A01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av alfentanil (50-60% i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon). Interaksjonsmekanisme Erytromycin hemmer metabolismen av alfentanil via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og protrahert effekt av alfentanil Legemiddelalternativer Azitromycin og spiramycin verken hemmer eller blir metabolisert av CYP3A4 i relevant grad Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Bartkowski RR, et al. Inhibition of alfentanil metabolism by erythromycin. Clin Pharmacol Ther 1989;46(1):99-102.
	Alfentanil N01A H02 Flukonazol J02A C01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved dosering av flukonazol oftere enn en gang i uken, og ikke ved engangsbruk av flukonazol. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av alfentanil (50-100% i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon). Interaksjonsmekanisme Flukonazol hemmer metabolisme av alfentanil via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og protrahert effekt av alfentanil Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Kharasch ED, et al. Sensitivity of intravenous and oral alfentanil and pupillary miosis as minimally invasive and noninvasive probes for hepatic and first-pass CYP3A activity. J Clin Pharmacol 2005;45(10):1187-97. Palkama VJ, et al. The effect of intravenous and oral fluconazole on the pharmacokinetics and pharmacodynamics of intravenous alfentanil. Anesth Analg 1998;87(1):190-4.
	Alfentanil N01A H02 Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av alfentanil. Interaksjonsmekanisme Fenytoin induserer metabolismen av alfentanil via CYP3A4. Dosetilpasning Basert på data med rifampicin, kan det antas at dosebehovet av alfentanil anslagsvis vil være dobbelt så høyt i kombinasjon med fenytoin, men interaksjonsgrad vil variere mye. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Kharasch ED, Russell M, Mautz D et al. The role of cytochrome P450 3A4 in alfentanil clearance: implications for interindividual variability in disposition and perioperative drug interactions. Anesthesiology 1997; 87: 36–50.
	Alfentanil N01A H02 Idelalisib L01X X47 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av alfentanil (usikkert hvor stor effekten vil bli). Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av alfentanil via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og protrahert effekt av alfentanil Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Zydelig Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Alfentanil N01A H02 Indinavir J05A E02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av alfentanil. Interaksjonsmekanisme Indinavir hemmer metabolismen av alfentanil via CYP3A4. Dosetilpasning Basert på data med ritonavir, kan det antas at dosebehovet av alfentanil anslagsvis vil være minst 50 % lavere i kombinasjon med indinavir, men interaksjonsgrad vil variere mye. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Kharasch ED, Bedynek PS, Walker A et al. Mechanism of ritonavir changes in methadone pharmacokinetics and pharmacodynamics: II. Ritonavir effects on CYP3A and P-glycoprotein activities. Clin Pharmacol Ther 2008; 84: 506–12.
	Alfentanil N01A H02 Itrakonazol J02A C02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av alfentanil. Interaksjonsmekanisme Itrakonazol hemmer metabolismen av alfentanil via CYP3A4. Dosetilpasning Basert på data med flukonazol og vorkonazol, kan det antas at dosebehovet av alfentanil anslagsvis vil være 60-80 % lavere i kombinasjon med itrakonazol, men interaksjonsgrad vil variere mye. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Palkama VJ, Isohanni MH, Neuvonen PJ et al. The effect of intravenous and oral fluconazole on the pharmacokinetics and pharmacodynamics of intravenous alfentanil. Anesth Analg 1998; 87: 190–4. Saari TI, Laine K, Leino K et al. Voriconazole, but not terbinafine, markedly reduces alfentanil clearance and prolongs its half-life. Clin Pharmacol Ther 2006; 80: 502–8.
	Alfentanil N01A H02 Johannesurt Perikum Prikkperikum N06A X25 - Prikkperikum Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av alfentanil (60-70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin). Interaksjonsmekanisme Johannesurt øker metabolismen av alfentanil via CYP3A4. Dosetilpasning Hvis alfentanil må gis i forbindelse med akutte operasjoner til en pasisent som har brukt johannesurt, må man regne med at midlet må gis i til dels beytdelig høyere (kanskje inntil 2-3 ganger høyere) doser enn vanlig for å få effekt. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Kharasch ED, Russell M, Mautz D et al. The role of cytochrome P450 3A4 in alfentanil clearance: implications for interindividual variability in disposition and perioperative drug interactions. Anesthesiology 1997; 87: 36–50. Kumar NB, Allen K, Bel H. Perioperative herbal supplement use in cancer patients: potential implications and recommendations for presurgical screening. Cancer Control 2005; 12: 149–57. Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 – kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5. Zhou SF, Lai X. An update on clinical drug interactions with the herbal antidepressant St. John's wort. Curr Drug Metab 2008; 9: 394-409.
	Alfentanil N01A H02 Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av alfentanil. Interaksjonsmekanisme Karbamazepin induserer metabolismen av alfentanil via CYP3A4. Dosetilpasning Basert på data med rifampicin, kan det antas at dosebehovet av alfentanil anslagsvis vil være dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin, men interaksjonsgrad vil variere mye. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Kharasch ED, Russell M, Mautz D et al. The role of cytochrome P450 3A4 in alfentanil clearance: implications for interindividual variability in disposition and perioperative drug interactions. Anesthesiology 1997; 87: 36–50.
	Alfentanil N01A H02 Ketokonazol J02A B02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av alfentanil. Interaksjonsmekanisme Ketokonazol hemmer metabolismen av alfentanil via CYP3A4. Dosetilpasning Basert på data med flukonazol og vorkonazol, kan det antas at dosebehovet av alfentanil anslagsvis vil være 60-80 % lavere i kombinasjon med ketokonazol, men interaksjonsgrad vil variere mye. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Palkama VJ, Isohanni MH, Neuvonen PJ et al. The effect of intravenous and oral fluconazole on the pharmacokinetics and pharmacodynamics of intravenous alfentanil. Anesth Analg 1998; 87: 190–4. Saari TI, Laine K, Leino K et al. Voriconazole, but not terbinafine, markedly reduces alfentanil clearance and prolongs its half-life. Clin Pharmacol Ther 2006; 80: 502–8.
	Alfentanil N01A H02 Kobicistat J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat J05A R14 - Darunavir og kobicistat J05A R15 - Atazanavir og kobicistat J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat V03A X03 - Kobicistat Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av alfentanil Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av alfentanil via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger/toksiske effekter av alfentanil Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Stribild Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Alfentanil N01A H02 Mitotan L01X X23 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av alfentanil (ukjent omfang, men kan være betydelig). Interaksjonsmekanisme Mitotan øker metabolismen av alfentanil via CYP3A4. Dosetilpasning Basert på data med rifampicin, kan det antas at dosebehovet av alfentanil anslagsvis vil være dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin, men interaksjonsgrad vil variere mye. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Kharasch ED, Russell M, Mautz D et al. The role of cytochrome P450 3A4 in alfentanil clearance: implications for interindividual variability in disposition and perioperative drug interactions. Anesthesiology 1997; 87: 36–50. Van Erp NP et al. Mitotane has a strong and a durable inducing effect on CYP3A4 activity. Eur J Endocrinol 2011; 164: 621-6.
	Alfentanil N01A H02 Posakonazol J02A C04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av alfentanil. Interaksjonsmekanisme Posakonazol hemmer metabolismen av alfentanil via CYP3A4. Dosetilpasning Basert på data med flukonazol og vorkonazol, kan det antas at dosebehovet av alfentanil anslagsvis vil være 60-80 % lavere i kombinasjon med posakonazol, men interaksjonsgrad vil variere mye. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Palkama VJ, Isohanni MH, Neuvonen PJ et al. The effect of intravenous and oral fluconazole on the pharmacokinetics and pharmacodynamics of intravenous alfentanil. Anesth Analg 1998; 87: 190–4. Saari TI, Laine K, Leino K et al. Voriconazole, but not terbinafine, markedly reduces alfentanil clearance and prolongs its half-life. Clin Pharmacol Ther 2006; 80: 502–8.
	Alfentanil N01A H02 Ribosiklib L01X E42 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av alfentanil (usikkert hvor stor effekten vil bli). Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av alfentanil via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av alfentanil. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Kisquali Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Alfentanil N01A H02 Rifampicin J04A B02 - Rifampicin J04A M02 - Rifampicin og isoniazid J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av alfentanil (60-70 %). Interaksjonsmekanisme Rifampicin induserer metabolismen av alfentanil via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av alfentanil vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med rifampicin, men interaksjonsgrad vil variere mye. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Kharasch ED, Russell M, Mautz D et al. The role of cytochrome P450 3A4 in alfentanil clearance: implications for interindividual variability in disposition and perioperative drug interactions. Anesthesiology 1997; 87: 36–50.
	Alfentanil N01A H02 Ritonavir J05A E03 - Ritonavir J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A R10 - Lopinavir og ritonavir Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av alfentanil (4-5 ganger). Interaksjonsmekanisme Ritonavir hemmer metabolismen av alfentanil via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av alfentanil vil anslagsvis være 70-80 % lavere i kombinasjon med ritonavir men interaksjonsgrad vil variere mye. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Kharasch ED, Bedynek PS, Walker A et al. Mechanism of ritonavir changes in methadone pharmacokinetics and pharmacodynamics: II. Ritonavir effects on CYP3A and P-glycoprotein activities. Clin Pharmacol Ther 2008; 84: 506–12.
	Alfentanil N01A H02 Telaprevir J05A P02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av alfentanil Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av alfentanil via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og protrahert effekt av alfentanil Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Incivo Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Generelle anestetika N01A Alkohol Etanol (96 %) V03A B16 - Etanol Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for økt CNS-depresjon ved samtidig alkoholinntak. Nedsatt effekt av propofol og tiopental. Interaksjonsmekanisme Additive CNS-depressive effekter. Kronisk alkoholinntak øker toleransen for propofol og tiopental på farmakodynamisk nivå. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Dundee JW, Milligan KR. Induction dose of thiopentone: the effect of alcohol intake. Br J Clin Pharmacol 1989; 27: 693P–4P. Fassoulaki A, Farinotti R, Servin F et al. Chronic alcoholism increases the induction dose of propofol in humans. Anesth Analg 1993; 77: 553–6. Lichtor JL, Zacny JP, Coalson DW, Flemming DC, Uitvlugt A, Apfelbaum JL, Lane BS, Thisted RA. The interaction between alcohol and the residual effects of thiopental anesthesia. Anesthesiology (1993) 79, 28–35.
	Generelle anestetika N01A Benzodiazepiner N03A E01 - Klonazepam N05B A - Benzodiazepinderivater N05B A01 - Diazepam N05B A02 - Klordiazepoksid N05B A03 - Medazepam N05B A04 - Oksazepam N05B A05 - Kaliumklorazepat N05B A06 - Lorazepam N05B A07 - Adinazolam N05B A08 - Bromazepam N05B A09 - Klobazam N05B A10 - Ketazolam N05B A11 - Prazepam N05B A12 - Alprazolam N05B A13 - Halazepam N05B A14 - Pinazepam N05B A15 - Kamazepam N05B A16 - Nordazepam N05B A17 - Fludiazepam N05B A18 - Etylloflazepat N05B A19 - Etizolam N05B A21 - Klotiazepam N05B A22 - Kloksazolam N05B A23 - Tofisopam N05B A24 - Bentazepam N05B A56 - Lorazepam, kombinasjoner N05C D - Benzodiazepinderivater N05C D01 - Flurazepam N05C D02 - Nitrazepam N05C D03 - Flunitrazepam N05C D04 - Estazolam N05C D05 - Triazolam N05C D06 - Lormetazepam N05C D07 - Temazepam N05C D08 - Midazolam N05C D09 - Brotizolam N05C D10 - Kvazepam N05C D11 - Loprazolam N05C D12 - Doksefazepam N05C D13 - Cinolazepam Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt CNS-depresjon Interaksjonsmekanisme Additive CNS-depressive effekter. Redusert dosebehov for generelle anestietika. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Orser BA, Miller DR. Propofol-benzodiazepine interactions: insights from a “bench to bedside” approach. Can J Anesth 2001; 48: 431–4. Viitanen H, Annila P, Viitanen M et al. Midazolam premedication delays recovery from propofol-induced sevoflurane anesthesia in children 1-3 yr. Can J Anesth 1999; 46: 766–71. Wilder-Smith OHG, Ravussin PA, Decosterd LA et al. Midazolam premedication reduces propofol dose requirements for multiple anesthetic endpoints. Can J Anesth 2001; 48: 439–45.
	Alfentanil N01A H02 Diltiazem C08D B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av alfentanil (anslagsvis 20-30 %). Interaksjonsmekanisme Diltiazem hemmer metabolismen av alfentanil via CYP3A4. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Ahonen J, Olkkola KT, Salmenperä M et al. Effect of diltiazem on midazolam and alfentanil disposition in patients undergoing coronary artery bypass grafting. Anesthesiology 1996; 85: 1246–52.
	Alfentanil N01A H02 Grapefruktjuice (ikke angitt) Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av alfentanil (50-60% ved peroral bruk av alfentanil, minimal effekt ved invtravenøs bruk). Interaksjonsmekanisme Grapefruktjuice hemmer metabolismen av alfentanil via CYP3A4. (Effekten er minimal når alfenatil gis intravenøst). Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Kharasch ED, Walker A, Hoffer C et al. Intravenous and oral alfentanil as in vivo probes for hepatic and first-pass cytochrome P450 3A activity: noninvasive assessment by use of papillary miosis. Clin Pharmacol Ther 2004; 76: 452–66.
	Generelle anestetika N01A Høydoseantipsykotika N05A A - Fentiaziner med alifatisk sidekjede N05A A01 - Klorpromazin N05A A02 - Levomepromazin N05A A03 - Promazin N05A A04 - Acepromazin N05A A05 - Triflupromazin N05A A06 - Cyamemazin N05A A07 - Klorproetazin N05A C - Fentiaziner med piperidinring i sidekjeden N05A C01 - Periciazin N05A C02 - Tioridazin N05A C03 - Mesoridazin N05A C04 - Pipotiazin N05A D03 - Melperon N05A F03 - Klorprotiksen Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt CNS-depresjon, økt risiko for blodtrykksfall. Interaksjonsmekanisme Additive CNS-depressive og blodtrykkssenkende effekter. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010: 106. Dobkin AB. Potentiation of thiopental anesthesia by derivatives and analogues of phenothiazine. Anesthesiology 1960; 21: 292–6.
	Generelle anestetika N01A Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt CNS-depresjon, økt risiko for blodtrykksfall. Interaksjonsmekanisme Additive CNS-depressive og blodtrykkssenkende effekter. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010: 119. Dobkin AB. Potentiation of thiopental anesthesia by derivatives and analogues of phenothiazine. Anesthesiology 1960; 21: 292–6.
	Alfentanil N01A H02 Klaritromycin A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol J01F A09 - Klaritromycin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av alfentanil (anslagsvis 30-40 %). Interaksjonsmekanisme Klaritromycin hemmer metabolismen av alfentanil via CYP3A4. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Bartkowski RR, Goldberg ME, Larijani GE et al. Inhibition of alfentanil metabolism by erythromycin. Clin Pharmacol Ther 1989; 46: 99–102. Bartkowski RR, McDonnell TE. Prolonged alfentanil effect following erythromycin administration. Anesthesiology 1990; 73: 566–8.
	Generelle anestetika N01A Midler ved opioidavhengighet N07B C Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt CNS-depresjon Interaksjonsmekanisme Additive CNS-depressive effekter. Redusert dosebehov for generelle anestietika. Mulige farmakokintiske interaksjoner (gjensidig hemming av metabolismen) mellom propofol og korttidsvirkende opioder brukt i forbindelse med anestesi. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Bouillon TW, Bruhn J, Radulescu L et al. Pharmacodynamic interaction between propofol and remifentanil regarding hypnosis, tolerance of laryngoscopy, bispectral index and electroencephalographic approximate entropy. Anesthesiology 2004; 100: 1353–72. Crankshaw DP, Chan C, Leslie K et al. Remifentanil concentration during target-controlled infusion of propofol. Anaesth Intensive Care 2002; 30: 578–83. Vuyk J. Pharmacokinetic and pharmacodynamic interactions between opioids and propofol. J Clin Anesth 1997; 9: 23S–6S. Wang LP, Hermann C, Westrin P. Thiopentone requirements in adults after varying pre-induction doses of fentanyl. Anaesthesia 1996; 51: 831–5.
	Generelle anestetika N01A Natriumoksybat N07X X04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt sedasjon/CNS-depresjon. Interaksjonsmekanisme Additive CNS-depressive effekter. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Xyrem
	Alfentanil N01A H02 Verapamil C08D A01 - Verapamil C08D A51 - Verapamil, kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av alfentanil (anslagsvis 20-30 %). Interaksjonsmekanisme Verapamil hemmer metabolismen av alfentanil via CYP3A4. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ahonen J, Olkkola KT, Salmenperä M et al. Effect of diltiazem on midazolam and alfentanil disposition in patients undergoing coronary artery bypass grafting. Anesthesiology 1996; 85: 1246–52.