Alfentanil Hameln

Hameln

Opioidanestetikum.

ATC-nr.: N01A H02

  


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Oppbevaring og holdbarhet | Pakninger, priser og refusjon

Miljørisiko i Norge
 N01A H02
Alfentanil
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av alfentanil kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Alfentanil har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at alfentanil er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 21.03.2018) er utarbeidet av Janssen.
Les mer på Fass
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 0,5 mg/ml: 1 ml inneh.: Alfentanilhydroklorid 543,8 µg tilsv. alfentanil 500 µg, natriumklorid tilsv. 0,15 mmol (3,54 mg) natrium, saltsyre (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Voksne: Smertelindrende tilskudd ved induksjon av anestesi, og som adjuvans ved vedlikehold av generell anestesi. Pga. rask og kortvarig virkning brukes alfentanil som opioidanalgetikum til korte inngrep og polikliniske inngrep samt som tilskudd av smertelindring ved inngrep med middels eller lang varighet, da perioder med økte smerter kan håndteres med et lite alfentaniltilskudd eller tilpasning av infusjonshastigheten. Nyfødte, spedbarn og barn: Som opioidanalgetikum sammen med et hypnotikum for å indusere anestesi, og som narkotisk analgetikum i forbindelse med generell anestesi, og til både korte og lange kirurgiske inngrep.

Dosering

Voksne: Individuell dosering. Ved doseutregning bør en ta hensyn til vekt, alder, fysisk tilstand, underliggende patologiske forhold, samtidig medisinering, type kirurgisk inngrep og type anestesi som skal benyttes. For å unngå bradykardi anbefales administrering av en liten i.v. dose med antikolinergikum, rett før anestesi induseres. Brukt som induksjonsmiddel: En i.v. bolusdose alfentanil 120 μg/kg (17 ml/70 kg) vil indusere hypnose og analgesi, samtidig som kardiovaskulær stabilitet opprettholdes hos pasienter med adekvat muskelavslapning. Til korte inngrep og poliklinisk bruk: Små alfentanildoser er egnet til mindre, korte, men smertefulle inngrep, og til polikliniske pasienter, såfremt godt overvåkningsutstyr er tilgjengelig. En i.v. bolusdose på 7-15 μg/kg (1-2 ml/70 kg) vil være tilstrekkelig for prosedyrer som varer <10 minutter. Dersom inngrepet skulle vare >10 minutter, bør ytterligere trinn på 7-15 μg/kg (1-2 ml/70 kg) gis hvert 10.-15. minutt. Spontan respirasjon kan opprettholdes i de fleste tilfeller med en dose på 7 μg/kg (1 ml/70 kg) eller mindre, som injiseres sakte. Foreslåtte trinn ved bruk av denne teknikken er 3,5 μg/kg (0,5 ml/70 kg). Postoperativ kvalme er av relativt kort varighet og kan enkelt kontrolleres med tradisjonelle tiltak. Til inngrep av middels varighet: Innledende i.v. bolusdose bør tilpasses til forventet varighet av kirurgisk inngrep:

Varighet av inngrep
(minutter)

Alfentanil i.v. bolusdose

μg/kg

ml/70 kg

10-30

20-40

3-6

30-60

40-80

6-12

>60

80-150

12-20

Hvis inngrepet varer lengre eller er mer traumatisk, kan analgesi opprettholdes gjennom enten ytterligere injeksjoner på 15 µg/kg (2 ml/70 kg) ved behov (for å unngå postoperativ respirasjonsdepresjon, bør ikke siste alfentanildose administreres under de siste 10 minuttene av inngrepet) eller infusjon av alfentanil 1 µg/kg/minutt (0,14 ml/70 kg/minutt) frem til 5-10 minutter før fullført inngrep. Perioder med svært smertefulle stimuli kan lett dempes gjennom små økninger av alfentanildosen eller ved midlertidig økning av infusjonshastigheten. Når alfentanil brukes uten dinitrogenoksid/oksygen eller andre inhalerbare anestesimidler, bør vedlikeholdsdosen av alfentanil økes. Til lange inngrep (>2 timer): Alfentanil kan brukes som smertelindrende komponent i anestesi for langvarig kirurgi, særlig når rask ekstubering er indisert. Optimal analgesi og stabil autonom tilstand opprettholdes gjennom en individuelt tilpasset innledende i.v. dose og ved justering av infusjonshastigheten etter intensiteten til kirurgisk stimuli og pasientens reaksjoner.
Barn og ungdom: Utstyr for assistert ventilasjon bør være tilgjengelig for bruk hos barn i alle aldre, selv ved korte inngrep hos barn som puster spontant. Begrensede data fra barn, særlig i alderen 1 måned-1 år. Stor variasjon i respons gjør det vanskelig å gi doseringsanbefalinger for yngre barn. For eldre barn anses en bolusdose alfentanil 10-20 µg/kg egnet til induksjon av anestesi (dvs. tilskudd til propofol eller inhalerbar anestesi) eller som analgetikum. Ytterliggere bolusdoser alfentanil 5-10 µg/kg kan gis med passende intervaller. For å opprettholde analgesi hos barn under kirurgi kan alfentanil gis med infusjonshastighet 0,5-2 μg/kg/minutt Dosen må titreres opp/ned i samsvar med den enkeltes behov. I kombinasjon med i.v. anestetikum er anbefalt dose ca. 1 μg/kg/minutt. Nyfødte (0-27 dager): Farmakokinetikken er svært varierende, spesielt hos premature, og lavere alfentanildose kan være nødvendig. Nyfødte bør overvåkes nøye og alfentanildosen titreres ut fra respons. Spedbarn og småbarn (28 dager-23 måneder): Clearance kan være høyere og for vedlikehold av analgesi kan det være nødvendig å øke infusjonshastigheten. Barn (2-11 år): Clearance kan være høyere og økt infusjonshastighet kan være nødvendig. Ungdom: Farmakokinetikken er lik hos ungdom og voksne, og ingen spesifikke doseringsanbefalinger kreves.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Bør titreres med forsiktighet. Langvarig postoperativ overvåkning. Eldre: Initialdosen bør reduseres. Effekten av initialdosen gir veiledning for ytterligere tilleggsdoser. Andre: Ved nedsatt allmenntilstand bør initialdosen reduseres. Effekten av initialdosen gir veiledning for ytterligere tilleggsdoser. Pasienter på kronisk opioidterapi eller med opioidmisbruk i anamnesen kan kreve høyere doser.
Tilberedning/Håndtering: Kan fortynnes til en konsentrasjon på 25-80 μg/ml med 0,9% natriumkloridoppløsning, 5% glukoseoppløsning, 5% glukoseoppløsning + 0,9% natriumkloridoppløsning eller Ringer-laktat-oppløsning. Slike fortynninger er kompatible med plastposer og tilførselssett.
Administrering: Gis i.v. som bolusinjeksjoner (korte kirurgiske inngrep) eller bolus med trinnvise økninger eller som infusjon (lange, smertefulle kirurgiske inngrep), og bør bare gis av personer som har fått opplæring i generell anestesi og håndtering av respirasjonseffekter av potente opioider.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre opioider.

Forsiktighetsregler

Respirasjon: Er doserelatert og kan reverseres gjennom spesifikke opioidantagonister som nalokson, men tilleggsdoser av sistnevnte kan være nødvendig, da respirasjonsdepresjonen kan vare lengre enn varigheten av effekten av opioidantagonisten. Dyp analgesi følges av en uttalt respirasjonsdepresjon og tap av bevissthet, som kan vedvare eller gjenta seg i den postoperative perioden. Pasienten bør overvåkes på egnet måte. Gjenopplivningsutstyr og opioidantagonister bør være lett tilgjengelig. Hyperventilering under anestesi kan endre responsen på CO2 og dermed påvirke respirasjonen postoperativt. Pasienten skal overvåkes nøye for tegn og symptomer på respirasjonsdepresjon og sedasjon. I den forbindelse anbefales det sterkt å gjøre pasienten og omsorgspersoner oppmerksom på disse symptomene. Muskelrigiditet (kan også omfatte torakalmusklene): Kan oppstå og motvirkes ved sakte i.v. injeksjon (vanligvis egnet for lave doser), premedisinering med benzodiazepiner og bruk av muskelrelaksantia. Ikke-epileptiske (myo)klone bevegelser: Kan oppstå. Bradykardi og hjertestans: Kan forekomme hvis pasienten har fått utilstrekkelig mengde antikolinergika, eller hvis alfentanil kombineres med ikke-vagolytisk muskelrelaksantia. Bradykardien kan behandles med atropin. Hypotensjon: Opioider kan fremkalle hypotensjon, særlig hos hypovolemiske pasienter. Det bør treffes egnede tiltak for å opprettholde stabilt arterietrykk. Kompromittert intracerebral compliance: Rask bolusinjeksjon av opioider bør unngås hos pasienter med kompromittert intracerebral compliance. Hos slike pasienter følges forbigående reduksjon i gjennomsnittlig arterietrykk av og til av kortvarig reduksjon i cerebralt perfusjonstrykk. Generelt: Opioider bør titreres med forsiktighet ved ukontrollert hypotyreose, lungesykdom, redusert lungekapasitet, alkoholisme. Slike pasienter krever også langvarig postoperativ overvåkning. Pasienter som får kronisk opioidbehandling eller med tidligere bakgrunn fra opioidmisbruk, kan trenge høyere doser. Avhengighet: Alfentanil kan fremkalle avhengighet pga. den kjemiske strukturen og de morfinmimetiske egenskapene, men dette forventes ikke ved intraoperativ bruk som anestesimiddel. Barn og ungdom: Høyere risiko for respiratoriske komplikasjoner når alfentanil gis til nyfødte og svært små barn, og små barn bør overvåkes rett etter oppstart av alfentanilbehandling. Utstyr for assistert ventilasjon bør være tilgjengelig for bruk hos barn i alle aldre, også ved korte inngrep hos barn som puster spontant. Dersom alfentanil brukes hos nyfødte og små spedbarn, bør samtidig bruk av et muskelrelaksantia vurderes pga. risiko for muskelrigiditet. Alle barn bør overvåkes tilstrekkelig lenge etter avsluttet behandling, for å sikre at barnet har fått spontan respirasjon tilbake. Hjelpestoffer: Ampulle 2 ml: Inneholder 7,1 mg (0,31 mmol) natrium pr. ampulle, dvs. praktisk talt natriumfritt. Ampulle 10 ml: Inneholder 35,4 mg (1,54 mmol) natrium pr. ampulle, tilsvarende 2% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak av 2 g natrium for en voksen, og dette skal vurderes ved kontrollert natriumdiett. Bilkjøring og bruk av maskiner: Alfentanil har stor påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Der tidlig utskrivning beregnes, bør pasienten informeres om ikke å kjøre bil eller bruke maskiner i de første (minst) 24 timene etter administrering.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N01A H02
Legemidler som modifiserer effekten av alfentanil: Sedativer, f.eks. benzodiazepiner eller lignende legemidler: Samtidig bruk med sedativer øker risikoen for sedasjon, respirasjonsdepresjon, koma og dødsfall pga. additiv CNS-hemmende effekt og samtidig forskriving bør være forbeholdt pasienter der andre behandlingsalternativer ikke er mulig. Dose og varighet ved samtidig bruk bør begrenses. Andre CNS-depressiver som beroliger CNS: Barbiturater, nevroleptika, generelle anestetika og andre ikke-selektive CNS-hemmende midler (f.eks. alkohol) kan forsterke respirasjonsdepresjonen fra opioider. Når pasienten har fått slike legemidler, vil nødvendig alfentanildose være mindre enn vanlig. Samtidig bruk av alfentanil hos pasienter med spontan respirasjon kan øke risikoen for respirasjonsdepresjon, uttalt sedasjon, koma og dødsfall. Alfentanils effekt på andre legemidler: Etter bruk av alfentanil, bør dosen av andre CNS-depressiver reduseres. Dette er spesielt viktig postoperativt da uttalt analgesi ledsages av markant respirasjonsdepresjon som kan vedvare eller komme tilbake i den postoperative perioden. Administrering av et CNS-hemmende legemiddel, f.eks. et benzodiazepin, i denne perioden kan øke risikoen for respirasjonsdepresjon disproporsjonalt. CYP3A4-hemmere: Alfentanil metaboliseres primært via CYP3A4, og in vitro-data antyder at potente CYP3A4-hemmere kan hemme alfentanilmetabolismen. Humane data antyder at alfentanilmetabolismen hemmes av flukonazol, vorikonazol, erytromycin, diltiazem og cimetidin (kjente CYP3A4-hemmere). Samtidig bruk kan øke risikoen for langvarig/forsinket respirasjonsdepresjon, og krever spesiell pleie og observasjon. Det kan være nødvendig å redusere alfentanildosen. MAO-hemmere: Det anbefales vanligvis å seponere MAO-hemmere 2 uker før kirurgi eller anestesi. Serotonerge legemidler: Samtidig bruk av et serotonergt legemiddel, slik som SSRI, SNRI eller MAO-hemmer, kan øke risikoen for serotonergt syndrom, en potensielt livstruende tilstand. Effekt av alfentanil på metabolismen av andre legemidler: I kombinasjon med alfentanil blir konsentrasjonen av propofol i blodet 17% høyere enn i fravær av alfentanil. Samtidig bruk av alfentanil og propofol kan kreve lavere alfentanildose.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Utilstrekkelige data. Ingen teratogene eller akutte embryotoksiske effekter er sett i dyrestudier. Bruk under svangerskap anbefales ikke, og mulig risiko og potensielle fordeler bør vurderes før bruk til gravide. I.v. administrering under fødsel (inkl. keisersnitt) anbefales ikke, da alfentanil passerer placenta, og da fosterets respirasjonssenter er spesielt følsomt for opioider. Hvis alfentanil likevel administreres, må utstyr for assistert ventilasjon være umiddelbart tilgjengelig. Opioidantagonist til barnet må alltid være tilgjengelig. Halveringstiden til opioidantagonisten kan være kortere enn halveringstiden til alfentanil, og gjentatt administrering av opioidantagonisten må vurderes.
Amming: Utskilles i morsmelk i svært små mengder. Amming anbefales ikke i 24 timer etter administrering.
Fertilitet: Begrensede humane data. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter.
alfentanil

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Bradykardi, takykardi, hypotensjon, hypertensjon. Luftveier: Apné. Muskel-skjelettsystemet: Muskelrigiditet. Nevrologiske: Bevegelseshemming, svimmelhet, sedasjon, dyskinesi. Psykiske: Eufori. Øye: Synsforstyrrelser. Øvrige: Tretthet, frysninger, smerter på injeksjonsstedet, smerter under prosedyre. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Arytmi, redusert hjertefrekvens. Hud: Allergisk dermatitt, hyperhidrose. Luftveier: Hikke, hyperkapni, laryngospasme, respirasjonsdepresjon (inkl. fatal). Nevrologiske: Hodepine, søvnighet, manglende respons på stimuli. Øvrige: Smerter, postoperativ forvirring, postoperativ opphisselse, luftveiskomplikasjoner etter anestesi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Smerter i årene. Hud: Pruritus. Luftveier: Bronkospasmer, epistakse. Psykiske: Opphisselse, gråt. Øvrige: Nevrologiske anestesikomplikasjoner, prosedyrekomplikasjoner, komplikasjoner med endotrakeal intubering. Svært sjeldne (<1/10 000): Hjerte/kar: Hjertestans. Hud: Erytem, utslett. Immunsystemet: Overfølsomhet (inkl. anafylaktisk reaksjon, anafylaktoid reaksjon og urticaria). Luftveier: Respirasjonsstans, hoste. Nevrologiske: Bevissthetstap (i postoperativ periode), kramper, myoklonus. Psykiske: Desorientering. Øye: Miose. Øvrige: Pyreksi. Barn og ungdom: Frekvens, type og alvorlighetsgrad av bivirkninger forventes å være den samme som hos voksne, med unntak av følgende: Mild til moderat muskelrigiditet er ofte sett hos nyfødte. Kraftig stivhet og rykking oppstår sjeldnere og kan følges av forbigående nedsatt ventilasjon, særlig ved høye doser eller rask i.v. injeksjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Forlengelse av de farmakologiske effektene. Avhengig av individuell sensitivitet bestemmes det kliniske bildet primært av graden av respirasjonsdepresjon, som varierer fra bradypné til apné.
Behandling: Ved hypoventilasjon eller apné bør oksygen gis og respirasjonen bør assisteres eller kontrolleres. En spesifikk opioidantagonist, som nalokson, bør brukes for å kontrollere respirasjonsdepresjon. Dette utelukker ikke bruk av mer umiddelbare mottiltak. Respirasjonsdepresjonen kan vare lenger enn effekten av antagonisten, og ekstra doser av antagonisten kan være nødvendig. Ved respirasjonsdepresjon forbundet med muskelrigiditet, kan et i.v. nevromuskulært blokkerende middel være nødvendig for å lette assistert eller kontrollert respirasjon. Pasienten bør overvåkes nøye, kroppsvarme og tilstrekkelig væskeinntak bør opprettholdes. Ved alvorlig eller vedvarende hypotensjonen bør muligheten for hypovolemi vurderes. Hypovolemi bør kontrolleres med egnet parenteral væskeadministrering.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N01A H02

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Potent, korttidsvirkende, syntetisk opioidanalgetikum med farmakologisk µ-agonist-effekt som er strukturelt relatert til fentanyl.
Proteinbinding: Ca. 92%.
Fordeling: Vdsentrale kompartment: 1,27-4,81 liter. Vdss: 12,1-98,2 liter.
Halveringstid: Elimineres raskt etter i.v. administrering. Terminal eliminerings t1/2: 83-233 minutter. Plasmaclearence hos unge er i gjennomsnitt 356 ml/minutt og reduseres med alderen.
Metabolisme: Primært i lever. Metabolittene er inaktive, og 70-80% elimineres via urinen.
Utskillelse: Bare 1% uendret alfentanil gjenfinnes i urinen.

Oppbevaring og holdbarhet

Må brukes umiddelbart etter at ampullen er åpnet. Kjemisk og fysisk bruksstabilitet for fortynningene er påvist til 48 timer ved 25°C. Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Brukeren er ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold, som normalt bør være <24 timer ved 2-8°C, med mindre fortynning er utført under aseptiske forhold.

Sist endret: 17.10.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

16.08.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Alfentanil Hameln, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
0,5 mg/ml10 × 2 ml (amp.)
165710		-
Byttegruppe		144,30ASPC_ICON
10 × 10 ml (amp.)
466964		-
Byttegruppe		448,30ASPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

alkoholisme (alkoholavhengighet): Sykelig trang til alkohol. Kjennetegnes ved minst 3 av følgende faktorer: 1) Trangen til å innta alkohol vekkes lett. 2) Begrensning av inntaket er vanskelig. 3) Abstinenssymptomer. 4) Toleranseutvikling.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgesi: Smerteløshet, opphevet smertefornemmelse gjennom bedøvelse, f.eks. i forbindelse med en operasjon.

analgetikum (analgetika, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

anestetikum (bedøvelsesmiddel): Gis ved operasjoner eller smertefulle undersøkelser for å oppnå analgesi (bedøvelse).

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

bolus: En bolus er en liten mengde væske som raskt injiseres i blodet. Hensikten med en bolusdose kan være å raskt å oppnå en høy konsentrasjon av legemiddel i blodet, slik at også virkningen kommer tidligere.

bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

epistakse (neseblødning): Blødning fra nesen.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukoseoppløsning (dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotyreose (hypotyreoidisme, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

hypoventilasjon (hypoventilering): Hypoventilasjon betyr reduksjon i pust, noe som gir nedsatt tilførsel av oksygen til lungene. Dette fører til en forverring av oksygenopptaket i blodet og dermed i kroppens organer. I tillegg reduseres også utpustingen av avfallsstoffet karbondioksid fra lungene, slik at karbondioksid opphopes i blodet.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nevroleptika (antipsykotikum, antipsykotika, nevroleptikum): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

sedativ: Avslappende, beroligende.

snri: (SNRI: Serotonin-Norepinephrine Reuptake Inhibitors) Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og angstlidelser. De hemmer reopptak av signalstoffene serotonin og noradrenalin i nerveceller i sentralnervesystemet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.