Alfentanil Hameln

Hameln


Opioidanestetikum.

N01A H02 (Alfentanil)



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 0,5 mg/ml: 1 ml inneh.: Alfentanilhydrokloridhydrat 543,8 µg tilsv. alfentanil 500 µg, natriumklorid tilsv. 0,15 mmol (3,54 mg) natrium, saltsyre (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Voksne: Smertelindrende tilskudd ved induksjon av anestesi, og som adjuvans ved vedlikehold av generell anestesi. Pga. rask og kortvarig virkning brukes alfentanil som opioidanalgetikum til korte inngrep og polikliniske inngrep samt som tilskudd av smertelindring ved inngrep med middels eller lang varighet, da perioder med økte smerter kan håndteres med et lite alfentaniltilskudd eller tilpasning av infusjonshastigheten. Nyfødte, spedbarn og barn: Som opioidanalgetikum sammen med et hypnotikum for å indusere anestesi, og som narkotisk analgetikum i forbindelse med generell anestesi, og til både korte og lange kirurgiske inngrep.

Dosering

Voksne
Individuell dosering. Ved doseutregning bør en ta hensyn til vekt, alder, fysisk tilstand, underliggende patologiske forhold, samtidig medisinering, type kirurgisk inngrep og type anestesi som skal benyttes. For å unngå bradykardi anbefales administrering av en liten i.v. dose med antikolinergikum, rett før anestesi induseres. Brukt som induksjonsmiddel: En i.v. bolusdose alfentanil 120 μg/kg (17 ml/70 kg) vil indusere hypnose og analgesi, samtidig som kardiovaskulær stabilitet opprettholdes hos pasienter med adekvat muskelavslapning. Til korte inngrep og poliklinisk bruk: Små alfentanildoser er egnet til mindre, korte, men smertefulle inngrep, og til polikliniske pasienter, såfremt godt overvåkningsutstyr er tilgjengelig. En i.v. bolusdose på 7-15 μg/kg (1-2 ml/70 kg) vil være tilstrekkelig for prosedyrer som varer <10 minutter. Dersom inngrepet skulle vare >10 minutter, bør ytterligere trinn på 7-15 μg/kg (1-2 ml/70 kg) gis hvert 10.-15. minutt. Spontan respirasjon kan opprettholdes i de fleste tilfeller med en dose på 7 μg/kg (1 ml/70 kg) eller mindre, som injiseres sakte. Foreslåtte trinn ved bruk av denne teknikken er 3,5 μg/kg (0,5 ml/70 kg). Postoperativ kvalme er av relativt kort varighet og kan enkelt kontrolleres med tradisjonelle tiltak. Til inngrep av middels varighet: Innledende i.v. bolusdose bør tilpasses til forventet varighet av kirurgisk inngrep:

Varighet av inngrep
(minutter)

Alfentanil i.v. bolusdose

μg/kg

ml/70 kg

10-30

20-40

3-6

30-60

40-80

6-12

>60

80-150

12-20

Hvis inngrepet varer lengre eller er mer traumatisk, kan analgesi opprettholdes gjennom enten ytterligere injeksjoner på 15 µg/kg (2 ml/70 kg) ved behov (for å unngå postoperativ respirasjonsdepresjon, bør ikke siste alfentanildose administreres under de siste 10 minuttene av inngrepet) eller infusjon av alfentanil 1 µg/kg/minutt (0,14 ml/70 kg/minutt) frem til 5-10 minutter før fullført inngrep. Perioder med svært smertefulle stimuli kan lett dempes gjennom små økninger av alfentanildosen eller ved midlertidig økning av infusjonshastigheten. Når alfentanil brukes uten dinitrogenoksid/oksygen eller andre inhalerbare anestesimidler, bør vedlikeholdsdosen av alfentanil økes. Til lange inngrep (>2 timer): Alfentanil kan brukes som smertelindrende komponent i anestesi for langvarig kirurgi, særlig når rask ekstubering er indisert. Optimal analgesi og stabil autonom tilstand opprettholdes gjennom en individuelt tilpasset innledende i.v. dose og ved justering av infusjonshastigheten etter intensiteten til kirurgisk stimuli og pasientens reaksjoner.
Barn og ungdom
Utstyr for assistert ventilasjon bør være tilgjengelig for bruk hos barn i alle aldre, selv ved korte inngrep hos barn som puster spontant. Begrensede data fra barn, særlig i alderen 1 måned-1 år. Stor variasjon i respons gjør det vanskelig å gi doseringsanbefalinger for yngre barn. For eldre barn anses en bolusdose alfentanil 10-20 µg/kg egnet til induksjon av anestesi (dvs. tilskudd til propofol eller inhalerbar anestesi) eller som analgetikum. Ytterliggere bolusdoser alfentanil 5-10 µg/kg kan gis med passende intervaller. For å opprettholde analgesi hos barn under kirurgi kan alfentanil gis med infusjonshastighet 0,5-2 μg/kg/minutt. Dosen må titreres opp/ned i samsvar med den enkeltes behov. I kombinasjon med i.v. anestetikum er anbefalt dose ca. 1 μg/kg/minutt. Nyfødte (0-27 dager): Farmakokinetikken er svært varierende, spesielt hos premature, og lavere alfentanildose kan være nødvendig. Nyfødte bør overvåkes nøye og alfentanildosen titreres ut fra respons. Spedbarn og småbarn (28 dager-23 måneder): Clearance kan være høyere og for vedlikehold av analgesi kan det være nødvendig å øke infusjonshastigheten. Barn (2-11 år): Clearance kan være høyere og økt infusjonshastighet kan være nødvendig. Ungdom: Farmakokinetikken er lik hos ungdom og voksne, og ingen spesifikke doseringsanbefalinger kreves.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Bør titreres med forsiktighet. Langvarig postoperativ overvåkning.
  • Eldre: Initialdosen bør reduseres. Effekten av initialdosen gir veiledning for ytterligere tilleggsdoser.
  • Andre: Ved nedsatt allmenntilstand bør initialdosen reduseres. Effekten av initialdosen gir veiledning for ytterligere tilleggsdoser. Pasienter på kronisk opioidterapi eller med opioidmisbruk i anamnesen kan kreve høyere doser.
Tilberedning/Håndtering Kan fortynnes til en konsentrasjon på 25-80 μg/ml med 0,9% natriumkloridoppløsning, 5% glukoseoppløsning, 5% glukoseoppløsning + 0,9% natriumkloridoppløsning eller Ringer-laktat-oppløsning. Slike fortynninger er kompatible med plastposer og tilførselssett.
Administrering Gis i.v. som bolusinjeksjoner (korte kirurgiske inngrep) eller bolus med trinnvise økninger eller som infusjon (lange, smertefulle kirurgiske inngrep), og bør bare gis av personer som har fått opplæring i generell anestesi og håndtering av respirasjonseffekter av potente opioider.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre opioider.

Forsiktighetsregler

Respirasjon: Er doserelatert og kan reverseres gjennom spesifikke opioidantagonister som nalokson, men tilleggsdoser av sistnevnte kan være nødvendig, da respirasjonsdepresjonen kan vare lengre enn varigheten av effekten av opioidantagonisten. Dyp analgesi følges av en uttalt respirasjonsdepresjon og tap av bevissthet, som kan vedvare eller gjenta seg i den postoperative perioden. Pasienten bør overvåkes på egnet måte. Gjenopplivningsutstyr og opioidantagonister bør være lett tilgjengelig. Hyperventilering under anestesi kan endre responsen på CO2 og dermed påvirke respirasjonen postoperativt. Pasienten skal overvåkes nøye for tegn og symptomer på respirasjonsdepresjon og sedasjon. I den forbindelse anbefales det sterkt å gjøre pasienten og omsorgspersoner oppmerksom på disse symptomene. Muskelrigiditet (kan også omfatte torakalmusklene): Kan oppstå og motvirkes ved sakte i.v. injeksjon (vanligvis egnet for lave doser), premedisinering med benzodiazepiner og bruk av muskelrelaksantia. Ikke-epileptiske (myo)klone bevegelser: Kan oppstå. Bradykardi og hjertestans: Kan forekomme hvis pasienten har fått utilstrekkelig mengde antikolinergika, eller hvis alfentanil kombineres med ikke-vagolytisk muskelrelaksantia. Bradykardien kan behandles med atropin. Hypotensjon: Opioider kan fremkalle hypotensjon, særlig hos hypovolemiske pasienter. Det bør treffes egnede tiltak for å opprettholde stabilt arterietrykk. Kompromittert intracerebral compliance: Rask bolusinjeksjon av opioider bør unngås hos pasienter med kompromittert intracerebral compliance. Hos slike pasienter følges forbigående reduksjon i gjennomsnittlig arterietrykk av og til av kortvarig reduksjon i cerebralt perfusjonstrykk. Generelt: Opioider bør titreres med forsiktighet ved ukontrollert hypotyreose, lungesykdom, redusert lungekapasitet, alkoholisme. Slike pasienter krever også langvarig postoperativ overvåkning. Pasienter som får kronisk opioidbehandling eller med tidligere bakgrunn fra opioidmisbruk, kan trenge høyere doser. Avhengighet: Alfentanil kan fremkalle avhengighet pga. den kjemiske strukturen og de morfinmimetiske egenskapene, men dette forventes ikke ved intraoperativ bruk som anestesimiddel. Barn og ungdom: Høyere risiko for respiratoriske komplikasjoner når alfentanil gis til nyfødte og svært små barn, og små barn bør overvåkes rett etter oppstart av alfentanilbehandling. Utstyr for assistert ventilasjon bør være tilgjengelig for bruk hos barn i alle aldre, også ved korte inngrep hos barn som puster spontant. Dersom alfentanil brukes hos nyfødte og små spedbarn, bør samtidig bruk av et muskelrelaksantia vurderes pga. risiko for muskelrigiditet. Alle barn bør overvåkes tilstrekkelig lenge etter avsluttet behandling, for å sikre at barnet har fått spontan respirasjon tilbake. Hjelpestoffer: Ampulle 2 ml: Inneholder 7,1 mg (0,31 mmol) natrium pr. ampulle, dvs. praktisk talt natriumfritt. Ampulle 10 ml: Inneholder 35,4 mg (1,54 mmol) natrium pr. ampulle, tilsvarende 2% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak av 2 g natrium for en voksen, og dette skal vurderes ved kontrollert natriumdiett. Bilkjøring og bruk av maskiner: Alfentanil har stor påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Der tidlig utskrivning beregnes, bør pasienten informeres om ikke å kjøre bil eller bruke maskiner i de første (minst) 24 timene etter administrering.

Interaksjoner

Legemidler som modifiserer effekten av alfentanil: Sedativer, f.eks. benzodiazepiner eller lignende legemidler: Samtidig bruk med sedativer øker risikoen for sedasjon, respirasjonsdepresjon, koma og dødsfall pga. additiv CNS-hemmende effekt og samtidig forskriving bør være forbeholdt pasienter der andre behandlingsalternativer ikke er mulig. Dose og varighet ved samtidig bruk bør begrenses. Andre CNS-depressiver som beroliger CNS: Barbiturater, nevroleptika, generelle anestetika og andre ikke-selektive CNS-hemmende midler (f.eks. alkohol) kan forsterke respirasjonsdepresjonen fra opioider. Når pasienten har fått slike legemidler, vil nødvendig alfentanildose være mindre enn vanlig. Samtidig bruk av alfentanil hos pasienter med spontan respirasjon kan øke risikoen for respirasjonsdepresjon, uttalt sedasjon, koma og dødsfall. Alfentanils effekt på andre legemidler: Etter bruk av alfentanil, bør dosen av andre CNS-depressiver reduseres. Dette er spesielt viktig postoperativt da uttalt analgesi ledsages av markant respirasjonsdepresjon som kan vedvare eller komme tilbake i den postoperative perioden. Administrering av et CNS-hemmende legemiddel, f.eks. et benzodiazepin, i denne perioden kan øke risikoen for respirasjonsdepresjon disproporsjonalt. CYP3A4-hemmere: Alfentanil metaboliseres primært via CYP3A4, og in vitro-data antyder at potente CYP3A4-hemmere kan hemme alfentanilmetabolismen. Humane data antyder at alfentanilmetabolismen hemmes av flukonazol, vorikonazol, erytromycin, diltiazem og cimetidin (kjente CYP3A4-hemmere). Samtidig bruk kan øke risikoen for langvarig/forsinket respirasjonsdepresjon, og krever spesiell pleie og observasjon. Det kan være nødvendig å redusere alfentanildosen. MAO-hemmere: Det anbefales vanligvis å seponere MAO-hemmere 2 uker før kirurgi eller anestesi. Serotonerge legemidler: Samtidig bruk av et serotonergt legemiddel, slik som SSRI, SNRI eller MAO-hemmer, kan øke risikoen for serotonergt syndrom, en potensielt livstruende tilstand. Effekt av alfentanil på metabolismen av andre legemidler: I kombinasjon med alfentanil blir konsentrasjonen av propofol i blodet 17% høyere enn i fravær av alfentanil. Samtidig bruk av alfentanil og propofol kan kreve lavere alfentanildose.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetUtilstrekkelige data. Ingen teratogene eller akutte embryotoksiske effekter er sett i dyrestudier. Bruk under svangerskap anbefales ikke, og mulig risiko og potensielle fordeler bør vurderes før bruk til gravide. I.v. administrering under fødsel (inkl. keisersnitt) anbefales ikke, da alfentanil passerer placenta, og da fosterets respirasjonssenter er spesielt følsomt for opioider. Hvis alfentanil likevel administreres, må utstyr for assistert ventilasjon være umiddelbart tilgjengelig. Opioidantagonist til barnet må alltid være tilgjengelig. Halveringstiden til opioidantagonisten kan være kortere enn halveringstiden til alfentanil, og gjentatt administrering av opioidantagonisten må vurderes.
AmmingUtskilles i morsmelk i svært små mengder. Amming anbefales ikke i 24 timer etter administrering.
FertilitetBegrensede humane data. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

SymptomerForlengelse av de farmakologiske effektene. Avhengig av individuell sensitivitet bestemmes det kliniske bildet primært av graden av respirasjonsdepresjon, som varierer fra bradypné til apné.
BehandlingVed hypoventilasjon eller apné bør oksygen gis og respirasjonen bør assisteres eller kontrolleres. En spesifikk opioidantagonist, som nalokson, bør brukes for å kontrollere respirasjonsdepresjon. Dette utelukker ikke bruk av mer umiddelbare mottiltak. Respirasjonsdepresjonen kan vare lenger enn effekten av antagonisten, og ekstra doser av antagonisten kan være nødvendig. Ved respirasjonsdepresjon forbundet med muskelrigiditet, kan et i.v. nevromuskulært blokkerende middel være nødvendig for å lette assistert eller kontrollert respirasjon. Pasienten bør overvåkes nøye, kroppsvarme og tilstrekkelig væskeinntak bør opprettholdes. Ved alvorlig eller vedvarende hypotensjonen bør muligheten for hypovolemi vurderes. Hypovolemi bør kontrolleres med egnet parenteral væskeadministrering.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismePotent, korttidsvirkende, syntetisk opioidanalgetikum med farmakologisk µ-agonist-effekt som er strukturelt relatert til fentanyl.
ProteinbindingCa. 92%.
FordelingVdsentrale kompartment: 1,27-4,81 liter. Vdss: 12,1-98,2 liter.
HalveringstidElimineres raskt etter i.v. administrering. Terminal eliminerings t1/2: 83-233 minutter. Plasmaclearence hos unge er i gjennomsnitt 356 ml/minutt og reduseres med alderen.
MetabolismePrimært i lever. Metabolittene er inaktive, og 70-80% elimineres via urinen.
UtskillelseBare 1% uendret alfentanil gjenfinnes i urinen.

Oppbevaring og holdbarhet

Må brukes umiddelbart etter at ampullen er åpnet. Kjemisk og fysisk bruksstabilitet for fortynningene er påvist til 48 timer ved 25°C. Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Brukeren er ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold, som normalt bør være <24 timer ved 2-8°C, med mindre fortynning er utført under aseptiske forhold.

 

Pakninger, priser og refusjon

Alfentanil Hameln, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon1 Pris (kr)2 R.gr.3
0,5 mg/ml 10 × 2 ml (amp.)
165710
- 144,30 A
10 × 10 ml (amp.)
466964
- 448,30 A

1Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

2Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https://legemiddelverket.no/offentlig-finansiering/medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Alfentanil Hameln INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 0,5 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

21.08.2020


Sist endret: 24.08.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)