Procren Depot

AbbVie

LHRH-analog.

ATC-nr.: L02A E02

  

  Leuprorelin forbudt iht. WADAs dopingliste (utvid)

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L02A E02
Leuprorelin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av leuprorelin kan ikke utelukkes, da tilstrekkelige økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Leuprorelin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at leuprorelin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 07.01.2016) er utarbeidet av AbbVie.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon i tokammersprøyte 3,75 mg: Hver tokammersprøyte inneh.: I) Fremre kammer (pulver): Leuprorelinacetat 3,75 mg, gelatin, D,L-melkesyre-/glykolsyrekopolymer, mannitol. II) Bakre kammer (1 ml væske): Karmellosenatrium, mannitol, polysorbat 80, konsentrert eddiksyre, vann til injeksjonsvæsker


PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon i tokammersprøyte 11,25 mg: Hver tokammersprøyte inneh.: I) Fremre kammer (pulver): Leuprorelinacetat 11,25 mg, poly-D,L-melkesyre, mannitol. II) Bakre kammer (1 ml væske): Karmellosenatrium, mannitol, polysorbat 80, konsentrert eddiksyre, vann til injeksjonsvæsker.


PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon i tokammersprøyte 30 mg: Hver tokammersprøyte inneh.: I) Fremre kammer (pulver): Leuprorelinacetat 30 mg, poly-D,L-melkesyre, mannitol. II) Bakre kammer (1 ml væske): Karmellosenatrium, mannitol, polysorbat 80, konsentrert eddiksyre, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

3,75 mg og 11,25 mg: Ved lokalavansert eller metastaserende prostatacancer som alternativ til kirurgisk kastrasjon. Som neoadjuvant eller adjuvant behandling ved stråleterapi hos pasienter med lokalavansert eller lokalisert prostatacancer i intermediær- eller høyrisikogruppe. Som adjuvant behandling etter radikal prostatektomi hos pasienter med høy risiko for residiv, f.eks. ved lymfeknuteaffeksjon. Symptomatisk behandling av endometriose. Barn: Behandling av sentral pubertas precox (SPP), for tidlig kjønnsmodning (jenter <9 år, gutter <10 år). 30 mg: Prostatacancer i avansert stadium hvor kirurgisk kastrasjon er uønsket eller ikke kan gjennomføres.

Dosering

Prostatacancer: 3,75 mg 1 gang i måneden, alternativt 11,25 mg hver 3. måned eller 30 mg hver 6. måned. Behandlingen bør ikke avbrytes ved remisjon eller bedring av tilstanden. Behandlingen opprettholdes vanligvis ved utvikling av kastrasjonsresistent prostatacancer. Det henvises til relevante retningslinjer.
Endometriose: 3,75 mg hver 4. uke eller 11,25 mg hver 3. måned. Behandlingen startes på 1.-5. menstruasjonsdag. Behandling av endometriose bør ikke overstige 6 måneder. Det anbefales å variere injeksjonssted.
Sentral pubertas precox (SPP): Behandling hos barn skal overvåkes av pediatrisk endokrinolog. Doseringsskjema må tilpasses individuelt. Anbefalt oppstartsdose er avhengig av kroppsvekt. Administreringsintervallet bør være 30 ± 2 dager for 3,75 mg og 90 ± 2 dager for 11,25 mg, for å unngå tilbakefall av symptomer på SPP. Barn med kroppsvekt ≥20 kg: 3,75 mg gis 1 gang i måneden eller 11,25 mg gis hver 3. måned. Barn med kroppsvekt <20 kg: I disse sjeldne tilfellene bør følgende dose gis iht. klinisk aktivitet av SPP: 1,88 mg (= 1/2 sprøyte à 3,75 mg (= 0,5 ml)) gis 1 gang i måneden eller 5,625 mg (= 1/2 sprøyte à 11,25 mg (= 0,5 ml)) gis hver 3. måned. Generelt: Legemiddelrester skal kastes. Vektøkning hos barnet skal følges opp. Det kan det være nødvendig å øke dosen ved utilstrekkelig suppresjon (klinisk dokumentasjon på f.eks. spotting eller utilstrekkelig suppresjon av gonadotropin i LHRH-test). Laveste effektive dose fastsettes vha. LHRH-test. Lavest mulig injeksjonsvolum anbefales. Behandlingsvarighet avhenger av kliniske parametre ved starten av eller under behandling (høydeprognose, veksthastighet, benalder og/eller benalder akselerasjon), og bestemmes av behandlende barnelege sammen med foresatte, og hvis hensiktsmessig barnet som behandles. Benalder bør overvåkes med 6-12 måneders intervall. Basert på kliniske parametre bør seponering vurderes hos jenter med benmodning >12 år og hos gutter med benmodning >13 år. Graviditet bør utelukkes hos jenter før behandlingsstart. Forekomst av graviditet under behandling kan generelt ikke utelukkes.
Tilberedning/Håndtering: Tokammersprøyten består av en injeksjonssprøyte med 2 kamre og en injeksjonsnål (25G for 3,75 mg og 23G for 11,25 mg og 30 mg). Injeksjonsvæsken tilberedes umiddelbart før administrering; pulver til injeksjonsvæske skal suspenderes i medfølgende suspensjonsmiddel, se pakningsvedlegget for bruksanvisning.
Administrering: Gis s.c.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for leuprorelin, lignende syntetisk GnRH eller derivater av GnRH, eller noen av innholdsstoffene. Vaginal blødning uten kjent årsak. Graviditet. I tillegg hos jenter med sentral pubertas precox: Amming.

Forsiktighetsregler

3,75 mg inneholder renset gelatin som i sjeldne tilfeller kan gi anafylaksi og pasienten bør derfor følges nøye etter administrering. Prostatacancer: I enkelte tilfeller sees en kortvaring forverring av symptomene initialt. Et fåtall av pasientene kan merke forbigående økt bensmerte. Pasienter med urinveisobstruksjon bør observeres nøye de første ukene av behandlingen. Hos pasienter med ryggradsskader forårsaket av metastaser bør leuprorelinbehandling innledes under grundig observasjon. En ev. forverring av symptomene i innledningsfasen kan unngås ved samtidig behandling med antiandrogen. Kastrasjonsnivået nås vanligvis innen 2-4 uker. I enkelte tilfeller sees en ikke tilfredsstillende suppresjon av testosteronproduksjonen. Dette kan skyldes utilstrekkelig opptak av leuprorelin fra injeksjonsstedet. Behandlingssvaret bør monitoreres ved måling av PSA i serum. Ved utilfredsstillende svar, eller ved hevelse på injeksjonsstedet, bør serumtestosteronnivået bestemmes. En forbigående økning i serum-PSA kan av og til forekomme på et tidlig stadium, men verdiene er vanligvis normalisert innen 4. behandlingsuke. Endometriose: Ikke-hormonelt prevensjonsmiddel bør brukes da graviditet kan forekomme under behandlingen. Behandlingstiden bør begrenses til 6 måneder pga. muligheten for redusert benmasse. Hormonell substitusjonsterapi begrenser reduksjon av bentetthet og forekomst av vasomotoriske symptomer. Reduksjon i bentetthet er reversibel etter avslutning av 6 måneders behandling. Forsiktighet ved risiko for osteoporose. Alvorlige vaginalblødninger kan opptre og pasienten bør derfor overvåkes og unormale blødninger følges opp. Bruk til kvinner kan føre til hemming av hypofyse-gonadalsystemet. Normal funksjon kommer vanligvis tilbake 3 måneder etter avsluttet behandling. Diagnostiske undersøkelser av hypofysegonadotropiske- og gonadalfunksjoner under og inntil 3 måneder etter behandling kan derfor være villedende. Hyperglykemi: Hyperglykemi og økt risiko for utvikling av diabetes er rapportert. Blodsukker og/eller HbA1c bør overvåkes periodisk og behandles iht. gjeldende praksis. Kardiovaskulær sykdom: Pasienten bør overvåkes nøye for symptomer på utvikling av kardiovaskulær sykdom. Flere studier viser at bruk av GnRH-agonister hos menn kan øke risikoen for hjerteinfarkt, plutselig hjertedød og slag. Forlenget QT-intervall: Androgen suppresjonsbehandling kan forlenge QT-intervallet. Hos pasienter med risikofaktorer for forlenget QT-tid eller forlenget QT-intervall i anamnesen, og hos pasienter som samtidig bruker andre legemidler som kan forlenge QT-intervallet, bør forskrivende lege vurdere nytte/risiko, inkl. risiko for «torsades de pointes», før oppstart med leuprorelin. Depresjon: Behandling med GnRH-agonister gir økt risiko for depressive episoder (kan være alvorlige). Pasienten bør informeres om dette og få egnet behandling ved symptomer. Konvulsjon: Kramper er rapportert hos kvinner, barn og pasienter med tidligere kramper, epilepsi, cerebrovaskulære sykdommer, sentral nervesystemanomalie eller tumor, og hos pasienter som samtidig bruker legemidler som kan forårsake kramper, f.eks. bupropion og SSRI. Kramper er også rapportert i fravær av ovennevnte tilstander. Sentral pubertas precox (SPP): Før behandlingsstart må det stilles nøyaktig diagnose av idiopatisk og/eller nevrogen SPP. Preparatet bør gis på omtrent samme tidspunkt, hhv. hver måned (3,75 mg) og hver 3. måned (11,25 mg). Forsinket injeksjon på et par dager (hhv. 30 ± 2 dager og 90 ± 2 dager) vil ikke påvirke behandlingsresultatet. Dersom det dannes en steril abscess på injeksjonsstedet (oftest rapportert etter i.m. injeksjon av høyere dose enn anbefalt) kan absorpsjonen reduseres. I slike tilfeller skal hormonnivået i blod (testosteron og østrogen) overvåkes med 2 ukers intervall og legemidlet bør administreres s.c. Nytte/risiko skal vurderes nøye og individuelt før behandling av barn med progressiv hjernesvulst. Hos jenter kan vaginal blødning, spotting og utflod etter 1. injeksjon være tegn på hormonreduksjon. Vaginal blødning utover den 1./2. behandlingsmåneden må undersøkes nærmere. Reduksjon av benmineraltetthet (BMD) kan forekomme, men er reversibelt ved behandlingsslutt. Glidning i øvre lårbensepifyse (epifysiolyse) kan forekomme etter seponering. Det er mulig at lave østrogenkonsentrasjoner under behandling med GnRH-agonister svekker epifyseskiven (vekstskive). Økningen i veksthastighet etter endt behandling gir en reduksjon av skjærkreftene som er nødvendig for forskyvning av epifysen.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L02A E02
Samtidig bruk med legemidler som forlenger QT-intervallet eller legemidler som kan indusere torsades de pointes, som klasse IA eller klasse III antiarytmika, metadon, moksifloksacin, antipsykotika, bør vurderes nøye.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert. Sikkerhet ved bruk under graviditet er ikke klarlagt, da human erfaring er utilstrekkelig. Dyrestudier viser reproduksjonstoksiske effekter som indikerer en mulig risiko for humane fosterskader. Leuprorelin skal ikke brukes ved graviditet.
Amming: Skal ikke brukes ved amming. Jenter med SPP: Kontraindisert.
Fertilitet: Dyrestudier har vist effekter på reproduksjonsorganer og reproduktiv funksjon. Leuprorelin kan muligens redusere mannlig og kvinnelig fertilitet. Studier hos kvinner har vist total reversibilitet av suppresjon av fertilitet etter seponering, etter kontinuerlig administrering i opptil 24 uker. Fertilitet hos menn: Ingen data.
Leuprorelin

Bivirkninger

Generelle: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Hjerte/kar: Vasodilatasjon. Hud: Hyperhidrose. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine. Psykiske: Redusert libido, insomni, depresjon. Stoffskifte/ernæring: Unormal vektøkning. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Forstoppelse, diaré. Hud: Alopesi, utslett, tørr hud. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter, artralgi. Nevrologiske: Parestesier. Nyre/urinveier: Dysuri. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt, økt appetitt. Øye: Nedsatt syn. Øvrige: Smerter, asteni, brystsmerter, frysninger, perifert ødem, varmefølelse, smerter på injeksjonsstedet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Gastritt. Hjerte/kar: Hjertearytmier. Hud: Makuløst utslett, unormal hårvekst. Kjønnsorganer/bryst: Brystforstørrelse. Luftveier: Epistakse. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Somnolens. Nyre/urinveier: Urininkontinens, pollakisuri. Ukjent frekvens: Endokrine: Struma, hypofyseapopleksi. Gastrointestinale: Gastrointestinale blødninger, dysfagi, rektale polypper, magesår. Hjerte/kar: Hjerteinfarkt, takykardi, bradykardi, QT-forlengelse, trombose, åreknuter, hypotensjon (ink. ortostatisk). Hud: Dermatitt, urticaria, pigmenteringsforstyrrelser, økt hodehårvekst, hudforandringer. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. Infeksiøse: Pneumoni. Kjønnsorganer/bryst: Menstruasjonsforstyrrelser (gjennombruddsblødning, menoragi, dysmenoré og metroragi), hevelse i penis, smerter i prostata, penisforstyrrelse, reduksjon i testikkelstørrelse. Lever/galle: Gulsott, alvorlig leverskade. Luftveier: Pleural effusjon, lungeemboli, interstitiell lungesykdom, tette bihuler, respirasjonsforstyrrelser, lungefibrose, lungeinfiltrat, halsbetennelse. Muskel-skjelettsystemet: Seneskjedebetennelse, hevelse i skjelettet, Bekhterevs sykdom. Nevrologiske: Letargi, dårlig hukommelse, dysgeusi, hypoestesi, tap av bevissthet, perifer nevropati, lammelse, nevromyopati, kramper, forbigående iskemisk anfall, cerebrovaskulær hendelse. Nyre/urinveier: Blærespasmer, urinveisobstruksjon, urinlatingstrang. Psykiske: Økt libido, humørsvingninger, uro. Stoffskifte/ernæring: Diabetes mellitus, hyperlipidemi, hyperfosfatemi, hypoproteinemi. Svulster/cyster: Hudkreft, oppblussing av prostatatumor-aktivitet. Undersøkelser: EKG-tegn på hjerteiskemi, økt kardiotorakal ratio, bilyd på hjertet, bilyd på lungene grunnet pleural friksjon, forlenget protrombintid, forlenget tromboplastintid, svekket glukosetoleranse, osteoporose, redusert bentetthet, forhøyet blodnivå; kreatinin, bilirubin, LDL, triglyserider, kalium, redusert blodnivå; antall hvite blodceller, kalium. Øre: Nedsatt hørsel, døvhet. Øye: Uskarpt syn, tørre øyne. Øvrige: Feber, bekkenfibrose, inflammasjon, reaksjoner på injeksjonssted; hematom, infeksjon, spinalbrudd. Mannlige pasienter i kliniske studier på prostatakreft: Svært vanlige (≥1/10): Hjerte/kar: Rødming, hetetokter. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon, testikkelforstyrrelser. Muskel-skjelettsystemet: Skjelettsmerter. Nyre/urinveier: Nokturi. Undersøkelser: Forhøyet LDH. Øvrige: Fatigue, erytem på injeksjonsstedet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi. Hjerte/kar: Hjerteinsuffisiens, lymfeødem, hypertensjon, tromboflebitt. Hud: Kløe. Infeksiøse: Bronkitt, urinveisinfeksjon. Kjønnsorganer/bryst: Testikkelatrofi, gynekomasti. Luftveier: Dyspné, astma, akutt lungeødem. Muskel-skjelettsystemet: Smerter i ekstremiteter, muskelsvakhet. Nyre/urinveier: Hematuri. Stoffskifte/ernæring: Unormalt vekttap. Undersøkelser: Unormal EKG, forhøyet blodnivå; alkalisk fosfatase, prostataspesifikt antigen, ASAT, ALAT, γ-GT, transaminaser. Øvrige: Influensalignende sykdom, reaksjoner på injeksjonssted; indurasjon, ødem/hevelse, betennelse, abscess. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Eosinofili. Gastrointestinale: Oppkast. Hjerte/kar: Angina pectoris, ventrikkelekstrasystole, AV-blokk, angiopati, aneurisme, sirkulatorisk kollaps, hematom, dårlig perifer sirkulasjon. Hud: Nattlig svette, hypotrikose. Immunsystemet: Overfølsomhet. Infeksiøse: Rhinitt, virusinfeksjon, candida, sepsis, soppinfeksjon i huden, infisert cyste. Kjønnsorganer/bryst: Testikkelsmerter. Lever/galle: Kolestatisk hepatitt, hepatocellullær skade. Luftveier: Hoste, kols, emfysem, hemoptyse. Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer. Nevrologiske: Tremor, enkle partielle epileptiske anfall. Nyre/urinveier: Urinretensjon, polyuri, miksjonsforstyrrelser. Psykiske: Søvnforstyrrelser. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi, hyperglykemi, dehydrering. Svulster/cyster: Pseudolymfom, neoplasme. Undersøkelser: Forhøyet sedimenteringshastighet av røde blodceller, unormal leverfunksjonstest, protein i urinen, forhøyet blodnivå; antall hvite blodceller, antall retikulocytter, urea, testosteron, kalsium, urinsyre, redusert blodnivå; antall blodplater, hemoglobin. Øre: Øresmerter, tinnitus. Øvrige: Gravitasjonsødem i føtter og legger, forstyrrelse i gange, tørre slimhinner, malaise, irritasjon på injeksjonsstedet, brudd, hodeskade, fall, okklusjon av teknisk utstyr, tumorreseksjon, transuretral reseksjon av urinblæren, litotripsi. Kvinnelige pasienter i kliniske studier på endometriose: Svært vanlige (≥1/10): Hud: Akne. Infeksiøse: Vaginal infeksjon. Psykiske: Emosjonell labilitet, nervøsitet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Munntørrhet, magesmerter. Hjerte/kar: Palpitasjoner. Hud: Ekkymose, seboré, hirsutisme. Kjønnsorganer/bryst: Brystatrofi, genital utflod, bekkensmerter, smerter i brystene. Muskel-skjelettsystemet: Artropati, nakkesmerter, nakkestivhet. Nevrologiske: Hypertoni, migrene. Psykiske: Forvirringstilstand, fiendtlighet, angst, alvorlig depresjon. Stoffskifte/ernæring: Hyperkolesterolemi. Øvrige: Tørste, ødem. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Oppblåst mage, blødning i tannkjøttet, dyspepsi, flatulens. Hud: Fotosentivitetsreaksjoner. Infeksiøse: Infeksjon, pyelonefritt, furunkel. Kjønnsorganer/bryst: Galaktoré, brystspreng. Lever/galle: Leverømhet. Luftveier: Dysfoni. Muskel-skjelettsystemet: Artritt. Nevrologiske: Amnesi, synkope, ataksi. Psykiske: Personlighetsforstyrrelser, vrangforestilling, eufori, apati, unormale tanker. Øye: Øyesykdom, øyesmerter. Øvrige: Generelt ødem, ansiktsødem, overfølsomhet på injeksjonsstedet. Barn: I innledende behandlingsfase kan kortvarig økning i kjønnshormonnivå forekomme, etterfulgt av en reduksjon til normale verdier for prepubertal alder. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Magesmerter/magekramper, kvalme/oppkast. Hjerte/kar: Vasodilatasjon. Hud: Akne, utslett, inkl. erythema mulitforme. Kjønnsorganer/bryst: Vaginal blødning, spotting, utflod. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsykdom. Nevrologiske: Hodepine. Psykiske: Emosjonell labilitet. Stoffskifte/ernæring: Forsinket vekst. Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet, leddsmerter. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Endokrine: Pubertas precox. Gastrointestinale: Gingivitt, dyspepsi. Hjerte/kar: Hypertensjon, perifere karsykdommer. Hud: Purpura, hirsutisme, leukoderma, negleforandringer, hudhypertrofi. Infeksiøse: Faryngitt, rhinitt, sinusitt, influensa. Kjønnsorganer/bryst: Feminisering, endringer i livmorhalsen, dysmenoré. Luftveier: Astma. Nevrologiske: Somnolens, hyperkinesi. Psykiske: Depresjon. Undersøkelser: Tilstedeværelse av antinukleær faktor, forhøyet senkningsrate. Øvrige: Hypertrofi, forverring av eksisterende tumor. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Immunsystemet: Generelle allergiske reaksjoner (feber, utslett, kløe, anafylaktiske reaksjoner). Øvrige: Hypofyseapopleksi etter 1. injeksjon gitt til pasienter med hypofyseadenom. Ukjent frekvens: Hud: Urticaria.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ingen klinisk erfaring. Ved overdosering bør pasienten overvåkes nøye og behandlingen bør være symptomatisk og støttende.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For gonadotropinfrigjørende hormonanaloger L02A E

Egenskaper

Klassifisering: Syntetisk polypeptid, analogt til det naturlig forekommende gonadotropinfrigjørende hormon LHRH.
Virkningsmekanisme: Leuprorelin er ca. 70 ganger mer aktivt enn naturlig LHRH. Tilførsel av LHRH-analoger gir initialt en økt frigjøring av FSH og LH og dermed en økning i serumkonsentrasjonen av testosteron hos menn. Etter ca. 2 uker fås en blokkering av denne frigjøringen, med senket testosteronproduksjon som følge. Da mange prostatatumorer er androgenavhengige, kan dette resultere i en hemning av tumortilvekst og atrofi av reproduksjonsorganene. Suppresjon av spermatogenesen er en følge av dette, men er reversibel ved seponering.
Absorpsjon: Biotilgjengelighet ca. 94%. Leuprorelinacetat utløses med konstant hastighet over en periode på minst 4 uker. Innen 2-4 uker har testosteronnivået kommet under kastrasjonsnivået (definert til 0,25 ng/ml) for majoriteten av pasientene. Dette nivået opprettholdes så lenge behandlingen pågår.
Proteinbinding: 46%.
Fordeling: Eksogent GnRH fordeles i ekstracellulærvæsken med et sannsynlig Vd på 32 liter.
Halveringstid: Ca. 3 timer.
Metabolisme: Ikke fullstendig klarlagt. Enzymatisk nedbryting eller renal utskillelse.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C og i originalpakningen for å beskytte mot lys. Etter rekonstituering må suspensjonen brukes umiddelbart eller kastes. Ferdig injeksjonsvæske er holdbar i 12 timer ved høyst 25°C.

Sist endret: 24.09.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

14.09.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Procren Depot, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon i tokammersprøyte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
3,75 mg1 stk. (tokammersprøyte)
023568
Blå resept
Byttegruppe
1317,00CSPC_ICON
3 stk. (tokammersprøyte)
023554
Blå resept
Byttegruppe
3878,60CSPC_ICON

Procren Depot, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon i tokammersprøyte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
11,25 mg1 stk. (tokammersprøyte)
018203
Blå resept
Byttegruppe
3615,40CSPC_ICON

Procren Depot, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon i tokammersprøyte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
30 mg1 stk. (tokammersprøyte)
099157
Blå resept
-
7194,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abscess (byll, abscessdannelse, bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amnesi (hukommelsestap, minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

androgen: Substanser som har maskuliniserende effekter, som økt muskelmasse, kroppsbehåring, skjeggvekst og dypere stemme.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

bekhterevs sykdom (morbus bechterew, mb. bekhterev, marie-strümpells syndrom, ankyloserende spondylitt): Morbus bechterew også kjent som Bekhterevs sykdom eller ankyloserende spondylitt. En betennelsessykdom som først og fremst påvirker leddene mellom ryggvirvlene i ryggen. Leddene blir skadet og ryggraden blir mer rigid. Det begynner vanligvis i korsryggen og gå opp. Det er spesielt unge menn som rammes. Sykdommen inngår i gruppen av revmatiske sykdommer.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

bmd: (BMD: Bone Mineral Density) BMD står for benmineraltetthet og er et mål på hvor holdbart skjelettet er. Den måles ved å ta røntgenbilde av skjelettet. BMD-måling brukes for å undersøke om man har benskjørhet.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

dysmenoré (menstruasjonssmerter, smertefull menstruasjon, menssmerter): Menstruasjonssmerter. Verkende eller krampeaktig smerte som oppstår under menstruasjon. Kan deles inn i primær eller sekundær dysmenoré. Vanlig dysmenoré er ofte primær, men hvis det finnes en kjent årsak til smertene som en sykdom, kalles den sekundær.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

ekkymose (blåmerke, bloduttredelse): Liten hudblødning, gir blåmerke.

emfysem: Sykdomstilstand der alveolene i lungene blir ødelagt. Lungene mister sin elastisitet og det blir vanskeligere å puste. Dette fører til at utvekslingen av oksygen fra luften og karbondioksid (et avfallsstoff fra kroppen) forverres og oksygenmangel kan oppstå. Emfysem er ofte forårsaket av røyking, men kan også være arvelig. Lungemfysem og kronisk bronkitt gir sammen opphav til sykdommen kronisk obstruktiv lungesykdom (kols).

endometriose: Tilstand der livmorslimhinnen begynner å vokse utenfor livmoren. Blant annet kan den begynne å vokse på eggstokkene eller egglederne. Dette gir ofte opphav til sterke smerter ved menstruasjon.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fsh (follikkelstimulerende hormon): Hypofysehormon som stimulerer til dannelse av kjønns- og støtteceller i eggstokker og støtteceller i testikler.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gingivitt (tannkjøttbetennelse): Betennelse i kanten av tannkjøttet. Er en forløper til periodontitt, som er en alvorlig betennelse. Symptomer kan være blødende tannkjøtt ved tannpussing og at tannkjøttet er rødt og hovent.

gnrh: (GnRH: Gonadotropin Releasing Hormone) Et hormon som stimulerer til utskillelse av to hormoner, FSH (follikkelstimulerende hormon) og LH (luteiniserende hormon). FSH og LH stimulerer gonadene, det vil si testikler og eggstokker.

gonadotropin: Gonadotropiner er hormoner som påvirker kjønnskjertlenes funksjon. Kjønnskjertlene er eggstokkene hos kvinner og testiklene hos menn. Disse hormonene stimulerer blant annet sædproduksjon hos menn, og eggdannelsen hos kvinner.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hjertearytmi (arytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hyperkinesi (motorisk hyperaktivitet): Ufrivillige kroppsbevegelser med unormal styrke, retning og hastighet.

hyperkolesterolemi: En tilstand med en unormal høy mengde kolesterol i blodet. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner. I tillegg finnes noen arvelige tilstander.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertrofi: Forstørrelse av kroppsvev, celler eller organer uten det dannes nye celler.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

interstitiell lungesykdom (ils, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

kols (kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

ldl (low density lipoprotein): (LDL: Low Density Lipoprotein) LDL er et protein i blodet som transporterer kolesterol og andre blodfettstoffer. Høye nivåer av LDL kan føre til hjertesykdom.

lh (luteiniserende hormon): Hormon som utskilles av hypofysen og regulerer dannelsen av kjønnshormoner i testiklene og eggstokkene. Hormonet setter blant annet i gang eggløsningen.

lungeemboli: En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

lungefibrose (pulmonal fibrose): Arrdannelse i lungene.

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

menoragi (kraftig menstruasjonsblødning, økt menstruasjonsblødning): Kraftig og regelmessig menstruasjon som varer mer enn 8 dager og/eller med blødningsmengde over 80 ml/menstruasjon. Hos de fleste er årsaken ukjent, men kjente årsaker er livmorinnlegg (spiral) og livmorknuter (myomer).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nokturi (nattlig vannlating, sengevæting): Behov for å late vannet om natten.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

redusert libido (nedsatt libido, nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst): Nedsatt seksuell lyst.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

seboré: Økt utskillelse av talg fra hudens talgkjertler. Hvis det dannes tørre flak blir det flass.

seneskjedebetennelse (tendinitt, senebetennelse, tenosynovitt): Senebetennelse er en tilstand med smerte og eventuelt lett hevelse i en muskelsene. Skyldes ofte overbelastning gjennom sport eller arbeid.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

struma (forstørret skjoldkjertel): Forstørret skjoldkjertel.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).