Middel for hjerteterapi.

ATC-nr.: C01E B17

  Står ikke på WADAs dopingliste



TABLETTER, filmdrasjerte 5 mg og 7,5 mg: Hver tablett inneh.: Ivabradin 5 mg, resp. 7,5 mg, laktosemonohydrat 63,9 mg, resp. 61,2 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult og rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner:

Symptomatisk behandling av kronisk stabil angina pectoris hos voksne med koronarsykdom og normal sinusrytme og puls ≥70 slag/minutt, som har en kontraindikasjon eller intoleranse overfor betablokkere, eller i kombinasjon med betablokkere hos pasienter som ikke kan kontrolleres tilfredsstillende med optimal dose betablokkere. Behandling av kronisk hjertesvikt NYHA klasse II til IV med systolisk dysfunksjon, hos pasienter i sinusrytme og som har en puls på ≥75 slag/minutt, i kombinasjon med standardbehandling inkl. behandling med betablokkere, eller når behandling med betablokkere er kontraindisert eller ikke tålt.

Dosering:

Kronisk stabil angina pectoris: Beslutning om å starte eller titrere behandling bør finne sted med tilgjengelige seriemålinger av puls, EKG eller ambulatorisk 24-timersmonitorering. Startdosen skal ikke overskride 5 mg 2 ganger daglig. Dersom startdosen tolereres godt og pasienten fortsatt har symptomer og hvilepuls >60 slag/minutt etter 3-4 ukers behandling, kan dosen økes til neste høyere dose, men ikke overskride 7,5 mg 2 ganger daglig. Dersom symptomer ikke bedres innen 3 måneder, skal behandlingen seponeres. Seponering skal også vurderes ved kun begrenset symptomatisk respons uten klinisk relevant reduksjon i hvilepulsen innen 3 måneder. Ved hvilepuls <50 slag/minutt eller bradykardirelaterte symptomer som svimmelhet, tretthet eller hypotensjon, må dosen nedtitreres, inkl. ned til laveste dose 2,5 mg 2 ganger daglig (1/2 tablett à 5 mg 2 ganger daglig), eller seponeres dersom dette vedvarer til tross for dosereduksjon.
Kronisk hjertesvikt: Behandlingen må bare initieres ved stabil hjertesvikt, og legen bør ha erfaring med behandling av kronisk hjertesvikt. Anbefalt startdose er 5 mg 2 ganger daglig. Etter 2 uker kan dosen økes til 7,5 mg 2 ganger daglig ved hvilepuls >60 slag/minutt, eller reduseres til 2,5 mg 2 ganger daglig (1/2 tablett à 5 mg 2 ganger daglig) ved hvilepuls <50 slag/minutt eller bradykardirelaterte symptomer som svimmelhet, tretthet eller hypotensjon. Ved en puls på 50-60 slag/minutt bør dosen på 5 mg 2 ganger daglig opprettholdes. Ved vedvarende hvilepuls under behandling <50 slag/minutt eller bradykardirelaterte symptomer, må dosen titreres ned til neste lavere dose. Ved vedvarende hvilepuls >60 slag/minutt kan dosen titreres opp til neste høyere dose, men ikke overskride 7,5 mg 2 ganger daglig. Behandlingen må seponeres ved vedvarende puls <50 slag/minutt eller bradykardisymptomer.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Det bør utvises forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Bør brukes med forsiktighet ved ClCR <15 ml/minutt. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen doseringsanbefalinger kan gis. Eldre >75 år: En lavere startdose bør vurderes (2,5 mg 2 ganger daglig) før ev. opptitrering ved behov.
Administrering: Tas morgen og kveld. Tas sammen med mat for å redusere intraindividuell variasjon, da matinntak forsinker absorpsjonen og øker plasmaeksponeringen med 20-30%. Tabletter 5 mg: Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner:

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Hvilepuls <70 slag/minutt før behandling. Kardiogent sjokk. Akutt hjerteinfarkt. Alvorlig hypotensjon (<90/50 mm Hg). Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Syk-sinus-syndrom. SA-blokk. Ustabil eller akutt hjertesvikt. Pacemaker-avhengighet (puls styres utelukkende av pacemakeren). Ustabil angina. AV-blokk grad III. Kombinasjon med potente CYP3A4-hemmere som azolantimykotika (ketokonazol, itrakonazol), makrolidantibiotika (klaritromycin, erytromycin per os, josamycin, telitromycin), hiv-proteasehemmere (nelfinavir, ritonavir) og nefazodon. Kombinasjon med verapamil eller diltiazem som er moderate CYP3A4-hemmere med pulsreduserende egenskaper. Graviditet, amming og kvinner i fertil alder som ikke bruker prevensjon.

Forsiktighetsregler:

Kun til symptomatisk behandling av kronisk stabil angina pectoris; har ikke effekt på kardiovaskulære utfall (f.eks. hjerteinfarkt og kardiovaskulær død). Da pulsen kan variere betydelig over tid, bør seriemålinger av puls, EKG eller ambulatorisk 24-timersmonitorering vurderes ved bestemmelse av hvilepuls før oppstart av behandling, og når titrering vurderes under behandling. Dette gjelder også pasienter med lav puls, spesielt puls <50 slag/minutt, og etter dosereduksjon. Hjertearytmier: Ikke effektivt ved behandling eller forebygging av hjertearytmier, og mister sannsynligvis effekt ved takyarytmi (f.eks. ventrikulær/supraventrikulær takykardi). Anbefales derfor ikke ved atrieflimmer eller andre hjertearytmier som påvirker sinusknutefunksjonen. Øker risikoen for atrieflimmer, særlig ved samtidig bruk av amiodaron eller potente klasse I antiarytmika. Regelmessig kontroll for forekomst av atrieflimmer (vedvarende eller paroksysmal) anbefales, inkl. EKG-kontroll hvis klinisk indisert (f.eks. ved forverret angina, palpitasjoner, uregelmessig puls). Pasienten bør informeres om tegn og symptomer på atrieflimmer og rådes til å kontakte lege dersom dette oppstår. Ved utvikling av atrieflimmer under behandling bør nytte-/risikobalansen ved fortsatt behandling vurderes nøye. Pasienter med kronisk hjertesvikt som har intraventrikulære ledningsfeil (venstre grenblokk, høyre grenblokk) og ventrikulær dyssynkroni bør kontrolleres nøye. Anbefales ikke ved AV-blokk grad II. Det er ingen holdepunkter for risiko for (uttalt) bradykardi ved tilbakegang til sinusrytme når farmakologisk hjertekonvertering startes under behandling, men i fravær av data bør ikke-akutt elektrokonvertering vurderes 24 timer etter siste dose av ivabradin. Bør ikke brukes ved medfødt QT-syndrom eller behandling med QT‑forlengende legemidler. Hvis kombinasjon er nødvendig må hjertefunksjonen overvåkes nøye. Pulsreduksjon forårsaket av ivabradin kan forverre QT-forlengelsen, og føre til alvorlige arytmier, særlig torsades de pointes. Brukes med forsiktighet hos hjertesviktpasienter med NYHA-klasse IV samt ved lett til moderat hypotensjon, pga. begrensede data. Etter behandlingsmodifikasjoner hos pasienter med kronisk hjertesvikt skal blodtrykket kontrolleres regelmessig. Anbefales ikke rett etter et slag pga. manglende data. Påvirker retinafunksjon. Det er ingen holdepunkter for toksisk effekt av langtidsbehandling med ivabradin på retina. Seponering bør vurderes ved uventet forverring av synet. Det bør utvises forsiktighet ved retinitis pigmentosa. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og betjening av maskiner: Mulig forekomst av forbigående lysfenomener, hovedsakelig fosfener (lysglimt), bør tas hensyn til ved bilkjøring og bruk av maskiner i situasjoner hvor det kan oppstå brå endringer i lysforhold, spesielt ved bilkjøring om natten.

Interaksjoner:

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C01E B17
Økt plasmakonsentrasjon av ivabradin kan medføre uttalt bradykardi. Samtidig bruk kontraindisert: Potente CYP3A4-hemmere. Ketokonazol (200 mg 1 gang daglig) og josamycin (1 g 2 ganger daglig) kan øke ivabradins gjennomsnittlige plasmaeksponering 7-8 ganger. Verapamil eller diltiazem som er moderate CYP3A4-hemmere med pulsreduserende egenskaper, kan øke ivabradineksponeringen 2-3 ganger, og gi en ytteligere pulsreduksjon på 5 slag/minutt. Samtidig bruk ikke anbefalt: Kardiovaskulære QT-forlengende legemidler og ikke-kardiovaskulære QT-forlengende legemidler, da QT-forlengelse kan forverres av pulsreduksjon. Grapefruktjuice, da ivabradineksponeringen kan dobles. Samtidig bruk med forsiktighet: Kaliumdrivende diuretika, da hypokalemi kan øke risikoen for arytmier. Da ivabradin kan forårsake bradykardi, er resulterende kombinasjon av hypokalemi og bradykardi en disponerende faktor for alvorlige arytmier, spesielt hos pasienter med langt QT-syndrom (medfødt eller substansindusert). Moderate CYP3A4-hemmere kan vurderes med startdose 2,5 mg 2 ganger daglig og pulsovervåkning ved hvilepuls >70 slag/minutt. CYP3A4-induktorer kan redusere ivabradinaktivitet og kreve justering av ivabradindosen. Samtidig inntak av johannesurt (prikkperikum) bør begrenses.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet:

Graviditet: Kontraindisert ved graviditet. Kvinner i fertil alder skal bruke egnet prevensjon. Amming: Dyrestudier indikerer at ivabradin utskilles i melk. Kontraindisert ved amming. Kvinner som trenger behandling bør slutte å amme. Fertilitet: Påvirkning ukjent.

Bivirkninger:

Svært vanlige (≥1/10): Øye: Lysfenomener (fosfener, forbigående økt lysintensitet i et begrenset område av synsfeltet). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Bradykardi, AV-blokk 1. grad (EKG; forlenget PQ-intervall), ventrikulære ekstrasystoler, atrieflimmer, ukontrollert blodtrykk. Nevrologiske: Hodepine, vanligvis den første behandlingsmåneden, svimmelhet, muligens relatert til bradykardi. Øye: Tåkesyn. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Eosinofili. Gastrointestinale: Kvalme, forstoppelse, diaré, buksmerter. Hjerte/kar: Palpitasjoner, supraventrikulære ekstrasystoler, hypotensjon, muligens relatert til bradykardi. Hud: Angioødem, utslett. Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Muskelkramper. Nevrologiske: Synkope, muligens relatert til bradykardi. Stoffskifte/ernæring: Hyperurikemi. Undersøkelser: Forhøyet blodkreatinin, forlenget QT-intervall. Øre: Vertigo. Øye: Diplopi, synshemming. Øvrige: Asteni og/eller fatigue, muligens relatert til bradykardi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Erytem, pruritus, urticaria. Øvrige: Malaise, muligens relatert til bradykardi. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Hjerte/kar: AV-blokk grad II eller III, syk-sinus-syndrom.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Symptomer: Alvorlig og langvarig bradykardi. Behandling: Symptomatisk på spesialavdeling. Ved bradykardi med dårlig hemodynamisk toleranse, kan symptomatisk behandling inkl. i.v. betastimulerende legemidler som isoprenalin vurderes. Midlertidig elektrostimulering av hjertet kan utføres ved behov. Se Giftinformasjonens anbefalinger C01E B17.

Egenskaper:

Virkningsmekanisme: Pulssenkende middel, som virker ved selektiv og spesifikk hemming av hjertets pacemakerimpulser (If), som kontrollerer spontan diastolisk depolarisering i sinusknuten og regulerer pulsen. Hjerteeffektene er spesifikke for sinusknuten, uten effekt på intraatriell, atrioventrikulær eller intraventrikulær overledningstid, hjertekontraktilitet eller ventrikulær repolarisering. Kan også interagere med retinaimpulser (Ih), som er veldig like hjertets If, og begrenser retinal respons på skarpe lysstimuli. Under utløsende forhold (f.eks. raske endringer i lysstyrke), kan delvis hemming av Ih forårsake lysfenomener (fosfener). Absorpsjon: Tmax ca. 1 time under fastende forhold. Absolutt biotilgjengelighet ca. 40%, pga. first pass-effekt i tarm og lever. Proteinbinding: 70%. Fordeling: Vdss er nesten 100 liter. Halveringstid: 2 timer (70-75% av AUC) i plasma, effektiv t1/2 11 timer. Totalclearance ca. 400 ml/minutt, nyreclearance ca. 70 ml/minutt. Metabolisme: I stor grad i lever og tarm via CYP3A4. Utskillelse: I feces og urin, ca. 4% uforandret i urin.

Sist endret: 05.08.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

07.07.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Procoralan, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg56 stk. (blister)
041086
Blå resept
-
514,60CSPC_ICON
112 stk. (blister)
041096
Blå resept
-
986,00CSPC_ICON
7,5 mg56 stk. (blister)
041105
Blå resept
-
514,60CSPC_ICON
112 stk. (blister)
041114
Blå resept
-
986,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ambulatorisk (ambulant, ambulerende): Oppegående, ikke sengeliggende. Pasienten kommer seg selv til sin behandling og er ikke innlagt på sykehus.

angina pectoris (hjertekrampe): Brystsmerster som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem: Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvening. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

arytmi (hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

atrieflimmer (forkammerflimmer): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi: Langsom puls. Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, fenobarbital (fenemal), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (naturlegemiddel).

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diplopi: Dobbeltsyn.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspné: Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erytem: Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

sa-blokk (sinoatrialt blokk, sinoaurikulært blokk): Impulser fra sinusknuten til forkamrene (atriene) i hjertet er blokkert.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.