Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Hepatect 50 IE/ml infusjonsvæske, oppløsning

Immunglobulin mot hepatitt B (humant) til intravenøs administrasjon

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege, apotek eller sykepleier
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Hepatect er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Hepatect
  3. Hvordan du bruker Hepatect
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Hepatect
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 
1. Hva Hepatect er og hva det brukes mot
Hepatect inneholder virkestoffet immunglobulin mot hepatitt B (humant), som kan beskytte deg mot hepatitt B. Hepatitt B er en betennelse i leveren forårsaket av hepatitt B-virus. Hepatect er en oppløsning til infusjon (i en vene) og leveres i hetteglass som inneholder 2 ml (100 Internasjonale enheter [IE]), 10 ml (500 IE), 40 ml (2000 IE) og 100 ml (5000 IE).
Hepatect brukes til å gi umiddelbar og varig immunitet (beskyttelse) for:
  • å forhindre hepatitt B-infeksjon hos pasienter som ikke er vaksinert eller fullstendig vaksinert mot hepatitt B, og som har risiko for infeksjon med hepatitt B.
  • å forhindre infeksjon av en transplantert lever hos pasienter som tester positivt for hepatitt B.
  • nyfødte barn hvis mor er infisert med hepatitt B-virus.
  • å beskytte pasienter som ikke har fått adekvat beskyttelse av hepatitt B-vaksine
 
2. Hva du må vite før du bruker Hepatect
Bruk ikke Hepatect
  • dersom du er allergisk overfor humant immunglobulin eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
  • dersom du har en immunglobulin A (IgA)-mangel, spesielt hvis du har antistoffer mot IgA i blodet, da dette kan føre til allergisk sjokk (anafylaksi).
Advarsler og forsiktighetsreglerRådfør deg med lege, apotek eller sykepleier før du bruker Hepatect dersom du
  • ikke har fått dette legemidlet før, eller hvis det har gått lang tid (f.eks. mange uker) siden du sist fikk det (i slike tilfeller må du overvåkes nøye under infusjonen og i én time etter at infusjonen er ferdig).
  • har fått Hepatect nylig (i slike tilfeller må du observeres under infusjonen og i minst 20 minutter etter infusjonen).
  • har en ubehandlet infeksjon eller underliggende kronisk betennelse.
  • har hatt en reaksjon på andre antistoffer (i sjeldne tilfeller kan du risikere allergiske reaksjoner).
  • har eller har hatt en nyresykdom.
  • har fått legemidler som kan skade nyrene (hvis nyrefunksjonen blir verre, kan du bli nødt til å stanse behandlingen med Hepatect).
Legen vil være spesielt forsiktig hvis du er overvektig, eldre, har diabetes eller hvis du har høyt blodtrykk, har lavt blodvolum (hypovolemi), hvis blodet er tykkere enn normalt (høy blodviskositet), hvis du har vært sengeliggende eller immobil i en tid (immobilisering) eller hvis du har problemer med blodårene (karsykdommer) eller har annen risiko for trombotiske hendelser (blodpropp).
Bemerk - reaksjoner
Du vil bli nøye observert under infusjonen med Hepatect for å være sikker på at du ikke får en reaksjon (f.eks. anafylaksi). Legen din vil passe på at infusjonshastigheten med Hepatect er passe for deg.
Fortell det til legen umiddelbart hvis du oppdager noen av de følgende tegnene på en reaksjon under infusjon med Hepatect; hodepine, rødme, frysninger, muskelsmerter, hvesende pust, hurtig hjerterytme, smerter i nedre del av ryggen, kvalme eller lavt blodtrykk. Infusjonshastigheten kan reduseres, eller infusjonen kan stanses fullstendig.
Informasjon om overføring av smittestoffer.
Hepatect lages av humant plasma (den flytende delen av blodet).
Når legemidler lages av blod eller plasma fra mennesker, blir visse tiltak iverksatt for å hindre at infeksjoner overføres til pasienter. Disse inkluderer:
  • grundig utvelgelse av blod- og plasmagivere for å sikre at eventuelle smittebærere ekskluderes,
  • testing av hver donasjon og plasmasamling for tegn på virus/infeksjoner,
  • innbefatning av tiltak i behandlingen av blod eller plasma som kan inaktivere eller fjerne virus.
Til tross for disse forholdsreglene, kan muligheten for å overføre infeksjon ikke utelukkes fullstendig når legemidler som er framstilt av humant blod eller plasma blir administreres. Dette gjelder også for eventuelle virus som er ukjente eller på fremmarsj eller andre typer infeksjoner.
De iverksatte tiltakene anses som effektive for kappekledde virus som humant immunsviktvirus (HIV), hepatitt B-virus og hepatitt C-virus.
De iverksatte tiltakene kan ha begrenset verdi mot ikke-kappekledde virus som hepatitt A-virus og parvovirus B19.
Immunglobuliner er ikke assosiert med hepatitt A- eller parvovirus B19-infeksjoner, muligens fordi antistoffene mot disse infeksjonene, som finnes i preparatet, er beskyttende.
Det anbefales på det sterkeste at navnet og produksjonsnummeret på legemidlet noteres hver gang du får en dose med Hepatect, slik at de partiene som brukes blir registrert.
Andre legemidler og Hepatect
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt, eller planlegger å bruke andre legemidler.
Hepatect kan redusere effekten av noen vaksiner, slik som:
  • meslinger
  • røde hunder
  • kusma
  • vannkopper
Du kan måtte vente opptil 3 måneder før du kan ta noen vaksiner, og i opptil ett år før du kan få en meslingvaksine.
Unngå samtidig bruk av loop-diuretika (vanndrivende legemidler) sammen med Hepatect.
Graviditet, amming og fertilitet
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Legen din vil avgjøre om Hepatect kan gis under graviditet og amming.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Hepatect har liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Dersom du får bivirkninger under behandlingen, skal du vente til disse forsvinner før du kjører bil eller bruker maskiner
 
3. Hvordan du bruker Hepatect
Hepatect er beregnet til intravenøs bruk (infusjon i en vene). Den blir gitt til deg av en lege eller sykepleier. Den anbefalte dosen vil være avhengig av tilstanden din og kroppsvekten din. Legen din vil vite hvor mye du skal ha.
Ved begynnelsen av infusjonen, vil du få Hepatect med langsom hastighet. Legen din vil deretter gradvis øke infusjonshastigheten.
Dersom du får for mye av Hepatect
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjon (tlf.22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Spør din lege eller sykepleier dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 
4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Følgende bivirkninger er rapportert for Hepatect etter markedsføring (spontanrapportering): Ikke kjent frekvens (kan ikke anslås ut ifra tilgjengelige data)
  • alvorlige allergiske reaksjoner (anafylaktisk sjokk)
  • overfølsomhetsreaksjoner
  • hodepine
  • svimmelhet
  • økt hjerterytme (takykardi)
  • lavt blodtrykk (hypotensjon)
  • kvalme
  • hudreaksjoner slik som utslett, kløe
  • feber
  • følelse av å være syk
Preparater med normalt humant immunglobulin kan generelt gi følgende bivirkninger (med synkende frekvens):
  • frysninger, hodepine, svimmelhet, feber, oppkast, allergiske reaksjoner, kvalme, leddsmerter, lavt blodtrykk og moderate smerter i nedre del av ryggen
  • redusert antall røde blodceller på grunn av nedbrytning av disse cellene i blodårene ((reversible) hemolytiske reaksjoner) og (sjeldent forekommende) hemolytisk anemi som krever blodoverføring
  • (sjeldent forekommende) et plutselig fall i blodtrykket og i enkelte tilfeller anafylaktisk sjokk
  • (sjeldent forekommende) forbigående hudreaksjoner (inkludert kutan lupus erythematosus – ukjent frekvens)
  • (svært sjeldent forekommende) tromboemboliske reaksjoner som hjerteinfarkt, slag, blodpropper i blodkar i lungene (lungeemboli), blodpropper i en vene (dyp venetrombose)
  • forbigående akutt betennelse i de beskyttende membranene som dekker hjernen og ryggmargen (reversibel aseptisk meningitt)
  • resultater fra blodprøver som tyder på nedsatt nyrefunksjon og/eller plutselig nyresvikt
  • tilfeller av transfusjonsrelatert akutt lungeskade (TRALI). Dette vil føre til opphopning av væske i luftblærer i lungene, som ikke er relatert til hjertet (ikke-kardiogent lungeødem). Du vil få pustevansker, rask pust (takypné), unormalt lavt oksygennivå i blodet (hypoksi) og økt kroppstemperatur (feber).
Hvis det forekommer bivirkninger, vil infusjonshastigheten reduseres eller infusjonen stanses.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 
5. Hvordan du oppbevarer Hepatect
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på esken og hetteglassets etikett.
Oppbevar hetteglasset i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Oppbevares i kjøleskap (2-8ºC). Skal ikke fryses.
Oppløsningen skal være klar eller svakt opak og fargeløs til svakt gul. Bruk ikke oppløsninger som er uklare eller har utfellinger.
Oppløsningen skal gis umiddelbart etter åpning av sprøyten. Legemidlet må få rom- eller kroppstemperatur før bruk.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 
6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Hepatect:
  • Virkestoffet i Hepatect er immunglobulin mot hepatitt B (humant) til intravenøs administrasjon. Hepatect inneholder 50 mg/ml humant plasmaprotein. Av dette er minst 96 % immunglobulin G (IgG). Innholdet av hepatitt B-antistoff er 50 IE/ml. Maksimalt innhold av immunglobulin A (IgA) er 2000 mikrogram/ml. IgG underklassefordelingen er omtrent 59 % IgG1, 35 % IgG2, 3 % IgG3 og 3 % IgG4.
  • Andre innholdsstoffer er glysin og vann til injeksjonsvæsker.
Hvordan Hepatect ser ut og innholdet i pakningen
Hepatect er en infusjonsvæske, oppløsning. Oppløsningen er klar til svakt opak (melkefarget, som en opal) og fargeløs til blekt gul.
Pakningsstørrelser: 1 hetteglass med 2 ml, 10 ml, 40 ml eller 100 ml oppløsning.
Innehaver av markedsføringstillatelsen og tilvirker:
Biotest Pharma GmbH
Landsteinerstrasse 5
63303 Dreieich Tyskland
Tel.: + 49 6103 801-0
Faks: + 49 6103 801-150
E-post: mail@biotest.com
Lokal representant:
Unimedic Pharma AB
Box 6216, SE-102 34 Stockholm, Sverige
Tlf: 085295042
medinfo@unimedicpharma.no
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 27.04.2020
 
Påfølgende informasjon er bare beregnet på helsepersonell:Administrasjonsmåte
Intravenøs bruk
Hepatect skal infunderes intravenøst med en starthastighet på 0,1 ml/kg/time i 10 minutter. Hvis det oppstår bivirkninger, skal enten infusjonshastigheten reduseres eller infusjonen stanses.
Dersom det tolereres godt kan infusjonshastigheten økes gradvis til maksimalt 1 ml/kg/time.
Klinisk erfaring med nyfødte av mødre som er bærere av hepatitt B-virus har vist at Hepatect intravenøst med en infusjonshastighet på 2 ml over 5 til 15 minutter tolereres godt.
Spesielle forholdsregler
Overvåking av anti-HBs antistoffnivå:
Pasienter bør kontrolleres regelmessig for anti-HBs antistoffnivåer i serum. Doseringen skal justeres for å opprettholde terapeutiske antistoffnivåer og for å unngå underdosering (se avsnittet Dosering).
Spesielt hvis det brukes i høyere doser, krever administrasjon av intravenøst humant immunglobulin:
  • tilstrekkelig hydrering før infusjonen av humant immunglobulin startes
  • overvåking av urinutskillelse
  • overvåking av serumkreatininnivåer
  • at samtidig bruk av loop-diuretika unngås
Hvis det oppstår bivirkninger skal enten infusjonshastigheten reduseres eller infusjonen stanses. Behandlingen som kreves avhenger av type og alvorlighetsgrad av bivirkningen.
Overfølsomhet
Overfølsomhetsreaksjoner er sjeldne.
I sjeldne tilfeller kan humant hepatitt B-immunglobulin indusere et fall i blodtrykket med anafylaktisk reaksjon, også hos pasienter som har tålt tidligere behandling med immunglobuliner.
Mistanke om allergi eller anafylaktiske reaksjoner krever umiddelbar seponering av injeksjonen. Ved tilfeller av sjokk må standard medisinsk behandling av sjokk startes.
Følgende bivirkninger har blitt assosiert med bruk av normalt humant immunglobulin til intravenøs administrasjon (IVIg):
Tromboembolisme
Det finnes kliniske holdepunkter for en sammenheng mellom IVIg-administrasjon og tromboemboliske hendelser, slik som hjerteinfarkt, cerebral vaskulær hendelse (deriblant slag), lungeemboli og dyp venetrombose, som antas å være forbundet med en relativ økning i blodviskositet grunnet den høye tilstrømningen av immunglobulin hos pasienter i risikogruppen. Forsiktighet bør utvises ved forskrivning og infusjon av IVIg hos overvektige pasienter og hos pasienter med eksisterende risikofaktorer for trombotiske hendelser (f.eks. høy alder, hypertensjon, diabetes mellitus, tidligere karsykdom eller trombotiske episoder, ervervede eller nedarvede trombofile forstyrrelser, immobilisering i lengre perioder, alvorlig hypovolemi, samt sykdom som øker blodviskositeten).
Hos pasienter med risiko for tromboemboliske bivirkninger bør IVIg-preparater administreres med så lav infusjonshastighet og dose som praktisk mulig.
Akutt nyresvikt
Tilfeller med akutt nyresvikt er rapportert hos pasienter som får IVIg- behandling. I de fleste tilfeller er risikofaktorer identifisert, som eksisterende nyreinsuffisiens, diabetes mellitus, hypovolemi, overvekt, samtidig bruk av nefrotoksiske legemidler eller alder over 65 år.
Nyreparametere skal evalueres før infusjon med IVIg, spesielt hos pasienter som anses å ha potensielt økt risiko for å utvikle akutt nyresvikt, og deretter med passende intervaller. Hos pasienter med risiko for akutt nyresvikt skal IVIg-preparater administreres med så lav infusjonshastighet og dose som praktisk mulig. Ved nedsatt nyrefunksjon bør seponering av IVIg overveies.
Selv om rapporter om nedsatt nyrefunksjon og akutt nyresvikt er forbundet med bruk av mange godkjente IVIg-preparater som inneholder en rekke hjelpestoffer som sukrose, glukose og maltose, utgjorde de med sukrose som stabilisator den desidert største andelen av det totale antallet. Hos pasienter i risikogruppen kan bruk av humane immunglobulinpreparater som ikke inneholder disse hjelpestoffene overveies. Hepatect inneholder ikke sukrose, maltose eller glukose.
Aseptisk meningittsyndrom (AMS)
Aseptisk meningittsyndrom er rapportert i forbindelse med IVIg-behandling.
Syndromet starter som regel innen noen timer til 2 dager etter IVIg-behandling. Prøver av cerebrospinalvæske er ofte positive med pleocytose på opptil flere tusen celler pr. mm3, primært fra granulocyttserien, og forhøyede proteinnivåer på opptil flere hundre mg/dl.
AMS kan forekomme oftere i forbindelse med IVIg-behandling med høy dose (2 g/kg).
Pasienter med slike tegn og symptomer skal gjennomgå en grundig nevrologisk undersøkelse, inkludert CSF-prøver, for å utelukke andre årsaker til meningitt.
Seponering av IVIg-behandling har ført til remisjon av AMS i løpet av noen dager uten følgesykdommer.
Hemolytisk anemi
IVIg-preparater kan inneholde blodgruppeantistoffer som kan fungere som hemolysiner og indusere dannelse av immunglobulinbelegg på røde blodceller in vivo, hvilket forårsaker en positiv direkte antiglobulinreaksjon (Coombs test) og, i sjeldne tilfeller, hemolyse. Hemolytisk anemi kan utvikles etter IVIg-behandling grunnet forsterket sekvestrering av røde blodceller. IVIg-mottakere skal overvåkes for kliniske tegn og symptomer på hemolyse.
Nøytropeni/leukopeni
En forbigående nedgang i nøytrofiltallet og/eller episoder med nøytropeni, noen ganger alvorlig, er rapportert etter behandling med IVIg-preparater. Dette forekommer normalt innen timer eller dager etter IVIg-administrasjonen og bedres spontant innen 7 til 14 dager.
Transfusjonsrelatert akutt lungeskade (TRALI)
Hos pasienter som får IVIg, er det noen rapporter om akutt ikke-kardiogent lungeødem [transfusjonsrelatert akutt lungeskade (TRALI)]. TRALI kjennetegnes av alvorlig hypoksi, dyspné,
takypné, cyanose, feber og hypotensjon. Symptomer på TRALI utvikles normalt i løpet av eller innen 6 timer etter en transfusjon, ofte innen 1–2 timer. Pasienter som får IVIg skal derfor overvåkes og IVIg-infusjon stanses umiddelbart hvis det oppstår lungerelaterte bivirkninger. TRALI er en potensielt livstruende tilstand som krever umiddelbar intensivbehandling.
Påvirkning av serologiske tester
Etter administrering av immunglobulin, kan den forbigående stigningen i forskjellige passivt overførte antistoffer i pasientens blod forårsake misvisende positive resultater ved serologisk testing.
Dosering
Med mindre annet er angitt, gjelder følgende anbefalinger:
Forebygging av reinfeksjon med hepatitt B etter levertransplantasjon for hepatitt B-indusert leversvikt:
Hos voksne:
10 000 IE på transplantasjonsdagen peri-operativt deretter 2000-10 000 IE (40-200 ml)/dag i
7 dager, og etter behov for å holde antistoffnivået over 100-150 IE/l hos HBV-DNA negative pasienter og over 500 IE/l hos HBV-DNA positive pasienter.
Hos barn:
Doseringen må justeres etter kroppsoverflate, på basis av 10 000 IE/1,73 m2.
Immunprofylakse mot hepatitt B:
  • Forebygging av hepatitt B ved utilsiktet eksponering hos ikke-immuniserte personer:
    Minst 500 IE (10 ml) avhengig av graden av eksponering, så snart som mulig etter eksponeringen og fortrinnsvis innen 24 - 72 timer.
  • Immunprofylakse mot hepatitt B hos hemodialysepasienter:
    8-12 IE (0,16-0,24 ml)/kg, maksimalt 500 IE (10 ml), hver 2. måned inntil serokonversjon etter vaksinering.
  • Forebygging av hepatitt B hos nyfødte av mødre som er bærere av hepatitt B-viruset, ved fødselen eller så snart som mulig etter fødselen: 30-100 IE (0,6-2 ml)/kg. Administrasjon av hepatitt B- immunglobulin kan gjentas inntil serokonversjon etter vaksinering.
I alle disse situasjonene anbefales vaksine mot hepatitt B-virus sterkt. Den første vaksine- dosen kan injiseres samme dag som humant hepatitt B-immunglobulin, men på et annet sted.
Hos pasienter som ikke viser noen immunrespons (ingen målbare hepatitt B-antistoffer) etter vaksinering, og der det er nødvendig med kontinuerlig forebygging, kan man overveie å gi 500 IE (10 ml) til voksne og 8 IE (0,16 ml)/kg til barn hver 2. måned. Minimum beskyttende antistofftiter er anslått å være 10 mIE/ml.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hepatitt a (hepatitt a-virusinfeksjon, hav-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt A-virus (HAV). HAV smittter oftest via urent drikkevann.

hepatitt b (hepatitt b-virusinfeksjon, hbv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hepatitt c (hepatitt c-virusinfeksjon, hcv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt C-virus (HCV). HCV smitter hovedsakelig gjennom blod.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

humant immunsviktvirus (hiv): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

intravenøs (i.v., intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli (pulmonal emboli): En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

meslinger (morbilli): Barnesykdom som skyldes infeksjon med morbilli-virus. I dag er de fleste vaksinert med MMR-vaksine, og meslinger er derfor en sjelden sykdom i Norge.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

røde hunder (rubella): Røde hunder

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.