Immunglobulin mot hepatitt B (humant).

ATC-nr.: J06B B04

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 J06B B04
Immunglobulin mot hepatitt B
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 01.06.2018) er utarbeidet av Scandinavian Biopharma.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 50 IE/ml: 1 ml inneh.: Immunglobulin mot hepatitt B (humant) 50 IE, glysin, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Forebygging av reinfeksjon med hepatitt B-virus (HBV) etter levertransplantasjon pga. hepatitt B-indusert leversvikt. Immunprofylakse mot hepatitt B: Ved tilfeldig eksponering hos ikke-immuniserte personer (inkl. personer som er ufullstendig vaksinert eller som har ukjent status). Hos hemodialysepasienter, inntil vaksinen er effektiv. Hos nyfødte av mor som er bærer av HBV. Hos pasienter som ikke har fått immunrespons (ingen målbare hepatitt B-antistoffer) etter vaksinering, og der det er nødvendig med kontinuerlig forebygging pga. kontinuerlig risiko for infeksjon med hepatitt B.

Dosering

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen.
Forebygging av reinfeksjon med hepatitt B etter levertransplantasjon pga. hepatitt B-indusert leversvikt: Voksne: 10 000 IE på transplantasjonsdagen, perioperativt deretter 2000-10 000 IE (40-200 ml)/dag i 7 dager, og etter behov for å holde antistoffnivået >100-150 IE/liter hos HBV-DNA-negative pasienter og >500 IE/liter hos HBV-DNA-positive pasienter. Barn: Doseringen må justeres etter kroppsoverflate, på basis av 10 000 IE/1,73 m2.
Immunprofylakse mot hepatitt B: Forebygging av hepatitt B ved utilsiktet eksponering hos ikke-immuniserte personer: Minst 500 IE (10 ml) avhengig av graden av eksponering, så snart som mulig etter eksponeringen og fortrinnsvis innen 24-72 timer. Immunprofylakse mot hepatitt B hos hemodialysepasienter: 8-12 IE (0,16-0,24 ml)/kg, maks. 500 IE (10 ml), hver 2. måned inntil serokonversjon etter vaksinering. Forebygging av hepatitt B hos nyfødte av mødre som er bærere av HBV, ved fødselen eller så snart som mulig etter fødselen: 30-100 IE (0,6-2 ml/kg). Administrering av hepatitt B-immunglobulin kan gjentas inntil serokonversjon etter vaksinering. I alle disse tilfellene anbefales vaksine mot HBV sterkt. Første vaksinedose kan injiseres samme dag som humant hepatitt B-immunglobulin, men på et annet sted. Hos pasienter som ikke viser immunrespons (ingen målbare hepatitt B-antistoffer) etter vaksinering, og der det er nødvendig med kontinuerlig forebygging, kan man overveie å gi 500 IE (10 ml) til voksne og 8 IE (0,16 ml/kg) til barn hver 2. måned. Minimum beskyttende antistofftiter er anslått å være 10 mIE/ml.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen tilgjengelige holdepunkter for å kreve dosejustering finnes. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering med mindre klinisk nødvendig. Eldre: Ingen dosejustering med mindre klinisk nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Skal varmes til rom- eller kroppstemperatur før bruk. Oppløsningen skal være klar eller svakt opak. Skal ikke brukes dersom oppløsningen er uklar eller har utfellinger. Skal administreres umiddelbart etter åpning. Se for øvrig pakningsvedlegget.
Administrering: Skal infunderes i.v. med en begynnerhastighet på 0,1 ml/kg/time i 10 minutter. Hvis bivirkninger oppstår, skal enten infusjonshastigheten reduseres eller infusjonen stanses. Dersom det tolereres godt, kan infusjonshastigheten økes gradvis til maks. 1 ml/kg/time. Hos nyfødte tolereres en infusjonshastighet på 2 ml over 5-15 minutter.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller humant immunglobulin. Pasienter med selektiv IgA-mangel som utvikler antistoffer mot IgA da administrering av et IgA-preparatet kan føre til anafylaksi.

Forsiktighetsregler

Overvåkning av anti-HBs antistoffnivå: Pasienten bør kontrolleres regelmessig for anti-HBs antistoffnivåer i serum. Doseringen skal justeres for å opprettholde terapeutiske antistoffnivåer og for å unngå underdosering. Mulige komplikasjoner kan ofte unngås ved å påse at pasienten ikke er overfølsom for humane immunglobuliner ved å først injisere preparatet langsomt (0,1 ml/kg/time), overvåkes nøye for ev. symptomer under infusjonsperioden (gjelder spesielt pasienter som ikke har fått humant immunglobulin tidligere, pasienter som har byttet fra andre immunglobuliner, eller pasienter som har hatt et langt opphold siden forrige infusjon. Disse pasientene bør overvåkes på sykehus under den 1. infusjonen og den 1. timen etter den 1. infusjonen, for å påvise mulige bivirkninger. Alle andre pasienter skal observeres i minst 20 minutter etter administrering). Spesielt hvis i.v. humant immunglobulin brukes i høyere doser, krever administreringen tilstrekkelig hydrering før infusjonsstart, overvåkning av urinutskillelse og serumkreatininnivåer, og at samtidig bruk av loop-diuretika unngås. Ved bivirkninger skal enten infusjonshastigheten reduseres eller infusjonen stanses. Behandlingen som kreves avhenger av type og alvorlighetsgrad av bivirkningen. Infusjonsreaksjon: Visse alvorlige bivirkninger kan være relatert til infusjonshastighet; anbefalt infusjonshastighet må følges nøye. Pasienten må overvåkes og observeres nøye for ev. symptomer gjennom hele infusjonsperioden. Visse bivirkninger kan forekomme hyppigere ved rask infusjon, hos pasienter med hypo- eller agammaglobulinemi; med eller uten IgA-mangel, hos pasienter som får humant immunglobulin for første gang eller, i sjeldne tilfeller, ved bytte av humant immunglobulinpreparat eller hvis det er lenge siden forrige infusjon, eller hos pasienter med en ubehandlet infeksjon eller underliggende kronisk inflammasjon. Overfølsomhet: Overfølsomhetsreaksjoner er sjeldne. Preparatet inneholder IgA. Personer med for lite IgA har potensiale for å utvikle IgA-antistoffer og kan få anafylaktiske reaksjoner etter administrering av blodkomponenter som inneholder IgA. Nytten av behandling må veies mot potensiell risiko for overfølsomhetsreaksjoner. I sjeldne tilfeller kan humant hepatitt B-immunglobulin indusere et fall i blodtrykket med anafylaktisk reaksjon, også hos pasienter som har tålt tidligere behandling med immunglobuliner. Mistanke om allergi eller anafylaktiske reaksjoner krever umiddelbar seponering. Ved sjokk må standard medisinsk behandling startes. Påvirkning av serologiske tester: Forbigående stigning i forskjellige passivt overførte antistoffer kan forårsake misvisende positive resultater ved serologisk testing. Passiv overføring av antistoffer mot erytrocyttantigener, f.eks. A, B, og D, kan påvirke noen serologiske tester for erytrocyttantistoff, f.eks. direkte antiglobulintest (DAT, direkte Coombs test). Overførbare agens: Til tross for standardtiltak kan muligheten for å overføre infeksjon ikke utelukkes fullstendig når legemidler framstilt av humant blod eller plasma gis. Dette gjelder også ukjente/nye virus og andre patogener. Tiltakene som gjøres anses å være effektive mot kappekledde virus som hiv, HBV og HCV, men av begrenset verdi mot ikke-kappekledde virus som HAV og parvovirus B19. Overføring av HAV eller parvovirus B19 med immunglobuliner er ikke sett. Tromboembolisme: Tromboemboliske komplikasjoner er knyttet til bruk av normal IVIg. Forsiktighet anbefales, særlig ved risiko for trombose. Forsiktighet bør utvises ved forskrivning og infusjon av IVIg hos overvektige og hos pasienter med eksisterende risikofaktorer for trombotiske hendelser (f.eks. høy alder, hypertensjon, diabetes mellitus, tidligere karsykdom eller trombotiske episoder, ervervede eller nedarvede trombofile forstyrrelser, immobilisering i lengre perioder, alvorlig hypovolemi, samt sykdom som øker blodviskositeten). Hos pasienter med risiko for tromboemboliske bivirkninger bør IVIg-preparater gis med så lav infusjonshastighet og dose som praktisk mulig. Akutt nyresvikt: Tilfeller av akutt nyresvikt er sett hos pasienter som får IVIg-behandling. I de fleste tilfeller er risikofaktorer identifisert, som eksisterende nyreinsuffisiens, diabetes mellitus, hypovolemi, overvekt, samtidig bruk av nefrotoksiske legemidler, eller alder >65 år. Nyreparametre skal evalueres før IVIg-infusjon, spesielt hos pasienter som anses å ha potensielt økt risiko for å utvikle akutt nyresvikt, og deretter med passende intervaller. Hos pasienter med risiko for akutt nyresvikt skal IVIg-preparater gis med så lav infusjonshastighet og dose som praktisk mulig. Ved nedsatt nyrefunksjon bør seponering av IVIg overveies. Aseptisk meningittsyndrom (AMS): Sett i forbindelse med IVIg-behandling. Starter som regel innen noen timer til 2 dager etter behandling. Kan forekomme oftere i forbindelse med høydose (2 g/kg) IVIg-behandling. Pasienter med slike tegn/symptomer skal gjennomgå en grundig nevrologisk undersøkelse, inkl. CSF-prøver, for å utelukke andre årsaker til meningitt. Seponering av IVIg-behandling har ført til remisjon av AMS i løpet av noen dager uten følgesykdommer. Hemolytisk anemi: IVIg-preparater kan inneholde blodgruppeantistoffer som kan fungere som hemolysiner og indusere dannelse av immunglobulinbelegg på røde blodceller in vivo, hvilket forårsaker en positiv direkte antiglobulinreaksjon (Coombs test) og, i sjeldne tilfeller, hemolyse. Hemolytisk anemi kan utvikles etter IVIg-behandling pga. forsterket sekvestrering av røde blodceller. IVIg-mottakere skal overvåkes for kliniske tegn/symptomer på hemolyse. Nøytropeni/leukopeni: En forbigående nedgang i nøytrofiltallet og/eller episoder med nøytropeni, noen ganger alvorlig, er sett etter behandling med IVIg-preparater. Dette forekommer normalt innen timer eller dager etter IVIg-administreringen og forsvinner spontant innen 7-14 dager. Transfusjonsrelatert akutt lungeskade (TRALI): Er sett. Disse kjennetegnes av alvorlig hypoksi, dyspné, takypné, cyanose, feber og hypotensjon. Symptomer utvikles normalt i løpet av eller innen 6 timer etter en transfusjon, ofte innen 1-2 timer. Kan være en potensielt livstruende tilstand som krever umiddelbar intensivbehandling. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ved bivirkninger som svekker evnen til bilkjøring/bruk av maskiner bør pasienten vente til disse går over.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J06B B04
Levende, svekkede virusvaksiner: Administrering av immunglobulin kan redusere effekten av levende, svekkede virusvaksiner som røde hunder, kusma, meslinger og vannkopper, i en periode på minst 6 uker og opptil 3 måneder. Det bør gå minst 3 måneder etter Hepatect-administrering før det gis vaksine med levende, svekkede virus. Når det gjelder vaksine mot meslinger, kan den reduserte effekten vare i opptil 1 år. Pasienter som får meslingvaksine bør derfor få undersøkt sin antistoffstatus. Loop-diuretika: Unngå samtidig bruk.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerhet ikke fastslått, og bør kun gis med forsiktighet til gravide. I.v. IgG-preparater passerer placenta, i økende grad i 3. trimester. Basert på klinisk erfaring med immunglobuliner forventes ikke skadelig effekt på svangerskap, foster eller den nyfødte.
Amming: Immunglobuliner skilles ut i human morsmelk. Ingen effekt på nyfødte/spedbarn som ammes er forventet.
Fertilitet: Basert på klinisk erfaring med immunglobuliner forventes ikke skadelig effekt på fertilitet.

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
Bivirkninger hos barn forventes å være de samme som hos voksne.

Bivirkninger sett etter markedsføring og i ikke-intervensjonsstudier

OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
Ukjent frekvensKvalme
Generelle
Ukjent frekvensFeber, malaise
Hjerte
Ukjent frekvensTakykardi
Hud
Ukjent frekvensHudreaksjon, kløe, utslett
Immunsystemet
Ukjent frekvensAnafylaktisk sjokk, overfølsomhet
Kar
Ukjent frekvensHypotensjon
Nevrologiske
Ukjent frekvensHodepine, svimmelhet

Bivirkninger sett etter markedsføring og i ikke-intervensjonsstudier

FrekvensBivirkning
Ukjent frekvens
GastrointestinaleKvalme
GenerelleFeber, malaise
HjerteTakykardi
HudHudreaksjon, kløe, utslett
ImmunsystemetAnafylaktisk sjokk, overfølsomhet
KarHypotensjon
NevrologiskeHodepine, svimmelhet

Klasseeffekter

Bivirkninger forårsaket av normalt humant immunglobulin:

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Ikke angittReversible hemolytiske reaksjoner; spesielt hos pasienter med blodgruppe A, B og AB og (sjeldent) hemolytisk anemi som krever blodoverføring
Gastrointestinale
Ikke angittKvalme, oppkast
Generelle
Ikke angittFeber, frysninger
Hud
SjeldneForbigående hudreaksjoner (inkl. kutan lupus erythematosus - ukjent frekvens)
Immunsystemet
SjeldnePlutselig redusert blodtrykk og, i isolerte tilfeller, anafylaktisk sjokk, selv når pasienten ikke har vist overfølsomhet ved tidligere administrering
Ikke angittAllergisk reaksjon
Infeksiøse
Ikke angittReversibel aseptisk meningitt
Kar
Svært sjeldneTromboemboliske hendelser som hjerteinfarkt, hjerneslag, lungeemboli, dyp venetrombose
Ikke angittHypotensjon
Muskel-skjelettsystemet
Ikke angittArtralgi, korsryggsmerter
Nevrologiske
Ikke angittHodepine, svimmelhet
Nyre/urinveier
Ikke angittØkt serumkreatininnivå og/eller forekomst av akutt nyresvikt
Skader/komplikasjoner
Ikke angittTransfusjonsrelatert akutt lungeskade

Klasseeffekter

Bivirkninger forårsaket av normalt humant immunglobulin:

FrekvensBivirkning
Sjeldne
HudForbigående hudreaksjoner (inkl. kutan lupus erythematosus - ukjent frekvens)
ImmunsystemetPlutselig redusert blodtrykk og, i isolerte tilfeller, anafylaktisk sjokk, selv når pasienten ikke har vist overfølsomhet ved tidligere administrering
Svært sjeldne
KarTromboemboliske hendelser som hjerteinfarkt, hjerneslag, lungeemboli, dyp venetrombose
Ikke angitt
Blod/lymfeReversible hemolytiske reaksjoner; spesielt hos pasienter med blodgruppe A, B og AB og (sjeldent) hemolytisk anemi som krever blodoverføring
GastrointestinaleKvalme, oppkast
GenerelleFeber, frysninger
ImmunsystemetAllergisk reaksjon
InfeksiøseReversibel aseptisk meningitt
KarHypotensjon
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, korsryggsmerter
NevrologiskeHodepine, svimmelhet
Nyre/urinveierØkt serumkreatininnivå og/eller forekomst av akutt nyresvikt
Skader/komplikasjonerTransfusjonsrelatert akutt lungeskade

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Overdosering med immunglobuliner kan føre til væskeoverbelastning og hyperviskositet, spesielt hos pasienter i risikogruppen, deriblant eldre eller pasienter med nedsatt hjerte- eller nyrefunksjon.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Humant hepatitt B-immunglobulin inneholder hovedsakelig IgG, med et særlig høyt innhold av antistoffer mot HBV-overflateantigen (HBs).
Fordeling: IgG fordeles raskt mellom plasma og ekstravaskulær væske.
Halveringstid: Ca. 22 dager. Individuell variasjon.
Metabolisme: Nedbrytes i det retikuloendoteliale systemet.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Oppbevares i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Etter anbrudd: Skal administreres umiddelbart.

Sist endret: 13.05.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

27.04.2020


 

Pakninger, priser, refusjon og SPC


Hepatect, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
50 IE/ml40 ml (hettegl.)
067940
SPC_ICON-
-
15411,30C
100 ml (hettegl.)
456667
SPC_ICON-
-
38473,80C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

agammaglobulinemi: Mangel på gammaglobulin; en gruppe blodproteiner der noen typer (immunglobuliner) er en del av kroppens immunforsvar.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hepatitt b (hepatitt b-virusinfeksjon, hbv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hjerneslag (slag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli (pulmonal emboli): En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

meslinger (morbilli): Barnesykdom som skyldes infeksjon med morbilli-virus. I dag er de fleste vaksinert med MMR-vaksine, og meslinger er derfor en sjelden sykdom i Norge.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

røde hunder (rubella): Røde hunder

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.