Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Cipralex 20 mg/ml dråper, oppløsning

escitalopram

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som kan være viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Cipralex er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite for du bruker Cipralex
  3. Hvordan du bruker Cipralex
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Cipralex
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Cipralex er og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha foreskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
Cipralex inneholder virkestoffet escitalopram. Cipralex tilhører en gruppe legemidler mot depresjon som kalles selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI). Disse legemidlene virker på serotoninsystemet i hjernen ved å øke serotoninnivået. Forstyrrelser i hjernens serotoninsystem antas å være en viktig faktor i utviklingen av depresjon og beslektede sykdommer.
Cipralex inneholder escitalopram og brukes ved behandling av depresjon og angstlidelser (som panikklidelse med eller uten agorafobi, sosial fobi, generalisert angstlidelse og tvangslidelse (OCD)).
Det kan ta opptil et par uker før du begynner å føle deg bedre. Fortsett å ta Cipralex selv om det tar litt tid før du føler at du blir bedre.
Du må kontakte lege dersom du ikke føler deg bedre eller hvis du føler deg verre.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite for du bruker Cipralex
Bruk ikke Cipralex
  • dersom du er allergisk overfor virkestoffet eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
  • dersom du bruker andre legemidler som tilhører en gruppe som kalles MAO-hemmere, inkludert selegilin (brukes ved Parkinsons sykdom), moklobemid (brukes ved depresjon) og linezolid (et antibakterielt middel)
  • dersom du er født med eller har hatt en episode av unormal hjerterytme (sett på EKG; en undersøkelse som vurderer hjertets funksjon)
  • dersom du bruker legemidler for hjerterytmeforstyrrelser eller som kan påvirke hjerterytmen (se avsnitt 2 ”Andre legemidler og Cipralex”)
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege eller apotek før du bruker Cipralex. Informer legen din hvis du har andre problemer eller sykdommer da dette kan være av betydning for legens vurdering. Spesielt må du fortelle legen:
  • dersom du har epilepsi. Behandling med Cipralex skal avsluttes hvis det oppstår krampeanfall for første gang eller det er en økt frekvens av krampeanfall (se også avsnitt 4 ”Mulige bivirkninger”)
  • dersom du har nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Det kan være nødvendig for legen å justere dosen din
  • dersom du har diabetes. Behandling med Cipralex kan påvirke glukosekontrollen. Det kan være nødvendig å justere dosen av insulin og/eller orale antidiabetika
  • dersom du har nedsatt nivå av natrium i blodet
  • dersom du har en tendens til lett å få blødninger eller blåmerker
  • dersom du får elektrosjokkbehandling (ECT)
  • dersom du har koronar hjertesykdom
  • dersom du har eller har hatt hjertesykdom eller nylig har hatt et hjerteinfarkt
  • dersom du har lav hvilepuls og/eller du vet at du kan ha saltmangel pga. langvarig, alvorlig diare og oppkast (hatt omgangssyke) eller du har brukt diuretika (vanndrivende tabletter)
  • dersom du opplever rask eller uregelmessig hjerterytme, besvimelse, kollaps eller svimmelhet når du reiser deg opp, noe som kan indikere en unormal hjerterytmefunksjon
  • dersom du har eller tidligere har hatt øyeproblemer, som visse typer glaukom (økt trykk i øyet)
Selvmordstanker og forverring av din depresjon eller angstlidelse
Dersom du er deprimert og/eller har angstlidelser, kan du noen ganger ha tanker om å skade deg selv eller begå selvmord. Disse tankene kan øke når du begynner å ta antidepressiva fordi det tar litt tid før denne medisinen begynner å virke. Vanligvis tar det ca to uker, men noen ganger lengre tid før medisinen virker.
Det er mer sannsynlig at du tenker på denne måten dersom:
  • du tidligere har hatt tanker om å begå selvmord eller skade deg selv
  • du er en ung voksen. Informasjon fra kliniske studier har vist en økt risiko for selvmordsrelatert oppførsel hos voksne under 25 år som led av psykiske sykdommer og som ble behandlet med antidepressiva.
Dersom du på noe tidspunkt har tanker om å skade deg selv eller begå selvmord, må du kontakte legen din eller et sykehus øyeblikkelig.
Det kan være nyttig for deg å fortelle en slektning eller en nær venn at du er deprimert eller har en angstlidelse og å be dem lese dette pakningsvedlegget. Du kan be dem fortelle deg det dersom de tror at din depresjon eller angst har blitt verre, eller om de er bekymret for endringer i oppførselen din.
Barn og ungdom
Cipralex bør normalt ikke brukes av barn og ungdom under 18 år. Du bør også vite at pasienter under 18 år har en økt risiko for bivirkninger som selvmordsforsøk, selvmordstanker og fiendtlighet (særlig aggresjon, opposisjonell atferd og sinne) når de tar denne typen legemidler. Legen kan likevel forskrive Cipralex til pasienter under 18 år dersom han/hun vurderer at dette er til deres eget beste. Dersom legen har forskrevet Cipralex til en pasient under 18 år og du ønsker å diskutere dette, ta kontakt med legen. Du bør informere legen dersom noen av symptomene ovenfor utvikler eller forverrer seg dersom en pasient under 18 år tar Cipralex. Det er ennå ikke tilgjengelig sikkerhetsdata for langtidsbehandling med Cipralex vedrørende vekst, modning samt kognitiv- og atferdsutvikling hos denne aldersgruppen.
Andre legemidler og Cipralex
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Fortell legen din hvis du bruker følgende legemidler:
  • Ikke-selektive monoaminoksidasehemmere (MAO-hemmere) som inneholder phenelzin, iproniazid, isokarboksazid, nialamid og tranylcypromin som virkestoff. Hvis du har brukt slike legemidler må du vente 14 dager før du begynner å bruke Cipralex. Etter avsluttet behandling med Cipralex må det gå 7 dager før du begynner å bruke noen av disse legemidlene.
  • Moklobemid, reversibel, selektiv MAO-Ahemmer (til behandling av depresjon)
  • Selegilin, irreversibel MAO-B-hemmer (til behandling av Parkinsons sykdom). Denne øker risikoen for bivirkninger.
  • Linezolid (antiakterielt middel)
  • Litium (brukes ved behandling av maniskdepressiv lidelse) og tryptofan.
  • Imipramin og desipramin (brukes til behandling av depresjoner).
  • Sumatriptan og lignende legemidler (til behandling av migrene), og tramadol (brukes mot sterke smerter). Disse øker risikoen for bivirkninger.
  • Cimetidin, lansoprazol og omeprazol (til behandling av magesår), fluvoksamin (mot depresjon) og tiklopidin (reduserer risiko for hjerneslag). Disse kan gi økt konsentrasjon av escitalopram i blodet.
  • Johannesurt (Hypericum perforatum) er et naturlegemiddel som brukes mot depresjon.
  • Acetylsalicylsyre og ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (legemidler som er smertestillende eller blodfortynnende, såkalte antikoagulantia). Disse kan øke blødningstendensen.
  • Warfarin, dipyridamol og fenprokumon (blodfortynnende legemidler, såkalte antikoagulantia). Legen din vil sannsynligvis kontrollere blodets evne til å koagulere når du starter eller stopper behandlingen med Cipralex, for å bekrefte at din dose med blodfortynnende legemidler fremdeles er riktig.
  • Mefloquin (mot malaria), bupropion (ved depresjon og røkeavvenning) og tramadol (til behandling av sterke smerter) pga. risiko for at terskelen for krampeanfall senkes.
  • Neuroleptika (legemidler mot schizofreni, psykose) og legemidler mot depresjon (trisykliske antidepressiva og SSRI) pga. risiko for at de senker terskelen for krampeanfall.
  • Flekainid, propafenon og metoprolol (brukt ved hjerte-karsykdommer) og desipramin, klomipramin og nortriptylin (legemidler mot depresjon) og risperidon, tioridazin og haloperidol (legemidler mot alvorlige sinnslidelser). Det kan bli nødvendig å justere dosen av Cipralex.
  • Legemidler som senker blodkonsentrasjonen av kalium eller magnesium da disse tilstandene kan øke risikoen for livstruende hjerterytmeforstyrrelser.
Ikke bruk Cipralex hvis du tar legemidler for hjerterytmeforstyrrelser eller legemidler som kan påvirke hjerterytmen, f.eks. klasse IA og III antiarytmika, antipsykotika (f.eks. fentiazinderivater, pimozid, haloperidol), trisykliske antidepressiva, visse antibiotika (f.eks. sparfloksacin, moksifloksacin, erytromycin IV, pentamidin og antimalariamidler, særlig halofantrin), visse antihistaminer (astemizol, mizolastine). Har du ytterligere spørsmål om dette må du snakke med legen din.
Inntak av Cipralex sammen med mat, drikke og alkohol
Cipralex kan tas med eller uten mat (se avsnitt 3 ”Hvordan du bruker Cipralex”).
Som for mange andre legemidler anbefales det ikke å drikke alkohol mens du behandles med Cipralex selv om Cipralex ikke forventes å interagere med alkohol.
Graviditet, amming og fertilitet
Informer legen din hvis du er gravid eller planlegger å bli det. Bruk ikke Cipralex hvis du er gravid eller ammer uten at du og legen har diskutert fordeler og risiko.
Hvis du bruker Cipralex de siste 3 månedene av svangerskapet skal du være oppmerksom på at følgende effekter kan sees hos det nyfødte barnet: pustevansker, blålig hud, kramper, endringer i kroppstemperatur, vanskeligheter med amming, oppkast, lavt blodsukker, stive eller slappe muskler, økte reflekser, skjelvinger, irritabilitet, døsighet, konstant gråt, søvnighet eller søvnvansker. Hvis det nyfødte barnet har noen av disse symptomene må du kontakte lege umiddelbart.
Fortell jordmor og/eller legen din at du bruker Cipralex. Ved bruk under graviditet, særlig de 3 siste månedene av svangerskapet, kan legemidler som Cipralex øke risikoen for en alvorlig tilstand hos barnet som kalles vedvarende pulmonær hypertensjon, som får barnet til å puste raskere og bli blålig. Disse symptomene ser en vanligvis de første 24 timene etter at barnet er født. Hvis dette skjer med barnet ditt må du kontakte jordmor og/eller lege umiddelbart.
Hvis Cipralex brukes under graviditet skal behandlingen aldri avsluttes brått.
Det forventes at Cipralex utskilles i morsmelk.
Citalopram, et legemiddel som likner på escitalopram, har i dyrestudier gitt redusert sædkvalitet. Dette kan i teorien påvirke fertiliteten, men det er hittil ikke sett hos mennesker.
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller amming, tror du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Du anbefales å ikke kjøre bil eller bruke maskiner før du vet hvordan Cipralex virker på deg.
Viktige opplysninger om noen av innholdsstoffene i Cipralex
Dette legemidlet inneholder små mengder etanol (alkohol), mindre enn 100 mg pr. dose. Hver dråpe inneholder 4,7 mg etanol.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Cipralex
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen din har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek hvis du er usikker.
Vend flasken helt opp-ned. Hvis ingen dråper renner ut, slå lett på flasken for at det skal begynne å renne.
Mangler tekstalternativ for bilde
Drypp riktig antall dråper i vann, appelsinjuice eller eplejuice, rør om og drikk opp alt.
Cipralex dråper må ikke blandes i andre væsker eller sammen med andre legemidler.
Voksne
Depresjon:
Normal dose Cipralex er 10 mg (10 dråper) en gang daglig. Legen din kan øke dosen til maksimalt 20 mg (20 dråper) per dag.
Panikklidelse:
Startdosen for Cipralex er 5 mg (5 dråper) en gang daglig den første uken, økende til 10 mg (10 dråper) daglig. Legen din kan øke dosen til maksimalt 20 mg (20 dråper) per dag.
Sosial fobi:
Normal dose Cipralex er 10 mg (10 dråper) en gang daglig. Avhengig av hvilken effekt legemidlet har på deg kan legen redusere dosen til 5 mg (5 dråper) per dag eller øke dosen til maksimalt 20 mg (20 dråper) per dag.
Generalisert angstlidelse
Normal dose Cipralex er 10 mg (10 dråper) en gang daglig. Legen din kan øke dosen til maksimalt 20 mg (20 dråper) per dag.
Tvangslidelse (OCD)
Normal dose Cipralex er 10 mg (10 dråper) en gang daglig. Legen din kan øke dosen til maksimum 20 mg (20 dråper) per dag.
Eldre (over 65 år)
Anbefalt startdose for Cipralex er 5 mg (5 dråper) en gang daglig. Legen din kan øke dosen til maksimalt 10 mg (10 dråper) per dag.
Barn og ungdom
Cipralex bør vanligvis ikke brukes av barn eller ungdom. For mer informasjon, se avsnitt 2 ”Hva du må vite før du bruker Cipralex“.
Varighet av behandlingen
Det kan ta noen uker før du opplever bedring. Fortsett å ta Cipralex selv om det tar noe tid før du føler bedring av tilstanden din.
Du må ikke forandre dosen uten å ha snakket med legen din først.
Fortsett å ta Cipralex så lenge legen anbefaler. Hvis du stopper for tidlig kan symptomene komme tilbake. Det anbefales at behandlingen fortsettes i minst 6 måneder etter at du har begynt å føle deg frisk.
Dersom du tar for mye av Cipralex
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. Gjør dette selv om det ikke er noen tegn til ubehag. Noen av symptomene på overdose er svimmelhet, skjelving, uro, kramper, koma, kvalme, oppkast, endret hjerterytme, nedsatt blodtrykk og forandringer i kroppsvæske/saltbalanse. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Ta med deg pakningen med Cipralex når du oppsøker lege eller sykehus.
Dersom du har glemt å ta Cipralex
Du må ikke ta dobbelt dose hvis du har glemt en dose. Hvis du har glemt en dose og kommer på det før du går til sengs, kan du ta dosen med en gang. Fortsett som vanlig neste dag. Hvis du kommer på at du har glemt dosen om natten eller neste dag, glem dosen og fortsett som vanlig.
Dersom du avbryter behandlingen med Cipralex
Ikke avslutt behandlingen med Cipralex før legen anbefaler deg å gjøre det. Når behandlingen avsluttes anbefales det at Cipralexdosen reduseres gradvis over noen uker.
Når du avslutter behandling med Cipralex, særlig hvis det skjer brått, kan du få såkalte seponeringssymptomer. Disse symptomene er vanlige ved avslutning av behandling. Risikoen er høyere hvis Cipralex har vært brukt i lang tid eller i høye doser eller når dosen reduseres for raskt. De fleste opplever at symptomene er milde eller forsvinner av seg selv innen to uker. Hos noen pasienter kan de være mer intense eller vare lenger (2-3 måneder eller mer). Kontakt legen din hvis du opplever alvorlige seponeringssymptomer når du avslutter behandlingen. Legen kan be deg starte å ta dråpene igjen for deretter å trappe ned mer gradvis.
Seponeringssymptomer inkluderer:
Svimmelhet (ustøhet eller ubalanse), prikking /stikking, brennende følelse og (mindre vanlig) følelse av elektrisk støt, søvnforstyrrelser (livlige drømmer, mareritt, søvnløshet), angst, hodepine, kvalme, økt svette (inkludert nattesvette), rastløshet og uro, skjelving, følelse av forvirring og desorientering, emosjonell og irritabel, diare, synsforstyrrelser, hjertebank.
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet ha bivirkninger, men ikke alle får det.
Bivirkningene forsvinner vanligvis innen noen få uker med behandling. Vær oppmerksom på at mange av effektene også kan være symptomer på sykdommen og derfor vil avta når du begynner å bli bedre.
Dersom du får noen av de følgende symptomene må du kontakte lege eller dra til sykehus umiddelbart:
Mindre vanlige (kan oppleves av inntil 1 av 100 personer):
  • Uvanlige blødninger, inkludert magetarmblødninger
Sjeldne (kan oppleves av inntil 1 av 1000 personer):
  • Oppsvulming i hud, tunge, lepper eller ansikt, pustevansker eller problemer med å svelge
  • Høy feber, uro, forvirring, skjelving eller akutte muskelsammentrekninger da disse kan være tegn på en sjelden tilstand kalt serotonergt syndrom
Ikke kjent (frekvens kan ikke anslås ut ifra tilgjengelige data):
  • Vannlatingsbesvær
  • Krampeanfall (se også ”Advarsler og forsiktighetsregler”)
  • Gul hud og gul farge i det hvite i øyet er tegn på nedsatt leverfunksjon /gulsott
  • Rask, uregelmessig hjerterytme, besvimelse som kan være symptomer på en livstruende tilstand kjent som Torsade de pointes
  • Selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd, se også ”Advarsler og forsiktighetsregler”
I tillegg til det som er nevnt over er følgende bivirkninger rapportert:
Svært vanlige (kan oppleves av flere enn 1 av 10 personer)
  • Kvalme
  • Hodepine
Vanlige (kan oppleves av inntil 1 av 10 personer):
  • Tett eller rennende nese (sinusitt)
  • Nedsatt eller økt appetitt
  • Angst, rastløshet, unormale drømmer, vanskeligheter med å sovne, søvnighet, svimmelhet, gjesping, skjelving, prikkende følelse i huden
  • Diaré, forstoppelse, oppkast, munntørrhet
  • Økt svette
  • Smerter i muskler og ledd (artralgi og myalgi)
  • Endret seksualfunksjon (forsinket ejakulasjon, problemer med ereksjon, nedsatt lyst, kvinner kan oppleve problemer med å oppnå orgasme)
  • Tretthet, feber
  • Vektøkning
Mindre vanlige (kan oppleves av inntil 1 av 100 personer):
  • Elveblest (urtikaria), utslett, kløe
  • Skjære tenner, uro, nervøsitet, panikkanfall, forvirring
  • Søvnforstyrrelser, smaksforandringer, besvimelse (synkope)
  • Utvidelse av pupiller (mydriasis), synsforstyrrelser, øresus (tinnitus)
  • Håravfall
  • Sterk menstruasjonsblødning
  • Uregelmessig menstruasjon
  • Redusert vekt
  • Rask hjerterytme
  • Opphovning av armer og ben
  • Neseblødning
Sjeldne (kan oppleves av inntil 1 av 1000 personer):
  • Aggresjon, depersonalisering (uvirkelighetsfølelse), hallusinasjoner
  • Langsom hjerterytme
Ikke kjent (frekvens kan ikke anslås utifra tilgjengelige data):
  • Redusert natriumnivå i blodet (symptomer er følelse av å være syk og uvel, med muskelsvakhet og forvirring)
  • Svimmelhet når du reiser deg opp (ortostatisk hypotensjon)
  • Unormale leverfunksjonstester (økt mengde leverenzymer i blodet)
  • Bevegelsesproblemer (ufrivillige muskelbevegelser)
  • Smertefulle ereksjoner (priapisme)
  • Økt blødningstendens, for eksempel fra hud eller slimhinner (ekkymose)
  • Rask oppsvulming av hud og slimhinner (angioødem)
  • Økt vannlating (utilstrekkelig ADHsekresjon)
  • Melkeproduksjon hos menn og hos kvinner som ikke ammer
  • Mani
  • En økt risiko for benbrudd er sett hos pasienter som bruker denne typen legemidler
  • Endring i hjerterytmen (kalt forlengelse av QT-intervallet, sees på EKG, elektrisk aktivitet i hjertet)
I tillegg er det noen bivirkninger som er sett for legemidler som virker på samme måte som escitalopram (virkestoffet i Cipralex).
Disse er:
  • Motorisk uro (akatisi)
  • Nedsatt appetitt
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/meld-bivirkninger/bivirkningsmelding-for-pasienter. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Cipralex
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på etiketten, se utløpsdato. Utløpsdato henviser til den siste dagen i måneden.
Dråpene brukes innen 8 uker etter at flasken er åpnet.
Oppbevares ved høyst 25ºC.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan legemidler som du ikke lenger bruker skal kastes. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Cipralex
Virkestoffet er escitalopram. Hver ml Cipralex dråper inneholder 20 mg escitalopram som escitalopramoksalat.
1 dråpe inneholder 1 mg escitalopram.
Andre hjelpestoffer er:
Propylgallat
Sitronsyre, vannfri
Etanol 96 %
Natriumhydroksid
Renset vann
Hvordan Cipralex ser ut og innholdet i pakningen
Cipralex dråper er tilgjengelig i en brun glassflaske med dråpeinnsats og inneholder 15 ml.
Cipralex dråper er en klar, nesten fargeløs til gulaktig oppløsning.
MT-innehaver og ompakker
2care4, Tømrervej 9, 6710 Esbjerg V, Danmark
Tilvirker
H. Lundbeck A/S, Ottiliavej 9, 2500 Valby, Danmark
Cipralex er et registrert varemerke som tilhører H. Lundbeck A/S.
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 06-2018

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

agorafobi (plassangst): Fobi for offentlige steder. Personer som lider av agorafobi føler et stort ubehag for å være på steder med mange mennesker, f.eks. varehus, T-bane eller buss. Symptomer er svette, hjertebank og kvalme.

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

benbrudd (benfraktur, brudd, fraktur, beinbrudd, beinfraktur): Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

ekkymose: Liten hudblødning, gir blåmerke.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

fobier: Angsttilstand, som kjennetegnes av vedvarende og irrasjonell redsel for bestemte ting, handlinger eller situasjoner, som den som rammes kjenner seg tvunget til å unngå. Vedkommende er bevisst at redselen er overdrevet eller umotivert.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

hjerneslag (slag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaria: Malaria er en akutt infeksjonssykdom, som skyldes en blodparasitt som overføres ved myggbitt.

mao (monoaminoksidase): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

mydriasis (mydriase, pupilldilatasjon): Utvidet pupill.

ocd (tvangslidelse): Psykisk lidelse som kjennetegnes ved stadig tilbakevendende tanker man ikke klarer å stoppe og/eller tvangshandlinger.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trisyklisk antidepressiv (tca): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.