Onglyza

Antidiabetikum, DPP-4-hemmer.

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

A10B H03

Saksagliptin

PNEC: 950 μg/liter

Salgsvekt: 2,286877 kg

Miljørisiko: Bruk av saksagliptin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.

Bioakkumulering: Saksagliptin har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Saksagliptin brytes ned i miljøet.

Miljøinformasjonen (datert 24.05.2017) er utarbeidet av AstraZeneca.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 2,5 mg og 5 mg: Hver tablett inneh.: Saksagliptin 2,5 mg, resp. 5 mg, laktose 99 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 2,5 mg: Indigokarminaluminiumslakk (E 132), gult jernoksid (E 172). 5 mg: Indigokarminaluminiumslakk (E 132), rødt jernoksid (E 172).

Indikasjoner

Til voksne med diabetes mellitus type 2 som et supplement til diett og fysisk aktivitet for å bedre glykemisk kontroll: Som monoterapi hvor metformin er uhensiktsmessig pga. intoleranse eller kontraindikasjoner. I kombinasjon med andre legemidler til behandling av diabetes, inkl. insulin, når disse ikke gir adekvat glykemisk kontroll (se Forsiktighetsregler og Interaksjoner for tilgjengelige data vedrørende ulike kombinasjoner).

Dosering

Voksne: Anbefalt dose er 5 mg 1 gang daglig. Når saksagliptin gis i kombinasjon med insulin eller et sulfonylureapreparat er det mulig at dosen av insulin eller sulfonylureapreparatet må reduseres for å senke risikoen for hypoglykemi. Sikkerhet og effekt av saksagliptin som trippelbehandling i kombinasjon med metformin og et tiazolidindion er ikke etablert.

Glemt dose: Ved uteglemt dose, skal dosen tas så snart pasienten husker det. Det må ikke tas dobbel dose i løpet av én dag.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon. Bør brukes med forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon, og anbefales ikke ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett nedsatt nyrefunksjon eller moderat nedsatt nyrefunksjon med GFR ≥45 ml/minutt. Dosen bør reduseres til 2,5 mg 1 gang daglig ved moderat nedsatt nyrefunksjon med GFR <45 ml/minutt og ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Ikke anbefalt ved terminal nyresykdom (ESRD) som krever hemodialyse. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått, ingen tilgjengelige data. Eldre ≥65 år: Ingen dosejustering nødvendig.

Administrering: Kan tas når som helst på dagen. Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele med litt vann. Skal ikke deles eller knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene, eller tidligere alvorlig overfølsomhetsreaksjon, inkl. anafylaktisk reaksjon, anafylaktisk sjokk og angioødem, mot en dipeptidylpeptidase-4-hemmer (DPP-4-hemmer).

Forsiktighetsregler

Skal ikke brukes av pasienter med diabetes mellitus type 1 eller til behandling av diabetisk ketoacidose. Saksagliptin er ikke en erstatning for insulin hos pasienter som må ha insulin. Akutt pankreatitt: Bruk av DPP-4-hemmere er assosiert med en risiko for å utvikle akutt pankreatitt og pasienter bør informeres om karakteristiske symptomer på dette (vedvarende, kraftige magesmerter). Ved mistanke om pankreatitt skal preparatet seponeres og ved bekreftet akutt pankreatitt skal behandling ikke gjenopptas. Forsiktighet må utvises hos pasienter med tidligere pankreatitt. Nedsatt nyrefunksjon: Se Dosering. Nyrefunksjonen bør vurderes før behandlingsoppstart, og deretter periodisk i samsvar med rutinebehandling. Nedsatt leverfunksjon: Se Dosering. Bruk sammen med legemidler kjent for å gi hypoglykemi: Sulfonylureapreparater og insulin er kjent for å kunne forårsake hypoglykemi. En lavere sulfonylureadose eller insulindose kan være nødvendig ved samtidig bruk med saksagliptin. Overfølsomhetsreaksjoner: Skal ikke brukes ved tidligere alvorlige overfølsomhetsreaksjoner for DPP-4-hemmer. Hvis det er mistanke om alvorlig overfølsomhetsreaksjon mot saksagliptin, seponer preparatet, vurder om det kan være andre potensielle årsaker til bivirkningen, og start alternativ behandling av diabetes. Hudforstyrrelser: Utslett er rapportert. Undersøkelse for hudforstyrrelser som blemmedannelse, sårdannelse eller utslett, anbefales ved rutineoppfølging av diabetespasienter. Hjertesvikt: Erfaring med pasienter med hjertesvikt NYHA klasse III-IV er begrenset. Forsiktighet bør utvises ved kjent risiko for sykehusinnleggelse pga. hjertesvikt, som tidligere hjertesvikt eller moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Pasienter bør informeres om karakteristiske symptomer på hjertesvikt, og om umiddelbart å rapportere slike symptomer. Artralgi: Leddsmerter, som kan være alvorlig, er sett for DPP4-hemmere. Symptomer kan inntreffe akutt, eller etter lengre behandling. Ved alvorlige leddsmerter bør videre behandling vurderes individuelt. Immunsupprimerte pasienter: Sikkerhet og effekt er ikke etablert, f.eks. for organtransplanterte eller pasienter med hiv. Bruk sammen med potente CYP3A4-induktorer: Bruk av CYP3A4-induktorer som karbamazepin, deksametason, fenobarbital, fenytoin og rifampicin kan redusere den glukosesenkende effekten av saksagliptin. Glykemisk kontroll bør evalueres nøye. Laktose: Inneholder laktosemonohydrat. Skal ikke gis til pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Natrium: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. dose (5 mg), dvs. praktisk talt natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ved bilkjøring eller bruk av maskiner bør det tas hensyn til at svimmelhet er rapportert. Pasienter bør være klar over risikoen for hypoglykemi når saksagliptin gis i kombinasjon med andre antidiabetiske midler som kan gi hypoglykemi.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A10B H03
Metabolisme primært via CYP3A4/CYP3A5. Samtidig bruk av saksagliptin og CYP3A4/CYP3A5-induktorer, unntatt rifampicin, er ikke undersøkt, og kan føre til nedsatt plasmakonsentrasjon av saksagliptin og økt konsentrasjon av saksagliptins hovedmetabolitt. Bruk av saksagliptin sammen med diltiazem (moderat CYP3A4/CYP3A5-hemmer) øker C_max og AUC for saksagliptin med hhv. 63% og 2,1 ganger, og tilsv. verdier for aktive metabolitt er hhv. 44% og 34% reduksjon. Bruk av saksagliptin sammen med ketokonazol (potent CYP3A4/CYP3A5-hemmer) øker C_max og AUC for saksagliptin med hhv. 62% og 2,5 ganger, og tilsv. verdier for aktiv metabolitt er hhv. 95% og 88% reduksjon. Bruk av saksagliptin sammen med rifampicin (potent CYP3A4/CYP3A5-induktor) reduserer C_max og AUC for saksagliptin med hhv. 53% og 76%. Eksponering av aktiv metabolitt og hemming av plasma DPP-4-aktivitet over et doseintervall, påvirkes ikke av rifampicin.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Bruk er ikke studert. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter ved høye doser. Potensiell risiko er ukjent. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke strengt nødvendig.

Amming: Ukjent om saksagliptin utskilles i morsmelk. Dyrestudier har vist at saksagliptin og/eller metabolitten utskilles i melk. Risiko for det diende barnet kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.

Fertilitet: Effekten er ikke studert. Effekt er observert i hann- og hunnrotter ved høye doser som gir synlige toksisitetstegn.

Saksagliptin

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi³. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Diaré^1,2,3,4, dyspepsi², flatulens⁵, gastritt², kvalme^1,2,3,4, magesmerter^1,2,3,4, oppkast^1,2,3,4. Hud: Utslett^1,2,3. Infeksiøse: Øvre luftveisinfeksjoner^1,2,3,4, urinveisinfeksjoner^1,2,3,4, gastroenteritt^1,2,3,4, sinusitt^1,2,3,4, nasofaryngitt². Muskel-skjelettsystemet: Myalgi². Nevrologiske: Hodepine^1,2,3,4, svimmelhet^1,5. Øvrige: Tretthet^1,5, perifert ødem⁴. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Pankreatitt^1,2,3,4. Hud: Dermatitt^1,2,3,4, pruritus^1,2,3,4, urticaria^1,2,3,4. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner^1,2,3,4. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon². Muskel-skjelettsystemet: Artralgi². Stoffskifte/ernæring: Dyslipidemi³, hypertriglyseridemi³. Øvrige: Tretthet³. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Angioødem^1,2,3,4. Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner inkl. anafylaktisk sjokk^1,2,3,4. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Forstoppelse^1,2,3,4,5. Undersøkelser i kliniske studier: En mindre nedgang i antall lymfocytter på ca. 100 celler/μliter i forhold til utgangspunktet er sett. Gjennomsnittlig antall lymfocytter er stabilt ved daglig dosering i opptil 102 uker. Klinisk signifikans av nedgangen er ukjent. ¹Saksagliptin monoterapi. ²Saksagliptin i kombinasjon med metformin. ³Saksagliptin i kombinasjon med sulfonylurea (glibenklamid). ⁴Saksagliptin i kombinasjon med tiazolidindion. ⁵Saksagliptin som tillegg til metformin pluss et sulfonylureapreparat.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Saksagliptin hadde ingen klinisk relevante effekter på QT_C-intervall eller hjerterytme, ved doser opptil 400 mg daglig i 2 uker (80 ganger høyest anbefalt dose).

Behandling: Hensiktsmessig støttebehandling initieres basert på pasientens kliniske tilstand. Saksagliptin og hovedmetabolitten kan fjernes ved hemodialyse (23% av dosen fjernes i løpet av 4 timer).

Se Giftinformasjonens anbefalinger: A10B H03

Egenskaper

Klassifisering: Høypotent, selektiv, reversibel, kompetitiv DPP-4-hemmer.

Virkningsmekanisme: Ved type 2-diabetes hemmer saksagliptin DPP-4-enzymaktiviteten i en 24-timers periode. Etter oral glukosebelastning resulterer DPP-4-hemmingen i en 2-3 ganger økning i sirkulerende nivåer av aktive inkretinhormoner, inkl. glukagonlignende peptid-1 (GLP-1) og glukoseavhengig insulinotropt polypeptid (GIP), senkning av glukagonkonsentrasjon og økt respons fra glukoseavhengige betaceller, med høyere C-peptid- og insulinkonsentrasjoner som resultat. Økning i insulin fra betaceller i pankreas og senkning av glukagon fra alfaceller i pankreas, er assosiert med lavere fastende glukosekonsentrasjoner og redusert glukoseutslag etter oral glukosebelastning eller mat. Saksagliptin forbedrer glykemisk kontroll ved å redusere fastende og postprandiale glukosekonsentrasjoner ved type 2 diabetes.

Absorpsjon: Hurtig etter administrering i fastende tilstand. C_max av saksagliptin og hovedmetabolitt oppnås i løpet av hhv. 2 og 4 timer (T_max). Gjennomsnittlig plasma AUC for saksagliptin og hovedmetabolitt etter 5 mg dose er hhv. 78 ng/ml/time og 214 ng/ml/time. Tilsv. verdier for C_max er hhv. 24 ng/ml og 47 ng/ml. Koeffisienten for intraindividuell variasjon av C_max og AUC er mindre enn 12%. Hemmer DPP-4-aktivitet i plasma i minst 24 timer. C_max og AUC for saksagliptin og hovedmetabolitt er doseproporsjonal. Vesentlig akkumulering er ikke observert.

Halveringstid: T_¹/₂ for saksagliptin og metabolitt i plasma er hhv. 2,5 og 3,1 timer.

Metabolisme: Hovedsakelig i lever via CYP3A4/CYP3A5. Hovedmetabolitten er også selektiv, reversibel, kompetitiv DPP-4-hemmer, halvparten så potent som saksagliptin.

Utskillelse: Via nyrer og lever.

Sist endret: 01.11.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

02.08.2018

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Onglyza, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
2,5 mg	98 stk. (datopakn.) 095964	- -	1388,10	C	SPC_ICON
5 mg	28 stk. (datopakn.) 491056	Blå resept Byttegruppe	440,80	C	SPC_ICON
5 mg	98 stk. (datopakn.) 163313	Blå resept Byttegruppe	1388,10	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

cyp3a5: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyslipidemi: Ugunstig sammensetning av blodlipidene. Blodlipider består av HDL, LDL og triglyserider. HDL er det "gode kolesterolet". LDL og triglyserider er ikke like bra for kroppen, og det fins derfor retningslinjer for behandling ved et bestemt nivå. Ved dyslipidemi kan totalkolesterolverdien være normal, mens fordelingen mellom godt og dårlig kolesterol er i ubalanse.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

glukagon: Hormon som produseres i bukspyttkjertelen og øker sukkernivået i blodet ved å sette i gang prosesser som bryter ned stoffet glykogen til glukose. Det har motsatt effekt av insulin. Glukagon fører også til at syredannelsen i magen hemmes.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

	Saksagliptin A10B D10 - Metformin og saksagliptin A10B H03 - Saksagliptin Johannesurt Perikum Prikkperikum N06A X25 - Prikkperikum Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av saksagliptin (i størrelsesorden 70-80 % basert på data med enzyminduktoren rifampicin). Interaksjonsmekanisme Johannesurt øker metabolismen av saksagliptin via CYP3A4. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Legemiddelalternativer Johannesurt bør seponeres. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Onglyza
	Saksagliptin A10B D10 - Metformin og saksagliptin A10B H03 - Saksagliptin Mitotan L01X X23 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av saksagliptin (i størrelsesorden 70-80 % basert på data med enzyminduktoren rifampicin). Interaksjonsmekanisme Mitotan øker metabolismen av saksagliptin via CYP3A4. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Legemiddelalternativer Sitagliptin og vildagliptin metaboliseres ikke i nevneverdig grad via CYP3A4. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Onglyza Van Erp NP et al. Mitotane has a strong and a durable inducing effect on CYP3A4 activity. Eur J Endocrinol 2011; 164: 621-6.
	Midler til diabetesbehandling A10 Acetylsalisylsyre, høydose N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre N02B A01 - Acetylsalisylsyre N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare ved bruk av høye, antiinflammatoriske doser acetylsalisylsyre. Klinisk konsekvens Økt hypoglykemisk effekt. Interaksjonsmekanisme Acetylsalisylsyre i høye doser har en blodsukkerreduserende effekt. Dermed vil det oppstå additive farmakodynamiske effekter med antidiabetika. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidiabetiske midlet reduseres ved behov. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Cattaneo AG, Caviezel F, Pozza G. Pharmacological interaction between tolbutamide and acetylsalicylic acid: study on insulin secretion in man. Int J Clin Pharmacol Ther Toxicol 1990; 28: 229–34. Gilgore SG, Rupp JJ. The long-term response of diabetes mellitus to salicylate therapy. Report of a case. JAMA 1962; 180: 65–6. Kaye R, Athreya BH, Kunzman EE et al. Antipyretics in patients with juvenile diabetes mellitus. Am J Dis Child 1966; 112: 52–5. Logie AW, Galloway DB, Petrie JC. Drug interactions and long-term antidiabetic therapy. Br J Clin Pharmacol 1976; 3: 1027–32. Reid J, Lightbody TD. The insulin equivalence of salicylate. BMJ 1959; i: 897–900. Reid J, Macdougall AI, Andrews MM. Aspirin and diabetes mellitus. BMJ 1957; 2: 1071–4.
	Midler til diabetesbehandling A10 Alkohol Etanol (96 %) V03A B16 - Etanol Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder inntak av store mengder alkohol. Klinisk konsekvens Risiko for forsinket hypoglykemisk effekt ved inntak av store mengder alkohol. Dessuten mindre tydelige hypoglykemisymptomer. Inntak av søte alkoholholdige drikkevarer kan øke blodsukkeret. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Det er imidliertid kjent at alkohol hemmer glukoneogenesen, slik at kroppens evne til å motregulere hypoglykemianfall (for eksempel forårsaket av antidiabetika) vil være nedsatt under alkoholpåvirkning. Monitorering Pasientene bør informeres om at inntak av store mengder alkohol bør unnngås, at det er fornuftig å innta mat samtidig, at man bør være ekstra forsiktig med søte alkoholdrikker, samt at følingssymptomene kan bli annereledes ved inntak av alkohkol. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Arky RA, Veverbrants E, Abramson EA. Irreversible hypoglycemia. A complication of alcohol and insulin. JAMA 1968; 206: 575–8. Potter J, Clarke P, Gale EAM et al. Insulin-induced hypoglycaemia in an accident and emergency department: the tip of an iceberg? BMJ 1982; 285: 1180–2. Walsh CH, O’Sullivan DJ. Effect of moderate alcohol intake on control of diabetes. Diabetes 1974; 23: 440–2. White NJ, Warrell DA, Chanthavanich P et al. Severe hypoglycemia and hyperinsulinemia in falciparum malaria. N Engl J Med 1983; 309: 61–6.
	Midler til diabetesbehandling A10 Aloe vera (peroral bruk) Aloe vera (peroral bruk) Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder peroralt inntak (juice), ikke lokalbehandling. Klinisk konsekvens Økt hypoglykemisk effekt (en blodsukkerreduserende effekt er vist i en studie med glibenklamid hos menneske, samt i dyremodeller). Interaksjonsmekanisme Ukjent mekanisme. Monitorering Pasienten bør oppfordres til å kontrollere blodsukkeret nøye. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Bunyapraphatsara N, Yongchaiyudha S, Rungpitarangsi V et al. Antidiabetic activity of Aloe vera L. juice II. Clinical trial in diabetes mellitus patients in combination with glibenclamide. Phytomedicine 1996; 3: 245-8. Yongchaiyudha S, Rungpitarangsi V, Bunyapraphatsara N et al. Antidiabetic activity of Aloe vera L. juice. I. Clinical trial in new cases of diabetes mellitus. Phytomedicine. 1996; 3: 241-3.
	Saksagliptin A10B D10 - Metformin og saksagliptin A10B H03 - Saksagliptin Apalutamid L02B B05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av saksagliptin Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av saksagliptin via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av saksagliptin og dosen eventuelt justeres etter dette. Legemiddelalternativer Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Eleada
	Saksagliptin A10B D10 - Metformin og saksagliptin A10B H03 - Saksagliptin Atazanavir J05A E08 - Atazanavir J05A R15 - Atazanavir og kobicistat Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av saksagliptin (usikkert omfang). Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme via CYP3A4. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av saksagliptin, og saksagliptindosen eventuelt justeres etter dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Reyataz
	Saksagliptin A10B D10 - Metformin og saksagliptin A10B H03 - Saksagliptin Barbiturater og derivater N03A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av saksagliptin (i størrelsesorden 70-80 % basert på data med enzyminduktoren rifampicin). Interaksjonsmekanisme Barbiturater øker metabolismen av saksagliptin via CYP3A4. Monitorering Pasienten bør følges opp med måling av blodglukose. Ved behov kan det være nødvendig å øke saksagliptindosen. Legemiddelalternativer Sitagliptin og vildagliptin metaboliseres ikke i nevneverdig grad via CYP3A4 Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Onglyza
	Midler til diabetesbehandling A10 Bezafibrat C10A B02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hypoglykemi, spesielt når fibratet kombineres med insulin eller sulfonylureapreparater. Bedret glykemisk kontroll er også rapportert. Interaksjonsmekanisme En rekke ulike mekanismer er foreslått, inklusive nedsatt insulinresistens, fortrenging fra plasmaproteinene av sulfonylureapreparater, og nedsatt renal ekskresjon av sulfonylureapreparater. Monitorering Pasienten bør informeres om den økte risikoen for hypoglykemi. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Girardin E, Vial T, Pham E et al. Hypoglycemia induced by oral hypoglycemic agents. Records of the French Regional Pharmacovigilance Centers 1985-1990. Ann Med Interne (Paris) 1992; 143: 11–7. Ohsawa K, Koike N, Takamura T et al. Hypoglycaemic attacks after administration of bezafibrate in three cases of non-insulin dependent diabetes mellitus. J Jpn Diabetes Soc 1994; 37: 295–300.
	Saksagliptin A10B D10 - Metformin og saksagliptin A10B H03 - Saksagliptin Boceprevir J05A P03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av saksagliptin (kanskje i størrelsesorden 2-3 ganger basert på data med andre hemmere), nedsatt konsentrasjon av den aktive metabolitten til saksagliptin; usikker nettoeffekt på blodsukkeret. Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av saksagliptin via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med måling av blodglukose og med tanke på eventuelle bivirkninger av saksagliptin. Eventuelt bør dosen av saksagliptin endres. Legemiddelalternativer Sitagliptin og vildagliptin metaboliseres ikke i nevneverdig grad via CYP3A4 Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Victrelis Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Saksagliptin A10B D10 - Metformin og saksagliptin A10B H03 - Saksagliptin Dabrafenib L01X E23 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av saksagliptin Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av saksagliptin via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av saksagliptin Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Tafinlar Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Saksagliptin A10B D10 - Metformin og saksagliptin A10B H03 - Saksagliptin Diltiazem C08D B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av saksagliptin (100 %), nedsatt konsentrasjon av den aktive metabolitten til saksagliptin (30 %); usikker nettoeffekt på blodsukkeret. Interaksjonsmekanisme Diltiazem hemmer metabolismen av saksagliptin via CYP3A4. Monitorering Pasienten bør følges opp med måling av blodglukose og med tanke på eventuelle bivirkninger av saksagliptin. Eventuelt bør dosen av saksagliptin endres. Legemiddelalternativer Sitagliptin og vildagliptin metaboliseres ikke i nevneverdig grad via CYP3A4 Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Onglyza
	Saksagliptin A10B D10 - Metformin og saksagliptin A10B H03 - Saksagliptin Efavirenz J05A G03 - Efavirenz J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av saksagliptin Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av saksagliptin via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av saksagliptin Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Stocrin Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Saksagliptin A10B D10 - Metformin og saksagliptin A10B H03 - Saksagliptin Enzalutamid L02B B04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av saksagliptin Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av saksagliptin via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av saksagliptin. På grunn av den lange halveringstiden for enzalutamid kan det ta inntil en måned etter oppstart med enzalutamid før induksjonen blir maksimal og inntil en måned etter avsluttet behandling med enzalutamid før induksjonen helt forsvinner. Legemiddelalternativer Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Xtandi Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Midler til diabetesbehandling A10 Glukokortikoider H02A B Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun ved systemisk behandling med glukokortikoider i farmakologiske doser; gjelder ikke ved substitusjonsbehandling eller lokalbehandling. Klinisk konsekvens Forverrelse av diabetes. Interaksjonsmekanisme Glukokortikoider kan øke blodsukkeret slik at behovet for antidiabetika blir større. Effekten øker jo høyere glukokortikoiddosen er. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet økes ved behov. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Clore JN, Thurby-Hay L. Glucocorticoid-induced hyperglycemia. Endocr Pract 2009; 15: 469-74. Kwon S, Hermayer KL. Glucocorticoid-induced hyperglycemia. Am J Med Sci 2013; 345: 274-7.
	Saksagliptin A10B D10 - Metformin og saksagliptin A10B H03 - Saksagliptin Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av saksagliptin (i størrelsesorden 70-80 % basert på data med enzyminduktoren rifampicin). Interaksjonsmekanisme Fenytoin øker metabolismen av saksagliptin via CYP3A4. Monitorering Pasienten bør følges opp med måling av blodglukose. Ved behov kan det være nødvendig å øke saksagliptindosen. Legemiddelalternativer Sitagliptin og vildagliptin metaboliseres ikke i nevneverdig grad via CYP3A4 Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Onglyza
	Midler til diabetesbehandling A10 Hydroksyklorokin P01B A02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt hypoglykemisk effekt (i en studie måtte insulindosen i gjennomsnitt reduseres med 25 % - i en annen studie ble blodsukkerkontrollen ved bruk av glibenklamid bedre ved samtidig bruk av hydroksyklorokin). Ved bruk av hydroksyklorokin ved malaria, kan også malariasykdommen i seg selv bidra til å utløse hypoglykemi. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Hydroksyklorokin kan muligens både øke utskillsen av insulin fra pankreas og hemme nedbrytningen av insulin. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet reduseres ved behov. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Gerstein HC, Thorpe KE, Taylor DW et al. The effectiveness of hydroxychloroquine in patients with type 2 diabetes mellitus who are refractory to sulfonylureas–a randomized trial. Diabetes Res Clin Pract 2002; 55: 209–19. Powrie JK, Smith GD, Shojaee-Moradie F et al. Mode of action of chloroquine in patients with non-insulin-dependent diabetes mellitus. Am J Physiol 1991; 260: E897–904. Quatraro A, Consoli G, Magno M et al. Hydroxychloroquine in decompensated, treatment-refractory noninsulin-dependent diabetes mellitus. A new job for an old drug? Ann Intern Med 1990; 112: 678–81.
	Saksagliptin A10B D10 - Metformin og saksagliptin A10B H03 - Saksagliptin Idelalisib L01X X47 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av saksagliptin (kanskje i størrelsesorden 2-3 ganger basert på data med andre hemmere), nedsatt konsentrasjon av den aktive metabolitten til saksagliptin; usikker nettoeffekt på blodsukkeret. Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av saksagliptin via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med måling av blodglukose og med tanke på eventuelle bivirkninger av saksagliptin. Eventuelt bør dosen av saksagliptin endres. Legemiddelalternativer Sitagliptin og vildagliptin metaboliseres ikke i nevneverdig grad via CYP3A4 Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Zydelig Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Saksagliptin A10B D10 - Metformin og saksagliptin A10B H03 - Saksagliptin Indinavir J05A E02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av saksagliptin (kanskje i størrelsesorden 2-3 ganger basert på data med andre hemmere), nedsatt konsentrasjon av den aktive metabolitten til saksagliptin; usikker nettoeffekt på blodsukkeret. Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av saksagliptin via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med måling av blodglukose og med tanke på eventuelle bivirkninger av saksagliptin. Eventuelt bør dosen av saksagliptin endres. Legemiddelalternativer Sitagliptin og vildagliptin metaboliseres ikke i nevneverdig grad via CYP3A4 Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Onglyza
	Saksagliptin A10B D10 - Metformin og saksagliptin A10B H03 - Saksagliptin Itrakonazol J02A C02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av saksagliptin (kanskje i størrelsesorden 2-3 ganger basert på data med andre hemmere), nedsatt konsentrasjon av den aktive metabolitten til saksagliptin; usikker nettoeffekt på blodsukkeret. Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av saksagliptin via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med måling av blodglukose og med tanke på eventuelle bivirkninger av saksagliptin. Eventuelt bør dosen av saksagliptin endres. Legemiddelalternativer Sitagliptin og vildagliptin metaboliseres ikke i nevneverdig grad via CYP3A4 Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Onglyza
	Saksagliptin A10B D10 - Metformin og saksagliptin A10B H03 - Saksagliptin Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av saksagliptin (i størrelsesorden 70-80 % basert på data med enzyminduktoren rifampicin). Interaksjonsmekanisme Karbamazepin øker metabolismen av saksagliptin via CYP3A4. Monitorering Pasienten bør følges opp med måling av blodglukose. Ved behov kan det være nødvendig å øke saksagliptindosen. Legemiddelalternativer Sitagliptin og vildagliptin metaboliseres ikke i nevneverdig grad via CYP3A4 Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Onglyza
	Saksagliptin A10B D10 - Metformin og saksagliptin A10B H03 - Saksagliptin Ketokonazol J02A B02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av saksagliptin (2-3 ganger), nedsatt konsentrasjon av den aktive metabolitten til saksagliptin (90 %); usikker nettoeffekt på blodsukkeret. Interaksjonsmekanisme Ketokonazol hemmer metabolismen av saksagliptin via CYP3A4. Monitorering Pasienten bør følges opp med måling av blodglukose og med tanke på eventuelle bivirkninger av saksagliptin. Eventuelt bør dosen av saksagliptin endres. Legemiddelalternativer Sitagliptin og vildagliptin metaboliseres ikke i nevneverdig grad via CYP3A4 Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Onglyza
	Midler til diabetesbehandling A10 Kinidin C01B A01 - Kinidin C01B A51 - Kinidin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika C01B A71 - Kinidin, kombinasjon med psykoleptika Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt hypoglykemisk effekt. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Kinidin kan muligens både øke utskillsen av insulin fra pankreas og hemme nedbrytningen av insulin. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet reduseres ved behov. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Phillips RE, Looareesuwan S, White NJ et al. Hypoglycaemia and antimalarial drugs: quinidine and release of insulin. BMJ 1986; 292: 1319–21.
	Midler til diabetesbehandling A10 Kinin M09A A72 - Kinin, kombinasjoner med psykoleptika P01B C01 - Kinin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt hypoglykemisk effekt. Ved bruk av kinin ved malaria, kan også malariasykdommen i seg selv bidra til å utløse hypoglykemi. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Mest trolig stimulerer kinin insulinsekresjonen fra pancreas. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet reduseres ved behov. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Dyer JR, Davis TME, Giele C et al. The pharmacokinetics and pharmacodynamics of quinine in the diabetic and non-diabetic elderly. Br J Clin Pharmacol 1994; 38: 205–12. Gupta GB, Varma S. Effect of intravenous quinine on capillary glucose levels in malaria. J Assoc Physicians India 2001; 49: 426–9. Harats N, Ackerman Z, Shalit M. Quinine-related hypoglycemia. N Engl J Med 1984; 310: 1331. Jones RG, Sue-Ling HM, Kear C et al. Severe symptomatic hypoglycaemia due to quinine therapy. J R Soc Med 1986; 79: 426–8. White NJ, Warrell DA, Chanthavanich P et al Severe hypoglycemia and hyperinsulinemia in falciparum malaria. N Engl J Med 1983; 309: 61–6.
	Midler til diabetesbehandling A10 Klofibrat C10A B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hypoglykemi, spesielt når fibratet kombineres med insulin eller sulfonylureapreparater. Bedret glykemisk kontroll er også rapportert. Interaksjonsmekanisme En rekke ulike mekanismer er foreslått, inklusive nedsatt insulinresistens, fortrenging fra plasmaproteinene av sulfonylureapreparater, og nedsatt renal ekskresjon av sulfonylureapreparater. Monitorering Pasienten bør informeres om den økte risikoen for hypoglykemi. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Barnett D, Craig JG, Robinson DS et al. Effect of clofibrate on glucose tolerance in maturity-onset diabetes. Br J Clin Pharmacol 1977; 4: 455–8. Daubresse J-C, Daigneux D, Bruwier M et al. Clofibrate and diabetes control in patients treated with oral hypoglycaemic agents. Br J Clin Pharmacol 1979; 7: 599–603. Daubresse J-C, Luyckx AS, Lefebvre PJ. Potentiation of hypoglycemic effect of sulfonylureas by clofibrate. N Engl J Med 1976; 294: 613.
	Midler til diabetesbehandling A10 Klozapin N05A H02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Forverrelse av diabetes. Interaksjonsmekanisme Klozapin kan øke blodsukkeret slik at behovet for antidiabetika blir større. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet økes ved behov. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Al-Zoairy R, Ress C, Tschoner A et al. The effects of psychotropic drugs on the regulation of glucose metabolism. Curr Diabetes Rev 2013; 9: 362-70. Newcomer JW. Second-generation (atypical) antipsychotics and metabolic effects: a comprehensive literature review. CNS Drugs 2005; 19 (Suppl. 1): 1-93.
	Saksagliptin A10B D10 - Metformin og saksagliptin A10B H03 - Saksagliptin Kobicistat J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat J05A R14 - Darunavir og kobicistat J05A R15 - Atazanavir og kobicistat J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat V03A X03 - Kobicistat Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av saksagliptin (kanskje i størrelsesorden 2-3 ganger basert på data med andre hemmere), nedsatt konsentrasjon av den aktive metabolitten til saksagliptin; usikker nettoeffekt på blodsukkeret. Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av saksagliptin via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med måling av blodglukose og med tanke på eventuelle bivirkninger av saksagliptin. Eventuelt bør dosen av saksagliptin endres. Legemiddelalternativer Sitagliptin og vildagliptin metaboliseres ikke i nevneverdig grad via CYP3A4 Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Stribild Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Midler til diabetesbehandling A10 Lanreotid H01C B03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Redusert blodsukker med økt hypoglykemisk effekt (vanlig) eller økt blodsukker (sjelden). Interaksjonsmekanisme Lanreotid kan senke blodsukkeret slik at behovet for antidiabetika blir mindre, eventuelt øke blodsukkeret slik at behovet for antidiabetika øker. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet endres ved behov. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Couture E, Bongard V, Maiza JC et al. Glucose status in patients with acromegaly receiving primary treatment with the somatostatin analog lanreotide. Pituitary 2012; 15: 518-25. SPC Ipstyl Autogel
	Midler til diabetesbehandling A10 MAO-hemmere, uselektive N06A F Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt hypoglykemisk effekt. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. En direkte insulinfrisettende effekt på pankreas av MAO-hemmerne har vært forslått. Monitorering Pasienten bør informeres om risikoen for lavt blodsukker/hypoglykemi. Blodsukkernivåene bør monitoreres og dosen av de antidiabetiske midlene eventuelt reduseres. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Adnitt PI. Hypoglycemic action of monoamineoxidase inhibitors (MAOI’s). Diabetes 1968; 17: 628–33. Bressler R, Vargas-Cordon M, Lebovitz HE. Tranylcypromine: a potent insulin secretagogue and hypoglycemic agent. Diabetes 1968; 17: 617–24. van Praag HM, Leijnse B. The influence of some antidepressives of the hydrazine type on the glucose metabolism in depressed patients. Clin Chim Acta 1963; 8: 466–75.
	Midler til diabetesbehandling A10 Oktreotid H01C B02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt hypoglykemisk effekt av insulin ved type 1-diabetes. Varierende effekt ved type 2-diabetes (ingen effekt på insulin, nedsatt effekt av sulfonylureapreparater). Interaksjonsmekanisme Oktreotid hemmer den blodsukkerøkende effekten av veksthormon og glukagon. Dermed reduseres insulinbehovet ved type 1-diabetes. Oktreotid motvirker effekten av sulfonylureapreparater på insulinsekresjonen i pankreas ved type 2-diabetes. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidiabetiske midlet endres ved behov. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Abrahamson MJ. Death from diabetic ketoacidosis after cessation of octreotide in acromegaly. Lancet 1990; 336: 318–9. Candrina R, Giustina G. Effect of a new long-acting somatostatin analogue (SMS 201–995) on glycemic and hormonal profiles in insulin-treated type II diabetic patients. J Endocrinol Invest 1988; 11: 501–7. Hadjidakis DJ, Halvatsiotis PG, Ioannou YJ et al. The effects of the somatostatin analogue SMS 201–995 on carbohydrate homeostasis of insulin-dependent diabetics as assessed by the artificial endocrine pancreas. Diabetes Res Clin Pract 1988; 5: 91–8. Lunetta M, Di Mauro M, Le Moli R et al. Effect of octreotide on blood glucose and counterregulatory hormones in insulin-dependent diabetic patients: the role of dose and route of administration. Eur J Clin Pharmacol 1996; 51: 139–44. McLaughlin SA, Crandall CS, McKinney PE. Octreotide: an antidote for sulfonylurea-induced hypoglycemia. Ann Emerg Med 2000; 36: 133–8. SPC Sandostatin
	Midler til diabetesbehandling A10 Olanzapin N05A H03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Forverrelse av diabetes. Interaksjonsmekanisme Olanzapin kan øke blodsukkeret slik at behovet for antidiabetika blir større. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet økes ved behov. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Al-Zoairy R, Ress C, Tschoner A et al. The effects of psychotropic drugs on the regulation of glucose metabolism. Curr Diabetes Rev 2013; 9: 362-70. Newcomer JW. Second-generation (atypical) antipsychotics and metabolic effects: a comprehensive literature review. CNS Drugs 2005; 19 (Suppl. 1): 1-93.
	Midler til diabetesbehandling A10 Pasireotid H01C B05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for hypoglykemi (i hovedsak hos pasienter med type 1-diabetes), risiko for hyperglykemi (i hovedsak hos pasienter med egen insulinprduksjon). Interaksjonsmekanisme Somatistatinreseptoragonister kan påvirke sekresjon av insulin og glukosehomeostasen. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Signifor
	Midler til diabetesbehandling A10 Pegvisomant H01A X01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blodsukkersenkende effekt. Interaksjonsmekanisme Pegvisomant kan senke blodsukkeret slik at behovet for antidiabetika blir mindre. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet reduseres ved behov. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Drake WM, Rowles SV, Roberts M et al., Insulin sensitivity and glucose tolerance improve in patients with acromegaly converted from depot octreotide to pegvisomant. Eur J Endocrinol 2003; 149: 521-7. SPC Somavert
	Saksagliptin A10B D10 - Metformin og saksagliptin A10B H03 - Saksagliptin Posakonazol J02A C04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av saksagliptin (kanskje i størrelsesorden 2-3 ganger basert på data med andre hemmere), nedsatt konsentrasjon av den aktive metabolitten til saksagliptin; usikker nettoeffekt på blodsukkeret. Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av saksagliptin via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med måling av blodglukose og med tanke på eventuelle bivirkninger av saksagliptin. Eventuelt bør dosen av saksagliptin endres. Legemiddelalternativer Sitagliptin og vildagliptin metaboliseres ikke i nevneverdig grad via CYP3A4 Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Onglyza
	Saksagliptin A10B D10 - Metformin og saksagliptin A10B H03 - Saksagliptin Ribosiklib L01X E42 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av saksagliptin (usikkert hvor stor effekten vil bli). Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av saksagliptin via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av saksagliptin Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Kisquali Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Saksagliptin A10B D10 - Metformin og saksagliptin A10B H03 - Saksagliptin Rifampicin J04A B02 - Rifampicin J04A M02 - Rifampicin og isoniazid J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av saksagliptin (70-80 %). Interaksjonsmekanisme Rifampicin øker metabolismen av saksagliptin via CYP3A4. Monitorering Pasienten bør følges opp med måling av blodglukose. Ved behov kan det være nødvendig å øke saksagliptindosen. Legemiddelalternativer Sitagliptin og vildagliptin metaboliseres ikke i nevneverdig grad via CYP3A4 Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Onglyza
	Saksagliptin A10B D10 - Metformin og saksagliptin A10B H03 - Saksagliptin Ritonavir J05A E03 - Ritonavir J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A R10 - Lopinavir og ritonavir Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av saksagliptin (kanskje i størrelsesorden 2-3 ganger basert på data med andre hemmere), nedsatt konsentrasjon av den aktive metabolitten til saksagliptin; usikker nettoeffekt på blodsukkeret. Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av saksagliptin via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med måling av blodglukose og med tanke på eventuelle bivirkninger av saksagliptin. Eventuelt bør dosen av saksagliptin endres. Legemiddelalternativer Sitagliptin og vildagliptin metaboliseres ikke i nevneverdig grad via CYP3A4 Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Onglyza
	Saksagliptin A10B D10 - Metformin og saksagliptin A10B H03 - Saksagliptin Telaprevir J05A P02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av saksagliptin (kanskje i størrelsesorden 2-3 ganger basert på data med andre hemmere), nedsatt konsentrasjon av den aktive metabolitten til saksagliptin; usikker nettoeffekt på blodsukkeret. Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av saksagliptin via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med måling av blodglukose og med tanke på eventuelle bivirkninger av saksagliptin. Eventuelt bør dosen av saksagliptin endres. Legemiddelalternativer Sitagliptin og vildagliptin metaboliseres ikke i nevneverdig grad via CYP3A4 Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Incivo Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Midler til diabetesbehandling A10 Testosteron G03B A03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blodsukkersenkende effekt. Dette er sett når både testosteron (eller andre anabole/androgene sterioder) kombineres med insulin og med perorale antidiabetika. I en studie var reduksjonen i blodsukkerkonsentrasjonen på 1,6 mmol/l og reduksjonen i HbA1c på 0,37 %. Interaksjonsmekanisme Uklar mekanisme. Det er mulig at testosteron øker insulinsensitivitetn, selv om androgener ofte blir ansett å kunne redusere glukosetoleransen. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger. Eventuelt må dosen av det antidiabetiske legemidlet justeres. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Kapoor D, Goodwin E, Channer KS et al. Testosterone replacement therapy improves insulin resistance, glycaemic control, visceral adiposity and hypercholesterolaemia in hypogonadal men with type 2 diabetes. Eur J Endocrinol 2006; 154: 899–906. Talaat M, Habib YA, Habib M. The effect of testosterone on the carbohydrate metabolism in normal subjects. Arch Int Pharmacodyn Ther 1957; 111: 215–26.
	Saksagliptin A10B D10 - Metformin og saksagliptin A10B H03 - Saksagliptin Vorikonazol J02A C03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av saksagliptin (kanskje i størrelsesorden 2-3 ganger basert på data med andre hemmere), nedsatt konsentrasjon av den aktive metabolitten til saksagliptin; usikker nettoeffekt på blodsukkeret. Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av saksagliptin via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med måling av blodglukose og med tanke på eventuelle bivirkninger av saksagliptin. Eventuelt bør dosen av saksagliptin endres. Legemiddelalternativer Sitagliptin og vildagliptin metaboliseres ikke i nevneverdig grad via CYP3A4 Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Onglyza
	Midler til diabetesbehandling A10 ACE-hemmere C09A - ACE-hemmere, usammensatte preparater C09A A - ACE-hemmere, usammensatte preparater C09A A01 - Kaptopril C09A A02 - Enalapril C09A A03 - Lisinopril C09A A04 - Perindopril C09A A05 - Ramipril C09A A06 - Kinapril C09A A07 - Benazepril C09A A08 - Cilazapril C09A A09 - Fosinopril C09A A10 - Trandolapril C09A A11 - Spirapril C09A A12 - Delapril C09A A13 - Moeksipril C09A A14 - Temokapril C09A A15 - Zofenopril C09A A16 - Imidapril C09B - ACE-hemmere, kombinasjoner C09B A - ACE-hemmere og diuretika C09B A01 - Kaptopril og diuretika C09B A02 - Enalapril og diuretika C09B A03 - Lisinopril og diuretika C09B A04 - Perindopril og diuretika C09B A05 - Ramipril og diuretika C09B A06 - Kinapril og diuretika C09B A07 - Benazepril og diuretika C09B A08 - Cilazapril og diuretika C09B A09 - Fosinopril og diuretika C09B A12 - Delapril og diuretika C09B A13 - Moeksipril og diuretika C09B A15 - Zofenopril og diuretika C09B B - ACE-hemmere og kalsiumantagonister C09B B02 - Enalapril og lerkanidipin C09B B03 - Lisinopril og amlodipin C09B B04 - Perindopril og amlodipin C09B B05 - Ramipril og felodipin C09B B06 - Enalapril og nitrendipin C09B B07 - Ramipril og amlodipin C09B B10 - Trandolapril og verapamil C09B B12 - Delapril og manidipin C09B X - ACE-hemmere, andre kombinasjoner C09B X01 - Perindopril, amlodipin og indapamid C09B X02 - Perindopril og bisoprolol C09B X03 - Ramipiril, amlodipin og hydroklortiazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blodsukkersenkende effekt; hypoglykemi er beskrevet hos enkeltpasienter. Dette er særlig sett når ACE-hemmere kombineres med insulin eller sulfonylureapreparater. I systematiske studier har det vært vanskelig å påvise noen signifikant effekt, noe som tyder på at det finnes enkeltpasienter som av en eller annen grunn er svært følsomme for interaksjonen, mens flertallet pasienter ikke påvirkes. Interaksjonsmekanisme Uklar mekanisme. Flere teorier er fremsatt, blant annet at ACE-hemmere bedrer insulinfølsomheten og/eller øker glukosemetabolismen. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Ahmad S. Drug interaction induces hypoglycemia. J Fam Pract 1995; 40: 540–1. Arauz-Pacheco C et al. Hypoglycemia induced by angiotensin-converting enzyme inhibitors in patients with non-insulin-dependent diabetes receiving sulfonylurea therapy. Am J Med 1990; 89: 811–3. Ferriere M, Lachkar H, Richard J-L et al. Captopril and insulin sensitivity. Ann Intern Med 1985; 102: 134–5. Morris AD, Boyle DIR, McMahon AD et al. ACE inhibitor use is associated with hospitalization for severe hypoglycaemia in patients with diabetes. Diabetes Care 1997; 20: 1363-7. Rave K, Flesch S, Kühn-Velten WN et al. Enhancement of blood glucose lowering effect of a sulfonylurea when coadministered with an ACE inhibitor: results of a glucose-clamp study. Diabetes Metab Res Rev 2005; 21: 459–64. Shorr RI, Ray WA, Daugherty JR et al. Antihypertensives and the risk of serious hypoglycemia in older persons using insulin or sulfonylureas. JAMA 1997; 278: 40–3. Thamer M, Ray NF, Taylor T. Association between antihypertensive drug use and hypoglycemia: a case-control study of diabetic users of insulin or sulfonylureas. Clin Ther (1999) 21, 1387–1400. Thamer M, Ray NF, Taylor T. Association between antihypertensive drug use and hypoglycemia: a case-control study of diabetic users of insulin or sulfonylureas. Clin Ther 1999; 21: 1387-400. The EUCLID study group. Randomised placebo-controlled trial of lisinopril in normotensive patients with insulin-dependent diabetes and normoalbuminuria or microalbuminuria. Lancet 1997; 349: 1787-92.
	Midler til diabetesbehandling A10 Betablokkere C07 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt hypoglykemisk effekt ved samtidig bruk av betablokkere og insulin (gjelder trolig i første rekke uselektive betabokkere). Effekten har ikke vært mulig å påvise i systematiske (kasus-kontroll-)studier. Uselektive betablokkere kan til en viss grad redusere de vanlige (adrenerge) varselsymptomene ved hypoglykemi, men i stedet føre til kraftig økt blodtrykk. I tillegg kan uselektive betablokkere muligens redusere effekten av sulfonylureapreparater. Interaksjonsmekanisme Uselektive betablokkere motvirker de adrenerge mekanismene som fører til økt blodsukker via glukosefrigjøring fra leveren ved hypoglykemi. Betablokkere hemmer de adrenerge symptomene som oppstår via stimulering av betareseptorer ved hypoglykemi. Uselektive betablokkere vil via blokade av beta-2-reseptorer kunne gi hypertensjon ved hypoglykemi fordi den vasokonstriksjonen som adrenalin gir via stimulering av alfareseptorer ikke lenger balanseres av den vasodilatasjonen som stimulering av beta-2-reseptorer ellers ville ha gitt. Uselektive betablokkere kan også hemme den frigjøringen av insulin som sulfonylureapreparatene gir i pankreas. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Deacon SP, Karunanayake A, Barnett D. Acebutolol, atenolol, and propranolol and metabolic responses to acute hypoglycaemia in diabetics. BMJ 1977; 2: 1255–7. Ryan JR, LaCorte W, Jain A et al. Hypertension in hypoglycemic diabetics treated with ß-adrenergic antagonists. Hypertension 1985; 7: 443–6. Samii K, Ciancioni C, Rottembourg J et al. Severe hypoglycaemia due to beta-blocking drugs in haemodialysis patients. Lancet 1976; i: 545–6. Thamer M, Ray NF, Taylor T. Association between antihypertensive drug use and hypoglycemia: a case-control study of diabetic users of insulin or sulfonylureas. Clin Ther 1999; 21: 1387–400. Viberti GC, Keen H, Bloom SR. Beta blockade and diabetes mellitus: effect of oxprenolol and metoprolol on the metabolic, cardiovascular, and hormonal response to insulin-induced hypoglycemia in insulin-dependent diabetics. Metabolism 1980; 29: 873–9. Zaman R, Kendall MJ, Biggs PI. The effect of acebutolol and propranolol on the hypoglycaemic action of glibenclamide. Br J Clin Pharmacol 1982; 13: 507–12.
	Midler til diabetesbehandling A10 Low-ceiling diuretika, tiazider C03A Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved bruk av tiazider i høye doser (50-100 mg daglig eller mer), Klinisk konsekvens Forverrelse av diabetes. Interaksjonsmekanisme Tiazider kan øke blodsukkeret, trolig ved å hemme insulinfrisettingen fra pancreas, slik at behovet for antidiabetika blir større. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Goldner MG, Zarowitz H, Akgun S. Hyperglycemia and glycosuria due to thiazide derivatives administered in diabetes mellitus. N Engl J Med 1960; 262: 403–5. Neutel JM. Metabolic manifestations of low-dose diuretics. Am J Med 1996; 101 (Suppl 3A): 71S–82S.
	Midler til diabetesbehandling A10 Prevensjonsmidler med østrogen G02B B01 - Vaginalring med progestogen og østrogen G03A A - Progestogener og østrogener, faste kombinasjoner G03A A01 - Etynodiol og etinyløstradiol G03A A02 - Kingestanol og etinyløstradiol G03A A03 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A A04 - Megestrol og etinyløstradiol G03A A05 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A A06 - Norgestrel og etinyløstradiol G03A A07 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A A08 - Medroksyprogesteron og etinyløstradiol G03A A09 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A A10 - Gestoden og etinyløstradiol G03A A11 - Norgestimat og etinyløstradiol G03A A12 - Drospirenon og etinyløstradiol G03A A13 - Norelgestromin og etinyløstradiol G03A A14 - Nomegestrol og østradiol G03A A15 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A A16 - Dienogest og etinyløstradiol G03A A17 - Medroksyprogesteron og østradiol G03A B - Progestogener og østrogener, sekvenspreparater G03A B01 - Megestrol og etinyløstradiol G03A B02 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A B03 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A B04 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A B05 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A B06 - Gestoden og etinyløstradiol G03A B07 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A B08 - Dienogest og østradiol G03A B09 - Norgestimat og etinyløstradiol G03C A01 - Etinyløstradiol G03H B - Antiandrogener og østrogener G03H B01 - Cyproteron og østrogen Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt eller nedsatt antidiabetisk effekt. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Flere alternative mekanismer er foreslått, inludert endret cortisolutskillelse, endret vevsopptak av glukose, endret produksjon og utnyttelse av glukose i leveren og økt prduksjon av veksthormon. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Knopp RH, Broyles FE, Cheung M et al. Comparison of the lipoprotein, carbohydrate, and hemostatic effects of phasic oral contraceptives containing desogestrel or levonorgestrel. Contraception 2001; 63: 1–11. Miccoli R, Orlandi MC, Fruzzetti F et al. Metabolic effects of three new low-dose pills: a six-month experience. Contraception 1989; 39: 643–52. Perlman JA, Russell-Briefel R, Ezzati T et al. Oral glucose tolerance and the potency of contraceptive progestins. J Chron Dis 1985; 38: 857–64. Troisi RJ, Cowie CC, Harris MI. Oral contraceptive use and glucose metabolism in a national sample of women in the United States. Am J Obstet Gynecol 2000; 183: 389–95.