Minirin

Antidiuretikum.

Desmopressin forbudt iht. WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

H01B A02

Desmopressin

Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.

Miljøinformasjonen (datert 24.04.2018) er utarbeidet av Ferring.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

SMELTETABLETTER 60 μg, 120 μg og 240 μg: Hver smeltetablett inneh.: Desmopressinacetat tilsv. desmopressin 60 μg, resp. 120 μg og 240 μg, mannitol 10,25 mg, vannfri sitronsyre (E 330), gelatin.

Indikasjoner

Hypofysær diabetes insipidus. Polyuri-polydipsisyndrom etter hypofyseektomi. Primær nattlig enurese f.o.m. 5-års alder hos pasienter med normal evne til å konsentrere urin hvor bruk av enuresealarm ikke finnes hensiktsmessig. Symptomatisk behandling av nokturi hos voksne assosiert med nattlig polyuri, dvs. nattlig urinproduksjon som overskrider funksjonell blærekapasitet.

Dosering

Behandlingen bør avsluttes dersom tilstrekkelig effekt ikke oppnås innen 4 uker med dosetitrering.
Hypofysær diabetes insipidus: Voksne og barn: Individuell dosering. Passende initialdose er 60 μg sublingualt 3 ganger daglig. Deretter dosering etter respons. Daglig dose varierer mellom 120 μg og 720 μg. Vanlig dose er 60-120 μg sublingualt 3 ganger daglig.
Primær nattlig enurese: Voksne og barn ≥5 år: Passende initialdose er 120 μg sublingualt ved sengetid. Dosen kan økes til 240 μg. Væskerestriksjon skal følges. Behandling i perioder à 3 måneder. Minst 1 ukes pause mellom behandlingsperiodene for å se om pasienten er blitt tørr.
Nokturi: Voksne: Anbefalt initialdose er 60 μg sublingualt ved sengetid. Dersom dosen ikke er tilstrekkelig effektiv etter 1 uke, kan den økes til 120 μg og deretter til 240 μg ved ukentlige doseøkninger. Væskerestriksjon skal følges.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Se Kontraindikasjoner. Eldre: Behandling bør ikke påbegynnes hos eldre ≥65 år. Dersom behandling likevel initieres hos eldre, bør serumnatrium måles før behandlingsstart, etter 3 dager, samt ved ev. doseøkninger.

Administrering: Samtidig matinntak reduserer absorpsjonen og kan redusere effekten av desmopressin; smeltetabletten bør derfor alltid tas til samme tid i forhold til måltid. Smeltetabletten skal plasseres under tungen hvor den løses opp uten behov for vann.

Kontraindikasjoner

Habituell eller psykogent betinget polydipsi (døgnurinvolum >40 ml/kg). Kjent eller mistenkt hjertesvikt og andre tilstander som krever behandling med diuretika. Moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR <50 ml/minutt). Syndrom med forstyrret ADH-sekresjon (SIADH). Kjent hyponatremi. Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Ved behandling av primær nattlig enurese eller nokturi skal væskeinntaket begrenses til minst mulig i perioden fra 1 time før til 8 timer etter inntak. Pasient, og ev. foresatte, skal instrueres til å følge væskerestriksjonene nøye. Behandling uten samtidig reduksjon i væskeinntak kan føre til væskeretensjon og/eller hyponatremi med eller uten varseltegn og symptomer (hodepine, kvalme/oppkast, vektøkning, nedsatt serumnatrium og i alvorlige tilfeller kramper). Ved slike tegn/symptomer bør behandlingen avbrytes inntil pasienten er fullstendig restituert. Når behandlinger startes igjen, kreves streng væskerestriksjon. Ved «urgency/urge incontinence», organiske årsaker til økt miksjonshyppighet og nokturi (f.eks. benign prostatahyperplasi, urinveisinfeksjon, blæresteiner/svulster), polydipsi og inadekvat regulert diabetes mellitus bør den spesifikke årsaken behandles. Pasienter ≥65 år, pasienter med lavt serumnatrium og pasienter med høyt døgnurinvolum (>2,8-3 liter) kan ha økt risiko for hyponatremi. Desmopressin bør brukes med forsiktighet ved tilstander karakterisert ved væske- og/eller elektrolyttubalanse, og behandlingen bør avbrytes ved akutte forbigående tilstander med slike karakteristika (f.eks. systemiske infeksjoner, feber, gastroenteritt). Utvis forsiktighet ved risiko for økt intrakranielt trykk.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se H01B A02

Liste over interaksjoner (11 treff):

	Vasopressin og analoger H01B A Amitriptylin N06A A09 - Amitriptylin N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponaremi Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Hamed M, Mitchell H, Clow DJ. Hyponatraemic convulsion associated with desmopressin and imipramine treatment. BMJ 1993; 306: 1169. SPC Empressin SPC Minirin
	Vasopressin og analoger H01B A Duloksetin N06A X21 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponaremi. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Hamed M, Mitchell H, Clow DJ. Hyponatraemic convulsion associated with desmopressin and imipramine treatment. BMJ 1993; 306: 1169. Letmaier M, Painold A, Holl AK et al. Hyponatraemia during psychopharmacological treatment: results of a drug surveillance programme. Int J Neuropsychopharmacol 2012; 15: 739-48. SPC Empressin SPC Minirin
	Vasopressin og analoger H01B A Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponaremi Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Rizzo V, Albanese A, Stanhope R. Morbidity and mortality associated with vasopressin replacement therapy in children. J Pediatr Endocrinol Metab 2001; 14: 861–7. SPC Empressin SPC Minirin
	Vasopressin og analoger H01B A Klomipramin N06A A04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponaremi. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Hamed M, Mitchell H, Clow DJ. Hyponatraemic convulsion associated with desmopressin and imipramine treatment. BMJ 1993; 306: 1169. SPC Empressin SPC Minirin
	Vasopressin og analoger H01B A Koksiber M01A H Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponaremi. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Empressin SPC Minirin
	Vasopressin og analoger H01B A NSAIDs, konvensjonelle M01A A - Butylpyrazolidiner M01A A01 - Fenylbutazon M01A A02 - Mofebutazon M01A A03 - Oksyfenbutazon M01A A05 - Klofezon M01A A06 - Kebuzon M01A B - Eddiksyrederivater og lignende substanser M01A B01 - Indometacin M01A B02 - Sulindak M01A B03 - Tolmetin M01A B04 - Zomepirak M01A B05 - Diklofenak M01A B06 - Alklofenak M01A B07 - Bumadizon M01A B08 - Etodolak M01A B09 - Lonazolak M01A B10 - Fentiazak M01A B11 - Acemetacin M01A B12 - Difenpiramid M01A B13 - Oksametacin M01A B14 - Proglumetacin M01A B15 - Ketorolak M01A B16 - Aceklofenak M01A B17 - Bufeksamak M01A B51 - Indometacin, kombinasjoner M01A B55 - Diklofenak, kombinasjoner M01A C - Oksikamer M01A C01 - Piroksikam M01A C02 - Tenoksikam M01A C04 - Droksikam M01A C05 - Lornoksikam M01A C06 - Meloksikam M01A C56 - Meloksikam, kombinasjoner M01A E - Propionsyrederivater M01A E01 - Ibuprofen M01A E02 - Naproksen M01A E03 - Ketoprofen M01A E04 - Fenoprofen M01A E05 - Fenbufen M01A E06 - Benoksaprofen M01A E07 - Suprofen M01A E08 - Pirprofen M01A E09 - Flurbiprofen M01A E10 - Indoprofen M01A E11 - Tiaprofensyre M01A E12 - Oksaprozin M01A E13 - Ibuproksam M01A E14 - Deksibuprofen M01A E15 - Flunoksaprofen M01A E16 - Alminoprofen M01A E17 - Deksketoprofen M01A E18 - Naprokscinod M01A E51 - Ibuprofen, kombinasjoner M01A E52 - Naproksen og esomeprazol M01A E53 - Ketoprofen, kombinasjoner M01A E56 - Naproksen og misoprostol M01A G - Fenamater M01A G01 - Mefenamsyre M01A G02 - Tolfenamsyre M01A G03 - Flufenamsyre M01A G04 - Meklofenamsyre M01A X01 - Nabumeton R02A X01 - Flurbiprofen Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponaremi. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Empressin SPC Minirin
	Vasopressin og analoger H01B A Okskarbazepin N03A F02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponaremi Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Rizzo V, Albanese A, Stanhope R. Morbidity and mortality associated with vasopressin replacement therapy in children. J Pediatr Endocrinol Metab 2001; 14: 861–7. SPC Empressin SPC Minirin
	Vasopressin og analoger H01B A Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponatremi Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Empressin SPC Minirin
	Vasopressin og analoger H01B A Tiaziddiuretika C03A - Low-ceiling diuretika, tiazider C03A A - Tiazider, usammensatte preparater C03A A01 - Bendroflumetiazid C03A A02 - Hydroflumetiazid C03A A03 - Hydroklortiazid C03A A04 - Klortiazid C03A A05 - Polytiazid C03A A06 - Triklormetiazid C03A A07 - Cyklopentiazid C03A A08 - Metyklotiazid C03A A09 - Cyklotiazid C03A A13 - Mebutizid C03A B - Tiazider i kombinasjoner med kalium C03A B01 - Bendroflumetiazid og kalium C03A B02 - Hydroflumetiazid og kalium C03A B03 - Hydroklortiazid og kalium C03A B04 - Klortiazid og kalium C03A B05 - Polytiazid og kalium C03A B06 - Triklormetiazid og kalium C03A B07 - Cyklopentiazid og kalium C03A B08 - Metyklotiazid og kalium C03A B09 - Cyklotiazid og kalium C03A H - Tiazider i kombinasjoner med psykoleptika og/eller analgetika C03A H01 - Klortiazid, sammensatte preparater C03A H02 - Hydroflumetiazid, sammensatte preparater C03A X - Tiazider i kombinasjon med andre stoffer C03A X01 - Hydroklortiazid, kombinasjoner C03E A01 - Hydroklortiazid og kaliumsparende midler C09B A - ACE-hemmere og diuretika C09B A01 - Kaptopril og diuretika C09B A02 - Enalapril og diuretika C09B A03 - Lisinopril og diuretika C09B A04 - Perindopril og diuretika C09B A05 - Ramipril og diuretika C09B A06 - Kinapril og diuretika C09B A07 - Benazepril og diuretika C09B A08 - Cilazapril og diuretika C09B A09 - Fosinopril og diuretika C09B A12 - Delapril og diuretika C09B A13 - Moeksipril og diuretika C09B A15 - Zofenopril og diuretika C09D A - Angiotensin II reseptorblokkere (ARBs) og diuretika C09D A01 - Losartan og diuretika C09D A02 - Eprosartan og diuretika C09D A03 - Valsartan og diuretika C09D A04 - Irbesartan og diuretika C09D A06 - Kandesartan og diuretika C09D A07 - Telmisartan og diuretika C09D A08 - Olmesartanmedoksomil og diuretika C09D A09 - Azilsartanmedoksomil og diuretika C09D A10 - Fimasartan og diuretika C09D X01 - Valsartan, amlodipin og hydroklortiazid C09D X03 - Olmesartanmedoksomil, amlodipin og hydroklortiazid C09X A52 - Aliskiren og hydroklortiazid C09X A54 - Aliskiren, amlodipin og hydroklortiazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponatremi Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter; tiazider øker den renale utskillelsen av natrium. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ranta A, Wooten GF. Hyponatremia due to an additive effect of carbamazepine and thiazide diuretics. Epilepsia 2004; 45: 879. SPC Empressin
	Vasopressin og analoger H01B A Venlafaksin N06A X16 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponaremi Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Hamed M, Mitchell H, Clow DJ. Hyponatraemic convulsion associated with desmopressin and imipramine treatment. BMJ 1993; 306: 1169. Letmaier M, Painold A, Holl AK et al. Hyponatraemia during psychopharmacological treatment: results of a drug surveillance programme. Int J Neuropsychopharmacol 2012; 15: 739-48. SPC Empressin SPC Minirin
	Vasopressin og analoger H01B A Vortioksetin N06A X26 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for hyponatremi. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Brintellix SPC Empressin SPC Minirin

Substanser som er kjent for å indusere ADH-sekresjon, kan gi additiv antidiuretisk effekt med økt risiko for væskeretensjon/hyponatremi. NSAID kan indusere væskeretensjon/hyponatremi. Samtidig behandling med loperamid og andre legemidler som forsinker intestinal transittid kan føre til økning i desmopressinkonsentrasjonen i serum. Samtidig behandling med dimetikon kan resultere i redusert absorpsjon av desmopressin.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Data fra et begrenset antall gravide og fra dyreforsøk indikerer ingen skadelige effekter på svangerskapsforløp, foster eller nyfødt barn. Forsiktighet må imidlertid utvises ved forskrivning.

Amming: Går over i morsmelk, men påvirkning av barnet anses som usannsynlig ved terapeutiske doser.

Fertilitet: Ukjent.

Desmopressin

Bivirkninger

Voksne: Svært vanlige (≥1/10): Nevrologiske: Hodepine¹. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme¹, abdominalsmerter¹, diaré, forstoppelse, oppkast¹. Hjerte/kar: Hypertensjon. Nevrologiske: Svimmelhet¹. Nyre/urinveier: Blære- og urinrørsymptomer. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi¹. Øvrige: Ødem, fatigue. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Dyspepsi, flatulens, oppblåsthet, distensjon. Hjerte/kar: Palpitasjoner, ortostatisk hypotensjon. Hud: Svette, pruritus, utslett, urticaria. Lever/galle: Økning i leverenzymer. Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer, myalgi. Nevrologiske: Somnolens, parestesier. Psykiske: Insomni. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi. Undersøkelser: Vektøkning¹. Øre: Vertigo¹. Øye: Svekket syn. Øvrige: Malaise¹, smerter i brystet, influensalignende sykdom. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Allergisk dermatitt. Psykiske: Forvirring¹. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. Nevrologiske: Kramper¹, asteni², koma¹. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering², hypernatremi². Barn og ungdom: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Nevrologiske: Hodepine¹. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Abdominalsmerter¹, kvalme¹, oppkast¹, diaré. Nyre/urinveier: Blære- og urinrørsymptomer. Psykiske: Affektlabilitet, aggresjon. Øvrige: Perifert ødem, fatigue. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Hypertensjon. Nevrologiske: Somnolens. Psykiske: Angstsymptomer, mareritt, humørsvingninger. Øvrige: Irritabilitet. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Hud: Allergisk dermatitt, utslett, svette, urticaria. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. Luftveier: Epistaksis. Psykiske: Abnormal oppførsel, emosjonelle lidelser, depresjon, hallusinasjoner, insomni. Nevrologiske: Oppmerksomhetsforstyrrelser, psykomotorisk hyperaktivitet, kramper¹. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi¹. ¹Kan være symptom på hyponatremi. ²Kun ved hypofysær diabetes insipidus.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Overdosering gir forlenget virketid med økt fare for væskeretensjon og hyponatremi.

Symptomer: Hodepine, kvalme, væskeretensjon, hyponatremi, oliguri, kramper, lungeødem.

Behandling: Individuell, men generelt skal desmopressin seponeres og væskerestriksjon igangsettes. Dersom pasienten har symptomer, kan isoton eller hyperton natriumkloridinfusjon gis. Ved alvorlig væskeretensjon (kramper og tap av bevissthet) gis furosemidbehandling.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: H01B A02

Egenskaper

Klassifisering: Syntetisk strukturanalog til det naturlige hypofysebaklapphormonet argininvasopressin.

Virkningsmekanisme: De strukturelle forskjellene fra naturlig hormon gir betydelig forlenget virketid samt fullstendig mangel på pressoreffekt ved klinisk dosering.

Absorpsjon: Moderat til høy intra- og interindividuell variasjon i biotilgjengelighet. Etter sublingual administrering av doser à 200, 400 og 800 μg er total gjennomsnittlig absolutt biotilgjengelighet 0,25% og C_max hhv. 14, 30 og 65 pg/ml. T_max nås etter 0,5-2 timer.

Fordeling: Vd er 33 liter ved i.v. administrering. Passerer ikke blod-hjerne-barrieren.

Halveringstid: Ca. 2,8 timer.

Utskillelse: Ca. 52% gjenfinnes i urinen innen 24 timer ved i.v. administrering.

Sist endret: 29.06.2015
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

20.05.2015

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Minirin, SMELTETABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
60 μg	30 stk. (blister) 024357	Blå resept -	276,30	C	SPC_ICON
60 μg	100 stk. (blister) 024368	Blå resept -	745,70	C	SPC_ICON
120 μg	30 stk. (blister) 024280	Blå resept -	463,20	C	SPC_ICON
120 μg	100 stk. (blister) 024254	Blå resept -	1400,70	C	SPC_ICON
240 μg	30 stk. (blister) 024189	Blå resept -	885,20	C	SPC_ICON
240 μg	100 stk. (blister) 024212	Blå resept -	2827,30	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adh (vasopressin, antidiuretisk hormon): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

antidiuretikum (antidiuretika): Legemiddel som hemmer urinutskillelsen.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes insipidus: Diabetes insipidus er en sykdom der en kjertel i hjernen (hypofysen) ikke fungerer normalt. Dette kan bl.a. skyldes en svulst eller en hodeskade. Sykdommen gir sykelig stor urinmengde. Urinvolumet kan bli over 10 ganger større enn vanlig.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

elektrolyttubalanse (elektrolyttforstyrrelse, elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaise (sykdomsfølelse): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

nattlig enurese (enuresis nocturna, sengevæting): Sengevæting under søvn om natten, etter den alder da urineringskontrollen forventers å være ferdigutviklet.

nokturi (nattlig vannlating, sengevæting): Behov for å late vannet om natten.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

oliguri (lav diurese): Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

siadh (syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion, uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon): (SIADH: Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion) Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon: Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.