Minirin

Antidiuretikum.

SMELTETABLETTER 60 μg, 120 μg og 240 μg: Hver smeltetablett inneh.: Desmopressinacetat tilsv. desmopressin 60 μg, resp. 120 μg og 240 μg, mannitol 10,25 mg, vannfri sitronsyre (E 330), gelatin.

Indikasjoner

Hypofysær diabetes insipidus. Polyuri-polydipsisyndrom etter hypofyseektomi. Primær nattlig enurese f.o.m. 5-års alder hos pasienter med normal evne til å konsentrere urin hvor bruk av enuresealarm ikke finnes hensiktsmessig. Symptomatisk behandling av nokturi hos voksne assosiert med nattlig polyuri, dvs. nattlig urinproduksjon som overskrider funksjonell blærekapasitet.

Dosering

Behandlingen bør avsluttes dersom tilstrekkelig effekt ikke oppnås innen 4 uker med dosetitrering.
Hypofysær diabetes insipidus: Voksne og barn: Individuell dosering. Passende initialdose er 60 μg sublingualt 3 ganger daglig. Deretter dosering etter respons. Daglig dose varierer mellom 120 μg og 720 μg. Vanlig dose er 60-120 μg sublingualt 3 ganger daglig.
Primær nattlig enurese: Voksne og barn ≥5 år: Passende initialdose er 120 μg sublingualt ved sengetid. Dosen kan økes til 240 μg. Væskerestriksjon skal følges. Behandling i perioder à 3 måneder. Minst 1 ukes pause mellom behandlingsperiodene for å se om pasienten er blitt tørr.
Nokturi: Voksne: Anbefalt initialdose er 60 μg sublingualt ved sengetid. Dersom dosen ikke er tilstrekkelig effektiv etter 1 uke, kan den økes til 120 μg og deretter til 240 μg ved ukentlige doseøkninger. Væskerestriksjon skal følges.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Se Kontraindikasjoner. Eldre: Behandling bør ikke påbegynnes hos eldre ≥65 år. Dersom behandling likevel initieres hos eldre, bør serumnatrium måles før behandlingsstart, etter 3 dager, samt ved ev. doseøkninger.

Administrering: Samtidig matinntak reduserer absorpsjonen og kan redusere effekten av desmopressin; smeltetabletten bør derfor alltid tas til samme tid i forhold til måltid. Smeltetabletten skal plasseres under tungen hvor den løses opp uten behov for vann.

Minirin «Ferring Legemidler AS» smeltetabletter 120 μg

Form:	Rund
Deling:	Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):	12.5x12.5 mm
Farge:	Hvit
Informasjon fra legemiddelfirma:	Smeltetabletten er hvit og rund og merket med to dråpeformede symboler på én side.
Merking (symbol):

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Minirin «Ferring Legemidler AS» smeltetabletter 60 μg

Form:	Rund
Deling:	Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):	12.5x12.5 mm
Farge:	Hvit
Informasjon fra legemiddelfirma:	Smeltetabletten er hvit og rund og merket med ett dråpeformet symbol på én side.
Merking (symbol):

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Minirin «Ferring Legemidler AS» smeltetabletter 240 μg

Form:	Rund
Deling:	Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):	12.5x12.5 mm
Farge:	Hvit
Informasjon fra legemiddelfirma:	Smeltetabletten er hvit og rund og merket med tre dråpeformede symboler på én side.
Merking (symbol):

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Kontraindikasjoner

Habituell eller psykogent betinget polydipsi (døgnurinvolum >40 ml/kg). Kjent eller mistenkt hjertesvikt og andre tilstander som krever behandling med diuretika. Moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR <50 ml/minutt). Syndrom med forstyrret ADH-sekresjon (SIADH). Kjent hyponatremi. Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Ved behandling av primær nattlig enurese eller nokturi skal væskeinntaket begrenses til minst mulig i perioden fra 1 time før til 8 timer etter inntak. Pasient, og ev. foresatte, skal instrueres til å følge væskerestriksjonene nøye. Behandling uten samtidig reduksjon i væskeinntak kan føre til væskeretensjon og/eller hyponatremi med eller uten varseltegn og symptomer (hodepine, kvalme/oppkast, vektøkning, nedsatt serumnatrium og i alvorlige tilfeller kramper). Ved slike tegn/symptomer bør behandlingen avbrytes inntil pasienten er fullstendig restituert. Når behandlinger startes igjen, kreves streng væskerestriksjon. Ved «urgency/urge incontinence», organiske årsaker til økt miksjonshyppighet og nokturi (f.eks. benign prostatahyperplasi, urinveisinfeksjon, blæresteiner/svulster), polydipsi og inadekvat regulert diabetes mellitus bør den spesifikke årsaken behandles. Pasienter ≥65 år, pasienter med lavt serumnatrium og pasienter med høyt døgnurinvolum (>2,8-3 liter) kan ha økt risiko for hyponatremi. Desmopressin bør brukes med forsiktighet ved tilstander karakterisert ved væske- og/eller elektrolyttubalanse, og behandlingen bør avbrytes ved akutte forbigående tilstander med slike karakteristika (f.eks. systemiske infeksjoner, feber, gastroenteritt). Utvis forsiktighet ved risiko for økt intrakranielt trykk.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Substanser som er kjent for å indusere ADH-sekresjon, kan gi additiv antidiuretisk effekt med økt risiko for væskeretensjon/hyponatremi. NSAID kan indusere væskeretensjon/hyponatremi. Samtidig behandling med loperamid og andre legemidler som forsinker intestinal transittid kan føre til økning i desmopressinkonsentrasjonen i serum. Samtidig behandling med dimetikon kan resultere i redusert absorpsjon av desmopressin.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Data fra et begrenset antall gravide og fra dyreforsøk indikerer ingen skadelige effekter på svangerskapsforløp, foster eller nyfødt barn. Forsiktighet må imidlertid utvises ved forskrivning.

Amming: Går over i morsmelk, men påvirkning av barnet anses som usannsynlig ved terapeutiske doser.

Fertilitet: Ukjent.

Bivirkninger

Voksne: Svært vanlige (≥1/10): Nevrologiske: Hodepine¹. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme¹, abdominalsmerter¹, diaré, forstoppelse, oppkast¹. Hjerte/kar: Hypertensjon. Nevrologiske: Svimmelhet¹. Nyre/urinveier: Blære- og urinrørsymptomer. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi¹. Øvrige: Ødem, fatigue. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Dyspepsi, flatulens, oppblåsthet, distensjon. Hjerte/kar: Palpitasjoner, ortostatisk hypotensjon. Hud: Svette, pruritus, utslett, urticaria. Lever/galle: Økning i leverenzymer. Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer, myalgi. Nevrologiske: Somnolens, parestesier. Psykiske: Insomni. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi. Undersøkelser: Vektøkning¹. Øre: Vertigo¹. Øye: Svekket syn. Øvrige: Malaise¹, smerter i brystet, influensalignende sykdom. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Allergisk dermatitt. Psykiske: Forvirring¹. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. Nevrologiske: Kramper¹, asteni², koma¹. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering², hypernatremi². Barn og ungdom: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Nevrologiske: Hodepine¹. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Abdominalsmerter¹, kvalme¹, oppkast¹, diaré. Nyre/urinveier: Blære- og urinrørsymptomer. Psykiske: Affektlabilitet, aggresjon. Øvrige: Perifert ødem, fatigue. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Hypertensjon. Nevrologiske: Somnolens. Psykiske: Angstsymptomer, mareritt, humørsvingninger. Øvrige: Irritabilitet. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Hud: Allergisk dermatitt, utslett, svette, urticaria. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. Luftveier: Epistaksis. Psykiske: Abnormal oppførsel, emosjonelle lidelser, depresjon, hallusinasjoner, insomni. Nevrologiske: Oppmerksomhetsforstyrrelser, psykomotorisk hyperaktivitet, kramper¹. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi¹. ¹Kan være symptom på hyponatremi. ²Kun ved hypofysær diabetes insipidus.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Overdosering gir forlenget virketid med økt fare for væskeretensjon og hyponatremi.

Symptomer: Hodepine, kvalme, væskeretensjon, hyponatremi, oliguri, kramper, lungeødem.

Behandling: Individuell, men generelt skal desmopressin seponeres og væskerestriksjon igangsettes. Dersom pasienten har symptomer, kan isoton eller hyperton natriumkloridinfusjon gis. Ved alvorlig væskeretensjon (kramper og tap av bevissthet) gis furosemidbehandling.

Egenskaper

Klassifisering: Syntetisk strukturanalog til det naturlige hypofysebaklapphormonet argininvasopressin.

Virkningsmekanisme: De strukturelle forskjellene fra naturlig hormon gir betydelig forlenget virketid samt fullstendig mangel på pressoreffekt ved klinisk dosering.

Absorpsjon: Moderat til høy intra- og interindividuell variasjon i biotilgjengelighet. Etter sublingual administrering av doser à 200, 400 og 800 μg er total gjennomsnittlig absolutt biotilgjengelighet 0,25% og C_max hhv. 14, 30 og 65 pg/ml. T_max nås etter 0,5-2 timer.

Fordeling: Vd er 33 liter ved i.v. administrering. Passerer ikke blod-hjerne-barrieren.

Halveringstid: Ca. 2,8 timer.

Utskillelse: Ca. 52% gjenfinnes i urinen innen 24 timer ved i.v. administrering.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Minirin, SMELTETABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
60 μg	30 stk. (blister) 024357	Blå resept -	279,90	C
60 μg	100 stk. (blister) 024368	Blå resept -	756,10	C
120 μg	30 stk. (blister) 024280	Blå resept -	470,60	C
120 μg	100 stk. (blister) 024254	Blå resept -	1420,50	C
240 μg	30 stk. (blister) 024189	Blå resept -	897,00	C
240 μg	100 stk. (blister) 024212	Blå resept -	2851,00	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 29.06.2015
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

20.05.2015

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ADH (Vasopressin, Antidiuretisk hormon): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Antidiuretikum (Antidiuretika): Legemiddel som hemmer urinutskillelsen.

Biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

Dermatitt (Hudinflammasjon): Hudbetennelse.

Diabetes insipidus: Diabetes insipidus er en sykdom der en kjertel i hjernen (hypofysen) ikke fungerer normalt. Dette kan bl.a. skyldes en svulst eller en hodeskade. Sykdommen gir sykelig stor urinmengde. Urinvolumet kan bli over 10 ganger større enn vanlig.

Diabetes mellitus (Sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Feber (Pyreksi, Febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Flatulens (Promping): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Gastroenteritt (Mage-tarmkatarr, Mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hyponatremi (Natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Insomni (Søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Malaise (Sykdomsfølelse, Uvelhetsfølelse, Utilpasshet, Illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

Nattlig enurese (Enuresis nocturna, Sengevæting): Sengevæting under søvn om natten, etter den alder da urineringskontrollen forventers å være ferdigutviklet.

Nokturi (Nattlig vannlating, Sengevæting): Behov for å late vannet om natten.

NSAID: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

Oliguri (Lav diurese): Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.

Polyuri (Økt diurese, Økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

SIADH (Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion, Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon): (SIADH: Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion) Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon: Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.

Somnolens (Søvnighet, Døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

Urinveisinfeksjon (UVI): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

Væskeretensjon (Vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

Ødem (Væskeoppsamling, Væskeopphopning, Væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

Minirin

Utleveringsgruppe C. Reseptbelagt legemiddel.

Kan forskrives på blå resept

Desmopressin forbudt iht. WADAs dopingliste.

Indikasjoner

Dosering

Minirin «Ferring Legemidler AS» smeltetabletter 120 μg

Minirin «Ferring Legemidler AS» smeltetabletter 60 μg

Minirin «Ferring Legemidler AS» smeltetabletter 240 μg

Kontraindikasjoner

Forsiktighetsregler

Interaksjoner

Graviditet, amming og fertilitet

Bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Egenskaper

Pakninger, priser, refusjon og SPC