Linezolid Fresenius Kabi

Antibiotikum, oksazolidinon.

Står ikke på WADAs dopingliste - Forbudt metode (utvid)

Miljørisiko i Norge

J01X X08

Linezolid

Miljørisiko: Miljøpåvirkning av linezolid kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.

Bioakkumulering: Bioakkumulering av linezolid kan ikke utelukkes, da data mangler.

Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at linezolid er persistent, da data mangler.

Miljøinformasjonen (datert 19.12.2018) er utarbeidet av Pfizer.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 2 mg/ml: 1 ml inneh.: Linezolid 2 mg, glukosemonohydrat, natriumsitrat, sitronsyre, saltsyre/natriumhydroksid (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker. pH: 4,6-5. Osmolalitet: 270-330 mOsmol/kg.

Indikasjoner

Nosokomial pneumoni og pneumoni ervervet utenfor sykehus: Voksne: Behandling av pneumoni ervervet utenfor sykehus og nosokomial pneumoni når det er kjent eller det mistenkes at dette er forårsaket av grampositive bakterier. Ved vurdering om preparatet er egnet behandling, bør resultater fra mikrobiologiske prøver eller informasjon om prevalens av resistens blant grampositive bakterier tas i betraktning. Linezolid er ikke aktivt mot infeksjoner forårsaket av gramnegative patogener. Spesifikk behandling mot gramnegative organismer må startes opp samtidig, hvis gramnegative patogener påvises eller mistenkes. Kompliserte hud- og bløtdelsinfeksjoner: Voksne: Behandling av kompliserte hud- og bløtdelsinfeksjoner kun når mikrobiologiske tester har påvist at infeksjonen er forårsaket av følsomme grampositive bakterier. Linezolid er ikke aktivt mot infeksjoner forårsaket av gramnegative patogener. Ved kompliserte hud- og bløtddelsinfeksjoner og samtidig kjent eller mistenkt infeksjon med gramnegative patogener, skal linezolid kun brukes dersom det ikke finnes andre tilgjengelige behandlingsalternativer. Under slike omstendigheter må behandling mot gramnegative organismer startes opp samtidig. Generelt: Linezolidbehandling bør kun innledes ved sykehus og etter konsultasjon med relevant spesialist, slik som mikrobiolog eller spesialist i infeksjonssykdommer. Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle midler.

Dosering

Behandling kan innledes med linezolid infusjonsvæske, med overgang til oral formulering når klinisk indisert. I slike tilfeller er det ikke nødvendig med dosejustering, da oral biotilgjengelighet er ca. 100%. Behandlingsvarighet avhenger av patogenet, infeksjonssted og infeksjonens alvorlighetsgrad, samt klinisk respons. Følgende anbefalinger for behandlingsvarighet er iht. de som er brukt i kliniske studier. Kortere behandlingsregimer kan være passende for noen typer infeksjoner, men er ikke evaluert i kliniske studier. Maks. behandlingsvarighet er 28 dager. Sikkerhet og effekt utover 28 dager er ikke fastslått. Det er ikke nødvendig å øke anbefalt dosering eller behandlingsvarighet ved infeksjoner med samtidig bakteriemi.
Nosokomial pneumoni og pneumoni oppstått utenfor sykehus: Voksne inkl. eldre: 600 mg 2 ganger daglig i 10-14 dager.
Kompliserte hud- og bløtdelsinfeksjoner: Voksne inkl. eldre: 600 mg 2 ganger daglig i 10-14 dager.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Det finnes imidlertid kun begrensede kliniske data, og bruk anbefales kun når forventet nytte antas å oppveie teoretisk risiko. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering ved Cl_CR >30 ml/minutt. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR <30 ml/minutt): Ingen dosejustering nødvendig. Da det er ukjent hvilken klinisk betydning høyere eksponering (opptil 10 ganger) for de 2 hovedmetabolittene av linezolid har ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, skal linezolid brukes med spesiell forsiktighet hos disse, og kun når forventet nytte antas å oppveie teoretisk risiko. Hemodialyse: Ca. 30% av linezoliddosen fjernes i løpet av 3 timers hemodialyse. Linezolid skal derfor gis etter hemodialyse. Hovedmetabolittene fjernes til en viss grad ved hemodialyse, men konsentrasjonene er likevel betydelig høyere etter dialyse enn hos pasienter med normal eller lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Linezolid skal derfor brukes med spesiell forsiktighet til dialysepasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon, og kun når forventet nytte antas å oppveie teoretisk risiko. Pr. i dag finnes det ingen erfaring med administrering av linezolid til pasienter som får kontinuerlig ambulatorisk peritonealdialyse (CAPD) eller annen behandling mot nyresvikt (annen enn hemodialyse). Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke tilstrekkelig kjent. Tilgjengelige data er beskrevet i SPC, men ingen doseanbefaling kan gis.

Tilberedning/Håndtering: Tas ut av esken umiddelbart før bruk. Sjekk oppløsningen visuelt, kun klare oppløsninger uten partikler skal brukes. Flaskene skal ikke seriekobles. Ubrukt oppløsning skal kastes. Delvis brukte flasker skal ikke kobles til på nytt. Blandbarhet: Additiver skal ikke tilsettes oppløsningen. Dersom linezolid skal gis samtidig med andre legemidler, skal hvert legemiddel gis separat iht. det enkelte legemidlets anbefalte bruk. Dersom samme infusjonsslange skal brukes ved gjentatte infusjoner med forskjellige legemidler, skal slangen skylles med en forlikelig infusjonsoppløsning før og etter administrering av linezolid. Linezolid er fysisk uforlikelig med følgende: Amfotericin B, klorpromazinhydroklorid, diazepam, pentamidinisetionat, erytromycinlaktobionat, fenytoinnatrium og sulfametoksazol/trimetoprim. Kjemisk uforlikelig med ceftriaksonnatrium. Linezolid er forlikelig med følgende: Glukose 50 mg/ml (5%) infusjonsvæske, natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) infusjonsvæske og Ringer-laktat (Hartmanns) injeksjonsvæske.

Administrering: Administreres i.v. 2 ganger daglig, over en periode på 30-120 minutter.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Bruk av MAO-A- eller -B-hemmere (f.eks. fenelzin, isokarboksazid, selegilin, moklobemid) eller innen 2 uker etter at slike legemidler er brukt. Med mindre fasiliteter er tilgjengelig slik at pasienten kan observeres nøye og blodtrykket overvåkes, skal linezolid ikke gis ved følgende underliggende kliniske tilstander eller ved samtidig bruk av følgende legemidler: Ukontrollert hypertensjon, feokromocytom, karsinoid, tyreotoksikose, bipolar depresjon, schizoaffektiv lidelse, akutte forvirringstilstander. Pasienter som bruker noen av følgende legemidler: SSRI, TCA, serotonin 5-HT₁-reseptoragonister (triptaner), direkte og indirekte virkende sympatomimetika (inkl. adrenerge bronkodilatatorer, pseudoefedrin og fenylpropanolamin), karkontraherende midler (f.eks. adrenalin, noradrenalin), dopaminerge midler (f.eks. dopamin, dobutamin), petidin eller buspiron. Dyrestudier tyder på at linezolid og dets metabolitter kan gå over i morsmelk, og amming skal derfor opphøre før og under administrering.

Forsiktighetsregler

Myelosuppresjon: Myelosuppresjon (inkl. anemi, leukopeni, pancytopeni og trombocytopeni) er rapportert. I tilfeller der utfallet er kjent: Ved avslutning av linezolidbehandling økte de påvirkede hematologiske parameterne til nivåene som ble målt før behandlingsstart; risikoen ser ut til å ha sammenheng med behandlingsvarigheten. Eldre kan ha høyere risiko for å få bloddyskrasier enn yngre pasienter. Trombocytopeni kan forekomme hyppigere ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, uavhengig av om pasientene får dialyse eller ikke. Nøye overvåkning av blodcelletall anbefales derfor hos pasienter som allerede har anemi, granulocytopeni eller trombocytopeni, pasienter som samtidig får behandling med legemidler som kan senke hemoglobinnivået, redusere blodcelletall eller påvirke platetall eller -funksjon på en negativ måte, pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon, pasienter som får linezolidbehandling >10-14 dager. Linezolid bør kun gis til slike pasienter når det er mulig å nøye overvåke hemoglobinnivå, blodcelletall og platetall. Dersom signifikant myelosuppresjon oppstår, bør behandlingen avsluttes med mindre det anses som absolutt nødvendig å fortsette. I slike tilfeller må intensiv overvåkning av blodcelletall igangsettes og egnet strategi for håndtering implementeres. I tillegg anbefales det at fullstendig blodcelletelling (inkl. hemoglobinnivå, platetall, totalt antall leukocytter og differensialtelling av leukocytter) utføres ukentlig, uavhengig av blodcelletall ved baseline. I compassionate use-studier er høyere forekomst av alvorlig anemi sett hos pasienter som fikk linezolid utover anbefalt behandlingsvarighet på maks. 28 dager. Disse pasientene trengte hyppigere blodoverføring. Tilfeller av anemi som krever blodoverføring er også sett, og forekommer hyppigere hos pasienter som har fått linezolidbehandling i >28 dager. Tilfeller av sideroblastisk anemi er sett. I tilfeller der det er kjent når dette oppsto, hadde de fleste pasientene fått linezolidbehandling i >28 dager. Hos de fleste forsvant anemien helt eller delvis etter seponering, med eller uten behandling for anemien. Mortalitet i en klinisk studie med pasienter med kateterrelaterte grampositive infeksjoner i sirkulasjonen: I en åpen studie med alvorlig syke pasienter med intravaskulære kateterrelaterte infeksjoner ble det sett forhøyet mortalitet hos pasienter behandlet med linezolid sammenlignet med vankomycin/dikloksacillin/oksacillin (21,5% vs. 16%). Til pasienter som har kompliserte hud- og bløtdelsinfeksjoner og samtidig kjent eller mistenkt infeksjon med gramnegative patogener, skal linezolid kun brukes dersom det ikke finnes andre tilgjengelige behandlingsalternativer, se Indikasjoner. Under slike omstendigheter må behandling mot gramnegative organismer iverksettes samtidig. Antibiotikaassosiert diaré og kolitt: Antibiotikaassosiert diaré og antibiotikaassosiert kolitt, inkl. pseudomembranøs kolitt og Clostridium difficile-assosiert diaré er rapportert, og alvorlighetsgraden kan variere fra lett diaré til fatal kolitt. Det er viktig å vurdere denne diagnosen hos pasienter som utvikler alvorlig diaré under eller etter behandlingen. Dersom antibiotikaassosiert diaré eller antibiotikaassosiert kolitt mistenkes eller påvises, skal pågående behandling seponeres, og passende medisinske tiltak igangsettes umiddelbart. Legemidler som hemmer peristaltikken er kontraindisert i en slik situasjon. Laktacidose: Er rapportert. Ved tegn og symptomer på metabolsk acidose, inkl. tilbakevendende kvalme eller oppkast, abdominalsmerter, lavt bikarbonatnivå eller hyperventilering under behandling, bør medisinsk behandling straks igangsettes. Dersom laktacidose oppstår, skal nytten av fortsatt bruk veies opp mot potensiell risiko. Mitokondriedysfunksjon: Bivirkninger som laktacidose, anemi og nevropati (optisk og perifer) kan oppstå da linezolid hemmer mitokondrienes proteinsyntese. Disse hendelsene skjer hyppigere når legemidlet brukes >28 dager. Serotonergt syndrom: Serotonergt syndrom forbundet med samtidig administrering av linezolid og serotonerge midler, inkl. antidepressiver som SSRI, er rapportert. Samtidig bruk er derfor kontraindisert, med unntak av tilfeller der dette er absolutt nødvendig. I så tilfelle skal pasienten følges nøye for tegn og symptomer på serotonergt syndrom, som kognitiv dysfunksjon, hyperpyreksi, hyperrefleksi og ukoordinerte bevegelser. Dersom tegn eller symptomer oppstår skal seponering av 1 eller begge legemidlene vurderes. Dersom det serotonerge legemidlet seponeres, kan seponeringssymptomer oppstå. Perifer og optisk nevropati: Perifer nevropati, samt optisk nevropati og optisk nevritt som av og til kan gi synstap, er rapportert. Disse tilfellene er primært sett hos pasienter som har fått behandling i en periode utover maks. anbefalte 28 dager. Alle pasienter bør oppfordres til å rapportere symptomer på nedsatt syn, slik som endret synsskarphet, endret fargesyn, tåkesyn eller synsfeltskader. I slike tilfeller anbefales en umiddelbar evaluering, og om nødvendig, henvisning til øyelege. Synet bør kontrolleres regelmessig i en periode utover de anbefalte 28 behandlingsdager. Hvis perifer eller optisk nevropati oppstår, bør videre behandling veies opp mot mulig risiko. Det kan være økt risiko for nevropati hos pasienter som bruker eller nylig har brukt antimykotika for behandling av tuberkulose. Kramper: Har oppstått. I de fleste tilfellene er det rapportert om tidligere krampeanfall eller risiko for krampeanfall. Pasienten bør rådes til å informere legen dersom de tidligere har hatt krampeanfall. MAO-hemmere: Se Interaksjoner. Mat med høyt tyramininnhold: Se Interaksjoner. Superinfeksjon: Bruk kan av og til gi overvekst av ikke-følsomme organismer. Ca. 3% av linezolidpasientene fikk legemiddelrelatert candidiasis i de kliniske studiene. Dersom superinfeksjon oppstår under behandling, må passende tiltak iverksettes. Kliniske studier: Erfaring med bruk av linezolid i behandling av diabetiske fotsår, liggesår eller iskemiske lesjoner, alvorlige forbrenninger eller koldbrann er begrenset. Hjelpestoffer: Hver ml inneholder 45,7 mg (dvs. 13,7 g/300 ml) glukose. Bør tas hensyn til ved diabetes mellitus eller andre tilstander forbundet med glukoseintoleranse. Hver ml inneholder også 0,38 mg (114 mg/300 ml) natrium, som bør tas i betraktning ved kontrollert natriumdiett.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01X X08
MAO-hemmere: Linezolid er en reversibel, ikke-selektiv MAO-hemmer; svært begrensede interaksjonsdata. Bruk av linezolid anbefales derfor ikke til pasienter med underliggende tilstander og/eller som samtidig bruker legemidler som kan gi risiko for MAO-hemming, med mindre nøye observasjon og overvåkning er mulig. Potensielle interaksjoner som gir økt blodtrykk: Økning i blodtrykk forårsaket av pseudoefedrin eller fenylpropanolamin kan forsterkes av linezolid. Kombinasjon med linezolid ga gjennomsnittlig økning i systolisk blodtrykk på 30-40 mm Hg. Når linezolid gis samtidig med legemidler med karkontraherende effekt, inkl. dopaminerge midler, bør dosen av disse titreres nøye. Mulige serotonerge interaksjoner: Det ble ikke sett symptomer på serotonergt syndrom ved samtidig bruk av linezolid og dekstrometorfan 1 tilfelle der en pasient fikk serotonergt syndromlignende symptomer etter inntak av linezolid og dekstrometorfan er rapportert. Symptomene gikk tilbake ved seponering av begge legemidlene. Tilfeller av serotonergt syndrom er rapportert ved samtidig bruk av linezolid og serotonerge midler, inkl. antidepressiver som SSRI; samtidig bruk er derfor kontraindisert. Mat med høyt tyramininnhold: Overdrevet inntak av mat og drikke med et høyt tyramininnhold bør unngås (f.eks. modne oster, gjærekstrakter, udestillert alkoholholdig drikke og fermenterte soyabønneprodukter, f.eks. soyasaus). Warfarin: Tilleggsbehandling med warfarin gir 10% reduksjon i gjennomsnittlig maks. INR. Klinisk betydning ukjent.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Det er en potensiell risiko for mennesker. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig, dvs. kun når mulig nytte oppveier teoretisk risiko.

Amming: Dyrestudier tyder på at linezolid og dets metabolitter kan gå over i morsmelk, og amming skal derfor opphøre før og under administrering.

Fertilitet: Linezolid reduserte fertilitet og reproduksjonsevne hos hannrotter ved eksponeringsnivåer omtrent tilsvarende som hos mennesker. Endringer i vekt av prostata, testikler og bitestikkel ble observert hos hunder som ble behandlet i 1 måned. Det er ukjent om disse funnene har betydning for fertilitet hos mennesker.

linezolid

Bivirkninger

Sikkerhetsdata indikerer at sikkerhetsprofil hos barn ikke skiller seg ut fra den hos voksne. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi (rapportert hos 2% i studier). Gastrointestinale: Diaré, kvalme, oppkast, lokaliserte eller generaliserte magesmerter, forstoppelse, dyspepsi. Hjerte/kar: Hypertensjon. Hud: Kløe, utslett. Infeksiøse: Candidiasis, oral candidiasis, vaginal candidiasis, soppinfeksjon. Lever/galle: Unormale leverfunksjonstester, økt ASAT, ALAT eller alkalisk fosfatase. Nevrologiske: Hodepine, smaksforstyrrelser (metallisk smak), svimmelhet. Nyre/urinveier: Økt BUN. Psykiske: Søvnløshet. Undersøkelser: Økt LDH, kreatinkinase, lipase, amylase eller ikke-fastende glukose. Redusert totalprotein, albumin, natrium eller kalsium. Økt eller redusert kalium eller bikarbonat. Økt antall nøytrofile eller eosinofile. Redusert hemoglobin, hematokrit eller antall røde blodceller. Økt eller redusert platetall eller antall hvite blodceller. Øvrige: Feber, lokalisert smerte. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni, eosinofili. Gastrointestinale: Pankreatitt, gastritt, abdominal distensjon, munntørrhet, glossitt, løs avføring, stomatitt, misfarging eller funksjonsforstyrrelse av tungen. Hjerte/kar: Arytmi (takykardi), flebitt, tromboflebitt, transitorisk iskemisk anfall (TIA). Hud: Urticaria, dermatitt, diaforese. Infeksiøse: Vaginitt. Kjønnsorganer/bryst: Vulvovaginale forstyrrelser. Lever/galle: Økt total bilirubin. Nevrologiske: Hypoestesi, kramper, parestesi. Nyre/urinveier: Polyuri, økt kreatinin, nyresvikt. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi. Undersøkelser: Økt natrium eller kalsium. Redusert ikke-fastende glukose. Økt eller redusert klorid. Økt retikulocytt-telling. Redusert antall nøytrofile. Øre: Tinnitus. Øye: Tåkesyn. Øvrige: Frysninger, fatigue, smerter på injeksjonsstedet, økt tørste. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Pancytopeni. Gastrointestinale: Overflatisk misfarging av tenner. Infeksiøse: Antibiotikaassosiert kolitt, pseudomembranøs kolitt. Øye: Endringer i synsfeltskader. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Myelosuppresjon, sideroblastisk anemi. Hud: Bulløse forstyrrelser, slik som beskrevet ved Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse, angioødem, alopesi. Immunsystemet: Anafylaksi. Nevrologiske: Serotonergt syndrom, perifer nevropati. Stoffskifte/ernæring: Laktacidose. Øye: Optisk nevropati, optisk nevritt, synstap, endret skarpsyn, endret fargesyn. Generelt: Følgende bivirkninger er ansett som alvorlige i sjeldne tilfeller: Lokalisert magesmerte, forbigående iskemiske anfall (TIA) og hypertensjon.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Ingen rapporterte tilfeller.

Behandling: Støttende behandling anbefales sammen med vedlikehold av glomerulær filtrasjon. Ca. 30% av dosen fjernes i løpet av 3 timers hemodialyse. De 2 primære metabolittene fjernes til en viss grad ved hemodialyse.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: J01X X08

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Selektiv hemming av bakteriell proteinsyntese. Bindes spesifikt til det bakterielle ribosom (23S på 50S-subenheten) og hindrer dannelse av et funksjonelt 70S initieringskompleks. Linezolid er vanligvis aktivt mot organismer som er resistente mot en eller flere andre antibiotikaklasser. Virker mot aerobe grampositive bakterier (Enterococcus faecalis, Enterococcus faecium, Staphylococcus aureus, koagulasenegative stafylokokker, Streptococcus agalactiae, Streptococcus pneumoniae, Streptococcus pyogenes, gruppe C- og G-streptokokker) og anaerobe mikroorganismer (Clostridium perfringens, Peptostreptococcus anaerobius, Peptostreptococcus-arter, resistente organismer, Haemophilus influenzae, Moraxella catarrhalis, Neisseria-arter, Enterobacteriaceae, Pseudomonas-arter. Selv om linezolid viser en viss in vitro-aktivitet mot Legionella, Chlamydia pneumoniae og Mycoplasma pneumoniae, er det ikke tilstrekkelige data til å vise klinisk effekt. For brytningspunkt, følsomhet og kryssresistens, se SPC.

Proteinbinding: Ca. 31%, ikke konsentrasjonsavhengig.

Fordeling: Vd_ss er ca. 40-50 liter.

Halveringstid: Ca. 5-7 timer.

Metabolisme: Primært ved ikke-enzymatisk oksidasjon.

Utskillelse: Primært i urin, hvorav 30% uomdannet, ca. 3-6% i feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Til engangsbruk. Oppbevares i ytteremballasjen inntil umiddelbart før bruk, for å beskytte mot lys. Kjemisk og fysisk stabilitet under bruk er vist i 24 timer ved 2-8°C og 25°C. Av mikrobiologiske hensyn bør preparatet brukes umiddelbart, med mindre metoden som brukes for åpning utelukker risiko for mikrobiell kontaminering. Dersom det ikke brukes umiddelbart, er oppbevaringstid og -forhold før administrering brukerens ansvar.

Utleveringsbestemmelser

Skal kun utleveres til bruk på menneske.

Sist endret: 22.03.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

07.02.2018

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Linezolid Fresenius Kabi, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
2 mg/ml	10 × 300 ml (plastflaske) 069535	Blå resept -	5709,10 (trinnpris 2362,10)	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

aerob: I nærvær av oksygen. Innen medisinen angir ordet oftest en egenskap hos bakterier som innebærer at de krever oksygen i sitt nærmiljø for å kunne overleve. Det motsatte er ordet anaerob.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

ambulatorisk (ambulant, ambulerende): Oppegående, ikke sengeliggende. Pasienten kommer seg selv til sin behandling og er ikke innlagt på sykehus.

anaerob: Betyr oksygenfri. I medisinen er ordet oftest en karakteristikk av bakterier, som innebærer at de kan leve selv om det ikke er oksygen i miljøet deres. Det motsatte er aerob.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antimykotika (antimykotikum): Legemiddel som virker mot sopp.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bloddyskrasi: En ubalanse i blodets sammensetning som kan skyldes f.eks. en bakteriell infeksjon.

chlamydia (klamydia): Slekt av bakteriearter hvorav tre forårsaker sykdom hos mennesker. Chlamydia pneumoniae forårsaker en lungebetennelse som kalles Twar, mens Chlamydia psittaci som vanligvis spres via fugler, gir en type lungebetennelse som kalles papegøyesyke. Chlamydia trachomatis kan smitte ved seksuell omgang og forårsaker sykdom i underlivet som ubehandlet kan føre til sterilitet. Chlamydia trachomatis kan også forårsake trakom; en type øyeinfeksjon.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaforese (hyperhidrose, økt svetting, overdreven svetting): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

eosinofil: Type hvit blodcelle, leukocytt, som spiller en viktig rolle i allergiske reaksjoner. Eosinofiler har fått navnet pga. deres innehold av granulatkorn som kan farges røde av eosin. Eosinofilene dannes i benmargen og når de har modnet gjenfinnes de i blodet, der de bl.a. kan absorbere og ødelegge fremmede partikler. De små kornene i eosinofilene inneholder også et stoff med skadelige effekter på enkelte parasitter, men også på kroppens egne celler, særlig ved allergi.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

granulocytopeni: Mangel på en type hvite blodceller som kalles granulocytter. Granulocytter utgjør en viktig del i kroppens forsvar mot infeksjoner. Ved granulocytopeni er kroppen defor mer utsatt for infeksjoner. Årsaken til granulocyttmangelen er ofte at benmargen, hvor kroppen danner granulocyttene, er skadet.

haemophilus influenzae: En bakterie som til tross for navnet ikke gir influensa. Imidlertid, kan den infisere luftveiene og forårsake ulike sykdommer der, for eksempel bihulebetennelse, bronkitt og øreinfeksjon. Infeksjonene kan behandles med antibiotika, først og fremst penicillin.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

intravaskulær (intravaskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

koldbrann (gangren): Vevsdød og vevsforråtnelse som vanligvis skyldes manglende blodforsyning.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kreatinkinase (ck, kreatinfosfokinase, cpk): Et enzym som finnes i muskelvev og som spalter kreatinfosfat. Finnes normalt i lav konsentrasjon i blod, men øker ved muskelskade, f.eks. ved hjerteinfarkt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao (monoaminoksidase): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

tyreotoksikose (hypertyreoidisme, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vaginitt (kolpitt, skjedeinfeksjon, skjedebetennelse): Betennelse eller infeksjon i vagina (skjeden). Se også bakteriell vaginose.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

	Linezolid J01X X08 Duloksetin N06A X21 Vis detaljer Situasjonskriterium Kan kombineres hvis det er påkrevet og pasienten overvåkes. Klinisk konsekvens Økt risiko for serotonergt syndrom. Interaksjonsmekanisme Både duloksetin og linezolid øker serotonerg aktivitet (farmakodynamisk interaksjon). Produsenten av linezolid kontraindiserer samtidig bruk med serotonerge antidepressiva som SSRI-preparater, så fremt ikke kombinasjonen anses for å være absolutt nødvendig. Monitorering Pasienten bør overvåkes med bl.a. hyppige blodtrykksmålinger. I tilegg bør pasienten bør følges opp med tanke på tegn på serotonergt syndrom, som forvirring, hypertensjon, feber, svette, diaré, skjelving m.m. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Clark DB, Andrus MR, Byrd DC. Drug interactions between linezolid and selective serotonin reuptake inhibitors: case report involving sertraline and review of the literature. Pharmacotherapy 2006; 26: 269–76. Morales N, Vermette H. Serotonin syndrome associated with linezolid treatment after discontinuation of fluoxetine. Psychosomatics 2005; 46: 274–5. SPC Zyvoxid Sola CL, Bostwick JM, Hart DA et al. Anticipating potential linezolid-SSRI interactions in the general hospital setting: an MAOI in disguise. Mayo Clin Proc 2006; 81: 330–4. Steinberg M, Morin AK. Mild serotonin syndrome associated with concurrent linezolid and fluoxetine. Am J Health-Syst Pharm 2007; 64: 59–62. Tahir N. Serotonin syndrome as a consequence of drug-resistant infections: an interaction between linezolid and citalopram. J Am Med Dir Assoc 2004; 5: 111–3.
	Linezolid J01X X08 Fenylpropanolamin R01B A01 - Fenylpropanolamin R01B A51 - Fenylpropanolamin, kombinasjoner Vis detaljer Situasjonskriterium Kan kombineres hvis det er påkrevet og pasienten overvåkes. Klinisk konsekvens Økt risiko for blodtrykksstigning (15-20 mmHg mer når kombinasjonen gis enn når linezolid gis alene). Interaksjonsmekanisme Linezolid hemmer enzymet monoamin oksidase (MAO), som metaboliserer endogene adrenergt simulerende stoffer som fenylpropanolamin frigjør. Produsenten av linezolid kontraindiserer samtidig bruk, så fremt ikke kombinasjonen anses for å være absolutt nødvendig. Monitorering Pasienten bør overvåkes med bl.a. hyppige blodtrykksmålinger. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Hendershot PE, Antal EJ, Welshman IR et al. Linezolid: pharmacokinetic and pharmacodynamic evaluation of coadministration with pseudoephedrine HCl, phenylpropanolamine HCl, and dextromethorphan HBr. J Clin Pharmacol 2001; 41: 563–72. SPC Zyvoxid
	Linezolid J01X X08 Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Vis detaljer Situasjonskriterium Kan kombineres hvis det er påkrevet og pasienten overvåkes. Klinisk konsekvens Økt risiko for serotonergt syndrom. Interaksjonsmekanisme Både trisykliske antidepressiva (i alle fall de serotonerge midlene som klomimpramin og amitriptylin) og linezolid øker serotonerg aktivitet (farmakodynamisk interaksjon). Produsenten av linezolid kontraindiserer samtidig bruk med serotonerge antidepressiva som SSRI-preparater, så fremt ikke kombinasjonen anses for å være absolutt nødvendig. Monitorering Pasienten bør overvåkes med bl.a. hyppige blodtrykksmålinger. I tilegg bør pasienten bør følges opp med tanke på tegn på serotonergt syndrom, som forvirring, hypertensjon, feber, svette, diaré, skjelving m.m. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Clark DB, Andrus MR, Byrd DC. Drug interactions between linezolid and selective serotonin reuptake inhibitors: case report involving sertraline and review of the literature. Pharmacotherapy 2006; 26: 269–76. Morales N, Vermette H. Serotonin syndrome associated with linezolid treatment after discontinuation of fluoxetine. Psychosomatics 2005; 46: 274–5. SPC Zyvoxid Sola CL, Bostwick JM, Hart DA et al. Anticipating potential linezolid-SSRI interactions in the general hospital setting: an MAOI in disguise. Mayo Clin Proc 2006; 81: 330–4. Steinberg M, Morin AK. Mild serotonin syndrome associated with concurrent linezolid and fluoxetine. Am J Health-Syst Pharm 2007; 64: 59–62. Tahir N. Serotonin syndrome as a consequence of drug-resistant infections: an interaction between linezolid and citalopram. J Am Med Dir Assoc 2004; 5: 111–3.
	Linezolid J01X X08 MAO-hemmere, type B N04B D Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for hypertensive reaksjoner ved inntak av tyraminrik kost (lagrede oster, rødvin, ukokt lagret/speket/røkt kjøtt og fisk). Interaksjonsmekanisme Ved denne kombniasjonen blokkeres både MAO-A og MAO-B. Dermed kan ikke tyramin (som finnes i visse typer mat og dikke) brytes ned. Tyramin er er krafitg vasopressor. Kombinasjonen er kontraindisert i preparaomtalen til rasagilin og selegilin. Legemiddelalternativer Nortriptylin, reboksetin, minaserin og mirtazapin er eksempler på antidepressiva uten signifikante serotoninstimulerende effekter. SSRI/SNRI-preparater kan brukes med forsiktighet. Det finnes en rekke antiparkinsonmidler som ikke virker ved å hemme MAO-B. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Castberg I, Spigset O. Irreversible, useslektive MAO-hemmere. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 746-8. SPC Azilect SPC Eldepryl
	Linezolid J01X X08 Petidin N02A B02 - Petidin N02A B52 - Petidin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N02A B72 - Petidin, kombinasjoner med psykoleptika Vis detaljer Situasjonskriterium Kan kombineres hvis det er påkrevet og pasienten overvåkes. Klinisk konsekvens Økt risiko for serotonergt syndrom. Interaksjonsmekanisme Både petidin og linezolid øker serotonerg aktivitet (farmakodynamisk interaksjon). Produsenten av linezolid kontraindiserer samtidig bruk, så fremt ikke kombinasjonen anses for å være absolutt nødvendig. Monitorering Pasienten bør overvåkes med bl.a. hyppige blodtrykksmålinger. I tilegg bør pasienten bør følges opp med tanke på tegn på serotonergt syndrom, som forvirring, hypertensjon, feber, svette, diaré, skjelving m.m. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Das PK, Warkentin DI, Hewko R et al. Serotonin syndrome after concomitant treatment with linezolid and meperidine. Clin Infect Dis 2008; 46: 264–5. SPC Zyvoxid
	Linezolid J01X X08 Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Vis detaljer Situasjonskriterium Kan kombineres hvis det er påkrevet og pasienten overvåkes. Klinisk konsekvens Økt risiko for serotonergt syndrom. Interaksjonsmekanisme Både SSRI og linezolid øker serotonerg aktivitet (farmakodynamisk interaksjon). Produsenten av linezolid kontraindiserer samtidig bruk, så fremt ikke kombinasjonen anses for å være absolutt nødvendig. Monitorering Pasienten bør overvåkes med bl.a. hyppige blodtrykksmålinger. I tilegg bør pasienten bør følges opp med tanke på tegn på serotonergt syndrom, som forvirring, hypertensjon, feber, svette, diaré, skjelving m.m. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Clark DB, Andrus MR, Byrd DC. Drug interactions between linezolid and selective serotonin reuptake inhibitors: case report involving sertraline and review of the literature. Pharmacotherapy 2006; 26: 269–76. Morales N, Vermette H. Serotonin syndrome associated with linezolid treatment after discontinuation of fluoxetine. Psychosomatics 2005; 46: 274–5. SPC Zyvoxid Sola CL, Bostwick JM, Hart DA et al. Anticipating potential linezolid-SSRI interactions in the general hospital setting: an MAOI in disguise. Mayo Clin Proc 2006; 81: 330–4. Steinberg M, Morin AK. Mild serotonin syndrome associated with concurrent linezolid and fluoxetine. Am J Health-Syst Pharm 2007; 64: 59–62. Tahir N. Serotonin syndrome as a consequence of drug-resistant infections: an interaction between linezolid and citalopram. J Am Med Dir Assoc 2004; 5: 111–3.
	Linezolid J01X X08 Tramadol N02A J13 - Tramadol og paracetamol N02A J14 - Tramadol og deksketoprofen N02A J15 - Tramadol og andre ikke-opioide analgetika N02A X02 - Tramadol N02A X52 - Tramadol, kombinasjoner Vis detaljer Situasjonskriterium Kan kombineres hvis det er påkrevet og pasienten overvåkes. Klinisk konsekvens Økt risiko for serotonergt syndrom. Interaksjonsmekanisme Både tramadol og linezolid øker serotonerg aktivitet (farmakodynamisk interaksjon). Produsenten av linezolid kontraindiserer ikke samtidig bruk, men kontraindiserer samtidig bruk med petidin (som kanskje har svakere serotonerge effekter enn tramadol), så fremt ikke kombinasjonen anses for å være absolutt nødvendig. Produsenten av tramadol kontraindiserer bruk sammen med MAO-hemmere (uten at begrepet "MAO-hemmer" er nærmere spesifisert). Monitorering Pasienten bør overvåkes med bl.a. hyppige blodtrykksmålinger. I tilegg bør pasienten bør følges opp med tanke på tegn på serotonergt syndrom, som forvirring, hypertensjon, feber, svette, diaré, skjelving m.m. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Calvisi V, Ansseau M. Confusion mentale liée à l’administration de tramadol chez une patiente sous IMAO. Rev Med Liege 1999; 54: 912–3. Das PK, Warkentin DI, Hewko R et al. Serotonin syndrome after concomitant treatment with linezolid and meperidine. Clin Infect Dis 2008; 46: 264–5. SPC Nobligan de Larquier A, Vial T, Bréjoux G et al. Syndrome sérotoninergique lors de l’association tramadol et iproniazide. Therapie 1999; 54: 767–8.
	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Tyfoid, oral, levende, svekket J07A P01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun peroral levende vaksine, ikke tyfoidvaksine for injeksjon. Gjelder ikke metenamin. Klinisk konsekvens Risiko for nedsatt vaksinerespons. Interaksjonsmekanisme Antibakterielle midler kan inaktivere vaksinen og hindre adekvat immunrespons. Justering av doseringstidspunkt WHO anbefaler at anbibiotika ikke skal tas 3 dager før og 3 dager etter inntak av levende peroral tyfoidvaksine. Nasjonalt Folkehelseinstitutt angir at samtidig bruk av antibiotika "er kontraindisert". Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell: Tyfoidvaksine. WHO. International travel and health. Vaccines. 2012.
	Linezolid J01X X08 Venlafaksin N06A X16 Vis detaljer Situasjonskriterium Kan kombineres hvis det er påkrevet og pasienten overvåkes. Klinisk konsekvens Økt risiko for serotonergt syndrom. Interaksjonsmekanisme Både venlafaksin og linezolid øker serotonerg aktivitet (farmakodynamisk interaksjon). Produsenten av linezolid kontraindiserer samtidig bruk med serotonerge antidepressiva som SSRI-preparater, så fremt ikke kombinasjonen anses for å være absolutt nødvendig. Monitorering Pasienten bør overvåkes med bl.a. hyppige blodtrykksmålinger. I tilegg bør pasienten bør følges opp med tanke på tegn på serotonergt syndrom, som forvirring, hypertensjon, feber, svette, diaré, skjelving m.m. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Clark DB, Andrus MR, Byrd DC. Drug interactions between linezolid and selective serotonin reuptake inhibitors: case report involving sertraline and review of the literature. Pharmacotherapy 2006; 26: 269–76. Morales N, Vermette H. Serotonin syndrome associated with linezolid treatment after discontinuation of fluoxetine. Psychosomatics 2005; 46: 274–5. SPC Zyvoxid Sola CL, Bostwick JM, Hart DA et al. Anticipating potential linezolid-SSRI interactions in the general hospital setting: an MAOI in disguise. Mayo Clin Proc 2006; 81: 330–4. Steinberg M, Morin AK. Mild serotonin syndrome associated with concurrent linezolid and fluoxetine. Am J Health-Syst Pharm 2007; 64: 59–62. Tahir N. Serotonin syndrome as a consequence of drug-resistant infections: an interaction between linezolid and citalopram. J Am Med Dir Assoc 2004; 5: 111–3.
	Linezolid J01X X08 Vortioksetin N06A X26 Vis detaljer Situasjonskriterium Kan kombineres hvis det er påkrevet og pasienten overvåkes. Klinisk konsekvens Økt risiko for serotonergt syndrom. Interaksjonsmekanisme Både vortioksetin og linezolid øker serotonerg aktivitet (farmakodynamisk interaksjon). Produsenten av linezolid kontraindiserer samtidig bruk med serotonerge antidepressiva som SSRI-preparater, så fremt ikke kombinasjonen anses for å være absolutt nødvendig. Monitorering Pasienten bør overvåkes med bl.a. hyppige blodtrykksmålinger. I tilegg bør pasienten bør følges opp med tanke på tegn på serotonergt syndrom, som forvirring, hypertensjon, feber, svette, diaré, skjelving m.m. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Clark DB, Andrus MR, Byrd DC. Drug interactions between linezolid and selective serotonin reuptake inhibitors: case report involving sertraline and review of the literature. Pharmacotherapy 2006; 26: 269–76. Morales N, Vermette H. Serotonin syndrome associated with linezolid treatment after discontinuation of fluoxetine. Psychosomatics 2005; 46: 274–5. SPC Brintellix SPC Zyvoxid Sola CL, Bostwick JM, Hart DA et al. Anticipating potential linezolid-SSRI interactions in the general hospital setting: an MAOI in disguise. Mayo Clin Proc 2006; 81: 330–4. Steinberg M, Morin AK. Mild serotonin syndrome associated with concurrent linezolid and fluoxetine. Am J Health-Syst Pharm 2007; 64: 59–62. Tahir N. Serotonin syndrome as a consequence of drug-resistant infections: an interaction between linezolid and citalopram. J Am Med Dir Assoc 2004; 5: 111–3.
	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Warfarin B01A A03 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bredspektrede antibiotika gitt peroralt Klinisk konsekvens Kan gi økt antikoagulasjonseffekt med økt INR. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Nedsatt produksjon av vitamin K fra tarmbakterier pga. antibiotikabruken er det mest trolige. Det er videre mulig at inntak av vitamin K via kosten vil være lavere ved pågående infeksjoner, og at dette også vil spille inn. Til sist kan antibiotika i seg selv øke INR hos enkelte pasienter via en direkte effekt på koagulasjonssystemet, noe som er vist for tetrasykliner. Dosetilpasning Dosebehovet av warfarin vil kunne være noe lavere ved samtidig bruk av antibiotika, spesielt bredspektrede antibiotika som gis peroralt. Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Conly JM, Stein K, Worobetz L et al. The contribution of vitamin K2 (menaquinones) produced by the intestinal microflora to human nutritional requirements for vitamin K. Am J Gastroenterol 1994; 89: 915–23. Panneerselvam S, Baglin C, Lefort W et al. Analysis of risk factors for over-anticoagulation in patient receiving long-term warfarin. Br J Haematol 1998; 103: 422–4.
	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Prevensjonsmidler med østrogen G02B B01 - Vaginalring med progestogen og østrogen G03A A - Progestogener og østrogener, faste kombinasjoner G03A A01 - Etynodiol og etinyløstradiol G03A A02 - Kingestanol og etinyløstradiol G03A A03 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A A04 - Megestrol og etinyløstradiol G03A A05 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A A06 - Norgestrel og etinyløstradiol G03A A07 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A A08 - Medroksyprogesteron og etinyløstradiol G03A A09 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A A10 - Gestoden og etinyløstradiol G03A A11 - Norgestimat og etinyløstradiol G03A A12 - Drospirenon og etinyløstradiol G03A A13 - Norelgestromin og etinyløstradiol G03A A14 - Nomegestrol og østradiol G03A A15 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A A16 - Dienogest og etinyløstradiol G03A A17 - Medroksyprogesteron og østradiol G03A B - Progestogener og østrogener, sekvenspreparater G03A B01 - Megestrol og etinyløstradiol G03A B02 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A B03 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A B04 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A B05 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A B06 - Gestoden og etinyløstradiol G03A B07 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A B08 - Dienogest og østradiol G03A B09 - Norgestimat og etinyløstradiol G03C A01 - Etinyløstradiol G03H B - Antiandrogener og østrogener G03H B01 - Cyproteron og østrogen Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig risiko for nedsatt antikonsepsjonseffekt. Både mellomblødninger og uønskede graviditeter er rapportert i enkelttilfeller, i hovedsak for for aminopenicilliner og tetrasykliner. Epidemiologiske studier har på den annen side ikke påvist noen overhyppighet av uønskede graviditeter, og farmakokinetiske studier har heller ikke påvist noen redukasjon av konsentrasjonen av etinyløstradiol ved samtidig behandling med antibiotika. Den kliniske relevansen av enkeltrapportene er derfor høyst usikker. Interaksjonsmekanisme Det er foreslått nedsatt enterohepatisk resirkulasjon av etinyløstradiol på grunn av nedsatt spalting av etinyløstradiol-glukuronid til etinyløstradiol av tarmbakterier. Imidlertid har dette ikke vært mulig å bekrefte i farmakokinetiske studier. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Back DJ, Breckenridge AM, MacIver M et al. The effects of ampicillin on oral contraceptive steroids in women. Br J Clin Pharmacol 1982; 14: 43–8. Grimmer SFM, Allen WL, Back DJ et al. The effect of cotrimoxazole on oral contraceptive steroids in women. Contraception 1983; 28: 53–9. Helms SE, Bredle DL, Zajic J et al. Oral contraceptive failure rates and oral antibiotics. J Am Acad Dermatol 1997; 36: 705–10. Kakouris H, Kovacs GT. Pill failure and non-use of secondary precautions. Br J Fam Plann 1992; 18: 41–4. London BM, Lookingbill DP. Frequency of pregnancy in acne patients taking oral antibiotics and oral contraceptives. Arch Dermatol 1994; 130: 392–3. Murphy AA, Zacur HA, Charache P et al. The effect of tetracycline on levels of oral contraceptives. Am J Obstet Gynecol 1991; 164: 28–33. Neely JL, Abate M, Swinker M et al. The effect of doxycycline on serum levels of ethinyl estradiol, norethindrone, and endogenous progesterone. Obstet Gynecol 1991; 77: 416–20. Scholten PC, Droppert RM, Zwinkels MGJ et al. No interaction between ciprofloxacin and an oral contraceptive. Antimicrob Agents Chemother 1998; 42: 3266–8.