Thyreoideahormon, levotyroksin (T4).

H03A A01 (Levotyroksinnatrium)



TABLETTER 25 μg, 50 μg, 75 μg, 100 μg, 125 μg, 150 μg, 175 μg og 200 μg: Hver tablett inneh.: Levotyroksin (som levotyroksinnatrium) 25 μg, resp. 50 μg, 75 μg, 100 μg, 125 μg, 150 μg, 175 μg og 200 μg, laktose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Alle former for hypotyreose hos barn og voksne.

Dosering

Individuell dosering. Behandlingen styres hos voksne og barn etter TSH-verdier og thyreoideahormon, som bør ligge innenfor normalområdet ved substitusjonsbehandling.
Voksne
Initialdosen bør være lav 25-50 μg pr. døgn, særlig ved alvorlig myksødem, hjerte-karsykdommer og høy alder. Gradvis økning hver 4.-6. uke inntil vedlikeholdsdose. For rask økning av dosen initialt er vanlig årsak til overdoseringssymptomer. Vanlig vedlikeholdsdose er 100-150 μg pr. døgn, men varierer fra 50-300 μg pr. døgn.
Barn
Diagnose og behandling av hypotyreose må finne sted snarest mulig etter fødselen for å hindre psykisk utviklingshemming. Substitusjonsbehovet for tyroksin er størst hos spedbarn men synker etter som barnet vokser. Dosering pr. kg kroppsvekt avtar med alderen. Vedlikeholdsdosen er vanligvis 100-150 μg​/​m2 kroppsoverflate. For nyfødte og spedbarn med medfødt hypotyreose, hvor rask substitusjonsbehandling er viktig, er anbefalt startdose 10-15 μg​/​kg kroppsvekt pr. døgn de første 3 måneder. Deretter skal døgndosen justeres individuelt iht. kliniske funn og thyreoideahormon- og TSH-verdier. For barn som får hypotyreose, er anbefalt startdose 12,5-50 μg pr. døgn. Dosen skal gradvis økes hver 2.-4. uke iht. kliniske funn og thyreoideahormon- og TSH-verdier, inntil vedlikeholdsdose nås.
Administrering Barn bør få hele døgndosen én gang daglig, minst en halv time før dagens første måltid. Hos voksne kan hele døgndosen gis i én daglig dose, som inntas på fastende mage med vann, enten 1/2-1 time før frokost eller ved sengetid (minst 3 timer etter kveldsmåltid). Tabletten kan oppløses i litt vann, og suspensjonen, som må tilberedes rett før behov, tas sammen med litt mer væske. Tabletter 50 μg, 75 μg, 100 μg, 125 μg, 150 μg, 175 μg og 200 μg kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Ubehandlet insuffisiens av binyrer og hypofyseforlapp. Tyreotoksikose. Levotyroksin og et antithyreoideapreparat i kombinasjonsbehandling av hypertyreose skal ikke brukes ved graviditet (se Graviditet, amming og fertilitet).

Forsiktighetsregler

Skal brukes med forsiktighet hos pasienter med hjerte-karsykdom, f.eks. angina, hjertefeil, myokardinfarkt og hypertensjon. Disse pasientene skal følges nøye mht. hjertesymptomer (f.eks. takykardi, bryststmerter​/​angina) og lave initialdoser bør vurderes. Behandling med tyroksin må startes forsiktig hos eldre og hos pasienter som lenge har vært hypotyreoide. Forsiktighet skal utvises ved diabetes mellitus og diabetes insipidus. Adrenal dysfunksjon: Adrenal dysfunksjon (binyresvikt, Addisons sykdom eller hyperfunksjon i binyrene) må behandles før oppstart med levotyroksinbehandling. Adekvat kortikosteroidbehandling må gis for å unngå akutt adrenal insuffisiens. Bentap: Subklinisk hypertyreose kan være forbundet med bentap. Postmenopausale kvinner har økt risiko for osteoporose med suprafysiologiske nivåer av levotyroksin. For å unngå osteoporose, bør nivået av levotyroksin være på lavest mulig effektive nivå. Vektreduksjon: Behandling med thyreoideahormoner gir ikke redusert vekt hos eutyreote pasienter, og skal ikke gis for vektreduksjon. For høye doser kan føre til alvorlige eller livstruende bivirkninger, særlig i kombinasjon med visse legemidler til vektreduksjon, og særlig med sympatomimetika. For tidlig fødte spedbarn: Hemodynamiske parametre bør overvåkes når behandling innledes hos premature nyfødte med svært lav fødselsvekt, da sirkulasjonskollaps kan forekomme pga. umoden binyrefunksjon. Bytte til et annet levotyroksinpreparat: Hvis bytte til et annet levotyroksinpreparat er nødvendig, er det behov for å foreta en nøye klinisk og biologisk overvåkning i overgangsperioden, pga. potensiell risiko for tyroid ubalanse. Dosejustering kan være nødvendig hos enkelte. Interferens med laboratorieanalyser: Biotin kan interferere med immunologiske analyser av thyreoidea basert på interaksjonen mellom biotin og streptavidin, og kan gi falske lave eller falsk høye verdier. Risikoen for interferens øker med dosen biotin. Ved tolking av resultatene av labanalyser er det viktig å være oppmerksom på mulig biotininterferens, spesielt i tilfeller der prøveresultatene ikke stemmer med det kliniske bildet. Hos pasienter som tar preparater som inneholder biotin, bør labpersonalet underrettes når en test av thyreoideafunksjon rekvireres. Der det finnes alternative analysemetoder som ikke gir biotininterferens, bør disse brukes. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Har ingen​/​ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner

Flere typer interaksjoner med annen hormonell terapi må påregnes. Det samme kan gjelde diverse kardiovaskulære midler (manglende data). Digitalisglykosider: Nedsatt effekt av digitalisglykosider ved tyreotoksikose. Kumarinderivater: Levotyroksin kan gi økt effekt av antikoagulantia da levotyroksin fortrenger antikoagulantia fra plasmaproteiner. Koagulasjonsparametre skal derfor kontrolleres jevnlig når behandlingen med thyreoideahormon begynner. Det kan bli nødvendig å justere doseringen av antikoagulantia. Antidiabetika: Levotyroksin kan redusere effekten av legemidler som senker blodsukkernivået. Antacida og sukralfat: Aluminiumholdige legemidler kan minske effekten av levotyroksin og bør tas med minst 2 timers mellomrom. Kalsium: Ved samtidig inntak av kalsium og levotyroksin reduserer kalsiumkarbonat absorpsjonen av T4, og bør tas med minst 2 timers mellomrom. Jernholdige legemidler: Jern og levotyroksin danner uløselige komplekser in vitro, og bør tas med minst 2 timers mellomrom. Salisylater, dikumarol, furosemid i høye doser (250 mg), klofibrat, fenytoin og andre substanser: Kan fortrenge levotyroksinnatrium fra plasmaproteinene. Dette resulterer i en forhøyet T4-fraksjon. Polystyrensulfonat: Kan redusere absorpsjonen av tyroksin, og de bør derfor gis med 4 timers intervall. Anionbyttende resiner: Hemmer absorpsjonen av levotyroksinnatrium, og midlene bør derfor gis med 4-5 timers intervall. Sevelamer: Kan redusere absorpsjonen av tyroksin og tett oppfølging anbefales ved samtidig bruk. Thyreoideafunksjonen bør kontrolleres ved behandlingsstart og -slutt. Østrogen: Kan øke konsentrasjonen av tyroksinbindende globulin (TBG). Kvinner som får østrogen kan ha økt behov for levotyroksin. Tyrosinkinasehemmere: Samtidig behandling med tyrosinkinasehemmere kan redusere effekten av levotyroksin. Rifampicin​/​rifapentin: Kan indusere levotyroksinmetabolisme slik at effekten reduseres. Sertralin og klorokin​/​proguanil: Reduserer effekten av levotyroksin og øker serumnivået av TSH. Proteasehemmere: Mulig interaksjon mellom ritonavir og levotyroksin er rapportert. TSH bør kontrolleres minimum første måned etter oppstart og​/​eller avslutning av ritonavirbehandling. Leverenzyminduktorer: Legemidler som induserer hepatiske enzymer kan øke leverclearance av levotyroksin. Propyltiouracil, glukokortikoider, betablokkere, amiodaron og jodholdige kontrastmidler: Hemmer den perifere omdannelsen av levotyroksin til T3. Amiodaron kan utløse så vel hyper- som hypotyreose pga. sitt høye jodinnhold. Soya: Matvarer og produkter som inneholder soya kan redusere absorpsjonen av levotyroksin. CYP450-induktorer: Johannesurt (prikkperikum) kan øke leverclearance av levotyroksin og dermed gi redusert serumkonsentrasjon av thyreoideahormon. For pasienter som får thyreoideahormonerstatning, kan dosen med thyreoideahormon derfor måtte økes dersom de får disse legemidlene​/​produktene samtidig. Protonpumpehemmere (PPI): Samtidig administrering av PPI kan hemme absorpsjonen av thyreoideahormoner pga. økningen i pH i magesyren som PPI medfører. Regelmessig kontroll av thyreoideafunksjon og klinisk overvåkning anbefales ved samtidig bruk. Det kan bli nødvendig å øke dosen med thyreoideahormoner. Det bør også utvises forsiktighet når behandlingen med PPI avsluttes.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetIngen kjent risiko ved bruk under graviditet. Levotyroksin og antithyreoideapreparater i kombinasjonsbehandling av hypertyreose er kontraindisert ved graviditet. Denne kombinasjonen vil kreve høyere doser med antithyreoideapreparater som er kjent for å passere placenta og indusere hypotyreose hos fosteret. Thyreoideahormoner bør overvåkes hos gravide i løpet av hvert trimester og etter graviditet, og levotyroksindosen justeres hvis nødvendig.
AmmingGår over i morsmelk, men risiko for å påvirke barnet er usannsynlig ved terapeutisk dose.
FertilitetIngen data.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

SymptomerOverdose kan forårsake symptomer på signifikant økning i metabolisme. Tyreotoksiske symptomer (palpitasjoner, takykardi, hjertearytmier, avmagring, angina pectoris, tremor, hodepine, diaré, nervøsitet, søvnløshet, svetting og nedsatt varmetoleranse) kan være forsinket etter inntak. Alvorlig overdose kan ligne tyreotoksisk krise. Tilfeller av plutselig hjertedød er rapportert.
BehandlingPrimært symptomatisk og støttende.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeHar identisk effekt som det naturlig forekommende hormon som utskilles av skjoldkjertelen. Thyreoideahormonene øker oksygenforbruket og basalstoffskiftet i de fleste vev. Nødvendig for normal vekst, utvikling og funksjon i en rekke organer. Det antas at T4 primært virker som et prohormon og at biologiske effekter vesentlig utøves av trijodtyronin (T3).
AbsorpsjonVariabel, men tilstrekkelig. Faste øker absorpsjonen. Absolutt biotilgjengelighet er opptil ca. 80%, men det er funnet store variasjoner.
ProteinbindingHøy, vesentlig til TBG, men også til prealbumin og albumin. <0,05% av total tyroksin i plasma er ubundet.
HalveringstidT1/2 på 6-7 dager ved eutyreoid tilstand, forlenget t1/2 ved hypotyreose og redusert ved hypertyreose.
Terapeutisk serumkonsentrasjon70-150 nmol​/​liter.
MetabolismeVesentlig i lever og nyre til T3 og inaktivt rT3 og dejoderes videre til inaktive metabolitter. Konjugeres i lever. Enterohepatisk sirkulasjon.
UtskillelseVia nyrer og 20-40% via feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C.

 

Pakninger, priser og refusjon

Levaxin, TABLETTER:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
25 μg 100 stk. (boks)
002481

Blå resept

109,80 C
50 μg 100 stk. (boks)
027649

Blå resept

109,80 C
75 μg 100 stk. (boks)
023384

Blå resept

109,80 C
100 μg 100 stk. (boks)
027656

Blå resept

109,80 C
125 μg 100 stk. (boks)
002702

Blå resept

109,80 C
150 μg 100 stk. (boks)
027730

Blå resept

109,80 C
175 μg 100 stk. (boks)
023230

Blå resept

109,80 C
200 μg 100 stk. (boks)
023241

Blå resept

109,80 C

Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Levaxin TABLETTER 25 μg

Gå til godkjent preparatomtale

Levaxin TABLETTER 50 μg

Gå til godkjent preparatomtale

Levaxin TABLETTER 75 μg

Gå til godkjent preparatomtale

Levaxin TABLETTER 100 μg

Gå til godkjent preparatomtale

Levaxin TABLETTER 125 μg

Gå til godkjent preparatomtale

Levaxin TABLETTER 150 μg

Gå til godkjent preparatomtale

Levaxin TABLETTER 175 μg

Gå til godkjent preparatomtale

Levaxin TABLETTER 200 μg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

26.01.2023


Sist endret: 04.05.2023
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)