PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg, 30 mg og 60 mg: Hvert hetteglass inneh.: Karfilzomib 10 mg, resp. 30 mg og 60 mg, betadekssulfobutyleternatrium, vannfri sitronsyre, natriumhydroksid (til pH-justering). Etter rekonstituering: 1 ml oppløsning inneholder 2 mg karfilzomib.
Indikasjoner
I kombinasjon med enten lenalidomid og deksametason eller deksametason alene til behandling av myelomatose hos voksne som har mottatt minst én tidligere behandling.Dosering
Behandlingen bør overvåkes av lege med erfaring i kreftbehandling.Voksne: Dosen beregnes ved bruk av pasientens kroppsoverflate (BSA) ved baseline. Ved BSA >2,2 m2 skal det gis en dose basert på en BSA på 2,2 m2. Dosejusteringer er ikke nødvendig ved vektendringer ≤20%. Karfilzomib i kombinasjon med lenalidomid og deksametason: Gis som en 10 minutters i.v. infusjon på 2 påfølgende dager, hver uke i 3 uker (dag 1, 2, 8, 9, 15 og 16), etterfulgt av en 12 dagers hvileperiode (dag 17-28), se doseringsplan for karfilzomib i kombinasjon med deksameson og lenolidomid. Hver 28 dagers periode regnes som 1 behandlingssyklus. Karfilzomib administreres med en startdose på 20 mg/m2 (maks. dose 44 mg) i syklus 1 på dag 1 og 2. Dersom dosen tolereres, økes den på dag 8 i syklus 1 til 27 mg/m2 (maks. dose 60 mg). Fra syklus 13 skal karfilzomibdosen på dag 8 og 9 utelates. Behandlingen kan fortsette til sykdomsprogresjon eller til uakseptabel toksisitet oppstår. Behandling med karfilzomib kombinert med lenalidomid og deksametason i >18 sykluser skal være basert på en individuell vurdering av nytte-/risikoforholdet, ettersom tolerabilitets- og toksisitetsdata er begrenset for karfilzomib utover 18 sykluser. I kombinasjon med karfilzomib gis lenalidomid 25 mg peroralt på dag 1-21 og deksametason 40 mg peroralt eller i.v. på dag 1, 8, 15 og 22 i 28 dagers syklusene. En egnet dosereduksjon for startdosen av lenalidomid bør vurderes iht. anbefalingene i preparatomtalen for lenalidomid, f.eks. hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon ved baseline. Deksametason skal gis 30 minutter-4 timer før karfilzomib. Anbefalt doseringsplan for karfilzomib i kombinasjon med deksametason og lenalidomid1:
Syklus 1: | Uke 1 | Uke 2 | Uke 3 | Uke 4 |
|---|---|---|---|---|
Karfilzomib | Dag 1 og 2: 20 (mg/m2) | Dag 8 og 9: 27 (mg/m2) | Dag 15 og 16: 27 (mg/m2) | - |
Deksametason | Dag 1: 40 mg | Dag 8: 40 mg | Dag 15: 40 mg | Dag 22: 40 mg |
Lenalidomid | 25 mg daglig | 25 mg daglig | 25 mg daglig | - |
Syklus 2-12: | Uke 1 | Uke 2 | Uke 3 | Uke 4 |
|---|---|---|---|---|
Karfilzomib | Dag 1 og 2: 27 (mg/m2) | Dag 8 og 9: 27 (mg/m2) | Dag 15 og 16: 27 (mg/m2) | - |
Deksametason | Dag 1: 40 mg | Dag 8: 40 mg | Dag 15: 40 mg | Dag 22: 40 mg |
Lenalidomid | 25 mg daglig | 25 mg daglig | 25 mg daglig | - |
Syklus 13 og videre: | Uke 1 | Uke 2 | Uke 3 | Uke 4 |
|---|---|---|---|---|
Karfilzomib | Dag 1 og 2: 27 (mg/m2) | - | Dag 15 og 16: 27 (mg/m2) | - |
Deksametason | Dag 1: 40 mg | Dag 8: 40 mg | Dag 15: 40 mg | Dag 22: 40 mg |
Lenalidomid | 25 mg daglig | 25 mg daglig | 25 mg daglig | - |
Syklus 1: | Uke 1 | Uke 2 | Uke 3 | Uke 4 |
|---|---|---|---|---|
Karfilzomib | Dag 1 og 2: 20 (mg/m2) | Dag 8 og 9: 56 (mg/m2) | Dag 15 og 16: 56 (mg/m2) | - |
Deksametason | Dag 1 og 2: 20 mg | Dag 8 og 9: 20 mg | Dag 15 og 16: 20 mg | Dag 22 og 23: 20 mg |
Syklus 2 og videre: | Uke 1 | Uke 2 | Uke 3 | Uke 4 |
|---|---|---|---|---|
Karfilzomib | Dag 1 og 2: 56 (mg/m2) | Dag 8 og 9: 56 (mg/m2) | Dag 15 og 16: 56 (mg/m2) | - |
Deksametason | Dag 1 og 2: 20 mg | Dag 8 og 9: 20 mg | Dag 15 og 16: 20 mg | Dag 22 og 23: 20 mg |
Legemidler som inntas samtidig: Antiviral profylakse skal vurderes for å redusere risikoen for reaktivering av herpes zoster. Tromboseprofylakse anbefales og bør baseres på en vurdering av pasientens underliggende risikoer og kliniske status.
Overvåkning av hydrering, væske og elektrolytter: Tilstrekkelig hydrering er nødvendig før administrering i syklus 1, særlig ved høy risiko for tumorlysesyndrom eller renal toksisitet. Alle pasienter må overvåkes for symptomer på volumoverlast, og væskekravene skal tilpasses behovene hos den enkelte pasient. Det totale væskevolumet kan justeres som klinisk indisert hos pasienter med hjertesvikt ved baseline, eller hos de som har risiko for hjertesvikt. Anbefalt hydrering omfatter både perorale væsker (30 ml/kg/dag i 48 timer før dag 1 i syklus 1) og i.v. væsker (250-500 ml av egnet i.v. væske før hver dose i syklus 1). Gi ytterligere 250-500 ml i.v. væske ved behov etter administrering av karfilzomib i syklus 1. Peroral og/eller i.v. hydrering bør fortsettes etter behov i påfølgende sykluser. Kaliumnivåene i serum bør overvåkes månedlig eller oftere under behandling med karfilzomib, som klinisk indisert, og vil avhenge av hvilke kaliumnivåer som ble målt før behandlingsstart, hvilken samtidig behandling som benyttes (f.eks. legemidler som er kjent for å øke risikoen for hypokalemi) og tilhørende komorbiditet.
Anbefalte doseendringer: Dosen bør endres basert på toksisitet av karfilzomib. Anbefalte tiltak og doseendringer vises i følgende tabell (se også Tabell for reduksjon av karfilzomibdose og Forsiktighetsregler):
Toksisitet | Anbefalt handling |
|---|---|
Hematologisk toksisitet |
|
Absolutt antall nøytrofile <0,5 × 109/liter | Stopp dosering. Dersom gjenopprettet til ≥0,5 × 109/liter, fortsett på samme dosenivå. Ved påfølgende fall til <0,5 × 109/liter, følg samme anbefalinger som ovenfor og vurder å redusere dosen med 1 dosenivå ved ny oppstart av karfilzomib1 |
Febril nøytropeni. Absolutt antall nøytrofile <0,5 × 109/liter og oral temperatur >38,5°C eller to påfølgende målinger på >38°C i 2 timer | Stopp dosering. Dersom absolutt antall nøytrofile synker til baselineverdi og feberen opphører, gjenoppta på samme dosenivå |
Antall blodplater <10 × 109/liter eller påvist blødning med trombocytopeni | Stopp dosering. Dersom gjenopprettet til ≥10 × 109/liter, og/eller blødning er kontrollert, fortsett på samme dosenivå. Ved påfølgende fall til <10 × 109/liter, følg samme anbefalinger som ovenfor og vurder å redusere dosen med 1 dosenivå ved ny oppstart av karfilzomib1 |
Ikke-hematologisk toksisitet (renal) | |
Serumkreatinin ≥2 × baseline, eller ClCR <15 ml/minutt (eller ClCR faller til ≤50% av baseline) eller behov for dialyse | Stopp dosering og fortsett overvåkning av nyrefunksjonen (serumkreatinin eller ClCR). Karfilzomib bør gjenopptas når nyrefunksjonen igjen ligger innenfor 25% av baseline; vurder å redusere dosen med 1 dosenivå1. For dialysepasienter som mottar karfilzomib skal dosen administreres etter dialysebehandlingen |
Annen ikke-hematologisk toksisitet | |
Alle andre ikke-hematologiske toksisiteter av grad 3 eller 4 | Seponer inntil opphørt eller returnert til baseline. Vurder å redusere doseringen med 1 dosenivå ved oppstart av neste planlagte behandling1 |
Regime: | Karfilzomibdose | 1. karfilzomib-dosereduksjon | 2. karfilzomib-dosereduksjon | 3. karfilzomib-dosereduksjon |
|---|---|---|---|---|
Karfilzomib, lenalidomid og deksametason | 27 mg/m2 | 20 mg/m2 | 15 mg/m2 a | - |
Karfilzomib og deksametason | 56 mg/m2 | 45 mg/m2 | 36 mg/m2 | 27 mg/m2 a |
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Leverenzymer og bilirubin skal måles ved behandlingsoppstart
og overvåkes månedlig, uavhengig av verdiene ved baseline. Relevant
dosejustering basert på toksisitet skal foretas, se tabellen ovenfor.
Spesiell forsiktighet skal utvises ved moderat og alvorlig nedsatt
leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Startdosen av lenalidomid bør vurderes ved
nedsatt nyrefunksjon, iht. lenalidomids preparatomtale. Ingen justering
av startdosen for karfilzomib er anbefalt. Legemidlet skal gis etter
ev. dialysebehandling. Nyrefunksjonen skal vurderes ved behandlingsoppstart
og kontrolleres minst månedlig eller i samsvar med aksepterte retningslinjer
for klinisk praksis, særlig ved lavere ClCR ved baseline.
Relevant dosejustering basert på toksisitet skal foretas. Barn og ungdom: Ingen tilgjengelige data. Eldre: Visse bivirkninger (inkl. hjertesvikt) forekommer
hyppigere hos eldre ≥75 år.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegget for bruksanvisning. Les
hele tilberedningsanvisningen før rekonstituering. Skal ikke blandes
med, eller administreres som infusjon sammen med, andre legemidler.
Skal ikke blandes med natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske.
Karfilzomib er cytotoksisk, utvis derfor forsiktighet ved håndtering
og tilberedning. Bruk av hansker og annet verneutstyr anbefales.
Administrering: Til i.v. bruk. Dosen 20/27 mg/m2 gis som en 10 minutters infusjon. Dosen 20/56 mg/m2 gis
som en 30 minutters infusjon. Skal ikke administreres som en i.v.
støtdose eller bolus. Den i.v. administreringsslangen skal gjennomskylles
med vanlig natriumkloridoppløsning eller 5% glukoseoppløsning umiddelbart
før og etter administrering.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Amming. Les preparatomtalene for samtidig administrerte legemidler med tanke på ytterligere kontraindikasjoner.Forsiktighetsregler
Preparatomtalene for lenalidomid og deksametason må leses før behandlingsoppstart. Hjertesykdommer: Hjertesvikt (f.eks. kongestiv hjertesvikt, pulmonalt ødem, redusert ejeksjonsfraksjon), myokardiskemi og hjerteinfarkt har forekommet. Dødsfall pga. hjertestans og dødelig utfall av hjertesvikt og hjerteinfarkt er rapportert. Alle pasienter skal overvåkes for volumoverbelastning. Seponer karfilzomib ved hjertehendelser grad 3 eller 4 inntil bedring, og vurder gjeninnsetting basert på nytte-/risikoanalyse. Asiatiske pasienter har forhøyet risiko for hjertesvikt. Grundig evaluering av kardiovaskulære risikofaktorer før behandlingsstart anbefales. Eldre: Risiko for hjertesvikt er forhøyet hos eldre (≥75 år). Elektrokardiografiske endringer: Effekt på QT-intervallet kan ikke utelukkes. Tilfeller av forlenget QT-intervall er rapportert. Pulmonal toksisitet: Akutt lungesviktsyndrom, akutt respirasjonssvikt og akutt diffus parenkymatøs lungesykdom (noen med dødelig utfall), har forekommet. Evaluer og seponer karfilzomib inntil hendelsen har opphørt, og vurder gjeninnsetting basert på nytte-/risikoanalyse. Pulmonal hypertensjon: Pulmonal hypertensjon (inkl. med dødelig utfall) er rapportert. Evaluer på egnet måte. Stans karfilzomibbehandlingen ved pulmonal hypertensjon inntil den har opphørt eller returnert til baseline, og vurder gjeninnsetting basert på nytte-/risikoanalyse. Dyspné: Evaluer dyspnéen for å utelukke kardiopulmonale tilstander, hjertesvikt og pulmonale syndromer. Stans karfilzomibbehandlingen ved dyspné grad 3 og 4 inntil den har opphørt eller returnert til baseline, og vurder gjeninnsetting basert på nytte-/risikoanalyse. Hypertensjon: Hypertensjon, inkl. hypertensiv krise og akutt hypertensiv krise, noen med dødelig utfall, er observert. Kontroll av hypertensjon anbefales før og under behandling. Alle pasienter skal rutinemessig evalueres for hypertensjon under behandling. Dersom hypertensjonen ikke kan kontrolleres, skal karfilzomibdosen reduseres. Ved hypertensiv krise, stans karfilzomibbehandlingen inntil den har opphørt eller returnert til baseline, og vurder gjeninnsetting basert på nytte-/risikoanalyse. Akutt nyresvikt: Akutt nyresvikt, inkl. med dødelig utfall, er rapportert. Rapportert hyppigere hos pasienter med avansert residiverende og refraktær myelomatose som mottok karfilzomib som monoterapi. Nyrefunksjonen skal kontrolleres minst månedlig. Reduser eller stans eventuelt karfilzomibbehandlingen. Tumorlysesyndrom (TLS): Tilfeller av TLS, inkl. med dødelig utfall, er rapportert. Påse at pasienten er godt hydrert før administrering i syklus 1 og i påfølgende sykluser. Legemidler som reduserer urinsyrenivået bør vurderes ved høy risiko for TLS. Det skal under behandlingen overvåkes for evidens for TLS, inkl. regelmessig måling av elektrolytter i serum, og raskt iverksettes tiltak. Seponer karfilzomib til TLS er opphørt. Infusjonsreaksjoner: Infusjonsreaksjoner, inkl. livstruende, er rapportert. Reaksjonene kan oppstå umiddelbart eller opptil 24 timer etter administrering. Deksametason skal administreres før karfilzomib. Blødning og trombocytopeni: Blødningstilfeller (f.eks. gastrointestinal, pulmonal og intrakraniell blødning), inkl. fatale, er rapportert, ofte forbundet med trombocytopeni. Karfilzomib forårsaker trombocytopeni med blodplatenadir sett på dag 8 og 15 i hver 28 dagers syklus, med returnering til blodplatetall ved baseline innen starten av neste syklus. Blodplatetallet skal måles hyppig under behandling. Reduser eller stans eventuelt dosen. Venøse tromboemboliske hendelser: Tilfeller av venøse tromboemboliske hendelser, inkl. dyp venetrombose og pulmonal embolisme med dødelige utfall, er rapportert. Pasienter med kjente risikofaktorer for tromboembolisme (inkl. tidligere trombose) skal overvåkes nøye. Det bør iverksettes tiltak for å minimere alle risikofaktorer som kan endres (f.eks. røyking, hypertensjon og hyperlipidemi). Det bør utvises forsiktighet ved samtidig bruk av andre legemidler som kan øke tromboserisikoen (f.eks. erytropoetiske legemidler eller hormonsubstitusjonsbehandling). Pasientene skal få beskjed om å kontakte lege dersom de utvikler symptomer som kortpustethet, brystsmerter, hemoptyse, hevelser eller smerter i armer eller ben. Tromboseprofylakse bør vurderes ut fra en individuell nytte-/risikovurdering. Levertoksisitet: Leversvikt, inkl. dødelige tilfeller, er rapportert. Reduser eller stans eventuelt karfilzomibbehandlingen. Leverenzymer og bilirubin skal overvåkes ved behandlingsoppstart og månedlig under behandlingen, uavhengig av baselineverdier. Trombotisk mikroangiopati: Tilfeller av trombotisk mikroangiopati, inkl. trombotisk trombocytopenisk purpura og hemolytisk uremisk syndrom (TTP/HUS), noen med dødelig utfall, er rapportert. Overvåk for tegn og symptomer på TTP/HUS. Dersom diagnosen mistenkes, seponer karfilzomib og evaluer pasienten med tanke på mulig TTP/HUS. Dersom diagnosen utelukkes, kan karfilzomib gjeninnsettes. Sikkerheten ved å gjenoppta karfilzomibbehandlingen ved tidligere TTP/HUS er ukjent. Posterior reversibelt encefalopatisyndrom (PRES): Seponer karfilzomib ved mistanke om PRES. Sikkerheten ved å gjenoppta karfilzomibbehandlingen ved tidligere PRES er ukjent. Reaktivering av hepatitt B-virus (HBV): Er rapportert. Alle pasienter skal screenes for HBV før behandlingsoppstart. Antiviral profylakse skal vurderes ved positiv HBV-serologi. Slike pasienter skal overvåkes for kliniske tegn og laboratorietegn på HBV-reaktivering under og etter avsluttet behandling. Ekspertise innen behandling av HBV-infeksjon rådføres ved behov. Det er ikke kjent hvorvidt det er sikkert å gjenoppta behandling med karfilzomib etter at HBV-reaktiveringen er under tilstrekkelig kontroll. Ekspertise konsulteres før ev. behandling gjenopptas. Progressiv multifokal leukoencefalopati (PML): PML er rapportert hos pasienter som får karfilzomib og tidligere har fått, eller får samtidig behandling med immununsuppresiver. Pasienter som får karfilzomib skal overvåkes for nye eller forverrede nevrologiske, kognitive eller atferdsmessige symptomer som kan tyde på PML, og PML skal vurderes som differensialdiagnose ved sykdommer i sentralnervesystemet. Ved mistanke om PML skal videre administrering utsettes frem til PML er utelukket via passende diagnostiske tester utført av spesialist. Hvis PML bekreftes skal behandlingen avbrytes. Hjelpestoffer: Natrium: Inneholder 37 mg, 109 mg og 216 mg natrium hhv. pr. 10 mg-, 30 mg- og 60 mg-hetteglass (tilsv. hhv 1,9%, 5,5% og 11% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak av natrium for en voksen. Syklodekstrin: Inneholder 500 mg, 1500 mg og 3000 mg syklodekstrin (betadekssulfobutyleternatrium) hhv. pr. 10 mg-, 30 mg-, og 60 mg-hetteglass (tilsv. 88 mg/kg for en voksen på 70 kg). Bilkjøring og bruk av maskiner: Fatigue (utmattelse), svimmelhet, besvimelse, uklart syn, somnolens og/eller blodtrykksfall som kan ha liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner, er rapportert. Pasienter som behandles skal rådes til ikke å kjøre bil eller bruke maskiner dersom de opplever noen av disse symptomene.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Studier på dyr har vist reproduksjonstoksisitet.
Karfilzomib kan forårsake human føtal skade og bør ikke brukes under
graviditet med mindre potensiell fordel oppveier potensiell risiko
for fosteret. Pasienten skal gjøres kjent med den potensielle faren
for fosteret, dersom preparatet kombineres med lenalidomid under graviditet,
eller dersom pasienten blir gravid mens hun tar lenalidomid. Lenalidomid
er strukturelt beslektet med talidomid. Talidomid forårsaker alvorlige
livstruende fødselsdefekter. Dersom lenalidomid tas under graviditet,
forventes teratogen effekt hos mennesker. Alle pasienter skal oppfylle
vilkårene i det graviditetsforebyggende programmet for lenalidomid,
med mindre det foreligger pålitelig dokumentasjon på at pasienten
ikke er fertil. Se preparatomtalen for lenalidomid.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for barn
som ammes kan ikke utelukkes. Amming er kontraindisert under og i
minst 2 dager etter karfilzomibbehandling.
Fertilitet: Ingen data.
Bivirkninger
| Organklasse | Bivirkning |
| Blod/lymfe | |
| Svært vanlige | Anemi, leukopeni, lymfopeni, nøytropeni, trombocytopeni |
| Vanlige | Febril nøytropeni |
| Mindre vanlige | Hemolytisk uremisk syndrom |
| Sjeldne | Trombotisk mikroangiopati, trombotisk trombocytopenisk purpura |
| Gastrointestinale | |
| Svært vanlige | Abdominalsmerte, diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast |
| Vanlige | Dyspepsi, gastrointestinal blødning, tannpine |
| Mindre vanlige | Gastrointestinal perforasjon |
| Generelle | |
| Svært vanlige | Asteni, fatigue, feber, frysninger, perifert ødem |
| Vanlige | Brystsmerte, influensalignende sykdom, infusjonsrelatert reaksjon, malaise, reaksjon på infusjonsstedet, smerte |
| Mindre vanlige | Multiorgansvikt |
| Hjerte | |
| Vanlige | Atrieflimmer, hjerteinfarkt, hjertesvikt, palpitasjoner, redusert ejeksjonsfraksjon, takykardi |
| Mindre vanlige | Hjerteiskemi, hjertestans, kardiomyopati, perikardeffusjon, perikarditt |
| Hud | |
| Vanlige | Erytem, hyperhidrose, kløe, utslett |
| Sjeldne | Angioødem |
| Immunsystemet | |
| Mindre vanlige | Legemiddeloverfølsomhet |
| Infeksiøse | |
| Svært vanlige | Luftveisinfeksjon, pneumoni |
| Vanlige | Bronkitt, gastroenteritt, herpes zoster, influensa, lungeinfeksjon, nasofaryngitt, rhinitt, sepsis, urinveisinfeksjon, virusinfeksjon |
| Mindre vanlige | Clostridioides difficile-kolitt, cytomegalovirus-infeksjon, reaktivering av hepatitt B |
| Kar | |
| Svært vanlige | Hypertensjon |
| Vanlige | Dyp venetrombose, flushing, hypotensjon |
| Mindre vanlige | Blødning, hypertensiv krise |
| Sjeldne | Akutt hypertensiv krise |
| Lever/galle | |
| Vanlige | Hyperbilirubinemi, økt ALAT, økt ASAT, økt γ-GT |
| Mindre vanlige | Kolestase, leversvikt |
| Luftveier | |
| Svært vanlige | Dyspné, hoste |
| Vanlige | Dysfoni, epistakse, hvesing, lungeembolisme, lungeødem, orofaryngeal smerte, pulmonal hypertensjon |
| Mindre vanlige | Akutt lungesviktsyndrom, akutt respirasjonssvikt, interstitiell lungesykdom, pneumonitt, pulmonal blødning |
| Muskel-skjelettsystemet | |
| Svært vanlige | Artralgi, muskelkramper, ryggsmerter, smerte i ekstremitet |
| Vanlige | Muskel-skjelettsmerte i bryst, muskel-skjelettsmerter, muskelsvakhet, myalgi, skjelettsmerter |
| Nevrologiske | |
| Svært vanlige | Hodepine, perifer nevropati, svimmelhet |
| Vanlige | Hypoestesi, parestesi |
| Mindre vanlige | Cerebrovaskulær hendelse, intrakraniell blødning |
| Sjeldne | Posterior reversibelt encefalopatisyndrom |
| Nyre/urinveier | |
| Svært vanlige | Forhøyet kreatininnivå i blodet |
| Vanlige | Akutt nyreskade, nedsatt nyrefunksjon, nyresvikt, redusert nyrekreatininclearance |
| Psykiske | |
| Svært vanlige | Insomni |
| Vanlige | Angst, forvirring |
| Stoffskifte/ernæring | |
| Svært vanlige | Hyperglykemi, hypokalemi, redusert appetitt |
| Vanlige | Dehydrering, hyperkalemi, hyperkalsemi, hyperurikemi, hypoalbuminemi, hypofosfatemi, hypokalsemi, hypomagnesemi, hyponatremi |
| Mindre vanlige | Tumorlysesyndrom |
| Undersøkelser | |
| Vanlige | Økt CRP, økt urinsyre i blod |
| Øre | |
| Vanlige | Tinnitus |
| Øye | |
| Vanlige | Katarakt, tåkesyn |
| Frekvens | Bivirkning |
| Svært vanlige | |
| Blod/lymfe | Anemi, leukopeni, lymfopeni, nøytropeni, trombocytopeni |
| Gastrointestinale | Abdominalsmerte, diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast |
| Generelle | Asteni, fatigue, feber, frysninger, perifert ødem |
| Infeksiøse | Luftveisinfeksjon, pneumoni |
| Kar | Hypertensjon |
| Luftveier | Dyspné, hoste |
| Muskel-skjelettsystemet | Artralgi, muskelkramper, ryggsmerter, smerte i ekstremitet |
| Nevrologiske | Hodepine, perifer nevropati, svimmelhet |
| Nyre/urinveier | Forhøyet kreatininnivå i blodet |
| Psykiske | Insomni |
| Stoffskifte/ernæring | Hyperglykemi, hypokalemi, redusert appetitt |
| Vanlige | |
| Blod/lymfe | Febril nøytropeni |
| Gastrointestinale | Dyspepsi, gastrointestinal blødning, tannpine |
| Generelle | Brystsmerte, influensalignende sykdom, infusjonsrelatert reaksjon, malaise, reaksjon på infusjonsstedet, smerte |
| Hjerte | Atrieflimmer, hjerteinfarkt, hjertesvikt, palpitasjoner, redusert ejeksjonsfraksjon, takykardi |
| Hud | Erytem, hyperhidrose, kløe, utslett |
| Infeksiøse | Bronkitt, gastroenteritt, herpes zoster, influensa, lungeinfeksjon, nasofaryngitt, rhinitt, sepsis, urinveisinfeksjon, virusinfeksjon |
| Kar | Dyp venetrombose, flushing, hypotensjon |
| Lever/galle | Hyperbilirubinemi, økt ALAT, økt ASAT, økt γ-GT |
| Luftveier | Dysfoni, epistakse, hvesing, lungeembolisme, lungeødem, orofaryngeal smerte, pulmonal hypertensjon |
| Muskel-skjelettsystemet | Muskel-skjelettsmerte i bryst, muskel-skjelettsmerter, muskelsvakhet, myalgi, skjelettsmerter |
| Nevrologiske | Hypoestesi, parestesi |
| Nyre/urinveier | Akutt nyreskade, nedsatt nyrefunksjon, nyresvikt, redusert nyrekreatininclearance |
| Psykiske | Angst, forvirring |
| Stoffskifte/ernæring | Dehydrering, hyperkalemi, hyperkalsemi, hyperurikemi, hypoalbuminemi, hypofosfatemi, hypokalsemi, hypomagnesemi, hyponatremi |
| Undersøkelser | Økt CRP, økt urinsyre i blod |
| Øre | Tinnitus |
| Øye | Katarakt, tåkesyn |
| Mindre vanlige | |
| Blod/lymfe | Hemolytisk uremisk syndrom |
| Gastrointestinale | Gastrointestinal perforasjon |
| Generelle | Multiorgansvikt |
| Hjerte | Hjerteiskemi, hjertestans, kardiomyopati, perikardeffusjon, perikarditt |
| Immunsystemet | Legemiddeloverfølsomhet |
| Infeksiøse | Clostridioides difficile-kolitt, cytomegalovirus-infeksjon, reaktivering av hepatitt B |
| Kar | Blødning, hypertensiv krise |
| Lever/galle | Kolestase, leversvikt |
| Luftveier | Akutt lungesviktsyndrom, akutt respirasjonssvikt, interstitiell lungesykdom, pneumonitt, pulmonal blødning |
| Nevrologiske | Cerebrovaskulær hendelse, intrakraniell blødning |
| Stoffskifte/ernæring | Tumorlysesyndrom |
| Sjeldne | |
| Blod/lymfe | Trombotisk mikroangiopati, trombotisk trombocytopenisk purpura |
| Hud | Angioødem |
| Kar | Akutt hypertensiv krise |
| Nevrologiske | Posterior reversibelt encefalopatisyndrom |
Overdosering/Forgiftning
Symptomer: Akutt inntreden av frysninger, hypotensjon,
nedsatt nyrefunksjon, trombocytopeni og lymfopeni er rapportert etter
en dose på 200 mg.
Behandling: Pasienten bør overvåkes, særlig med tanke på
bivirkninger.
Egenskaper
Virkningsmekanisme: Epoksyketonproteasomhemmer. Bindes selektivt
og irreversibelt til N-terminale treoninholdige aktive seter hos 20S-proteasomet,
den proteolytiske kjernen i 26S-proteasomet. Viser liten/ingen aktivitet
mot andre proteaseklasser.
Absorpsjon: Cmax og AUC etter en 2-10 minutters
i.v. infusjon av 27 mg/m2 var hhv. 4232 ng/ml
og 379 ng/ml × time. En 30 minutters infusjon ga tilsv. t1/2 og AUC, men 2-3 × lavere Cmax sammenlignet med
det som ble observert med en 2-10 minutters infusjon av samme dose.
Etter en 30 minutters infusjon av dosen 56 mg/m2, var AUC
(948 ng/ml × time) omtrent 2,5 ganger større enn det som ble
observert ved 27 mg/m2, og Cmax (2079 ng/ml)
var lavere sammenlignet med 27 mg/m2 i løpet av en 2-10
minutters infusjon.
Fordeling: Vdss ca. 28 liter.
Halveringstid: ≤1 time på dag 1 av syklus 1. Systemisk clearance
151-263 liter/time.
Sist endret: 22.07.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
25.06.2020