Kyprolis

Antineoplastisk middel.

PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg, 30 mg og 60 mg: Hvert hetteglass inneh.: Karfilzomib 10 mg, resp. 30 mg og 60 mg, betadekssulfobutyleternatrium, vannfri sitronsyre, natriumhydroksid (til pH-justering). Etter rekonstituering: 1 ml oppløsning inneholder 2 mg karfilzomib.

Indikasjoner

I kombinasjon med daratumumab og deksametason, med lenalidomid og deksametason eller med deksametason alene til behandling av myelomatose hos voksne som har mottatt minst én tidligere behandling.

Dosering

Behandlingen bør overvåkes av lege med erfaring i kreftbehandling.
Voksne: Dosen beregnes ved bruk av pasientens kroppsoverflate (BSA) ved baseline. Ved BSA >2,2 m² skal det gis en dose basert på en BSA på 2,2 m². Dosejusteringer er ikke nødvendig ved vektendringer ≤20%. Karfilzomib i kombinasjon med lenalidomid og deksametason: Gis som en 10 minutters i.v. infusjon på 2 påfølgende dager, hver uke i 3 uker (dag 1, 2, 8, 9, 15 og 16), etterfulgt av en 12 dagers hvileperiode (dag 17-28), se doseringsplan for karfilzomib i kombinasjon med deksameson og lenolidomid. Hver 28 dagers periode regnes som 1 behandlingssyklus. Karfilzomib administreres med en startdose på 20 mg/m² (maks. dose 44 mg) i syklus 1 på dag 1 og 2. Dersom dosen tolereres, økes den på dag 8 i syklus 1 til 27 mg/m² (maks. dose 60 mg). Fra syklus 13 skal karfilzomibdosen på dag 8 og 9 utelates. Behandlingen kan fortsette til sykdomsprogresjon eller til uakseptabel toksisitet oppstår. Behandling med karfilzomib kombinert med lenalidomid og deksametason i >18 sykluser skal være basert på en individuell vurdering av nytte-/risikoforholdet, ettersom tolerabilitets- og toksisitetsdata er begrenset for karfilzomib utover 18 sykluser. I kombinasjon med karfilzomib gis lenalidomid 25 mg peroralt på dag 1-21 og deksametason 40 mg peroralt eller i.v. på dag 1, 8, 15 og 22 i 28 dagers syklusene. En egnet dosereduksjon for startdosen av lenalidomid bør vurderes iht. anbefalingene i preparatomtalen for lenalidomid, f.eks. hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon ved baseline. Deksametason skal gis 30 minutter-4 timer før karfilzomib. Anbefalt doseringsplan for karfilzomib i kombinasjon med deksametason og lenalidomid¹:

Syklus 1:	Uke 1	Uke 2	Uke 3	Uke 4
Karfilzomib	Dag 1 og 2: 20 (mg/m²)	Dag 8 og 9: 27 (mg/m²)	Dag 15 og 16: 27 (mg/m²)	-
Deksametason	Dag 1: 40 mg	Dag 8: 40 mg	Dag 15: 40 mg	Dag 22: 40 mg
Lenalidomid	25 mg daglig	25 mg daglig	25 mg daglig	-

Syklus 2-12:	Uke 1	Uke 2	Uke 3	Uke 4
Karfilzomib	Dag 1 og 2: 27 (mg/m²)	Dag 8 og 9: 27 (mg/m²)	Dag 15 og 16: 27 (mg/m²)	-
Deksametason	Dag 1: 40 mg	Dag 8: 40 mg	Dag 15: 40 mg	Dag 22: 40 mg
Lenalidomid	25 mg daglig	25 mg daglig	25 mg daglig	-

Syklus 13 og videre:	Uke 1	Uke 2	Uke 3	Uke 4
Karfilzomib	Dag 1 og 2: 27 (mg/m²)	-	Dag 15 og 16: 27 (mg/m²)	-
Deksametason	Dag 1: 40 mg	Dag 8: 40 mg	Dag 15: 40 mg	Dag 22: 40 mg
Lenalidomid	25 mg daglig	25 mg daglig	25 mg daglig	-

¹Infusjonstid er 10 minutter og skal være den samme gjennom hele regimet.Karfilzomib i kombinasjon med deksametason: Gis som en 30 minutters i.v. infusjon på 2 påfølgende dager, hver uke i 3 uker (dag 1, 2, 8, 9, 15 og 16), etterfulgt av en 12 dagers hvileperiode (dag 17 til 28), se doseringsplan for karfilzomib i kombinasjon med deksameson alene. Hver 28 dagers periode betraktes som 1 behandlingssyklus. Karfilzomib administreres med en startdose på 20 mg/m² (maks. dose 44 mg) i syklus 1 på dag 1 og 2. Dersom dosen tolereres, økes den på dag 8 i syklus 1 til 56 mg/m² (maks. dose 123 mg). Behandlingen kan fortsette til sykdomsprogresjon eller til uakseptabel toksisitet oppstår. Når karfilzomib kombineres med deksametason alene, administreres deksametason som 20 mg peroralt eller i.v. på dag 1, 2, 8, 9, 15, 16, 22 og 23 i 28 dagers syklusene. Deksametason skal gis 30 minutter-4 timer før karfilzomib. Anbefalt doseringsplan for karfilzomib i kombinasjon med deksametason alene¹:

Syklus 1:	Uke 1	Uke 2	Uke 3	Uke 4
Karfilzomib	Dag 1 og 2: 20 (mg/m²)	Dag 8 og 9: 56 (mg/m²)	Dag 15 og 16: 56 (mg/m²)	-
Deksametason	Dag 1 og 2: 20 mg	Dag 8 og 9: 20 mg	Dag 15 og 16: 20 mg	Dag 22 og 23: 20 mg

Syklus 2 og videre:	Uke 1	Uke 2	Uke 3	Uke 4
Karfilzomib	Dag 1 og 2: 56 (mg/m²)	Dag 8 og 9: 56 (mg/m²)	Dag 15 og 16: 56 (mg/m²)	-
Deksametason	Dag 1 og 2: 20 mg	Dag 8 og 9: 20 mg	Dag 15 og 16: 20 mg	Dag 22 og 23: 20 mg

¹Infusjonstid er 30 minutter og skal være den samme gjennom hele regimet.Karfilzomib i kombinasjon med daratumumab og deksametason: Gis som en 30 minutters i.v. infusjon på 2 påfølgende dager, hver uke i 3 uker (dag 1, 2, 8, 9, 15 og 16), etterfulgt av en 12 dagers hvileperiode (dag 17-28), se doseringsplan for karfilzomib i kombinasjon med deksameson og daratumumab. Hver 28 dagers periode betraktes som 1 behandlingssyklus. Karfilzomib administreres med en startdose på 20 mg/m² (maks. dose 44 mg) i syklus 1 på dag 1 og 2. Dersom dosen tolereres, økes den på dag 8 i syklus 1 til 56 mg/m² (maks. dose 123 mg). Behandlingen kan fortsette til sykdomsprogresjon eller til uakseptabel toksisitet oppstår. Deksametason 20 mg gis oralt eller i.v. på dag 1, 2, 8, 9, 15 og 16 og deksametason 40 mg oralt eller i.v. på dag 22 av hver 28 dagers syklus. For pasienter >75 år, gis 20 mg deksametason oralt eller i.v. hver uke etter den første uken. Deksametason skal gis 30 minutter-4 timer før karfilzomib. Daratumumab gis i.v. ved en dose på 16 mg/kg faktisk kroppsvekt, med en delt dose på 8 mg/kg i syklus 1 på dag 1 og 2. Deretter gis daratumumab som 16 mg/kg 1 gang i uken på dag 8, 15 og 22 i syklus 1 og dag 1, 8 og 15 og 22 i syklus 2, deretter hver 2. uke i 4 sykluser (syklus 3-6) og deretter hver 4. uke i resten av syklusene eller til sykdomsprogresjon. På dager hvor mer enn ett av disse legemidlene gis, er dette anbefalt administreringsrekkefølge: Deksametason, legemidler før infusjon for daratumumab, karfilzomib, daratumumab og legemidler etter infusjon for daratumumab. For mer informasjon om administrering, se SPC for daratumumab og deksametason. Anbefalt doseringsplan for karfilzomib i kombinasjon med deksametason og daratumumab¹:

Syklus 1:	Uke 1	Uke 2	Uke 3	Uke 4
Karfilzomib	Dag 1 og 2: 20 (mg/m²)	Dag 8 og 9: 56 (mg/m²)	Dag 15 og 16: 56 (mg/m²)	-
Deksametason²	Dag 1 og 2: 20 mg	Dag 8 og 9: 20 mg	Dag 15 og 16: 20 mg	Dag 22: 40 mg
Daratumumab	Dag 1 og 2: 8 (mg/kg)	Dag 8: 16 (mg/kg)	Dag 15: 16 (mg/kg)	Dag 22: 16 (mg/kg)

Syklus 2:	Uke 1	Uke 2	Uke 3	Uke 4
Karfilzomib	Dag 1 og 2: 56 (mg/m²)	Dag 8 og 9: 56 (mg/m²)	Dag 15 og 16: 56 (mg/m²)	-
Deksametason²	Dag 1 og 2: 20 mg	Dag 8 og 9: 20 mg	Dag 15 og 16: 20 mg	Dag 22: 40 mg
Daratumumab	Dag 1: 16 (mg/kg)	Dag 8: 16 (mg/kg)	Dag 15: 16 (mg/kg)	Dag 22: 16 (mg/kg)

Syklus 3-6:	Uke 1	Uke 2	Uke 3	Uke 4
Karfilzomib	Dag 1 og 2: 56 (mg/m²)	Dag 8 og 9: 56 (mg/m²)	Dag 15 og 16: 56 (mg/m²)	-
Deksametason²	Dag 1 og 2: 20 mg	Dag 8 og 9: 20 mg	Dag 15 og 16: 20 mg	Dag 22: 40 mg
Daratumumab	Dag 1: 16 (mg/kg)	-	Dag 15: 16 (mg/kg)	-

Syklus 7 og videre:	Uke 1	Uke 2	Uke 3	Uke 4
Karfilzomib	Dag 1 og 2: 56 (mg/m²)	Dag 8 og 9: 56 (mg/m²)	Dag 15 og 16: 56 (mg/m²)	-
Deksametason²	Dag 1 og 2: 20 mg	Dag 8 og 9: 20 mg	Dag 15 og 16: 20 mg	Dag 22: 40 mg
Daratumumab	Dag 1: 16 (mg/kg)	-	-	-

¹Infusjonstid er 30 minutter og skal være den samme gjennom hele regimet. ²For pasienter >75 år gis deksametason som 20 mg oralt eller i.v. hver uke etter den første uken.
Legemidler som inntas samtidig: Antiviral profylakse skal vurderes for å redusere risikoen for reaktivering av herpes zoster. Tromboseprofylakse anbefales og bør baseres på en vurdering av pasientens underliggende risikoer og kliniske status. Hos pasienter som blir behandlet med karfilzomib i kombinasjon med daratumumab og deksametason, bør det gis legemidler før infusjon for å redusere risikoen for infusjonsrelaterte reaksjoner med daratumumab. For mer informasjon om legemidler som inntas samtidig, herunder legemidler før og etter infusjon, se SPC for daratumumab.
Overvåkning av hydrering, væske og elektrolytter: Tilstrekkelig hydrering er nødvendig før administrering i syklus 1, særlig ved høy risiko for tumorlysesyndrom eller renal toksisitet. Alle pasienter må overvåkes for symptomer på volumoverlast, og væskekravene skal tilpasses behovene hos den enkelte pasient. Det totale væskevolumet kan justeres som klinisk indisert hos pasienter med hjertesvikt ved baseline, eller hos de som har risiko for hjertesvikt. Anbefalt hydrering omfatter både perorale væsker (30 ml/kg/dag i 48 timer før dag 1 i syklus 1) og i.v. væsker (250-500 ml av egnet i.v. væske før hver dose i syklus 1). Gi ytterligere 250-500 ml i.v. væske ved behov etter administrering av karfilzomib i syklus 1. Peroral og/eller i.v. hydrering bør fortsettes etter behov i påfølgende sykluser. Ved administrering i kombinasjon med i.v. daratumumab er ikke oral og/eller i.v. hydrering nødvendig på dager når i.v. daratumumab doseres. Kaliumnivåene i serum bør overvåkes månedlig eller oftere under behandling med karfilzomib, som klinisk indisert, og vil avhenge av hvilke kaliumnivåer som ble målt før behandlingsstart, hvilken samtidig behandling som benyttes (f.eks. legemidler som er kjent for å øke risikoen for hypokalemi) og tilhørende komorbiditet.
Anbefalte doseendringer: Dosen bør endres basert på toksisitet av karfilzomib. Anbefalte tiltak og doseendringer vises i følgende tabell (se også Tabell for reduksjon av karfilzomibdose og Forsiktighetsregler):

Toksisitet	Anbefalt handling
Hematologisk toksisitet
Absolutt antall nøytrofile <0,5 × 10⁹/liter	Stopp dosering. Dersom gjenopprettet til ≥0,5 × 10⁹/liter, fortsett på samme dosenivå. Ved påfølgende fall til <0,5 × 10⁹/liter, følg samme anbefalinger som ovenfor og vurder å redusere dosen med 1 dosenivå ved ny oppstart av karfilzomib¹
Febril nøytropeni. Absolutt antall nøytrofile <0,5 × 10⁹/liter og oral temperatur >38,5°C eller to påfølgende målinger på >38°C i 2 timer	Stopp dosering. Dersom absolutt antall nøytrofile synker til baselineverdi og feberen opphører, gjenoppta på samme dosenivå
Antall blodplater <10 × 10⁹/liter eller påvist blødning med trombocytopeni	Stopp dosering. Dersom gjenopprettet til ≥10 × 10⁹/liter, og/eller blødning er kontrollert, fortsett på samme dosenivå. Ved påfølgende fall til <10 × 10⁹/liter, følg samme anbefalinger som ovenfor og vurder å redusere dosen med 1 dosenivå ved ny oppstart av karfilzomib¹
Ikke-hematologisk toksisitet (renal)
Serumkreatinin ≥2 × baseline, eller Cl_CR <15 ml/minutt (eller Cl_CR faller til ≤50% av baseline) eller behov for dialyse	Stopp dosering og fortsett overvåkning av nyrefunksjonen (serumkreatinin eller Cl_CR). Karfilzomib bør gjenopptas når nyrefunksjonen igjen ligger innenfor 25% av baseline; vurder å redusere dosen med 1 dosenivå¹. For dialysepasienter som mottar karfilzomib skal dosen administreres etter dialysebehandlingen
Annen ikke-hematologisk toksisitet
Alle andre ikke-hematologiske toksisiteter av grad 3 eller 4	Seponer inntil opphørt eller returnert til baseline. Vurder å redusere doseringen med 1 dosenivå ved oppstart av neste planlagte behandling¹

¹Se neste tabell for reduksjoner av dosenivå. Tabell for reduksjon av karfilzomibdose (infusjonstid forblir uendret):

Regime:	Karfilzomibdose	1. karfilzomib-dosereduksjon	2. karfilzomib-dosereduksjon	3. karfilzomib-dosereduksjon
Karfilzomib, lenalidomid og deksametason	27 mg/m²	20 mg/m²	15 mg/m²^a	-
Karfilzomib og deksametason	56 mg/m²	45 mg/m²	36 mg/m²	27 mg/m²^a
Karfilzomib, daratumumab og deksametason	56 mg/m²	45 mg/m²	36 mg/m²	27 mg/m²^a

^aDersom symptomene ikke bedres, avbryt behandling med karfilzomib.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Leverenzymer og bilirubin skal måles ved behandlingsoppstart og overvåkes månedlig, uavhengig av verdiene ved baseline. Relevant dosejustering basert på toksisitet skal foretas, se tabellen ovenfor. Spesiell forsiktighet skal utvises ved moderat og alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Startdosen av lenalidomid bør vurderes ved nedsatt nyrefunksjon, iht. lenalidomids preparatomtale. Ingen justering av startdosen for karfilzomib er anbefalt. Legemidlet skal gis etter ev. dialysebehandling. Nyrefunksjonen skal vurderes ved behandlingsoppstart og kontrolleres minst månedlig eller i samsvar med aksepterte retningslinjer for klinisk praksis, særlig ved lavere Cl_CR ved baseline. Relevant dosejustering basert på toksisitet skal foretas. Barn og ungdom: Ingen tilgjengelige data. Eldre: Visse bivirkninger (inkl. hjertesvikt) forekommer hyppigere hos eldre ≥75 år.

Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegget for bruksanvisning. Les hele tilberedningsanvisningen før rekonstituering. Skal ikke blandes med, eller administreres som infusjon sammen med, andre legemidler. Skal ikke blandes med natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske. Karfilzomib er cytotoksisk, utvis derfor forsiktighet ved håndtering og tilberedning. Bruk av hansker og annet verneutstyr anbefales.

Administrering: Til i.v. bruk. Dosen 20/27 mg/m² gis som en 10 minutters infusjon. Dosen 20/56 mg/m² gis som en 30 minutters infusjon. Skal ikke administreres som en i.v. støtdose eller bolus. Den i.v. administreringsslangen skal gjennomskylles med vanlig natriumkloridoppløsning eller 5% glukoseoppløsning umiddelbart før og etter administrering.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Amming. Les preparatomtalene for samtidig administrerte legemidler med tanke på ytterligere kontraindikasjoner.

Forsiktighetsregler

Preparatomtalene for lenalidomid og deksametason må leses før behandlingsoppstart. Hjertesykdommer: Hjertesvikt (f.eks. kongestiv hjertesvikt, pulmonalt ødem, redusert ejeksjonsfraksjon), myokardiskemi og hjerteinfarkt har forekommet. Dødsfall pga. hjertestans og dødelig utfall av hjertesvikt og hjerteinfarkt er rapportert. Alle pasienter skal overvåkes for volumoverbelastning. Seponer karfilzomib ved hjertehendelser grad 3 eller 4 inntil bedring, og vurder gjeninnsetting basert på nytte-/risikoanalyse. Asiatiske pasienter har forhøyet risiko for hjertesvikt. Grundig evaluering av kardiovaskulære risikofaktorer før behandlingsstart anbefales. Eldre: Risiko for hjertesvikt er forhøyet hos eldre (≥75 år). Elektrokardiografiske endringer: Effekt på QT-intervallet kan ikke utelukkes. Tilfeller av forlenget QT-intervall er rapportert. Pulmonal toksisitet: Akutt lungesviktsyndrom, akutt respirasjonssvikt og akutt diffus parenkymatøs lungesykdom (noen med dødelig utfall), har forekommet. Evaluer og seponer karfilzomib inntil hendelsen har opphørt, og vurder gjeninnsetting basert på nytte-/risikoanalyse. Pulmonal hypertensjon: Pulmonal hypertensjon (inkl. med dødelig utfall) er rapportert. Evaluer på egnet måte. Stans karfilzomibbehandlingen ved pulmonal hypertensjon inntil den har opphørt eller returnert til baseline, og vurder gjeninnsetting basert på nytte-/risikoanalyse. Dyspné: Evaluer dyspnéen for å utelukke kardiopulmonale tilstander, hjertesvikt og pulmonale syndromer. Stans karfilzomibbehandlingen ved dyspné grad 3 og 4 inntil den har opphørt eller returnert til baseline, og vurder gjeninnsetting basert på nytte-/risikoanalyse. Hypertensjon: Hypertensjon, inkl. hypertensiv krise og akutt hypertensiv krise, noen med dødelig utfall, er observert (hyppigst hos pasienter som fikk karfilzomib i kombinasjon med daratumumab). Kontroll av hypertensjon anbefales før og under behandling. Alle pasienter skal rutinemessig evalueres for hypertensjon under behandling. Dersom hypertensjonen ikke kan kontrolleres, skal karfilzomibdosen reduseres. Ved hypertensiv krise, stans karfilzomibbehandlingen inntil den har opphørt eller returnert til baseline, og vurder gjeninnsetting basert på nytte-/risikoanalyse. Akutt nyresvikt: Akutt nyresvikt, inkl. med dødelig utfall, er rapportert. Rapportert hyppigere hos pasienter med avansert residiverende og refraktær myelomatose som mottok karfilzomib som monoterapi. Nyrefunksjonen skal kontrolleres minst månedlig. Reduser eller stans eventuelt karfilzomibbehandlingen. Tumorlysesyndrom (TLS): Tilfeller av TLS, inkl. med dødelig utfall, er rapportert. Påse at pasienten er godt hydrert før administrering i syklus 1 og i påfølgende sykluser. Legemidler som reduserer urinsyrenivået bør vurderes ved høy risiko for TLS. Det skal under behandlingen overvåkes for evidens for TLS, inkl. regelmessig måling av elektrolytter i serum, og raskt iverksettes tiltak. Seponer karfilzomib til TLS er opphørt. Infusjonsreaksjoner: Infusjonsreaksjoner, inkl. livstruende, er rapportert. Reaksjonene kan oppstå umiddelbart eller opptil 24 timer etter administrering. Deksametason skal administreres før karfilzomib. Blødning og trombocytopeni: Blødningstilfeller (f.eks. gastrointestinal, pulmonal og intrakraniell blødning), inkl. fatale, er rapportert, ofte forbundet med trombocytopeni. Karfilzomib forårsaker trombocytopeni med blodplatenadir sett på dag 8 og 15 i hver 28 dagers syklus, med returnering til blodplatetall ved baseline innen starten av neste syklus. Blodplatetallet skal måles hyppig under behandling. Reduser eller stans eventuelt dosen. Venøse tromboemboliske hendelser: Tilfeller av venøse tromboemboliske hendelser, inkl. dyp venetrombose og pulmonal embolisme med dødelige utfall, er rapportert. Pasienter med kjente risikofaktorer for tromboembolisme (inkl. tidligere trombose) skal overvåkes nøye. Det bør iverksettes tiltak for å minimere alle risikofaktorer som kan endres (f.eks. røyking, hypertensjon og hyperlipidemi). Det bør utvises forsiktighet ved samtidig bruk av andre legemidler som kan øke tromboserisikoen (f.eks. erytropoetiske legemidler eller hormonsubstitusjonsbehandling). Pasientene skal få beskjed om å kontakte lege dersom de utvikler symptomer som kortpustethet, brystsmerter, hemoptyse, hevelser eller smerter i armer eller ben. Tromboseprofylakse bør vurderes ut fra en individuell nytte-/risikovurdering. Levertoksisitet: Leversvikt, inkl. dødelige tilfeller, er rapportert. Reduser eller stans eventuelt karfilzomibbehandlingen. Leverenzymer og bilirubin skal overvåkes ved behandlingsoppstart og månedlig under behandlingen, uavhengig av baselineverdier. Trombotisk mikroangiopati: Tilfeller av trombotisk mikroangiopati, inkl. trombotisk trombocytopenisk purpura og hemolytisk uremisk syndrom (TTP/HUS), noen med dødelig utfall, er rapportert. Overvåk for tegn og symptomer på TTP/HUS. Dersom diagnosen mistenkes, seponer karfilzomib og evaluer pasienten med tanke på mulig TTP/HUS. Dersom diagnosen utelukkes, kan karfilzomib gjeninnsettes. Sikkerheten ved å gjenoppta karfilzomibbehandlingen ved tidligere TTP/HUS er ukjent. Posterior reversibelt encefalopatisyndrom (PRES): Seponer karfilzomib ved mistanke om PRES. Sikkerheten ved å gjenoppta karfilzomibbehandlingen ved tidligere PRES er ukjent. Reaktivering av hepatitt B-virus (HBV): Er rapportert. Alle pasienter skal screenes for HBV før behandlingsoppstart. Antiviral profylakse skal vurderes ved positiv HBV-serologi. Slike pasienter skal overvåkes for kliniske tegn og laboratorietegn på HBV-reaktivering under og etter avsluttet behandling. Ekspertise innen behandling av HBV-infeksjon rådføres ved behov. Det er ikke kjent hvorvidt det er sikkert å gjenoppta behandling med karfilzomib etter at HBV-reaktiveringen er under tilstrekkelig kontroll. Ekspertise konsulteres før ev. behandling gjenopptas. Progressiv multifokal leukoencefalopati (PML): PML er rapportert hos pasienter som får karfilzomib og tidligere har fått, eller får samtidig behandling med immununsuppresiver. Pasienter som får karfilzomib skal overvåkes for nye eller forverrede nevrologiske, kognitive eller atferdsmessige symptomer som kan tyde på PML, og PML skal vurderes som differensialdiagnose ved sykdommer i sentralnervesystemet. Ved mistanke om PML skal videre administrering utsettes frem til PML er utelukket via passende diagnostiske tester utført av spesialist. Hvis PML bekreftes skal behandlingen avbrytes. Hjelpestoffer: Natrium: Inneholder 37 mg, 109 mg og 216 mg natrium hhv. pr. 10 mg-, 30 mg- og 60 mg-hetteglass (tilsv. hhv 1,9%, 5,5% og 11% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak av natrium for en voksen. Syklodekstrin: Inneholder 500 mg, 1500 mg og 3000 mg syklodekstrin (betadekssulfobutyleternatrium) hhv. pr. 10 mg-, 30 mg-, og 60 mg-hetteglass (tilsv. 88 mg/kg for en voksen på 70 kg). Bilkjøring og bruk av maskiner: Fatigue (utmattelse), svimmelhet, besvimelse, uklart syn, somnolens og/eller blodtrykksfall som kan ha liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner, er rapportert. Pasienter som behandles skal rådes til ikke å kjøre bil eller bruke maskiner dersom de opplever noen av disse symptomene.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Karfilzomib metaboliseres hovedsakelig via peptidase- og epoksidhydrolase-aktivitet. Forsiktighet utvises når karfilzomib kombineres med perorale prevensjonsmidler. Det skal iverksettes effektive tiltak for å unngå graviditet, og en alternativ effektiv prevensjonsmetode skal brukes dersom pasienten bruker perorale prevensjonsmidler, da karfilzomib kan redusere effekten av disse. Det skal utvises forsiktighet når karfilzomib kombineres med P-gp-substrater.

Graviditet, amming og fertilitet

Kvinnelige pasienter i fertil alder (og/eller deres partnere) må bruke sikker prevensjon under og i 1 måned etter behandling. Ettersom lenalidomid kan benyttes i kombinasjon med karfilzomib, må man være særlig oppmerksom på kravene til graviditetstesting og prevensjon. Effektiviteten til perorale prevensjonsmidler kan være redusert under behandling med karfilzomib. Kvinner skal unngå bruk av hormonelle prevensjonsmidler som er forbundet med risiko for trombose. Mannlige pasienter må bruke effektiv prevensjon under og i 3 måneder etter behandling dersom partneren deres er gravid eller i fertil alder og ikke bruker effektiv prevensjon.

Graviditet: Studier på dyr har vist reproduksjonstoksisitet. Karfilzomib kan forårsake human føtal skade og bør ikke brukes under graviditet med mindre potensiell fordel oppveier potensiell risiko for fosteret. Pasienten skal gjøres kjent med den potensielle faren for fosteret, dersom preparatet kombineres med lenalidomid under graviditet, eller dersom pasienten blir gravid mens hun tar lenalidomid. Lenalidomid er strukturelt beslektet med talidomid. Talidomid forårsaker alvorlige livstruende fødselsdefekter. Dersom lenalidomid tas under graviditet, forventes teratogen effekt hos mennesker. Alle pasienter skal oppfylle vilkårene i det graviditetsforebyggende programmet for lenalidomid, med mindre det foreligger pålitelig dokumentasjon på at pasienten ikke er fertil. Se preparatomtalen for lenalidomid.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes. Amming er kontraindisert under og i minst 2 dager etter karfilzomibbehandling.

Fertilitet: Ingen data.

Bivirkninger

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Svært vanlige	Anemi, leukopeni, lymfopeni, nøytropeni, trombocytopeni
Vanlige	Febril nøytropeni
Mindre vanlige	Hemolytisk uremisk syndrom, trombotisk trombocytopenisk purpura
Sjeldne	Trombotisk mikroangiopati
Gastrointestinale
Svært vanlige	Abdominalsmerter, diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast
Vanlige	Dyspepsi, gastrointestinal blødning, tannpine
Mindre vanlige	Gastrointestinal perforasjon
Generelle
Svært vanlige	Asteni, fatigue, feber, frysninger, perifert ødem
Vanlige	Brystsmerter, influensalignende sykdom, infusjonsrelatert reaksjon, malaise, reaksjon på infusjonsstedet, smerter
Mindre vanlige	Multiorgansvikt
Hjerte
Vanlige	Atrieflimmer, hjerteinfarkt, hjertesvikt, palpitasjoner, redusert ejeksjonsfraksjon, takykardi
Mindre vanlige	Hjerteiskemi, hjertestans, kardiomyopati, perikardeffusjon, perikarditt
Hud
Vanlige	Erytem, hyperhidrose, kløe, utslett
Sjeldne	Angioødem
Immunsystemet
Mindre vanlige	Legemiddeloverfølsomhet
Infeksiøse
Svært vanlige	Luftveisinfeksjon, pneumoni
Vanlige	Bronkitt, gastroenteritt, herpes zoster, influensa, lungeinfeksjon, nasofaryngitt, rhinitt, sepsis, urinveisinfeksjon, virusinfeksjon
Mindre vanlige	Clostridioides difficile-kolitt, cytomegalovirus-infeksjon, reaktivering av hepatitt B
Kar
Svært vanlige	Hypertensjon
Vanlige	Dyp venetrombose, flushing, hypotensjon
Mindre vanlige	Blødning, hypertensiv krise
Sjeldne	Akutt hypertensiv krise
Lever/galle
Vanlige	Hyperbilirubinemi, økt ALAT, økt ASAT, økt γ-GT
Mindre vanlige	Kolestase, leversvikt
Luftveier
Svært vanlige	Dyspné, hoste
Vanlige	Dysfoni, epistakse, hvesing, lungeembolisme, lungeødem, orofarynkssmerter, pulmonal hypertensjon
Mindre vanlige	Akutt lungesviktsyndrom, akutt respirasjonssvikt, interstitiell lungesykdom, pneumonitt, pulmonal blødning
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanlige	Artralgi, muskelkramper, ryggsmerter, smerter i ekstremitet
Vanlige	Muskel-skjelettsmerter, muskel-skjelettsmerter i brystet, muskelsvakhet, myalgi, skjelettsmerter
Nevrologiske
Svært vanlige	Hodepine, perifer nevropati, svimmelhet
Vanlige	Hypoestesi, parestesi
Mindre vanlige	Cerebrovaskulær hendelse, intrakraniell blødning, posterior reversibelt encefalopatisyndrom
Nyre/urinveier
Svært vanlige	Forhøyet kreatininnivå i blodet
Vanlige	Akutt nyreskade, nedsatt nyrefunksjon, nyresvikt, redusert nyrekreatininclearance
Psykiske
Svært vanlige	Insomni
Vanlige	Angst, forvirring
Stoffskifte/ernæring
Svært vanlige	Hypokalemi, redusert appetitt
Vanlige	Dehydrering, hyperglykemi, hyperkalemi, hyperkalsemi, hyperurikemi, hypoalbuminemi, hypofosfatemi, hypokalsemi, hypomagnesemi, hyponatremi
Mindre vanlige	Tumorlysesyndrom
Undersøkelser
Vanlige	Økt CRP, økt urinsyre i blod
Øre
Vanlige	Tinnitus
Øye
Vanlige	Katarakt, tåkesyn

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfe	Anemi, leukopeni, lymfopeni, nøytropeni, trombocytopeni
Gastrointestinale	Abdominalsmerter, diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast
Generelle	Asteni, fatigue, feber, frysninger, perifert ødem
Infeksiøse	Luftveisinfeksjon, pneumoni
Kar	Hypertensjon
Luftveier	Dyspné, hoste
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi, muskelkramper, ryggsmerter, smerter i ekstremitet
Nevrologiske	Hodepine, perifer nevropati, svimmelhet
Nyre/urinveier	Forhøyet kreatininnivå i blodet
Psykiske	Insomni
Stoffskifte/ernæring	Hypokalemi, redusert appetitt
Vanlige
Blod/lymfe	Febril nøytropeni
Gastrointestinale	Dyspepsi, gastrointestinal blødning, tannpine
Generelle	Brystsmerter, influensalignende sykdom, infusjonsrelatert reaksjon, malaise, reaksjon på infusjonsstedet, smerter
Hjerte	Atrieflimmer, hjerteinfarkt, hjertesvikt, palpitasjoner, redusert ejeksjonsfraksjon, takykardi
Hud	Erytem, hyperhidrose, kløe, utslett
Infeksiøse	Bronkitt, gastroenteritt, herpes zoster, influensa, lungeinfeksjon, nasofaryngitt, rhinitt, sepsis, urinveisinfeksjon, virusinfeksjon
Kar	Dyp venetrombose, flushing, hypotensjon
Lever/galle	Hyperbilirubinemi, økt ALAT, økt ASAT, økt γ-GT
Luftveier	Dysfoni, epistakse, hvesing, lungeembolisme, lungeødem, orofarynkssmerter, pulmonal hypertensjon
Muskel-skjelettsystemet	Muskel-skjelettsmerter, muskel-skjelettsmerter i brystet, muskelsvakhet, myalgi, skjelettsmerter
Nevrologiske	Hypoestesi, parestesi
Nyre/urinveier	Akutt nyreskade, nedsatt nyrefunksjon, nyresvikt, redusert nyrekreatininclearance
Psykiske	Angst, forvirring
Stoffskifte/ernæring	Dehydrering, hyperglykemi, hyperkalemi, hyperkalsemi, hyperurikemi, hypoalbuminemi, hypofosfatemi, hypokalsemi, hypomagnesemi, hyponatremi
Undersøkelser	Økt CRP, økt urinsyre i blod
Øre	Tinnitus
Øye	Katarakt, tåkesyn
Mindre vanlige
Blod/lymfe	Hemolytisk uremisk syndrom, trombotisk trombocytopenisk purpura
Gastrointestinale	Gastrointestinal perforasjon
Generelle	Multiorgansvikt
Hjerte	Hjerteiskemi, hjertestans, kardiomyopati, perikardeffusjon, perikarditt
Immunsystemet	Legemiddeloverfølsomhet
Infeksiøse	Clostridioides difficile-kolitt, cytomegalovirus-infeksjon, reaktivering av hepatitt B
Kar	Blødning, hypertensiv krise
Lever/galle	Kolestase, leversvikt
Luftveier	Akutt lungesviktsyndrom, akutt respirasjonssvikt, interstitiell lungesykdom, pneumonitt, pulmonal blødning
Nevrologiske	Cerebrovaskulær hendelse, intrakraniell blødning, posterior reversibelt encefalopatisyndrom
Stoffskifte/ernæring	Tumorlysesyndrom
Sjeldne
Blod/lymfe	Trombotisk mikroangiopati
Hud	Angioødem
Kar	Akutt hypertensiv krise

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Utilstrekkelig informasjon.

Symptomer: Akutt inntreden av frysninger, hypotensjon, nedsatt nyrefunksjon, trombocytopeni og lymfopeni er rapportert etter en dose på 200 mg.

Behandling: Pasienten bør overvåkes, særlig med tanke på bivirkninger.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Epoksyketonproteasomhemmer. Bindes selektivt og irreversibelt til N-terminale treoninholdige aktive seter hos 20S-proteasomet, den proteolytiske kjernen i 26S-proteasomet. Viser liten/ingen aktivitet mot andre proteaseklasser.

Absorpsjon: C_max og AUC etter en 2-10 minutters i.v. infusjon av 27 mg/m² var hhv. 4232 ng/ml og 379 ng/ml × time. En 30 minutters infusjon ga tilsv. t_¹/₂ og AUC, men 2-3 × lavere C_max sammenlignet med det som ble observert med en 2-10 minutters infusjon av samme dose. Etter en 30 minutters infusjon av dosen 56 mg/m², var AUC (948 ng/ml × time) omtrent 2,5 ganger større enn det som ble observert ved 27 mg/m², og C_max (2079 ng/ml) var lavere sammenlignet med 27 mg/m² i løpet av en 2-10 minutters infusjon.

Fordeling: Vd_ss ca. 28 liter.

Halveringstid: ≤1 time på dag 1 av syklus 1. Systemisk clearance 151-263 liter/time.

Metabolisme: Forventes metaboliseres og elimineres som immunglobulin.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C) og i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Skal ikke fryses. Rekonstituert oppløsning: Kjemisk og fysisk bruksstabilitet av rekonstituerte oppløsninger i hetteglass, sprøyte eller infusjonspose er vist i 24 timer ved 2-8°C eller i 4 timer ved 25°C. Tiden fra rekonstituering til administrering skal ikke overstige 24 timer. Oppløsningen bør brukes umiddelbart. Dersom infusjonsoppløsningen ikke brukes umiddelbart, er oppbevaringstider og -forhold brukerens ansvar, og bør ikke overstige 24 timer ved 2-8°C.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Kyprolis, PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
10 mg	1 stk. (hettegl.) 538828	- -	2504,50	C
30 mg	1 stk. (hettegl.) 073259	- -	7441,00	C
60 mg	1 stk. (hettegl.) 150448	- -	14845,70	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 22.01.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

17.12.2020

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ALAT (Alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

Anemi (Blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

Angst (Engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

Antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

Antiviral: Noe som hindrer at virus kan formere seg. Antivirale legemidler brukes mot virusinfeksjoner.

ASAT (Aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

Atrieflimmer (Atriefibrillering, Forkammerflimmer, Atriell fibrillering, Atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

Blodplater (Trombocytter): Trombocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakaryocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

Bolus: En bolus er en liten mengde væske som raskt injiseres i blodet. Hensikten med en bolusdose kan være å raskt å oppnå en høy konsentrasjon av legemiddel i blodet, slik at også virkningen kommer tidligere.

Bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

Clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

Cytomegalovirus-infeksjon (CMV-infeksjon): Infeksjon med virus som tilhører herpesvirus-familien. Smitten er svært utbredt blant både mennesker og dyr.

Dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Dyp venetrombose (Dyp venøs blodproppdannelse, Dyp venøs trombose, DVT): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

Dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Epistakse (Neseblødning): Blødning fra nesen.

Erytem (Rødhet i huden, Hudrødme): Diffus rødhet i huden.

Feber (Pyreksi, Febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Febril nøytropeni (Nøytropen feber): Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Flushing (Rødming): Plutselig varmefølelse, hudrødme

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Gastroenteritt (Mage-tarmkatarr, Mage-tarminfeksjon, Mage-tarminflammasjon, Mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

Glukoseoppløsning (Dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

HBV-infeksjon (Hepatitt B, Hepatitt B-virusinfeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

Hemolytisk uremisk syndrom (HUS, Hemolytisk uremisyndrom): Syndrom som kjennetegnes av hemolytisk anemi, trombocytopeni og akutt nyresvikt.

Herpes zoster (Helvetesild): Virusinfeksjon i huden, som skyldes vannkoppvirus (varicella zoster-virus).

Hjerteinfarkt (Myokardinfarkt, Hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

Hjertestans (Hjertestopp): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

Hyperglykemi (Høy blodglukose, Høy glukose i blod, Høyt blodsukker): Når blodglukosen er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

Hyperhidrose (Økt svetting, Overdreven svetting, Diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

Hyperkalemi (Kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

Hyperkalsemi (Kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.

Hyperlipidemi (Hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypofosfatemi (Fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

Hypokalsemi (Kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

Hypomagnesemi (Magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

Hyponatremi (Natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

Insomni (Søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

Interstitiell lungesykdom (ILS, ILD): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

Katarakt (Grå stær): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

Kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Lungeembolisme (Lungeemboli, Pulmonal embolisme, Embolisme i lungene): Sykdomstilstand forårsaket av emboliserende blodpropper (embolier) som har satt seg i lungekretsløpet.

Malaise (Sykdomsfølelse, Uvelhetsfølelse, Utilpasshet, Illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Muskelkramper (Muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

Myelomatose (Multippelt myelom, Benmargskreft): Kreft som kjennetegnes ved ukontrollert deling av plasmaceller i benmargen. Plasmacellene fortrenger plassen til andre celler i benmargen.

Nøytropeni (Neutropeni): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

PML (Progressiv multifokal leukoencefalopati): En sjelden infeksjonssykdom i hjernen som følge av infeksjon med John Cunningham-virus.

Pneumoni (Lungeinflammasjon, Lungebetennelse): Inflammasjon i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

Rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

Sentralnervesystemet (CNS): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

Sepsis (Septikemi, Blodforgiftning): Sepsis er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

Somnolens (Søvnighet, Døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

Tinnitus (Øresus, Ringing i ørene): Subjektiv oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

TLS (Tumorlysesyndrom): Potensielt livstruende tilstand med hyperurikemi, hyperkalemi, hyperfosfatemi og sekundær utvikling av nyresvikt og hypokalsemi.

Trombocytopeni (Trombopeni): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

Trombose (Trombedannelse, Blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

Urinveisinfeksjon (UVI): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

Ødem (Væskeoppsamling, Væskeopphopning, Væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

γ-GT (Gammaglutamyltransferase, GGT): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).