Lavmolekylært heparin. Fysiologisk antikoagulans.

B01A B05 (Enoksaparin)



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 2000 IU (20 mg), 4000 IU (40 mg), 6000 IU (60 mg), 8000 IU (80 mg), 10 000 IU (100 mg), 12 000 IU (120 mg) og 15 000 IU (150 mg): Hver ferdigfylte sprøyte inneh.: Enoksaparinnatrium anti-Xa-aktivitet 2000 IU (20 mg), resp. 4000 IU (40 mg), 6000 IU (60 mg), 8000 IU (80 mg), 10 000 IU (100 mg), 12 000 IU (120 mg) og 15 000 IU (150 mg), sterilt vann. Uten konserveringsmiddel.


INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i hetteglass (flerdose) 10 000 IU​/​ml (100 mg​/​ml): 1 ml inneh.: Enoksaparinnatrium 10 000 IU (100 mg) anti-Xa, benzylalkohol 15 mg, sterilt vann. Med konserveringsmiddel.


Indikasjoner

Voksne: Profylakse mot venøs tromboembolisme (VTE) hos kirurgiske pasienter med moderat eller høy risiko, særlig ved ortopedisk eller generell kirurgi, inkl. kreftkirurgi. Profylakse mot VTE hos medisinske pasienter med akutt sykdom (f.eks. akutt hjertesvikt, respirasjonssvikt, alvorlige infeksjoner eller revmatisk sykdom) og redusert mobilitet som har økt risiko for VTE. Behandling av dyp venetrombose (DVT) og pulmonal emboli (PE), unntatt tilfeller av PE der det er sannsynlig at trombolytisk behandling eller kirurgi er påkrevd. Utvidet behandling av DVT og PE og forebygging av tilbakefall hos pasienter med aktiv kreft. Forebyggelse av trombedannelse i ekstrakorporal sirkulasjon under hemodialyse. Akutt koronarsykdom: Behandling av ustabil angina og hjerteinfarkt uten ST-segment elevasjon (NSTEMI), i kombinasjon med oral acetylsalisylsyre (ASA). Behandling av akutt hjerteinfarkt med ST-segment elevasjon (STEMI), inkl. pasienter som skal behandles medikamentelt eller med påfølgende perkutan koronar intervensjon (PCI).

Dosering

For å bedre sporbarheten til lavmolekylære hepariner (LMWH), som er biologiske legemidler, anbefales det at preparatnavn og batchnummer registreres i pasientjournalen.
Profylakse mot VTE hos kirurgiske voksne pasienter med moderat til høy risiko
Ved moderat risiko for tromboembolisme er anbefalt dose 2000 IU (20 mg) 1 gang daglig gitt s.c. Preoperativ initiering (2 timer før operasjon) med 2000 IU (20 mg) ble vist å være effektivt og sikkert ved kirurgi med moderat risiko. Ved moderat risiko bør behandling fortsette i minst 7-10 dager uavhengig av pasientens tilstand (f.eks. mobilitet). Profylaksen bør fortsette til pasienten ikke lenger har særlig redusert mobilitet. Ved høy risiko for tromboembolisme er anbefalt dose 4000 IU (40 mg) 1 gang daglig gitt s.c. med anbefalt oppstart 12 timer før operasjon. Ved behov for oppstart av preoperativ profylakse tidligere enn 12 timer (f.eks. høyrisikopasienter som venter på en utsatt ortopedisk kirurgi), bør siste injeksjon ikke gis senere enn 12 timer før operasjon, og neste injeksjon 12 timer etter operasjon. Hos pasienter som gjennomgår en stor ortopedisk operasjon anbefales utvidet tromboseprofylakse i opptil 5 uker. Hos pasienter med høy risiko for VTE som gjennomgår kreftkirurgi i abdomen eller bekken anbefales utvidet tromboprofylakse i opptil 4 uker.
Profylakse mot VTE hos medisinske voksne pasienter
4000 IU (40 mg) gitt s.c. 1 gang daglig. Behandlingsvarigheten er minst 6-14 dager uavhengig av pasientens tilstand.
Behandling av DVT og PE hos voksne
Kan administreres enten som 1 daglig s.c. injeksjon à 150 IU​/​kg (1,5 mg​/​kg) eller som 2 daglige s.c. injeksjoner à 100 IU​/​kg (1 mg​/​kg). Regimet bør velges av legen basert på individuell vurdering, inkl. vurdering av risiko for tromboembolisme og risiko for blødning. Doseringsregimet med 150 IU​/​kg (1,5 mg​/​kg) 1 gang daglig bør brukes til ukompliserte pasienter med lav risiko for ny VTE. Doseringsregimet med 100 IU​/​kg (1 mg​/​kg) 2 ganger daglig bør brukes hos alle andre pasienter, f.eks. pasienter med fedme, med symptomatisk PE, kreft, gjentakende VTE eller proksimal (vena iliaca) trombose. Gjennomsnittlig behandlingsvarighet er 10 dager. Ved utvidet behandling av DVT og PE og forebygging av tilbakefall hos pasienter med aktiv kreft, bør individuell risiko for tromboembolisme og blødning vurderes nøye. Anbefalt dose er 100 IU​/​kg (1 mg​/​kg) s.c. 2 ganger daglig i inntil 5-10 dager, etterfulgt av 150 IU​/​kg (1,5 mg​/​kg) s.c. 1 gang daglig i inntil 6 måneder. Nytten ved kontinuerlig antikoagulasjonsbehandling bør revurderes etter 6 måneder med behandling. Behandling med et oralt antikoagulantia startes når det er hensiktsmessig.
Forebyggelse av trombedannelse under hemodialyse hos voksne
Anbefalt dose er 100 IU​/​kg (1 mg​/​kg). Ved høy risiko for blødning, kan dosen reduseres til 50 IU​/​kg (0,5 mg​/​kg) ved dobbel vaskulær adgang, eller 75 IU​/​kg (0,75 mg​/​kg) ved enkel vaskulær adgang. Ved hemodialyse gis enoksaparin i den arterielle delen av dialyseenheten ved begynnelsen av dialysen. Effekten av denne dosen er normalt tilstrekkelig til 4 timers dialyse. Hvis fibrinringer sees, f.eks. hvis varigheten av dialysen er lenger enn normalt, kan man imidlertid gi ytterligere en dose på 50-100 IU​/​kg (0,5-1 mg​/​kg). Ingen data tilgjengelig for pasienter som bruker enoksaparin som profylakse eller behandling og ved hemodialyse.
Akutt koronarsyndrom hos voksne; behandling av ustabil angina og NSTEMI og behandling av akutt STEMI
Behandling av ustabil angina og NSTEMI: Anbefalt dose er 100 IU​/​kg (1 mg​/​kg) hver 12. time gitt s.c. i kombinasjon med blodplatehemmende behandling i minst 2 dager og inntil klinisk stabilisering; vanligvis 2-8 dager. ASA er anbefalt hos alle pasienter uten kontraindikasjon, med oral oppstartsdose på 150-300 mg (hos ASA-naive pasienter), og en vedlikeholdsdose på 75-325 mg​/​dag over lang tid, uavhengig av behandlingsstrategi. Behandling av akutt STEMI: Anbefalt dosering er 3000 IU (30 mg) gitt som 1 enkelt i.v. bolusdose + 1 s.c. dose på 100 IU​/​kg (1 mg​/​kg), etterfulgt av 100 IU​/​kg (1 mg​/​kg) administrert s.c. hver 12. time (maks. 10 000 IU (100 mg) for de 2 første s.c. dosene). Hensiktsmessig blodplatehemmende behandling som f. eks. oral ASA (75-325 mg 1 gang daglig) bør gis samtidig dersom det ikke er kontraindisert. Anbefalt behandlingsvarighet er enten 8 dager eller inntil utskriving fra sykehus, avhengig av hva som inntreffer først. Ved samtidig administrering med trombolytika (fibrinspesifikk eller ikke-fibrinspesifikk) bør enoksaparin gis mellom 15 minutter før og 30 minutter etter at fibrinolytisk terapi er startet. STEMI-pasienter med påfølgende PCI: Hvis den siste s.c. enoksaparindosen ble gitt <8 timer før ballongen blåses opp, behøves ingen ekstra dose. Hvis den siste s.c. enoksaparindosen ble gitt >8 timer før ballongen blåses opp, bør en i.v. bolusdose på 30 IU​/​kg (0,3 mg​/​kg) enoksaparin gis. For dosering hos eldre ≥75 år, se Spesielle pasientgrupper under.
Bytte mellom enoksaparin og orale antikoagulantia
Bytte mellom enoksaparin og vitamin K-antagonist (VKA): Bytte fra enoksaparin til VKA: Da det tar en stund før VKA gir maks. effekt bør behandling med enoksaparin fortsette med konstant dose inntil INR er opprettholdt innenfor ønsket område i 2 påfølgende tester. Bytte fra VKA til enoksaparin: Behandling med VKA bør seponeres og 1. dose enoksaparin gis når INR er under det terapeutiske området. Bytte mellom enoksaparin og direktevirkende orale antikoagulantia (DOAK): Bytte fra enoksaparin til DOAK: Behandling med enoksaparin skal seponeres, og DOAK startes 0-2 timer før tidspunktet for når neste planlagte administrering av enoksaparin skulle blitt gitt. Bytte fra DOAK til enoksaparin: 1. dose enoksaparin skal gis når neste dose DOAK egentlig skulle vært gitt.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Begrensede data, forsiktighet skal utvises pga. økt blødningsrisiko. Dosejustering basert på måling av anti-Xa-nivåer er upålitelig ved levercirrhose og anbefales ikke.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke anbefalt ved moderat (ClCR 30-50 ml​/​minutt) og lett (ClCR 50-80 ml​/​minutt) nedsatt nyrefunksjon. Bruk er ikke anbefalt ved ClCR <15 ml​/​minutt, bortsett fra som tromboseprofylakse i ekstrakorporal sirkulasjon ved hemodialyse. Ved ClCR 15-30 ml​/​minutt reduseres dosen etter følgende tabell (de anbefalte dosejusteringene gjelder ikke indikasjonen hemodialyse):

    Indikasjon

    Doseringsregime

    Profylakse mot VTE

    2000 IU (20 mg) s.c. 1 gang daglig

    Behandling av DVT og PE

    100 IU​/​kg (1 mg​/​kg) s.c. 1 gang daglig

    Utvidet behandling av DVT og PE hos pasienter med aktiv kreft

    100 IU​/​kg (1 mg​/​kg) s.c. 1 gang daglig

    Behandling av ustabil angina og NSTEMI

    100 IU​/​kg (1 mg​/​kg) s.c. 1 gang daglig

    Behandling av akutt STEMI
    (pasienter <75 år)

    1 × 3000 IU (30 mg) i.v. bolusdose + 100 IU​/​kg
    (1 mg​/​kg) s.c. og deretter 100 IU​/​kg (1 mg​/​kg) s.c. hver 24. time.

    Behandling av akutt STEMI
    (pasienter >75 år)

    Ingen initial i.v. bolus, 100 IU​/​kg (1 mg​/​kg) s.c. og deretter 100 IU​/​kg (1 mg​/​kg) s.c. hver 24. time.

    Det foreligger ikke anbefaling om dosejustering ved lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon, men nøye klinisk overvåkning tilrådes.
  • Barn og ungdom: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Hetteglasset inneholder benzylalkohol og skal ikke brukes hos nyfødte eller for tidlig fødte barn.
  • Eldre: Ikke nødvendig med dosejustering hos eldre ved andre indikasjoner enn STEMI, med mindre nyrefunksjonen er nedsatt. Ved akutt STEMI hos eldre ≥75 år skal ikke en initial i.v. bolusdose gis. Dosering innledes med 75 IU​/​kg (0,75 mg​/​kg) s.c. hver 12. time (maks. 7500 IU (75 mg) kun for hver av de 2 første s.c. dosene, etterfulgt av 75 IU​/​kg (0,75 mg​/​kg) s.c. for påfølgende doser). Økt blødningsrisiko er sett ved terapeutiske doser hos eldre ≥80 år. Nøye klinisk overvåkning er anbefalt, særlig for de som er ≥80 år. Dosereduksjon kan vurderes hos eldre >75 år som behandles for STEMI.
  • Vekt: Kvinner med lav vekt (<45 kg) og menn med lav vekt (<57 kg) vil ved profylaktiske doser (ikke vektjusterte) ha økt risiko for blødning ved enoksaparinbehandling. Nøye klinisk overvåkning anbefales.
Tilberedning​/​Håndtering Kun klar, fargeløs til gulaktig oppløsning skal anvendes. Ferdigfylt sprøyte: Klar til bruk, til s.c. injeksjon. Hver sprøyte er kun til engangsbruk. Luftboblen i sprøyten skal ikke fjernes før injeksjon​/​bruk, da dette kan føre til tap av legemiddel. Når legemiddelmengden som skal injiseres må justeres basert på pasientens kroppsvekt, skal overskytende volum fjernes fra den graderte sprøyten før injeksjon. Vær oppmerksom på at det i enkelte tilfeller ikke er mulig å oppnå en eksakt dose pga. graderingen på sprøytene, og i slike tilfeller skal dosen rundes opp til nærmeste gradering. Skal ikke blandes med andre legemidler. Hetteglass (flerdose): Til i.v. (bolus) injeksjon og kun ved indikasjonen akutt STEMI, straks etterfulgt av en s.c. injeksjon. Både hetteglass og ferdigfylt sprøyte kan gis som i.v. injeksjon. Administreres da via en i.v. tilgang, se Administrering. Kan administreres sammen med fysiologisk saltvann (0,9%) eller med 5% glukoseoppløsning. Skal ikke blandes eller administreres sammen med andre legemidler. For å unngå mulig blanding med andre legemidler skal den i.v. tilgangen som er valgt skylles med en tilstrekkelig mengde fysiologisk saltvann (0,9%) eller 5% glukoseoppløsning før og etter i.v. bolus administrering. Bruk av en tuberkulinsprøyte eller tilsvarende anbefales for å sikre opptrekking av nøyaktig legemiddelvolum.
Administrering Gis som dyp s.c. injeksjon ved forebyggelse av VTE etter kirurgi, ved behandling av DVT og PE, ved utvidet behandling av DVT og PE hos pasienter med aktiv kreft og ved behandling av ustabil angina og NSTEMI. Ved akutt STEMI innledes behandling med 1 i.v. bolusdose straks etterfulgt av s.c. injeksjon. Ved forebyggelse av trombedannelse i ekstrakorporal sirkulasjon under hemodialyse gis enoksaparin i den arterielle delen av dialyseenheten. Enoksaparin skal ikke gis i.m. Ferdigfylt sprøyte: Administreres ved dyp s.c. injeksjon og bør fortrinnsvis gjøres når pasienten ligger. Hele lengden av nålen skal stikkes vertikalt inn i hudfolden som holdes forsiktig mellom tommel og pekefinger. Hudfolden skal ikke slippes før injeksjonen er helt ferdig. Ikke gni på injeksjonsstedet etter administrering. Injeksjonsstedet bør byttes på mellom høyre eller venstre anterolaterale eller posterolaterale side av bukveggen/abdomen. Se for øvrig pakningsvedlegget for nærmere bruksanvisning. Hetteglass: I.v. (bolus) injeksjon (kun ved indikasjonen akutt STEMI): Initieres med en i.v. bolus injeksjon, straks etterfulgt av en s.c. injeksjon. Både hetteglass og ferdigfylt sprøyte kan gis som i.v. injeksjon. Ved bruk av gradert ferdigfylt sprøyte til den innledende bolusdosen på 3000 IU (30 mg) fjernes overskytende volum slik at sprøyten kun inneholder 3000 IU (30 mg). Deretter kan dosen injiseres rett i i.v.-slangen. For pasienter som behandles med PCI, administreres en ytterligere bolusdose på 30 IU​/​kg (0,3 mg​/​kg) dersom siste s.c. administrering ble gitt >8 timer før oppblåsing av ballongen. For å sikre nøyaktigheten til det lille volumet som skal injiseres anbefales det å fortynne legemidlet til 300 IU​/​ml (3 mg​/​ml), se SPC for bruksanvisning. Hemodialyse; injeksjon i arteriell del: Ved hemodialyse gis enoksaparin via den arterielle delen av dialyseenheten for å forhindre trombedannelse i enheten. Administrering under spinal-/epiduralanestesi eller spinalpunksjon: Se SPC for prosedyre ved profylaktiske doser og ved doser brukt til behandling. Risiko for spinale/epidurale hematomer, se Forsiktighetsregler.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for enoksaparin, heparin og heparinderivater, inkl. andre lavmolekylære hepariner. Immunmediert heparinindusert trombocytopeni (HIT) i løpet av de siste 100 dagene eller ved tilstedeværelse av sirkulerende antistoffer. Aktiv klinisk signifikant blødning og sykdommer med høy blødningsrisiko, inkl. nylig hjerneblødning, gastrointestinale sår, tilstedeværelse av maligne neoplasmer med høy blødningsrisiko, nylig kirurgi i hjerne, ryggmarg eller øyet, kjente eller mistenkte øsofageale varicer, arteriovenøse misdannelser, vaskulære aneurismer eller alvorlige intraspinale eller intracerebrale vaskulære misdannelser. Spinal-/epiduralanestesi eller lokoregional anestesi når enoksaparin er brukt terapeutisk i løpet av de foregående 24 timene. Hetteglass: Hypersensitivitet for benzylalkohol. Hetteglassene skal ikke brukes til nyfødte eller for tidlig fødte barn.

Forsiktighetsregler

Generelt: Enoksaparin og andre lavmolekylære hepariner (LMWH) kan ikke brukes om hverandre (enhet for enhet) pga. forskjellig fremstillingsprosess, molekylvekt, enheter, dosering, klinisk effekt og sikkerhet som medfører ulikheter i farmakokinetikk og biologisk aktivitet, f.eks. antitrombinaktivitet og blodplateinteraksjon. Man må derfor være oppmerksom på og følge retningslinjene for bruk av hvert enkelt preparat nøye. Historie med heparinindusert trombocytopeni (HIT) (>100 dager siden): Antistoffer kan være tilstede i sirkulasjonen i flere år. Enoksaparin brukes med ekstrem forsiktighet hos pasienter med HIT med eller uten trombose i anamnesen. Bruk i slike tilfeller må kun tas etter en nøye nytte-​/​risikoanalyse og etter at alternative behandlinger med ikke-hepariner er vurdert. Monitorering av blodplater: Hos kreftpasienter med blodplatetall <80 g​/​liter skal antikoagulasjonsbehandling kun vurderes individuelt, og nøye overvåkning anbefales. Risiko for antistoffmediert HIT kan vedvare i flere år, og er også tilstede med LMWH. Slik trombocytopeni oppstår vanligvis mellom 5. og 21. dag etter behandlingsstart. Det er derfor anbefalt å måle antall trombocytter før og jevnlig under behandlingen. Ved fall i platetallet på 30-50% av initial verdi, må behandlingen umiddelbart avbrytes og pasienten settes på annen ikke-heparin antikoagulasjonsbehandling. Blødning: Ved blødning må årsaken undersøkes og behandling iverksettes. Forsiktighet utvises ved tilstander som øker blødningsfaren, som f.eks. ved svekket hemostase, tidligere magesår, nylig iskemisk slag, alvorlig arteriell hypertensjon, nylig diabetes retinopati, nevrokirurgi eller øyeoperasjoner, eller samtidig behandling med andre legemidler som påvirker hemostasen. Laboratorietester: Doser brukt ved profylakse mot venetrombose påvirker ikke enoksaparin blødningstid og standard blodkoagulasjonstester signifikant. Blodplateaggregeringen eller bindingen av fibrinogen til blodplatene påvirkes heller ikke. Ved høyere doser kan aPTT og ACT øke. Denne økningen er ikke lineært korrelert med økning av enoksaparins antitrombotiske aktivitet og derfor uegnet til å måle enoksaparinaktivitet. Spinal-/epiduralanestesi eller spinalpunksjon: Skal ikke utføres i løpet av de første 24 timene etter administrering av terapeutiske doser enoksaparin. Tilfeller av spinale/epidurale hematomer som resulterte i langvarig eller permanent paralyse ved samtidig bruk av enoksaparin og spinal-/epiduralanestesi, er rapportert. Risikoen antas å være høyere ved bruk av daglige doser >4000 IU (40 mg), ved postoperativt inneliggende epiduralkateter eller ved samtidig bruk av legemidler som påvirker hemostasen (f.eks. NSAID), ved traumatisk eller gjentatt spinal-​/​epiduralpunksjon, eller hos pasienter med spinalkirurgi i anamnesen eller spinalmisdannelser. For å redusere potensiell blødningsrisiko må plassering og fjerning av kateter utføres når antikoagulant effekt av enoksaparin er lav, dvs. minst 12 timer etter administrering av lavere doser og minst 24 timer etter høyere doser. Ved ClCR 15-30 ml​/​minutt bør det vurderes å doble utsettelsestiden. Etter fjerning av kateter bør minst 4 timers utsettelse av neste enoksaparindose vurderes. Beslutter man å gi antikoagulasjon sammen med epidural- eller spinalanestesi​/​-analgesi eller spinalpunksjon, må det foretas hyppige kontroller for å oppdage ev. symptomer på nevrologisk svikt, som ryggsmerter, nummenhet eller svakhet i ben, dysfunksjon i tarm og​/​eller blære. Pasienten må instrueres om å informere legen straks hvis noen av symptomene nevnt over skulle forekomme. Mistenkes spinalt hematom, kreves rask diagnose og behandling inkl. spinal dekompresjon som må igangsettes omgående. Hudnekrose​/​kutan vaskulitt: Hudnekrose og kutan vaskulitt er rapportert med LMWH og skal føre til øyeblikkelig seponering av behandlingen. Perkutan koronar revaskularisering: For å redusere risiko for blødning etter vaskulære inngrep ved behandling av ustabil angina, NSTEMI og akutt STEMI, må de anbefalte tidsintervallene mellom hver enoksaparindose følges nøye. Det er viktig å oppnå hemostase ved innstikkstedet etter PCI. I de tilfeller en lukkemekanisme brukes kan innføringshylsen fjernes med en gang. Hvis manuell kompresjonsmetode brukes skal innføringshylsen fjernes 6 timer etter siste i.v./s.c. enoksaparindose. Hvis enoksaparinbehandlingen fortsetter skal neste dose ikke gis før 6-8 timer etter at innføringshylsen er fjernet. Prosedyrestedet skal observeres for å kunne oppdage tegn til blødninger eller hematomdannelse. Akutt infeksiøs endokarditt: Bruk av heparin ved akutt infeksiøs endokarditt er ikke anbefalt pga. risiko for cerebral blødning. En grundig nytte​/​risikovurdering må tas hvis bruk anses som absolutt nødvendig. Kunstige hjerteklaffer: Begrenset data. Brukes med forsiktighet som profylakse hos pasienter med kunstige hjerteklaffer. Gravide med kunstig hjerteklaff, se Graviditet, amming og fertilitet. Eldre, nedsatt leverfunksjon eller lav vekt: Se Dosering. Nedsatt nyrefunksjon: Ved nedsatt nyrefunksjon er eksponeringen for enoksaparin økt, noe som øker risikoen for blødning. Nøye klinisk overvåkning anbefales, og biologisk monitorering ved måling av anti-Xa-aktivitet kan vurderes. Se Dosering. Pasienter med fedme: Sikkerhet og effekt av profylaktiske doser ved fedme (BMI >30 kg​/​m2) er ikke klarlagt. Det finnes ingen konsensus for dosejustering. Disse pasientene bør overvåkes nøye mht. tegn og symptomer på tromboembolisme. Hyperkalemi: Hepariner kan undertrykke utskillelsen av aldosteron fra binyrene og føre til hyperkalemi. Plasmakalium bør kontrolleres regelmessig, særlig ved diabetes mellitus, kronisk nyresvikt, allerede eksisterende metabolsk acidose og pasienter som tar legemidler kjent for å øke kalium. Akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP): Er sett. Ved forskrivning bør pasienten informeres om tegn​/​symptomer og overvåkes nøye for hudreaksjoner. Ved tegn​/​symptomer på slike reaksjoner bør behandlingen seponeres umiddelbart og alternativ behandling vurderes. Hjelpestoffer: Inneholder >24 mg natrium pr. dose ved dose >210 mg daglig, tilsv. 1,2% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak for voksne. Hetteglassene inneholder benzylalkohol (konserveringsmiddel), og skal ikke brukes hos nyfødte eller for tidlig fødte barn pga. fare for gasping syndrome. Benzylalkohol kan også gi forgiftninger og anafylaktoide reaksjoner hos spedbarn og barn ≤3 år. Minste mengde benzylalkohol som kan gi toksisitet er ukjent. Benzylalkohol kan også gi allergiske reaksjoner.

Interaksjoner

Ikke-anbefalte kombinasjoner: Det anbefales at behandling med midler som påvirker hemostasen seponeres før enoksaparinbehandling startes, om ikke bruken er strengt nødvendig. Slike midler er: Systemiske salisylater, ASA, NSAID, andre trombolytika (f.eks. alteplase, reteplase, streptokinase, tenekteplase, urokinase) og antikoagulantia. Dersom samtidig bruk er nødvendig skal enoksaparin brukes med nøye klinisk overvåkning og laboratorietester når relevant. Kombinasjoner som brukes med forsiktighet: Blodplateaggregasjonshemmere inkl. ASA i doser som brukes for antiaggregerende effekt (kardioproteksjon), klopidogrel, tiklopidin og glykoprotein IIb​/​IIIa-antagonister brukt ved akutt koronarsykdom (pga. blødningsrisiko), dekstran 40 og systemiske glukokortikoider. Legemidler som øker kaliumnivået i serum kan gis samtidig under nøye klinisk overvåkning og relevante laboratorietester.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetIngen holdepunkter for at enoksaparin passerer placentabarrieren i 2. og 3. trimester. Data fra 1. trimester mangler. Dyrestudier indikerer ikke reproduksjonstoksiske effekter. Preparatet bør kun brukes under graviditet dersom strengt nødvendig. Ingen økt risiko for blødning, tromobocytopeni eller osteoporose ved bruk, men gravide bør følges nøye opp mht. tegn på blødning eller overdreven antikoagulasjon og skal bli informert om risikoen for blødning. Ferdigfylt sprøyte anbefales ved bruk da hetteglasset inneholder benzylalkohol som krysser placenta. Dersom epiduralanestesi er planlagt anbefales det å avslutte behandlingen med enoksaparin på forhånd. Gravide med kunstig hjerteklaff kan ha en forhøyet risiko for tromboembolisme og bruk anbefales ikke.
AmmingOvergang i morsmelk er ukjent, men oral absorpsjon er lite sannsynlig. Kan brukes under amming.
FertilitetIngen humane data foreligger. Dyrestudier viste ingen påvirkning på fertilitet.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Store doser enoksaparin i.v., s.c. eller ekstrakorporal kan gi blødninger. Effekten kan nøytraliseres med protaminsulfat som langsom i.v. injeksjon. 1 mg protaminsulfat nøytraliserer antikoagulasjonseffekten av 100 IU (1 mg) enoksaparin hvis enoksaparin er gitt <8 timer tidligere. Hvis enoksaparin er gitt >8 timer tidligere, eller ved behov for gjentatt dosering av protaminsulfat, gis 0,5 mg protaminsulfat pr. 100 IU (1 mg) enoksaparin. Dersom enoksaparin er gitt >12 timer tidligere, er injeksjon av protaminsulfat kanskje ikke nødvendig. Selv ved høye doser protamin, kan anti-Xa-aktiviteten aldri fullstendig nøytraliseres (maks. 60%). Ved stort peroralt inntak av enoksaparin (aldri rapportert) forventes ingen komplikasjoner, pga. meget liten gastrointestinal absorpsjon.

Egenskaper og miljø

KlassifiseringLavmolekylært heparin, fremstilt ved depolymerisering av ufraksjonert svineheparin. Gjennomsnittlig molekylvekt 4500 dalton.
VirkningsmekanismeHøy anti-Xa aktivitet (ca. 100 IU​/​mg) og lav anti-IIa eller antitrombin aktivitet (ca. 28 IU​/​mg) in vitro (ratio 3,6). Antikoagulerende effekt medieres via antitrombin III (ATIII) som gir antitrombotisk virkning hos mennesker. I tillegg til anti-Xa​/​IIa-aktivitet er også andre antitrombotiske og antiinflammatoriske egenskaper ved enoksaparin blitt identifisert. Disse inkluderer ATIII-avhengig hemming av andre koagulasjonsfaktorer som faktor VIIa, induksjon av endogen Tissue Factor Pathway Inhibition (TFPI)-utskillelse, samt ved redusert utskillelse av von Willebrand faktor (vWF) fra vaskulært endotel inn i blodsirkulasjonen. Disse faktorene er kjent for å bidra til total antitrombotisk virkning av enoksaparin. Ved profylaktisk behandling påvirker ikke enoksaparin aPTT signifikant. Ved kurativ bruk kan aPTT forlenges 1,5-2,2 ganger ift. kontrolltid ved maks. aktivitet. Biologisk tilgjengelighet: Etter s.c. injeksjon tilnærmet 100% basert på anti-Xa-aktivitet.
FordelingVd er ca. 4,3 liter målt ved anti-Xa-aktivitet.
HalveringstidCa. 5-7 timer.
Terapeutisk serumkonsentrasjonMaks. aktivitet sees etter ca. 3-5 timer etter en enkelt s.c. injeksjon og tilsvarer 0,2, 0,4, 1,0 og 1,3 anti-Xa IU​/​ml etter respektive doser på 2000 IU (20 mg), 4000 IU (40 mg), 100 IU​/​kg (1 mg​/​kg) og 150 IU​/​kg (1,5 mg​/​kg). I.v. bolus på 3000 IU (30 mg) umiddelbart fulgt av s.c. dose 100 IU​/​kg (1 mg​/​kg) hver 12. time gir initiale anti-Xa toppnivåer på 1,16 IU​/​ml (n=16) og gjennomsnittlig eksponering tilsv. 88% av nivået ved steady state. Steady state oppnås etter 2 dager med behandling. Kinetikken til enoksaparin er lineær i det anbefalte doseområdet.
MetabolismeInaktiveres hovedsakelig i leveren.
UtskillelseSmå mengder utskilles uendret via nyrene. Ved ClCR <30 ml​/​minutt er AUC signifikant økt.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares <25°C. Skal ikke fryses. Hetteglass: Oppbevares i maks. 28 dager ved 25°C etter anbrudd. Fortynnet oppløsning skal brukes umiddelbart.

 

Pakninger, priser og refusjon

Klexane, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
2000 IU (20 mg) 10 × 0,2 ml (10 000 IU​/​ml (100 mg​/​ml)) (ferdigfylt sprøyte u​/​sikkerhetsmekanisme)
113415

Blå resept

236,50 C
10 × 0,2 ml (10 000 IU​/​ml (100 mg​/​ml)) (ferdigfylt sprøyte m​/​sikkerhetsmekanisme)
416261

Blå resept

236,50 C
4000 IU (40 mg) 10 × 0,4 ml (10 000 IU​/​ml (100 mg​/​ml)) (ferdigfylt sprøyte u​/​sikkerhetsmekanisme)
113704

Blå resept

420,40 C
10 × 0,4 ml (10 000 IU​/​ml (100 mg​/​ml)) (ferdigfylt sprøyte m​/​sikkerhetsmekanisme)
171699

Blå resept

420,40 C
6000 IU (60 mg) 10 × 0,6 ml (10 000 IU​/​ml (100 mg​/​ml)) (ferdigfylt sprøyte u​/​sikkerhetsmekanisme)
374587

Blå resept

516,80 C
10 × 0,6 ml (10 000 IU​/​ml (100 mg​/​ml)) (ferdigfylt sprøyte m​/​sikkerhetsmekanisme)
138930

Blå resept

516,80 C
8000 IU (80 mg) 10 × 0,8 ml (10 000 IU​/​ml (100 mg​/​ml)) (ferdigfylt sprøyte u​/​sikkerhetsmekanisme)
374595

Blå resept

610,40 C
10 × 0,8 ml (10 000 IU​/​ml (100 mg​/​ml)) (ferdigfylt sprøyte m​/​sikkerhetsmekanisme)
166110

Blå resept

610,40 C
10 000 IU (100 mg) 10 × 1 ml (10 000 IU​/​ml (100 mg​/​ml)) (ferdigfylt sprøyte u​/​sikkerhetsmekanisme)
374603

Blå resept

699,90 C
10 × 1 ml (10 000 IU​/​ml (100 mg​/​ml)) (ferdigfylt sprøyte m​/​sikkerhetsmekanisme)
075785

Blå resept

699,90 C
12 000 IU (120 mg) 10 × 0,8 ml (15 000 IU​/​ml (150 mg​/​ml)) (ferdigfylt sprøyte m​/​sikkerhetsmekanisme)
146604

Blå resept

1 076,20 C
15 000 IU (150 mg) 10 × 1 ml (15 000 IU​/​ml (150 mg​/​ml)) (ferdigfylt sprøyte m​/​sikkerhetsmekanisme)
522439

Blå resept

1 140,00 C

Klexane, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i hetteglass (flerdose):

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
10 000 IU​/​ml (100 mg​/​ml) 3 ml (hettegl., 30 000 IU (300 mg))
412361

Blå resept

235,60 C

Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​​/​dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Klexane INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 10 000 IU (100 mg)

Gå til godkjent preparatomtale

Klexane INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 12 000 IU (120 mg)

Gå til godkjent preparatomtale

Klexane INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 15 000 IU (150 mg)

Gå til godkjent preparatomtale

Klexane INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 2000 IU (20 mg)

Gå til godkjent preparatomtale

Klexane INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 4000 IU (40 mg)

Gå til godkjent preparatomtale

Klexane INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 6000 IU (60 mg)

Gå til godkjent preparatomtale

Klexane INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 8000 IU (80 mg)

Gå til godkjent preparatomtale

Klexane INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i hetteglass (flerdose) 10 000 IU​/​ml (100 mg​/​ml)

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

07.01.2022


Sist endret: 24.02.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)