Ketamin Abcur

Anestetikum.

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Ketaminhydroklorid tilsv. ketamin 10 mg, natriumklorid, vann til injeksjonsvæsker.

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 50 mg/ml: 1 ml inneh.: Ketaminhydroklorid tilsv. ketamin 50 mg, vann til injeksjonsvæsker.

Indikasjoner

Indisert til voksne og barn. Innledning og vedlikehold av generell anestesi ved diagnostiske og kirurgiske prosedyrer, som eneste anestetikum eller i kombinasjon med andre anestetika. Før induksjon eller som supplering ved regional anestesi.

Dosering

Skal kun gis av eller under tilsyn av anestesilege. Utstyr for å sikre vitale funksjoner skal være tilgjengelig. For å oppnå forlenget anestesi eller analgesi, kan ketamin gis som infusjon eller via sprøytepumpe for jevn administrering. I.v. eller i.m. administrering kan gjentas.
Premedisinering hos barn, voksne og eldre >65 år: Atropin eller glykopyrroniumbromid bør gis preoperativt for å hemme slimsekresjon. Benzodiazepinderivater (f.eks. midazolam, i.v. eller rektalt) kan gis som premedisinering for å undertrykke initial hyperkinetisk sirkulasjon og for å redusere hyppigheten av angstreaksjoner i oppvåkningsfasen.
I.m. injeksjon hos barn, voksne og eldre >65 år: Styrken 50 mg/ml bør benyttes for å minimere volumet. Induksjon: 10 (6,5-13,5) mg/kg. Tilslagstid 3-5 minutter. Varighet 12-25 minutter. Vedlikehold: 50% av induksjonsdose.
I.v. injeksjon hos barn, voksne og eldre >65 år: I.v. bolusdose bør skje langsomt (minst 60 sekunder), da raskere administrering kan gi forbigående respiratorisk depresjon. Induksjon: 2 (1-4,5) mg/kg. Tilslagstid 1 minutt. Varighet 5-15 minutter. Vedlikehold: 50% av induksjonsdose, alternativt overgang til infusjon. Obstetrisk bruk: I.v. dose på 0,2-1 mg/kg anbefales ved vaginal forløsning eller keisersnitt, se Graviditet, amming og fertilitet.
Omregningstabell fra dose i mg/kg til ml/kg:

Dose i mg/kg	Dose i ml/kg
	Ampulle 10 mg/ml	Ampulle 50 mg/ml
1	0,10	0,02
2	0,20	0,04
4,5	0,45	0,09
6,5	0,65	0,13
10	1	0,20
13,5	1,35	0,27

Infusjon hos barn, voksne og eldre >65 år: Gir jevnere anestesi. Total ketamindose er ofte lavere enn ved intermitterende injeksjoner og oppvåkningen skjer raskere. Under ventilering med oksygen/nitrogenoksid kan en lavere ketamindose være tilstrekkelig. Induksjon: 2-6 mg/kg. Vedlikehold: 2-6 mg/kg/time. Generelt: Angitt dose tilsvarer ca. 1 dråpe/kg/minutt av ketamin 1 mg/ml infusjonsoppløsning.
Kombinasjon med andre anestetika hos barn, voksne og eldre >65 år: Kan med fordel kombineres med benzodiazepinderivater, f.eks. midazolam. Disse kan blandes i samme infusjonsvæske (10 ml ketamin 50 mg/ml + 7,5 ml midazolam 5 mg/ml pr. 500 ml infusjonsvæske). Induksjon (i.v. injeksjon): Ketamin 2 mg/kg + midazolam 0,15 mg/kg. Vedlikehold (kontinuerlig infusjon): Ketamin 1 mg/kg/time + midazolam 0,075 mg/kg/time.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosereduksjon bør overveies ved cirrhose eller nedsatt leverfunksjon av andre årsaker, se Forsiktighetsregler. Nedsatt nyrefunksjon: Dosereduksjon vanligvis ikke nødvendig.

Tilberedning/Håndtering: Fortynnes med glukoseoppløsning 50 mg/ml eller natriumkloridoppløsning 9 mg/ml. Skal ikke blandes med andre legemidler enn angitt. Er kjemisk uforlikelig med barbiturater og diazepam pga. utfellinger, og bør derfor ikke blandes i samme sprøyte eller infusjonsvæske.

Administrering: Kan gis som i.m./i.v. injeksjon eller som infusjon, se ovenfor.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Pasienter der økt blodtrykk vil kunne utgjøre en alvorlig risiko. Eklampsi og preeklampsi.

Forsiktighetsregler

Ketamin er gitt alene med god sikkerhet når ventrikkelen ikke har vært tømt. Siden behov for supplerende anestetika eller muskelrelaksantia ikke alltid kan forutsies, anbefales faste i 4-6 timer før kirurgi for å unngå aspirasjon. Fordi refleksene i farynks vanligvis opprettholdes, bør mekanisk stimulering av farynks unngås med mindre egnede muskelrelaksantia gis. Skal brukes med forsiktighet ved: -Hypervolemi, dehydrering eller hjertesykdom, spesielt ved koronarsykdom (f.eks. kongestiv hjertesvikt, myokardiskemi og myokardinfarkt), pga. betydelig økning i myokardialt oksygenopptak. -Mild til moderat hypertensjon og takyarytmier. -Forhøyet cerebrospinalt trykk, skader og sykdom i CNS, siden en økning i cerebrospinalt trykk er sett ved ketaminanestesi. -Økt intraokulært trykk (f.eks. glaukom) og øyeundersøkelse eller øyekirurgi hvor økt intraokulært trykk ikke er ønskelig. -Kronisk eller akutt alkoholforgiftning. -Nevrotiske trekk eller tidligere psykisk lidelse (f.eks. schizofreni og akutt psykose). -Akutt intermitterende porfyri. -Hypertyreoidisme eller pasienter som får thyreoideahormoner (økt risiko for hypertensjon og takykardi). -Lunge- eller øvre luftveisinfeksjon (ketamin utløser svelgerefleksen som kan gi laryngospasmer). -Intrakranielle lesjoner, hodeskader, skader på øyeeplet eller hydrocefalus. Hjerte-kar: Induksjon av anestesi ledsages av og til av takykardi, forhøyet blodtrykk og minuttvolum, som går tilbake til baseline innen 15 minutter etter injeksjon. Median av maks. økning i blodtrykket er i området 20-25% av initiale verdier. Avhengig av pasientens tilstand, kan blodtrykksøkningen vurderes til å være en bivirkning eller en gunstig effekt. Alkohol: Etter poliklinisk anestesi bør pasienten følges hjem og ikke drikke alkohol de neste 24 timene. Lever: Metaboliseres i lever og hepatisk clearance er nødvendig for opphør av klinisk effekt. Forlenget effekt kan inntreffe ved cirrhose eller andre former for nedsatt leverfunksjon. Dosereduksjon bør vurderes. Langtidsbehandling: Tilfeller av cystitt, inkl. blødende cystitt, akutt nyreskade, hydronefrose og uretersykdommer, er sett ved administrering over en lengre periode, særlig i forbindelse med ketaminmisbruk (utenfor gjeldende indikasjon). Disse bivirkningene utvikles ved langtidsbehandling (>1 måned til flere år). I tillegg er det sett hepatotoksisitet ved langvarig bruk (>3 dager). Misbruk og avhengighet: Det er rapportert om bruk av ketamin som et rusmiddel. Flere ulike symptomer er sett, som bl.a. flashbacks, hallusinasjoner, dysfori, angst, søvnløshet eller desorientering, samt tilfeller av cystitt, inkl. blødende. Avhengighet og toleranse kan utvikles seg hos personer som tidligere har vært misbrukere eller avhengige av rusmidler, og ketamin skal derfor forskrives og brukes med forsiktighet. Hjelpestoffer: 1 ampulle med 10 mg/ml inneholder <1 mmol (23 mg) natrium, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Reaksjonsevnen kan nedsettes etter bruk, og dette bør tas hensyn til når årvåkenhet er nødvendig, f.eks. ved bilkjøring. Pasienten bør avstå fra bilkjøring og bruk av maskiner i minst 24 timer etter ketaminanestesi. Etter poliklinisk anestesi bør pasienten følges hjem og ikke drikke alkohol de neste 24 timene.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Samtidig bruk med opioider kan gi økt CNS- og/eller respirasjonsdepresjon. Teofyllin: Samtidig bruk bør unngås da det er kliniske og eksperimentelle holdepunkter for lavere krampeterskel ved samtidig bruk. Uforutsigbare anfallstyper som omfatter ekstensormuskulaturen er sett. Suksameton: Ketamin kan forlenge suksameton sin muskelavslappende effekt. Kombinasjonen kan kreve dosejustering. Atrakurium: Ketamin kan forsterke atrakurium sin nevromuskulære blokkerende effekt, inkl. respirasjonsdepresjon med apné. Diazepam: Premedisinering med diazepam forlenger t_¹/₂ for ketamin og forsterker dermed effekten. Kombinasjonen kan kreve dosejustering. Vasopressin: Ved samtidig bruk er det sett synergetisk økning i blodtrykket. Sympatomimetika (som virker direkte eller indirekte) og vasopressin kan forsterke sympatomimetiske effekter av ketamin. Samtidig bruk med ergometrin kan føre til blodtrykksøkning. Barbiturater, narkotika, inhalasjonsanestetika, alkohol, muskelrelaksantia: Forlenget oppvåkningsfase kan forekomme ved samtidig bruk av barbiturater, narkotika eller inhalasjonsanestetika. Samtidig bruk av ketamin (særlig ved høye doser eller ved hurtig administrering) og halogenerte anestetika kan gi økt risiko for utvikling av bradykardi, hypotensjon eller nedsatt minuttvolum. Samtidig bruk av ketamin og andre sedativer (f.eks. etanol, fentiaziner, sederende H₁-blokkere eller muskelrelaksantia) kan gi forsterket CNS-depresjon og/eller økt risiko for alvorlig respirasjonsdepresjon. Reduksjon av ketamindosen kan være nødvendig ved samtidig bruk av andre anxiolytika, sedativer og hypnotika. Det er rapportert at ketamin motvirker den hypnotiske effekten av tiopental. Thyreoideahormoner: Økt risiko for utvikling av hypertensjon og takykardi ved samtidig bruk av thyreoideahormoner. Antihypertensiver: Samtidig bruk øker risikoen for utvikling av hypotensjon. CYP3A4-hemmere/-induktorer: CYP3A4-hemmere reduserer vanligvis hepatisk clearance, som kan gi økt plasmakonsentrasjon av ketamin (CYP3A4-substrat). Reduksjon av ketamindosen kan være nødvendig for å oppnå ønsket klinisk utfall. CYP3A4-induktorer øker vanligvis hepatisk clearance som kan gi redusert plasmakonsentrasjon av ketamin. Økning av ketamindosen kan være nødvendig for å oppnå ønsket klinisk utfall.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Studier ikke utført under graviditet. Sikker bruk under graviditet er ikke fastslått, og anbefales ikke, med unntak av bruk under kirurgi for abdominal eller vaginal forløsning. Ketamin krysser lett placenta. Noen nyfødte eksponert for ketamin ved maternale i.v. doser på ≥1,5 mg/kg under forløsning, har fått respirasjonsdepresjon og lav Apgar-score som krevde gjenoppliving. Markant økning i blodtrykk og uterin tonus maternelt ved i.v. doser på >2 mg/kg er sett.

Amming: Skilles ut i morsmelk, men det er usannsynlig at barn som ammes blir påvirket ved terapeutiske doser. Bruk anbefales ikke pga. manglende data.

Bivirkninger

Bivirkningene er hovedsakelig relatert til dose og injeksjonshastighet og er reversible. CNS-bivirkninger er vanligere når ketamin gis som eneste anestetikum.

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Vanlige	Kvalme, oppkast, økt spyttsekresjon¹
Generelle
Mindre vanlige	Smerte på injeksjonsstedet, utslett på injeksjonsstedet
Hjerte
Vanlige	Økt blodtrykk, økt hjerterytme
Mindre vanlige	Arytmi, bradykardi
Hud
Vanlige	Erytem, meslinglignende utslett
Mindre vanlige	Utslett
Immunsystemet
Sjeldne	Anafylaktisk reaksjon¹
Kar
Mindre vanlige	Hypotensjon
Lever/galle
Ukjent frekvens	Legemiddelindusert leverskade², unormal leverfunksjonstest
Luftveier
Vanlige	Økt respirasjonsfrekvens
Mindre vanlige	Laryngospasme, respirasjonsdepresjon
Sjeldne	Apné¹, obstruktiv luftveislidelse¹
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanlige	Økt muskeltonus
Nevrologiske
Vanlige	Nystagmus, tonisk-kloniske bevegelser
Psykiske
Vanlige	Agitasjon, forvirring, hallusinasjon, mareritt, unormal atferd, unormale drømmer
Mindre vanlige	Angst
Sjeldne	Delirium¹, desorientering, dysfori¹, flashback¹, insomni
Stoffskifte/ernæring
Mindre vanlige	Anoreksi
Øye
Vanlige	Diplopi
Mindre vanlige	Økt intraokulært trykk

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Gastrointestinale	Kvalme, oppkast, økt spyttsekresjon¹
Hjerte	Økt blodtrykk, økt hjerterytme
Hud	Erytem, meslinglignende utslett
Luftveier	Økt respirasjonsfrekvens
Nevrologiske	Nystagmus, tonisk-kloniske bevegelser
Psykiske	Agitasjon, forvirring, hallusinasjon, mareritt, unormal atferd, unormale drømmer
Øye	Diplopi
Mindre vanlige
Generelle	Smerte på injeksjonsstedet, utslett på injeksjonsstedet
Hjerte	Arytmi, bradykardi
Hud	Utslett
Kar	Hypotensjon
Luftveier	Laryngospasme, respirasjonsdepresjon
Muskel-skjelettsystemet	Økt muskeltonus
Psykiske	Angst
Stoffskifte/ernæring	Anoreksi
Øye	Økt intraokulært trykk
Sjeldne
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon¹
Luftveier	Apné¹, obstruktiv luftveislidelse¹
Psykiske	Delirium¹, desorientering, dysfori¹, flashback¹, insomni
Ukjent frekvens
Lever/galle	Legemiddelindusert leverskade², unormal leverfunksjonstest

¹Estimert frekvens basert på rapportering etter markedsføring.

²Etter langtidsbruk (>3 dager) eller misbruk.

Generelt: Oppvåkning fra anestesi ledsages gjerne av livlige drømmer, med eller uten psykomotorisk aktivitet, som kan manifesteres i mareritt eller hallusinasjoner, forvirring, akutt delirium (ofte med adskilte eller flytende fornemmelser) og irrasjonell atferd. Insidensen reduseres ved kombinasjon med benzodiazepinderivat. Forbigående respirasjonsdepresjon forårsaket av CNS-sykdommer kan sees ved i.v. induksjon og avhenger av dose- og injeksjonshastighet.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kliniske tegn på overdosering er kramper, hjertestans og respirasjonsdepresjon.

Behandling: Respirasjonsdepresjon bør behandles med assistert eller kontrollert ventilasjon inntil adekvat, spontan respirasjon er gjenopprettet. Kramper bør behandles med diazepam i.v. Dersom behandlingen ikke gir ønsket effekt, anbefales i.v. administrering av fenytoin eller tiopental.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Gir dissosiativ anestesi ved selektivt å påvirke assosiasjonsbanene i hjernen. Analgetisk effekt ved subanestetiske doser skyldes trolig interaksjoner med biogene aminer og endogene opioidsystemer. Påvirker vanligvis ikke refleksene i farynks og larynks, og muskeltonus forblir normal eller øker noe. Kardiovaskulær og respiratorisk stimulerende effekt gjør at ketamin kan gis til høyrisikopasienter ved hypovolemisk sjokk. Den bronkodilaterende effekten gjør at ketamin kan brukes ved asthma bronchiale samt ved respirasjonsbehandling av status asthmaticus. Effekt på sekresjon og mage-tarmkanalen dempes ved premedisinering med antikolinergika. Analgetisk effekt kan utnyttes som supplement til regional anestesi eller ved masseskadesituasjoner/katastrofer. Ketamin er klinisk kompatibel med de mest vanlige anestetika og muskelrelaksantia under forutsetning av at respirasjonen opprettholdes.

Absorpsjon: Raskt etter parenteral administrering. Biotilgjengelighet etter i.m. injeksjon er 90%. C_max ca. 0,6-0,7 μg/ml, og nivåene i cerebrospinalvæsken ca. 0,2 μg/ml 1-2 timer etter en i.v. dose på 1 mg/kg.

Proteinbinding: Ca. 50%.

Fordeling: Krysser placenta og distribueres raskt til godt perfunderte vev (f.eks. hjerte, lunge og hjerne), deretter til muskelvev og perifere vev og så til fett. Distribusjonsfasen varer ca. 45 minutter. Distribusjons t_¹/₂ 10-15 minutter. C_max ca. 1,8-2,0 μg/ml 5 minutter etter i.v. bolusinjeksjon på 2 mg/kg og ca. 1,7-2,2 μg/ml 15 minutter etter injeksjon av en i.m. ketamindose på 6 mg/kg hos voksne og barn.

Halveringstid: Ca. 80 minutter i plasma hos voksne, noe kortere hos barn.

Metabolisme: I lever. Gjennomgår hepatisk N-demetylering (via CYP450) og hydroksylering av sykloheksanringen. CYP3A4 er hovedsakelig ansvarlig for N-demetylering av ketamin til norketamin i humane levermikrosomer. CYP2B6 og CYP2C9 bidrar i mindre grad.

Utskillelse: Ca. 91% av dosen gjenfinnes i urin og 3% i feces hos voksne.

Oppbevaring og holdbarhet

Etter anbrudd: Kjemisk og fysisk stabilitet ved bruk er vist i 48 timer ved 25°C. Av mikrobiologiske årsaker bør legemidlet brukes umiddelbart. Dersom det ikke brukes umiddelbart, er brukeren ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold før administrering, som vanligvis bør være <24 timer ved 2-8°C, med mindre rekonstituering/fortynning har funnet sted ved kontrollerte og validerte aseptiske forhold.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Ketamin Abcur, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
10 mg/ml	10 × 5 ml (glassamp.) 390694		- -	927,00	A

Ketamin Abcur, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
50 mg/ml	10 × 5 ml (glassamp.) 416708		- -	990,80	A

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 10.03.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

06.11.2019

Abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Agitasjon (Hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Analgesi: Smerteløshet, opphevet smertefornemmelse gjennom bedøvelse, f.eks. i forbindelse med en operasjon.

Anestesi (Bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

Anestetikum (Bedøvelsesmiddel): Gis ved operasjoner eller smertefulle undersøkelser for å oppnå analgesi (bedøvelse).

Angst (Engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

Antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

Anxiolytika (Anxiolytikum): Angstdempende og beroligende legemiddel.

Apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

Biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

Bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

Cirrhose (Levercirrhose, Skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

Clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

CNS (Sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

CYP2B6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2B6-hemmere og CYP2B6-induktorer.

CYP2C9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

CYP3A4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

CYP3A4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

CYP3A4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

CYP450 (Cytokrom P-450, CYP): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

Cystitt (Blærekatarr, Urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

Diplopi (Dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

Erytem (Rødhet i huden, Hudrødme): Diffus rødhet i huden.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Glaukom (Grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

Glukoseoppløsning (Dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hjertestans (Hjertestopp, Asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypertyreoidisme (Tyreotoksikose, Hypertyreose, Høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

Hypnotika: Annet ord for sovemedisin.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

I.m. (Intramuskulær, Intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Insomni (Søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Myokardinfarkt (Hjerteinfarkt, Hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

Nystagmus: Gjentatte ufrivillige øyebevegelser som ofte sees ved sykdommer relatert til balanseorganene. Nystagmus er også et vanlig fenomen ved større belastning av syn- og balansesansen, for eksempel ved fiksering av blikket eller når blikket rettes i en bestemt retning.

Opioid (Opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

Parenteral (Parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

Respirasjonsdepresjon (Åndedrettsdepresjon, Respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

Schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

Sedativ: Avslappende, beroligende.

Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

Vasopressin (ADH, Antidiuretisk hormon): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

Økt intraokulært trykk (Økt IOP, Forhøyet intraokulært trykk): Forhøyet væsketrykk i øyet.

Økt spyttsekresjon (Hypersalivasjon, Sialoré, Økt salivasjon, Hypersekresjon av spytt): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.