Står ikke på WADAs dopingliste
Bestill bekreftelse på dopingsøkINJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Ketaminhydroklorid tilsv. ketamin 10 mg, benzetoniumklorid, natriumklorid 2,6 mg (0,11 mmol), vann til injeksjonsvæsker.
INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 50 mg/ml: 1 ml inneh.: Ketaminhydroklorid tilsv. ketamin 50 mg, benzetoniumklorid, vann til injeksjonsvæsker.
Indikasjoner
Kan brukes hos barn og voksne. Kan benyttes som anestetikum ved diagnostiske eller kirurgiske inngrep av kortvarig natur, som innledningsanestetikum før administrering av andre anestetika samt som supplement til andre anestetika.Dosering
Skal kun administreres av eller under ledelse av lege med erfaring med legemidlets egenskaper og bruk. Kriteriene for å sende hjem polikliniske pasienter er de samme med ketamin som for andre anestetika.Premedisinering: Et antikolinergikum bør gis preoperativt for å hemme sekresjonen. Droperidol (0,1 mg/kg i.m.) eller diazepam (0,1 mg/kg i.v., 0,2 mg i.m. eller suppositorier) som premedisinering har vist seg effektivt for å redusere frekvensen av reaksjoner i oppvåkningsfasen.
Supplerende medisinering: Ketamin er klinisk kompatibelt med de vanligste anvendte anestetika og muskelrelaksantia under forutsetning av at respirasjonen opprettholdes. Ketamin er blitt gitt alene med god sikkerhet når ventrikkelen ikke har vært tømt, men siden behovet av supplerende anestetika eller muskelavslappende midler ikke alltid kan forutsies, anbefales det faste i minst 6 timer.
I.m. dosering: Styrken 50 mg/ml bør benyttes for å minimere volumet. Initialdose: 10 (6,5-13,5) mg/kg. Pasienten er operabel innen 3-5 minutter. Varighet 12-25 minutter. Vedlikeholdsdose: 50% av initial dose. Ved diagnostisk inngrep: En lav initialdose, 4 mg/kg i.m., kan gis.
I.v. bolusdosering: Administrering av i.v. bolusdose bør skje langsomt (minst 60 sekunder) fordi raskere administrering kan resultere i forbigående respiratorisk depresjon. Initialdose: 2 (1-4,5) mg/kg. Pasienten er operabel etter en i.v. dose innen 1 minutt. Varighet 5-15 minutter. Vedlikeholdsdose: 50% av initial dose (ev. overgang til infusjonsteknikk).
Gitt som infusjon: Ved infusjon fortynnes preparatet med infusjonsvæskene glukose 50 mg/ml eller natriumklorid 9 mg/ml. Infusjon gir jevnere narkoseforløp, og ofte lavere total ketamindose, samt at oppvåkning skjer raskere enn ved intermitterende dosering. Initialdose: 2-6 mg/kg. Vedlikeholdsdose: 2-6 mg/kg/time. Generelt: Når preparatet blir gitt som eneste anestetikum sammen med oksygen bør ketamindosen være 4-6 mg/kg/time; ved kombinasjonsnarkose med oksygen/lystgass eller diazepam bør ketamindosen være 2-4 mg/kg/time. Ønskes en fortynning av preparatet, kan dette skje i natriumklorid injeksjonsvæske 9 mg/ml, i forbindelse med engangsdoser i.v. f.eks. til barn.
Obstetrisk dosering: Ingen data tilgjengelig for i.m. injeksjon hos fødende. I.v. dose fra 0,2-1 mg/kg ved vaginal forløsning eller keisersnitt. Ingen data for vedlikeholdsdose hos fødende. Doseanbefalinger kan ikke gis.
Kontraindikasjoner
Til pasienter hvor en forhøyning av blodtrykket utgjør en alvorlig risiko. Eklampsi og preeklampsi. Overfølsomhet for innholdsstoffene.Forsiktighetsregler
Utstyr for å opprettholde livsviktige funksjoner bør finnes tilgjengelig. Forsiktighet utvises ved kombinasjon med andre legemidler og/eller stoffer som kan øke faren for alvorlig respirasjonsdepresjon. Postoperativ forvirring kan oppstå i oppvåkningsperioden. Frekvensen av disse reaksjonene kan minskes betydelig ved anvendelse av et benzodiazepinpreparat og om tiltale og berøring av pasienten skjer med stor forsiktighet under oppvåkningsfasen. Da refleksene i farynks vanligvis bibeholdes, bør mekanisk stimulering av farynks unngås, hvis ikke adekvate muskelrelaksantia er anvendt. Aspirasjon av røntgenkontrastmiddel er rapportert under eksperimentelle betingelser, og derfor må vanlige forsiktighetsregler tas. Pasienter med hjerteinkompensasjon bør være adekvat medisinert og følges under anestesien og oppvåkningsfasen. En økning i det cerebrospinale trykk er rapportert under ketaminanestesi, og preparatet bør brukes med spesiell forsiktighet ved preanestetisk forhøyet cerebrospinalt trykk, samt ved CNS-skader eller -sykdommer. Preparatet skal også anvendes med forsiktighet til kronisk alkoholiserte, akutt alkoholintoksikerte og epilepsipasienter. Ketamin metaboliseres i leveren og leverclearance er nødvendig for å avslutte den kliniske effekten av anestesien. Unormale leverfunksjonstester er rapportert, særlig ved bruk >3 dager/rusmisbruk. Forsterket effekt kan inntreffe ved cirrhose eller nedsatt leverfunksjon. Brukes med forsiktighet til pasienter med nevrotiske trekk eller ved psykisk sykdom, f.eks. schizofreni og akutte psykoser, og hos pasienter med økt intraokulært trykk (f.eks. glaukom). Trykket kan øke betydelig etter en enkelt dose med ketamin. Brukes med forsiktighet hos pasienter med akutt residiverende porfyri, hypertyreose eller som tar thyreoideahormoner (økt risiko for hypertensjon og takykardi), pasienter med lunge- eller øvre luftveisinfeksjon (ketamin trigger svelgrefleksen som kan forårsake laryngospasmer), store intrakranielle lesjoner, akutte hodeskader, øyeskader eller hydrocefalus. Pga. betydelig økning i myokard oksygenopptak bør ketamin brukes med forsiktighet ved nedsatt blodvolum, dehydrering eller hjertesykdom, spesielt koronarsykdom (f.eks. kongestiv hjertesvikt, myokard iskemi og myokard infarkt). Bør brukes med forsiktighet ved mild til moderat hypertensjon og takyarytmi. Ved hypertensjon eller hjerteinkompensasjon bør hjertefunksjonen kontrolleres kontinuerlig i løpet av behandlingsperioden. Tilfeller av cystitt, inkl. blødende cystitt, er rapportert hos pasienter som har fått ketamin over en lengre periode (fra 1 måned til flere år). Hepatotoksisitet er også rapportert ved bruk >3 dager. Det er rapportert om bruk av ketamin som rusmiddel. Ketamin gir flere symptomer som bl.a. flashback, hallusinasjoner, dysfori, angst, søvnløshet eller desorientering. Hepatotoksisitet er rapportert ved misbruk og avhengighet. Avhengighet av og toleranse for ketamin kan utvikle seg hos personer som tidligere har vært misbrukere eller avhengige av rusmidler. Ketamin skal derfor forskrives og brukes med forsiktighet. Pasienten bør avstå fra bilkjøring og bruk av maskiner i minst 24 timer etter anestesi med ketamin.Interaksjoner
For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N01A X03
Barbiturater og opioidagonister som gis samtidig med ketamin, kan forlenge oppvåkningen. Diazepam er kjent for å øke ketamins t1/2 og forlenge farmakodynamiske effekter. Det kan derfor være behov for dosejusteringer. Ketamin kan forsterke den mukselrelakserende effekten av atrakurium, suksametonium og tubokurarin inkl. respirasjonsdepresjon og apné. Samtidig administrering av ketamin og halogenerte anestetika kan forlenge ketamins t1/2 og forsinke oppvåkningsfasen. Samtidig administrering av ketamin (særlig i høye doser eller ved hurtig administrering) og halogenerte anestetika kan øke risikoen for bradykardi, hypotensjon og nedsatt minuttvolum. Kombinasjon av ketamin og andre CNS-depressive legemidler kan potensere CNS-depresjon og/eller øke risikoen for å utvikle alvorlig respirasjonsdepresjon. Reduksjon av ketamindosen kan være nødvendig ved samtidig administrering av anxiolytika, sedativer og hypnotika. Det er rapportert at ketamin reduserer den hypnotiske effekten av tiopental. Pasienter som bruker thyreoideahormoner har en økt risiko for å utvikle hypertensjon og takykardi ved samtidig administrering av ketamin. Samtidig administrering av antihypertensiver og ketamin øker risikoen for hypotensjon. Ved samtidig administrering av ketamin og vasopressin er synergistisk blodtrykksøkning blitt observert. Sympatomimetika (som virker direkte eller indirekte) og vasopressin kan forsterke sympatomimetiske effekter av ketamin. Samtidig bruk med ergometrin kan føre til økt blodtrykk. Reduksjon av krampeterskel kan sees ved kombinasjon med teofyllin eller aminofyllin. Ekstensorkramper er rapportert. Kombinasjonen bør unngås. CYP3A4-hemmere kan gi økt plasmakonsentrasjon av ketamin, og samtidig bruk kan kreve dosereduksjon av ketamin for å oppnå ønsket klinisk effekt. CYP3A4-induktorer kan gi redusert plasmakonsentrasjon av ketamin, og samtidig bruk kan kreve doseøkning av ketamin for å oppnå ønsket klinisk effekt.
Graviditet, amming og fertilitet
Bivirkninger
Bivirkningene er stort sett reversible og relatert til dose og injeksjonshastighet. CNS-bivirkninger er mest vanlige om preparatet gis som eneste anestetikum. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast. Hjerte/kar: Forbigående takykardi, hypertensjon1. Hud: Erytem, meslinglignende utslett. Luftveier: Forhøyet respirasjonsfrekvens. Nevrologiske: Nystagmus, hypertoni, toniske og kloniske bevegelser. Psykiske: Hallusinasjoner, unormale drømmer, mareritt, forvirring, agitasjon, unormal atferd. Øye: Diplopi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Arytmi, bradykardi, hypotensjon. Hud: Lokal smerte på injeksjonsstedet, eksantem. Luftveier: Laryngospasme, respiratorisk depresjon. Psykiske: Angst. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Hypersalivasjon. Luftveier: Obstruktiv lungesykdom, apné. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. Nyre/urinveier: Cystitt, blødende cystitt. Psykiske: Delirium, «flashback», dysfori, søvnløshet, desorientering. Ukjent frekvens: Lever/galle: Unormal leverfunksjonstest, legemiddelindusert leverskade2. Øye: Økt intraokulært trykk. 1En økning i blodtrykk begynner straks, når et maksimum etter noen minutter og går tilbake til preanestetiske verdier innen 15 minutter. Median av maks. økning i blodtrykk på 20-25% av preanestetiske verdier. Avhengig av tilstanden til pasienten kan blodtrykksøkningen være gunstig eller uønsket. 2Langvarig bruk (>3 dager) eller rusmisbruk.Overdosering/Forgiftning
Kliniske tegn på overdosering er kramper, hjertearytmier og respiratorisk depresjon. Kramper skal behandles med intravenøs tilførsel av diazepam. Hvis denne behandlingen ikke gir ønsket resultat anbefales i.v. tilførsel av fenytoin eller tiopental. Kunstig ventilasjon skal anvendes ved åndedrettsstans.Egenskaper
Sist endret: 15.01.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
04.01.2019
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Ketalar, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:
| Styrke | Pakning Varenr. | Refusjon1 Byttegruppe | Pris (kr)2 | R.gr.3 | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 10 mg/ml | 20 ml (hettegl.) 150094 | Blå resept - | 146,90 | A | SPC_ICON |
Ketalar, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:
| Styrke | Pakning Varenr. | Refusjon1 Byttegruppe | Pris (kr)2 | R.gr.3 | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 50 mg/ml | 10 ml (hettegl.) 150086 | Blå resept - | 153,00 | A | SPC_ICON |
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.
absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.
anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.
analgesi: Smerteløshet, opphevet smertefornemmelse gjennom bedøvelse, f.eks. i forbindelse med en operasjon.
anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.
anestetikum (bedøvelsesmiddel): Gis ved operasjoner eller smertefulle undersøkelser for å oppnå analgesi (bedøvelse).
angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.
antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).
anxiolytika (anxiolytikum): Angstdempende og beroligende legemiddel.
apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.
arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.
biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.
bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.
cirrhose (levercirrhose, skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.
cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.
cyp2b6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2B6-hemmere og CYP2B6-induktorer.
cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.
cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.
cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.
cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.
cystitt (blærekatarr, urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.
diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.
erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.
glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.
halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
hypersalivasjon (økt spyttsekresjon, sialoré, økt salivasjon): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.
hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
hypertyreose (hypertyreoidisme, tyreotoksikose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.
hypnotika: Annet ord for sovemedisin.
hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.
i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.
i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
nystagmus: Gjentatte ufrivillige øyebevegelser som ofte sees ved sykdommer relatert til balanseorganene. Nystagmus er også et vanlig fenomen ved større belastning av syn- og balansesansen, for eksempel ved fiksering av blikket eller når blikket rettes i en bestemt retning.
parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).
respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.
schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.
sedativ: Avslappende, beroligende.
takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.
utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.
vasopressin (adh, antidiuretisk hormon): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.
økt intraokulært trykk (forhøyet intraokulært trykk, forhøyet iop): Forhøyet væsketrykk i øyet.
Finn oss på Facebook