Keppra

UCB

Antiepileptikum.

ATC-nr.: N03A X14

  
  Står ikke på WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 N03A X14
Levetiracetam
 
Miljørisko: Miljøpåvirkning av levetiracetam kan ikke utelukkes, da tilstrekkelige økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Levetiracetam har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Levetiracetam er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 21.02.2017) er utarbeidet av Sandoz AS.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning: 1 ml inneh.: Levetiracetam 100 mg, natriumacetat, iseddik, natriumklorid, vann til injeksjonsvæsker.


MIKSTUR, oppløsning 100 mg/ml: 1 ml inneh.: Levetiracetam 100 mg, natriumsitrat, sitronsyre, metylparahydroksybenzoat (E 218), propylparahydroksybenzoat (E 216), ammoniumglykyrrisat, glyserol, flytende maltitol, acesulfamkalium, renset vann. Druesmak.


TABLETTER, filmdrasjerte 250 mg, 500 mg og 1000 mg: Hver tablett inneh.: Levetiracetam 250 mg, resp. 500 mg og 1000 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 250 mg: Indigotinaluminiumlakk (E 132), titandioksid (E 171). 500 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 1000 mg: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Alle legemiddelformer: Monoterapi ved behandling av partielle epileptiske anfall med eller uten sekundær generalisering hos voksne og ungdom >16 år med nylig diagnostisert epilepsi. Tilleggsbehandling av myoklone anfall hos voksne og ungdom >12 år med juvenil myoklon epilepsi. Tilleggsbehandling av primære generaliserte tonisk-kloniske anfall hos voksne og ungdom >12 år med idiopatisk generalisert epilepsi. Konsentrat til infusjonsvæske: Tilleggsbehandling av partielle epileptiske anfall med eller uten sekundær generalisering hos voksne, ungdom og barn >4 år. Konsentrat er et alternativ når peroral administrering midlertidig ikke er mulig. Mikstur/tabletter: Tilleggsbehandling av partielle epileptiske anfall med eller uten sekundær generalisering hos voksne, ungdom, barn og spedbarn >1 måned.

Dosering

Overgang mellom peroral og i.v. administrering kan gjøres direkte uten titrering. Erfaring med i.v. administrering av levetiracetam i >4 dager mangler.
Monoterapi: Voksne og ungdom ≥16 år: Alle legemiddelformer: Anbefalt startdose er 250 mg 2 ganger daglig. Dosen bør økes til terapeutisk startdose på 500 mg 2 ganger daglig etter 2 uker. Dosen kan økes ytterligere med 250 mg 2 ganger daglig hver 2. uke, avhengig av klinisk effekt. Maks. dose er 1500 mg 2 ganger daglig. Barn og ungdom <16 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått.
Tilleggsbehandling: Generelt for spedbarn, barn og ungdom: Den mest hensiktsmessige legemiddelformen, pakningen og styrken iht. alder, vekt og dose bør forskrives. Ved forskrivning av mikstur oppgis dosen i mg sammen med tilsv. antall ml, basert på pasientens alder og kroppsvekt. Mikstur egner seg best til spedbarn/barn <6 år, og til barn/ungdom (6-17 år) <50 kg og når nøyaktig dose ikke kan gis med tabletter. Mikstur bør brukes til innledende behandling hos barn <25 kg, til pasienter som ikke kan svelge tabletter eller ved doser <250 mg. Dosen til barn ≥50 kg er den samme som til voksne. Voksne ≥18 år og ungdom 12-17 år som veier ≥50 kg: Alle legemiddelformer: Terapeutisk startdose er 500 mg 2 ganger daglig som kan gis fra 1. behandlingsdag. Avhengig av klinisk effekt og toleranse, kan daglig dose økes til 1500 mg 2 ganger daglig. Doseendring kan gjøres ved økning eller reduksjon med 500 mg 2 ganger daglig hver 2.-4. uke. Spedbarn 6-23 måneder, barn 2-11 år og ungdom 12-17 år som veier <50 kg: Mikstur bør brukes til barn ≥6 år ved doser <250 mg, doser som ikke er delbare med 250 mg og til pasienter som ikke kan svelge tabletter. Laveste effektive dose bør brukes. Mikstur: Terapeutisk startdose er 10 mg/kg (tilsv. 0,1 ml/kg) 2 ganger daglig. Avhengig av klinisk effekt og toleranse, kan dosen økes til 30 mg/kg 2 ganger daglig. Doseendringer må ikke være >10 mg/kg 2 ganger daglig hver 2. uke. Tabletter: Startdosen til barn og ungdom på 25 kg bør være 250 mg 2 ganger daglig med maks. dose 750 mg 2 ganger daglig. Barn 4-11 år og ungdom 12-17 år som veier <50 kg: Konsentrat til infusjonsvæske: Terapeutisk startdose er 10 mg/kg 2 ganger daglig. Avhengig av klinisk effekt og toleranse, kan dosen økes til 30 mg/kg 2 ganger daglig. Doseendringer må ikke være >10 mg/kg 2 ganger daglig hver 2. uke. Lavest effektiv dose bør brukes. Sikkerhet og effekt til spedbarn og barn <4 år er ikke fastslått, og doseringsanbefalinger kan ikke gis. Spedbarn 1-6 måneder: Mikstur: Terapeutisk startdose er 7 mg/kg (tilsv. 0,07 ml/kg) 2 ganger daglig. Avhengig av klinisk effekt og toleranse, kan dosen økes til 21 mg/kg 2 ganger daglig. Doseendringer bør ikke være >7 mg/kg 2 ganger daglig hver 2. uke. Lavest effektiv dose bør brukes.
Seponering: Hvis behandlingen skal avbrytes, anbefales gradvis seponering (f.eks. reduksjon med 500 mg 2 ganger daglig hver 2.-4. uke hos voksne og ungdom ≥50 kg, maks. 10 mg/kg 2 ganger daglig hver 2. uke hos barn >6 måneder og ungdom <50 kg, og maks. 7 mg/kg 2 ganger daglig hver 2. uke hos barn <6 måneder).
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon kan ClCR medføre en underestimering av nedsatt nyrefunksjon. Daglig vedlikeholdsdose bør derfor reduseres med 50% når ClCR er <60 ml/minutt/1,73 m2. Nedsatt nyrefunksjon: Døgndosen tilpasses individuelt. Dosejustering for voksne og ungdom ≥50 kg med nedsatt nyrefunksjon:

Gruppe

ClCR (ml/minutt/1,73 m2)

Dose og hyppighet

Normal

>80

500-1500 mg 2 ganger daglig

Lett

50-79

500-1000 mg 2 ganger daglig

Moderat

30-49

250-750 mg 2 ganger daglig

Alvorlig

<30

250-500 mg 2 ganger daglig

Pasienter med terminal

 

nyresykdom som gjennomgår dialyse1

500-1000 mg 1 gang daglig2

1En støtdose på 750 mg anbefales 1. behandlingsdag. 2Etter dialyse anbefales 250-500 mg som supplerende dose.Dosejustering for spedbarn, barn og ungdom <50 kg med nedsatt nyrefunksjon:

Gruppe

ClCR (ml/minutt/1,73 m2)

Dose og hyppighet1

 

 

Spedbarn 1-6 måneder

Spedbarn 6-23 måneder, barn og ungdom <50 kg

Normal

>80

7-21 mg/kg
(0,07-0,21 ml/kg)
2 ganger daglig

10-30 mg/kg
(0,10-0,30 ml/kg)
2 ganger daglig

Lett

50-79

7-14 mg/kg
(0,07-0,14 ml/kg)
2 ganger daglig

10-20 mg/kg
(0,10-0,20 ml/kg)
2 ganger daglig

Moderat

30-49

3,5-10,5 mg/kg
(0,035-0,105 ml/kg)
2 ganger daglig

5-15 mg/kg
(0,05-0,15 ml/kg)
2 ganger daglig

Alvorlig

<30

3,5-7 mg/kg
(0,035-0,07 ml/kg)
2 ganger daglig

5-10 mg/kg
(0,05-0,10 ml/kg)
2 ganger daglig

Pasienter med terminal

 

 

nyresykdom som gjennomgår dialyse

7-14 mg/kg
(0,07-0,14 ml/kg)
1 gang daglig2,4

10-20 mg/kg
(0,10-0,20 ml/kg)
1 gang daglig3,5

1Mikstur bør brukes ved doser <250 mg, ved doser som ikke er delbare med 250 mg, dvs. når doseringsanbefalingene ikke kan oppnås ved å ta flere tabletter, og til pasienter som ikke kan svelge tabletter. 2En støtdose på 10,5 mg/kg (0,105 ml/kg) anbefales 1. behandlingsdag. 3En støtdose på 15 mg/kg (0,15 ml/kg) anbefales 1. behandlingsdag. 4Etter dialyse anbefales 3,5-7 mg/kg (0,035-0,07 ml/kg) som supplerende dose. 5Etter dialyse anbefales 5-10 mg/kg (0,05-0,10 ml/kg) som supplerende dose.
Tilberedning/Håndtering: Konsentrat til infusjonsvæske: Fortynnes i 100 ml natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske, Ringer-laktat injeksjonsvæske eller glukose 50 mg/ml (5%) injeksjonsvæske. Mikstur: Kan fortynnes med vann før bruk, se pakningsvedlegg.
Administrering: Konsentrat til infusjonsvæske: Fortynnet konsentrat gis som i.v. infusjon over 15 minutter. Mikstur: Skal kun gis med sprøyten som følger med pakningen. 300 ml med 10 ml sprøyte bør forskrives til barn ≥4 år, ungdom og voksne. 150 ml med 3 ml sprøyte bør forskrives til spedbarn og små barn 6 måneder-4 år. 150 ml med 1 ml sprøyte bør forskrives til spedbarn 1-6 måneder. Påse at pasient/omsorgsperson forstår hvordan forskrevet dose måles opp. Se pakningsvedlegg. Kan tas med eller uten mat. Tabletter: Tas med eller uten mat. Svelges med tilstrekkelig mengde væske (f.eks. et glass vann). Kan deles og knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre pyrrolidonderivater.

Forsiktighetsregler

Nøytropeni, agranulocytose, leukopeni, trombocytopeni og pancytopeni er sett, vanligvis ved behandlingsstart. Fullstendig blodcelletelling anbefales ved betydelig svekkelse, feber, gjentatte infeksjoner eller koagulasjonsforstyrrelser. En liten økt risiko for selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd er vist med antiepileptika. Pasienten bør overvåkes for tegn på depresjon og/eller selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd, og nødvendig behandling bør vurderes. Pasienter/pårørende bør oppfordres til å søke medisinsk hjelp ved tegn på depresjon og/eller selvmordstanker eller selvmordsrelatert atferd. Hjelpestoffer: Mikstur inneholder maltitol og bør ikke brukes ved arvelig fruktoseintoleranse. Metyl- og propylparahydroksybenzoat i mikstur kan forårsake allergiske reaksjoner (mulig forsinkede). Konsentrat til infusjonsvæske inneholder 57 mg natrium pr. maks. enkeltdose (19 mg pr. hetteglass). Dette bør vurderes ved kontrollert natriumdiett. Bilkjøring og betjening av maskiner: Har liten eller moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Noen pasienter kan oppleve søvnighet eller andre symptomer relatert til sentralnervesystemet, spesielt ved behandlingsstart eller etter doseøkning. Forsiktighet anbefales derfor ved f.eks. bilkjøring eller betjening av maskiner. Pasienter bør ikke kjøre eller bruke maskiner før det er fastslått at evnen til å utføre slike aktiviteter ikke er påvirket.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N03A X14
Probenecid og andre legemidler som utskilles ved aktiv tubulær sekresjon kan hemme renal utskillelse av levetiracetams primære metabolitt. Levetiracetam reduserer clearance av metotreksat og kan gi potensielt toksiske metotreksatnivåer. Blodkonsentrasjonene av metotreksat og levetiracetam bør overvåkes nøye ved samtidig bruk. Makrogol bør ikke tas peroralt i 1 time før og 1 time etter inntak av levetiracetam, pga. mulig nedsatt effekt av levetiracetam.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Eksponering for levetiracetam monoterapi i 1. trimester tyder ikke på vesentlig økt risiko for betydelige medfødte misdannelser, men teratogen risiko kan ikke utelukkes fullstendig. Behandling med flere antiepileptika er forbundet med høyere risiko for medfødte misdannelser enn monoterapi, og monoterapi bør overveies. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Anbefales ikke under graviditet eller til fertile kvinner som ikke bruker prevensjon, hvis ikke klinisk nødvendig. Fysiologiske endringer under svangerskapet kan påvirke levetiracetamkonsentrasjonen. Nedsatt plasmakonsentrasjon er observert og er mer uttalt i 3. trimester (inntil 60% reduksjon). Gravide som behandles med levetiracetam må sikres riktig behandling.
Amming: Skilles ut i morsmelk. Amming anbefales ikke. Nytte/risiko av behandlingen bør vurderes opp mot betydningen av amming.
Fertilitet: Ingen påvirkning på fertilitet er sett i dyrestudier.
Levetiracetam

Bivirkninger

Sikkerhetsprofilen er generelt lik for ulike aldersgrupper (voksne og barn) og ulike epilepsiindikasjoner. Bivirkninger knyttet til atferd og psykiatriske lidelser er hyppigere hos barn enn hos voksne. Svært vanlige (≥1/10): Infeksiøse: Nasofaryngitt. Nevrologiske: Somnolens, hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Abdominalsmerte, diaré, dyspepsi, oppkast, kvalme. Hud: Utslett. Luftveier: Hoste. Nevrologiske: Krampe, balanseforstyrrelse, svimmelhet, letargi, tremor. Psykiske: Depresjon, fiendtlighet/aggresjon, angst, søvnløshet, nervøsitet/irritabilitet. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi (økt risiko ved samtidig behandling med topiramat). Øre: Vertigo. Øvrige: Asteni/fatigue. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombocytopeni, leukopeni. Hud: Alopesi (i flere tilfeller ble bedring sett ved seponering), eksem, kløe. Lever/galle: Unormale leverfunksjonstester. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvakhet, myalgi. Nevrologiske: Amnesi, svekket hukommelse, unormal koordinasjon/ataksi, parestesi, konsentrasjonssvikt. Psykiske: Selvmordsforsøk, selvmordstanker, psykotisk lidelse, unormal atferd, hallusinasjoner, sinne, forvirringstilstand, panikkanfall, emosjonell labilitet/humørsvingninger, agitasjon. Stoffskifte/ernæring: Vekttap, vektøkning. Øye: Diplopi, uklart syn. Øvrige: Skade. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Pancytopeni (i noen tilfeller med benmargssuppresjon), nøytropeni, agranulocytose. Gastrointestinale: Pankreatitt. Hud: Toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons syndrom, erythema multiforme. Immunsystemet: Legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), overfølsomhet (inkl. angioødem, anafylaksi). Infeksiøse: Infeksjon. Lever/galle: Leversvikt, hepatitt. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse, økt CK i blod (signifikant høyere prevalens hos japanere). Nevrologiske: Choreoathetosis, dyskinesi, hyperkinesi. Nyre/urinveier: Akutt nyreskade (etter få dager til flere måneder). Psykiske: Gjennomført selvmord, personlighetsforstyrrelse, unormal tankegang. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi. Sjeldne tilfeller av encefalopati er sett, vanligvis ved behandlingsstart (etter få dager til få måneder). Disse var reversible etter seponering.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Somnolens, agitasjon, aggresjon, nedsatt bevissthetsnivå, nedsatt respirasjon og koma.
Behandling: Symptomatisk. Etter en akutt peroral overdose kan magen tømmes vha. skylling eller fremkalling av brekninger. Behandling ved overdosering kan omfatte hemodialyse. Effektiviteten ved dialyseekstraksjon er 60%.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N03A X14

Egenskaper

Klassifisering: Pyrrolidonderivat, kjemisk sett ikke beslektet med andre antiepileptika.
Virkningsmekanisme: Ikke helt klarlagt. Endrer ikke cellenes basale egenskaper og normale nevrotransmisjon.
Absorpsjon: Raskt. Absolutt biotilgjengelighet er nesten 100%. Absorpsjonens omfang er doseuavhengig og endres ikke ved matinntak. Tmax oppnås 1,3 timer etter inntak.
Proteinbinding: <10%.
Fordeling: Vd: Ca. 0,5-0,7 liter/kg. Signifikant korrelasjon mellom kroppsvekt og Vd hos spedbarn og barn 1 måned-16 år. Alder påvirker også Vd, mest uttalt for de yngste spedbarna.
Halveringstid: Ca. 7 timer. Hos barn 5-6 timer. Hos eldre øker t1/2 med ca. 40% (10-11 timer). Steady state oppnås etter 2 dager. Totalclearance er gjennomsnittlig 0,96 ml/minutt/kg. Signifikant korrelasjon mellom kroppsvekt og clearance hos spedbarn og barn 1 måned-16 år. I samme aldersgruppe øker clearance med 20% ved samtidig administrering av et enzyminduserende antiepileptikum. Alder påvirker også clearance, mest uttalt for de yngste spedbarna.
Metabolisme: Den viktigste metabolismeveien er enzymatisk hydrolyse av acetamidgruppen (24% av dosen).
Utskillelse: 95% via urinen, 0,3% via feces. Renal clearance er 0,6 ml/minutt/kg.

Oppbevaring og holdbarhet

Konsentrat til infusjonsvæske: Kun til engangsbruk. Ikke anvendt oppløsning skal kastes. Holdbar i 24 timer ved romtemperatur etter fortynning. Mikstur: Skal brukes innen 7 måneder etter at flasken er åpnet.

Sist endret: 14.03.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

23.11.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Keppra, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 stk. × 5 ml (hettegl.)
051550
-
Byttegruppe
1361,90CSPC_ICON

Keppra, MIKSTUR, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 mg/ml150 ml (m/1 ml sprøyte)
072078
Blå resept
Byttegruppe
235,90CSPC_ICON
150 ml (m/3 ml sprøyte)
072067
Blå resept
Byttegruppe
235,90CSPC_ICON
300 ml (m/10 ml sprøyte)
014081
Blå resept
Byttegruppe
434,30CSPC_ICON

Keppra, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
250 mg50 stk. (blister)
003064
Blå resept
Byttegruppe
188,20CSPC_ICON
100 stk. (blister)
003078
Blå resept
Byttegruppe
343,00CSPC_ICON
500 mg100 stk. (blister)
003112
Blå resept
Byttegruppe
582,50CSPC_ICON
1000 mg100 stk. (blister)
003158
Blå resept
Byttegruppe
1113,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap, skallethet): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amnesi: Hukommelsestap. Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem: Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvening. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diplopi: Dobbeltsyn.

dyskinesi (bevegelsesvansker): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspepsi: Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber: Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hyperkinesi: Ufrivillige kroppsbevegelser med unormal styrke, retning og hastighet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon: Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

koagulasjonsforstyrrelse: Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni: Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende ufelling av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

somnolens: Sykelig søvnighet.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

søvnløshet (insomni): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.