Kortikosteroid.

ATC-nr.: H02A B08

  

  Triamcinolon forbudt iht. WADAs dopingliste, med visse unntak/restriksjoner (utvid)

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 S01B A05
Triamcinolon
 
PNEC: 10 μg/liter
Salgsvekt: 6,980954 kg
Miljørisiko: Bruk av triamcinolon gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Triamcinolon har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at triamcinolon er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 14.02.2018) er utarbeidet av Janssen.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 40 mg/ml: 1 ml inneh.: Triamcinolon. acetonid. 40 mg, carmellos. natric. 6,3 mg, natr. chlorid. 6,6 mg, polysorbat. 80 0,4 mg, alcohol benzylic. 9,9 mg, aqua ad iniect. ad 1 ml.


Indikasjoner

Intramuskulært: Allergiske sykdommer som høysnue og pollenastma, dermatoser, revmatoid artritt og andre bindevevssykdommer. Er særlig velegnet når peroral kortikosteroidterapi er vanskelig å gjennomføre (f.eks. ved gastrointestinalt ubehag) eller når konvensjonell behandling av pollenallergi ikke har gitt ønsket resultat. Ved behandling av pollenallergi kan en injeksjon ofte være tilstrekkelig for hele perioden. Intraartikulært: Ved behov for høye doser i lite volum.

Dosering

Intramuskulært: Voksne og barn >12 år: Høysnue og pollenastma: 40-100 mg. Hvis symptomene melder seg igjen, gis en ny injeksjon. Revmatoid artritt, dermatoser, andre bindevevssykdommer: Initialt 60 mg. Dosevariasjon 40-80 mg, avhengig av klinisk svar og virketid. Til fortsatt behandling kan 20 mg eller mindre være tilstrekkelig. Barn: 6-12 år: Alle indikasjoner: 40 mg. Dosen avpasses mer etter symptomer enn etter alder og vekt. Gis ikke til barn <6 år. Vedlikeholdsbehandling, alle aldersgrupper: Preparatet gis når symptomene melder seg igjen, ikke etter fast tidsskjema. Effekten av 1 ml varer vanligvis i 2-4 uker, og tilsvarer daglig peroral tilførsel av: 5 mg prednison eller prednisolon, 4 mg triamcinolon eller metylprednisolon, 0,75 mg betametason eller deksametason. Enkeltdose >2,5 ml (100 mg) anbefales ikke. Ved overgang fra peroral terapi gis første injeksjon samtidig med siste perorale dose. Hvis pasienten har stått på høye perorale doser, kan det i begynnelsen være nødvendig å gi injeksjoner hver 14. dag for å bibeholde samme steroideffekt.
Intraartikulært: Vanlig dose til små ledd 0,25 ml, middels store ledd (albue, vrist) 0,5 ml, store ledd (skulder, kne, hofte) 1 ml. Preparatet kan ev. blandes med like deler lokalanestetikum eller lokalanestetikum gis først. Brukes ikke til barn <6 år.
Administrering: Beregnet for i.m. og intraartikulær injeksjon. Ikke egnet for i.v., intradermal, intraokulær, epidural eller intratekal administrering. Intramuskulært: Settes dypt intraglutealt. Injeksjonsstedet bør variere. Ristes før bruk.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Systemiske infeksjoner. Intramuskulær injeksjon ved idiopatisk trombocytopen purpura. Intraartikulært: Må ikke brukes hvis det i eller nær injeksjonsstedet er tegn til infeksjon. Leddsmerter i forbindelse med tuberkuløs artritt eller gonokokkartritt. Nylig vaksinasjon med levende virus.

Forsiktighetsregler

Skal ikke gis i.v. eller intradermalt. Bør ikke gis ved epidural og intratekal administrering. Rapporter om alvorlige bivirkninger har vært knyttet til epidural og intratekal administrering. Inneholder konserveringsmidlet benzylalkohol, som kan forårsake forgiftninger og anafylaktoide reaksjoner hos spedbarn og barn opp til 3 år. Dette legemidlet må ikke gis til for tidlig fødte barn eller nyfødte. Gis ikke til barn <6 år. Preparatet er langtidsvirkende og bør ikke gis ved akutte tilfeller. Adekvate studier angående sikkerhet ved injeksjon av Kenacort-T intraturbinalt, subkonjunktivalt, retrobulbart og under Tenons kapsel finnes ikke. Blindhet har vært rapportert etter injeksjon av kortikosteroide suspensjoner i concha nasalis og etter intralesjonell injeksjon på hodet. Disse administreringsmåtene kan derfor ikke anbefales. Stadig gjentatte intraartikulære injeksjoner kan føre til skade i leddet. Skal ikke injiseres i instabile ledd eller i nylig infiserte ledd. Pasienten skal frarådes overanstrengelser av behandlet ledd for å unngå forverring. Gjentatt injeksjon i betent sene kan føre til seneruptur og må derfor unngås. Minste mulige dose gis, og etter langtidsbehandling trappes preparatet ned gradvis. Ved stress-situasjoner (som traume, kirurgi, alvorlig sykdom) kan det bli nødvendig å øke dosen. Behovet for ekstra kortikosteroid ved stress kan fortsette i måneder etter seponering. Triamcinolon kan gi hypertoni, natrium- og vannretensjon samt hypokalemi. Natriumfattig kost og kaliumtilskudd kan bli nødvendig. Ved nyreinsuffisiens kan ødem utvikles. For å motvirke negativ nitrogenbalanse ved langtidsbehandling er adekvat proteininntak viktig. Kalsiumutskillelsen øker og kan føre til osteoporose. Hypotyreose og cirrhose kan gi økt steroideffekt. Psykiske symptomer kan forekomme. Spesielt viktig med hyppig kontroll av barn og eldre. Infeksjoner/vaksinasjoner: Infeksjoner kan maskeres og aktiveres og derfor må pasienten kontrolleres nøye. Vaksinasjoner og immuniseringer må unngås, spesielt ved behandling med høye doser kortikosteroider pga. risiko for nevrologiske komplikasjoner forårsaket av uteblitte antistoffreaksjoner. Infeksjoner som vannkopper, herpes zoster og meslinger kan hos ikke-immune barn og voksne få et alvorlig eller livstruende forløp. Behandling med immunglobulin alternativt antivirale midler kan bli nødvendig. Ved Strongyloides (rundorm)-infeksjon kan samtidig kortikosteroidbehandling føre til disseminering med enterokolitt og gram-negativ sepsis som følge. Restriktiv behandling ved aktiv tuberkulose anbefales. Kun fulminante eller disseminerende tilfeller behandles i kombinasjon med adekvat kjemoterapi. Ved latent tuberkulose eller tuberkulinreaktivitet skal samtidig kjemoprofylakse gis. Tilfeller av alvorlige anafylaktiske reaksjoner og anafylaktisk sjokk, inkl. død, er rapportert hos individer som har fått injeksjon med triamcinolonacetonid, uavhengig av administreringsvei. Forsiktighet ved følgende tilstander: Ulcerøs kolitt (ved risiko for perforasjon, abscess eller annen pyogen infeksjon), divertikulitt, nyopererte intestinale anastomoser, aktivt/latent ulcus (asymptomatiske residiv er mulig), nyreinsuffisiens, akutt/kronisk nefritt, hypertoni, hjertesvikt, diabetes mellitus, Mb. Cushing, osteoporose, tromboembolisme, tromboflebitt, eksantem, krampetilstander, metastaserende cancer, myasthenia gravis, psykiske sykdommer, herpes simplex i øyet pga. mulig korneaperforasjon. Behandling med kortikosteroider kan føre til menstruasjonsforstyrrelser, og vaginal blødning er observert hos postmenopausale kvinner. Informasjon om dette bør gis til kvinnelige pasienter, men skal ikke medføre at nødvendige undersøkelser utelates. Langvarig kortikosteroidterapi kan hemme spermatogenesen (redusert produksjon, samt nedsatt mobilitet av sædcellene) hos menn. Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. dose, dvs. nærmest natriumfritt.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se H02A B08
Kortikosteroider kan gi økt effekt av digitalis, ciklosporin, NSAID og acetylsalisylsyre, redusert effekt av antikolinesteraser, isoniazid, salisylsyre og somatropin, og økt/redusert effekt av antikoagulantia og ikke-depolariserende muskelrelaksantia. Barbiturater og andre antikonvulsiva, og rifampicin gir økt metabolisme av kortikosteroider med redusert effekt som resultat. Ketokonazol gir redusert metabolisme av kortikosteroider med økt effekt som resultat. Kombinert med thyreoideapreparater øker metabolismen av kortikosteroider ved hypertyreose og reduseres ved hypotyreose. Halveringstiden og konsentrasjon av kortikosteroider øker ved kombinasjon med østrogen/antikonsepsjonsmidler. Kortikosteroider kan gi hyperglykemi, antidiabetikadosen må ev. justeres. Kombinasjon med amfotericin B og kaliumutskillende diuretika kan gi hypokalemi.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: I dyreforsøk har kortikosteroider vist å kunne føre til misdannelser av ulike slag (ganespalte, skjelettmisdannelser). Relevansen av dette for mennesker er usikker da det hittil ikke er påvist økt forekomst av misdannelser etter bruk av kortikosteroider i svangerskapet. Etter peroral langtidsbehandling har en konstatert redusert placenta- og fødselvekt hos mennesker og dyr. I tillegg er det risiko for binyrebarksuppresjon hos nyfødte barn. Preparatet bør bare benyttes under graviditet dersom fordelen for mor oppveier risikoen for barnet.
Amming: Gjenfinnes i morsmelk, men risiko for påvirkning av barnet synes usannsynlig ved terapeutiske doser. Forsiktighet bør likevel utvises ved vedvarende høy dosering.
Triamcinolon

Bivirkninger

Lokalbehandling: Systembivirkninger er sjeldne. Systemeffekter kan forekomme ved intramuskulær injeksjon. Risikoen for glukokortikoide systemeffekter kan ikke utelukkes ved langvarig behandling med gjentatte injeksjoner lokalt i hud og ledd. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Øvrige: Lokal irritasjon og smerte (inj. i og omkring ledd). Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Endokrine: Binyresuppresjon. Hjerte/kar: Hypertensjon. Hud: Hudatrofi (s.c. og intraartikulær inj.), forbigående ansiktsrødme. Immunsystemet: Allergiske (anafylaktisk reaksjon), anafylaktoide reaksjoner, anafylaktisk sjokk. Kjønnsorganer/bryst: Menstruasjonsforstyrrelser, amenoré og postmenopausal vaginal blødning. Muskel-skjelettsystemet: Myopati, osteoporose. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi med tegn på diabetes mellitus, utilstrekkelig kontroll av diabetes mellitus, væskeretensjon. Undersøkelser: Negativ nitrogenbalanse. Øvrige: Svimmelhet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Infeksiøse: Økt mottagelighet for infeksjoner. Stoffskifte/ernæring: Endret fettfordeling.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Kronisk:
Symptomer: Glukokortikoidbivirkninger. Hurtig seponering etter langtidsbehandling kan gi akutt binyrebarkinsuffisiens. Akutt: Symptomatisk behandling.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For glukokortikoider H02A B

Egenskaper

Klassifisering: Syntetisk glukokortikoid med antiinflammatorisk og immunsuppressiv effekt. Depotpreparat til i.m. og intraartikulær injeksjon. Mineralkortikoid (saltretinerende) effekt minimal. Virkestoffets tunge oppløselighet og langsomme metabolisering gir sterkt forlenget effekt.
Virkningsmekanisme: Stimulerer sannsynligvis transkripsjonen, dvs. dannelse av mRNA kodet av DNA. Påvirker dannelsen av cellefunksjonsregulerende proteiner med resulterende katabol effekt i muskel, hud, lymfe, fett og bindevev, anabol effekt i lever. Virketid: 1 ml gitt intramuskulært gir ofte terapeutisk effekt i 2-4 uker eller lengre.
Absorpsjon: Meget langsomt ved intramuskulær injeksjon.
Utskillelse: I urinen.

Oppbevaring og holdbarhet

Bør brukes innen 1 døgn etter anbrudd. Oppbevares stående og ved høyst 25°C. Skal ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses. Oppbevares i originalpakningen. Skal ikke utsettes for lys. Temperaturer <12°C kan gi bunnfall eller kornet konsistens, og oppløsningen må i så fall kasseres.

Andre opplysninger

Nitroblue tetrazolium-testen kan bli falskt negativ.

Sist endret: 09.09.2014
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

08.08.2014

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Kenacort-T, INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
40 mg/ml1 ml (hettegl.)
044065
Blå resept
Byttegruppe
75,60CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abscess (byll, abscessdannelse, bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

antiviral: Noe som hindrer at virus kan formere seg. Antivirale legemidler brukes mot virusinfeksjoner.

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

cancer (kreft): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

cirrhose (levercirrhose, skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

divertikulitt (betennelse i divertikler): Betennelse i vevet rundt en divertikkel.

enterokolitt (tarmkatarr, tynn- og tykktarmsbetennelse): Betennelse både i tynn- og tykktarmen.

epidural: Noe som har med området som ligger rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

herpes zoster (helvetesild): Virusinfeksjon i huden, som skyldes vannkoppvirus (varicella zoster-virus).

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreose (hypertyreoidisme, tyreotoksikose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypotyreose (hypotyreoidisme, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

meslinger (morbilli): Barnesykdom som skyldes infeksjon med morbilli-virus. I dag er de fleste vaksinert med MMR-vaksine, og meslinger er derfor en sjelden sykdom i Norge.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

mineralkortikoider: En gruppe kortikosteroider som regulerer vann- og saltbalansen. De påvirker nyrene slik at natrium holdes tilbake i kroppen og kalium utskilles via urinen.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vannretensjon (væskeretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.