Irinotecan Fresenius Kabi

Cytostatikum.

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

L01X X19

Irinotekan

Miljørisiko: Miljøpåvirkning av irinotekan kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.

Bioakkumulering: Bioakkumulering av irinotekan kan ikke utelukkes, da data mangler.

Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at irinotekan er persistent, da data mangler.

Miljøinformasjonen (datert 08.12.2017) er utarbeidet av Teva.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 20 mg/ml: 1 ml inneh.: Irinotekan (som hydrokloridtrihydrat) 20 mg, sorbitol, melkesyre, natriumhydroksid (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker. pH: 3-3,8. Osmolaritet: 250-400 mOsm/kg.

Indikasjoner

Behandling av pasienter med fremskreden kolorektalkreft: I kombinasjon med 5-fluorouracil (5-FU) og folinsyre hos pasienter uten forutgående kjemoterapi for fremskreden sykdom. Som monoterapi hos pasienter der en etablert behandlingskur med 5-FU har mislykkes. Irinotekan i kombinasjon med cetuksimab er indisert for behandling av pasienter med metastaserende kolorektalkreft som uttrykker epidermal vekstfaktorreseptor (EGFR), KRAS villtype metastaserende kolorektalkreft, som ikke har fått behandling mot metastaserende sykdom eller hvor cytotoksisk behandling med irinotekan har mislykkes. Irinotekan i kombinasjon med kapecitabin, med eller uten bevacizumab, er indisert som førstelinjebehandling av pasienter med metastatisk kolorektalt karsinom. Irinotekan i kombinasjon med 5-FU, folinsyre og bevacizumab er indisert til førstelinjebehandling av pasienter med metastaserende karsinom i kolon eller rektum.

Dosering

Monoterapi hos voksne (tidligere behandlede pasienter): Anbefalt dose irinotekan er 350 mg/m² gitt som i.v. infusjon over 30-90 minutter hver 3. uke.
Kombinasjonsterapi hos voksne (tidligere ubehandlede pasienter): Kombinasjon med 5-fluorouracil (5-FU) og folinsyre: Anbefalt dose irinotekan er 180 mg/m² gitt 1 gang hver 2. uke som i.v. infusjon over 30-90 minutter, etterfulgt av infusjon med folinsyre og 5-FU. Kombinasjon med cetuksimab: For informasjon om dosering og administrering ved samtidig bruk av cetuksimab, se Felleskatalogtekst for cetuksimab. Normalt gis samme irinotekandose som ble gitt i de senere sykluser av det forutgående regimet med irinotekan. Irinotekan skal tidligst gis 1 time etter avsluttet cetuksimabinfusjon. Kombinasjon med bevacizumab: For informasjon om dosering og administrering ved samtidig bruk av bevacizumab, se Felleskatalogtekst for bevacizumab. Kombinasjon med kapecitabin: For informasjon om dosering og administrering ved samtidig bruk av kapecitabin, se Felleskatalogtekst for kapecitabin.
Dosejusteringer: Irinotekan skal gis først ved tilfredsstillende restitusjon av alle bivirkninger til grad 0 eller 1 iht. NCI-CTC samt når behandlingsrelatert diaré er fullstendig kurert. Ved start av påfølgende infusjonsbehandling skal irinotekandosen, og 5-FU hvis relevant, reduseres iht. alvorligste grad av bivirkninger observert i løpet av foregående kur. Behandling bør utsettes med 1-2 uker for å muliggjøre restitusjon av behandlingsrelaterte bivirkninger. Ved følgende bivirkninger bør irinotekandosen, og 5-FU hvis relevant, reduseres med 15-20%: -Hematologisk toksisitet (nøytropeni grad 4, febril nøytropeni (nøytropeni grad 3-4 og feber grad 2-4), trombocytopeni og leukopeni (grad 4)), -ikke-hematologisk toksisitet (grad 3-4). Anbefalinger for dosejustering av cetuksimab i kombinasjonsbehandling med irinotekan: Følg anbefalingene i Felleskatalogteksten for cetuksimab. Dosejustering av kapecitabin i kombinasjon med irinotekan hos eldre ≥65 år: Det anbefales en reduksjon av startdosen av kapecitabin til 800 mg/m² 2 ganger daglig iht. Felleskatalogteksten for kapecitabin. Se også anbefalte dosejusteringer ved kombinasjonsbehandling i Felleskatalogteksten for kapecitabin.
Behandlingsvarighet: Behandlingen skal fortsette til objektiv sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet sees.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Leverfunksjonstester bør utføres før behandlingsstart og før hver behandlingssyklus. Monoterapi: Ved WHO funksjonstilstand ≤2, bør nivået av serumbilirubin (inntil 3 × ULN (øvre normalgrense)) bestemme startdosen av irinotekan. Hos slike pasienter, med hyperbilirubinemi og protrombintid >50%, er irinotekanclearance nedsatt og risikoen for hematotoksisitet følgelig økt. Ukentlig kontroll av full hematologisk status bør derfor foretas hos disse pasientene. Ved bilirubinverdier inntil 1,5 × ULN, er anbefalt irinotekandose 350 mg/m². Ved bilirubinverdier mellom 1,5-3 × ULN, er anbefalt dose irinotekan 200 mg/m². Pasienten bør ikke behandles med irinotekan ved bilirubinverdier >3 × ULN. Kombinasjonsterapi: Ingen data tilgjengelig. Nedsatt nyrefunksjon: Bruk anbefales ikke da studier ikke er utført. Barn: Kontraindisert. Eldre: Farmakokinetiske studier ikke utført. Dosen bør imidlertid fastsettes med forsiktighet pga. økt hyppighet av nedsatte biologiske funksjoner. Eldre bør overvåkes spesielt nøye.

Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegg for bruksanvisning. Skal fortynnes ved aseptisk teknikk og i samsvar med standard forskrifter for cytostatika. Korrekt volum trekkes opp fra hetteglasset med kalibrert sprøyte og injiseres i 250 ml infusjonspose eller -flaske. Ferdig infusjonsvæske skal blandes grundig ved manuell rotasjon. Anbefalte fortynningsvæsker er enten natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) eller glukose 50 mg/ml (5%).

Administrering: Fortynnet oppløsning skal kun gis i.v., i perifer eller sentral vene, i løpet av 30-90 minutter. Kortere eller lengre infusjonstid enn hhv. 30 og 90 minutter skal ikke benyttes.

Kontraindikasjoner

Kronisk inflammatorisk tarmsykdom og/eller tarmobstruksjon. Tidligere alvorlige overfølsomhetsreaksjoner for innholdsstoffene. Amming. Bilirubinverdier >3 × ULN. Alvorlig benmargssvikt. WHO funksjonstilstand >2. Samtidig bruk av johannesurt (prikkperikum), se Interaksjoner. Mht. kontraindikasjoner for kombinasjonsterapi henvises det til respektive preparatomtaler.

Forsiktighetsregler

Bruk av irinotekan skal kun skje på spesialavdeling for cytostatikaadministrering og under overoppsyn av lege med spesialkompetanse i kreftbehandling. I lys av bivirkningenes type og hyppighet vil irinotekan kun forskrives etter nytte-/risikovurdering hos pasienter med risikofaktorer, spesielt ved WHO funksjonstilstand = 2, og i de få sjeldne tilfeller hvor pasienter ikke forventes å følge anbefalte retningslinjer for håndtering av bivirkninger (behov for start av umiddelbar og langvarig antidiarébehandling samt inntak av store væskemengder så snart forsinket/sent debuterende diaré inntrer). Sykehuset anbefales å overvåke slike pasienter spesielt nøye. Ved monoterapi forskrives vanligvis et doseringsintervall på 3 uker. Ukentlig dosering kan imidlertid vurderes som et alternativ for de som behøver tettere oppfølging eller som har spesiell risiko for å utvikle alvorlig nøytropeni. Forsinket diaré: Pasienten skal gjøres oppmerksom på risiko for forsinket diaré som kan inntre >24 timer etter administrering og når som helst før neste behandlingssyklus. Ved monoterapi er median tid til inntreden av første vanntynne diaré 5 dager etter infusjon. Pasienten må snarest informere lege om slik diaré og umiddelbart starte relevant behandling. Pasienter med økt risiko for diaré er de som tidligere har fått strålebehandling av buk- eller bekkenregion, de med hyperleukocytose før behandlingsstart, de med WHO funksjonstilstand ≥2, og kvinner. Uten adekvat behandling kan diaré være livstruende, spesielt hvis pasienten også lider av nøytropeni. Så snart første vanntynne avføring inntrer skal pasienten drikke store mengder elektrolyttholdig væske, samt umiddelbart initiere antidiarébehandling (antidiarroika vil forskrives av sykehusavdeling). Ved utskrivelse fra sykehuset skal antidiarroika utleveres til pasienten slik at de selv kan behandle diaréen straks den ev. inntrer på nytt. I tillegg må pasienten informere behandlende lege eller avdeling om ev. ny forekomst av diaré. Gjeldende anbefalt behandling mot diaré er høye doser av loperamid (4 mg ved 1. inntak og deretter 2 mg hver 2. time). Slik behandling skal fortsette uendret i 12 timer etter siste vanntynne avføring. Loperamid skal ikke under noen omstendigheter tas >48 timer i strekk ved slike doser pga. risiko for paralytisk ileus, og heller ikke <12 timer. I tillegg til behandlingen mot diaré skal det gis et profylaktisk bredspektret antibiotikum når diaré er forbundet alvorlig nøytropeni (nøytrofiltall <500 celler/mm³). I tillegg til antibiotikabehandling anbefales sykehusinnleggelse for behandling av diaréen i følgende tilfeller: Diaré forbundet med feber, alvorlig diaré (som krever i.v. hydrering) eller diaré som vedvarer >48 timer etter start av høydose loperamidbehandling. Loperamid skal ikke gis profylaktisk, selv til pasienter med sent debuterende diaré i tidligere behandlingssykluser. Ved alvorlig diaré anbefales dosereduksjon av irinotekan i etterfølgende behandlingssykluser. Hematologi: Ukentlig fullstendig kontroll av blodceller under behandlingen anbefales. Pasienten skal gjøres oppmerksomme på risiko for nøytropeni og betydningen av feber. Febril nøytropeni (temperatur >38°C og nøytrofiltall ≤1000 /mm³) skal umiddelbart behandles på sykehus med bredspektret antibiotika i.v. Ved senere behandling anbefales dosereduksjon for pasienter som har hatt alvorlige hematologiske hendelser. Økt risiko for infeksjoner og hematologisk toksisitet ved alvorlig diaré og fullstendig blodcelletelling bør utføres. Nedsatt leverfunksjon: Se Dosering. Kvalme og oppkast: Profylaktisk behandling med antiemetika anbefales før hver irinotekanadministrering. Kvalme og oppkast er hyppig rapportert. Pasienter med oppkast forbundet med forsinket diaré skal umiddelbart legges inn på sykehus. Akutt kolinergt syndrom: Ved ev. akutt kolinergt syndrom (tidlig diaré og tegn og symptomer som f.eks. svette, abdominalkramper, tåresekresjon, myoser og spyttsekresjon), skal atropinsulfat gis (0,25 mg s.c.), hvis ikke klinisk kontraindisert. Symptomene kan sees under eller kort tid etter irinotekaninfusjon og forventes å forekomme oftere ved høyere irinotekandoser. Forsiktighet må utvises hos astmatikere. Atropinsulfat bør gis profylaktisk ved påfølgende irinotekaninfusjoner ved tidligere akutt kolinergt syndrom. Respiratoriske reaksjoner: Interstitiell lungesykdom uttrykt som lungeinfiltrater er mindre vanlig under irinotekanbehandling (kan ha fatal utgang). Risikofaktorer som muligens kan forbindes med utvikling av interstitiell lungesykdom inkluderer bruk av pneumotoksiske legemidler, strålebehandling og kolonistimulerende faktorer. Pasienter med risikofaktorer skal overvåkes nøye for respiratoriske sykdommer både før og under irinotekanbehandling. Ekstravasasjon: Ukjent om irinotekan gir vevsskade, men en må likevel være påpasselig for å unngå ekstravasasjon, og infusjonsstedet overvåkes for inflammasjonstegn. Ved ekstravasasjon anbefales skylling og påføring av is. Eldre: Se Dosering. Kronisk inflammatorisk tarmsykdom og/eller pasienter med tarmobstruksjon: Behandling skal ikke igangsettes før resolusjon av ev. tarmobstruksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Se Dosering. Strålebehandling: Pasienter som tidligere har fått bestråling av bekken/mage, har økt risiko for myelosuppresjon etter administrering av irinotekan. Forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter med omfattende tidligere bestråling (f.eks. >25% av benmarg bestrålt og innen 6 uker før irinotekanbehandlingen begynner). Dosejustering kan være aktuelt for denne pasientgruppen Hjertesykdommer: Myokardiskemi er sett etter irinotekanbehandling, hovedsakelig ved underliggende hjertesykdom eller andre kjente risikofaktorer for hjertesykdom eller tidligere cytostatikabehandling. Pasienter med kjente risikofaktorer bør overvåkes nøye og en bør ta forholdsregler for å redusere alle modifiserbare risikofaktorer (f.eks. røyking, hypertensjon og hyperlipidemi). Karsykdommer: Preparatet er sjelden forbundet med tromboemboliske hendelser hos pasienter med flere risikofaktorer i tillegg til underliggende neoplasma. Samtidig bruk av vaksiner: Se Interaksjoner. Øvrige: Sjeldne tilfeller av nyresvikt, hypotensjon eller sirkulasjonssvikt er sett ved dehydrering i forbindelse med diaré og/eller oppkast, eller ved sepsis. Hjelpestoffer: Preparatet inneholder sorbitol og skal ikke brukes ved arvelig fruktoseintoleranse. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienten må advares om mulig svimmelhet eller synsforstyrrelser som kan oppstå i løpet av de første 24 timer etter administrering, samt rådes til ikke å kjøre bil eller bruke maskiner hvis slike symptomer oppstår.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X X19

Liste over interaksjoner (16 treff):

	Irinotekan L01X X19 Boceprevir J05A P03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av den aktive irinotekanmetabolitten SN-38 (minst en fordobling basert på data med de kraftige hemmerne ketkonazol og ritonavir) med risiko for alvorlige toksiske effekter. Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av irinotkan til inaktiv metabolitt via CYP3A4. Dette fører til shunting av metabolismen til den aktive metabolitten SN-38. Dosetilpasning Noen produsenter av irinotekan kontraindiserer kombinasjonen på grunn av irinotekans smale terapeutiske bredde. Hvis midlene liekevel må kombineres, kan irinotekandosen forsøksvis reduseres til halvparten av vanlig dose. Monitorering Pasienten må følges opp med tanke på bivirkninger og mangelfull effekt av irinotekan og dosen justeres ytterligereetter dette. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Corona G, Vaccher E, Cattarossi G et al. Potential hazard of pharmacokinetic interactions between lopinavir-ritonavir protease inhibitors and irinotecan. AIDS 2005; 19, 2043–55. Corona G, Vaccher E, Sandron S et al. Lopinavir-ritonavir dramatically affects the pharmacokinetics of irinotecan in HIV patients with Kaposi’s sarcoma. Clin Pharmacol Ther 2008; 83: 601–6. SPC Irinotecan
	Irinotekan L01X X19 Grapefruktjuice (ikke angitt) Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av den aktive irinotekanmetabolitten SN-38 med risiko for alvorlige toksiske effekter. Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av irinotkan til inaktiv metabolitt via CYP3A4. Dette fører til shunting av metabolismen til den aktive metabolitten SN-38. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Molden E, Spigset O. Frukt og bær - interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 3218-20. SPC Irinotecan Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Irinotekan L01X X19 Indinavir J05A E02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av den aktive irinotekanmetabolitten SN-38 (minst en fordobling basert på data med de kraftige hemmerne ketkonazol og ritonavir) med risiko for alvorlige toksiske effekter. Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av irinotkan til inaktiv metabolitt via CYP3A4. Dette fører til shunting av metabolismen til den aktive metabolitten SN-38. Dosetilpasning Noen produsenter av irinotekan kontraindiserer kombinasjonen på grunn av irinotekans smale terapeutiske bredde. Hvis midlene liekevel må kombineres, kan irinotekandosen forsøksvis reduseres til halvparten av vanlig dose. Monitorering Pasienten må følges opp med tanke på bivirkninger og mangelfull effekt av irinotekan og dosen justeres ytterligereetter dette. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Corona G, Vaccher E, Cattarossi G et al. Potential hazard of pharmacokinetic interactions between lopinavir-ritonavir protease inhibitors and irinotecan. AIDS 2005; 19, 2043–55. Corona G, Vaccher E, Sandron S et al. Lopinavir-ritonavir dramatically affects the pharmacokinetics of irinotecan in HIV patients with Kaposi’s sarcoma. Clin Pharmacol Ther 2008; 83: 601–6. SPC Irinotecan
	Irinotekan L01X X19 Itrakonazol J02A C02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av den aktive irinotekanmetabolitten SN-38 (100 % basert på data med den kraftige hemmeren ketokonazol) med risiko for alvorlige toksiske effekter. Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av irinotkan til inaktiv metabolitt via CYP3A4. Dette fører til shunting av metabolismen til den aktive metabolitten SN-38. Dosetilpasning Produsenten av itrakonazol og noen produsenter av irinotekan kontraindiserer kombinasjonen på grunn av irinotekans smale terapeutiske bredde. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol. Hvis midlene likevel må kombineres, kan irinotekandosen forsøksvis reduseres til halvparten av vanlig dose. Monitorering Pasienten må følges opp med tanke på bivirkninger og mangelfull effekt av irinotekan og dosen justeres ytterligereetter dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Kehrer DFS, Mathijssen RHJ, Verweij J et al. Modulation of irinotecan metabolism by ketoconazole. J Clin Oncol 2002; 20: 3122–9. SPC Sporanox
	Irinotekan L01X X19 Johannesurt Perikum Prikkperikum N06A X25 - Prikkperikum Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av den aktive metabolitten SN-38 (40-50%) Interaksjonsmekanisme Johannesurt øker metabolismen av den aktive metabolitten SN-38 via UGT1A1; eventuelt også økt utpumping via p-glykoprotein. Legemiddelalternativer Johannesurt bør seponeres. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Mathijssen RHJ, Verweij J, de Bruijn P et al. Effects of St John’s wort on irinotecan metabolism. J Natl Cancer Inst 2002; 94: 1247–9.
	Irinotekan L01X X19 Ketokonazol J02A B02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av den aktive irinotekanmetabolitten SN-38 (100 %) med risiko for alvorlige toksiske effekter. Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av irinotkan til inaktiv metabolitt via CYP3A4. Dette fører til shunting av metabolismen til den aktive metabolitten SN-38. Dosetilpasning Noen produsenter av irinotekan kontraindiserer kombinasjonen på grunn av irinotekans smale terapeutiske bredde. Hvis midlene liekevel må kombineres, kan irinotekandosen forsøksvis reduseres til halvparten av vanlig dose. Monitorering Pasienten må følges opp med tanke på bivirkninger og mangelfull effekt av irinotekan og dosen justeres ytterligere etter dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Kehrer DFS, Mathijssen RHJ, Verweij J et al. Modulation of irinotecan metabolism by ketoconazole. J Clin Oncol 2002; 20: 3122–9. SPC Irinotecan
	Irinotekan L01X X19 Kobicistat J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat J05A R14 - Darunavir og kobicistat J05A R15 - Atazanavir og kobicistat J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat V03A X03 - Kobicistat Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av den aktive irinotekanmetabolitten SN-38 (minst en fordobling basert på data med de kraftige hemmerne ketkonazol og ritonavir) med risiko for alvorlige toksiske effekter. Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av irinotkan til inaktiv metabolitt via CYP3A4. Dette fører til shunting av metabolismen til den aktive metabolitten SN-38. Dosetilpasning Noen produsenter av irinotekan kontraindiserer kombinasjonen på grunn av irinotekans smale terapeutiske bredde. Hvis midlene liekevel må kombineres, kan irinotekandosen forsøksvis reduseres til halvparten av vanlig dose. Monitorering Pasienten må følges opp med tanke på bivirkninger og mangelfull effekt av irinotekan og dosen justeres ytterligereetter dette. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Corona G, Vaccher E, Cattarossi G et al. Potential hazard of pharmacokinetic interactions between lopinavir-ritonavir protease inhibitors and irinotecan. AIDS 2005; 19, 2043–55. Corona G, Vaccher E, Sandron S et al. Lopinavir-ritonavir dramatically affects the pharmacokinetics of irinotecan in HIV patients with Kaposi’s sarcoma. Clin Pharmacol Ther 2008; 83: 601–6. SPC Irinotecan
	Irinotekan L01X X19 Posakonazol J02A C04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av den aktive irinotekanmetabolitten SN-38 (100 % basert på data med den kraftige hemmeren ketokonazol) med risiko for alvorlige toksiske effekter. Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av irinotkan til inaktiv metabolitt via CYP3A4. Dette fører til shunting av metabolismen til den aktive metabolitten SN-38. Dosetilpasning Noen produsenter av irinotekan kontraindiserer kombinasjonen på grunn av irinotekans smale terapeutiske bredde. Hvis midlene liekevel må kombineres, kan irinotekandosen forsøksvis reduseres til halvparten av vanlig dose. Monitorering Pasienten må følges opp med tanke på bivirkninger og mangelfull effekt av irinotekan og dosen justeres ytterligereetter dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Kehrer DFS, Mathijssen RHJ, Verweij J et al. Modulation of irinotecan metabolism by ketoconazole. J Clin Oncol 2002; 20: 3122–9. SPC Irinotecan
	Irinotekan L01X X19 Ritonavir J05A E03 - Ritonavir J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A R10 - Lopinavir og ritonavir Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av irinotekans aktive metabolitt SN-38 (i gjennomsnitt 2-3 ganger; vist for lopinavir i kombinasjon med ritonavir). Interaksjonsmekanisme Kompleks mekanisme. Hemming av CYP3A4 gir mindre produksjon av irinotekans inaktive metabolitt APC, og dermed shunting til den aktive metabolitten SN-38. Hvilken effekt ritonavir har på UGT1A1, som står for inaktiveringen av SN-38, er usikkert. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan man anta at dosebehovet av irinotekan anslagsvis vil være 50-70 % lavere i kombinasjon med lopinavir/ritonavir. Interaksjonsgrad vil variere og pasienten må i så fall overåkes nøye med tanke på bivirkninger og klinisk effekt av irinotekan. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Corona G, Vaccher E, Cattarossi G et al. Potential hazard of pharmacokinetic interactions between lopinavir-ritonavir protease inhibitors and irinotecan. AIDS 2005; 19: 2043–55. Corona G, Vaccher E, Sandron S et al. Lopinavir-ritonavir dramatically affects the pharmacokinetics of irinotecan in HIV patients with Kaposi’s sarcoma. Clin Pharmacol Ther 2008; 83: 601–6.
	Irinotekan L01X X19 Telaprevir J05A P02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av den aktive irinotekanmetabolitten SN-38 (minst en fordobling basert på data med de kraftige hemmerne ketkonazol og ritonavir) med risiko for alvorlige toksiske effekter. Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av irinotkan til inaktiv metabolitt via CYP3A4. Dette fører til shunting av metabolismen til den aktive metabolitten SN-38. Dosetilpasning Noen produsenter av irinotekan kontraindiserer kombinasjonen på grunn av irinotekans smale terapeutiske bredde. Hvis midlene liekevel må kombineres, kan irinotekandosen forsøksvis reduseres til halvparten av vanlig dose. Monitorering Pasienten må følges opp med tanke på bivirkninger og mangelfull effekt av irinotekan og dosen justeres ytterligereetter dette. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Corona G, Vaccher E, Cattarossi G et al. Potential hazard of pharmacokinetic interactions between lopinavir-ritonavir protease inhibitors and irinotecan. AIDS 2005; 19, 2043–55. Corona G, Vaccher E, Sandron S et al. Lopinavir-ritonavir dramatically affects the pharmacokinetics of irinotecan in HIV patients with Kaposi’s sarcoma. Clin Pharmacol Ther 2008; 83: 601–6. SPC Irinotecan
	Cytotoksiske midler L01A - Alkyleringsmidler L01A A - Sennepsgassanaloger L01A A01 - Syklofosfamid L01A A02 - Klorambucil L01A A03 - Melfalan L01A A05 - Klormetin L01A A06 - Ifosfamid L01A A07 - Trofosfamid L01A A08 - Prednimustin L01A A09 - Bendamustin L01A B - Alkylsulfonater L01A B01 - Busulfan L01A B02 - Treosulfan L01A B03 - Mannosulfan L01A C - Etyleniminer L01A C01 - Tiotepa L01A C02 - Triazikon L01A C03 - Karbokon L01A D - Nitrosoureaforbindelser L01A D01 - Karmustin L01A D02 - Lomustin L01A D03 - Semustin L01A D04 - Streptozocin L01A D05 - Fotemustin L01A D06 - Nimustin L01A D07 - Ranimustin L01A D08 - Uramustin L01A G - Epoksider L01A G01 - Etoglucid L01A X - Andre alkyleringsmidler L01A X01 - Mitobronitol L01A X02 - Pipobroman L01A X03 - Temozolomid L01A X04 - Dakarbazin L01B - Antimetabolitter L01B A - Folsyreanaloger L01B A01 - Metotreksat L01B A03 - Raltitreksed L01B A04 - Pemetreksed L01B A05 - Pralatreksat L01B B - Purinanaloger L01B B02 - Merkaptopurin L01B B03 - Tioguanin L01B B04 - Kladribin L01B B05 - Fludarabin L01B B06 - Klofarabin L01B B07 - Nelarabin L01B C - Pyrimidinanaloger L01B C01 - Cytarabin L01B C02 - Fluorouracil L01B C03 - Tegafur L01B C04 - Karmofur L01B C05 - Gemcitabin L01B C06 - Kapecitabin L01B C07 - Azacitidin L01B C08 - Decitabin L01B C09 - Floksuridin L01B C52 - Fluorouracil, kombinasjoner L01B C53 - Tegafur, kombinasjoner L01B C59 - Trifluridin, kombinasjoner L01C - Plantealkaloider og andre naturprodukter L01C A - Vinkaalkaloider og analoger L01C A01 - Vinblastin L01C A02 - Vinkristin L01C A03 - Vindesin L01C A04 - Vinorelbin L01C A05 - Vinflunin L01C A06 - Vintafolid L01C B - Podofyllotoksinderivater L01C B01 - Etoposid L01C B02 - Teniposid L01C C - Kolkisinderivater L01C C01 - Demekolcin L01C D - Taksanes L01C D01 - Paklitaksel L01C D02 - Docetaksel L01C D03 - Paklitakselpoliglumeks L01C D04 - Kabazitaksel L01C X - Andre plantealkaloider og naturprodukter L01C X01 - Trabektedin L01D - Cytotoksiske antibiotika og lignende substanser L01D A - Aktinomyciner L01D A01 - Daktinomycin L01D B - Antracykliner og lignende substanser L01D B01 - Doksorubicin L01D B02 - Daunorubicin L01D B03 - Epirubicin L01D B04 - Aklarubicin L01D B05 - Zorubicin L01D B06 - Idarubicin L01D B07 - Mitoksantron L01D B08 - Pirarubicin L01D B09 - Valrubicin L01D B10 - Amrubicin L01D B11 - Piksantron L01D C - Andre cytotoksiske antibiotika L01D C01 - Bleomycin L01D C02 - Plikamycin L01D C03 - Mitomycin L01D C04 - Iksabepilon L01X A - Platinaforbindelser L01X A01 - Cisplatin L01X A02 - Karboplatin L01X A03 - Oksaliplatin L01X A04 - Satraplatin L01X A05 - Polyplatillen L01X B - Metylhydraziner L01X B01 - Prokarbazin L01X C - Monoklonale antistoffer L01X C01 - Edrecolomab L01X C02 - Rituksimab L01X C03 - Trastuzumab L01X C05 - Gemtuzumabozogamicin L01X C06 - Cetuksimab L01X C07 - Bevacizumab L01X C08 - Panitumumab L01X C09 - Catumaksomab L01X C10 - Ofatumumab L01X C11 - Ipilimumab L01X C12 - Brentuksimabvedotin L01X C13 - Pertuzumab L01X C14 - Trastuzumabemtansin L01X C15 - Obinutuzumab L01X C16 - Dinutuksimab beta L01X C17 - Nivolumab L01X C18 - Pembrolizumab L01X C19 - Blinatumomab L01X C21 - Ramucirumab L01X C22 - Necitumumab L01X C23 - Elotuzumab L01X C24 - Daratumumab L01X C25 - Mogamulizumab L01X C26 - Inotuzumabozogamicin L01X C27 - Olaratumab L01X C28 - Durvalumab L01X C29 - Bermekimab L01X C31 - Avelumab L01X C32 - Atezolizumab L01X X - Andre antineoplastiske midler L01X X01 - Amsakrin L01X X02 - Asparaginase L01X X03 - Altretamin L01X X05 - Hydroksykarbamid L01X X07 - Lonidamin L01X X08 - Pentostatin L01X X09 - Miltefosin L01X X10 - Masoprokol L01X X11 - Estramustin L01X X14 - Tretinoin L01X X16 - Mitoguazon L01X X17 - Topotekan L01X X18 - Tiazofurin L01X X19 - Irinotekan L01X X22 - Alitretinoin L01X X23 - Mitotan L01X X24 - Pegaspargase L01X X25 - Beksaroten L01X X27 - Arsentrioksid L01X X29 - Denileukin diftitoks L01X X32 - Bortezomib L01X X33 - Celekoksib L01X X35 - Anagrelid L01X X36 - Oblimersen L01X X37 - Sitimagenseradenovek L01X X38 - Vorinostat L01X X39 - Romidepsin L01X X40 - Omacetaksinmepesuksinat L01X X41 - Eribulin L01X X42 - Panobinostat L01X X43 - Vismodegib L01X X44 - Aflibercept L01X X45 - Karfilzomib L01X X46 - Olaparib L01X X47 - Idelalisib L01X X48 - Sonidegib L01X X49 - Belinostat L01X X50 - Iksazomib L01X X51 - Talimogenlaherparepvek L01X X52 - Venetoklaks L01X X53 - Vosaroksin L01X X54 - Niraparib L01X X55 - Rukaparib L01X X56 - Etirinotekan pegol L01X X57 - Plitidepsin L01X X58 - Epasadostat L01X X59 - Enasidenib L01X X60 - Talazoparib L01X X61 - Kopanlisib L01X Y - Kombinasjoner av antineoplastiske midler L01X Y01 - Cytarabin og daunorubicin Vaksiner, levende J07A N01 - Tuberkulose, levende, svekket J07A P01 - Tyfoid, oral, levende, svekket J07B D52 - Meslinger, kombinasjoner med kusma og rubella, levende svekket J07B D54 - Meslinger, kombinasjoner med kusma, rubella og varicella, levende svekket J07B F02 - Poliomyelitt oral, trivalent, levende, svekket J07B H01 - Rotavirus, levende, svekket J07B H02 - Rotavirus, femverdig, levende, assorterte J07B K01 - Varicella, levende, svekket J07B K02 - Zoster, levende svekket J07B L01 - Gulfeber, levende, svekket Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. Interaksjonsmekanisme En direkte effekt av pasientens immunsuppresjon. Justering av doseringstidspunkt Vaksinasjon med levende vaksiner bør utsettes til minst 6-12 uker etter at det cytostatiske midlet er seponert. Legemiddelalternativer Bruk vaksine som er inaktivert/inneholder renset antigen hvis det er tilgjenegelig mot aktuelt agens. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell: Vaksinasjon og samtidig bruk av andre legemidler.
	Irinotekan L01X X19 Vorikonazol J02A C03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av den aktive irinotekanmetabolitten SN-38 (100 % basert på data med den kraftige hemmeren ketokonazol) med risiko for alvorlige toksiske effekter. Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av irinotkan til inaktiv metabolitt via CYP3A4. Dette fører til shunting av metabolismen til den aktive metabolitten SN-38. Dosetilpasning Noen produsenter av irinotekan kontraindiserer kombinasjonen på grunn av irinotekans smale terapeutiske bredde. Hvis midlene liekevel må kombineres, kan irinotekandosen forsøksvis reduseres til halvparten av vanlig dose. Monitorering Pasienten må følges opp med tanke på bivirkninger og mangelfull effekt av irinotekan og dosen justeres ytterligereetter dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Kehrer DFS, Mathijssen RHJ, Verweij J et al. Modulation of irinotecan metabolism by ketoconazole. J Clin Oncol 2002; 20: 3122–9. SPC Irinotecan
	Irinotekan L01X X19 Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av irinotekan, økt risiko for bivirkninger Interaksjonsmekanisme Fenytoin øker trolig metabolisme av irinotecan Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av irinotecan forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika som ikke er enzymindusere (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Murry DJ, et al. Influence of phenytoin on the disposition of irinotecan: a case report. J Pediatr Hematol Oncol 2002;24:130-3
	Irinotekan L01X X19 Pazopanib L01X E11 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av irinotekans aktive metabolitt SN-38. Interaksjonsmekanisme Usikkert; muligens hemmet metabolisme av SN-38 via UGT1A1. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av irinotekan og irinotekandosen ev. reduseres ut fra dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Mross K, Steinbild S, Baas F, et al. Drug-drug interaction pharmacokinetic study with the Raf kinase inhibitor (RKI) BAY 43-9006 administered in combination with irinotecan (CPT-11) in patients with solid tumors. Int J Clin Pharmacol Ther 2003; 41: 618–9. SPC Votrient
	Irinotekan L01X X19 Sorafenib L01X E05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av irionotekans aktive metabolitt SN-38 (70-120 %) Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Dosetilpasning Dosebehovet av irinotekan vil anslagsvis være 50 % lavere i kombinasjon med sorafenib. Interaksjonsgrad vil variere mye og irinotekandosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Nexavar
	Cytotoksiske midler L01A - Alkyleringsmidler L01A A - Sennepsgassanaloger L01A A01 - Syklofosfamid L01A A02 - Klorambucil L01A A03 - Melfalan L01A A05 - Klormetin L01A A06 - Ifosfamid L01A A07 - Trofosfamid L01A A08 - Prednimustin L01A A09 - Bendamustin L01A B - Alkylsulfonater L01A B01 - Busulfan L01A B02 - Treosulfan L01A B03 - Mannosulfan L01A C - Etyleniminer L01A C01 - Tiotepa L01A C02 - Triazikon L01A C03 - Karbokon L01A D - Nitrosoureaforbindelser L01A D01 - Karmustin L01A D02 - Lomustin L01A D03 - Semustin L01A D04 - Streptozocin L01A D05 - Fotemustin L01A D06 - Nimustin L01A D07 - Ranimustin L01A D08 - Uramustin L01A G - Epoksider L01A G01 - Etoglucid L01A X - Andre alkyleringsmidler L01A X01 - Mitobronitol L01A X02 - Pipobroman L01A X03 - Temozolomid L01A X04 - Dakarbazin L01B - Antimetabolitter L01B A - Folsyreanaloger L01B A01 - Metotreksat L01B A03 - Raltitreksed L01B A04 - Pemetreksed L01B A05 - Pralatreksat L01B B - Purinanaloger L01B B02 - Merkaptopurin L01B B03 - Tioguanin L01B B04 - Kladribin L01B B05 - Fludarabin L01B B06 - Klofarabin L01B B07 - Nelarabin L01B C - Pyrimidinanaloger L01B C01 - Cytarabin L01B C02 - Fluorouracil L01B C03 - Tegafur L01B C04 - Karmofur L01B C05 - Gemcitabin L01B C06 - Kapecitabin L01B C07 - Azacitidin L01B C08 - Decitabin L01B C09 - Floksuridin L01B C52 - Fluorouracil, kombinasjoner L01B C53 - Tegafur, kombinasjoner L01B C59 - Trifluridin, kombinasjoner L01C - Plantealkaloider og andre naturprodukter L01C A - Vinkaalkaloider og analoger L01C A01 - Vinblastin L01C A02 - Vinkristin L01C A03 - Vindesin L01C A04 - Vinorelbin L01C A05 - Vinflunin L01C A06 - Vintafolid L01C B - Podofyllotoksinderivater L01C B01 - Etoposid L01C B02 - Teniposid L01C C - Kolkisinderivater L01C C01 - Demekolcin L01C D - Taksanes L01C D01 - Paklitaksel L01C D02 - Docetaksel L01C D03 - Paklitakselpoliglumeks L01C D04 - Kabazitaksel L01C X - Andre plantealkaloider og naturprodukter L01C X01 - Trabektedin L01D - Cytotoksiske antibiotika og lignende substanser L01D A - Aktinomyciner L01D A01 - Daktinomycin L01D B - Antracykliner og lignende substanser L01D B01 - Doksorubicin L01D B02 - Daunorubicin L01D B03 - Epirubicin L01D B04 - Aklarubicin L01D B05 - Zorubicin L01D B06 - Idarubicin L01D B07 - Mitoksantron L01D B08 - Pirarubicin L01D B09 - Valrubicin L01D B10 - Amrubicin L01D B11 - Piksantron L01D C - Andre cytotoksiske antibiotika L01D C01 - Bleomycin L01D C02 - Plikamycin L01D C03 - Mitomycin L01D C04 - Iksabepilon L01X A - Platinaforbindelser L01X A01 - Cisplatin L01X A02 - Karboplatin L01X A03 - Oksaliplatin L01X A04 - Satraplatin L01X A05 - Polyplatillen L01X B - Metylhydraziner L01X B01 - Prokarbazin L01X C - Monoklonale antistoffer L01X C01 - Edrecolomab L01X C02 - Rituksimab L01X C03 - Trastuzumab L01X C05 - Gemtuzumabozogamicin L01X C06 - Cetuksimab L01X C07 - Bevacizumab L01X C08 - Panitumumab L01X C09 - Catumaksomab L01X C10 - Ofatumumab L01X C11 - Ipilimumab L01X C12 - Brentuksimabvedotin L01X C13 - Pertuzumab L01X C14 - Trastuzumabemtansin L01X C15 - Obinutuzumab L01X C16 - Dinutuksimab beta L01X C17 - Nivolumab L01X C18 - Pembrolizumab L01X C19 - Blinatumomab L01X C21 - Ramucirumab L01X C22 - Necitumumab L01X C23 - Elotuzumab L01X C24 - Daratumumab L01X C25 - Mogamulizumab L01X C26 - Inotuzumabozogamicin L01X C27 - Olaratumab L01X C28 - Durvalumab L01X C29 - Bermekimab L01X C31 - Avelumab L01X C32 - Atezolizumab L01X X - Andre antineoplastiske midler L01X X01 - Amsakrin L01X X02 - Asparaginase L01X X03 - Altretamin L01X X05 - Hydroksykarbamid L01X X07 - Lonidamin L01X X08 - Pentostatin L01X X09 - Miltefosin L01X X10 - Masoprokol L01X X11 - Estramustin L01X X14 - Tretinoin L01X X16 - Mitoguazon L01X X17 - Topotekan L01X X18 - Tiazofurin L01X X19 - Irinotekan L01X X22 - Alitretinoin L01X X23 - Mitotan L01X X24 - Pegaspargase L01X X25 - Beksaroten L01X X27 - Arsentrioksid L01X X29 - Denileukin diftitoks L01X X32 - Bortezomib L01X X33 - Celekoksib L01X X35 - Anagrelid L01X X36 - Oblimersen L01X X37 - Sitimagenseradenovek L01X X38 - Vorinostat L01X X39 - Romidepsin L01X X40 - Omacetaksinmepesuksinat L01X X41 - Eribulin L01X X42 - Panobinostat L01X X43 - Vismodegib L01X X44 - Aflibercept L01X X45 - Karfilzomib L01X X46 - Olaparib L01X X47 - Idelalisib L01X X48 - Sonidegib L01X X49 - Belinostat L01X X50 - Iksazomib L01X X51 - Talimogenlaherparepvek L01X X52 - Venetoklaks L01X X53 - Vosaroksin L01X X54 - Niraparib L01X X55 - Rukaparib L01X X56 - Etirinotekan pegol L01X X57 - Plitidepsin L01X X58 - Epasadostat L01X X59 - Enasidenib L01X X60 - Talazoparib L01X X61 - Kopanlisib L01X Y - Kombinasjoner av antineoplastiske midler L01X Y01 - Cytarabin og daunorubicin Vaksiner, inaktiverte J07A E01 - Kolera, inaktivert, helcelle J07A F01 - Difteritoksoid J07A G01 - Hemophilus influenzae B, renset antigen konjugert J07A H03 - Meningokokk A,C, divalent renset polysakkarid antigen J07A H04 - Meningokokk A,C,Y,W-135, tetravalent renset polysakkarid antigen J07A H07 - Meningokokk C, renset polysakkarid antigen konjugert J07A H08 - Meningokokk A,C,Y,W-135, tetravalent renset polysakkarid antigen konjugert J07A H09 - Meningokokk B, mulitkomponent vaksine J07A J51 - Kikhoste, inaktivert, helcelle, kombinasjoner med toksoider J07A J52 - Kikhoste, renset antigen, kombinasjoner med toksoider J07A L01 - Pneumokokk, renset polysakkarid antigen J07A L02 - Pneumokokk, renset polysakkarid antigen konjugert J07A L52 - Pneumokokk, renset polisakkarid antigen og Hemophilus influenzae, konjugert J07A M01 - Tetanustoksoid J07A M51 - Tetanustoksoid, kombinasjoner med difteritoksoid J07A P03 - Tyfoid, renset polysakkarid antigen J07B A01 - Encefalitt, skogflåttbåren, inaktivert helvirus J07B A02 - Japansk encefalitt, inaktivert helvirus J07B B01 - Influensa, inaktivert, helvirus J07B B02 - Influensa, renset antigen J07B C01 - Hepatitt B, renset antigen J07B C02 - Hepatitt A, inaktivert, helvirus J07B C20 - Kombinasjoner J07B F03 - Poliomyelitt, trivalent, inaktivert helvirus J07B G01 - Rabies, inaktivert, helvirus J07B M01 - Papillomavirus (human type 6,11,16,18) J07B M02 - Papillomavirus (human type 16,18) J07C A02 - Difteri-kikhoste-poliomyelitt-tetanus J07C A04 - Hemophilus influenzae B og poliomyelitt J07C A06 - Difteri-Hemophilus influenzae B-kikhoste-poliomyelitt-tetanus J07C A08 - Hemophilus influenzae B og hepatitt B J07C A09 - Difteri-Hemophilus influenzae B-kikhoste-poliomyelitt-tetanus-hepatitt B J07C A10 - Tyfoid-hepatitt A Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. Interaksjonsmekanisme En direkte effekt av pasientens immunsuppresjon. Monitorering Følg opp med måling av antistoffer mot aktuelle agens hvis mulig og vurder revaksinasjon ved lave titere. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell: Vaksinasjon og samtidig bruk av andre legemidler. Nøkleby H. Vaksinasjon av pasienter med nedsatt immunforsvar. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 2711-2.

Interaksjon med nevromuskulær blokker kan ikke utelukkes, da preparatet har antikolinesteraseaktivitet og kan forlenge nevromuskulær blokade av suksameton og motvirke nevromuskulær blokade av ikke-depolariserende midler. Samtidig administrering av CYP3A4-induserende antikonvulsiva gir redusert eksponering for irinotekan og metabolitter, og dermed nedsatt effekt. I tillegg kan økt glukuronidering og økt biliær ekskresjon bidra til nedsatt eksponering. Samtidig administrering med ketokonazol gir 87% reduksjon av AUC for aminopentanoinsyrederivat (APC) på, og 109% økning av AUC for SN-38 (irinotekanmetabolitt). Forsiktighet skal utvises (bør unngås) ved samtidig behandling med sterke CYP3A4-hemmere eller -induktorer pga. mulig endret irinotekanmetabolisme. Johannesurt (prikkperikum) reduserer plasmanivået av SN-38 og skal derfor ikke administreres samtidig med irinotekan. Samtidig administrering av atazanavirsulfat, hemmer av CYP3A4 og UGT1A1, kan øke systemisk eksponering av SN-38, og bør tas i betraktning ved samtidig bruk. Generelle interaksjoner for cytostatika: INR må overvåkes hyppigere ved samtidig bruk av antikoagulanter i form av vitamin K-antagonister. Samtidig bruk av vaksiner: Samtidig bruk av gulfebervaksine er kontraindisert pga. risiko for fatal generalisert reaksjon. Samtidig bruk av levende eller svekkede vaksiner (med unntak av gulfeber) ved svekket immunforsvar pga. kjemoterapi (inkl. irinotekan) er ikke anbefalt pga. risiko for alvorlig systemisk, potensielt fatal sykdom (f.eks. infeksjoner). Høyere risiko ved allerede svekket immunforsvar grunnet underliggende sykdom. Vaksinering med levende vaksiner bør derfor unngås. Drepte eller inaktiverte vaksiner kan gis, men responsen kan være redusert. Bruk inaktivert vaksine hvis tilgjengelig (poliomyelitt). Øvrige: Samtidig bruk med fenytoin gir risiko for forverrede krampeanfall som følge av redusert fenytoinabsorpsjon eller økt hepatisk fenytoinmetabolisme. Samtidig bruk av ciklosporin/takrolimus bør vurderes, pga. risiko for overdreven immunsuppresjon med lymfeproliferasjon.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen data. Dyreforsøk har vist reproduksjonstoksisitet. Bør preparatet ikke brukes under graviditet med mindre strengt nødvendig, basert på resultatet fra dyrestudier og irinotekans virkningsmekanisme. Kvinner og menn i fertil alder må bruke sikker prevensjon under behandling og i hhv. 1 måned og minst 3 måneder etter avsluttet behandling.

Amming: Kontraindisert. Går over i morsmelk hos rotter. Ukjent om irinotekan skilles ut i human morsmelk. Pga. risiko for bivirkninger hos diende spedbarn skal amming avsluttes mens behandling pågår.

Fertilitet: Ingen humane data foreligger. Dyrestudier viser negativ effekt på avkommets fertilitet.

Irinotekan

Bivirkninger

Se også Felleskatalogtekster for de preparater som brukes i kombinasjon med irinotekan. Sent debuterende diaré (inntrer >24 timer etter administrering) er dosebegrensende toksisitet. Nøytropeni er dosebegrensende toksisk effekt (reversibel og ikke kumulativ; median tid til nadir er 8 dager). Akutt kolinergt syndrom er sett svært ofte (oppstår under eller i løpet av de første 24 timene etter infusjon) og symptomene forsvinner etter bruk av atropin, se Forsiktighetsregler. Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni^1,2 (inkl. alvorlig^1,2), anemi^1,2, trombocytopeni². Gastrointestinale: Alvorlig diaré^1,2 (median tid til 1. vanntynne avføring er 5 dager), alvorlig kvalme og oppkast^1,2, magesmerter¹, Hud: Alopesi^1,2 (reversibelt). Nevrologiske: Kolinergt syndrom^1,2. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt^1,2. Undersøkelser: Forbigående forhøyet serumnivå (grad 1 og 2) av enten ALAT og ASAT², økt nivå av serum alkalisk fosfatase² eller bilirubin², uten nærvær av progredierende levermetastaser. Øvrige: Slimhinnebetennelse^1,2, feber¹, asteni^1,2. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Febril nøytropeni^1,2. Trombocytopeni¹. Gastrointestinale: Magesmerter², forstoppelse^1,2 (forbundet med irinotekan og/eller loperamid). Infeksiøse: Infeksjoner. Undersøkelser: Forbigående forhøyet serumnivå (grad 1 og 2) av enten ALAT og ASAT¹, økt nivå av serum alkalisk fosfatase¹ eller bilirubin¹, uten nærvær av progredierende levermetastaser. Forbigående og svak til moderat økning av kreatininnivå¹. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Perifer trombocytopeni med platehemmende antistoffer. Gastrointestinale: Forstoppelse, ileus (tilfeller av ileus uten foregående kolitt er også sett), megakolon, gastrointestinal blødning, kolitt (i noen tilfeller ble kolitt komplisert av ulcerasjon, blødning, ileus eller infeksjon), tyflitt, iskemisk kolitt, ulcerativ kolitt, gastrointestinal blødning, symptomatisk eller usymptomatisk økt nivå av enzymer fra bukspyttkjertelen, perforasjon av tarmen. Hjerte/kar: Hypertensjon (under eller etter infusjonen), hjerte- og sirkulasjonssvikt³, hypotensjon³. Hud: Hudreaksjoner. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjon, anafylaktisk reaksjon. Infeksiøse: Pseudomembranøs kolitt, ett tilfelle er dokumentert bakteriologisk (Clostridium difficile), sepsis. Luftveier: Interstitiell lungesykdom i form av pulmonale infiltrater er uvanlig under behandling; tidlige effekter slik som dyspné er sett. Dyspné, hikke. Muskel-skjelettsystemet: Muskelkontraksjoner eller kramper. Nevrologiske: Forbigående taleforstyrrelser (i noen tilfeller ble hendelsen tilskrevet kolinergt syndrom sett under eller kort etter infusjon), parestesier. Nyre/urinveier: Nedsatt nyrefunksjon og akutt nyresvikt (vanligvis hos pasienter som blir infisert og/eller er dehydrert pga. alvorlige gastrointestinale toksisiteter)³, nyresvikt³. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering (pga. diaré og oppkast), hypovolemi. Undersøkelser: Økt nivå av amylase i blod, økt nivå av lipase, hypokalemi, hyponatremi (vanligvis forbundet med diarè og oppkast), økt nivå av ASAT og ALAT i fravær av progressive levermetastaser er veldig sjeldent sett. Øvrige: Reaksjoner på infusjonsstedet. ¹Monoterapi. ²Kombinasjonsbehandling. ³Sjeldne tilfeller av nyresvikt, hypotensjon eller hjerte- og sirkulasjonssvikt er sett hos pasienter som opplevde episoder med dehydrering assosiert med diarè og/eller oppkast, eller sepsis.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Tilfeller av overdosering ved inntak av opp mot dobbel anbefalt dose er sett, kan være fatalt.

Symptomer: Alvorlig nøytropeni og diaré.

Behandling: Maks. symptomatisk behandling bør igangsettes for å forhindre dehydrering pga. av diaré og for å behandle ev. infeksiøse komplikasjoner.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: L01X X19

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Semisyntetisk derivat av camptothecin som virker som spesifikk hemmer av DNA-topoisomerase I. Metaboliseres av karboksylesterase i de fleste vev til SN-38, som har vist seg å være mer aktiv enn irinotekan mot renset topoisomerase I og mer cytotoksisk enn irinotekan mot flere murine og humane tumorcellelinjer. Hemmingen av DNA-topoisomerase I induserer enkelttråd-DNA-lesjoner, som blokkerer DNA-replikasjonsgaffelen og er ansvarlig for cytotoksisk effekt. Cytotoksisk effekt er tidsavhengig og spesifikk for S-fasen. Irinotekan har bred antitumoraktivitet in vivo mot murine tumormodeller (P03 pankreatisk duktalt adenokarsinom, MA 16/C adenokarsinom i mamma, C38 og C51 adenokarsinom i kolon) og mot humane xenografter (Co-4 adenokarsinom i kolon, MX-1 adenokarsinom i mamma, ST-15 og SC-16 adenokarsinom i ventrikkel). Irinotekan er aktiv mot tumorer som uttrykker P-glykoproteinet MDR (vinkristin- og doksorubicinresistente P388-leukemier). I tillegg til antitumoreffekten, er den mest relevante farmakologiske effekten hemming av acetylkolinesterase.

Absorpsjon: Gjennomsnittlig plasmakonsentrasjon av irinotekan og SN-38 er hhv. 7,7 µg/ml og 56 ng/ml ved dose på 350 mg/m².

Proteinbinding: I plasma: Irinotekan 65%, SN-38 95%.

Fordeling: Vd 157 liter/m².

Halveringstid: Farmakokinetisk profil er doseuavhengig. Eliminasjonen er bifasisk eller trifasisk. Gjennomsnittlig t_¹/₂ for 1. fase i trefasemodellen er 12 minutter, 2. fase 2,5 timer og 3. fase er 14,2 timer. Totalclearance er gjennomsnittlig 15 liter/time/m².

Metabolisme: 2 metabolske veier er hver ansvarlig for 12% av dosen. Hydrolyse til aktiv metabolitt (SN-38) og CYP3A-avhengig oksidering som fører til dannelse av APC og NPC. Uforandret irinotekan er viktigste substans som gjenfinnes i plasma, etterfulgt av APC, SN-38-glukoronid, samt SN-38. Kun SN-38 har signifikant cytotoksisk aktivitet.

Utskillelse: 50% av i.v. dose elimineres uforandret, hvorav 33% i feces og 22% i urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C og i originalpakningen for å beskytte mot lys. Skal ikke fryses. Etter åpning: Skal brukes umiddelbart. Etter fortynning: Kjemisk og fysisk stabilitet etter fortynning og under bruk er vist for 24 timer ved 25°C eller 48 timer ved 2-8°C. Fra et mikrobiologisk synspunkt bør preparatet anvendes umiddelbart etter fortynning, med mindre risiko for mikrobiell kontaminasjon kan utelukkes ved kontrollerte og validerte aseptiske forhold. Dersom preparatet ikke brukes umiddelbart, er oppbevaringstider og -forhold brukerens ansvar og bør normalt ikke overskride 24 timer ved 2-8°C.

Sist endret: 29.01.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

09.11.2018

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Irinotecan Fresenius Kabi, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
20 mg/ml	2 ml (hettegl.) 074804	- -	764,10	C	SPC_ICON
	5 ml (hettegl.) 074816	- -	1837,40	C	SPC_ICON
	15 ml (hettegl.) 082067	- Byttegruppe	5439,70	C	SPC_ICON
	25 ml (hettegl.) 082079	- -	9042,10	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylkolinesterase: Enzym som bryter ned og inaktiverer acetylkolin.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antiemetika (antiemetikum): Legemiddel som demper kvalme.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

ekskresjon (utskillelse): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulfeber: Akutt infeksjonssykdom, hovedsakelig fra tropiske land, forårsaket av et virus som spres fra mygg til mennesker. Den alvorligste formen gir feber, gulsott og nyreskade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammatorisk tarmsykdom (ibd): Begrepet brukes for en rekke kroniske inflammatoriske sykdommer i tarmkanalen av ukjent årsak. De vanligste typene er ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

interstitiell lungesykdom (ils, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

kolorektalkreft (kolorektalcancer): Samlebetegnelse på kreft i tykktarmen (kolon) og endetarmen (rektum).

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

uln: Øvre normalgrense.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.