Inuxair

Forsiktighetsregler

Behandlingen skal normalt følge et trinnvis program og pasientens respons overvåkes klinisk og ved lungefunksjonstester. Økt bruk av hurtigvirkende bronkodilatatorer tyder på en forverring av underliggende tilstand og krever revurdering av behandlingen. Plutselig og økende forverring av astmakontrollen kan være livstruende, og pasienten bør øyeblikkelig gjennomgå en ny medisinsk undersøkelse. Det bør vurderes om det er behov for å øke behandlingen med kortikosteroider, enten som inhalasjonssteroider eller peroral behandling, eller antibiotikabehandling hvis det er mistanke om en infeksjon. Behandling med Inuxair bør ikke startes opp under en eksaserbasjon eller ved betydelig forverret eller akutt forverret astma, da alvorlige astmarelaterte bivirkninger og eksaserbasjoner kan oppstå. Pasienten bør informeres om å fortsette med behandlingen, men å rådføre seg med lege dersom astmasymptomene fortsatt er ukontrollerte eller forverres etter behandlingsoppstart. Paradoksal bronkospasme kan oppstå med økt hvesing, hoste og kortpustethet umiddelbart etter dosering. Dette bør behandles umiddelbart med en hurtigvirkende bronkodilatator til inhalasjon. Behandling med Inuxair bør avbrytes umiddelbart, pasienten undersøkes og en annen behandling startes opp ved behov. Inuxair bør ikke brukes som første behandling av astma. Pasientene bør rådes til å ha sin hurtigvirkende bronkodilatator tilgjengelig hele tiden, enten Inuxair (for pasienter som bruker Inuxair som vedlikeholds- og behovsbehandling) eller en separat hurtigvirkende bronkodilatator (for pasienter som bruker Inuxair kun som vedlikeholdsbehandling). Pasientene bør minnes på å bruke Inuxair daglig som forskrevet selv om de ikke har symptomer. De lindrende inhalasjonene (behovsbehandling) med Inuxair bør tas ved astmasymptomer, men er ikke beregnet på regelmessig profylaktisk bruk f.eks. før anstrengelser​/​trening. For slik bruk bør det vurderes en separat hurtigvirkende bronkodilatator. Så snart astmasymptomene er under kontroll bør det overveies å gradvis redusere dosen. Regelmessig vurdering av pasienten under nedtrapping er viktig. Pneumoni hos kolspasienter: Pneumoni hos kolspasienter: Økt forekomst av pneumoni, inkl. pneumoni som krever sykehusinnleggelse, er sett hos pasienter med kols som bruker inhalasjonskortikosteroider. Noen studier viser økt risiko med økende dose. Legen bør være oppmerksom på ev. utvikling av pneumoni hos pasienter med kols, da kliniske symptomer kan ligne eksaserbasjoner ved kols. Risikofaktorer for pneumoni hos pasienter med kols inkl. røyking, høy alder, lav BMI og alvorlig kols. Systemiske effekter: Systemiske effekter som binyrebarksuppresjon og akutt binyrebarksvikt kan forekomme, spesielt ved høye doser over lang tid. Pasienten bør undersøkes regelmessig og dosen inhalasjonssteroid reduseres til laveste effektive dose. Langvarig behandling med høye doser inhalasjonssteroider kan føre til binyrebarksuppresjon og akutt binyrebarksvikt. Barn og ungdom <16 år kan være spesielt utsatt. Situasjoner som potensielt kan utløse akutt binyrebarksvikt er traume, kirurgisk inngrep, infeksjon eller rask dosereduksjon. Tillegg av systemiske kortikosteroider bør overveies i perioder med stress og planlagt kirurgi. Muligheten for vedvarende svekkelse av binyrebarkfunksjonen bør alltid vurderes ved øyeblikkelig hjelp og planlagte situasjoner som kan gi stress. Det kan være nødvendig å rådføre seg med spesialist for å vurdere omfanget av binyrebarksvekkelsen før planlagte prosedyrer. Pasienter som overføres fra peroral til inhalasjonsbehandling kan ha risiko for nedsatt binyrebarkfunksjon i en vesentlig periode etter bytte. Luftveier: Inuxair bør administreres med forsiktighet ved aktiv eller hvilende lungetuberkulose, sopp- eller virusinfeksjoner i luftveiene. Hjerte: Bør brukes med forsiktighet (kan også innebære overvåkning) hos pasienter med hjertearytmier, spesielt 3. grads AV-blokk og takyarytmier, idiopatisk subvalvulær aortastenose, hypertrofisk obstruktiv kardiomyopati, iskemisk hjertesykdom, alvorlig hjertesvikt, alvorlig arteriell hypertensjon og aneurisme. Forsiktighet bør også utvises ved behandling av pasienter med kjent eller mistenkt forlenget QT_C-intervall, enten medfødt eller legemiddelindusert (QT_C >0,44 sekunder). Formoterol kan indusere forlengelse av QT_C-intervallet. Øvrige: Forsiktighet er nødvendig når Inuxair brukes av pasienter med tyreotoksikose, diabetes mellitus, feokromocytom og ubehandlet hypokalemi. Potensielt alvorlig hypokalemi kan forårsakes av behandling med β₂-agonister. Denne effekten kan forsterkes av hypoksi, og spesiell forsiktighet anbefales derfor ved alvorlig astma. Forsiktighet anbefales ved ustabil astma når en rekke hurtigvirkende bronkodilatatorer kan være i bruk. Kaliumkonsentrasjonen i serum bør overvåkes i slike tilfeller. Inhalasjon av formoterol kan forårsake økning i blodglukosenivået. Blodglukose bør derfor følges nøye hos pasienter med diabetes. Synsforstyrrelser: Er sett ved bruk av systemiske og topikale kortikosteroider. Ved symptomer som tåkesyn eller andre synsforstyrrelser, skal pasienten vurderes for henvisning til øyelege for evaluering av mulige årsaker. Dette kan omfatte grå stær, grønn stær eller sjeldne sykdommer som sentral serøs chorioretinopati (CSCR), som er sett ved bruk av systemiske og topikale kortikosteroider. Hjelpestoffer: Inneholder laktose. Laktose inneholder små mengder melkeproteiner, som kan forårsake allergiske reaksjoner. Pasienter med galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet.