Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
INFUSJONSVÆSKE 0,75 mg/ml: 1 ml inneh.: Eptifibatid 0,75 mg, sitronsyremonohydrat, natriumhydroksid, vann til injeksjon.
INJEKSJONSVÆSKE 2 mg/ml: 1 ml inneh.: Eptifibatid 2 mg, sitronsyremonohydrat, natriumhydroksid, vann til injeksjon.
Indikasjoner
Forebygging av tidlig myokardinfarkt hos pasienter med ustabil angina eller non-Q-myokardinfarkt med siste episode av brystsmerter de siste 24 timer og med EKG-forandringer og/eller forhøyede hjerteenzymer. De pasienter som mest sannsynlig har nytte av behandlingen er de som har høy risiko for å utvikle myokardinfarkt innenfor de første 3-4 dagene etter at de akutte anginasymptomene startet, inkl. de pasienter som mest sannsynlig vil gjennomgå en tidlig perkutan transluminal koronar angioplastikk (PTCA). Eptifibatid er ment å brukes sammen med acetylsalisylsyre og ufraksjonert heparin.
Dosering
Preparatet skal kun brukes i sykehus, og kun av spesialister med erfaring i behandling av akutte koronarsyndromer. Integrilin infusjonsvæske skal brukes sammen med Integrilin injeksjonsvæske.
Ustabil angina eller non-Q-myokardinfarkt
Voksne ≥18 år: Anbefalt dosering er 180 mikrogram/kg gitt som en i.v. bolusdose så raskt som mulig etter at diagnosen er stilt, etterfulgt av 2 mikrogram/kg/minutt som kontinuerlig infusjon i opptil 72 timer, inntil påbegynnelse av koronararterie bypass-kirurgi, eller utskrivning fra sykehus (det som inntreffer først). Dersom perkutan koronarintervensjon (PCI) gjennomføres i løpet av behandlingen med eptifibatid skal infusjonen fortsette i 20-24 timer etter PCI, høyst 96 timer sammenlagt behandlingstid.
Akutt eller semielektivt inngrep
Voksne ≥18 år: Dersom pasienten trenger akutt eller øyeblikkelig hjertekirurgi i løpet av behandlingen med eptifibatid må infusjonen avbrytes umiddelbart. Ved semielektiv kirurgi avbrytes eptifibatidinfusjonen på et hensiktsmessig tidspunkt som tillater normalisering av blodplatefunksjonen.
Samtidig behandling med ufraksjonert heparin
Administrering av heparin er anbefalt dersom det ikke foreligger kontraindikasjon (slik som tidligere trombocytopeni i forbindelse med bruk av heparin). Ustabil angina eller non-Q-myokardinfarkt: Voksne ≥70 kg: Det anbefales en bolusdose på 5000 enheter etterfulgt av en kontinuerlig i.v. infusjon på 1000 enheter/time. Voksne <70 kg: Det anbefales en bolusdose på 60 enheter/kg etterfulgt av en kontinuerlig i.v. infusjon på 12 enheter/kg/time. Aktivert partiell tromboplastintid (aPTT) bør monitoreres med sikte på å opprettholde en verdi på mellom 50 og 70 sekunder. Ved verdier over 70 sekunder kan det være økt risiko for blødning. Dersom PCI gjennomføres i forbindelse med ustabil angina/non-Q-myokardinfarkt: Aktivert koagulasjonstid (ACT) skal monitoreres med sikte på å holde verdien mellom 300-350 sekunder. Administrering av heparin skal stoppes dersom ACT overstiger 300 sekunder, og skal ikke gjenopptas før ACT faller under 300 sekunder.
Trombocytopeni og immunogenisitet relatert til GP IIb/IIIa-hemmere
Trombocytopeni, inkl. akutt uttalt trombocytopeni, er sett ved administrering (se Bivirkninger). Trombocyttall skal monitoreres før behandling initieres, innen 6 timer etter og deretter minst én gang daglig mens behandlingen pågår, og umiddelbart ved kliniske tegn til uventet blødningstendens. Ved bekreftet reduksjon av trombocyttall til <100 000/mm3, skal eptifibatid og ufraksjonert heparin seponeres og pasienten overvåkes og behandles hensiktsmessig. Avgjørelsen om å bruke transfusjon av trombocytter bør baseres på en klinisk vurdering på individuelt grunnlag. Ingen erfaring med bruk til pasienter med tidligere immun-mediert trombocytopeni forårsaket av andre parenterale GP IIb/IIIa-hemmere foreligger, og er derfor ikke anbefalt til pasienter som tidligere har fått immun-mediert trombocytopeni med GP IIb/IIIa-hemmere (inkl. eptifibatid).
Spesielle pasientgrupper
Nedsatt leverfunksjon: Erfaring er svært begrenset. Gis med forsiktighet da koagulasjonen kan være påvirket (se Kontraindikasjoner).
Nedsatt nyrefunksjon: Hos pasienter med moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR ≥30-<50 ml/minutt) gis en i.v. bolusdose på 180 mikrogram/kg etterfulgt av en kontinuerlig infusjon på 1 mikrogram/kg/minutt så lenge behandlingen varer. Erfaring med alvorlig nedsatt nyrefunksjon er begrenset.
Barn og ungdom <18 år: Preparatet er ikke anbefalt pga. manglende data vedrørende sikkerhet og effekt.
Tilberedning/Håndtering Før bruk må innholdet i hetteglasset kontrolleres. Skal ikke brukes dersom synlige partikler eller misfarging er tilstede. Eptifibatid er inkompatibel med furosemid. Eptifibatid kan administreres gjennom den samme intravenøse kanylen som atropinsulfat, dobutamin, heparin, lidokain, meperidin, metoprolol, midazolam, morfin, nitroglyserin, vevsplasminogenaktivator og verapamil. Preparatet er forlikelig med natriumklorid 9 mg/ml og dekstrose 5% i Normasol R, med eller uten kaliumklorid.
Administrering Beregnet for i.v. administrering til voksne ≥18 år.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Gastrointestinal blødning, stor urogenital blødning eller andre aktive, unormale blødninger de siste 30 dagene før behandling. Slag i anamnesen i løpet av de siste 30 dagene eller gjennomgått hjerneblødning. Kjente tilfeller av intrakraniell sykdom (neoplasmer, arteriovenøs malformasjon, aneurisme), omfattende kirurgi eller traume de siste 6 ukene, tidligere blødningsdiatese. Trombocytopeni (<100 000 celler/mm3). Protrombintid >1,2 ganger normalverdien eller INR (International Normalized Ratio) ≥2. Alvorlig hypertensjon (systolisk blodtrykk >200 mm Hg eller diastolisk blodtrykk >110 mm Hg på antihypertensiv behandling). Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance <30 ml/minutt) eller avhengighet av nyredialyse. Klinisk signifikant nedsatt leverfunksjon. Samtidig eller planlagt parenteral behandling med annen GP IIb/IIIa-hemmer.
Forsiktighetsregler
Før infusjon av eptifibatid starter, anbefales følgende laboratorietester for identifisering av allerede eksisterende hemostatiske avvik: Protrombintid (PT) og aPTT, S-kreatinin, trombocyttall, hemoglobin- og hematokritnivåer. Hemoglobin, hematokrit og trombocyttall skal også monitoreres i løpet av 6 timer etter behandlingsstart og deretter minst 1 gang daglig så lenge behandlingen pågår (eller oftere dersom verdiene er merkbart redusert). Aktivert koagulasjonstid (ACT) skal måles hos pasienter som gjennomgår PCI. Siden gjentatt eksponering for GP IIb/IIIa-ligandimiterende legemiddel (som eptifibatid), eller førstegangseksponering for en GP IIb/IIIa-inhibitor, kan være assosiert med immunmediert trombocytopeni, er overvåkning nødvendig. Blodplatetall bør undersøkes før behandling, innen 6 timer etter administrering og deretter minst 1 gang daglig mens behandlingen pågår, samt umiddelbart ved kliniske tegn til uventet blødningstendens. Dersom pasienten enten får en bekreftet reduksjon av blodplater til <100 000/mm3, eller det observeres akutt uttalt trombocytopeni, bør det umiddelbart vurderes seponering av hvert enkelt legemiddel i behandlingen som er kjent eller mistenkt for å indusere trombocytopeni, inkl. eptifibatid, heparin og klopidogrel. Pga. manglende data anbefales ikke bruk hos pasienter som tidligere har fått immunmediert trombocytopeni med GP IIb/IIIa-inhibitorer, inkl. eptifibatid. Pasienten skal monitoreres nøye under behandlingen mht. tegn på blødninger. Kvinner, eldre og pasienter med lav kroppsvekt kan ha en økt blødningsrisiko og må overvåkes nøye. Det er observert en økt risiko for blødning etter en dobbel bolusinjeksjon. Blødning er vanligst omkring innstikksstedet hos pasienter som gjennomgår perkutan arterielle prosedyrer. Alle potensielle blødningssteder f.eks. innføringspunkter for katetre, arterielle, venøse eller nålestikkpunkter, cutdown-steder, samt gastrointestinale og urogenitale områder må overvåkes nøye. Også andre potensielle blødningssteder, slik som det sentrale og perifere nervesystem, samt retroperitoneale steder må overvåkes nøye. Det foreligger ingen erfaring med bruk sammen med lavmolekylære hepariner. Eptifibatid anbefales ikke brukt til pasienter hvor trombolytisk behandling generelt er indisert (f.eks. akutt transmuralt hjerteinfarkt med ny patologisk Q-takk eller ST-heving eller venstre grenblokk ved EKG) pga. begrenset erfaring. Avslutt infusjonen umiddelbart dersom omstendighetene nødvendiggjør trombolytisk behandling eller dersom det er behov for akutt bypass-kirurgi eller intraaortisk ballongpumpe. Dersom alvorlig blødning inntreffer som ikke lar seg kontrollere med trykk, må eptifibatidbehandlingen og samtidig infusjon av ufraksjonert heparin avbrytes umiddelbart. Forsiktighet må utvises ved innlegging av hjertekateter slik at bare fremre vegg av lårarterien blir punktert. Innføringshylsteret kan fjernes når koagulasjonen er normalisert, dvs. når aktivert koagulasjonstid (ACT) er <180 sekunder (vanligvis 2-6 timer etter at heparin er seponert). Etter at innføringshylsteret er fjernet, må det sørges for grundig hemostase under nøye overvåkning. Forsiktighet må utvises ved samtidig bruk av andre legemidler som påvirker hemostasen, inkl. tiklopidin, klopidogrel, trombolytika, perorale antikoagulantia, dekstranoppløsninger, adenosin, sulfinpyrazon, prostacyklin, NSAID eller dipyridamol (se Interaksjoner). Hjelpestoffer: Infusjonsvæske: Inneholder 161 mg natrium pr. hetteglass. Injeksjonsvæske: Inneholder 13,8 mg natrium pr. hetteglass.
Interaksjoner
Bør unngås
Antitrombotiske midler B01A
Alipogen tiparvovek C10A X10
Klinisk konsekvens
Økt risiko for blødning i forbindelse med injeksjonene av alipogentiparvovec. I følge preparatomtalen for Glybera må ikke platehemmere eller antikoagulantia tas den siste uken før en injeksjon med Glybera, og heller ikke den første dagen etter injeksjonen.
Interaksjonsmekanisme
Antitrombotiske midler øker blødningsrisikoen i forbindlese med injeksjonene av alipogentiparvovec.
Økt risiko for blødning. Hvis kombinasjonen ikke kan unngås
Interaksjonsmekanisme
Fotodynamisk terapi med padeliprofin induserer en rekke effekter på blodceller og karveggens celler. Basert på dette fraråder produsenten av padeliporfin, som en generell forsiktighetsregel, bruk av antitrombotiske midler i minst 10 dager før og minst 3 dager etter behandling. Ved vital indikasjon for behandling antitrombotisk middel er det rimgelig å gå ut fra at padeliporfin bør unngås.
Gjelder ved bruk av høye doser acetylsalisylsyre for analgesi/antiinflammasjon. Gjelder ikke dipryridamol.
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko. (Inntil en fordobling av risikoen for alvorlige blødninger, fra anslagsvis 1-2 % til 2-4 % for klopidogrel; trolig tilsvarende for andre ADP-hemmere. Trolig ingen økt risiko ved kombinasjon med dipyridamol).
Interaksjonsmekanisme
Farmakodynamisk. Begge midlene hemmer blodplateplateaggregasjonen.
Monitorering
Kombinasjonen bør bare brukes når det er en klar indikasjon for høydose acetylsalisylsyre og det vurderes at nytten overstiger risikoen hos den aktuelle pasienten. Forvørig bør pasient og lege være ekstra oppmerksom på tegn på økt blødningsrisiko.
Legemiddelalternativer
Paracetamol. Eventuelt lokalbehandling med NSAIDs.
Hemmere av blodplateaggregasjonen, ekskl. heparin B01A C
B01A E - Direkte trombininhibitorer
B01A E01 - Desirudin
B01A E02 - Lepirudin
B01A E03 - Argatroban
B01A E04 - Melagatran
B01A E05 - Ximelagatran
B01A E06 - Bivalirudin
B01A E07 - Dabigatran eteksilat
B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer
B01A F01 - Rivaroksaban
B01A F02 - Apiksaban
B01A F03 - Edoksaban
B01A F04 - Betriksaban
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Platehemmere hemmer blodplateaggregering og kan derved forsterke effekten av koagulasjonshemmeren. I noen sammenhenger er blødningsrisikoen vist å øke (for eksempel for dabigatran i RE-LY-studien). I andre sammenhenger (for direkte faktor Xa-hemmere) er ingen klinisk relevant økning i blødningstiden observert. Til tross for dette er det rimelig å anbefale samme grad av forsiktighet ved kombinasjon med platehemmere, inklusive acetylsalisylsyre, både for direkte trombinhemmere og for direkte faktor Xa-hemmere. I preparatomtalen for Eliquis er samtidig bruk av de kraftigste platehemmerne, som klopidogrel, prasugrel og ticagrelor, kontraindiserte. I preparatomtalen for Zontivity heter det at samtidig bruk med perorale antiokoagulantia bør unngås. Hos pasienter med nylig gjennomgått perkutan koronar intervensjon (PCI) eller nylig innlagt, stent samt atrieflimmer eller venøs tromboembolisme vil det være indikasjon for kombinasjonsbehandling.
Monitorering
Pasienten bør informeres om at bruk av blodplateaggregasjonshemmere vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmeker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens.
Hemmere av blodplateaggregasjonen, ekskl. heparin B01A C
Enzymer B01A D
Klinisk konsekvens
Betydelig økt blødningsrisiko, inklusive økt risiko for fatal cerebral blødning. I en studie med streptokinase økte risikoen for død fra 19 % uten samtidig bruk av acetylsalisylsyre til 34 % ved samtidig bruk av acetylsalislysyre, i all hovedsak pga. cerebrale blødninger. Tilsvarende er vist i en nyere studie med alteplase, der risikoen for intracerebral blødning økte fra 1,6 % til 4,3 %.
Monitorering
Bruk av trombolytika hos pasienter som allerede bruker platehemmere, inklusive acetylsalisylsyre, må gjøres på individuelt grunnlag ut fra en totalvurdering av kostnad/nytte-risiko. Oppstart med acetylsalisylsyre etter trombolyse bør avventes i 24 timer.
Hemmere av blodplateaggregasjonen, ekskl. heparin B01A C
Fondaparinuks B01A X05
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Additiv farmakodynamisk effekt.
Monitorering
Produsenten av fondaparinuks fraråder i utgangapunktet samtidig bruk. Hvis dette ikke er mulig, anbefaler de at pasienten følges opp nøye med tanke på den økte blødningsrisikoen.
Hemmere av blodplateaggregasjonen, ekskl. heparin B01A C
Panax ginsengrot
Klinisk konsekvens
Mulig økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Visse data tyder på at ginseng har platehemmende effekter, selv om dette ikke er vist i andre studier. De varierede resultatene kan ha med ginsengtype å gjøre (Effekten kan være til stede for asiatisk ginseng (Panax ginseng) og ikke for amerikansk ginseng (Panax quinquefolius)).
Monitorering
Pasienten bør informeres om at inntak av ginseng eventuelt vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Williamson E, Driver S, Baxter K (utg.) Stockley's herbal medicines interactions. London: The Pharmaceutical Press, 2009: 225.
Forholdsregler bør tas
Hemmere av blodplateaggregasjonen, ekskl. heparin B01A C
Heparingruppen B01A B
Situasjonskriterium
Gjelder ikke bruk av heparin til skylling av venekatetere.
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter på blødningstensens via hhv. hemming av koagulasjonssytemet og av blodplatefunksjonen.
Monitorering
Kombinasjonen er indisert ved noen spesifikke tilstander som for eksempel ustabil koronarsykdom. Så lenge kombinasjonen brukes ved disse tilstandene, kreves ikke ekstraordinær oppfølging. Kombinasjonen bør ellers så langt råd er unngås; eventuelt bør pasienten følges nøye opp med tanke på den økte blødningsrisikoen. Vær spesielt forsiktig i forbindelse med epidural-/spinal-prosedyrer pga. risikoen for lokale hematomer.
Det bør vurderes om det bruken av det antitrombotiske midlet bør stoppes. Hvis dette vurderes som uheldig, bør pasienten følges opp ekstra nøye med tanke på blødningsrisiko.
Økt blødningsrisiko med uforandret INR. I preparatomtalen for eptifibatid nevnes det at kombinasjonen med warfarin ikke øker blødningsrisikoen ytterligere, men det synes likevel riktig å utvise samme forsiktighet ved bruk av dette midlet som ved bruk av andre glykoprotein IIb/IIIa-hemmere sammen med warfarin.
Interaksjonsmekanisme
Farmakodynamisk. Glykoprotein IIb/IIIa-hemmere hemmer blodplateplateaggregasjonen mens warfarin hemmer koagulasjonssystemet.
Monitorering
Pasitenten bør følges ekstra nøye med tanke på eventuelle blødninger.
Hemmere av blodplateaggregasjonen, ekskl. heparin B01A C
Tran
Klinisk konsekvens
Mulig økt blødningsrisiko, men det foreligger ingen dokumentasjon på at dette har kliniske konsekvenser. De obervasjonsstudiene som er gjort for å se på risiko for økt blødning (“major” og “minor”) ved tillegg av omega-3-triglyserider til platehemmere (for eksempel acetylsalisylsyre, klopidogrel og en kombinasjon av disse to), har ikke funnet noen forskjell mellom gruppene. In vitro-studier har vist motstridene data, bl.a. avhengig av hvilke metoder som er brukt for å se på trombocyttaktivering. Det har også, ut fra kontrollerte studier på pasienter og friske forsøkspersoner, vært foreslått at tillegg av omega-3-triglyserider til platehemmere øker effekten til acetylsalisylsyre og klopidogrel, men uten å øke risikoen for blødninger. De delvis motstridende resultatene kan eventuelt også skyldes at der er brukt ulike typer og doser av omega-3-triglyseridene i de ulike studiene.
Interaksjonsmekanisme
Mulige additive farmakodynamiske effekter. Det er mulig at omega-3-triglyserider endrer potensialet over trombocyttmembranen slik at cellene ikke aktiveres så lett av protrombotiske stimuli.
Hemmere av blodplateaggregasjonen, ekskl. heparin B01A C
Omega-3-triglycerider inkl. andre estere og syrer C10A X06
Klinisk konsekvens
Mulig økt blødningsrisiko, men det foreligger ingen dokumentasjon på at dette har kliniske konsekvenser. De obervasjonsstudiene som er gjort for å se på risiko for økt blødning (“major” og “minor”) ved tillegg av omega-3-triglyserider til platehemmere (for eksempel acetylsalisylsyre, klopidogrel og en kombinasjon av disse to), har ikke funnet noen forskjell mellom gruppene. In vitro-studier har vist motstridene data, bl.a. avhengig av hvilke metoder som er brukt for å se på trombocyttaktivering. Det har også, ut fra kontrollerte studier på pasienter og friske forsøkspersoner, vært foreslått at tillegg av omega-3-triglyserider til platehemmere øker effekten til acetylsalisylsyre og klopidogrel, men uten å øke risikoen for blødninger. De delvis motstridende resultatene kan eventuelt også skyldes at der er brukt ulike typer og doser av omega-3-triglyseridene i de ulike studiene.
Interaksjonsmekanisme
Mulige additive farmakodynamiske effekter. Det er mulig at omega-3-triglyserider endrer potensialet over trombocyttmembranen slik at cellene ikke aktiveres så lett av protrombotiske stimuli.
Økt blødningsrisiko ved samtidig bruk av streptokinase. Kan brukes sammen med warfarin, plasminogenaktivator og dipyridamol uten fare for økt blødningsrisiko.
Graviditet, amming og fertilitet
Eptifibatid
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Blødningsrisiko bør tas i betraktning
Relative doseverdier: Overgang til morsmelk angis som minimal (< 2 %), liten (2-5 %), moderat (5-10 %) eller høy (10-50 %) basert på fraksjon av morens dose/kg kroppsvekt som barnet tilføres. (Barnets relative dose.) Over 3-4 ukers bruk ansees som langtidsbehandling.
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Blødning (mindre og større, inkl. i femoralarterie, CABG-relatert, gastrointestinal, urogenital, retroperitoneal, intrakranial, hematemese, hematuri, oral/orofaryngeal, lavere hemoglobin/hematokrit, og annet). De vanligste blødningskomplikasjonene er assosiert med invasiv hjerteprosedyre (CABG-relaterte eller ved lårarteriens innstikksted).
Mindre vanlige
Trombocytopeni
Svært sjeldne
Akutt uttalt trombocytopeni, dødelige blødninger (majoriteten involverte forstyrrelser i det sentrale og perifere nervesystem; cerebrale og intrakranielle blødninger), hematom, lungeblødning
Blødning (mindre og større, inkl. i femoralarterie, CABG-relatert, gastrointestinal, urogenital, retroperitoneal, intrakranial, hematemese, hematuri, oral/orofaryngeal, lavere hemoglobin/hematokrit, og annet). De vanligste blødningskomplikasjonene er assosiert med invasiv hjerteprosedyre (CABG-relaterte eller ved lårarteriens innstikksted).
Akutt uttalt trombocytopeni, dødelige blødninger (majoriteten involverte forstyrrelser i det sentrale og perifere nervesystem; cerebrale og intrakranielle blødninger), hematom, lungeblødning
Hud
Reaksjoner på applikasjonsstedet (slik som urtikaria), utslett
SymptomerErfaring er svært begrenset. Ingen indikasjoner på alvorlige bivirkninger etter administrering av høye bolusdoser ved uhell, ved rask infusjon rapportert som overdosering eller høye kumulative doser. Overdose kan potensielt forårsake blødninger.
BehandlingPga. kort t1/2 kan effekten kontrolleres ved å stoppe infusjonen. Til tross for at eptifibatid er dialyserbar, er det derfor lite trolig behov for dialyse.
Egenskaper og miljø
KlassifiseringSyntetisk syklisk heptapeptid som tilhører gruppen RGD (arginin-glysin-aspartat)-mimetika.
VirkningsmekanismeReversibel hemming av trombocyttaggregasjonen ved å hindre binding av fibrinogen, von Willebrand-faktor og andre adhesive ligander til GP IIb/IIIa-reseptorer. Effekten inntrer umiddelbart etter en i.v. bolusdose. Når bolusdosen følges opp med kontinuerlig i.v. infusjon sees >80% inhibisjon av trombocyttaggregasjonen hos over 80% av pasientene. Trombocyttaggregasjonen reverserte hurtig, med en tilbakevending av trombocyttfunksjon mot utgangspunkt 4 timer etter seponering.
ProteinbindingCa. 25%.
HalveringstidCa. 21/2 time.
Terapeutisk serumkonsentrasjonGjennomsnittlig steady state-plasmakonsentrasjon på 1,5-2,2 μg/ml.
UtskillelseRenal utskillelse står for ca. 50% av totalclearance. Ca. 50% utskilles i uforandret form. Hos pasienter med moderat til alvorlig nyresvikt (ClCR <50 ml/minutt) reduseres clearance med ca. 50% mens steady state-plasmanivået omtrent fordobles.
B01A C16
Eptifibatid
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 14.01.2021) er utarbeidet av GlaxoSmithKline.
1Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet
2Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
24.09.2021
Sist endret: 17.09.2020 (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)