Integrilin

GlaxoSmithKline

Blodplateaggregasjonshemmer.

ATC-nr.: B01A C16

 
  Står ikke på WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 B01A C16
Eptifibatid
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av eptifibatid kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Eptifibatid har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at eptifibatid er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 04.05.2015) er utarbeidet av GlaxoSmithKline.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INFUSJONSVÆSKE 0,75 mg/ml: 1 ml inneh.: Eptifibatid 0,75 mg, sitronsyremonohydrat, natriumhydroksid, vann til injeksjon.


INJEKSJONSVÆSKE 2 mg/ml: 1 ml inneh.: Eptifibatid 2 mg, sitronsyremonohydrat, natriumhydroksid, vann til injeksjon.


Indikasjoner

Forebygging av tidlig myokardinfarkt hos pasienter med ustabil angina eller non-Q-myokardinfarkt med siste episode av brystsmerter de siste 24 timer og med EKG-forandringer og/eller forhøyede hjerteenzymer. De pasienter som mest sannsynlig har nytte av behandlingen er de som har høy risiko for å utvikle myokardinfarkt innenfor de første 3-4 dagene etter at de akutte anginasymptomene startet, inkl. de pasienter som mest sannsynlig vil gjennomgå en tidlig perkutan transluminal koronar angioplastikk (PTCA). Eptifibatid er ment å brukes sammen med acetylsalisylsyre og ufraksjonert heparin.

Dosering

Preparatet skal kun brukes i sykehus, og kun av spesialister med erfaring i behandling av akutte koronarsyndromer. Integrilin infusjonsvæske skal brukes sammen med Integrilin injeksjonsvæske.
Ustabil angina eller non-Q-myokardinfarkt: Voksne ≥18 år: Anbefalt dosering er 180 mikrogram/kg gitt som en i.v. bolusdose så raskt som mulig etter at diagnosen er stilt, etterfulgt av 2 mikrogram/kg/minutt som kontinuerlig infusjon i opptil 72 timer, inntil påbegynnelse av koronararterie «bypass»-kirurgi, eller utskrivning fra sykehus (det som inntreffer først). Dersom perkutan koronarintervensjon (PCI) gjennomføres i løpet av behandlingen med eptifibatid skal infusjonen fortsette i 20-24 timer etter PCI, høyst 96 timer sammenlagt behandlingstid.
Akutt eller semielektivt inngrep: Voksne ≥18 år: Dersom pasienten trenger akutt eller øyeblikkelig hjertekirurgi i løpet av behandlingen med eptifibatid må infusjonen avbrytes umiddelbart. Ved semielektiv kirurgi avbrytes eptifibatidinfusjonen på et hensiktsmessig tidspunkt som tillater normalisering av blodplatefunksjonen.
Samtidig behandling med ufraksjonert heparin: Administrering av heparin er anbefalt dersom det ikke foreligger kontraindikasjon (slik som tidligere trombocytopeni i forbindelse med bruk av heparin). Ustabil angina eller non-Q-myokardinfarkt: Voksne ≥70 kg: Det anbefales en bolusdose på 5000 enheter etterfulgt av en kontinuerlig i.v. infusjon på 1000 enheter/time. Voksne <70 kg: Det anbefales en bolusdose på 60 enheter/kg etterfulgt av en kontinuerlig i.v. infusjon på 12 enheter/kg/time. Aktivert partiell tromboplastintid (aPTT) bør monitoreres med sikte på å opprettholde en verdi på mellom 50 og 70 sekunder. Ved verdier over 70 sekunder kan det være økt risiko for blødning. Dersom PCI gjennomføres i forbindelse med ustabil angina/non-Q-myokardinfarkt: Aktivert koagulasjonstid (ACT) skal monitoreres med sikte på å holde verdien mellom 300-350 sekunder. Administrering av heparin skal stoppes dersom ACT overstiger 300 sekunder, og skal ikke gjenopptas før ACT faller under 300 sekunder.
Trombocytopeni og immunogenisitet relatert til GP IIb/IIIa-hemmere: Trombocytopeni, inkl. akutt uttalt trombocytopeni, er sett ved administrering (se Bivirkninger). Trombocyttall skal monitoreres før behandling initieres, innen 6 timer etter og deretter minst én gang daglig mens behandlingen pågår, og umiddelbart ved kliniske tegn til uventet blødningstendens. Ved bekreftet reduksjon av trombocyttall til <100 000/mm3, skal eptifibatid og ufraksjonert heparin seponeres og pasienten overvåkes og behandles hensiktsmessig. Avgjørelsen om å bruke transfusjon av trombocytter bør baseres på en klinisk vurdering på individuelt grunnlag. Ingen erfaring med bruk til pasienter med tidligere immun-mediert trombocytopeni forårsaket av andre parenterale GP IIb/IIIa-hemmere foreligger, og er derfor ikke anbefalt til pasienter som tidligere har fått immun-mediert trombocytopeni med GP IIb/IIIa-hemmere (inkl. eptifibatid).
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Erfaring er svært begrenset. Gis med forsiktighet da koagulasjonen kan være påvirket (se Kontraindikasjoner). Nedsatt nyrefunksjon: Hos pasienter med moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR ≥30-<50 ml/minutt) gis en i.v. bolusdose på 180 mikrogram/kg etterfulgt av en kontinuerlig infusjon på 1 mikrogram/kg/minutt så lenge behandlingen varer. Erfaring med alvorlig nedsatt nyrefunksjon er begrenset. Barn og ungdom <18 år: Preparatet er ikke anbefalt pga. manglende data vedrørende sikkerhet og effekt.
Tilberedning/Håndtering: Før bruk må innholdet i hetteglasset kontrolleres. Skal ikke brukes dersom synlige partikler eller misfarging er tilstede. Eptifibatid er inkompatibel med furosemid. Eptifibatid kan administreres gjennom den samme intravenøse kanylen som atropinsulfat, dobutamin, heparin, lidokain, meperidin, metoprolol, midazolam, morfin, nitroglyserin, vevsplasminogenaktivator og verapamil. Preparatet er forlikelig med natriumklorid 9 mg/ml og dekstrose 5% i Normasol R, med eller uten kaliumklorid.
Administrering: Beregnet for i.v. administrering til voksne ≥18 år.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene, gastrointestinal blødning, stor urogenital blødning eller andre aktive, unormale blødninger de siste 30 dagene før behandling. Slag i anamnesen i løpet av de siste 30 dagene eller gjennomgått hjerneblødning. Kjente tilfeller av intrakraniell sykdom (neoplasmer, arteriovenøs malformasjon, aneurisme), omfattende kirurgi eller traume de siste 6 ukene, tidligere blødningsdiatese. Trombocytopeni (<100 000 celler/mm3). Protrombintid >1,2 ganger normalverdien eller INR (International Normalized Ratio) ≥2. Alvorlig hypertensjon (systolisk blodtrykk >200 mm Hg eller diastolisk blodtrykk >110 mm Hg på antihypertensiv behandling). Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance <30 ml/minutt) eller avhengighet av nyredialyse. Klinisk signifikant nedsatt leverfunksjon. Samtidig eller planlagt parenteral behandling med annen GP IIb/IIIa-hemmer.

Forsiktighetsregler

Før infusjon av eptifibatid starter, anbefales følgende laboratorietester for identifisering av allerede eksisterende hemostatiske avvik: Protrombintid (PT) og aPTT, S-kreatinin, trombocyttall, hemoglobin- og hematokritnivåer. Hemoglobin, hematokrit og trombocyttall skal også monitoreres i løpet av 6 timer etter behandlingsstart og deretter minst 1 gang daglig så lenge behandlingen pågår (eller oftere dersom verdiene er merkbart redusert). Aktivert koagulasjonstid (ACT) skal måles hos pasienter som gjennomgår PCI. Siden gjentatt eksponering for GP IIb/IIIa-ligandimiterende legemiddel (som eptifibatid), eller førstegangseksponering for en GP IIb/IIIa-inhibitor, kan være assosiert med immunmediert trombocytopeni, er overvåkning nødvendig. Blodplatetall bør undersøkes før behandling, innen 6 timer etter administrering og deretter minst 1 gang daglig mens behandlingen pågår, samt umiddelbart ved kliniske tegn til uventet blødningstendens. Dersom pasienten enten får en bekreftet reduksjon av blodplater til <100 000/mm3, eller det observeres akutt uttalt trombocytopeni, bør det umiddelbart vurderes seponering av hvert enkelt legemiddel i behandlingen som er kjent eller mistenkt for å indusere trombocytopeni, inkl. eptifibatid, heparin og klopidogrel. Pga. manglende data anbefales ikke bruk hos pasienter som tidligere har fått immunmediert trombocytopeni med GP IIb/IIIa-inhibitorer, inkl. eptifibatid. Pasienten skal monitoreres nøye under behandlingen mht. tegn på blødninger. Kvinner, eldre og pasienter med lav kroppsvekt kan ha en økt blødningsrisiko og må overvåkes nøye. Det er observert en økt risiko for blødning etter en dobbel bolusinjeksjon. Blødning er vanligst omkring innstikksstedet hos pasienter som gjennomgår perkutan arterielle prosedyrer. Alle potensielle blødningssteder f.eks. innføringspunkter for katetre, arterielle, venøse eller nålestikkpunkter, «cutdown»-steder, samt gastrointestinale og urogenitale områder må overvåkes nøye. Også andre potensielle blødningssteder, slik som det sentrale og perifere nervesystem, samt retroperitoneale steder må overvåkes nøye. Det foreligger ingen erfaring med bruk sammen med lavmolekylære hepariner. Eptifibatid anbefales ikke brukt til pasienter hvor trombolytisk behandling generelt er indisert (f.eks. akutt transmuralt hjerteinfarkt med ny patologisk Q-takk eller ST-heving eller venstre grenblokk ved EKG) pga. begrenset erfaring. Avslutt infusjonen umiddelbart dersom omstendighetene nødvendiggjør trombolytisk behandling eller dersom det er behov for akutt «bypass»-kirurgi eller intraaortisk ballongpumpe. Dersom alvorlig blødning inntreffer som ikke lar seg kontrollere med trykk, må eptifibatidbehandlingen og samtidig infusjon av ufraksjonert heparin avbrytes umiddelbart. Forsiktighet må utvises ved innlegging av hjertekateter slik at bare fremre vegg av lårarterien blir punktert. Innføringshylsteret kan fjernes når koagulasjonen er normalisert, dvs. når aktivert koagulasjonstid (ACT) er <180 sekunder (vanligvis 2-6 timer etter at heparin er seponert). Etter at innføringshylsteret er fjernet, må det sørges for grundig hemostase under nøye overvåkning. Forsiktighet må utvises ved samtidig bruk av andre legemidler som påvirker hemostasen, inkl. tiklopidin, klopidogrel, trombolytika, perorale antikoagulantia, dekstranoppløsninger, adenosin, sulfinpyrazon, prostacyklin, NSAIDs eller dipyridamol (se Interaksjoner).

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B01A C16
Økt blødningsrisiko ved samtidig bruk av streptokinase. Kan brukes sammen med warfarin, plasminogenaktivator og dipyridamol uten fare for økt blødningsrisiko.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Eptifibatid skal ikke brukes ved graviditet, hvis ikke strengt nødvendig.
Amming: Det anbefales å avbryte ammingen i behandlingsperioden.
Eptifibatid

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Blødning (mindre og større, inkl. i femoralarterie, CABG-relatert, gastrointestinal, urogenital, retroperitoneal, intrakranial, hematemese, hematuri, oral/orofaryngeal, lavere hemoglobin/hematokrit, og annet). De vanligste blødningskomplikasjonene er assosiert med invasiv hjerteprosedyre (CABG-relaterte eller ved lårarteriens innstikksted). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Hjertestans, ventrikkelflimmer, ventrikulær takykardi, kongestiv hjertesvikt, AV-blokk, atrieflimmer, sjokk, hypotensjon, flebitt. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombocytopeni. Nevrologiske: Cerebral iskemi. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Dødelige blødninger (majoriteten involverte forstyrrelser i det sentrale og perifere nervesystem; cerebrale og intrakranielle blødninger), lungeblødning, akutt uttalt trombocytopeni, hematom. Hud: Utslett, reaksjoner på applikasjonsstedet slik som urticaria. Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Erfaring er svært begrenset. Ingen indikasjoner på alvorlige bivirkninger etter administrering av høye bolusdoser ved uhell, ved rask infusjon rapportert som overdosering eller høye kumulative doser. Overdose kan potensielt forårsake blødninger.
Behandling: Pga. kort halveringstid kan effekten kontrolleres ved å stoppe infusjonen. Til tross for at eptifibatid er dialyserbar, er det derfor lite trolig behov for dialyse.

Egenskaper

Klassifisering: Syntetisk syklisk heptapeptid som tilhører gruppen RGD (arginin-glysin-aspartat)-mimetika.
Virkningsmekanisme: Reversibel hemming av trombocyttaggregasjonen ved å hindre binding av fibrinogen, von Willebrand-faktor og andre adhesive ligander til GP IIb/IIIa-reseptorer. Effekten inntrer umiddelbart etter en i.v. bolusdose. Når bolusdosen følges opp med kontinuerlig i.v. infusjon sees >80% inhibisjon av trombocyttaggregasjonen hos over 80% av pasientene. Trombocyttaggregasjonen reverserte hurtig, med en tilbakevending av trombocyttfunksjon mot utgangspunkt 4 timer etter seponering.
Proteinbinding: Ca. 25%.
Halveringstid: Ca. 21/2 time.
Terapeutisk serumkonsentrasjon: Gjennomsnittlig steady state-plasmakonsentrasjon på 1,5-2,2 μg/ml.
Utskillelse: Renal utskillelse står for ca. 50% av totalclearance. Ca. 50% utskilles i uforandret form. Hos pasienter med moderat til alvorlig nyresvikt (ClCR <50 ml/minutt) reduseres clearance med ca. 50% mens steady state-plasmanivået omtrent fordobles.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i orginalpakningen ved 2-8°C (i kjøleskap).

Sist endret: 01.02.2013
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

12.04.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Integrilin, INFUSJONSVÆSKE:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
0,75 mg/ml100 ml (hettegl.)
547687
-
Byttegruppe
713,60CSPC_ICON

Integrilin, INJEKSJONSVÆSKE:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2 mg/ml10 ml (hettegl.)
547695
-
Byttegruppe
252,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

aktivert partiell tromboplastintid (aptt): Screeningtest som måler aktiviteten til koagulasjonssystemet, og som benyttes i utredning av blødningstilstander.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

atrieflimmer (forkammerflimmer): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematom (blåmerker, bloduttredelser): Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hematuri: Blod i urinen.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kreatininclearance (clcr): Angir hvor mange milliliter plasma som renses for kreatinin per minutt. Benyttes som mål på nyrenes funksjon.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ventrikkelflimmer (hjertekammerflimmer): Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.