Halaven

Eisai

Cytostatikum.

ATC-nr.: L01X X41

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 0,44 mg/ml: Hvert 2 ml hetteglass inneh.: Eribulinmesilat tilsv. eribulin 0,88 mg, etanol, saltsyre og natriumhydroksid (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Behandling av voksne pasienter med lokal eller metastatisk spredning av brystkreft som har progrediert etter minst 1 kjemoterapikur mot avansert sykdom. Tidligere behandling skal ha omfattet et antrasyklin og et taksan som adjuvans eller i forbindelse med metastaserende sykdom, med mindre slik behandling var uegnet for pasienten. Behandling av voksne pasienter med inoperabel liposarkom som tidligere har fått antrasyklinholdig behandling (med mindre uegnet) mot avansert eller metastaserende sykdom.

Dosering

1,23 mg/m2 eribulin bruksferdig oppløsning i.v. over 2-5 minutter på dag 1 og 8 i hver 21 dagers syklus. Gis under tilsyn av kvalifisert lege med erfaring innen bruk av cytotoksiske legemidler. Administrering bør utsettes ved absolutt nøytrofiltall (ANC) <1 × 109/liter, trombocytter <75 × 109/liter eller grad 3 eller 4 ikke-hematologisk toksisitet. Dosereduksjon til 0,97 mg/m2 eribulin anbefales ved følgende bivirkninger etter tidligere eribulinadministrering: ANC <0,5 × 109/liter som varte >7 dager, ANC <1 × 109/liter og feber- eller infeksjonskomplikasjoner, trombocytter <25 × 109/liter, trombocytter <50 × 109/liter og blødningskomplikasjoner eller behov for blod- eller trombocyttransfusjon, samt grad 3 eller 4 ikke-hematologisk toksisitet i forrige syklus. Ved tilbakefall av nevnte bivirkninger til tross for reduksjon til 0,97 mg/m2, anbefales 0,62 mg/m2 eribulin. Ved tilbakefall til tross for reduksjon til 0,62 mg/m2, bør seponering vurderes. Eribulindosen skal ikke økes igjen etter at den er redusert.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Som følge av metastaser: Anbefalt dose er 0,97 mg/m2 ved lett nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A), og 0,62 mg/m2 ved moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B). Alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C) er ikke undersøkt, men det forventes at en større dosereduksjon er nødvendig. Som følge av cirrhose: Ikke undersøkt. Dosene over kan brukes ved lett og moderat nedsatt leverfunksjon, men tett oppfølging anbefales da dosejusteringer kan være nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet og tett overvåkning anbefales. Ved moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <50 ml/minutt) kan dosereduksjon være nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Det bør utvises forsiktighet ved håndtering. Bruk av hansker, vernebriller og verneklær er anbefalt. Hvis huden kommer i kontakt med oppløsningen skal den omgående vaskes grundig med såpe og vann. Ved kontakt med slimhinner skal disse skylles grundig med vann. Skal kun tilberedes og administreres av personell med tilstrekkelig opplæring i håndtering av cytotoksiske midler. Bør ikke håndteres av gravide. Kan fortynnes inntil 100 ml med natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske, oppløsning ved aseptisk teknikk. Skal ikke blandes med andre legemidler eller fortynnes med glukose 5% infusjonsvæske, oppløsning.
Administrering: God perifer venetilgang, eller permantent sentralkateter, bør etableres.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene, amming.

Forsiktighetsregler

Bruk hos barn og ungdom er ikke relevant ved brystkreft. Sikkerhet og effekt hos barn og ungdom 0-18 år er ikke fastslått ved bløtvevssarkom. Antiemetisk profylakse som omfatter kortikosteroider bør vurderes. Hematologi: Kan gi doseavhengig benmargshemming, primært som nøytropeni. Komplett blodtelling bør foretas før hver dose. Behandling skal kun startes hos pasienter med ANC ≥1,5 × 109/liter og trombocytter >100 × 109/liter. ALAT eller ASAT >3 × ULN (øvre normalgrense) eller bilirubin >1,5 × ULN kan gi høyere forekomst av grad 4 nøytropeni og febril nøytropeni. Febril nøytropeni, alvorlig nøytropeni eller trombocytopeni bør behandles i samsvar med anbefalingene over (se Dosering). Fatale tilfeller av febril nøytropeni, nøytropen sepsis, sepsis og septisk sjokk er rapportert. Alvorlig nøytropeni kan håndteres med G-CSF eller tilsvarende etter legens vurdering i samsvar med relevante retningslinjer. Nevropati: Pasienten bør overvåkes nøye for tegn på perifer motorisk og sensorisk nevropati. Alvorlig perifer nevrotoksisitet krever doseutsettelse eller -reduksjon. Underliggende grad 1 eller 2 nevropati kan gi nye eller forverrede symptomer. QT-forlengelse: Grunnet fare for QT-forlengelse anbefales EKG hvis behandling startes hos pasienter med stuvningssvikt, bradyarytmi, elektrolyttforstyrrelser eller samtidig behandling med legemidler som forlenger QT-tiden, inkl. klasse Ia og III antiarytmika. Hypokalemi, hypokalsemi eller hypomagnesemi bør korrigeres før behandlingsstart, og elektrolyttene bør måles regelmessig under behandling. Behandling bør unngås ved medfødt langt QT-syndrom. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan gi tretthet og svimmelhet med liten eller moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienter bør frarådes å kjøre eller bruke maskiner hvis de er trette eller svimle.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X X41
Ingen interaksjoner med CYP3A4-hemmere og -induktorer forventes. In vitro-data indikerer at eribulin er en svak CYP3A4-hemmer. Forsiktighet og bivirkningsovervåkning anbefales ved samtidig bruk av substanser med smalt terapeutisk vindu som hovedsakelig elimineres ved CYP3A4-mediert metabolisme.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig, og kun etter grundig vurdering av morens behov og risiko for fosteret. Kvinner i fertil alder skal rådes til å unngå å bli gravide mens de eller deres mannlige partner behandles, og skal bruke sikker prevensjon under og inntil 3 måneder etter behandling.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Skal ikke brukes under amming da risiko for nyfødte og spedbarn ikke kan utelukkes.
Eribulin

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni, leukopeni, anemi. Gastrointestinale: Kvalme, forstoppelse, diaré, oppkast. Hud: Alopesi. Luftveier: Dyspné, hoste. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi, ryggsmerter, smerter i ekstremiteter. Nevrologiske: Perifer nevropati, hodepine. Stoffskifte/ernæring: Redusert appetitt. Undersøkelser: Vekttap. Øvrige: Tretthet (fatigue)/asteni, feber. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Lymfopeni, febril nøytropeni, trombocytopeni. Gastrointestinale: Abdominalsmerter, stomatitt, munntørrhet, dyspepsi, gastroøsofageal reflukssykdom, abdominal distensjon. Hjerte/kar: Takykardi, hetetokter, lungeemboli. Hud: Utslett, kløe, neglelidelser, nattesvette, tørr hud, erytem, hyperhidrose, palmar-plantar erytrodysestesi. Infeksiøse: Urinveisinfeksjon, pneumoni, oral candidiasis, oral herpes, øvre luftveisinfeksjon, nasofaryngitt, rhinitt, herpes zoster. Lever/galle: Økt ASAT, økt ALAT, økt γ-GT, hyperbilirubinemi. Luftveier: Orofaryngeale smerter, epistakse, rhinoré. Muskel-skjelettsystemet: Bensmerter, muskelspasmer, smerter i muskler og skjelett, smerter i muskler og skjelett i brystet, muskelsvakhet. Nevrologiske: Dysgeusi, svimmelhet, hypestesi, letargi, nevrotoksisitet. Nyre/urinveier: Dysuri, Psykiske: Søvnløshet, depresjon. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi, hypomagnesemi, dehydrering, hyperglykemi, hypofosfatemi, hypokalsemi. Øre: Vertigo, tinnitus. Øye: Økt tåreproduksjon, konjunktivitt. Øvrige: Slimhinnebetennelse, perifert ødem, smerter, frysninger, brystsmerter, influensalignende sykdom. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Munnsår, pankreatitt. Hjerte/kar: Dyp venetrombose. Hud: Angioødem. Infeksiøse: Sepsis, nøytropen sepsis, septisk sjokk. Lever/galle: Levertoksisitet. Luftveier: Interstitiell lungesykdom. Nyre/urinveier: Hematuri, proteinuri, nyresvikt. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Disseminert intravaskulær koagulasjon. Ukjent frekvens: Hud: Stevens-Johnsons syndrom/toksisk epidermal nekrolyse.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Ingen klinisk erfaring med overdosering.
Behandling: Symptomatisk behandling.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L01X X41

Egenskaper

Klassifisering: Antineoplastisk middel.
Virkningsmekanisme: Syntetisk analog av halikondrin B, som er en hemmer av mikrotubulidynamikk, og hemmer mikrotubulis vekstfase uten å påvirke avkortingsfasen, og sekvenserer tubulin til ikke-produktive aggregater. Det utøver sin effekt via en tubulinbasert antimitosemekanisme, som medfører blokkering av G2/M cellesyklus, brudd i mitosetråder, og til slutt celledød ved apoptose etter langvarig og irreversibel mitoseblokkering.
Proteinbinding: Svak, 49-65% i plasma.
Fordeling: Rask distribusjon fulgt av langsom eliminasjon, stort Vd (43-114 liter/m2).
Halveringstid: Ca. 40 timer, lav clearance (1,16-2,42 liter/time/m2).
Metabolisme: Ingen vesentlige metabolitter (<0,6%).
Utskillelse: Uendret substans, hovedsakelig i galle (82%) via ukjent transportprotein, lite i urin (9%).

Oppbevaring og holdbarhet

Bør brukes omgående etter tilberedning. Ufortynnet oppløsning i sprøyte skal vanligvis ikke oppbevares >4 timer ved 25°C og normale lysforhold, eller 24 timer ved 2-8°C. Fortynnet oppløsning skal ikke oppbevares >24 timer ved 2-8°C, hvis ikke fortynning er utført under kontrollerte og validerte aseptiske forhold.

Sist endret: 12.03.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

24.01.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Halaven, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
0,44 mg/ml2 ml (hettegl.)
029429
H-resept
-
4064,80CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absolutt nøytrofiltall (anc, all neutrophil cells): Antall nøytrofile leukocytter i blod. Normalområde hos voksne over 18 år: 2,0-7,0 × 109/liter.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

brystkreft (brystcancer, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

cirrhose (levercirrhose, skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

disseminert intravaskulær koagulasjon (dic, forbrukskoagulopati): En sykdomstilstand der blodkomponenter som inngår i blodlevringen danner en mengde blodpropper. Det er mange årsaker til at dette skjer. I de fleste tilfellene oppstår det hudskader, og i fremskredne tilfeller oppstår omfattende blødninger.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

herpes zoster (helvetesild): Virusinfeksjon i huden, som skyldes vannkoppvirus (varicella zoster-virus).

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

interstitiell lungesykdom (ils, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli (pulmonal emboli): En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytter (blodplater): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

uln: Øvre normalgrense.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).