Grazax

ALK

Allergenekstrakt.

ATC-nr.: V01A A02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



SMELTETABLETTER 75 000 SQ-T: Hver smeltetablett inneh.: Phleum pratense 75 000 SQ-T, mannitol, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Sykdomsmodifiserende behandling av gresspollenindusert rhinitt og konjunktivitt hos voksne og barn ≥5 år med kliniske relevante symptomer som er diagnostisert med en positiv hudprikktest og/eller spesifikk IgE-test for gresspollen.

Dosering

Voksne og barn ≥5 år: 1 smeltetablett (75 000 SQ-T) daglig. Behandling bør kun initieres av leger med erfaring i behandling av allergiske sykdommer og som kan behandle allergiske reaksjoner. Ved behandling av barn, må legen ha erfaring med å behandle allergisykdommer hos barn. For at pasient og lege skal kunne drøfte ev. bivirkninger og mulige tiltak, er det anbefalt at første smeltetablett tas under tilsyn av lege (20-30 minutter). Klinisk effekt på gresspollenindusert rhinitt og konjunktivitt i behandlingssesong oppnås hvis behandling startes minst 4 måneder før forventet oppstart av gresspollensesong og fortsettes gjennom sesongen. Hvis behandling startes 2-3 måneder før sesongen kan det oppnås noe effekt. Hvis ingen relevant forbedring av symptomene observeres i løpet av første pollensesong, er det ingen indikasjon for fortsatt behandling. For langtidseffekt og sykdomsmodifiserende effekt, anbefales det å fortsette daglig behandling i 3 etterfølgende år.
Eldre (≥65 år): Klinisk erfaring mangler.
Administrering: Smeltetabletten bør tas ut av pakningen med tørre fingre og bør tas umiddelbart etter at blisteret er åpnet. Plasseres under tungen hvor den løses opp. Svelging bør unngås i ca. 1 minutt etter at smeltetabletten er lagt under tungen. Mat og drikke bør ikke inntas de påfølgende 5 minuttene.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for hjelpestoffene, malignitet eller systemiske sykdommer som har påvirkning på immunsystemet f.eks. autoimmune sykdommer, immunkomplekse sykdommer eller immunsviktsykdommer. Inflammatoriske tilstander i munnhulen med alvorlige symptomer som oral lichen planus med sårdannelse eller alvorlig oral mykos. Ukontrollert eller alvorlig astma (voksne: FEV1 <70%, barn: FEV1 <80%, av anslått verdi etter tilfredsstillende farmakologisk behandling).

Forsiktighetsregler

Systemiske allergiske reaksjoner: Det er rapportert om alvorlige anafylaktiske reaksjoner, i noen tilfeller ved doser etter oppstartsdosen. Medisinsk overvåkning ved behandlingsstart er et viktig sikkerhetstiltak. Systemiske symptomer kan begynne som rødme, intens kløe i håndflatene og fotsålene og andre steder på kroppen (som elveblest). Varmefølelse, generelt ubehag og agitasjon/angst kan også oppstå. Ved alvorlige systemiske reaksjoner som angioødem, problemer med å svelge, pustebesvær, forandring i stemmen, hypotensjon eller følelse av at halsen er tykk, må lege kontaktes umiddelbart. I slike tilfeller bør behandlingen opphøre permanent eller inntil annet tilrådes av lege. Hvis pasienter med astma opplever symptomer og tegn som indikerer at astmasykdommen forverres, bør behandlingen avsluttes og lege kontaktes umiddelbart for å evaluere den videre behandlingen. Ved tidligere systemisk reaksjon ved s.c. allergivaksinering mot gresspollen, kan det være økt risiko for kraftig reaksjon ved bruk av Grazax. Behandlingen bør vurderes nøye og det bør foreligge muligheter til å behandle slike reaksjoner. Alvorlige anafylaktiske reaksjoner kan behandles med adrenalin. Effekten av adrenalin kan forsterkes ved samtidig behandling med TCA og/eller MAO-hemmere, med mulige fatale følger. Dette bør tas hensyn til før igangsetting av spesifikk immunbehandling. Lokale allergiske reaksjoner: Ved behandling med Grazax eksponeres pasienten for allergenet som forårsaker de allergiske symptomene, og det forventes derfor primært milde eller moderate lokale allergiske reaksjoner under behandlingsperioden. Bruk av antiallergiske legemidler (f.eks. antihistaminer) bør vurderes ved signifikante lokale bivirkninger. Orale tilstander: Ved kirurgisk inngrep i munnhulen, inkl. tannekstraksjon og felling av melketann, bør behandling opphøre i 7 dager for at munnhulen skal leges. Pediatrisk populasjon: Hvis barn med samtidig astma har en akutt infeksjon i øvre luftveier, bør behandling med Grazax opphøre midlertidig til infeksjonen er over. Eosinofil øsofagitt: Det er rapportert enkelttilfeller av eosinofil øsofagitt. Hos pasienter med alvorlige eller varige gastroøsofageale symptomer slik som dysfagi eller dyspepsi, bør seponering vurderes. Samtidig vaksinasjon: Det foreligger ingen klinisk erfaring mht. samtidig vaksinering. Vaksinasjoner kan gis uten behandlingsavbrudd, etter medisinsk evaluering av pasientens generelle tilstand. Matallergi: Preparatet inneholder gelatin utvunnet fra fisk. Tilgjengelige data indikerer ingen økt risiko for allergiske reaksjoner ved alvorlig fiskeallergi. Forsiktighet anbefales imidlertid når behandling innledes hos disse pasientene.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se V01A A02
Samtidig behandling med symptomatiske antiallergiske midler (f.eks. antihistaminer, kortikosteroider og/eller mastcellestabilisatorer) kan øke pasientens toleransenivå for immunterapi. Det foreligger ingen tilgjengelige data vedrørende sikkerhet ved samtidig immunterapi med andre allergener.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Klinisk erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyrestudier indikerer ingen økt risiko for fosteret. Behandling bør ikke innledes under graviditet. Dersom pasienten blir gravid under behandling, kan behandlingen fortsette etter evaluering av pasientens generelle tilstand (inkl. lungefunksjon) og reaksjoner på tidligere behandling med preparatet. Pasienter som har astma på forhånd bør følges nøye under graviditeten.
Amming: Kliniske data om bruk under amming mangler. Det antas at spedbarn som ammes ikke blir påvirket.
Fertilitet: Kliniske data mangler.

Bivirkninger

57% av voksne og barn rapporterer bivirkninger i løpet av de første 3 månedene. Antallet faller markant under videre behandling. Svært vanlig hos voksne er lokale allergiske reaksjoner i munnen, stort sett milde til moderate. Hos de fleste starter disse reaksjonene tidlig i behandlingen og varer fra minutter til timer etter hvert inntak. Reaksjonene har en tendens til å avta spontant innen 1-7 dager. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Oral pruritus. Infeksiøse: Nasofaryngitt. Luftveier: Halsirritasjon. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Hevelse i munnen, hovne lepper, oralt ubehag, oral parestesi, stomatitt, hoven tunge, dysfagi, magesmerte, diaré, dyspepsi, kvalme, oppkast, oralt slimhinneerytem, munnsår, glossodyni, pruritus på tunge. Hud: Pruritus, urticaria, utslett. Infeksiøse: Faryngitt, rhinitt, infeksjon i øvre luftveier. Luftveier: Nysing, astma, hoste, tørr hals, dyspné, tett nese, orofaryngeale smerter, faryngealt ødem, rhinoré, allergisk rhinitt, tetthetsfølelse i svelget, hvesing, pruritus i nesen. Nevrologiske: Hodepine, parestesi, svimmelhet. Øre: Pruritus i øret. Øye: Pruritus i øyet, konjunktivitt. Øvrige: Kronisk utmattelse, ubehag i brystet, pyreksi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Lymfadenopati. Gastrointestinale: Palatalt ødem, tørr munn, leppeblemmer, cheilitt, smerte i munnen, munnplager, odynofagi, forstørrede spyttkjertler, hypersekresjon av spytt, hevelse i tannkjøttet, smerte i tannkjøttet, aftøs stomatitt, blemmer på tungen, ubehag på tungen, glossitt, gastritt, gastroøsofageal reflukssykdom, abdominalt ubehag, redusert appetitt, blemmer i munnslimhinnen, sår på tungen. Hjerte/kar: Palpitasjoner. Hud: Eksem, angioødem som hevelse i ansiktet, erytem, rødming. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. Infeksiøse: Laryngitt. Luftveier: Dysfoni, erytem i svelget, hypoestesi i svelget, tonsillær hypertrofi, ubehag i nesen, orofaryngealt ubehag. Nevrologiske: Dysgeusi. Øre: Ubehag i øret, smerte i øret. Øye: Konjunktiv hyperemi, konjunktiv irritasjon, økt tåreflod, hovne øyne, ødem i øyelokk. Øvrige: Brystsmerte, hetetokter, utilpasshet, fornemmelse av fremmedlegeme. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Eosinofil øsofagitt. Luftveier: Bronkospasme. Bivirkningsprofilen hos barn og ungdom tilsvarer generelt det som er observert hos voksne, men hoste, smerte i øret, aftøs stomatitt, erytem i svelget og eksem sees med høyere frekvens enn nevnt ovenfor, hoste var svært vanlig og andre hendelser var vanlige. Bivirkningenes alvorlighet er primært milde til moderate. Antihistaminer bør vurderes ved signifikante bivirkninger.

Rapportering av bivirkninger


Egenskaper

Klassifisering: Standardisert allergenekstrakt av gresspollen av timotei.
Virkningsmekanisme: Immunsystemet er målet for den farmakodynamiske effekten. Fullstendig og nøyaktig virkningsmekanisme er ikke helt klarlagt og dokumentert. Behandlingen fremkaller systemisk konkurrerende antistoffrespons mot gress, og fremkaller en økning i spesifikk IgG4.

Sist endret: 20.11.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

01.06.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Grazax, SMELTETABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
75 000 SQ-T30 stk. (blister)
025425
Blå resept
Byttegruppe
986,60CSPC_ICON
100 stk. (blister)
025736
Blå resept
Byttegruppe
3203,90CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

allergisk rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som utløses av allergifremkallende substanser, vanligvis pollen. Symptomer er nesetetthet, rennede nese og nysing.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

eosinofil: Type hvit blodcelle, leukocytt, som spiller en viktig rolle i allergiske reaksjoner. Eosinofiler har fått navnet pga. deres innehold av granulatkorn som kan farges røde av eosin. Eosinofilene dannes i benmargen og når de har modnet gjenfinnes de i blodet, der de bl.a. kan absorbere og ødelegge fremmede partikler. De små kornene i eosinofilene inneholder også et stoff med skadelige effekter på enkelte parasitter, men også på kroppens egne celler, særlig ved allergi.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

hypertrofi: Forstørrelse av kroppsvev, celler eller organer uten det dannes nye celler.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

odynofagi (svelgesmerter): Smerter ved svelging.

pyreksi (feber, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

utilpasshet (malaise, sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.