Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.

Fluoxetin Sandoz

Sandoz (Sandoz A​/​S)


Antidepressiv, SSRI.

N06A B03 (Fluoksetin)



Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

DISPERGERBARE TABLETTER 20 mg: Hver dispergerbar tablett inneh.: Fluoksetinhydroklorid tilsv. fluoksetin 20 mg, laktose, glukose, benzylalkohol, hjelpestoffer. Plomme- og peppermyntesmak.


Indikasjoner

Voksne:
  • Depressive episoder.
  • Tvangslidelse.
  • Bulimia nervosa: Fluoksetin er indisert som supplement ved samtidig psykoterapi for reduksjon av overspising og fremkalling av brekninger.
Barn og ungdom ≥8 år:
  • Moderate til alvorlige depressive episoder, hvis 4-6 økter med psykologisk behandling ikke har effekt på depresjonen. Antidepressiver bør kun tilbys barn eller ungdom med moderat til alvorlig depresjon i kombinasjon med samtidig psykologisk behandling.
Norsk legemiddelhåndbok: Depresjoner
Norsk legemiddelhåndbok: Posttraumatisk stresslidelse

Dosering

Hos voksne kan anbefalt dose økes eller reduseres. Doser >80 mg daglig er ikke evaluert systematisk.
Depressive episoder hos voksne
Anbefalt dose er 20 mg daglig. Dosen bør revideres og om nødvendig justeres innen 3-4 uker etter behandlingsstart, og deretter når det vurderes som klinisk hensiktsmessig. Høyere doser kan øke risikoen for bivirkninger, men dersom det ikke oppnås ønsket respons med 20 mg daglig, kan dosen økes gradvis til maks. 60 mg. Dosejustering bør gjøres med forsiktighet og individuelt slik at pasienten får lavest mulig effektiv dose. Pasienter med depresjon bør behandles over en tilstrekkelig periode på minst 6 måneder for å sikre at de er symptomfrie.
Tvangslidelse hos voksne
Anbefalt dose er 20 mg daglig. Høyere doser gir økt risiko for bivirkninger, men kan likevel forsøkes etter 2 uker ved utilstrekkelig respons. Dosen kan i slike tilfeller økes gradvis til maks. 60 mg. Dersom bedring ikke observeres innen 10 uker, bør behandlingen revurderes. Ved tilfredsstillende terapeutisk respons kan behandlingen fortsettes og dosen justeres individuelt. Systematiske studier mht. behandlingsvarighet er ikke utført, men tvangslidelser er en kronisk tilstand, og det er rimelig å fortsette behandlingen utover 10 uker hos responderende pasienter. Dosejustering bør gjøres forsiktig og individuelt slik at pasienten får lavest mulig effektiv dose. Behandlingsbehovet bør revurderes jevnlig. Enkelte klinikere anbefaler samtidig psykoterapi for pasienter som responderer godt på farmakoterapi. Langtidseffekter (>24 uker) er ikke vist ved tvangslidelser.
Bulimia nervosa hos voksne
Anbefalt dose er 60 mg daglig. Langtidseffekter (>3 måneder) er ikke vist ved bulimia nervosa.
Moderat til alvorlig depressiv episode hos barn og ungdom ≥8 år
Behandlingen skal initieres og følges opp under overvåkning av spesialist. Startdosen er 10 mg daglig. Dosejusteringer skal gjøres forsiktig og individuelt slik at pasienten får lavest mulig effektiv dose. Etter 1-2 uker kan dosen økes til 20 mg daglig. Klinisk erfaring med doser >20 mg er minimal. Det er begrensede data for behandling >9 uker. Hos barn​/​ungdom som responderer på behandlingen, skal behovet for fortsatt behandling vurderes etter 6 måneder. Dersom ingen klinisk bedring er oppnådd etter 9 uker, må behandlingen revurderes. Barn med lav kroppsvekt: Pga. høyere plasmanivåer kan terapeutisk effekt oppnås ved lavere doser.
SeponeringNorsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt​/​redusert virkning av gjenværende legemidler.

Unngå brå seponering. Ved avslutning av behandlingen må dosen gradvis reduseres over en periode på minst 1-2 uker for å redusere risikoen for seponeringssymptomer. Dersom ikke-tolererbare symptomer oppstår ved dosereduksjon eller ved behandlingsslutt, kan det vurderes å gjenoppta den tidligere foreskrevne dosen. Deretter kan en mer gradvis nedtrapping av dosen fortsettes. Se for øvrig Forsiktighetsregler. Etter seponering blir virkestoffet i kroppen i noen uker. Dette bør det tas hensyn til når behandling initieres eller stanses.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Lavere dose eller sjeldnere dosering (f.eks. 20 mg hver 2. dag) anbefales ved signifikant nedsatt leverfunksjon eller ved samtidig bruk av legemidler med interaksjonspotensial.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Se Forsiktighetsregler.
  • Eldre: Forsiktighet bør utvises ved doseøkning, og daglig dose bør generelt ikke overstige 40 mg. Maks. anbefalt dose er 60 mg daglig.
Administrering Kan tas med eller uten mat. Svelges sammen med rikelig med drikke. Kan deles i 2 like doser (delestrek). Kan også løses opp i et glass vann, som må drikkes helt opp.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kombinasjon med irreversible, ikke-selektive MAO-hemmere (f.eks. iproniazid). Kombinasjon med metoprolol til bruk ved hjertesvikt.

Forsiktighetsregler

Bruk hos barn og ungdom <18 år: Selvmordsrelatert oppførsel (selvmordsforsøk og suicidale tanker) og fiendtlighet (særlig aggresjon, opposisjonell atferd og sinne) er sett hos barn og ungdom behandlet med antidepressiver. Skal kun brukes hos barn og ungdom fra 8-18 år til behandling av moderate til alvorlige depressive episoder, og legemidlet skal ikke brukes for andre indikasjoner. Dersom en ut fra et klinisk behov likevel bestemmer seg for å behandle, bør pasienten overvåkes nøye mhp. suicidale symptomer. Det er begrenset med tilgjengelig erfaring med langtidseffekt på sikkerhet hos barn og ungdom, inkl. effekt på vekst og seksuell modning, samt effekt på kognitiv-, emosjonell- og atferdsutvikling. Det ble observert redusert høyde og vektøkning hos barn og ungdom behandlet med fluoksetin i en klinisk studie som pågikk i 19 uker. Det er ikke slått fast om det er en effekt på utvikling av normal voksen høyde. Muligheten av forsinkelser i pubertet kan ikke utelukkes. Vekst og pubertetsutvikling (høyde, vekt og TANNER-skala) skal derfor følges opp under og etter fluoksetinbehandling. Dersom vekst eller pubertetsutvikling går saktere enn forventet, skal det overveies å henvise pasienten til en barnelege. Mani og hypomani rapporteres ofte i pediatriske studier. Det anbefales derfor regelmessig overvåkning for tilfeller av mani​/​hypomani. Behandling med fluoksetin skal avsluttes hos alle pasienter som går inn i manisk fase. Det er viktig at den som forskriver behandlingen diskuterer risikoene og fordelene ved behandlingen grundig med barnet​/​ungdommen og​/​eller deres foreldre. Seksuell dysfunksjon: SSRI/SNRI kan gi symptomer på seksuell dysfunksjon. Langvarig seksuell dysfunksjon med vedvarende symptomer etter seponering av SSRI/SNRI, er rapportert. Selvmord​/​suicidale tanker eller klinisk forverring: Depresjon er assosiert med økt risiko for suicidale tanker, selvskading og selvmord (selvmordsrelaterte hendelser). Risikoen består inntil signifikant remisjon inntreffer. Ettersom forbedring kanskje ikke inntreffer i løpet av de første ukene eller etter flere uker med behandling, skal pasienten overvåkes nøye inntil forbedring inntreffer. Klinisk erfaring tilsier at risikoen for selvmord kan øke i tidlige stadier av forbedring. Fluoksetin forskrives også for andre tilstander som kan assosieres med økt risiko for selvmordsrelaterte hendelser. Det kan i tillegg være vanlig å ha disse tilstandene samtidig med depressive forstyrrelser. De samme forholdsregler som gjelder ved behandling av pasienter med depressive forstyrrelser gjelder også ved behandling av andre psykiske forstyrrelser. Det er kjent at hos pasienter med en historie med selvmordsrelaterte hendelser og hos de som har forestillinger om hendelsesforløpet ved selvmord før behandlingsstart, er risikoen høy for at suicidale tanker eller selvmordsforsøk inntreffer. Disse pasientene bør få nøye oppfølging under behandling. Det er vist en økt risiko for suicidal atferd hos pasienter <25 år med psykiske lidelser behandlet med antidepressiver. Fluoksetinbehandling, særlig hos pasienter med høy risiko, bør ledsages av nøye oppfølging, spesielt tidlig i behandlingen og ved doseendringer. Pasienter (og pårørende) bør oppfordres til å være oppmerksomme på klinisk forverring, selvmordsrelatert atferd eller selvmordstanker, samt uvanlige endringer i oppførsel, og til å kontakte medisinsk hjelp omgående dersom slike symptomer oppstår. Kardiovaskulære effekter: Forlenget QT-intervall og ventrikulær arytmi, inkl. torsades de pointes, er rapportert. Fluoksetin bør brukes med forsiktighet ved medfødt lang QT-tid-syndrom, familieanamnese med QT-forlengelse eller andre kliniske tilstander som predisponerer for arytmier (f.eks. hypokalemi, hypomagnesemi, bradykardi, akutt hjerteinfarkt eller ubehandlet hjertesvikt) eller økt eksponering for fluoksetin (f.eks. nedsatt leverfunksjon). Hvis pasienter med stabil hjertesykdom behandles, bør EKG-undersøkelse vurderes før behandlingsstart. Ved tegn på hjertearytmi bør fluoksetin seponeres og EKG utføres. Irreversible, ikke-selektive MAO-hemmere: Noen tilfeller av alvorlige​/​fatale reaksjoner er rapportert ved kombinasjon av et SSRI og en irreversibel, ikke-selektiv MAO-hemmer. Reaksjonene lignet serotonergt syndrom (som kan forveksles med, eller diagnostiseres som malignt nevroleptikasyndrom). Samtidig bruk er derfor kontraindisert. Pga. 2 ukers effektvarighet av irreversible, ikke-selektive MAO-hemmere, bør behandling med fluoksetin ikke startes tidligere enn 2 uker etter seponering av en slik MAO-hemmer. Det bør gå minst 5 uker fra seponering av fluoksetin til behandlingsstart med en irreversibel, ikke selektiv MAO-hemmer. Serotonergt syndrom/malignt nevroleptikasyndrom-lignende tilfeller: Kan utvikles ved fluoksetinbehandling (er i sjeldne tilfeller rapportert), særlig ved samtidig behandling med andre serotonerge legemidler (f.eks. L-tryptofan) og​/​eller antipsykotika. Disse syndromene kan føre til potensielt livstruende situasjoner, og behandling med fluoksetin bør derfor seponeres dersom slike tilstander oppstår, og adekvat symptomatisk behandling igangsettes. Mani: Antidepressiver bør brukes med varsomhet hos pasienter som tidligere har hatt episoder med mani​/​hypomani. Bør seponeres hos enhver pasient som er på vei inn i en manisk fase. Blødninger: Er rapportert. Forsiktighet tilrådes hos pasienter som får SSRI-behandling, spesielt om de samtidig tar orale antikoagulantia, legemidler med kjent effekt på platefunksjon (f.eks. atypiske antipsykotika som klozapin, fentiaziner, de fleste TCA, ASA, NSAID) eller andre legemidler som kan øke blødningsrisikoen, samt hos pasienter med kjente blødningsforstyrrelser. Anfall: Fluoksetin bør introduseres med forsiktighet hos pasienter som tidligere har hatt anfall. Behandlingen bør seponeres hos pasienter som utvikler anfall, eller der hvor anfallsfrekvensen øker. Fluoksetin bør unngås hos pasienter med ustabil anfallslidelse​/​epilepsi, og pasienter med kontrollert epilepsi bør nøye overvåkes. Elektrosjokkbehandling (ECT): Det er i sjeldne tilfeller rapportert om forlenget krampetid hos pasienter som får fluoksetin og ECT-behandling; forsiktighet tilrådes. Tamoksifen: Fluoksetin kan føre til redusert konsentrasjon av endoksifen, en av de viktigste aktive metabolittene til tamoksifen. Samtidig bruk bør unngås. Akatisi/psykomotorisk rastløshet: Bruk av fluoksetin er assosiert med utvikling av akatisi. Dette inntreffer mest sannsynlig i løpet av de første ukene etter påbegynt behandling. Det kan være ugunstig å øke dosen hos pasienter som utvikler disse symptomene. Diabetes: Hypoglykemi er sett ved fluoksetinbehandling, og hyperglykemi er sett ved seponering. Det kan være nødvendig å justere insulin og​/​eller doseringen av orale antidiabetika. Nedsatt leverfunksjon: Se Dosering. Nedsatt nyrefunksjon: Fluoksetin gitt 20 mg​/​dag i 2 måneder forårsaket ingen forskjell i plasmanivåer av fluoksetin eller norfluoksetin når dialysetrengende pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR <10 ml/minutt) ble sammenlignet med friske med normal nyrefunksjon. Utslett og allergiske reaksjoner: Utslett, anafylaktoide reaksjoner og progredierende systemiske reaksjoner, også alvorlige (som involverer hud, nyrer, lever eller lunger), er rapportert. Dersom det forekommer utslett eller andre mulige allergiske reaksjoner hvor alternativ etiologi ikke kan bestemmes, bør fluoksetin seponeres. Vekttap: Vekttap kan forekomme, men er vanligvis høyest for de med høyest utgangsvekt og lavest for de med lavest utgangsvekt. Seponeringssymptomer: Seponeringssymptomer er vanlig når behandling avsluttes, spesielt ved brå avslutning. Risikoen for seponeringssymptomer kan være avhengig av flere faktorer, inkl. behandlingens varighet og dose, og hastighet av dosereduksjonen. For vanligste rapporterte reaksjoner, se Bivirkninger. Disse symptomene er generelt milde eller moderate, men noen pasienter får symptomer med kraftig intensitet. Symptomene inntreffer vanligvis i løpet av de første dagene etter avsluttet behandling. Generelt er disse symptomene selvbegrensende og forsvinner innen 2 uker, men hos noen pasienter kan de vare lengre (2-3 måneder eller mer). Det anbefales derfor at avslutning av behandlingen foretas ved gradvis nedtrapping over en periode på minst 1-2 uker, i overensstemmelse med pasientens behov, se Seponering i avsnittet Dosering. Mydriasis: Er rapportert. Forsiktighet bør derfor utvises ved økt intraokulært trykk eller risiko for akutt trangvinkelglaukom. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og glukose, og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt. Inneholder 27 µg benzylalkohol pr. tablett. Benzylalkohol kan gi allergiske reaksjoner. Større mengder må kun gis dersom strengt nødvendig. Forsiktighet må utvises ved bruk av større volum, spesielt ved nedsatt lever- og nyrefunksjon og hos gravide og kvinner som ammer, pga. risiko for opphopning og toksisitet (metabolsk acidose). Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen​/​ubetydelig påvirkning på evnen til bilkjøring og betjening av maskiner. Da psykoaktive legemidler kan påvirke vurderingsevne​/​ferdigheter, bør pasienten rådes til å unngå bilkjøring eller bruk av farlige maskiner inntil det er rimelig sikkert at evnen ikke påvirkes.

Interaksjoner

Gå til interaksjonssøk

Se også Forsiktighetsregler. Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne. Lang t1/2 for både fluoksetin og norfluoksetin bør tas i betraktning ved vurdering av farmakodynamiske eller farmakokinetiske legemiddelinteraksjoner (f.eks. ved bytte fra fluoksetin til andre antidepressiver). Kontraindiserte kombinasjoner: Se Kontraindikasjoner. Ikke anbefalte kombinasjoner: Tamoksifen: Kombinasjon med potente CYP2D6-hemmere bør unngås dersom det er mulig. Alkohol: Økte alkoholverdier i blodet eller forsterket effekt av alkohol er ikke vist. Kombinasjon av alkohol og SSRI-behandling anbefales imidlertid ikke. MAO-A-hemmere: Risiko for serotonergt syndrom. Dersom kombinasjon med fluoksetin ikke kan unngås, bør pasienten følges nøye og startdosen av kombinasjonspreparatene bør være de laveste anbefalte dosene. Mekvitazin: Hemmet metabolisering og økt risiko for bivirkning av mekvitazin. Kombinasjonsbehandling som krever forsiktighet: Fenytoin: Det er sett endring i serumnivå ved kombinasjon med fluoksetin. Enkelte tilfeller er manifestert som toksiske. Det bør vurderes et konservativt titreringsregime for fluoksetin og for overvåkning av klinisk status. Serotonerge legemidler (f.eks. litium, tramadol, triptaner, tryptofan, selegilin (MAO-B-hemmer), johannesurt (prikkperikum)): Lette tilfeller av serotonergt syndrom er rapportert når SSRI ble gitt i kombinasjon med andre legemidler med serotonerg effekt. Forsiktighet utvises kombinert med tettere og hyppigere overvåkning. Forlenget QT-intervall: Forsiktighet utvises ved koadministrering av fluoksetin med legemidler som forlenger QT-intervallet, slik som antiarytmika klasse IA og III, antipsykotika, TCA, enkelte antibiotika, antimalariamidler, spesielt halofantrin, og visse antihistaminer (astemizol, mizolastine). Orale antikoagulantia, blodplatehemmere, inkl. ASA og NSAID: Risiko for økt blødning. Klinisk overvåkning og hyppigere monitorering av INR anbefales ved samtidig bruk av orale antikoagulantia. Justering av dose under og etter behandling med fluoksetin kan være nødvendig. Cyproheptadin: Redusert antidepressiv effekt av fluoksetin. Legemidler som induserer hyponatremi: Kombinasjon med andre stoffer forbundet med hyponatremi kan gi økt risiko. Legemidler som senker krampeterskelen: Kombinasjon med andre virkestoffer som kan senke terskelen for krampeanfall kan medføre økt risiko. CYP2D6-substrater: Fluoksetin metaboliseres via isoenzym CYP2D6, og samtidig behandling med legemidler som metaboliseres via samme system kan føre til legemiddelinteraksjoner. Samtidig administrering med legemidler som primært metaboliseres via dette systemet, og som samtidig har et smalt terapeutisk vindu (slike som flekainid, enkainid, karbamazepin og TCA), bør initieres eller justeres mot nedre del av doseområdet. Dette vil også være aktuelt dersom fluoksetin er gitt i løpet av de siste 5 ukene.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetNoen epidemiologiske studier indikerer økt risiko for kardiovaskulære defekter ved bruk av fluoksetin i 1. trimester (ukjent mekanisme). Data antyder at bruk av SSRI under graviditet, særlig sent i svangerskapet, kan gi økt risiko for persistent pulmonal hypertensjon hos nyfødte (PPHN). Data indikerer økt risiko (mindre enn doblet) for postpartumblødning ved eksponering for SSRI den siste måneden før fødsel. Fluoksetin bør ikke brukes ved graviditet med mindre den kliniske tilstanden for kvinnen rettferdigjør potensiell risiko for fosteret. Brå seponering bør unngås. Dersom fluoksetin brukes bør forsiktighet utvises, spesielt mot slutten av graviditeten eller umiddelbart før fødselen begynner. Noen andre effekter er rapportert hos nyfødte: Irritabilitet, tremor, hypotoni, vedvarende gråting, vanskeligheter med å suge eller å sove. Disse symptomene kan indikere serotonerge effekter eller seponeringssyndrom. Tiden før dette viser seg og varigheten av symptomene kan være relatert til den lange halveringstiden til fluoksetin (4-6 dager) og den aktive metabolitten norfluoksetin (4-16 dager). Preparatet inneholder benzylalkohol, se Forsiktighetsregler.
AmmingFluoksetin og den aktive metabolitten norfluoksetin går over i morsmelk. Det er rapportert bivirkninger hos barn som ammes. Dersom fortsatt behandling med fluoksetin er vurdert som nødvendig, bør det vurderes å avslutte ammingen. Dersom amming likevel fortsettes bør lavest mulig effektive dose av fluoksetin forskrives. Preparatet inneholder benzylalkohol, se Forsiktighetsregler.
FertilitetData fra dyrestudier viser at fluoksetin kan påvirke spermkvaliteten. I mennesker er det for noen SSRI rapportert tilfeller som viser at effekten er reversibel. Innvirkning på fertilitet hos mennesker er hittil ikke testet.

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

SymptomerTilfeller av overdosering med fluoksetin alene har vanligvis et mildt forløp. Symptomene inkluderer kvalme, oppkast, anfall, kardiovaskulære dysfunksjoner fra asymptomatisk arytmi (inkl. nodal rytme og ventrikulære arytmier) eller EKG-forandringer som indikerer QTC-forlengelse til hjertestans (inkl. svært sjeldne tilfeller av torsades de pointes), nedsatt lungefunksjon og tegn på endringer i CNS-status fra eksitasjon til koma. Dødsfall er ytterst sjeldent.
BehandlingOvervåkning av hjertefunksjon og allmenntilstand er anbefalt, sammen med generell symptomatisk og støttende behandling. Forsert diurese, dialyse, hemoperfusjon og plasmaferese har sannsynligvis ingen nytte. Aktivt kull, som kan anvendes sammen med sorbitol, kan være like effektivt eller bedre enn oppkast eller skylling. Ta alltid i betraktning at flere legemidler kan være involvert. Dersom pasienten har tatt høye doser TCA samtidig, er det nødvendig å observere pasienten over lengre tid.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeSelektiv serotoninreopptakshemmer. Fluoksetin har praktisk talt ingen affinitet til α1-, α2- og betaadrenerge reseptorer, serotoninreseptorer, dopaminreseptorer, histamin H1-reseptorer, muskarine og GABA-reseptorer.
AbsorpsjonAbsorberes godt fra mage-tarmkanalen etter oral administrering. Biotilgjengeligheten påvirkes ikke av matinntak. Cmax etter 6-8 timer. Steady state nås etter flere uker. Steady state-konsentrasjonen etter langvarig behandling tilsvarer konsentrasjonen sett etter 4-5 uker.
ProteinbindingCa. 95%.
FordelingVd: 20-40 liter​/​kg.
Halveringstid4-6 døgn for fluoksetin og 4-16 døgn for norfluoksetin.
MetabolismeIkke-lineær farmakokinetisk profil med first pass-metabolisme i lever. Metaboliseres primært til den aktive metabolitten norfluoksetin (desmetylfluoksetin) ved desmetylering.
UtskillelseCa. 60% via urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Ingen spesielle oppbevaringsbetingelser.

 

Pakninger, priser og refusjon

Fluoxetin Sandoz, DISPERGERBARE TABLETTER:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
20 mg 100 stk. (blister)
469583

Blå resept

 619,90 (trinnpris 354,00) C

Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Fluoxetin Sandoz DISPERGERBARE TABLETTER 20 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

14.02.2024


Sist endret: 19.12.2025
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)