Flumazenil hameln

Benzodiazepinantagonist.

INJEKSJONS-/INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 0,1 mg/ml: 1 ml inneh.: Flumazenil 0,1 mg, dinatriumedetat, konsentrert eddiksyre, natriumklorid, natriumhydroksid (for pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.

Indikasjoner

Komplett eller delvis reversering av de sentralt sedative effektene av benzodiazepiner. Anestesi: Terminering av hypnosedative effekter ved generell anestesi indusert og/eller opprettholdt med benzodiazepiner hos pasienter innlagt på sykehus. Reversering av benzodiazepinsedasjon ved kortvarige diagnostiske og terapeutiske prosedyrer hos ambulerende pasienter og pasienter innlagt på sykehus. Reversering av bevisst sedasjon indusert med benzodiazepiner hos barn og ungdom >1 år. Intensivbehandling: Spesifikk reversering av sentrale effekter av benzodiazepiner for å gjenopprette spontan respirasjon. Diagnostisering og behandling av forgiftning eller overdose med utelukkende eller hovedsakelig benzodiazepiner.

Dosering

Voksne: Anestesi: Anbefalt startdose er 0,2 mg administrert i løpet av 15 sekunder. Hvis tilstrekkelig bevissthetsnivå ikke er oppnådd innen 60 sekunder, kan en tilleggsdose på 0,1 mg injiseres og gjentas i intervaller på 60 sekunder, opptil en maks. dose på 1 mg. Normaldosen er 0,3-0,6 mg, men kan avvike avhengig av klinisk respons og benzodiazepin. Intensivbehandling: Anbefalt startdose er 0,3 mg. Hvis tilstrekkelig bevissthetsnivå ikke er oppnådd innen 60 sekunder, kan en tilleggsdose på 0,1 mg injiseres og gjentas i intervaller på 60 sekunder, opptil en maks. dose på 2 mg eller til pasienten våkner. Hvis døsighet opptrer igjen, kan en ny bolusinjeksjon gis. En infusjon på 0,1-0,4 mg/time kan være nødvendig. Dosering og infusjonshastighet bør reguleres individuelt til ønsket bevissthetsnivå. Dersom betydelig bedring i bevisstheten eller lungefunksjon ikke oppnås etter gjentatte doser, skal en ikke-benzodiazepin-etiologi antas. Infusjonen bør avbrytes hver 6. time for å kontrollere om sedering inntreffer på nytt. For å unngå abstinenssymptomer hos pasienter som behandles med høye doser benzodiazepiner over lengre tid i intensivavdeling, må flumazenildosen titreres individuelt og injeksjonen gis langsomt.
Barn og ungdom >1 år: Anestesi: For reversering av nedsatt bevissthetsnivå er anbefalt initialdose 0,01 mg/kg (opptil 0,2 mg), administrert i løpet av 15 sekunder. Hvis ønsket bevissthetsnivå ikke er oppnådd etter å ha ventet ytterligere 45 sekunder, kan en ny injeksjon på 0,01 mg (opptil 0,2 mg) administreres og gjentas i intervaller på 60 sekunder om nødvendig (maks. 4 ganger) til en totaldose på 0,05 mg/kg eller 1 mg, den av de som er lavest. Dosen skal individuelt tilpasses etter pasientens respons. Ingen data på sikkerhet og effekt ved gjentatt administrering ved re-sedering.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Forsiktig titrering anbefales. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Barn <1 år: Utilstrekkelige data. Bør kun gis hvis potensiell nytte oppveier ev. risiko. Eldre: Manglende data, større forsiktighet utvises.

Tilberedning/Håndtering: Til engangsbruk, ev. rester kasseres. Kun klar og partikkelfri oppløsning skal brukes. Ved infusjon skal preparatet fortynnes først og kun fortynnes i en av følgende oppløsninger: Natriumklorid 9 mg/ml (0,9%), glukose 50 mg/ml (5%) eller natriumklorid 4,5 mg/ml (0,45%) + glukose 25 mg/ml (2,5%). Kompatibilitet med andre injeksjonsoppløsninger er ikke avklart.

Administrering: Gis i.v., ufortynnet eller fortynnet, av anestesilege eller erfaren lege i anestesiologi. Kan gis som infusjon, men da må oppløsningen fortynnes før bruk, se Tilberedning/Håndtering. Preparatet kan brukes samtidig med andre gjenopplivningstiltak.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Pasienter som mottar benzodiazepiner for å kontrollere en potensielt livstruende tilstand (f.eks. kontroll av intrakranielt trykk eller status epilepticus).

Forsiktighetsregler

Utskillelse kan forsinkes ved nedsatt leverfunksjon. Pasienten skal overvåkes i et tilstrekkelig tidsrom basert på dose og virketiden til benzodiazepinet (EKG, puls, oksymetri, bevissthetsnivå og andre vitale funksjoner som hjerterytme, respirasjonsfrekvens og blodtrykk). Antagonistisk effekt er spesifikk for benzodiazepiner. Når flumazenil benyttes i anestesiologi på slutten av et kirurgisk inngrep, skal det ikke gis før virkningen av perifert muskelavslappende midler er fullstendig opphørt. Da virkningen av flumazenil vanligvis varer kortere enn for benzodiazepiner, og sedasjon muligens kan oppstå igjen, skal pasienten overvåkes nøye, helst i intensivavdeling, inntil virkningen av flumazenil har opphørt. Hos høyrisikopasienter må fordelene med benzodiazepinfremkalt sedering avveies mot risikoen for rask oppvåkning. Hos noen pasienter (f.eks. med hjerteproblemer) kan vedlikehold av et bestemt sederingsnivå være å foretrekke fremfor fullt våken tilstand. Rask injeksjon av flumazenil bør unngås. Ved høy dose og/eller langvarig eksponering for benzodiazepiner i ukene før behandling med flumazenil, har rask injeksjon av ≥1 mg gitt abstinenssymptomer (inkl. hjertebank, uro, angst, følelsesmessig labilitet, mild forvirring og sensoriske forstyrrelser). Til pasienter som lider av preoperativ angst eller som har hatt kronisk eller periodisk angst, skal dosen justeres med forsiktighet. Etter store operasjoner må det tas hensyn til postoperative smerter, og det kan foretrekkes å holde pasienten lett sedert. Hos pasienter som over lengre tid er behandlet med høye doser benzodiazepiner, skal fordelene ved bruk avveies mot risiko for abstinenssymptomer. Hvis det oppstår abstinenssymptomer til tross for forsiktig dosering, skal det gis individuelt titrert dose diazepam eller midazolam som sakte i.v. injeksjon. Pga. ev. tilbakevendende sedasjon og redusert respirasjon skal barn som tidligere er sedert med midazolam overvåkes minst 2 timer etter flumazeniladministrering. Ved bruk av andre sederende benzodiazepiner må overvåkningsperioden justeres iht. forventet virkningstid. Bruk av flumazenil anbefales ikke til pasienter med epilepsi som er behandlet med benzodiazepiner i lengre tid, da den brå antagonistiske effekten kan gi kramper. Hos pasienter med alvorlig hjerneskade (og/eller ustabilt intrakranielt trykk), kan økt intrakranielt trykk oppstå. Spesiell forsiktighet er nødvendig ved blandingsoverdose, særlig ved forgiftning med benzodiazepiner og TCA, da visse toksiske effekter som kramper og hjertearytmier forverres. Pasienter som har fått flumazenil for reversering av benzodiazepineffekter bør overvåkes for resedering, respirasjonsdepresjon eller andre benzodiazepineffekter. Pasienter med nedsatt leverfunksjon kan oppleve forsinkede effekter, og en lengre observasjonsperiode kan være nødvendig. Anbefales ikke til behandling av benzodiazepinavhengighet eller til behandling av langvarige benzodiazepinabstinenser. Panikkanfall er rapportert etter bruk til pasienter med tidligere panikklidelse. Pga. økt frekvens av benzodiazepintoleranse og -avhengighet hos pasienter med alkohol- og annen stoffavhengighet, skal flumazenil brukes med forsiktighet hos disse. Hjelpestoffer: Inneholder ca. 3,7 mg natrium pr. ml injeksjons-/infusjonsvæske, og dette skal vurderes ved kontrollert natriumdiett. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienter som har fått flumazenil for å reversere effektene av benzodiazepinsedasjon, skal advares mot å kjøre bil, bruke maskiner eller delta i andre fysisk eller mentalt krevende aktiviteter i minimum 24 timer, da effekten av benzodiazepin kan vende tilbake.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Da benzodiazepineffekten blokkeres på reseptornivå, vil effekten av andre stoffer som virker på de samme reseptorene, også blokkeres. Særlig forsiktighet må utvises ved bruk av flumazenil i tilfeller med utilsiktet overdose, da de toksiske virkningene av andre psykotrope medisiner (spesielt TCA), kan øke når benzodiazepineffekten avtar.

Graviditet, amming og fertilitet

Bruk i nødsituasjoner under graviditet og amming er ikke kontraindisert.

Graviditet: Dyrestudier har ikke vist tegn til fostertoksisitet eller teratogen effekt, men risiko for mennesker er ukjent. Bør kun brukes dersom mulig nytte oppveier potensiell risiko for fosteret.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Amming bør opphøre i 24 timer etter administrering av flumazenil.

Bivirkninger

Bivirkninger avtar vanligvis raskt uten behov for spesialbehandling.

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Svært vanlige	Kvalme (under anestesi)
Vanlige	Hikke, oppkast (under anestesi)
Generelle
Vanlige	Smerte på injeksjonsstedet
Mindre vanlige	Tremor
Hjerte
Vanlige	Palpitasjoner (etter hurtig injeksjon)
Mindre vanlige	Bradykardi, ekstrasystoler, takykardi
Hud
Vanlige	Svetting
Immunsystemet
Vanlige	Allergisk reaksjon
Sjeldne	Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner (inkl. anafylaksi)
Kar
Vanlige	Flushing, forbigående økt blodtrykk (ved oppvåkning), hypotensjon, ortostatisk hypotensjon
Luftveier
Mindre vanlige	Brystsmerte, dyspné, hoste, tett nese
Nevrologiske
Vanlige	Hodepine, hyperventilering, munntørrhet, parestesi, taleforstyrrelse, tremor, uro (etter hurtig injeksjon), vertigo
Mindre vanlige	Kramper (hos pasienter som lider av epilepsi eller alvorlig nedsatt leverfunksjon, hovedsakelig etter langtidsbehandling med benzodiazepiner eller misbruk av flere legemidler)
Psykiske
Vanlige	Affektlabilitet, angst (etter hurtig injeksjon), insomni, somnolens
Mindre vanlige	Frykt
Ukjent frekvens	Abstinenssymptomer (f.eks. agitasjon, angst, affektlabilitet, forvirring, sanseforstyrrelser) etter hurtig injeksjon med ≥1 mg til pasienter som har stått på høye doser og/eller langtidseksponering med benzodiazepiner i ukene før behandling med flumazenil. Panikkanfall (hos pasienter med tidligere panikkreaksjoner); unormal gråt, agitasjon, aggressive reaksjoner.
	Bivirkningsprofilen hos barn er generelt lik som hos voksne. Når flumazenil er brukt for reversering av sedasjon: Unormal gråt, agitasjon, aggressive reaksjoner.
Øre
Mindre vanlige	Unormal hørsel
Øye
Vanlige	Diplopi, strabisme, økt lakrimasjon

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Gastrointestinale	Kvalme (under anestesi)
Vanlige
Gastrointestinale	Hikke, oppkast (under anestesi)
Generelle	Smerte på injeksjonsstedet
Hjerte	Palpitasjoner (etter hurtig injeksjon)
Hud	Svetting
Immunsystemet	Allergisk reaksjon
Kar	Flushing, forbigående økt blodtrykk (ved oppvåkning), hypotensjon, ortostatisk hypotensjon
Nevrologiske	Hodepine, hyperventilering, munntørrhet, parestesi, taleforstyrrelse, tremor, uro (etter hurtig injeksjon), vertigo
Psykiske	Affektlabilitet, angst (etter hurtig injeksjon), insomni, somnolens
Øye	Diplopi, strabisme, økt lakrimasjon
Mindre vanlige
Generelle	Tremor
Hjerte	Bradykardi, ekstrasystoler, takykardi
Luftveier	Brystsmerte, dyspné, hoste, tett nese
Nevrologiske	Kramper (hos pasienter som lider av epilepsi eller alvorlig nedsatt leverfunksjon, hovedsakelig etter langtidsbehandling med benzodiazepiner eller misbruk av flere legemidler)
Psykiske	Frykt
Øre	Unormal hørsel
Sjeldne
Immunsystemet	Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner (inkl. anafylaksi)
Ukjent frekvens
Psykiske	Abstinenssymptomer (f.eks. agitasjon, angst, affektlabilitet, forvirring, sanseforstyrrelser) etter hurtig injeksjon med ≥1 mg til pasienter som har stått på høye doser og/eller langtidseksponering med benzodiazepiner i ukene før behandling med flumazenil. Panikkanfall (hos pasienter med tidligere panikkreaksjoner); unormal gråt, agitasjon, aggressive reaksjoner.
	Bivirkningsprofilen hos barn er generelt lik som hos voksne. Når flumazenil er brukt for reversering av sedasjon: Unormal gråt, agitasjon, aggressive reaksjoner.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: I tilfeller av blandingsoverdose, spesielt med TCA, kan toksiske effekter (f.eks. kramper og hjerterytmeforstyrrelser) opptre når benzodiazepineffekter reverseres med flumazenil. Erfaring med akutt overdosering er svært begrenset. Selv ved i.v. administrering av doser på 100 mg, er det ikke observert symptomer på overdosering.

Behandling: Generelle tiltak inkl. overvåkning av vitale tegn og observasjon av klinisk status.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Blokkerer effekten av substanser som virker via benzodiazepinreseptoren. Den hypnosedative effekten til benzodiazepinene blokkeres raskt (innen 1-2 minutter) etter i.v. administrering. Avhengig av forskjellen i eliminasjonstid mellom agonist og antagonist, kan agonistvirkningen inntreffe på nytt etter flere timer.

Proteinbinding: Ca. 50%, hvorav ²/₃ bundet til albumin.

Fordeling: Vd_ss er 0,9-1,1 liter/kg.

Halveringstid: 40-80 minutter hos voksne. Noe kortere og varierer i større grad hos barn. Total plasmaclearance er 0,8-1 liter/time/kg.

Metabolisme: Hovedsakelig i lever.

Utskillelse: 90-95% via urin, 5-10% i feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Skal ikke fryses. Oppbevar ampullene i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Skal brukes umiddelbart etter anbrudd. Etter fortynning: Kjemisk og fysisk stabilitet er vist i 24 timer ved 25°C. Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart etter tilberedning. Brukeren er ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold, som normalt bør være <24 timer ved 2-8°C, med mindre fortynningen er utført under aseptiske forhold.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Flumazenil hameln, INJEKSJONS-/INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
0,1 mg/ml	5 × 5 ml (glassamp.) 036259		- -	1229,60	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 04.09.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

19.06.2020

Agitasjon (Hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

Agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

Allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

Ambulerende (Ambulant, Ambulatorisk): Oppegående, ikke sengeliggende. Pasienten kommer seg selv til sin behandling og er ikke innlagt på sykehus.

Anafylaksi (Anafylaktisk reaksjon, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Anestesi (Bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

Angst (Engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

Antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

Bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

Diplopi (Dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Flushing (Rødming): Plutselig varmefølelse, hudrødme

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Glukose (Dekstrose, Dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hjertearytmi (Arytmi, Hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Insomni (Søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

Respirasjonsdepresjon (Åndedrettsdepresjon, Respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

Sedativ: Avslappende, beroligende.

Somnolens (Søvnighet, Døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

TCA (Trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.