INJEKSJONS-/INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 0,1 mg/ml: 1 ml inneh.: Flumazenil 0,1 mg, dinatriumedetat, konsentrert eddiksyre, natriumklorid, natriumhydroksid (for pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.
Indikasjoner
Komplett eller delvis reversering av de sentralt sedative effektene av benzodiazepiner. Anestesi: Terminering av hypnosedative effekter ved generell anestesi indusert og/eller opprettholdt med benzodiazepiner hos pasienter innlagt på sykehus. Reversering av benzodiazepinsedasjon ved kortvarige diagnostiske og terapeutiske prosedyrer hos ambulerende pasienter og pasienter innlagt på sykehus. Reversering av bevisst sedasjon indusert med benzodiazepiner hos barn og ungdom >1 år. Intensivbehandling: Spesifikk reversering av sentrale effekter av benzodiazepiner for å gjenopprette spontan respirasjon. Diagnostisering og behandling av forgiftning eller overdose med utelukkende eller hovedsakelig benzodiazepiner.Dosering
Voksne: Anestesi: Anbefalt startdose er 0,2 mg administrert i løpet av 15 sekunder. Hvis tilstrekkelig bevissthetsnivå ikke er oppnådd innen 60 sekunder, kan en tilleggsdose på 0,1 mg injiseres og gjentas i intervaller på 60 sekunder, opptil en maks. dose på 1 mg. Normaldosen er 0,3-0,6 mg, men kan avvike avhengig av klinisk respons og benzodiazepin. Intensivbehandling: Anbefalt startdose er 0,3 mg. Hvis tilstrekkelig bevissthetsnivå ikke er oppnådd innen 60 sekunder, kan en tilleggsdose på 0,1 mg injiseres og gjentas i intervaller på 60 sekunder, opptil en maks. dose på 2 mg eller til pasienten våkner. Hvis døsighet opptrer igjen, kan en ny bolusinjeksjon gis. En infusjon på 0,1-0,4 mg/time kan være nødvendig. Dosering og infusjonshastighet bør reguleres individuelt til ønsket bevissthetsnivå. Dersom betydelig bedring i bevisstheten eller lungefunksjon ikke oppnås etter gjentatte doser, skal en ikke-benzodiazepin-etiologi antas. Infusjonen bør avbrytes hver 6. time for å kontrollere om sedering inntreffer på nytt. For å unngå abstinenssymptomer hos pasienter som behandles med høye doser benzodiazepiner over lengre tid i intensivavdeling, må flumazenildosen titreres individuelt og injeksjonen gis langsomt.Barn og ungdom >1 år: Anestesi: For reversering av nedsatt bevissthetsnivå er anbefalt initialdose 0,01 mg/kg (opptil 0,2 mg), administrert i løpet av 15 sekunder. Hvis ønsket bevissthetsnivå ikke er oppnådd etter å ha ventet ytterligere 45 sekunder, kan en ny injeksjon på 0,01 mg (opptil 0,2 mg) administreres og gjentas i intervaller på 60 sekunder om nødvendig (maks. 4 ganger) til en totaldose på 0,05 mg/kg eller 1 mg, den av de som er lavest. Dosen skal individuelt tilpasses etter pasientens respons. Ingen data på sikkerhet og effekt ved gjentatt administrering ved re-sedering.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Forsiktig titrering anbefales. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Barn <1 år: Utilstrekkelige data. Bør kun gis hvis potensiell nytte oppveier ev. risiko. Eldre: Manglende data, større forsiktighet utvises.
Tilberedning/Håndtering: Til engangsbruk, ev. rester kasseres. Kun klar og partikkelfri oppløsning skal brukes. Ved infusjon skal preparatet fortynnes først og kun fortynnes i en av følgende oppløsninger: Natriumklorid 9 mg/ml (0,9%), glukose 50 mg/ml (5%) eller natriumklorid 4,5 mg/ml (0,45%) + glukose 25 mg/ml (2,5%). Kompatibilitet med andre injeksjonsoppløsninger er ikke avklart.
Administrering: Gis i.v., ufortynnet eller fortynnet, av anestesilege eller erfaren lege i anestesiologi. Kan gis som infusjon, men da må oppløsningen fortynnes før bruk, se Tilberedning/Håndtering. Preparatet kan brukes samtidig med andre gjenopplivningstiltak.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Pasienter som mottar benzodiazepiner for å kontrollere en potensielt livstruende tilstand (f.eks. kontroll av intrakranielt trykk eller status epilepticus).Forsiktighetsregler
Utskillelse kan forsinkes ved nedsatt leverfunksjon. Pasienten skal overvåkes i et tilstrekkelig tidsrom basert på dose og virketiden til benzodiazepinet (EKG, puls, oksymetri, bevissthetsnivå og andre vitale funksjoner som hjerterytme, respirasjonsfrekvens og blodtrykk). Antagonistisk effekt er spesifikk for benzodiazepiner. Når flumazenil benyttes i anestesiologi på slutten av et kirurgisk inngrep, skal det ikke gis før virkningen av perifert muskelavslappende midler er fullstendig opphørt. Da virkningen av flumazenil vanligvis varer kortere enn for benzodiazepiner, og sedasjon muligens kan oppstå igjen, skal pasienten overvåkes nøye, helst i intensivavdeling, inntil virkningen av flumazenil har opphørt. Hos høyrisikopasienter må fordelene med benzodiazepinfremkalt sedering avveies mot risikoen for rask oppvåkning. Hos noen pasienter (f.eks. med hjerteproblemer) kan vedlikehold av et bestemt sederingsnivå være å foretrekke fremfor fullt våken tilstand. Rask injeksjon av flumazenil bør unngås. Ved høy dose og/eller langvarig eksponering for benzodiazepiner i ukene før behandling med flumazenil, har rask injeksjon av ≥1 mg gitt abstinenssymptomer (inkl. hjertebank, uro, angst, følelsesmessig labilitet, mild forvirring og sensoriske forstyrrelser). Til pasienter som lider av preoperativ angst eller som har hatt kronisk eller periodisk angst, skal dosen justeres med forsiktighet. Etter store operasjoner må det tas hensyn til postoperative smerter, og det kan foretrekkes å holde pasienten lett sedert. Hos pasienter som over lengre tid er behandlet med høye doser benzodiazepiner, skal fordelene ved bruk avveies mot risiko for abstinenssymptomer. Hvis det oppstår abstinenssymptomer til tross for forsiktig dosering, skal det gis individuelt titrert dose diazepam eller midazolam som sakte i.v. injeksjon. Pga. ev. tilbakevendende sedasjon og redusert respirasjon skal barn som tidligere er sedert med midazolam overvåkes minst 2 timer etter flumazeniladministrering. Ved bruk av andre sederende benzodiazepiner må overvåkningsperioden justeres iht. forventet virkningstid. Bruk av flumazenil anbefales ikke til pasienter med epilepsi som er behandlet med benzodiazepiner i lengre tid, da den brå antagonistiske effekten kan gi kramper. Hos pasienter med alvorlig hjerneskade (og/eller ustabilt intrakranielt trykk), kan økt intrakranielt trykk oppstå. Spesiell forsiktighet er nødvendig ved blandingsoverdose, særlig ved forgiftning med benzodiazepiner og TCA, da visse toksiske effekter som kramper og hjertearytmier forverres. Pasienter som har fått flumazenil for reversering av benzodiazepineffekter bør overvåkes for resedering, respirasjonsdepresjon eller andre benzodiazepineffekter. Pasienter med nedsatt leverfunksjon kan oppleve forsinkede effekter, og en lengre observasjonsperiode kan være nødvendig. Anbefales ikke til behandling av benzodiazepinavhengighet eller til behandling av langvarige benzodiazepinabstinenser. Panikkanfall er rapportert etter bruk til pasienter med tidligere panikklidelse. Pga. økt frekvens av benzodiazepintoleranse og -avhengighet hos pasienter med alkohol- og annen stoffavhengighet, skal flumazenil brukes med forsiktighet hos disse. Hjelpestoffer: Inneholder ca. 3,7 mg natrium pr. ml injeksjons-/infusjonsvæske, og dette skal vurderes ved kontrollert natriumdiett. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienter som har fått flumazenil for å reversere effektene av benzodiazepinsedasjon, skal advares mot å kjøre bil, bruke maskiner eller delta i andre fysisk eller mentalt krevende aktiviteter i minimum 24 timer, da effekten av benzodiazepin kan vende tilbake.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
Bruk i nødsituasjoner under graviditet og amming er ikke kontraindisert. Graviditet: Dyrestudier har ikke vist tegn til fostertoksisitet eller teratogen effekt, men risiko for mennesker er ukjent. Bør kun brukes dersom mulig nytte oppveier potensiell risiko for fosteret.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Amming bør opphøre i 24 timer etter administrering av flumazenil.
Bivirkninger
Bivirkninger avtar vanligvis raskt uten behov for spesialbehandling.
| Organklasse | Bivirkning |
| Gastrointestinale | |
| Svært vanlige | Kvalme (under anestesi) |
| Vanlige | Hikke, oppkast (under anestesi) |
| Generelle | |
| Vanlige | Smerte på injeksjonsstedet |
| Mindre vanlige | Tremor |
| Hjerte | |
| Vanlige | Palpitasjoner (etter hurtig injeksjon) |
| Mindre vanlige | Bradykardi, ekstrasystoler, takykardi |
| Hud | |
| Vanlige | Svetting |
| Immunsystemet | |
| Vanlige | Allergisk reaksjon |
| Sjeldne | Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner (inkl. anafylaksi) |
| Kar | |
| Vanlige | Flushing, forbigående økt blodtrykk (ved oppvåkning), hypotensjon, ortostatisk hypotensjon |
| Luftveier | |
| Mindre vanlige | Brystsmerte, dyspné, hoste, tett nese |
| Nevrologiske | |
| Vanlige | Hodepine, hyperventilering, munntørrhet, parestesi, taleforstyrrelse, tremor, uro (etter hurtig injeksjon), vertigo |
| Mindre vanlige | Kramper (hos pasienter som lider av epilepsi eller alvorlig nedsatt leverfunksjon, hovedsakelig etter langtidsbehandling med benzodiazepiner eller misbruk av flere legemidler) |
| Psykiske | |
| Vanlige | Affektlabilitet, angst (etter hurtig injeksjon), insomni, somnolens |
| Mindre vanlige | Frykt |
| Ukjent frekvens | Abstinenssymptomer (f.eks. agitasjon, angst, affektlabilitet, forvirring, sanseforstyrrelser) etter hurtig injeksjon med ≥1 mg til pasienter som har stått på høye doser og/eller langtidseksponering med benzodiazepiner i ukene før behandling med flumazenil. Panikkanfall (hos pasienter med tidligere panikkreaksjoner); unormal gråt, agitasjon, aggressive reaksjoner. |
| Bivirkningsprofilen hos barn er generelt lik som hos voksne. Når flumazenil er brukt for reversering av sedasjon: Unormal gråt, agitasjon, aggressive reaksjoner. | |
| Øre | |
| Mindre vanlige | Unormal hørsel |
| Øye | |
| Vanlige | Diplopi, strabisme, økt lakrimasjon |
| Frekvens | Bivirkning |
| Svært vanlige | |
| Gastrointestinale | Kvalme (under anestesi) |
| Vanlige | |
| Gastrointestinale | Hikke, oppkast (under anestesi) |
| Generelle | Smerte på injeksjonsstedet |
| Hjerte | Palpitasjoner (etter hurtig injeksjon) |
| Hud | Svetting |
| Immunsystemet | Allergisk reaksjon |
| Kar | Flushing, forbigående økt blodtrykk (ved oppvåkning), hypotensjon, ortostatisk hypotensjon |
| Nevrologiske | Hodepine, hyperventilering, munntørrhet, parestesi, taleforstyrrelse, tremor, uro (etter hurtig injeksjon), vertigo |
| Psykiske | Affektlabilitet, angst (etter hurtig injeksjon), insomni, somnolens |
| Øye | Diplopi, strabisme, økt lakrimasjon |
| Mindre vanlige | |
| Generelle | Tremor |
| Hjerte | Bradykardi, ekstrasystoler, takykardi |
| Luftveier | Brystsmerte, dyspné, hoste, tett nese |
| Nevrologiske | Kramper (hos pasienter som lider av epilepsi eller alvorlig nedsatt leverfunksjon, hovedsakelig etter langtidsbehandling med benzodiazepiner eller misbruk av flere legemidler) |
| Psykiske | Frykt |
| Øre | Unormal hørsel |
| Sjeldne | |
| Immunsystemet | Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner (inkl. anafylaksi) |
| Ukjent frekvens | |
| Psykiske | Abstinenssymptomer (f.eks. agitasjon, angst, affektlabilitet, forvirring, sanseforstyrrelser) etter hurtig injeksjon med ≥1 mg til pasienter som har stått på høye doser og/eller langtidseksponering med benzodiazepiner i ukene før behandling med flumazenil. Panikkanfall (hos pasienter med tidligere panikkreaksjoner); unormal gråt, agitasjon, aggressive reaksjoner. |
| Bivirkningsprofilen hos barn er generelt lik som hos voksne. Når flumazenil er brukt for reversering av sedasjon: Unormal gråt, agitasjon, aggressive reaksjoner. | |
Overdosering/Forgiftning
Symptomer: I tilfeller av blandingsoverdose, spesielt med TCA, kan toksiske effekter (f.eks. kramper og hjerterytmeforstyrrelser) opptre når benzodiazepineffekter reverseres med flumazenil. Erfaring med akutt overdosering er svært begrenset. Selv ved i.v. administrering av doser på 100 mg, er det ikke observert symptomer på overdosering.
Behandling: Generelle tiltak inkl. overvåkning av vitale tegn og observasjon av klinisk status.
Egenskaper
Virkningsmekanisme: Blokkerer effekten av substanser som virker via benzodiazepinreseptoren. Den hypnosedative effekten til benzodiazepinene blokkeres raskt (innen 1-2 minutter) etter i.v. administrering. Avhengig av forskjellen i eliminasjonstid mellom agonist og antagonist, kan agonistvirkningen inntreffe på nytt etter flere timer.
Proteinbinding: Ca. 50%, hvorav 2/3 bundet til albumin.
Fordeling: Vdss er 0,9-1,1 liter/kg.
Halveringstid: 40-80 minutter hos voksne. Noe kortere og varierer i større grad hos barn. Total plasmaclearance er 0,8-1 liter/time/kg.
Utskillelse: 90-95% via urin, 5-10% i feces.
Sist endret: 04.09.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
19.06.2020