Exforge

Novartis

Kalsiumantagonist og angiotensin II-antagonist.

ATC-nr.: C09D B01

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 C09C A03
Valsartan
 
PNEC: 560 μg/liter
Salgsvekt: 5 830,789862 kg
Miljørisiko: Bruk av valsartan gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Valsartan har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Valsartan brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 31.08.2017) er utarbeidet av Novartis.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 5 mg/80 mg, 5 mg/160 mg og 10 mg/160 mg: Hver tablett inneh.: Amlodipinbesilat tilsv. amlodipin 5 mg, resp. 5 mg og 10 mg, valsartan 80 mg, resp. 160 mg og 160 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Alle styrker: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 10 mg/160 mg: Rødt jernoksid (E 172).


Indikasjoner

Behandling av essensiell hypertensjon hos voksne som ikke oppnår tilstrekkelig blodtrykkskontroll med amlodipin eller valsartan monoterapi.

Dosering

Anbefalt dose er 1 tablett daglig. Individuell dosetitrering med de enkelte komponentene anbefales før bytte til fast dosekombinasjon. Direkte bytte fra monoterapi til fast dosekombinasjon kan vurderes hvis klinisk forsvarlig. Pasienter som får valsartan og amlodipin som separate tabletter/kapsler kan bytte til preparatet med samme dose av de enkelte komponentene.
5 mg/80 mg: Kan gis når blodtrykket ikke er tilstrekkelig kontrollert med amlodipin 5 mg eller valsartan 80 mg alene.
5 mg/160 mg: Kan gis når blodtrykket ikke er tilstrekkelig kontrollert med amlodipin 5 mg eller valsartan 160 mg alene.
10 mg/160 mg: Kan gis når blodtrykket ikke er tilstrekkelig kontrollert med amlodipin 10 mg eller valsartan 160 mg alene eller med Exforge 5 mg/160 mg.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon uten kolestase bør valsartandosen ikke overstige 80 mg. Minste amlodipindose bør brukes. Se Forsiktighetsregler. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (GFR >30 ml/minutt). Ved moderat nedsatt nyrefunksjon bør kalium- og kreatininnivå kontrolleres. Kliniske data ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon mangler. Barn: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Eldre ≥65 år: Utvis forsiktighet ved doseøkning. Minste amlodipindose bør brukes.
Administrering: Tas med eller uten mat. Anbefalt å svelge tabletten hel med litt vann, helst til samme tid hver dag.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller dihydropyridinderivater. Alvorlig nedsatt leverfunksjon, biliær cirrhose eller kolestase. Samtidig bruk av legemidler med aliskiren ved diabetes eller nedsatt nyrefunksjon (GFR <60 ml/minutt). Graviditet i 2. og 3. trimester. Alvorlig hypotensjon. Sjokk (inkl. kardiogent sjokk). Venstre ventrikkels utløpsobstruksjon (f.eks. obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati og alvorlig aortastenose). Hemodynamisk ustabil hjertesvikt etter akutt hjerteinfarkt.

Forsiktighetsregler

Væske- og/eller saltmangel: Symptomatisk hypotensjon kan forekomme ved aktivert renin-angiotensinsystem (f.eks. ved væske- og/eller saltmangel hos pasienter som får høye doser diuretika). Tilstanden bør korrigeres før behandlingsstart, ev. bør nøye medisinsk oppfølging foretas ved behandlingsstart. Hyperkalemi: Forsiktighet ved samtidig bruk av kaliumtilskudd, kaliumsparende diuretika, salterstatninger som inneholder kalium eller andre legemidler som påvirker kaliumnivået. Hyppig kontroll av kaliumnivået anbefales. Nyrearteriestenose: Utvis forsiktighet ved uni- eller bilateral nyrearteriestenose eller stenose i én gjenværende nyre pga. risiko for økt urinstoff og serumkreatinin. Lever/galle: Utvis særskilt forsiktighet ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon eller obstruktive gallesykdommer. Moderat nedsatt nyrefunksjon: Kontroll av kaliumnivå og kreatinin anbefales. Primær hyperaldosteronisme: Ikke anbefalt. Angioødem: Seponeres umiddelbart ved angioødem, og bør ikke gjenopptas. Hjerte: Hos pasienter med alvorlig hjertesvikt, hvor nyrefunksjonen avhenger av aktiviteten til renin-angiotensinsystemet, er behandling med ACE-hemmere og angiotensin II-antagonister assosiert med oliguri og/eller progressiv azotemi, samt i sjeldne tilfeller akutt nyresvikt og/eller død. Nyrefunksjonen bør alltid evalueres ved hjertesvikt eller tidligere hjerteinfarkt. Brukes med forsiktighet ved hjertesvikt pga. økt risiko for fremtidige kardiovaskulære hendelser og mortalitet. Særskilt forsiktighet må utvises ved mitralstenose eller signifikant aortastenose som ikke er alvorlig. Dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteronsystemet (RAAS): Samtidig bruk av ACE-hemmere, angiotensin II-reseptorantagonister eller aliskiren gir økt risiko for hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon (inkl. akutt nyresvikt) pga. dobbel blokade av RAAS, og anbefales ikke. Dersom dobbel blokade vurderes som absolutt nødvendig, må det kun skje under overvåkning av spesialist og med hyppig og nøye oppfølging av nyrefunksjon, elektrolytter og blodtrykk. ACE-hemmere og angiotensin-II reseptorantagonister bør ikke brukes ved diabetisk nefropati. Bilkjøring og bruk av maskiner: Svimmelhet, hodepine, tretthet eller kvalme kan oppstå, og bør tas hensyn til.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C09D B01
Preparatet kan øke hypotensiv effekt av andre antihypertensiver samt andre legemidler med blodtrykkssenkning som bivirkning. Amlodipin: Samtidig inntak av grapefrukt/-juice kan øke biotilgjengeligheten og hypotensiv effekt, og anbefales ikke. Samtidig bruk med kraftige eller moderate CYP3A4-hemmere kan gi betydelig økt eksponering for amlodipin. Klinisk betydning kan være mer uttalt hos eldre. Klinisk monitorering og dosejustering kan være nødvendig. Samtidig bruk med CYP3A4-induktorer kan gi varierende plasmakonsentrasjon av amlodipin. Overvåk blodtrykket og vurder doseendring under og etter samtidig behandling, spesielt ved bruk av sterke CYP3A4-induktorer. Samtidig bruk av simvastatin kan gi økt eksponering for simvastatin, og simvastatindosen bør begrenses til 20 mg daglig hos pasienter som bruker amlodipin. Pga. risiko for hyperkalemi anbefales det at samtidig bruk av dantrolen-infusjon og amlodipin unngås ved predisponering for malign hypertermi og ved behandling av malign hypertermi. Valsartan: Samtidig bruk av litium og ACE-hemmere eller angiotensin II-antagonister kan gi økt serumlitiumkonsentrasjon og toksisitet. Nøye monitorering av serumlitiumnivået anbefales ved samtidig bruk. Regelmessig kontroll av kaliumnivået anbefales ved samtidig bruk av kaliumsparende diuretika, kaliumtilskudd, kaliumholdige salterstatninger eller andre legemidler som kan øke kaliumnivået. Samtidig bruk av NSAID kan svekke antihypertensiv effekt av angiotensin II-antagonister, samt gi økt risiko for forverring av nyrefunksjonen og økt kaliumnivå. Kontroll av nyrefunksjonen samt tilstrekkelig hydrering anbefales ved behandlingsstart. Valsartan er et substrat for den hepatiske opptakstransportøren OATP1B1 og for den hepatiske efflukstransportøren MRP2. Samtidig bruk av hemmere av opptakstransportører (rifampicin, ciklosporin) eller efflukstransportører (ritonavir) kan øke systemisk eksponering av valsartan.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Se Kontraindikasjoner.
Graviditet: Anbefales ikke i 1. trimester. Kontraindisert i 2. og 3. trimester. Eksponering for angiotensin II-antagonister i 2. og 3. trimester kan gi føtotoksisitet (nedsatt nyrefunksjon, oligohydramnion og forsinket bendannelse i skallen) og neonatal toksisitet (nyresvikt, hypotensjon og hyperkalemi). Dersom graviditet konstateres, bør preparatet seponeres umiddelbart og alternativ behandling vurderes. Ved eksponering i 2. eller 3. trimester bør fosterets kranium og nyrefunksjon kontrolleres med ultralyd. Spedbarn bør observeres nøye for hypotensjon hvis moren har brukt angiotensin II-antagonister.
Amming: Amlodipin utskilles i morsmelk. Ca. 3-7% (maks. 15%) av maternal dose overføres til barnet. Effekt på spedbarn er ukjent. Anbefales ikke ved amming. Behandlingsalternativ med etablert sikkerhetsprofil bør benyttes, spesielt ved amming av nyfødte eller for tidlig fødte.
Valsartan|Amlodipin

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): For kombinasjonspreparatet: Infeksiøse: Nasofaryngitt, influensa. Nevrologiske: Hodepine. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi. Øvrige: Ødem, pittingødem, ansiktsødem, perifert ødem, tretthet, rødme, asteni, hetetokter. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Diaré, kvalme, mageubehag, smerter i øvre del av magen, forstoppelse, munntørrhet. Hjerte/kar: Ortostatisk hypotensjon, takykardi, palpitasjoner. Hud: Utslett, erytem. Luftveier: Hoste, faryngolaryngeal smerte. Muskel-skjelettsystemet: Leddhevelse, ryggsmerte, artralgi. Nevrologiske: Unormal koordinasjon, svimmelhet, somnolens, postural svimmelhet, parestesi. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, hyperkalsemi, hyperlipidemi, hyperurikemi, hyponatremi. Øre: Vertigo. Øye: Synssvekkelse. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Hypotensjon, synkope. Hud: Hyperhidrose, eksantem, kløe. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon. Muskel-skjelettsystemet: Muskelkrampe, tunghetsfølelse. Nyre/urinveier: Hyppig vannlating, polyuri. Psykiske: Angst. Øre: Tinnitus. Øye: Synsforstyrrelse. Enkeltstående tilfeller av ekstrapyramidalt syndrom er rapportert. For det enkelte virkestoff: Bivirkninger som tidligere er rapportert med ett av virkestoffene (amlodipin eller valsartan) kan være potensielle bivirkninger av kombinasjonspreparatet, se SPC.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Ingen erfaring. Uttalt hypotensjon med svimmelhet kan oppstå ved overdosering med valsartan. Overdosering med amlodipin kan gi perifer vasodilatasjon og muligens reflekstakykardi. Markert og potensielt forlenget systemisk hypotensjon, inkl. sjokk med fatalt utfall, er sett.
Behandling: Brekninger eller magetømming kan vurderes dersom inntaket skjedde nylig. Klinisk signifikant hypotensjon krever aktive kardiovaskulære støttetiltak, inkl. hyppig kontroll av hjerte- og lungefunksjonen, heving av ekstremiteter og fokus på sirkulerende blodvolum og urinproduksjon. En vasokonstriktor kan være nyttig, ev. kan kalsiumglukonat i.v. reversere effekter av kalsiumkanalblokade. Amlodipin og valsartan fjernes ikke ved hemodialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For amlodipin C08C A01 og valsartan C09C A03

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Kombinerer 2 antihypertensive komponenter med komplementære mekanismer for blodtrykkskontroll. Kombinasjonen gir en doserelatert, additiv blodtrykksreduksjon som er større enn blodtrykksreduksjonen sett med enkeltkomponentene alene. Amlodipin hemmer transmembran innstrømming av Ca2+-ioner i hjertemuskulatur og vaskulær glatt muskulatur. Amlodipin har direkte avslappende effekt på vaskulær glatt muskulatur, og gir nedsatt perifer vaskulær motstand og senket blodtrykk. Valsartan bindes selektivt til AT1-reseptorer og hemmer alle fysiologisk relevante virkninger av angiotensin II. Valsartan senker blodtrykk uten å påvirke hjertefrekvensen. Antihypertensiv effekt av en enkeltdose vedvarer i 24 timer. Effekten opprettholdes ved langtidsbehandling. Brå seponering er ikke assosiert med rask blodtrykksøkning.
Absorpsjon: Tmax: Amlodipin: 6-8 timer. Valsartan: 3 timer.
Proteinbinding: Amlodipin: 97,5%. Valsartan: 94-97%.
Fordeling: Vd: Amlodipin: Ca. 21 liter/kg. Valsartan: Ca. 17 liter (Vdss).
Halveringstid: Amlodipin: 30-50 timer. Valsartan: Ca. 6 timer.
Metabolisme: Amlodipin metaboliseres i utstrakt grad (ca. 90%) til inaktive metabolitter i leveren. Valsartan metaboliseres ikke i vesentlig grad.
Utskillelse: Amlodipin: 10% uforandret, 60% som metabolitter i urin. Valsartan: Primært i feces (83%) og urin (13%), hovedsakelig uforandret.

Sist endret: 31.07.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

25.06.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Exforge, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg/80 mg28 stk. (blister)
074042
Blå resept
Byttegruppe
166,40CSPC_ICON
98 stk. (blister)
074051
Blå resept
Byttegruppe
465,80CSPC_ICON
5 mg/160 mg28 stk. (blister)
074060
Blå resept
Byttegruppe
179,10CSPC_ICON
98 stk. (blister)
074069
Blå resept
Byttegruppe
572,40CSPC_ICON
10 mg/160 mg28 stk. (blister)
074078
Blå resept
Byttegruppe
192,70CSPC_ICON
98 stk. (blister)
074087
Blå resept
Byttegruppe
626,60CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cirrhose (levercirrhose, skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

diabetisk nefropati (diabetesnefropati): Nyreskader forårsaket av sykdommen diabetes mellitus. Tilstanden skyldes blant annet skader på de minste blodkarene omkring nerver. Endret følelsans er vanlig, spesilet nedsatt følelse i føtter, noe som øker risikoen for sår og amputasjoner. Økt følesans som gir smerteutslag (f.eks. prikking eller brenning) eller kramper i føttene, er også vanlig.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperhidrose (overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hyperkalsemi (kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertermi: Unormal høy kroppstemperatur.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

oliguri (lav diurese): Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

ultralyd: Ultralyd er høyfrekvente lydbølger (over 30 000 Hz pr. sekund). Brukes både i ultralydbehandling og ultralydundersøkelse (diagnose). Under en ultralydundersøkelse sendes lydbølgene inn i kroppen, og ulike vev reflekterer lyden tilbake som ekko. Dette fanges opp av ultralydapparatet som omdanner lyden til bilder.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.