TABLETTER, filmdrasjerte 50 mg/850 mg og 50 mg/1000 mg: Hver tablett inneh.: Vildagliptin 50 mg, resp. 50 mg, metforminhydroklorid 850 mg (tilsv. metformin 660 mg), resp. 1000 mg (tilsv. metformin 780 mg), hjelpestoffer. Fargestoff: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling av diabetes mellitus type 2: Indisert til behandling hos voksne pasienter med utilstrekkelig glykemisk kontroll til tross for maks. tolererbar peroral dose av metformin monoterapi, eller til pasienter som allerede får kombinasjonsbehandling med vildagliptin og metformin som separate tabletter, som kombinasjonsbehandling med sulfonylurea (f.eks. trippelbehandling) som et tillegg til diett og trening hos voksne pasienter som er utilstrekkelig kontrollert med metformin og sulfonylurea, og som trippelbehandling sammen med insulin som et tillegg til diett og trening for å bedre glykemisk kontroll hos voksne pasienter der stabil insulindosering og metformin alene ikke gir tilstrekkelig glykemisk kontroll.

Dosering

Doseringen av antihyperglykemisk behandling skal individualiseres på bakgrunn av pasientens gjeldende regime, virkning og tolerabilitet, men må ikke overskride maks. anbefalt daglig dose som er 100 mg vildagliptin. Behandling innledes med enten én tablett 50 mg/850 mg eller 50 mg/1000 mg 2 ganger daglig, tatt morgen og kveld.
Pasienter som ikke er tilstrekkelig kontrollert med metformin monoterapi ved sin maks. tolererte dose: Voksne: Innledende dose skal gi 50 mg vildagliptin 2 ganger daglig (100 mg totalt) i tillegg til metformindosen som allerede brukes.
Pasienter som bytter fra kombinasjon av vildagliptin og metformin tatt som separate tabletter: Voksne: Innledende dose skal tilsvare dosen vildagliptin og metformin som allerede brukes.
Pasienter som er utilstrekkelig kontrollert med kombinasjon av metformin og sulfonylurea: Voksne: Dosen skal gi 50 mg vildagliptin 2 ganger daglig (100 mg totalt) og metformindose skal tilsvare den som allerede brukes. Ved bruk i kombinasjon med sulfonylurea kan en lavere dose sulfonylurea vurderes for å redusere risikoen for hypoglykemi.
Pasienter som er utilstrekkelig kontrollert ved kombinasjonsbehandling med insulin og maks. tolerert dose av metformin: Voksne: Dosen skal gi 50 mg vildagliptin 2 ganger daglig (100 mg totalt) og metformindose skal tilsvare den som allerede brukes.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Bør ikke brukes ved nedsatt leverfunksjon, inkl. de med ALAT eller ASAT >3 × øvre normalgrense ved behandlingsstart. Nedsatt nyrefunksjon: GFR bør måles før behandlingsoppstart og deretter minst 1 gang årlig. Hos pasienter med økt risiko for nedsatt nyrefunksjon og hos eldre, bør nyrefunksjonen undersøkes hyppigere, f.eks. hver 3.-6. måned. Maks. metformindose bør helst fordeles på 2-3 daglige doser. Faktorer som kan øke risikoen for laktacidose bør vurderes før oppstart med metformin hos pasienter med GFR <60 ml/minutt. Maks. vidagliptindose er 50 mg/dag hos pasienter med GFR <60 ml/minutt. Dosejustering mht. metforminkomponenten:

GFR (ml/minutt)

Metformin

60-89

Maks. 3000 mg/dag.
Dosereduksjon kan vurderes i forhold til sviktende nyrefunksjon.

45-59

Maks. 2000 mg/dag, startdosen skal ikke være >1000 mg.

30-44

Maks. 1000 mg/dag, startdosen skal ikke være >500 mg.

<30

Kontraindisert.

Barn <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke dokumentert, bruk anbefales derfor ikke.
Administrering: Ved å ta tablettene sammen med eller umiddelbart etter mat kan gastrointestinale symptomer assosiert med metformin reduseres. Tablettene bør svelges hele med 1 glass vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Enhver type akutt metabolsk acidose (som laktacidose, diabetisk ketoacidose). Diabetisk prekoma. Alvorlig nyresvikt (GFR <30 ml/minutt). Akutte tilstander som potensielt kan endre nyrefunksjonen, slik som dehydrering, alvorlig infeksjon, sjokk, i.v. bruk av jodholdige kontrastmidler. Akutt eller kronisk sykdom som kan forårsake hypoksi i vev, slik som hjerte- eller respirasjonssvikt, nylig gjennomgått hjerteinfarkt og sjokk. Nedsatt leverfunksjon. Akutt alkoholforgiftning, alkoholisme. Amming.

Forsiktighetsregler

Diabetes: Bør ikke brukes ved diabetes type 1. Laktacidose: Kan forekomme pga. metforminakkumulering, spesiel ved akutt forverring av nyrefunksjonen eller ved kardiorespiratorisk sykdom eller sepsis. Ved ev. dehydrering bør metformin seponeres midlertidig, og helsepersonell kontaktes. Oppstart av behandling med legemidler som kan gi akutt svekket nyrefunksjon (som antihypertensiver, diuretika, NSAID), skal skje med forsiktighet hos pasienter behandlet med metformin. Andre risikofaktorer for laktacidose er utilstrekkelig kontrollert diabetes, ketose, langvarig faste, høyt alkoholinntak, leverinsuffisiens og enhver tilstand assosiert med hypoksi. Nyrefunksjon: Serumkreatinin bør monitoreres regelmessig: Minst 1 gang pr. år ved normal nyrefunksjon, og 2-4 ganger pr. år ved serumkreatininnivå i øvre del av normalområdet og hos eldre. Særlig forsiktighet i situasjoner der nyrefunksjonen kan reduseres, f.eks. ved oppstart av behandling med antihypertensiver, diuretika eller NSAID. GFR bør måles før behandlingsstart og deretter regelmessig. Metformin er kontraindisert ved GFR <30 ml/minutt, og preparatet bør seponeres midlertidig ved tilstander som endrer nyrefunksjonen. Leverfunksjon: Sjeldne tilfeller av leverdysfunksjon (inkl. hepatitt) er rapportert. I disse tilfellene er pasientene vanligvis asymptomatiske og uten klinisk sekvele, og leververdiene normaliseres etter seponering. Leverfunksjonstester bør utføres før behandlingsstart, hver 3. måned i løpet av 1. behandlingsår og deretter periodisk. Ved utvikling av forhøyet transaminasenivå bør en ny bekreftende leverfunksjonstest uføres, deretter bør pasienten følges opp med hyppige tester til verdiene er normale igjen. Dersom det observeres en vedvarende økning av ASAT og ALAT på >3 × øvre normalgrense, bør behandlingen seponeres. Ved gulsott eller andre tegn på leverskade bør behandlingen avbrytes. Behandlingen bør ikke gjenopptas når leverfunksjonstestene er normale. Øvrige: Diabetespasientene bør undersøkes med tanke på hudlesjoner i forbindelse med rutinemessig oppfølging. Bruk av vildagliptin er forbundet med en risiko for å utvikle akutt pankreatitt. Ved mistanke om pankreatitt bør preparatet seponeres. Hvis akutt pankreatitt bekreftes, skal ikke behandling startes opp igjen. Pasienten bør informeres om det karakteristiske symptomet på akutt pankreatitt. Forsiktighet bør utvises ved akutt pankreatitt i anamnesen. Sulfonylurea er kjent å forårsake hypoglykemi. Pasienter som får vildagliptin i kombinasjon med sulfonylurea kan ha økt risiko for hypoglykemi. Metformin må seponeres når det skal utføres kirurgi under generell, spinal eller epidural anestesi. Behandling kan gjenopptas tidligst 48 timer etter operasjonen eller etter gjenopptatt peroral ernæring, forutsatt at nyrefunksjonen er stabil. Pasienter som opplever svimmelhet bør ikke kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Vildagliptin er verken et substrat for CYP450 eller en hemmer/induktor av disse, og har derfor lavt interaksjonspotensiale. Det kan være økt risiko for angioødem hos pasienter som samtidig tar ACE-hemmere. Den hypoglykemiske effekten kan reduseres av visse legemidler, inkl. tiazider, kortikosteroider, thyreoideapreparater og sympatomimetika. Alkoholforgiftning er forbundet med økt risiko for laktacidose, spesielt ved faste, underernæring/feilernæring eller nedsatt leverfunksjon. Noen legemidler kan påvirke nyrefunksjonen negativt og gi økt risiko for laktacidose. Ved oppstart eller bruk av slike legemidler er nøye overvåkning av nyrefunksjonen nødvendig. Ved samtidig bruk av kationiske legemidler som elimineres ved renal, tubulær sekresjon bør glykemisk kontroll monitoreres nøye. Dosejustering innen anbefalt doseringsområde og endringer i diabetesbehandling bør overveies. Eucreas skal seponeres før bruk av jodholdige kontrastmidler, og ikke gjenopptas før 48 timer etter, og kun etter at nyrefunksjonen er undersøkt på nytt og funnet stabil. Ved samtidig bruk av legemidler med hyperglykemisk effekt bør blodsukker måles oftere, spesielt ved oppstart. Dosejustering av Eucreas kan være nødvendig ved samtidig behandling og ved seponering. ACE-hemmere kan redusere blodsukkeret og dosejustering kan være nødvendig.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ikke tilstrekkelige data fra gravide. Dyrestudier med vildagliptin har vist reproduksjonstoksiske effekter ved høye doser. Skal ikke brukes under graviditet.
Amming: Utskilles i melk hos dyr. Skal ikke brukes under amming.

 

Bivirkninger

Bivirkninger sett ved vildagliptin og metformin kombinert

Organklasse Bivirkning
Gastrointestinale
Vanlige Kvalme
Ukjent frekvens Pankreatitt
Hud
Ukjent frekvens Eksfoliative og bulløse hudlesjoner (inkl. bulløs pemfigoid), urticaria
Lever/galle
Ukjent frekvens Hepatitt1, unormal leverfunksjonstest1
Muskel-skjelettsystemet
Ukjent frekvens Myalgi
Nevrologiske
Vanlige Hodepine, svimmelhet, tremor
Mindre vanlige Fatigue
Stoffskifte/ernæring
Vanlige Hypoglykemi

1Reversibelt ved seponering.

Bivirkninger sett ved vildagliptin og metformin kombinert

Frekvens Bivirkning
Vanlige
Gastrointestinale Kvalme
Nevrologiske Hodepine, svimmelhet, tremor
Stoffskifte/ernæring Hypoglykemi
Mindre vanlige
Nevrologiske Fatigue
Ukjent frekvens
Gastrointestinale Pankreatitt
Hud Eksfoliative og bulløse hudlesjoner (inkl. bulløs pemfigoid), urticaria
Lever/galle Hepatitt1, unormal leverfunksjonstest1
Muskel-skjelettsystemet Myalgi

1Reversibelt ved seponering.

Bivirkninger sett ved kombinasjon med sulfonylurea

Organklasse Bivirkning
Generelle
Vanlige Asteni
Hud
Vanlige Hyperhidrose
Nevrologiske
Vanlige Svimmelhet, tremor
Stoffskifte/ernæring
Vanlige Hypoglykemi

Bivirkninger sett ved kombinasjon med sulfonylurea

Frekvens Bivirkning
Vanlige
Generelle Asteni
Hud Hyperhidrose
Nevrologiske Svimmelhet, tremor
Stoffskifte/ernæring Hypoglykemi

Bivirkninger sett ved kombinasjon med insulin

Organklasse Bivirkning
Gastrointestinale
Vanlige Gastroøsofageal reflukssykdom, kvalme
Mindre vanlige Diaré, flatulens
Nevrologiske
Vanlige Frysninger, hodepine
Stoffskifte/ernæring
Vanlige Redusert blodglukose

Bivirkninger sett ved kombinasjon med insulin

Frekvens Bivirkning
Vanlige
Gastrointestinale Gastroøsofageal reflukssykdom, kvalme
Nevrologiske Frysninger, hodepine
Stoffskifte/ernæring Redusert blodglukose
Mindre vanlige
Gastrointestinale Diaré, flatulens

Bivirkninger sett ved vildagliptin monoterapi

Organklasse Bivirkning
Gastrointestinale
Mindre vanlige Forstoppelse
Infeksiøse
Svært sjeldne Nasofaryngitt, øvre luftveisinfeksjon
Kar
Mindre vanlige Perifert ødem
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanlige Artralgi
Nevrologiske
Vanlige Svimmelhet
Mindre vanlige Hodepine
Stoffskifte/ernæring
Mindre vanlige Hypoglykemi

Bivirkninger sett ved vildagliptin monoterapi

Frekvens Bivirkning
Vanlige
Nevrologiske Svimmelhet
Mindre vanlige
Gastrointestinale Forstoppelse
Kar Perifert ødem
Muskel-skjelettsystemet Artralgi
Nevrologiske Hodepine
Stoffskifte/ernæring Hypoglykemi
Svært sjeldne
Infeksiøse Nasofaryngitt, øvre luftveisinfeksjon

Bivirkninger sett ved metformin monoterapi

Organklasse Bivirkning
Gastrointestinale
Svært vanlige Abdominalsmerte, appetittløshet, diaré, kvalme, oppkast
Hud
Svært sjeldne Hudreaksjoner (som f.eks. erytem, kløe og urticaria)
Lever/galle
Svært sjeldne Unormal leverfunksjonstest eller hepatitt1
Nevrologiske
Vanlige Metallsmak
Stoffskifte/ernæring
Svært sjeldne Laktacidose, redusert absorpsjon av vitamin B122

1Reversibelt ved seponering.

2Sett ved langtidsbehandling. Etiologien bør overveies ved megaloblastisk anemi.

Bivirkninger sett ved metformin monoterapi

Frekvens Bivirkning
Svært vanlige
Gastrointestinale Abdominalsmerte, appetittløshet, diaré, kvalme, oppkast
Vanlige
Nevrologiske Metallsmak
Svært sjeldne
Hud Hudreaksjoner (som f.eks. erytem, kløe og urticaria)
Lever/galle Unormal leverfunksjonstest eller hepatitt1
Stoffskifte/ernæring Laktacidose, redusert absorpsjon av vitamin B122

1Reversibelt ved seponering.

2Sett ved langtidsbehandling. Etiologien bør overveies ved megaloblastisk anemi.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

En stor overdose metformin (eller samtidige risikofaktorer for laktacidose) kan medføre laktacidose, som må behandles på sykehus. Hemodialyse er den mest effektive metoden for fjerning av metformin. Vildagliptin kan ikke fjernes ved hemodialyse, men hovedmetabolitten som dannes ved hydrolyse kan fjernes. Støttende tiltak anbefales.

Egenskaper

Klassifisering: Vildagliptin er en dipeptidylpeptidase-4 (DPP-4)-hemmer. Metformin er et biguanid.
Virkningsmekanisme: Vildagliptin gir hurtig og total hemming av DPP-4-aktiviteten, som medfører økning i fastende og postprandialt endogent nivå av inkretinhormonene GLP-1 og GIP. Ved å øke endogent nivå av disse, økes betacellenes glukosesensitivitet, med forbedring av glukoseavhengig insulinsekresjon. Økt endogent GLP-1-nivå øker alfacellenes glukosesensitivitet og gir mer hensiktsmessig glukoseavhengig glukagonsekresjon. Forsterket økning i insulin-/glukagon-ratio ved hyperglykemi pga. økt inkretinnivå gir redusert fastende og postprandial hepatisk glukoseproduksjon, som igjen gir redusert glykemi. Metformin reduserer hepatisk glukoseproduksjon via hemming av glukoneogenesen og glykogenolysen, øker insulinsensitiviteten i muskler, som forbedrer perifert glukoseopptak og utnyttelse, samt ved å forsinke glukoseabsorpsjonen fra tarmen. Metformin stimulerer intracellulær glykogensyntese og har gunstig effekt på lipidmetabolisme. Kombinasjon av 2 antihyperglykemiske legemidler med komplementære virkningsmekanismer forbedrer den glykemiske kontrollen hos pasienter med diabetes type 2.
Absorpsjon: Vildagliptin: Hurtig. Tmax 1,7 timer. Absolutt biotilgjengelighet 85%. Metformin: Tmax ca. 2,5 timer. Absolutt biotilgjengelighet 50-60%.
Proteinbinding: Vildagliptin: 9,3%. Metformin: Ubetydelig.
Fordeling: Vd: Vildagliptin: 71 liter. Metformin: 63-273 liter. Fordeles i erytrocytter.
Halveringstid: Vildagliptin: Ca. 3 timer. Metformin: Ca. 6,5 timer.
Metabolisme: Vildagliptin: Hydrolysering til inaktiv metabolitt. Metaboliseres ikke i målbar grad av CYP450-enzymer.
Utskillelse: Vildagliptin: 85% via urin og 15% i feces. Metformin utskilles uendret via urin.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Eucreas, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke Pakning
Varenr.
SPC1 Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3 R.gr.4
50 mg/850 mg 60 stk. (blister)
182805
Blå resept
-
475,30 C
50 mg/1000 mg 60 stk. (blister)
079885
Blå resept
-
541,10 C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 22.12.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

22.05.2020