Miljørisiko i Norge
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av leuprorelin kan ikke utelukkes, da tilstrekkelige økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Leuprorelin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at leuprorelin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 04.02.2019) er utarbeidet av AbbVie.
PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 3,75 mg: Hver tokammersprøyte inneh.: I) Pulver:
Leuprorelinacetat 3,75 mg, gelatin, melkesyre/glykolsyrekopolymer
(75:25 mol%), mannitol. II) Suspenderingsvæske: Mannitol, karmellosenatrium,
polysorbat 80, konsentrert eddiksyre, vann til injeksjonsvæsker. Uten
konserveringsmiddel.
PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 11,25 mg: Hver tokammersprøyte inneh.: I) Pulver:
Leuprorelinacetat 11,25 mg, polymelkesyre, mannitol. II) Suspenderingsvæske:
Mannitol, karmellosenatrium, polysorbat 80, konsentrert eddiksyre,
vann til injeksjonsvæsker. Uten konserveringsmiddel.
PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 30 mg: Hver tokammersprøyte inneh.: I) Pulver:
Leuprorelinacetat 30 mg, polymelkesyre, mannitol. II) Suspenderingsvæske:
Mannitol, karmellosenatrium, polysorbat 80, konsentrert eddiksyre,
vann til injeksjonsvæsker. Uten konserveringsmiddel.
Indikasjoner
3,75 mg, 11,25 mg og 30 mg: Voksne: Cancer prostata i avansert stadium hvor
kirurgisk kastrasjon er uønsket eller ikke kan gjennomføres.
3,75 mg og 11,25 mg: Voksne: Symptomatisk
behandling av
endometriose.
Barn: Behandling av sentral
pubertas precox (jenter <9 år, gutter <10 år).
Dosering
Prostatacancer: 3,75 mg og 11,25 mg: 3,75 mg
s.c. hver 4. uke, alternativt 11,25
mg
s.c. hver 3. måned. Behandlingen bør ikke endres eller avbrytes
ved remisjon eller bedring.
30 mg: 30 mg
s.c. hver 6. måned. Doseringsintervallet
bør være 168-180 dager (24-26 uker) for å unngå forverring av symptomene.
Behandling av hormonsensitiv
cancer prostata i avansert stadium foregår
vanligvis over lengre tid.
Endometriose: 3,75 mg: 3,75 mg
s.c. hver 4. uke. Administrering bør
initieres 1.-5. dag i menstruasjonssyklusen. Anbefalt behandlingstid
er 6 måneder.
Sentral pubertas precox: Behandling under overvåkning av pediatrisk endokrinolog.
Individuell dosering. Barnets vektøkning bør overvåkes. Hos jenter
bør graviditet utelukkes før behandlingsstart.
Barn ≥20 kg: 1 sprøyte à 3,75 mg
s.c. 1 gang pr. måned, alt. 1 sprøyte à 11,25
mg
s.c. hver 3. måned.
Barn <20 kg: 0,5 ml av
3,75 mg sprøyte
s.c. 1 gang pr. måned, alt. 0,5 ml av 11,25 mg sprøyte
s.c. hver 3. måned.
Generelt: Avhengig av aktiviteten
av sentral pubertas precox kan doseøkning være nødvendig ved utilstrekkelig
hemming. Lavest effektiv månedlige dose bør deretter bestemmes ved
LHRH-test. Administreringsintervallet bør være 30 ± 2 dager for 3,75
mg og 90 ± 2 dager for 11,25 mg, for å unngå tilbakefall av symptomer.
Behandlingsvarighet avhenger av kliniske parametre ved behandlingsstart/under
behandling (høydeprognose, veksthastighet, benalder og/eller benalderakselerasjon)
og bestemmes av behandlende lege sammen med foresatt, og, hvis hensiktsmessig,
også av barnet. Benalder bør overvåkes med 6-12 måneders intervaller
under behandling. Basert på kliniske parametre bør seponering vurderes
hos jenter med benmodning >12 år og hos gutter med benmodning >13
år.
Spesielle pasientgrupper: Eldre: Forsiktighet bør utvises.
Tilberedning/Håndtering: Tokammersprøyte med pulver i fremre kammer
og suspenderingsvæske (1 ml) i bakre kammer som må blandes umiddelbart
før bruk. Stempelet skal aldri trekkes tilbake under tilberedning,
da det kan føre til lekkasje ved proppen eller ved stempelet. Kun
medfølgende suspenderingsvæske skal benyttes. Injeksjonsvæsken skal
være en homogen, hvit suspensjon. Skal ikke blandes med andre legemidler.
Suspensjonen kastes hvis den ikke brukes umiddelbart. Se også pakningsvedlegg.
Administrering: Gis s.c. Injeksjonssted bør varieres. Injeksjonsstedet
skal ikke masseres. Ved behov kan plaster legges på injeksjonsstedet.
Hos barn anbefales det å gi lavest mulig injeksjonsvolum for å minske
ubehag forbundet med s.c. injeksjon. Se også pakningsvedlegg.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene, syntetisk
GnRH eller
GnRH-derivater. Gravide eller ved mistanke om graviditet.
Amming. Udiagnostisert unormal vaginal blødning.
Hos jenter
med sentral pubertas precox: Graviditet. Amming. Udiagnostisert
vaginalblødning.
Forsiktighetsregler
Alle indikasjoner: Lever: Nøye overvåkning av leverfunksjonen er nødvendig.
Kramper: Er rapportert.
Depresjon: Økt
risiko for tilfeldig depresjon (kan være alvorlig) ved bruk av
GnRH-
agonister,
slik som leuprorelinacetat. Pasienten bør informeres og symptomer
behandles hensiktsmessig dersom symptomer oppstår.
Forlenget
QT-intervall: Androgen suppresjonsbehandling kan forlenge
QT-intervallet. Ved risikofaktorer for forlenget QT-tid eller forlenget
QT-intervall i
anamnesen, og hos pasienter som samtidig bruker andre
legemidler som kan forlenge QT-intervallet, bør forskrivende lege
vurdere nytte/risiko inkl. risiko for
torsades de pointes før oppstart
av behandling.
Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol
natrium (23 mg) pr. dose, dvs. praktisk talt natriumfritt. Enanton
Depot Dual 3,75 mg inneholder renset gelatin som i svært sjeldne tilfeller
kan gi symptomer på
anafylaktiske reaksjoner. Pasienten bør derfor
observeres nøye etter administrering.
Bilkjøring og bruk av
maskiner: Utmattelse, synsforstyrrelser og svimmelhet er
sett, og bør tas hensyn til når skjerpet oppmerksomhet er påkrevd.
Prostatacancer: Etter første administrering kan
forhøyet serumtestosteron oppstå. I enkelte tilfeller kan dette assosieres
med oppblussing eller økning av tumorvekst, med midlertidig forverring
av pasientens tilstand. Symptomene avtar vanligvis ved fortsatt behandling.
For å redusere risikoen for oppblussing, kan et antiandrogen administreres
3 dager i forkant av leuprorelinbehandling og under de første 2-3
ukene av behandlingen. Serumtestosteron- og PSA (prostataspesifikt
antigen)-konsentrasjon kan følges som mål på behandlingsrespons. Kastrasjonsnivå
(0,25 ng/ml) oppnås etter 2-4 uker og opprettholdes gjennom hele behandlingen.
Skal administreres med forsiktighet ved urinlederobstruksjon eller
ryggmetastaser. Disse pasientene skal observeres nøye 1. måned etter
behandlingsstart. Skal administreres med forsiktighet ved nedsatt
nyrefunksjon, ryggmargskompresjon eller urinveisobstruksjon, eller
ved risiko for utvikling av slike tilstander. Endringer i metabolske
tilstander (f.eks. redusert glukosetoleranse eller forverring av eksisterende
diabetes) i tillegg til økt risiko for kardiovaskulær sykdom kan oppstå.
Pasienter med økt risiko for metabolsk eller kardiovaskulær sykdom
bør undersøkes nøye før behandlingsstart, og gjennomgå tilstrekkelige/egnede
kontroller i behandlingsperioden. Hypogonadisme, ved langtidsbehandling
med
GnRH-analoger eller oriektomi, kan føre til
osteoporose med økt
risiko for
benbrudd.
Endometriose: Graviditet må utelukkes før behandlingsstart. Administrering skal
igangsettes 1.-5. dag i menstruasjonssyklus. Under behandling skal
pasienten bruke ikke-hormonelle antikonseptiva. Før behandlingsstart
må sykdommer med lignende symptomer (maligne svulster) skilles ut
fra
endometriose. Oppdages svulster eller uteblir forbedring av kliniske
symptomer, bør behandlingen avsluttes.
GnRH-analoger induserer en
forbigående økning i østradiolkonsentrasjonen ved begynnelsen av behandlingen.
I tiden etter 1. administrering kan forbigående forverring av den
kliniske tilstanden opptre, men dette forsvinner ved fortsatt behandling.
Injeksjoner gitt sjeldnere enn hver 4. uke kan forverre den kliniske
tilstanden. Langvarig gonadotropindeprivasjon, som følge av ooforektomi
eller behandling med
GnRH-analoger, er forbundet med økt risiko for
bentap som ved ytterligere risikofaktorer kan gi
osteoporose og økt
risiko for
benbrudd. Behandlingen bør derfor begrenses til 6 måneder.
Når behandlingen gjenopptas, bør benmassen undersøkes grundig. Ekstra
forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter med
osteoporose.
Kraftig vaginal blødning kan observeres under behandlingen. Nøye overvåkning
anbefales og ev. passende tiltak igangsettes.
Sentral
pubertas precox: Før behandlingsstart er presis diagnose
nødvendig. Langtidsbehandling med individuell tilpasning. Ved sterile
abscesser på injeksjonsstedet kan
absorpsjon bli redusert. I slike
tilfeller bør hormonparametre overvåkes med 2 ukers intervaller. Nytte/risiko
vurderes nøye og individuelt før behandling ved progressiv hjernesvulst.
Hos jenter kan forekomst av vaginalblødning, spotting og utflod etter
første injeksjon være tegn på hormonreduksjon. Vaginalblødning utover
1./2. måned skal undersøkes nærmere. Reduksjon av benmineraltetthet
kan forekomme, men er reversibelt ved behandlingsslutt. Glidning i
øvre lårbensepifysen kan forekomme etter seponering, som kan forklares
ved at lave østrogenkonsentrasjoner under behandling svekker epifyseskiven.
Økt veksthastighet etter endt behandling gir reduserte skjærkrefter
som er nødvendig for forskyvning av epifysen.
Interaksjoner
For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se
L02A E02| Ingen relevante interaksjoner ble funnet. |
Samtidig bruk av legemidler som forlenger QT-intervallet
eller som kan indusere
torsades de pointes, som klasse IA eller klasse
III
antiarytmika, metadon, moksifloksacin,
antipsykotika osv., bør
vurderes nøye.
Gå til interaksjonsanalyse
Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Kontraindisert ved graviditet eller mistanke
om graviditet. Kvinner i fertil alder skal bruke sikker prevensjon
under behandling.
Amming: Kontraindisert. Overgang i morsmelk er ukjent.
Leuprorelin
Bivirkninger
Svært sjeldne tilfeller av pituitær apopleksi
etter initiell administrering hos pasienter med pituitært adenom er
rapportert.
Prostatacancer: Oppblussing:
Bensmerter, urinveisobstruksjon (urinveissymptomer) og nedsatt styrke
i nedre ekstremiteter, parestesier (nevrologiske symptomer). Metabolske
forandringer/økt risiko for kardiovaskulære hendelser kan forekomme
ved bruk av
GnRH-derivat.
Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar:
Flushing. Hud: Svetting. Kjønnsorganer/bryst:
Nedsatt libido,
impotens, testikkelatrofi. Lever/galle: Forhøyet LD.
Psykiske: Humørforandringer, depresjon. Øvrige: Varmefølelse, reaksjon
ved injeksjonsstedet. Lokale hudreaksjoner er mer vanlige med 30 mg
enn med 11,25 mg.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe:
Anemi,
trombocytopeni. Gastrointestinale:
Kvalme, oppkast. Hjerte/kar: EKG-forandringer, økt kardiotorakal ratio,
hetetokter (ansiktet). Hud:
Dermatitt,
alopesi, utslett, kløe. Kjønnsorganer/bryst:
Gynekomasti, ubehag i bekkenbunnen. Lever/galle: Forhøyede verdier
av
ASAT,
ALAT,
γ-GT, alkalisk fosfatase og bilirubin,
gulsott.
Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, ostealgi, smerte i skulder, nedre
rygg eller lemmer. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet, parestesier.
Nyre/urinveier: Pollakisuri,
hematuri, forhøyet ureanivå. Stoffskifte/ernæring:
Vektforandringer, redusert appetitt, forhøyede verdier av totalkolesterol
og triglyserider,
hyperkalemi, økt glukosekonsentrasjon i blodet,
forhøyet urinsyrenivå. Øre: Døvhet,
tinnitus. Øvrige: Vansker med
å gå,
ødemer, brystklemming, stivhet, uvelhet, utmattelse,
feber,
smerte, indurasjon eller rødhet ved injeksjonsstedet.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale:
Diaré. Immunsystemet: Hypersensitivitet
inkl.
anafylaktisk reaksjon (
ødem i leppe og larynks,
dyspné,
urticaria),
kløe. Luftveier: Pulmonær
embolisme. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi,
redusert benmasse. Nevrologiske: Pituitær apopleksi (hos pasienter
med pituitært adenom). Øvrige:
Abscesser ved injeksjonsstedet.
Ukjent frekvens: Hjerte/kar: QT-forlengelse. Luftveier:
Interstitiell lungesykdom. Nevrologiske: Kramper.
Endometriose: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Hetetokter, varmefølelse. Hud:
Svetting. Infeksiøse:
Vaginitt. Kjønnsorganer/bryst: Vaginal tørrhet.
Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, bensmerter, skulderstivhet. Nevrologiske:
Hodepine, svimmelhet, parestesier. Psykiske: Emosjonell ustabilitet,
insomnia. Stoffskifte/ernæring: Vektforandringer.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Erytrocytose, leukopeni,
trombocytopeni,
forlenget partiell tromboplastintid. Gastrointestinale:
Kvalme, oppkast,
abdominal smerte, følelse av forstørret
abdomen,
diaré, konstipasjon,
stomatitt, nummenhet i lepper. Hjerte/kar: Palpitasjon, økt blodtrykk.
Hud:
Akne, tørr hud,
alopesi, hypertrikose, negleforandringer, utslett,
kløe. Kjønnsorganer/bryst: Metroragi, smerter ved samleie, økt utflod,
ovarielt hyperstimuleringssyndrom, oppblåsthet eller atrofi av brystet.
Lever/galle: Forhøyede verdier av
ASAT,
ALAT,
γ-GT, alkalisk
fosfatase, LDH og bilirubin. Muskel-skjelettsystemet: Leddstivhet,
lumbal smerte, redusert benmasse, myalgi, smerte i nedre ekstremiteter.
Nevrologiske: Nummenhet i lemmer, karpaltunnelsyndrom. Nyre/urinveier:
Pollakisuri,
dysuri, forhøyet ureanivå. Psykiske: Irritabilitet, nedstemthet,
humørforandringer, depresjon,
nedsatt libido. Stoffskifte/ernæring:
Økt fosfornivå i serum,
hyperkalsemi,
hyperkalemi, forhøyede verdier
av totalkolesterol,
LDL-kolesterol og triglyserider, redusert appetitt.
Øre:
Tinnitus. Øye: Synsforstyrrelser. Øvrige: Smerte, indurasjon
og rødhet ved injeksjonsstedet, utmattelse, uvelhet, ubehag i brystet,
ødem, tørste.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar:
Trombose. Immunsystemet: Hypersensitivitet
inkl.
anafylaktisk reaksjon (
ødemer i leppe og larynks,
dyspné,
urticaria),
kløe. Lever/galle:
Gulsott. Luftveier: Pulmonær
embolisme. Nevrologiske:
Pituitær apopleksi (hos pasienter med pituitært adenom). Øvrige:
Abscesser
ved injeksjonsstedet.
Ukjent frekvens: Luftveier:
Interstitiell lungesykdom. Nevrologiske: Kramper.
Sentral pubertas precox: I innledende behandlingsfase
kan det oppstå kortvarig økt nivå av kjønnshormoner, etterfulgt av
reduksjon til normale verdier for prepubertal alder.
Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Magesmerter/-kramper,
kvalme/oppkast.
Hud:
Akne. Kjønnsorganer/bryst: Vaginalblødning, utflod, spotting
(forekomst ved behandling, i etterkant av mulig bortfall av blødning
1. måned, bør vurderes som mulig tegn på for lav dosering. Hypofysesuppresjon
må vurderes i en LHRH-test). Nevrologiske: Hodepine. Psykiske: Emosjonell
labilitet. Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet.
Svært sjeldne
(<1/10 000): Immunsystemet: Generelle
allergiske reaksjoner
(
feber, utslett, f.eks. kløe,
anafylaktiske reaksjoner). Nevrologiske:
Pituitær apopleksi (hos pasienter med pituitært adenom).
Ukjent
frekvens: Luftveier:
Interstitiell lungesykdom. Nevrologiske:
Kramper.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning
Ved overdosering bør pasienten overvåkes nøye.
Behandling: Symptomatisk og støttende.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For gonadotropinfrigjørende hormonanaloger
L02A E Egenskaper
Klassifisering: Gonadotropinfrigjørende hormonanalog.
Virkningsmekanisme: Langtidsvirkende GnRH-analog hemmer gonadotropinfrisettingen
ved kontinuerlig tilførsel av terapeutiske doser. Etter initiell stimulering
oppnås initialt en økt frigjøring av FSH og LH og dermed også av kjønnshormonene.
Etter 2-4 uker fås en blokkering av denne frigjøringen og hormonproduksjonen
reduseres. En følge er suppresjon av steroidgenesen i ovarier og testikler,
som er reversibel ved seponering.
Absorpsjon: 3,75 mg og 11,25 mg: Cmax sees etter
ca. 3 timer, avtar deretter, og når likevekt etter 7-14 dager. Depotformuleringen
på 3,75 mg vil vanligvis gi en kontinuerlig plasmakonsentrasjon i
>28 dager. Depotformuleringen på 11,25 mg vil vanligvis gi en kontinuerlig
plasmakonsentrasjon i >3 måneder. Begge depotkonsentrasjoner fører
til en testosteronsuppresjon under kastrasjonsnivået i løpet av 4
uker. 30 mg: Leuprorelinacetat frigjøres kontinuerlig i 6 måneder
etter injeksjon. Etter en enkel s.c. injeksjon øker serumnivåene raskt
med påfølgende reduksjon til platånivå i løpet av få dager. Cmax på 100 ng/ml etter 2 timer. Målbare serumnivåer i inntil
>180 dager etter siste administrering. Biotilgjengelighet etter s.c.
administrering er tilnærmet fullstendig (94%).
Proteinbinding: 43-49%.
Fordeling: Vd 27-36 liter.
Halveringstid: Ca. 3 timer.
Utskillelse: Forbindelsen elimineres ved enzymatisk nedbrytning
eller renal utskillelse.
Oppbevaring og holdbarhet
Oppbevares ved ≤25°C. Skal ikke oppbevares
i kjøleskap eller fryses.
Andre opplysninger
Pakningen inneholder ferdigfylt tokammersprøyte,
23 G kanyle, stempel og sikkerhetsbeskyttelse.
Sist endret: 16.10.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:22.08.2018
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Enanton Depot
Dual, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon:
Enanton Depot
Dual, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon:
| Styrke | Pakning
Varenr. | Refusjon1
Byttegruppe | Pris (kr)2 | R.gr.3 | SPC |
|---|
| 11,25 mg | 1 stk. (tokammersprøyte)
439486 | Blå resept
- | 3306,80 | C | SPC_ICON |
Enanton Depot
Dual, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon:
| Styrke | Pakning
Varenr. | Refusjon1
Byttegruppe | Pris (kr)2 | R.gr.3 | SPC |
|---|
| 30 mg | 1 stk. (tokammersprøyte)
441057 | Blå resept
- | 6172,40 | C | SPC_ICON |
Ordforklaringer
abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.
abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen
å gjøre.
abscess (byll, abscessdannelse, bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som
regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består
av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.
absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for
å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje
gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når
agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten
i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.
akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter
seg.
alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av
ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse.
Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes
for å stille diagnoser.
allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe,
rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den
er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr.
En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.
alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes.
Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes
f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.
anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som
feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk
sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling
i form av antihistaminer og adrenalin.
anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av
pasienten selv eller pårørende.
androgen: Substanser som har maskuliniserende effekter, som økt
muskelmasse, kroppsbehåring, skjeggvekst og dypere stemme.
anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment,
hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.
antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser
i hjertet.
antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen
antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.
asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller.
Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.
benbrudd (benfraktur, brudd, fraktur, beinbrudd, beinfraktur): Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at
benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste
symptomene er smerte og hevelse.
biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når
blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.
cancer (kreft): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling.
Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse
av en kreftsvulst i organet der veksten startet.
dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.
diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie-
eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse,
men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.
dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.
embolisme (embolidannelse): En sykdomstilstand som oppstår av en plutselig tilstopping
av blodstrømmen. Tilstoppingen skyldes en dannelse av en embolus som
oftest stammer fra en blodpropp dannet et annet sted i blodsirkulasjonen.
Embolisme kan også skyldes plakk av kolesterol, bakterieklumper, kreftceller
eller injiserte substanser som luftbobler eller uoppløselige partikler
som føres med blodet.
endometriose: Tilstand der livmorslimhinnen begynner å vokse utenfor
livmoren. Blant annet kan den begynne å vokse på eggstokkene eller
egglederne. Dette gir ofte opphav til sterke smerter ved menstruasjon.
feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
flushing (rødming): Plutselig varmefølelse, hudrødme
forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som
legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig
i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
fsh (follikkelstimulerende hormon): Hypofysehormon som stimulerer til dannelse av kjønns-
og støtteceller i eggstokker og støtteceller i testikler.
gnrh: (GnRH: Gonadotropin Releasing Hormone) Et hormon som stimulerer
til utskillelse av to hormoner, FSH (follikkelstimulerende hormon)
og LH (luteiniserende hormon). FSH og LH stimulerer gonadene, det
vil si testikler og eggstokker.
gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne,
noe som gir en gulaktig farge.
halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff
er halvert.
hematuri (haematuria): Blod i urinen.
hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.
hyperkalsemi (kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker,
blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.
impotens (erektil dysfunksjon, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive
grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med
å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.
interstitiell lungesykdom (ils, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av
lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse,
i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss
handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må
de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket
betyr at bruken skal unngås helt.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv
og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme
kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i
mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader
i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
ldl (low density lipoprotein): (LDL: Low Density Lipoprotein) LDL er et protein i blodet
som transporterer kolesterol og andre blodfettstoffer. Høye nivåer
av LDL kan føre til hjertesykdom.
lh (luteiniserende hormon): Hormon som utskilles av hypofysen og regulerer dannelsen
av kjønnshormoner i testiklene og eggstokkene. Hormonet setter blant
annet i gang eggløsningen.
nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.
osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse.
Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det
fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner
samt aldersrelatert benskjørhet.
s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat
som skal gis subkutant.
stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse
er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer
at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.
tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.
torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der
hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles
med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen
når det slår uregelmessig.
trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter
(blodplater) i blodet.
trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen.
Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist
i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom.
Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.
urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees
som røde vabler.
utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter.
Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via
gallen.
vaginitt (kolpitt, skjedeinfeksjon, skjedebetennelse): Betennelse eller infeksjon i vagina (skjeden). Se også
bakteriell vaginose.
vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel
fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler
legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet
vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som
hovedsakelig befinner seg i plasma.
ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig
beskrives dette som ‘vann i kroppen’.
γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer
inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring
av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).
Finn oss på Facebook